Under Dusken. Lidenskapens pris s. 19. Kultur: Går mot mediemonopol. Nyhet: Kutter «konteeksamen»? studentavisa i Trondheim

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim Lidenskapens pris s. 19 Kultur: Går mot mediemonopol Nyhet: Kutter «konteeksamen»? 04/2002

2 LEDER INNHOLD 04/2002 Under Dusken studentavisa i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør Morten Bertelsen Strands lam Det er sikker mye pent å si om Trondheim kristelige studentlag (TKS), det såkalte Laget. Men det skal vi ikke gjøre her. I forrige nummer skrev Under Dusken om studentprest Siv Limstrand ved NTNU som ikke får preke fordi hun er kvinne og har et annet teologisk syn enn studentprest Per Christian Strand i Norges kristelige student- og skoleungdomslag (NKSS). Strand er prest for Laget, og ansvarlig for Lagets gudstjenester. Og da må Limstrand pent holde seg borte. Saken skapte furore i media etter at vi skrev om den, og ble raskt brakt videre av nasjonale medier. Samtidig pågår det en stor debatt om saken på Lagets egne nettsider. Det er bra, for saken fortjener all den oppmerksomhet den kan få. I et leserbrev i dette nummeret av Under Dusken skriver Laget at det er en fri og uavhengig forening, og videre at NKSS «ikke bestemmer hva TKS [...] skal mene om ulike teologiske spørsmål». Det heter også at Laget er «åpne for å benytte» kvinnelige prester, skjønt de unnlater å si hva de mener om homofile. Det er interessant å merke seg at den frie og uavhengige foreningen vil benytte seg av kvinnelige prester, men aldri har gjort det. Og det er påfallende at en fri og uavhengig forening ikke er i stand til å organisere egne gudstjenester med en kvinnelig prest fordi deres egen prest er imot. Hvor fritt og uavhengig er det? Ikke uventet er deler av det kristne studentmiljøet sinte på Under Dusken fordi vi kastet lys på deres holdninger og praksiser. Men Laget og Strand skal vite at for et flertall av studentene i Trondheim er dette uakseptable verdier. Å nekte kvinner å tale i forsamlinger er uforstålig. Å kreve at homofile skal være seksuelt avholdne er uforstålig. Å forkuet akseptere at sin egen prest forkynner slike verdier er uforståelig. Men vi håper og tror at Lagets medlemmer vet bedre. I en tidligere korrespondanse krevde Laget av vi erklærte opplysningene som kom frem i saken for døde og maktesløse. Og ikke nok med, Laget krevde at saken skulle fjernes fra våre nettsider og, om mulig, også fra avisa, samtidig som de forlangte en offentlig beklagelse. En offentlig beklagelse skal de selvfølgelig få - men ikke før Laget selv inviterer en kvinnelig og/eller homofil prest til å tale i sin forsamling. Da skal vi beklage - og applaudere. Alt har sin tid. Dette er tiden for Laget å tale opp mot forkvaklede verdier. Kan ikke annet enn å klage Professor Arne Halaas er en luring. Ikke bare står han bak den norske internettsuksessen Fast, verdens raskeste søkemotor. Men han lager også lurespørsmål til eksamen som gjør at halve salen river seg i håret, mens den andre kan gå etter halvannen time med en sikker A. Men er han særlig lur når han sier at dagens studenter lider under en «klagekultur», og at de må slutte med det snarest? Er det en ting som er sikkert, så er det at klagekulturen blant studentene vil øke både i mengde og styrke i tiden fremover. Priset som en vare og straffet økonomisk hvis man stryker på eksamen vil nok ikke studentene klage mindre i fremtiden hvis de mener undervisningen ikke holder mål. Det kalles Kvalitetsreformen, Halaas. NYHETER 4 Dyslektiker kjemper mot NTNU 7 Arbeidsmiljøloven 9 Kompendiepriser seksdoblet 10 Trafikkfarlig universitetsområde 13 Volleyballjenter til topps 14 Vil endre lærerutdanningen 6Kutter ned på «konten» universitetet én million kroner. Dersom NTNU vedtar forslag om å endre reglene for kontinuasjonseksamen, får siv.ing-studente kun tre muligheter til å «konte». De som stryker på alle mister studieplassen sin. Ved siste konteeksamen uteble en av tre oppmeldte studenter, noe som kostet 24 Norges eneste popstjerne Jenter besvimte foran scenen. Femtiåringer stod hoppende på galleriet og digget og sang med. Morten Abel solgte ut Storsalen fire kvelder på rad. Vi fikk en prat med Stavangers store helt og ensemblet hans. KULTUR 37 Tilbake til Kjeller n 39 STV søker bolig 40 Anmeldelser 42 Come Shine: Gammelt på nytt 43 Italiensk for begynnere 44 Bølgeblikk: Musikkens poeter REPORTASJE 19 Student på heltid eller fritid? 28 På besøk hos skrotnissen 30 Norgesmesterskapet i luftgitar 32 Blekksprut: Gastronomien på opptur 32 Min studietid: Martin Ystenes 34 Harde radioforhandlinger Studentradio`n, Radio 1 og Adresseavisen kjemper om frekvensene. Medieforsker Sigurd Allern kaller det monopoltilstander. Trondheims sendenett er ikke stort nok for dem alle. Men noen er større enn andre. nyhetsredaktør Sæba Bajoghli kulturredaktør Karen Moe Møllerop reportasjeredaktør Erlend Langeland Haugen fotoansvarlig Fride Harem Klykken grafisk ansvarlig Anna Aune økonomiansvarlig Fredrik Bjørn Dæhlie maskinansvarlig Johannes Daleng annonseansvarlig Jonlaug Stavnes internettjournalist Tore Skoglund Klungtveit sivilarbeider Eirik Bjørsnøs, Richard Sausage Journalister Margrethe Assev, Gudmund Bartnes, Christin Dammen, Gøril Forbord, Håvard Hamnaberg, Jan-Are Hansen, Joakim Ziegler Gusland, Tommy J. Halvorsen, Sigrun Haugen, Anniken Eid Kjeserud, Harald S. Klungtveit, Presenning Wisth Pedersen, Jonas Skybakmoen, Torgeir Sæveraas og Hans Ørnes. Fotografer Anders Aasbø, Siv Dolmen, Halldor Gjernes, Anders Hanevik, Anniken Mohr, Hans Martin Momyr og Eivind Yggeseth. Grafiske medarbeidere Per Anda, Aud Helen Eike, Torill Henningsvær, Jørn Haabeth, Ola Huseth, Jostein Syvertsen og Elisabeth Vik. Tegnere Christian Hartmann, Margarida Paiva og Ingvill Stensheim. Annonser Erle Katina Fossum, Silje Karin Mella og Anita Skagnæs. EDB Anna Bergene, Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter Eide, Øystein Handegard, Christian Waale Hansen, Magnar Sveen og Håvard Subtil. Omslag Halldor Gjernes (Foto) og Per Anda (Grafisk utforming) Materialforvalter Camilla Tanem og Leidal Mide Solbelg Korrektur Gud. Bartnes og Morten Volan. telefon telefax (fax) e-post ud@underdusken.no nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren svelger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. KLAGER PÅ EKSAMEN: Tone Therese Trondsdatter Barski og resten av referansegruppa taler studentenes sak. Men faglærer stiller seg uforstående til klagen, og sier studentene sutrer og har en klagekultur. (Foto: Anders Aasbø) Faglærer under ild Sinnene står i kok hos nær 600 siv.ing.