MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR Gruppemøte: kl i Foajeen (utenfor kommunestyresalen) Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 7/13 DELEGERTE SAKER 8/13 9/13 10/13 11/13 12/13 13/13 14/13 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM NORDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF EVALUERINGSRAPPORT AV PROSJKTER INNE KOMMUNALT RUSARBEID I NORDRE LAND KOMMUNE SAMHANDLINGSREFORMEN I GJØVIKREGIONEN. KOMMUNENS PLIKT TIL ØYEBLIKKELIG HJELP - DØGNOPPHOLD SAMHANDLINGSREFORMEN - SLUTTRAPPORT SERVICEERKLÆRING KOORDINATOR/INDIVIDUELL PLAN SALGSBEVILLING - ENDRING FOR NG KIWI INNLANDET AS ALKOHOLBEVILLING - ENDRING I DET BAKENFORLIGGENDE EIERSELSKAPET TIL NG SPAR INNLAND AS NORDRE LAND KOMMUNE, den 6. mars Monica Andersson leder

2 Lnr.: 2038/13 Arkivsaksnr.: 13/708 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: DELEGERTE SAKER Administrasjonens innstilling: Unntatt offentlighet 13 13/ DS 9/13 SIF//ROK C00 &70 ***************************** Søknad innvilget SØKNAD OM LEDSAGERBEVIS Unntatt offentlighet 13 13/ DS 10/13 SIF//ROK Q50 &70 ***************************** Søknad innvilget SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE Unntatt offentlighet 13 13/ DS 11/13 DUS//GRM FNR ****** ****************************** Søknad innvilget MELDING OM ENKELTVEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING 2012/ / DS 12/13 SIF//MSH U62 &18 ICA Norge AS SVAR - MELDING OM BYTTE AV STYRER VED RIMI DOKKA, AVD Unntatt offentlighet 13 13/ DS 13/13 DUS//GRM FNR ****** ****************************** MELDING OM ENKELTVEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING 2012/ / DS 14/13 KULTUR//SVL 223 D37 Odnes Vel Søknad avslått SØKNAD OM INVESTERINGSTILSKUDD- SAGVIKA BADEPLASS, ODNES Unntatt offentlighet 13 13/ DS 15/13 SIF//ROK C00 &70 ************************** Søknad innvilget

3 SØKNAD OM LEDSAGERBEVIS Unntatt offentlighet 13 13/ DS 16/13 SIF//ROK C00 &70 ************************ Søknad innvilget SØKNAD OM LEDSAGERBEVIS Unntatt offentlighet 13 13/ DS 17/13 DUS//GRM FNR ****** *********************** Søknad innvilget MELDING OM ENKELTVEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING 2012/2013 Unntatt offentlighet 13 13/ DS 18/13 SIF//ROK C00 &70 ************************ Søknad innvilget SØKNAD OM LEDSAGERBEVIS Unntatt offentlighet 13 13/ DS 19/13 SIF//ROK Q50 &70 ************************* Søknad innvilget SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE Unntatt offentlighet 13 13/ DS 21/13 DUS//GRM FNR ****** *************************** Søknad innvilget MELDING OM ENKELTVEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING 2012/ / DS 22/13 KULTUR//SVL 005 Stormposten Søknad avslått SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BENYTTE KOMMUNEVÅPEN Unntatt offentlighet 13 13/ DS 23/13 DUS//GRM FNR ****** *************************** Søknad innvilget MELDING OM ENKELTVEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING 2012/2013 Unntatt offentlighet 13 13/ DS 24/13 DUS//GRM FNR ****** ************************ Søknad innvilget MELDING OM ENKELTVEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING 2012/2013 Unntatt offentlighet 13 13/ DS 25/13 DUS//GRM FNR ****** ******************************* Søknad innvilget

4 MELDING OM ENKELTVEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING 2012/2013 Unntatt offentlighet 13 13/ DS 26/13 DUS//GRM FNR ***** Søknad innvilget MELDING OM ENKELTVEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING 2012/2013 Unntatt offentlighet 13 13/ DS 27/13 DUS//GRM FNR ****** *************************** Søknad innvilget MELDING OM ENKELTVEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING 2012/2013 Unntatt offentlighet 13 13/ DS 28/13 SIF//ROK C00 &70 ************************** Søknad innvilget SØKNAD OM LEDSAGERBEVIS Unntatt offentlighet 13 13/ DS 29/13 SIF//ROK C00 &70 *************************** Søknad innvilget SØKNAD OM LEDSAGERBEVIS 13/ DS 30/13 KULTUR//SVL 223 Miljøarbeidertjenesten Søknad avslått SØKNAD OM TILSKUDD TIL PERSONALFEST 13/ DS 31/13 KULTUR//SVL 223 C Divisjon Psykisk Helsevern Sykehsuet Innlandet HF Søknad innvilget SØKNAD OM TILSKUDD TIL KULTURNETTVERKET INNLANDET- OPPLAND / DS 32/13 SIF//MSH U63 &18 Synnfjelløypene v/gunn Klemoen MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - SYNNFJELLAVVOEN PÅSKEN / DS 33/13 SIF//MSH U63 &18 Synnfjelløypene v/gunn Klemoen MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - SYNNFJELLAVVOEN LØRDAG 27.JULI 2013 NORDRE LAND KOMMUNE, den 5. mars 2013

5 Bente Øverby kommunalsjef Liv Furuseth

6 Lnr.: 2072/13 Arkivsaksnr.: 13/717 Arkivnøkkel.: G00 Saksbehandler: JLM Utskrift til: SAMARBEIDSAVTALE MELLOM NORDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Sammendrag: Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales følgende delegasjonsstruktur. Følgende foreslås: 1. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven, og slik det fremgår av saksfremlegget. 2. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen 3. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. 4. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Vedlegg: Samhandlingsmatrise: Nivå 1. Nivå 2 Nivå 3 Overordnet Samarbeidsavtale Tjenesteavtaler: 1. Ansvar og oppgavefordeling 2. Samarbeid v/behov for koordinerte tjenester 3. - Innleggelse i SI 4. Kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 5. Utskriving fra SI 6. Kunnskapsoverføring 7. Forskning, utdanning, praksis og læretid 8. Svangerskap, fødsel og barselomsorg 9. IKT lokalt 10. Forebygging 11. Berederskap og akuttmedisinsk kjede Samhandlingsrutine: Om innleggelse i SI Om følge av kjent personale fra kommunen Om utskrivning fra SI

7 Om Individuell plan Om gjensidig hospiteringsordning Om omforent beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Samhandlingsreformens trådde i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og Sykehuset Innlandet HF (SI). Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trer i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trer i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan De nye lovene førte til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som er avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. Nåværende avtaler ble inngått og var gjeldende fra henholdsvis og Til tross for kort erfaringstid med avtalestrukturen ble det høsten 2012 gjennomført en evalueringsprosess der både kommuner, divisjoner og brukere ble involvert.

8 De endringene som er gjort i avtalestrukturen baserer seg på de tilbakemeldingene som ble gitt. Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland gjorde i felles møte, etter initiativ fra kommuner, et vedtak om å opprette en forhandlingsgruppe: Denne har hatt i oppdrag å utarbeide forslag til felles avtaletekst mellom hver kommune og SI, og ble bedt om å fortsette arbeidet med evaluering og revidering. Gruppa består av rådmann Tor Arne Gangsø, Vågå kommune (leder), prosjektleder Harald Sveum, Lillehammer kommune, kommunalsjef Lars Erik Hermansen, Ringsaker kommune og prosjektleder Roy Heine Olsen, Elverum kommune. Mary-Ann Bakos, Tynset, medlem fra administrativt samarbeidsutvalg har deltatt i gruppa. KS Hedmark og Oppland har vært sekretariat for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Samhandlingen mellom kommunen og SI skal skje mellom likeverdige parter. Et felles avtalearbeid for alle kommunene har hatt som mål å legge vekt på kommunenes behov og å sikre mest mulig like avtaler innenfor SIs opptaksområde. Partene var enige om at Brukerutvalget i SI skulle ivareta brukerrepresentasjonen i forhandlingene. Brukerutvalget har deltatt i forhandlingsmøtene. Overordnet samarbeidsutvalg har fra avtalene trådde i kraft gjennomført evaluering i form av: Innspills grupper bestående av fagpersoner fra hver av partene. Brukerrepresentanter, knyttet til hver enkelt tjenesteavtale Invitert alle kommuner og alle divisjoner i SI til å gi tilbakemelding på erfaringene så langt. Etter gjennomført evalueringsprosess kom forhandlingsgruppa sammen igjen Det er høsten 2012 gjennomført 2 forhandlingsmøter Om samarbeidsavtalen Denne avtalen trer i kraft og avløser gjeldende avtale og gjelder frem til Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side ved avtalen. Den reviderte avtalen bygger i stor grad på eksisterende avtale, men noen justeringer er gjort på bakgrunn av innspill gjennom evalueringen. Nye rutiner er vedtatt. Ny avtale har følgende struktur: Overordnet samarbeidsavtale formål, samhandlingsorgan, avvik og tvisteløsninger. Tjenesteavtaler en for hvert av de 11 lovkravene til innhold i samarbeidsavtalen. Samhandlingsrutiner - som er tilpasset de 11 tjenesteavtalene. Se vedlegg Det vil videre være aktuelt å inngå ytterligere avtaler mellom hver kommune og SI som regulerer andre forhold enn lovkravenes minimumsområder. Dette gjelder for eksempel opprettelse av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen. Samhandlingsstrukturen består i dag av:

9 Overordnet samarbeidsutvalg(osu) Administrativt samarbeidsutvalg(asu) Geografisk samarbeidsutvalg( GSU) Kvalitetsutvalg. OSU har bestemt at samhandlingsstrukturen skal evalueres, og legger i evalueringen til grunn av ASU avvikles. Videre foreslås det å ta Samfunnspanelet inn som en del av avtalestrukturen Avtalens varighet Samhandlingsreformen er en retningsreform. Avtalestrukturen er nå evaluert, og partene har gitt sine innspill ut ifra erfaringen så langt. Den reviderte avtalen trår i kraft og avløser gjeldende avtale og gjelder frem til Vurdering: Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales følgende delegasjonsstruktur. Følgende foreslås: 1. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven, og slik det fremgår av saksfremlegget. 2. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen 3. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. 4. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for levekår/eldrerådet/råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne til å råde Formannskapet til å legge saken fram for Kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er reforhandlet mellom kommunen og SI som består av overordnet samarbeidsavtale, tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyrer vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med loven. b. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen c. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. d. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse.

10 NORDRE LAND KOMMUNE, den 6. mars 2013 Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

11 Lnr.: 2097/13 Arkivsaksnr.: 12/157 Arkivnøkkel.: 233 F64 Saksbehandler: JLM Utskrift til: EVALUERINGSRAPPORT AV PROSJKTER INNE KOMMUNALT RUSARBEID I NORDRE LAND KOMMUNE Saksopplysninger: Nordre Land Kommune har i tre år fått tilskuddmidler fra Fylkesmannen i Oppland til kommunalt rusarbeid. Dette har vært årlige tilskudd som opphører fra Prosjektene er: Styrke kommunal sysselsetting i NAV Styrking av hjemmetjenesten Et bedre liv i Avdeling for Psykisk helsearbeid kr i tilskudd årlig kr i tilskudd årlig kr i tilskudd årlig Også SLT- prosjektet (Samordning av Lokale Tiltak) skal evalueres sammen med disse prosjektene. Boligsosialt arbeid rus et interkommunalt samarbeid mellom Søndre- og Nordre Land blir ikke evaluert i denne rapporten.. Delprosjektrapport/evaluering «Et bedre liv»: Nordre land Kommune, Avdeling for Psykisk Helsearbeid har i tre år fått prosjektmidler fra Fylkesmannen til kommunalt rusarbeid. SAMMENDRAG Evalueringsrapporten beskriver hvordan gjennomføringen er gjort i forhold til planen. Her har vi sett viktigheten og betydningen av et godt forarbeid og detaljert plan. Vi beskiver ellers i hvor stor grad prosjektmålet er nådd i forhold til kommunens rusmiddelplan. Det beskrives hvordan prosjektet er organisert og hvordan ressursene er brukt i avdelingen og tverrfaglig. Det er et eget prosjektregnskap som årlig er godkjent av kommunene revisor og av Fylkesmannens kriterier for prosjektmidler. Prosjektet har gitt avdelingen en viktig erfaring i gjennomføringen, hvor vi ser viktigheten av brukermedvirkning, relasjonsbygging og tilgjengelighet for denne brukergruppen. Sammendrag resultater. I prosjektperioden har vi fått brukere som ikke tidligere har hatt kontakt med hjelpeapparatet, som nå får tjenester, og bedre kan ivareta og dekke sine grunnleggende behov. Kontakten og relasjonen vi har bygget opp til nye og allerede innskrevne brukere denne perioden, har ført til at vi har fått bedre innsikt og mulighet til individuell oppfølging.