-studenter etter at faglærer Arne Halaas i faget Algoritmer og datateknologi leverte en høyst original vri på eksamen i høst. AV JOAKIM ZIEGLER GUSLAND gusland@underdusken.no Faget er obligatorisk for studentene i andre klasse data og kommunikasjonsteknologi, tredje klasse teknisk kybernetikk, matematikk, industriell økonomi og teknologiledelse. Men uten forvarsel ble studentene forelagt en multiple-choice eksamen med lite rom for begrunnelse av svarene. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra oppgitte studenter som er frustrert over eksamen, sier Anders Gjendemsjø og Tone Therese Trondsdatter Barski fra referansegruppa. Moderate 27 prosent stryk hindrer ikke at de reagerer på at eksamen gikk på en veldig smal del av pensum. Studentene mener faglærer Arne Halaas ga inntrykk av at Javaprogrammering ikke ville telle for en stor del av eksamen. Overraskelsen var stor da nettopp dette sto sentralt i 54 prosent av prøven. Nå har referansegruppa sendt en klage til Undervisningsutvalget på Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI). Originalt svarark Svararket besto av én A4-side med avmerkede bokser til svaraltenativene. Øverst på oppgavearket sto det «PS!: Oppgavene er utformet slik at de eliminerer svarmuligheter som kan gi grunnlag for klaging.» I møte med referansegruppa i faget har Halaas sagt at han hadde «utformet eksamen for å sende et signal til kommende kull om at programmering var en viktig del av faget». Det er utformingen av svararket som er hovedpoenget i klagen. Halaas har formelt rett til å legge vekt på de elementene han vil, men det er urettferdig overfor studentene å la forelest pensum og eksamen avvike såpass mye fra hverandre som her, sier Trondsdatter Barski. Halaas sa flere ganger at programmeringsspråket Java ikke ville bli en stor del av eksamen. Vi ser med misnøye på at vi skal bli offer for faglærers demonstrasjon, sier Gjendemsjø. Utidig oppførsel Studentene har også klaget på Halaas oppførsel i eksamenslokalene. Faglærer gikk rundt og svarte på spørsmål, men avbrøt runden etter en tid for å informere salen om at dersom han ikke fikk spørsmål rettet til forståelse av oppgaveteksten og ikke til studentenes svar, ville han gå. Ifølge Halaas var det nødvendig for å rekke over 600 studenter. Studentene sier at dette ikke er et problem på andre eksamener, der opptil 1000 studenter har blitt betjent av to fra fagstaben og man har rukket over alle. Dette førte til at mange ble redde for å stille spørsmål, og heller brant inne med dem, sier Trondsdatter Barski. Arne Halaas stiller seg uforstående til klagen. Når man må rope til 600 mennesker er det ikke lett å høres snill og grei ut, parerer han. Drøyt å klage Halaas påpeker at hele øvingsopplegget var med i pensum, der kunnskaper i Java forutsettes. Det står også i oppgaveteksten på eksamen at man blir testet i forståelse av Java. Mange er fornøyde med eksamen, og hvis man stryker på grunn av javadelen betyr det at studenten rett og slett ikke har lest nok programmering. Og jeg sier selvfølgelig ikke fra på forhånd hva slags oppgaver jeg vil gi på eksamen, sier faglæreren. Han mener at når de beste kan gå etter halvannen time og få mellom 95 og 100 poeng, betyr det at de som får under 35 poeng nesten ikke kan noen ting. Det har aldri vært en lettere eksamen i faget. Men om man bare koker øvinger uten å lese selv, sier det seg selv hvordan det går. Og da er det drøyt å klage, avslutter faglæreren.ud Nyheter 3

3 Føler seg diskriminert av NTNU Etter et halvt år som NTNUstudent fikk dyslektiker Hans Petter Hoseth innvilget søknaden om å avlegge muntlig eksamen ved Psykologisk institutt. Etter tre eksamener ombestemte NTNU seg. Tre år senere kjemper han fremdeles mot universitetet. AV SÆBA BAJOGHLI Først fikk Hoseth innvilget muntlig eksamensform for resten av studietiden ved NTNU. Det takket han ja til. Men så trakk universitetsledelsen tilbake tilbudet. Det ble starten på en lang kamp for Hans Petter Hoseth. Det er veldig frustrerende å få ulike signaler fra NTNU. En annen gang jeg søkte fikk jeg avslag på muntlig eksamenform fem uker før eksamen. Dysleksien gjør at jeg sitter inne med mye kunnskap som er vanskelig å få ned på papiret, sier Hoseth. Slakter stavekontrollen Stavekontrollen i MS Word blir kritisert sønder og sammen av cand.philol. Terje Dahl. Men nå har to NTNU-professorer laget et retteprogram på pc kun for dyslektikere. Stavekontrollen er stokk dum, og fungerer motsatt av det folk tror. Det er begrenset antall ord i ordlisten, og dersom den ikke finner et ord i listen gir den beskjed om at ordet er feil, hevder Terje Dahl fra Grieg Multimedia AS. Han mener man bør være relativt sikker i rettskriving for å ha utbytte av stavekontrollen. Det er ikke mange av dyslektikerne som må bruke pc på eksamen ved NTNU. Nå har førsteamanuensis Ragnar Thygesen og professor Torbjørn Nordgård ved NTNU laget retteprogrammet LingDys for dyslektikere. Vi har bygget inn et nytt stavekontrollprogram som skal forhindre de feiltyper som dyslektikere vanligvis gjør, forklarer Thygesen. Terje Dahl forteller om et skrekkeksempel der en setning med tolv feil kom gjennom ordlista i Words stavekontroll. Dessuten er det norske språket fullt av homonymer, det vil si ord som uttales likt men skrives forskjellig (vil - vill). Man kan altså