12 Det er de vi oppfatter som mest rusavhengige som i størst grad har benyttet seg av lavterskeltilbudet på stasjonen. Ved at dette tilbudet er rusfritt, så er dette forebygging, ved at de velger å gå på stasjonen framfor å ruse seg. Vi har fått positive tilbakemeldinger fra brukere, pårørende og andre angående prosjektet i sin helhet, som håper tjenestetilbudet varer utover prosjektperioden. Nordre Land Kommune har gjennom utvikling av kommunalt rusarbeid i denne prosjektperioden bygget opp mer kompetanse og bedre tjenestetilbud, som er i tråd med samhandlingsreformen. Konklusjonen beskriver et tiltak som er igangsatt og har lykkes i stor grad og viktig å videreføre. GJENNOMFØRING I HENHOLD TIL PROSJEKTPLAN Prosjektplanen for Et bedre liv har som hovedaktiviteter at den enkelte rusmiddelavhengige skal gis et bedre helhetlig og individuelt tjenestetilbud. Det skal jobbes med å etablere et lavterskeltilbud til denne gruppen med fokus på aktivitet, rehabilitering opp mot sysselsetting - ønske om å oppnå mestring. En møteplass hvor den rusmiddelavhengige kan komme å få et godt måltid, møte psykiatrisk sykepleier eller annet fagpersonale, samt sosialt samvær uten rus og ha et sted å gå til. Prosjektplanen er fulgt ved at psykiatrisk sykepleier i 100 % stilling og sykepleier i 20 % stilling har jobbet mot denne brukergruppen og økt kapasiteten innen kommunalt rusarbeid. Det er stor variasjon på hva den enkelte trenger av tjenester, så som støttesamtaler, koordinering for ansvarsgrupper, administrering av medisiner, hjelp og følge til lege, boveiledning, tilsyn og annet. I perioder er det enkelte som ikke kan ivareta og dekke egne grunnleggende behov. De blir da en mer ressurskrevende gruppe som trenger flere og hyppigere tjenester. Det er opprettet et Lavterskeltilbud på Stasjonen som ble åpnet , som er åpent hver onsdag mellom kl til I prosjektplanen er det et punkt som omhandler rehabilitering opp mot sysselsetting - opplevelse av mestring. Ved oppnåelse av et lavterskeltilbud har prosjektet kvalitetssikret tjenesten. Vi har flere brukere som har benyttet seg av tjenesten, og etter hvert også klart å benytte seg av annen sysselsetting i kommunen. Dette mener vi er godt grunnlag for bedre mestring og livskvalitet for den enkelte. MÅLREALISERING Prosjektmålet har vært oppbygging innen kommunalt rusarbeid og at mennesker med rusproblemer har fått et bedre helhetlig, tilgjengelig og individuelt tilpasset tjenestetilbud, i tråd med Helsedirektoratets nasjonale strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (IS-1162). Prosjektet har vært gjennomført i samsvar med kommunens rusmiddelplan med ruspolitiske målsettinger som tilsier at vi skal ha god oppfølging av rusmiddelavhengige, tilby hjelp til å slutte med rusmidler og sikre individuelt tilpasset hjelpetilbud og etablere et lavterskeltilbud. Prosjektet har vist at ved økt oppfølging med personer som har et rusproblem har vi klart å gi bedre tilgjengelige tjenester tilpasset den enkeltes behov, som har bidratt til bedret helsetilstand og livssituasjon. Dette mener vi igjen har ført til forebygging av overdoser og gitt mindre innleggelser i sykehus. Kommunen har økt bemanningen og bygd ut tjenestetilbudet til denne brukergruppen, som er i samsvar med samhandlingsreformen. PROSJEKTORGANISERING OG RESSURSDIMENSJONERING

13 Prosjektorganisering er gjennomført etter kommunens PLP. Den er gjennomført med prosjektplan, styringsgruppe og arbeidsgruppe bestående av tverrfaglig kompetanse inklusive brukerrepresentant. Ressursene har vært brukt i samsvar med planen, samt at blant annet SLT- koordinator, frivilligleder og andre ansatte i avdeling for psykisk helsearbeid har vært aktiv i miljøet på lavterskeltilbudet. Dette har gitt en unik mulighet til tverrfaglig samarbeid, forebygging, innsikt og bedre tjenestetilbud. Prosjektet har brukt 20 % stilling til lavterskeltilbudet i tillegg til at avdelingen har bemannet 20 % stilling, dette grunnet sikkerhet og kvalitetssikring. Prosjektleder har brukt 80 % stilling til individuell oppfølging, og har per januar 2013 oppfølging med 40 brukere med rusproblemer. Det er omlag stykker av disse som har benyttet seg av lavterskeltilbudet, og det er om lag 6 stykker som er der per dag. Dette er ei ustabil brukergruppe og mennesker med omfattende bruk av rusmidler har ofte dårlig somatisk og psykisk helse. Det er derfor nødvendig å tilpasse tilbudet og tjenesten til den enkelte bruker. KOSTNADER OG FINANSIERING Prosjektet er gjennomført etter budsjett og plan. Avdeling for Psykisk Helsearbeid har fått lønnsmidler fra Fylkesmannen til midler til en 100 % stilling. Utgifter til 20 % stilling til den andre personen på lavterskeltilbudet på stasjonen er dekket av avdelingen, samt utgifter til drift, husleie og servering. Kommunen har i prosjektperioden levert revisorattestert regnskap og rapportert tilbake til Fylkesmannen, som er godkjent. VIKTIGE ERFARINGER Brukergruppa har gitt positive tilbakemeldinger om at de trenger det tiltaket som prosjektet har startet, lavterskeltilbud en gang i uka og individuell oppfølging fire dager ellers i uka. Vi har i prosjektperioden fått brukere som ikke tidligere har hatt kontakt med hjelpeapparatet, som nå får tjenester, og bedre kan ivareta og dekke sine grunnleggende behov. Kontakten og relasjonen vi har bygget opp i prosjektperioden har ført til at vi får bedre innsikt og mulighet til individuell oppfølging, som eksempel henvender brukerne seg til oss med skader, sykdom, vondter og ubehag. Vi hjelper dem med legekontakt og bistår den enkelte til en bedre livskvalitet. Erfaringen med dette prosjektet er at de fleste av de synlige brukerne som oppholder seg i sentrum har benyttet seg av lavterskeltilbudet. Det har vært de i kommunen som vi oppfatter som mest rusmiddelavhengige som har benyttet seg av lavterskeltilbudet, andre som har tjenester har fått mer individuell oppfølging. Prosjektet har gitt oss erfaring med at ved at lavterskeltilbudet er rusfritt, så har vi også opplevd at noen har kommet i påvirket tilstand. De har blitt avvist på en hyggelig måte, og i ettertid har de vært enige i bortvisningen og de har kommet tilbake neste uke i en annen tilstand. Det har lært oss at dette tilbudet er forebygging, når de velger å gå på stasjonen framfor og ruse seg. Brukerrepresentant i prosjektet har vært nødvendig og lærerikt for å ivareta brukermedvirkning både på systemnivå og individnivå. Brukerrepresentanten er kontaktet angående denne rapporten, og gir kun positive tilbakemeldinger. Hun har deltatt fra planlegging og gjennom hele prosjektet fram til dags dato, og sier i sine kommentarer at hun håper tilbudet fortsetter, fordi vi alltid er der for dem, genuint opptatt av brukerne og at det gleder mange.