skrive et ord i ordlista som gir setningen helt feil betydning, uten å få melding fra stavekontrollen, sier Dahl.UD Uklare signaler Studenten viser til logopedattesten fra Logopediske senter i Trondheim som bekrefter at «Hoseth har spesifikke leseog skrivevansker som gir seg utslag spesielt i skriftlige arbeider». Eksamenskontoret innvilget søknad «på grunnlag av attest». Etter samtaler med Psykologisk institutt trakk de tilbake innvilgningen på samme grunnlag. Jeg blir beskyldt for å være ute etter fordeler. NTNUs argument er at muntlig ikke kan sidestilles med skriftlig, ettersom det skal være lettere å få bedre karakterer med muntlig eksamensform. Jeg vil teste mine kunnskaper på lik linje med andre studenter, men på skriftlig eksamen stiller jeg ti meter bak de andre, fortviler Hans Petter Hoseth. Det er Karin Lange Telhaug ved Eksamenskontoret som innvilger og avslår studentenes søknad om tilrettelagt eksamen. Stort sett innvilges de fleste søknadene som kommer til oss, dersom studenter med allergi eller dysleksi har legeattest. Men det er vanskelig å tenke at en student skal gå gjennom hele universitetstiden uten å avlegge skriftlig eksamen. Dersom vi tillot det ville vi stått i fare for å fått klage mot oss, sier Telhaug. Men var det ikke du som innvilget Hoseths søknad om å avlegge muntlig eksamen for resten av universitetstiden? Jo. Men vi kan ikke kommentere enkeltsaker. Verken Lange Telhaug eller seksjonssjef Knut Veium ønsker å kommentere Hoseths sak. Systemet fungerer feil Hoseths første klage til Eksamenskontoret fikk han avslag på. Den siste har han ikke fått svar på ennå. Eksamenskontoret BLIR IKKE HØRT: Jeg vil teste mine kunnskaper på lik linje med andre studenter, men på skriftlig eksamen stiller jeg ti meter bak de andre, fortviler Hans Petter Hoseth. (Foto: Fride Haram Klykken) baserte sitt avslag på psykologisk institutts begrunnelse for at Hoseth ikke lenger skal få gå opp til muntlig eksamen. Saken ble sendt videre fra Eksamenskontoret til Klagenemnda, som også avslo Hoseths søknad. Studenten er oppgitt og sliten etter å ha av å kjempe mot systemet i tre år. Logopedattesten min sier at jeg har en skåre på mellom en til to, der ni er den beste skåren. Hvis ikke det er bevis nok, vet jeg ikke, forteller Hoseth. Seksjonssjef Knut Veium opplyser om at de ikke vurderer attestene studentene viser til. Vi har ingen grunnlag for å skille mellom diagnosene, er Veiums kommentar. Nytteløs stavekontroll I stedet for muntlig eksamensform fikk Hoseth utvidet tid og mulighet til å bruke pc på eksamen. Eksamenskontoret mener det er tilstrekkelig, ettersom Hoseth kan benytte seg av stavekontrollen i MS Word. Men programmet blir sterkt kritisert fra faglig hold, som mener stavekontrollen ikke holder mål for en dyslektiker. Hittil har han benyttet seg av pc, båndopptager, muntlig og skriftlig eksamensform, og er lei av å bli behandlet forskjellig fra institutt til institutt. Seksjonssjef Knut Veium forklarer at det er opp til de ulike fagmiljøene å vurdere hvilke eksamensformer som kan brukes. Vi må forholde oss instituttledelsen. Det er de som tar en avgjørelse og har en politikk på dette, sier Veium. Han medgir at det ikke har vært snakk om å samkjøre instituttenes politikk på hvordan man forholder seg til henvendelser fra studenter angående ulike eksamensformer. Jeg synes ikke vi kan stille mindre krav til universitetet enn de stiller til oss. Med dette håper jeg at andre studenter slipper å oppleve det samme som meg. Det blir en ekstra belastning å kjempe mot systemet før hver eneste eksamen. Det er fryktelig slitsomt, avslutter Hoseth.UD FAKTANTNU/FUNKSJONSHEMMEDE I 2001 søkte 1400 studenter om tilrettelegging på grunn av funksjonshemming NTNU har én rådgiver tilgjengelig for funksjonshemmede studenter Hvert fakultet har en kontaktperson for funksjonshemmede studenter. Disse skal sørge for å tilrettelegge undervisningen for studentene i løpet av semesteret Fortsatt et stykke igjen Hvis vi har ti trappetrinn på dette feltet, står NTNU midt i trappa, sier rådgiver for funksjonshemmede studenter, Kjetil Knarlag. Rådgiveren er klar over at tilretteleggingen for funksjonshemmede studenter ved NTNU kunne vært bedre, mener universitetet har et godt tilbud ut ifra de betingelsene de har. Vi har gjort en del, men fortsatt gjenstår det mye, sier Knarlag. Han mener Rådgivningstjenesten kan bli flinkere til å følge opp studentene. Problemet er at vi ikke har kapasitet til det. Det er også viktig å være åpen for alternative metoder i det daglige arbeidet. Vi må også ha bedre pedagogisk tilgjengelighet for studenter med spesielle behov, blant annet ved å tilrettelegge mer underveis i studiet, sier Knarlag. Dersom universitetet følger Handlingsplanen for funksjonshemmede studenter ved NTNU skal mye være gjort innen Når det gjelder å ha et godt tilbud er det flere problemer utenfor NTNU enn innenfor. Det er mange aktører som skal fungere før studenter med funksjonshemminger får et fullverdig tilbud, blant annet NTNU, finansierings-ordninger, boligsituasjoner og kommunale tjenester. Flere hatter Knarlag er NTNUs eneste rådgiver for funksjonshemmede studenter. Fra 15. januar til 1. februar hadde han 70 studenter innom kontoret. Nå ser rådgiveren frem til å få selskap i april. Ifjor fikk vi midler fra Kollegiet til å styrke rådgivningstjenesten. Det skal vi bruke til å opprette en ny rådgiver-stilling i april. I tillegg til å være studentenes kontaktperson, er Knarlag rådgiver overfor NTNU-administrasjonen og samarbeider STOR PÅGANG: I løpet av 14 dager hadde rådgiver Kjetil Knarlag 70 studenter innom kontoret sitt. (Foto: Sæba Bajoghli) med Eksamenskontoret. Knarlag medgir at det kan være problematisk med flere hatter i en konfliktsituasjon. Jeg skal være der for studentene og hjelpe dem når de har de vanskelig. Samtidig skal jeg se saken fra universitetets side, og prøve å forklare dette til frustrerte studenter. Det kan være litt vanskelig til tider, avslutter Knarlag.UD 4 Nyheter Nyheter 5

4 Vil forandre «konten» nytt fra provinsen Hvis du stryker tre ganger på en siv.ing.- eller siv.ark.-eksamen ryker studieplassen din. Ønsker du å fortsette på studiet, må du begynne helt forfra. AV MORTEN BERTELSEN Det kan bli eksamenshverdagen for studenter på Gløshaugen dersom forslaget om å endre reglene for kontinuasjonseksamen blir vedtatt av NTNUs styre, Kollegiet. I dag blir sivilingeniør- og arktitektstudenter som stryker på eksamen automatisk oppmeldt til ny eksamen i august. Men mange studenter dropper denne, og universitetet bruker store ressurser på å arrangere eksamener ingen møter opp til. Nå vil universitetsledelsen kontre trenden. - Til det beste for studenten Seniorrådgiver Åge Søsveen ved Studieavdelingen håper forslaget vil tvinge studentene til å fullføre studiene innen fastsatt tid, og samtidig spare universitetet for tid og penger. Ifølge Søsveen går dagens ordning også utover faglærere, som må bruke sommerferien til å forberede konteeksamen. Det er til det beste både for studenten og universitetet at vi foretar en innskrenkning av konteeksamen, hevder Søsveen. I et forslag som legges frem for Kollegiet om kort tid foreslår ledelsen å redusere antallet forsøk på å stå på eksamen til tre, alternativt fire forsøk over maks to år. Greier du ikke å stå innen fristen, ryker studieplassen. Representanter for siv.ing.- studentene mener forslaget vil ramme de svakeste studentene uten at fraværsprosenten ved eksamen vil gå nevneverdig ned. Fravær koster NTNU én million Ved siste konteeksamen uteble en av tre oppmeldte studenter. Og i 147 emner ble det holdt eksamen uten en eneste student tilstede. I disse emnene er det som regel få oppmeldte studenter og muntlig eksamensform, hvilket betyr at NTNU må fly eksterne sensorer til Trondheim. Ifølge tall fra Studieavdelingen koster det universitetet rundt kroner å hente disse sensorene, selv om eksaminandene uteblir. I tillegg kommer utgifter til eksamensvakter, leie av lokaler og THREE STRIKES AND YOU RE OUT: SU-siv.ing.-leder Rolf Magne Alstad tror forslaget vil ramme de svakeste studentene. (Foto: Eivind Yggeseth) lignende. Det var mindre enn ti oppmeldte i hvert av de 147 emnene hvor ingen møtte. Hadde det ikke vært mulig for NTNU å ringe og spørre studentene om de har tenkt å møte? Det er visse prinsipper universitetet må holde fast ved! Det må være studentens eget ansvar å melde avbud. Dessuten er tidsrommet fra sensur foreligger til selve eksamen så liten at det ikke er praktisk mulig å ringe alle som er oppmeldt, sier Søsveen. Søsveen får støtte av kollegierepresentant Sindre Balas, som mener konten er en bra ordning for studentene, men ikke for alle parter ved universitetet.ud Blir ikke mindre fravær Studentutvalget for sivilingeniørstudentene ved NTNU (SU-siv.ing) mener forslaget fra administrasjonen vil virke mot sin hensikt. Utvalget mener det er den automatiske oppmeldingen som gjør at så mange uteblir. I stedet foreslår det at studentene selv må melde seg opp til kontinuasjonseksamen. At antallet forsøk reduseres fra fire til tre vil ikke bedre oppmøteprosenten. Det som trengs er en aktiv handling fra studenten for å få ned antallet fraværende. De som blåser i konten i dag, vil blåse i å komme også da, sier leder Rolf Magnus Alstad i SU-siv.ing. Han tror også at en datofesting av konten for studenter i første til tredje årskull vil gi store fordeler for studentene med tanke på å planlegge sommerjobb og ferie. SU-siv.ing. mener at antallet forsøk i valgfrie fag godt kan reduseres til tre, men ikke i obligatoriske fag. Konten er til for de som har eksamensproblemer og henger etter i studiene. Og det nettopp disse som blir rammet hvis konten innskrenkes, sier Alstad.UD ARBEIDSMILJØ?: Elisabeth Gundersen, 1. klasse geo/pet, og Amund Tosterud, 1. klasse kom.tek., innrømmer at de aldri har tenkt over at de kan få skader av studiane sine. (Foto: Fride Haram Klykken) Betre stillingar med ny lov Vondt i ryggen? Musearm? Trøytt i auga etter ein dag på datasalen? NTNU og HiST har ikkje ansvar. AV HÅVARD HAMNABERG hamnaber@underdusken.no I forslaget til ny Universitets- og høgskulelov presiserast utdanningsinstitusjonane sitt ansvar for det heilskaplege læringsmiljøet til studentane. Men når skal studentar bli omfatta av arbeidsmiljølova? Kvifor må du vere lønsarbeidar før nokon tek ansvar for arbeidsrelaterte skader? Eg trur rett og slett at det er snakk om kostnader, hevdar leiar Trond Larsen i Norsk Studentunion (NSU). Staten tek nok ikkje sjansen på å gje studentane for omfattande rettar. Eit steg i rett retning I samband med den sokalla Kvalitetsreformen kjem det ei ny lov om Universitet og høgskular. Her er studentane sine rettar i høve arbeidsmiljø noko heva. Vi er jo svært godt nøgde med å få ned på papiret at utdanningsinstitusjonane har eit overordna ansvar, seier Larsen. Grunnen til at NSU gjerne vil at studentar skal dekkast av Arbeidsmiljølova, er at det då vil finnast eit overvakingsorgan som passar på at lova blir følgd, Arbeidstilsynet. Leiar Christian Fjellstad i Studenttinget NTNU er einig i problemstillinga, men fokuserer lokalt. Det viktige for oss er å få auka studentrepresentasjonen i Arbeidsmiljøutvalet ved NTNU, og at dette får meir reell makt, seier Fjellstad. Har ikkje ansvar, men tek det Leiar av Helse, miljø og sikkerheitsseksjonen (HMS) ved NTNU, Anne Katarina Cartfjord, seier at det finst ikkje noko lovverk som slår fast ansvaret til universitetet for arbeidsmiljøet til studentane. For datasalar, auditorie og lesesalar er ikkje krava arbeidsmiljølova stiller gjeldande for studentar. Studentar som får skader av å sitje i eit dårleg tilpassa arbeidsmiljø, som datasalar og auditorium har altså ingen særlege rettar. Då er det generelle, offentlege ordningar ein må ty til. Den einaste måten å sikre seg på er å teikne privat studieavbrotsforsikring. Det er jo ei positiv utvikling, seier Cartfjord. Det einaste ved