14 Erfaringen blir at vi gjennom prosjektet har fått mange tilbakemeldinger fra brukere, pårørende og andre om at ved å ha et tjenestetilbud som varer over tid har oppnådd mye av det som er målsettingen. Målgruppa er personer som ofte er ustabile, trenger tid til å bli kjent med nye tilbud og har ofte mange skuffelser / tapsopplevelser bak seg. Ingen ønsker å bli rusavhengig, alle har ei historie som forteller noe om den enkeltes situasjon. Prosjekter har etter vår erfaring større sjanse til å lykkes ved at det er godt planlagt, varer over tid og har en god og detaljert prosjektplan. AVSLUTNING Prosjektet har vist at den tette kontakten og nære relasjonen med brukerne og deres miljø har gitt en unik innsikt i deres situasjon og det rusmiljøet som er i kommunen. Vi har ved flere anledninger fått opplysninger om nye brukere i miljøet, hvor vi har avverget utvikling, ved at vi tverrfaglig i kommunen har satt i gang tiltak. Ved å avslutte lavterskeltilbudet på stasjonen og redusere kommunalt rusarbeid vil kommunen få mindre innsikt i rusmiljøet og hvem som befinner seg der. Blant ungdom kan det være fare for at det blir et mer aktivt rusmiljø, og vi mister den unike muligheten til å forhindre negativ utvikling av rus. Nordre Land kommune har gjennom utvikling av kommunalt rusarbeid i denne prosjektperioden bygget opp mer kompetanse og bedre tjenestetilbud, som er i tråd med samhandlingsreformen. Delprosjektrapport/evaluering «Styrke kommunal sysselsetting i NAV»: GJENNOMFØRING I HENHOLD TIL PROSJEKTPLAN: Høsten 2009 søkte NAV om prosjektmidler via Fylkesmannen for en styrking av det kommunale rusarbeidet. Søknaden ble innvilget årsskiftet 2009/2010 og kommunen fikk overført kr som øremerkede midler. Prosjektet er et samarbeid mellom enhetene psykisk helse, teknisk enhet og NAV. Hensikten var å tilby målgruppa arbeidstrening og kvalifisering. Prosjektet skulle også ha en forebyggende effekt for de brukere som ikke hadde tilbud innen arbeidstrening eller skolegang. NAV og psykisk helse skulle rekruttere inn brukere og teknisk enhet skulle bidra med arbeidsoppgaver ved kommunens vedgruppe eller utplassering ved de kommunale enheter. 1. mai 2010 ansatte kommunen en koordinator som skulle følge opp brukerne i det daglige og rapportere tilbake til enhetene som hadde utplasseringer. Kommunikasjon med teknisk enhet for å sørge for tilstrekkelig med arbeidsoppgaver var også en viktig del av prosjektet. Antall deltakere i prosjektet ble satt til ca brukere. Brukernes evne til å tilegne seg tilbudet skulle evalueres ukentlig og rapporteres til veiledere ved NAV og psykisk helse. I tillegg ble det nedsatt arbeidsgruppe som hadde ukentlig møte for evaluering av brukerne, inntak av brukere og kartlegging av eksisterende arbeidsoppgaver ute på de kommunale enheter. MÅLREALISERING: Målet for prosjektet var en styrking av rustilbudet i kommunen. Målgruppa er krevende og for svært mange må man tenke langsiktig for å oppnå ønsket effekt. Totalt sett har prosjektet fungert tilfredsstillende for å gi den enkelte bruker arbeidstrening, et sosialt tilbud og forebygging ihht rusmisbruk. KOSTNADER OG FINANSIERING: Det årlige tilskuddet vedrørende prosjektet har blitt benyttet til å dekke lønn og sosiale utgifter til prosjektkoordinator.

15 VIKTIGE ERFARINGER: STYRK prosjektet har vist at kommunen har behov for et lavterskeltilbud. Mange brukere sliter med sammensatte problemer som for eksempel rus/psykiatri, noe som gjør at flere vil ha vansker med å tilpasse seg de ordinære tiltak/virkemidler. STYRK gir brukerne muligheten til tettere oppfølging og bedre tilrettelegging for på sikt å komme seg ut i ordinært arbeid eller i et utdanningstilbud. Avklaring av arbeidsevnen er også viktig i henhold til den ytelsen som den enkelte bruker har krav på. Flere brukere har klart å nyttegjøre seg prosjektet på en positiv måte. En har gått ut i ordinært arbeid og flere har gått videre i andre institusjonelle tiltak og til skole/utdanning. KONKLUSJON: STYRK prosjektet har vært viktig for å gi de svakeste brukerne et oppfølgings- og arbeidstilbud. Mange av disse ville ha vært passive mottakere av sosialhjelp eller andre statlige ytelser. Prosjektet har også vært viktig med henblikk på arbeidsevne både helsemessig og sosialt. Prosjektet har også møtte på utfordringer. Målgruppa er krevende og må følges tett opp over tid. Dette har medført at gjennomstrømningen av brukere ikke har vært så stor som ønskelig og at ventetiden for å komme inn har vært for lang. Arbeidstreningen har i hovedsak foregått ved den kommunale vedgruppa. Dette er arbeid som er lett å mestre og som gir god sosial trening. Det er imidlertid svært viktig at brukerne utprøves i andre arbeidsoppgaver for å nå nye mål og større arbeidstrening. Arbeidsoppgaver ved andre kommunale enheter vil derfor være en naturlig utfordring for å komme videre, spesielt med henblikk på ordinært arbeid. Prosjektet har ikke klart å videreutvikle dette i ønskelig grad. Naturlige årsaker kan være mangelfull organisering, struktur og kommunikasjon mellom de involverte. Mange i målgruppa er i tillegg sårbare for endringer av arbeidsoppgaver p.g.a. mestringsfølelsen. Prosjektet viser at kommunen har behov for et lavterskeltibud. Uten tilbudet vil det bli svært vanskelig å tilby mange brukere et alternativ som gjør at de ikke ender opp som passive mottakere av offentlige ytelser. Ved en eventuell fortsettelse må målgruppen bli utvidet slik at flere kan bruke tjenestene. Oppholdstiden i lavterskeltilbudet må bli vesentlig kortere slik at flere kan benytte tilbudet og at brukerne blir avklart raskere iht arbeidsevne. Kommunale enheter må utnyttes i større grad for å gi brukerne varierte arbeidsoppgaver og større utfordringer på veien mot et ordinært arbeid. Delprosjektrapport/evaluering «Styrking av hjemmetjenesten»: SAMMENDRAG Prosjektet har gitt positive resultater når det gjelder hjemmetjenesten og arbeidet innenfor rusomsorg. Tilgjengeligheten til faste kontaktpersoner for målgruppa har økt. Prosjektet har videre ført til økt trygghet og en mer forutsigbar arbeidsdag for det øvrige personalet. Brukerne vet nå hvem de skal henvende seg til, og når de kan treffe sine kontaktpersoner. Noen av målene er ikke nådd men generelt har prosjektet ført til økt kvalitet på hjemmesykepleietilbudet til målgruppen. GJENNOMFØRING I HENHOLD TIL PROSJEKTPLAN