studia som er omfatta av arbeidsmiljølova er reint praktisk opplæring. Ved NTNU gjeld dette laboratoriefag, undervisning i verkstad og feltarbeid. Men det er ikkje slik at vi ikkje tek omsyn til arbeidsmiljømessige aspekt ved utforminga av universitetet. Det blir alltid teke omsyn til arbeidsmiljøet - også for studentane, ved nybygg, oppussingar og møblering av til dømes datasalar, avsluttar Cartfjord. Går greit Studentane Elisabeth Gundersen og Amund Tosterud sit begge rundt to timar kvar dag på datasalen. Eg tykkjer eigentleg at det er ganske greit her, sjølv om det er litt kaldt av og til, seier Gundersen. Men eg blir jo trøytt i auga om eg sit lenge. Gundersen og Tosterud blir overraska over at universitetet sitt ansvar er såpass avgrensa når det gjeld arbeidsmiljøet. Eg har aldri tenkt over at eg kan få skader av studia mine, seier Tosterud.UD Advarer mot bokstavkarakterer Jusstudentene Thea Storeheier, Åsild Eikenes Lien, Henriette Aaberg, Karen Storaker, og Camilla Schie mener bokstaver har økt karakterpresset. Både prodekan og studentutvalgsleder ved Det juridiske fakultet ber nå Universitetet i Oslo tenke seg godt om før de innfører bokstavkarakterer på alle fag ved Universitet Bokstavkarakterene skiller ikke studentene godt nok. Dette har vært påpekt som et problem både for studentene, og for arbeidsgivere som jakter på de beste kandidatene, sier prodekan ved Det juridiske fakultet (Jus) Mads H. Andenæs. Prodekan Andenæs har fått henvendelser fra sensorer ved Jus som viser at det er usikkerhet om hvordan det nye bokstavsystemet skal benyttes. Grensen mellom hvilket nivå som tilsvarer A, B og C er vanskelig for sensorene. Derfor vil nok hva som bedømmes til en A eller B kunne variere fra sensor til sensor, sier Andenæs. Universitas Rekordbillig buss fra Oslo En lastebilmekaniker og to bussjåfører stiller opp med et rekordbillig transporttilbud når staten svikter studentene og kutter i kollektivrabatten. Dette er ment som en slags veldedighet for studenter som ikke har det så bra økonomisk. Jeg har selv akkurat kommet ut av skolen, og jeg vet hva det vil si å ha lite penger. Vi vil bare være litt greie, sier lastebilmekaniker Torgeir Karlsen. Sammen med bussjåførene Karl Dietrich og Morten Pedersen har han startet en «Hjemreiseklubb» for å transportere studenter til de store byene mot en symbolsk sum. Turene skal gå fra Oslo og tur retur Stavanger, Bergen, Trondheim og Vestfoldsbyene. Vi vurderer også ruter til Molde og Kristiansand, men da må vi ha en del personer som er interessert, sier Karlsen. Mot mekking, reparering og andre småtjenester får de tre guttene leie billige busser og sjåfører av et busselskap med turbussløyve i Drammen. De to bussjåførene vurderer også å kjøre enkelte av turene selv. Da blir det jo enda billigere. Da tar vi bare en liten symbolsk sum for turen, sier Karlsen. Universitas Beskyldt for boktyveri En container full av dumpede bøker utenfor Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) har i det siste vært en populær attraksjon blant studenter. Biblioteket ser på containerraidene som tyveri.tre studenter som har besøkt containeren oppdaget den ved en tilfeldighet. Jeg så at de kom rullende ut av biblioteket med handlevogner fulle av bøker som gikk rett i bosset, forteller den ene studenten. Samme kveld gikk han og to kamerater tilbake til biblioteket og oppdaget at containeren var mulig å åpne. Vi fant Hamsun, Dickens, Falkberget og en haug med andre bøker. Resultatet ble 220 bøker til bokhyllen hjemme i kollektivet, de eldste fra 1854 og de nyeste fra 2002, forteller en av de andre studentene. De ønsker ikke å stå frem i Studvest med navn, på grunn av at ledelsen ved UB ser på deres handlinger som lovstridige. Vi fatter ikke hvorfor bøkene ikke bare kan gis bort når de likevel skal kastes, sier studentene og trekker på skuldrene over UBs holdning. Studvest 6 Nyheter Nyheter 7

5 Heftig prisøkning på kompendier Poengløse vekttall Prisene på kompendier er i noen tilfeller gått opp med over 600 prosent etter at Gnist Tapir overtok utsalget. AV GUDMUND BARTNES bartnes@underdusken.no Det koster like mye for et kompendium som for en hardback norsk lærebok. Det er drøyt, mener student Birger Jensen som for tiden tar mellomfag i medievitenskap. Han måtte i faget estetisk kommunikasjon ut med nesten 700 kroner for tre kompendier. Jensen forteller videre at han i høst betalte 50 kroner for et kompendium som er omtrent like stort, som det han nå måtte betale 320 kroner for. Det blir heller til at jeg dropper å kjøpe kompendiet, og i stedet leter opp artiklene på internett eller biblioteket, forteller Jensen. Dårligere resultater At færre kjøper kompendiet kan i ytterste konsekvens føre til dårligere resultater, mener mediestudenten. Petter Wiig er leder ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT). Han mener det ikke er SVT-fakultetets oppgave å selge lærebøker, og ville derfor sette CERN European Organization for Nuclear Research European Laboratory for Particle Physics Geneva, CH Why not do your diploma-work in a highly challenging technical and scientific environment, only one hour s drive from the famous ski slopes of Chamonix? CERN, the European Organization for Nuclear Research, the world s largest particle physics centre is looking for students and new graduates. The construction of the next particle accelerator, the LHC, requires competence from most branches of science and technology - you are invited to join in. Studying abroad does not necessarily cost you anything - CERN will pay successful applicants a subsistence allowance to cover the normal living expenses of a single person in the Geneva area. For those looking for longer term employment, we have also staff vacancies in most technical engineering and administrative fields. Come and meet us at Næringslivsdagene (Stand 11) at the NTNU on 28 February 2002 and hear about the opportunities at CERN with a special presentation at 13:30 on working and learning at CERN For further details on these programmes, visit our web site or us. kompendieutsalget bort. At prisene kom til å gå opp da Gnist Tapir tok over salget, forteller Wiig at de var forberedt på. Erfaringer fra Oslo, viser at én krone per side i kompendiet er en smerteterskel, men Tapir har en kalkyle som gjør at de skal gå i null på kompendiesalget og dermed ikke tjene penger, bedyrer Wiig. Mer effektive? Fakultetsdirektøren skisserer en mulig årsak til den drastiske prisstigningen. Kanskje var vi mer effektive enn Tapir i hele prosessen rundt produksjon og salg av kompendier. Forlagssjefen i Gnist Tapir har en liknende forklaring. Systemet er lagt om og prosessen er mer ressurskrevende nå. Målet er likevel at omleggingen skal komme studentene til gode, med bedre kvalitet på kompendiene og større tilgjengelighet. I tillegg bruker vi en del tid på å sjekke rettigheter, slik at de er i orden, avslutter Torbjørn Lefstad i Gnist Tapir.UD Please quote TRONDHEIM2002 on all correspondence More details on our web site: Recruitment.Service@cern.ch Fax: (+4122) TYNGES: Stive priser på kompendier tynger Birger Jensen, som studerer på Dragvoll. (Foto: Eivind Yggeseth) S T U D E N T R A B A T T 10% student rabatt Det er ikke alltid like lett å finne hullet... Velkommen til TRONDHEIM TANNHELSESENTER Kongens gt. 49, 7012 Trondheim. Tlf.: ÅPNINGSTIDER: Mandag - torsdag kl Fredag kl Lørdag kl Søndag - ved akutthjelp -....ring Ansvarlig tannlege Sverre Schjetlein Søkere til medisinstudiet får ikke lenger poeng for sivilingeniørfag de har tatt. Marit Stray-Pedersen gikk på siv.ing. i ett og et halvt år, og endte opp med 25 fullstendig verdiløse vekttall. AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no Stray-Pedersen hadde gode nok karakterer fra videregående til å surfe rett inn på medisinstudiet, men valgte å starte opp på siv.ing. fysikk og matte, hvor hun gikk i tre semestre. Da Stray- Pedersen så bestemte seg for legeutdanningen, etter at primærvitnemålskvote ikke lenger var aktuelt, fikk hun vite at kun 2,5 av de 30 vekttallene hennes nå talte som poeng. Opptaksreglene som ble vedtatt i Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) for omlag ett år siden sier nemlig at fag fra avbrutt profesjonsutdanning ikke lenger er gyldige når man vil inn på medisin. Det fikk hun vite først sent i fjor høst av en studieveileder. Repetisjonseksamen Den etter hvert erfarne studenten Stray- Pedersen tar nå psykologi grunnfag i påvente av nok poeng. Dette semesteret alene tar hun 32 vekttall, 17,5 av dem ifølge henne noe nær en repitisjon. Står hun på alle eksamenene kommer hun trolig inn på medisin til høsten. Jeg forstår ikke hvorfor endringen skal gå ut over dem som begynte på et profesjonsstudium i god tro, lenge før den nye regelen kom, sier hun oppgitt. Flere av siv.ing.-fagene jeg tok er omtrent identiske med noen frie vektall. Nå må jeg bruke tid og krefter på å ta eksamener i vår som er helt like de jeg LIVLIG PÅ DRAGVOLL: Nettverket fikk med studentene på Aerobic på morgenkvisten. (Foto: Fride Haram Klykken) har tatt før. Det er ikke særlig lønnsomt for verken NTNU eller meg, sier hun. Som eksempel nevner hun at faget «Fysikk 1» som hun har tatt, og faget «mekanikk» som hun nå skal ta for å få verdifulle poeng, har helt like forelesninger og eksamener. Uheldig student Seksjonssjef Knut Veium i Studieavdelingen ved NTNU, vil ikke kommentere Stray-Pedersens sak, men bekrefter problemstillingen. Det er riktig at man kan få uttelling hvis man tar siv.ing.-fag på en annen fagkode. Da er det ikke en avbrutt profesjonsutdanning, og det er det man vil hindre, sier han. Veium understreker at universitetet ikke kan gjøre annet enn å forholde seg til pålegg fra departementet. For enkelte studenter kan nok dette få uheldige utslag, men det kan vi ikke ta hensyn til. Er det ikke lov for studenter å skifte mening? Det er det, men vi må ha et system. Det er uansett ikke relevant hva jeg synes, da reglementet ikke åpner for noe skjønn, mener seksjonssjefen. Det er tydeligvis et spørsmål som ikke er helt avklart. Gry Aalde i Undervisnings- og forskningsdepartementet (UFD) forstår at dette virker rart, men hevder på sin side at det er NTNU som bestemmer emnekoder og dermed hvordan det hele faller ut i praksis. Studenten du viser til, har tydeligvis vært uheldig. Man kan selvsagt spørre seg hvor fornuftig dette er, selv om departementet ikke ønsker å ta stilling til spørsmålet. Lærestedene fastsetter selv hvilke fag som er gyldige og ikke i dette tilfellet, mener saksbehandleren.ud FRUSTRERT: Marit Stray-Pedersen tar mer enn 30 vekttall dette semesteret, fordi siv.ing.-fag ikke er gyldig mynt når hun skal søke på medisin. (Foto: Eivind Yggeseth) Vekket Dragvoll Våkn opp, Dragvoll! Bli med på aerobic! Under Karrieredagen den 21. februar prøvde Nettverket å vekke liv i studentene. AV SÆBA BAJOGHLI bajoghli@underdusken.no Dundrende høy musikk og energiske aerobicdeltakere møtte morgentrøtte studenter torsdag. Grønnkledde medlemmer av Nettverket løp frem og tilbake og ropte «Våkn opp Dragvoll», og prøvde å lokke med seg studentene på aerobic og bedriftspresentasjon. Studentorganisasjonen NettVerket har som å gjøre de allmenvitenskaplige studiene mer attraktive både for studenter og næringslivet. Under Karrieredagen inviterte de Trondheim kommune, NORAD og Statoil til å ha stand på Dragvoll. Vi er veldig godt fornøyd med oppslutningen på bedriftspresentasjonene i auditoriene. Det var også veldig mange studenter som var innom bedriftenes stands, sier koordinator for Nettverket, Frode Restad. Han forteller at de satset på et mindre arrangement for å bedre kvaliteten. Alle bedriftene som ble invitert var ute etter å ansette studenter, og vi har fått gode tilbakemeldinger fra dem etter Karrieredagen, sier Restad.UD 8 Nyheter Nyheter 9