16 Det har ikke foreligget egen prosjektplan. MÅLREALISERING Bedre kvalitet på hjemmesykepleietilbudet til rusavhengige Prosjektmidlene har ført til bedre behandling, rehabilitering og forbyggende arbeid innen rusomsorg til brukere av hjemmetjenesten. Det har i større grad vært mulig å delta i det tverrfaglige samarbeidet som er så viktig i forhold til denne brukergruppen. Det har i større grad vært mulig å representere hjemmesykepleien i ulike samarbeidsmøter, ansvarsgruppemøter og sikkerhetsmøter. Det har i denne perioden vært økt deltakelse på ulike møter. Muligheten for bedre samarbeid med spesialisthelsetjenesten har også økt, ved at vakter i turnus er definert til dette formålet. For å kunne gi brukerne best mulig oppfølging og finne de beste løsningene på utfordringer er dette samarbeidet viktig. Prosjektmidlene har gjort det mulig å kvalitetssikre lovpålagte oppgavene bedre for eksempel kan legemiddelhåndtering nevnes. Økt tilgjengelighet til faste personer for brukergruppen Det er nå lettere for brukeren å komme i kontakt med de som skal følger dem opp. Tilgjengeligheten til faste kontaktpersoner har økt i prosjektperioden. Det er nå to personer i tjenesten som arbeider fast med brukergruppen. Begge arbeider turnus og er fordelt bra på dag og aftenvakter. Vi mener også at det er forebyggende på uro i miljøet at enkelte får sine medikamenter utdelt i hjemmet. Bidra med tilstedeværelse på Stasjonen og prosjektet Ett bedre liv. Det har ikke vært muligheter til å bidra i de andre prosjektene, men har deltatt på prosjektmøtene. Økt tryggheten til personalet i forhold til brukergruppen veiledning og opplæring Personalet i hjemmetjenesten gir uttrykk for at de nå føler økt trygghet og avlastning i vanlig arbeidshverdag i forhold til brukergruppen. Det har også vært forebyggende på gjentagende og noe utidige henvendelser. Videre sier de ansatte at det er godt å kunne henvise ulike henvendelser til faste kontaktpersoner, som senest er tilgjengelig neste dag. Det har ikke vært mulighet for å gi opplæring i formell form, men mer uformell veiledning i personalgruppa har ofte blitt gitt. Det har vært noen på vakt som en kan spørre og som kan gi gode råd. Utarbeide retningslinjer og rutiner Rutiner er under utarbeidelse, men er ikke ferdigstilt enda. Like viktige har vært de faglige diskusjonene under arbeidet med disse rutinene. PROSJEKTORGANISERING OG RESSURSDIMENSJONERING Det må nevnes at ukentlig så har tid avsatt til dette prosjektet blitt brukt til ordinær drift. Dette på grunn av det merkbare økte presset tjenesten den siste tiden har opplevd. Økt arbeidsmengde, sykefravær og mangel på vikarer har gjort at tiden har blitt brukt til å få dagene til å gå opp. Sånn sett kan det sies at prosjektmidlene ikke har blitt brukt i henhold til mål i prosjektet. KOSTNADER OG FINANSIERING 60% økt stilling innen rusarbeid i hjemmetjenesten ,-

17 Egenfinansiering 40% stilling ,- Prosjektmidler ,- VIKTIGE ERFARING Erfaringer viser at det er vanskelig å jobbe prosjekt i turnus der tjenesten er preget av raske endringer, høyt tempo og økt press. AVSLUTNING Prosjektet viser positive resultater både ved at brukergruppen og ansatte har bedre hverdag og mål er nådd. Det viktigste er at tjenesten har kommet seg opp på det vi kan si er ett minimum av hva vi trenger av ressurser til å gi målgruppa for prosjektet ett godt nok tilbud, og kunne utføre lovpålagte oppgaver. Delprosjektrapport/evaluering «SLT»: GJENNOMFØRING I HENHOLD TIL PROSJEKTPLAN SLT koordinator begynte i stillingen Hovedsatsingsområdene er å jobbe forebyggende innenfor rus og kriminalitet, primært i aldersgruppen under 23 år. Ved tildeling av stimuleringsmidler til lønn for SLT - koordinator fra KRÅD/Helsedirektoratet og KoRus Øst er formålet med midlene satt til å jobbe forebyggende og bruke kunnskapsbaserte tiltak i det forebyggende arbeidet mot rus og kriminalitet. SLT koordinator har jobbet for å forbygge innenfor rus og kriminalitet med spesielt fokus på befolkningen under 23 år. MÅLREALISERING SLT koordinator har jobbet forebyggende på bred basis. Dette har vært gjort blant annet gjennom å ha tette samarbeidsbånd med relevante samarbeidspartnere som lensmannskontor, NAV, Parken ungdomsklubb og skolene. Dette har gjort at kommunen har greid å respondere raskt når det har vært signaler på rusbruk og/eller kriminalitet. Gjennom Ungdata undersøkelsene i 2010 og 2012 viser resultatene at flere av de tiltak som har blitt satt i gang har virket. Eksempelvis ble det sterk fokus på å redusere statusen å drikke seg full blant ungdoms- og videregåendeskole elever. Resultatene fra undersøkelsen i 2012 viser at de tiltak som SLT- koordinator var med å sette på dagsorden har virket. Samarbeidet med lensmannskontoret har også gjort at kommune og politi har kunnet utveksle informasjon som har gitt positive resultater. SLT- koordinator har etablert kontakt og samarbeids nett, med ett bredt samarbeidsnett har SLT kunnet bistå og være en institusjon som har jobbe for å sette fokus på saker og initiere tiltak som har som mål å legge til rette for gode oppvekst vilkår for befolkningen i Nordre Land. Et eksempel på dette var samarbeidet med Røde Kors om anti - mobbeforestillingen med Kjartan fra Kjetil og Kjartan show. Vi gjennomførte dagforestilling for elevene fra 5 10 trinn og forestilling på kvelden for foreldrene. Målrealisering for SLT er vanskelig å måle, men det har vært få alvorlige hendelser innen for rus og kriminalitet. Det har heller ikke etablert noe rusmiljø blant de yngre. Grunnene til dette kan være mange, men SLT har bidratt til å ha fokus på områdene slik at informasjon og tiltak raskt har blitt iverksatt. Kontakt med det etablerte rusmiljøet er også