6 Slutt på gratisturen? Hvis vi fortsetter å være gratispassasjerer er jeg redd vi snart mister støtten fra Norsk Studentunion, sier nasjonalt ansvarlig Elin Bakås i Studenttinget. AV SÆBA BAJOGHLI bajoghli@underdusken.no Til høsten skal NTNU-studentene avgjøre om de ønsker seg inn i en felles studentorganisasjon. Nasjonalt ansvarlig og nestleder i Studenttinget, Elin Bakås, mener det er på tide å komme seg inn i varmen. Jeg er positiv til at vi skal melde oss inn i en nasjonal studentorganisasjon. Vi har mange store saker til felles, som for eksempel studentvelferd. Slik det er i dag blir vi sett på som gratispassasjerer som nyter de samme godene som NSU-medlemmene, sier Bakås. Studenttinget planlegger å arrangere urnevalg for NTNU-studentene til høsten. Sist det var urnevalg om nasjonal organisering ved NTNU, meldte trondheimsstudentene seg ut av NSU. Det var i 1998, og nå er saken aktuell ettersom NSU og Studentenes Landsforbund (StL) vurderer en sammenslåing. Spørsmålet er om trondheimsstudentene fortsatt ønsker å stå utenfor, dersom det blir én stor studentorganisasjon. Studentutvalgene skal ta stilling til om de er postive til nasjonal organisering. Endelig vedtak om sammenslåing skjer på landstinget i april, opplyser Bakås.UD NASJONALT ANSVARLIG: Elin Bakås og Studenttinget skal arrangere urnevalg for NTNU-studentene. (Foto: Siv Dolmen) Høytflyvende FARLIG VEI: Her møtes Høgskoleringen og Richard Birkelands vei. Området er ett av de mest trafikkfarlige i Trondheim. Politiet og NTNU vil sikre universitetsområdet, men kommunen har det avgjørende ordet i saken. (Foto: Siv Solberg Dolmen) Trafikkfarlige Gløshaugen Politiet refser trafikksikkerheten på Gløshaugen, og ønsker å sikre området. Nå venter de på at NTNU og kommunen skal ta affære. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN erlend@underdusken.no De godt trafikkerte veiene Høgskoleringen og Richard Birkelands vei pløyer tvers gjennom Gløshaugen campus, der det myldrer av studenter og ansatte både på dag- og kveldstid. Hele det området anses som veldig trafikkfarlig. De er blant veiene som det bør gjøres noe med raskest mulig. Vi håper at kommunen, gjerne sammen med NTNU, går inn og tar tak i det før det virkelig smeller, sier politiførstebetjent Olaus Selvaag. I fjor ble tre ulykker med til sammen seks personskadde rapportert til politiet. Det er seks for meget! tordner politiførstebetjenten. Selvaag utelukker heller ikke høye mørketall. Uhell som involverer syklister og myke trafikanter rapporteres gjerne ikke inn. I tillegg har du de som gjør opp på stedet. Også universitetsledelsen ønsker å sikre campus ytterligere. Seksjonssjef Kåre Langøy fra teknisk avdeling ved NTNU mener en kraftig økning av gjennomgangstrafikken er skyld i problemene. Kommunen har nedgradert alternative veier, for eksempel Jonsvannsveien, og kanalisert trafikken rett gjennom en universitetscampus. Det er bakgrunnen for at vi i sterkere grad ønsker å sikre området, forklarer han. Løsningene ligger klare På grunn av dårlig belysning og forholdsvis mye aktivitet på kveldstid, utgjør studenter og ansatte som krysser veien i hytt og pine en spesiell fare. Politiet tok for en måneds tid siden initativ til en befaring på området på grunn av økt antall tilløp til ulykker og uhell i Høgskoleringen. Sammen med kommunen og representanter for teknisk avdeling ved NTNU, samt universitetets hovedvernombud, har de funnet frem til en håndfull løsninger som vil bedre sikkerheten på campus. Høgskoleringen må gis vikeplikt og fartsgrensa må reduseres til 30 kilometer i timen. Vi ønsker også fysiske tiltak som fartsdumper. Likeledes må det bedre belysning til, spesielt i mørketida, forklarer Selvaag. Det ligger to fotgjengerfelt der med bare 15 meters avstand mellom seg. Vi mener ett av disse bør bort, samtidig som det andre blir lysregulert. Såkalte trondheimsgjerder - à la de på torget - for å kanalisere fotgjengertrafikken mer over i fotgjengerfeltene er også ønskelig, fortsetter han. Venter på kommunen Trondheim kommunes Plan- og bygningsetat har det avgjørende ordet i saken. Foreløpig er ingen konkrete planer lagt, utover et møte mellom kommunen, politiet og universitetet. Teknisk avdeling jobber med et utspill til politiet, som sistnevnte kan bruke som et grunnlag for en avtale med kommunen, forteller Langøy. Det har ikke lyktes Under Dusken å få en kommentar fra Trondheim kommunes Plan- og bygningsetat.ud volleyballjenter Lørdag var det duket for volleyballthriller på Dragvoll. Kvinnelagene Gløshaugen og Koll barket sammen ved nettet i et forrykende toppoppgjør, der Gløshaugen trakk det lengste strået. AV HANS ØRNES ornes@underdusken.no Lørdagens kamp ble regnet for å være den uoffisielle finalen i eliteserien for kvinner. Med ni seire på ti kamper, har NTNUIs eliteserielag i volleyball seilet gjennom serien med glans. Med seier mot Koll, som ligger på andreplass på tabellen, befestet Gløshaugen posisjonen på toppen. Ett hakk vassere Det var klart allerede fra starten at det var duket for et jevnt oppgjør, og lagene lå sjelden mange poengene fra hverandre. Første sett var for Gløshaugens del preget av svært sterkt forsvarsspill, mens de samtidig slet LEVENDE MUR: Koll lyktes bare unntaksvis å komme forbi det effektive Gløshaugenforsvaret. (Foto: Fride Haram Klykken) med servene. Koll på sin side klarte aldri å komme riktig gjennom det bunnsolide gløshaugenforsvaret. Godt hjulpet av Gløshaugens spiller Janicke Dreyer, og et svært oppofrende hjemmepublikum med trommer ble de to første settene vunnet med sifrene og Et skjerpet Koll ga derimot Gløshaugen kamp helt til døra. Etter en uhyre spennende sluttspurt kunne Janicke Dreyer legge siste hånd på de to siste poengene og sikre tredjesettet med Arbeidsseier Trener Bård Hogne Kjosås er godt fornøyd med studentlaget sitt etter kampslutt. Vi visste det ville bli jevnt, men om vi sto på gjennom hele kampen ville vi klare det. Dette er en arbeidsseier for hele laget, skryter treneren og trekker fram gode blokker og bra kantspill som oppskrift på seier mot Koll. Banens beste spiller, Janicke Dreyer, trekker også fram laget som helhet når ros skal deles ut. Dette er en skikkelig lagseier! Vi vinner på grunn av humøret vårt og at vi tør å gutse, mener Dreyer. Med så gode resultater gjør det kanskje ingenting at studiene lider under eliteserieidrett. Når det går såpass bra, er det verdt alt slitet, avslutter Dreyer.UD 10 Nyheter Nyheter 11