18 viktig for få og gi informasjon. Et bedre liv er en arena som SLT har vært delaktig på. Det å møte brukerne jevnlig på denne arenaen har gjort at de har kontaktet SLT- koordinator når unge og eller nye personer har dukket opp i miljøet. PROSJEKTORGANISERING OG RESSURSDIMENSJONERING SLT koordinator har vært organisert i rådmannens stab, rapportering til kommunalsjef Loeng. SLT- koordinator er en 100% stilling som har vært fullfinansiert med tilskuddsmidler, se punkt 5. KOSTNADER OG FINANSIERING SLT koordinator sin stilling har vært finansiert gjennom tilskuddsmidler som er øremerket lønn fra KRÅD/Helsedirektoratet og KoRus Øst(se tabell) Tilskuddbevilger År Sum (kr) 1) Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)/ ,- Helsedirektoratet 2) KoRus- Øst ,- 3) KRÅD/Helsedirektoratet ,- 4) KoRus Øst ,- 5) KRÅD/Helsedirektoratet ,- 6) KoRus - Øst ,- Totalt ,- I tillegg har SLT koordinator via forskjellige kanaler skaffet kr ,- som er brukt og/eller skal brukes til tiltak for ungdom innenfor rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Pr er udisponerte midler til drift av SLT-koordinator på til sammen kr ,21, og udisponerte midler til tiltak innen forebygging på kr ,- VIKTIGE ERFARING Erfaringene så langt med SLT er at det er svært nyttig å få til gode samarbeidsrelasjoner mellom kommunale enheter og lokalt politi. Effekten av dette er både at kommune og politi raskere får oversikt og kan respondere innenfor rus og kriminalfeltet. SLT koordinator blir en som sitter med oversikt over det kommunale hjelpeapparatet samt har jevnlig kontakt med lensmannskontoret og andre institusjoner slik at effekten av de tiltak som blir iverksatt blir større og effektiv. SLT koordinator sine regionale og nasjonale nettverk har bidratt til å være oppdatert og få nødvendig kunnskap om fagfeltene til kommunen. Gjennom å ha skaffet eksterne midler til å bruke på målrettede tiltak for ungdom har SLT koordinator mulighet til å skape gode arenaer for ungdom til meningsfulle og gode aktiviteter. Samarbeid med frivillige organisasjoner for å være en samarbeidspartner både organisatorisk og økonomisk vil være viktig å videreføre. I februar skal SLT koordinator sammen med Rock klubben Stormbringer arrangere konsert. Slike tiltak vil bli vanskelig for frivillige lag og foreninger å gjennomføre uten kommunal støtte. Støtten som SLT kan yte økonomiske er hentet fra eksterne midler slik at det belastes ikke over rammen som kommunen har fått tildelt.

19 AVSLUTNING SLT koordinator har vært i stillingen siden Erfaringene med SLT i Nordre Land er et denne funksjonene er noe som kommune og samarbeidende etater har høstet gode erfaringer med. Det å ha en koordinator som kan samordne og ta initiativ til tiltak og kompetanse innenfor rus og kriminalitet med spesiell fokus på aldersgruppa år har vært viktig for å opprettholde et godt oppvekstmiljø i Nordre Land. Samarbeidet md lensmannskontoret har bedret seg betydelig med opprettelse av SLT koordinator. Det å ha formell og uformell kontakt med lensmannskontoret vil være positivt for å bevare det gode og trygge samfunnet som Nordre Land er. SLT har gjennom tilskudds midler vært fullfinansiert av eksterne midler fram til Det er lønnsmidler igjen som er øremerket SLT- koordinator fra tidligere års tilskuddsmidler (se over). Det er også gitt muntlig tilsagn fra KRÅD om tilskuddsmidler for Dette er antydet kr for Det anbefales fra delprosjektets side at SLT koordinator videreføres. Vurdering: I utgangspunktet er rådmannen positiv til alle de gjennomførte tiltakene rundt forebyggingstiltak og brukerrettede tiltak rettet mot personer med rusproblematikk. Kommunestyret har i budsjett for 2013 prioritert å videreføre prosjektene «et bedre liv» og «styrk» ut april 2013, i påvente av evalueringene fra de gjennomførte prosjektene. Rusmiljøet blant yngre oppleves som mindre i Nordre Land kommune, sammenlignet med mange sammenlignbare kommuner. Dette understøttes av undersøkelsen «ung data». Dette kan skyldes det gode rusarbeidet/rusforebyggende arbeidet som er gjennomført. I noen grad er det naturlig å se en sammenheng mellom rusmiljøet og kriminalitet. Både i pressen og i politiet blir det kommunisert at det er lite kriminalitet i Nordre Land. Rådmannen er derfor av den oppfatning at forebygging mot den yngre del av befolkningen bør ha hovedprioritet. Forebyggende arbeid er vanskelig å måle, men det vil være enklere å måle konsekvensene dersom forebygging ikke blir gjennomført. Nasjonal statistikk sier at en rusmisbruker koster samfunnet ca. kr. 1,6 mill. årlig. Forebyggende arbeid innen rus-området kan derfor potensielt hindre denne samfunnsøkonomiske merutgiften på sikt. Dette taler for at «SLT-satsingen» bør videreføres i en eller annen form og omfang. «Et bedre liv» oppleves nærmest som to komplementære tilbud rettet mot rusmisbrukere. Dagtilbudet på Dokka Stasjon er åpent en dag pr. uke, og utgjør den ene delen av tilbudet. Det andre tilbudet som gis gjennom prosjektet er utstrakt oppsøkende virksomhet de andre 4 dagene i uka, der prosjektets ansatt reiser ut til rusmisbrukere som et oppsøkende tilbud, men veiledning og boveiledning som primære aktiviteter. Folkehelseprofilen til Nordre Land viser at vi har mange unge uføre. Det er viktig å få disse ut i arbeid eller annen relevant aktivitet, gjerne gjennom et lavterskeltilbud for yngre. Dette er en av konklusjonene fra «styrk-prosjektet». «Styrk» har vært en viktig brikke både i samhandlingen mellom rus- og psykiatriproblematikk, og i arbeidet mot det yngre del av befolkningen med sammensatte utfordringer, herunder også «drop-out»-problematikk fra videregående skole.

20 Midlene gjennom «Styrking av hjemmetjenesten» er i stor grad brukt til å heve bemanningen opp til et opplevd minimumsnivå av tjenestetilbud rettet mot denne brukergruppen. Hjemmetjenestens hovedansvar mot brukergruppen er den nødvendige omsorgen (som for alle andre innbyggere med et omsorgsbehov) og utdeling av medisiner (inkl utdeling til LARpasienter) Intensjonene i Samhandlingsreformen er å bygge opp tjenester i kommunen også til denne brukergruppen. Nordre Land har etablert slike tjenester og oppgaven blir å videreføre dette nivået i så stor grad som mulig. Kommunen har tidligere mottatt øremerkede midler fra fylkesmannen for å finansiere disse prosjektene, men i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 er disse øremerkede tilskuddene innlemmet i kommunens frie inntekter i rammetilskuddet. Totalt er det innlemmet kr ,- til disse tiltakene. Rådmannen vil derfor anbefale innlemming av tilbud for inntil denne summen. Rådmannen ønsker å påpeke at rusmisbrukere som brukergruppe ikke skal sendes rundt i det kommunale hjelpeapparatet i større grad enn andre innbyggere i kommunen, kun fordi de i tillegg til ordinære behov for kommunale tjenester også har en rus-problematikk. Det er hjemmetjenesten i kommunen som yter omsorgstjenster til alle innbyggere med relevant definert behov for omsorgstjenester. Tilsvarende som psykisk helse gir samtaler og (bo-) veiledning til alle innbyggere med slikt behov. SLT-koordinator blir å betrakte litt på sidelinjen av denne satsingen, da dette prosjektet ikke er finansiert via staten v/fylkesmannen, men fra andre statlige ordninger. Finansieringen til dette prosjektet er derav ikke innlemmet i rammetilskuddet, men er gjenstand for en varslet utfasing. Tilskuddsmidler til prosjektet ble mottatt, før prosjektet kom i gang lokalt. Dette gjør at det er resterende midler ved inngangen til 2013, i tillegg til tilsagn om delfinansiering også i Dette gjør at rådmannen vil anbefale å videreføre denne stillingen gjennom 2013 Det bør etableres et kommunalt rus-team, med deltakere fra de tjenestene som normalt yter tjenester til denne brukergruppen. Dette vil naturlig være SLT-koordinator, hjemmetjenestene i Torpa og Dokka, NAV/sosialtjenesten og psykisk helse. Rådmannen mener at det er viktig å prioritere ungdom og en yngre del av befolkningen i et forebyggingsperspektiv. Dette gjelder både innenfor rusproblematikk og «drop-out» fra skolesystemet. Det er viktig å rette ressursene inn mot der det er størst mulighet for å oppnå gode resultater på kort og lang sikt. Rådmannen anbefaler derfor at tiltak innen forebygging mot ungdom prioriteres fremover. Rådmannen anbefaler at det opprettes/videreføres tjenester til denne brukergruppen i størrelsesorden 1,7 årsverk. Disse ressursene inkluderer den anbefalte videreføringen av «SLT-koordinator» og må sees i sammenheng med ruskonsulent ved NAV-sosialtjenesten. Innenfor disse rammene må det utvikles et behovsprøvd tilbud til alle rusmisbrukere i Nordre Land kommune. Dette betinger et nærmere samarbeid mellom de tilbudene som i dag gis gjennom «et bedre liv» og «styrk», men også sett mer i sammenheng med det kommunale sysselsettingstilbudet, ruskonsulentens arbeidsfelt og det «ordinære» tilbudet gjennom psykisk helse og omsorg. Videre er det ønskelig at denne ressursen bistår inn i hjemmetjenesten i forbindelse med medisinutdeling til LAR-pasienter. I dette forutsetter rådmannen at dagtilbudet på Dokka stasjon videreføres, at arbeidsutprøving/aktivisering

21 gjennom sysselsettingstilbudet videreføres samt at det etableres tilstrekkelig trygge løsninger rundt utdeling av medisiner til brukergruppen. Anbefalt fordeling av foreslått ressursbevilgning vil være: Sysselsettingstiltak for ungdom inkl ivaretakelse av «drop-out»problematikk 0,5 årsverk Permanent SLT-koordinator gjennom ordinære budsjetter 0,5 årsverk Tiltak rettet mot hjemmeboende og videreføring av LAR, styrking hjemmetjenesten og videreføring av LAR- 0,5 årsverk. Opprettholdelse av dagtilbudet for rusmisbrukere på Dokka stasjon 0,2 årsverk. Tiltakene anbefales legges inn i handlingsplan/økonomiplan for og prioriteres i budsjett 2014 med totalt kr ,- I den grad det vurderes hensiktsmessig å videreføre deler av det eksisterende tilbudet i 2013, forutsettes dette gjort innenfor enhetenes eksisterende rammer. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for levekår til å råde Formannskapet til å legge saken fram for Kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar evalueringsrapportene til orientering 2. Kommunestyret vedtar å prioritere opprettelse av 1,7 årsverk til sysselsettingstiltak/forebygging/drop-out, SLT, tiltak til hjemmeboende og dagtilbud «Dokka stasjon» inn i handlingsplan og budsjett NORDRE LAND KOMMUNE, den 6. mars 2013 Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

22 Lnr.: 2120/13 Arkivsaksnr.: 13/730 Arkivnøkkel.: G00 Saksbehandler: JLM Utskrift til: SAMHANDLINGSREFORMEN I GJØVIKREGIONEN. KOMMUNENS PLIKT TIL ØYEBLIKKELIG HJELP - DØGNOPPHOLD Vedlegg: Rapport fra forprosjekt kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp - døgnopphold Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kommunestyrene i de 5 kommunene i Gjøvik-regionen vedtok i oktober 2010 å iverksette et Forprosjekt om Samhandlingsreformen i regionen. Bakgrunnen var forstudien som ble gjennomført i 2010 og de nasjonale føringene som forelå på dette tidspunktet. Organiseringa framgår av tidligere saksutredninger og rapporter fra prosjektet. Forprosjektet 2011 fikk i oppdrag å konkretisere forstudiens foreslåtte samarbeidstiltak mellom de 5 kommunene og Sykehuset Innlandet, sortert innen tre områder: Samarbeid på systemnivå Samarbeid om kompetanse Samarbeid om felles funksjoner Forprosjektet la fram rapport til behandling i de 5 kommunene i Gjøvikregionen i januar / februar i Det ble fattet likelydende vedtak om videreføring av prosjektet på flere områder. Knyttet til regionalt samarbeid om korttidsplasser, ø-hjelpsplasser og rehabilitering ble det gjort følgende vedtak: 1. Etablering av regionale korttidsplasser anses ikke som et opplevd behov nå. Forprosjektet videreføres for utredning av behov for regionalt samarbeid knyttet til ø-hjelpstilbud i kommunene og rehabilitering. Rådmennene sikrer oppfølging av følgende punkter i det videre arbeidet; Avklare samarbeid om korttidsplasser/ø-hjelpsplasser sammen med SI innen 1.mai 2012 På bakgrunn av vedtakene har prosjekteier (rådmannsgruppa i Gjøvikregionen) vedtatt prosjektspesifikasjon for nytt forprosjekt med formål om å avklare den kommunal Ø-hjelpsplikten, hvor oppdraget var å synliggjøre:

23 Oversikt over sentrale føringer Tilgjengelig teoretisk/ erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag Presisering av mulige pasientgrupper herunder kriterier for innleggelse Krav og forutsetninger for fagpersonell (Bemanningsbehov) herunder samarbeid om kompetanse med SI Muligheter og investeringsbehov knyttet til lokalisering Samarbeidsmodell/ organisering (kommunalt og Kommuner/ SI)- herunder medisinsk service. Forholdet til prehospitale tjenester Utstyrsbehov Budsjett Evaluering hvordan måle effekt? Videre ble det nedsatt en prosjektgruppe som har arbeidet videre med å vurdere, avklare og anbefale løsninger i forhold til prosjektspesifikasjonen. Prosjektgruppa har også hatt et mindre arbeidsutvalg som har arbeidet mer intensivt med prosjektets mandat som utgangpunkt. Vurdering: Kommunal akutt døgnplass - KAD er beregnet til pasienter som bor/oppholder seg i kommunen når det er oppstått akutt sykdom, eller forverring av tidligere kjent kronisk lidelse, der behandling i kommunen kan ytes forsvarlig som alternativ til innleggelse i sykehus. Ø hjelps begrepet som benyttes av sentrale myndigheter for å beskrive akutt oppstått behov for døgnopphold på kommunalt nivå kan fort skape uklarheter. For å unngå misforståelser mellom det Øyeblikkelig hjelp tjenestetilbud som skal håndteres i spesialisthelsetjenesten, har Samhandlingsprosjektet i Gjøvikregionen valgt å benytte begrepet Kommunal Akutt Døgnopphold (KAD) som betegnelse for det kommunale nivået. Utgangspunktet for vurderingene i rapporten er regjeringens Stortingsmelding nr. 47 ( ) om Samhandlingsreformen, og de lover og forskrifter og veiledere som har kommet i ettertid; Helse og omsorgstjenesteloven Rapport Helsedirektoratet 02/2012: Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Veiledningsmateriell ( revidert 01/2013) Helsedirektoratet regelverk for tilskuddsordningen til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Målet med å etablere KAD-plasser er at det skal bidra til å sikre bedre pasientforløp ved at tjenester kan gis nærmere der folk bor. Kravet til tilbudet som etableres er imidlertid at det skal være like godt eller bedre enn om pasienten fått innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Rådmannsgruppa i Gjøvikregionen ble orientert om prosjektgruppas anbefalinger i møte Rådmannsgruppa sluttet seg da i all hovedsak til prosjektgruppas anbefalinger

24 når det gjelder kommunenes plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp plasser (KAD-plasser) i den enkelte kommune. Prosjektrapporten er videre drøftet med Helse og omsorgsledergruppa i Gjøvikregionen den Helse og omsorgsledergruppa sluttet seg også i all hovedsak til rapportens anbefalinger om å etablere KAD-plasser i den enkelte kommune. Det området som ledergruppa ser som mest utfordrende er å sikre legetilgjengelighet gjennom døgnet. Denne utfordringen vil være størst i de minste kommunene hvor det er færre leger å spille på. Ledergruppa anbefalte at dette søkes løst gjennom den interkommunale legevaktsordningen (GIL) på kvelder / netter og i helger og høytider. Videre ble prosjektrapporten presentert og drøftet i prosjektets styringsgruppe Styringsgruppa sluttet seg også til prosjektgruppas anbefaling om å etablere KAD plasser i hver enkelt kommune. Også her ble legetilgjengelighet og løsninger knyttet til dette drøftet. Det ble også her anbefalt at dette søkes løst gjennom GIL. Prosjektrapporten synliggjør finansieringen knyttet til dette tjenestetilbudet. Hver enkelt kommune må selv ta stilling til når de kan etablere dette tilbudet og dermed søke om tilskuddet som følger med etableringen (se rapporten). For 2013 er fristen for å søke tilskudd satt til Alle kommuner i Norge skal i henhold til Helse og omsorgstjenesteloven ha etablert et slikt tilbud innen år I januar 2012 behandlet og vedtok alle kommunene i Gjøvikregionen tjenesteavtaler med Sykehuset Innlandet (SI). Tjenesteavtale 4 omhandler kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. I avtalen heter det at kommunene innen skal ha utarbeidet en plan for hvordan øyeblikkelig hjelp tilbudet skal løses fram mot Det skal videre utarbeides en lokal tilleggsavtale med SI som beskriver dette tilbudet og samarbeidet med SI. SI har vært representert i prosjektgruppa og er inneforstått med arbeidet som pågår og hvilke anbefalinger prosjektet nå legger fram. Det må i etterkant av Kommunestyrenes behandling av saken innledes et arbeid med sikte på å etablere den lokale tilleggsavtalen. Dette skjer i regi av prosjektet. Konklusjon - KAD i Gjøvikregionen: Kommunal akutt døgnplass - KAD er beregnet til pasienter som bor/oppholder seg i kommunen når det er oppstått akutt sykdom, eller forverring av tidligere kjent kronisk lidelse, der behandling i kommunen kan ytes forsvarlig som alternativ til innleggelse i sykehus. Det forutsetter avklaret diagnose, og planlagt nedtegnet behandlingsforløp, samtidig som behovet for døgnopphold må imøtekommes raskt, uten å vente på formell behandling av søknad. Tilbudet anbefales etablert i hver enkelt av Gjøvikregionens kommuner med de forutsetninger, som er lagt til grunn for faglig forsvarlighet av tilbudet. Det legges opp til ensartede retningslinjer for tilbudet i alle kommunene med likelydende avtaletekst med Sykehuset Innlandet, med unntak av at dato for oppstart av tilbudet, som vil kunne variere fra kommune til kommune. KAD (kommunal akutt døgnopphold)