7 smånytt Midt-ISFiT 2002 «Challenging Attitudes» er slagordet til Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT), som går av stabelen i Men du trenger ikke vente så lenge for å få den gode, varme globale følelsen. Fra 23. februar til 4. mars arrangeres nemlig midt-isfit Minifestivalen har Burma som tema. Midt-ISFiT åpnet allerede forrige lørdag med utstillinga Et annet syn på Burma på Kunstindustrimuseet. Studenter for fritt Tibet 10. mars har du mulighet til å engasjere deg i tibetanernes frigjøringskamp. Studenter for et fritt Tibet (SFT) og den norske Tibet-komite Midt-Norge arrangerer en markering til minne om tibetanere som har ofra livet i kampen for selvstyre. Arrangementet foregår på ISAK kultursenter der avtroppende Studenttinget går for Øya Mot to stemmer gjev Studenttinget helseminister Dagfinn Høybråten klår melding: Studentane ved NTNU vil ha et samla universitet på Øya. Vi meiner at det beste for helseutdanninga i Midt-Noreg er at ein bygger sjukehusklinikken på Dragvoll, seier Christian Fjellstad, leiar i FLYTTING: Christian Fjellstad og Studenttinget vil samle helseutdanninga på Dragvoll. (Foto: Fride Haram Klykken) Utstillinga er en kombinasjon av antikk burmesisk kunst og Rune Erakers fotografi fra Burma. Onsdag 27. februar er det kulturaften på Selskapssiden med bumesisk musikk og poesi. Café Nordsør tar opp tråden i Klubben på torsdag, og stiller spørsmålet: Bør Norge innføre handelsboikott mot Burma - et av verdens mest brutale militærregimer? Minifestivalen avsluttes på lørdag med debattmøte i Storsalen. representant for Dalai Lama, Chungdak Koren innleder kvelden med en tale. Sonia Loinsworth står for det kunstneriske innslaget i form av en konsert i kontemplativ musikk. Arrangementet avsluttes med et fakkeltog til Gamle Bybro der varmende tibetansk krydderte blir servert. Ruteinfo: tlf 177 eller Studenttinget NTNU. Det er klart at det viktigaste for oss er ei samling av universitetet, men vi ser også at det er mykje som taler for å samle helseinstitusjonane på Dragvoll, der det er plass til utbygging, seier han. Fjellstad meiner at det vil vere positivt å få samla helseutdanningane til Høgskulen i Sør-Trøndelag og NTNU på Dragvoll. Trur du løpet er køyrt for flytting? Ja, i høve departementet og regjeringa trur eg det er for seint no. Men vi kan jo håpe på Stortinget, seier Fjellstad. Departementa har fått sterke høyringsfråsegner som argumenterer for utbygging på Øya, og dei tek vel omsyn til dei. Studenttinget NTNU gjev seg likevel ikkje, og reiser sannsynlegvis til Stortinget i mars for å argumentere for Dragvoll-alternativet.UD til Studentenes fredspris Norsk studentunion (NSU) vedtok på sitt landsmøte i januar å sette av kroner til Studentenes fredsprisfond. Dermed får de to representanter i komiteen for Studentenes fredspris, som deles ut annethvert år under ISFiT. Prisen går til en student eller studentorganisasjon som Bedriftene okkuperer NTNU 26. til 28 februar arrangerer IASTE Næringslivsdagene på NTNU med innrykk av over femti bedrifter. Tirsdag er det jobbsøkerkurs i Elektrobygget på Gløshaugen. Onsdag skal tidligere generalsekretær i Røde Kors diskutere behovet for internasjonal kompetanse. Torsdag kommer finansråd Tore Eriksen til Sentralbygget på Gløshaugen for å prate om hvordan oljefondet forvaltes. Senere på dagen er det klart for Marvin Wiseths foredrag: «Næringsutvikling krever mer enn kapital». Arrangementene er åpne for alle studenter ved NTNU. har utmerket seg i kampen for fred, demokrati og menneskerettigheter. Samarbeidet mellom NSU og ISFiT skyldes at studentfestivalen ønsker å skape en nasjonal fredspris til studenter som har markert seg positivt i kampen for fredsskapende arbeid. UD presiserer... Under Dusken skrev i forrige utgave om Trondheim kristne studentlag (TKS). Det går ikke klart frem av teksten at TKS er en fri og uavhengig forening i forhold til Norges kristelige student- og skoleungdomslag (NKSS). TKS er medlem av NKSS, og NKSS bidrar med hjelp i TKS sitt arbeid, heriblant studentprest. Avgiftsfritt i 100 forbi fotoboksen med toget! TrønderBanen hver time Kristian ny UKEsjef Medisinstudenten Kristian Wright Kristoffersen blir sjef for UKA-03. Det ble bestemt i en nervepirrende avstemning i Storsalen. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN erlend@underdusken.no Etter to valgomganger ble det natt til mandag 18. februar klart at det er Kristian Wright Kristoffersen som skal lede Norges største kulturfestival neste år. Med nesten 50 stemmers overvekt vant han overlegent den andre valgomgangen mot Henrik Roshauw i Storsalen på Studentersamfundet. Jeg er utrolig glad! Ydmyk og beæret. Og jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven, sa Kristoffersen idet et titalls personer sto i kø for å gratulere vinneren. Hva skal du gjøre nå? Nå skal jeg på fest! Det blir SIT og de VANT VALGET: Kristian Wright Kristoffersen kan smykke seg med tittelen UKEsjef for Norges største kulturfestival. (Foto: Fotogjengen) NRK vil ikke møte professorer Nesten 4000 mennesker har skrevet under på en protest mot at NRK planlegger å legge ned TV-programmet «Schrødingers katt». Kringkastingssjefen sa onsdag nei til å få underskriftene overlevert. AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no I begynnelsen av februar skrev flere aviser at NRK som et ledd i nedskjæringer trolig vil kutte ut det populærvitenskapelige magasinet «Schrødingers katt», og flytte «Puls» og «Forbrukerinspektørene» fra NRK1 til NRK2. Kort tid etter la en gruppe professorer og andre vitenskapelig ansatte ved norske læresteder ut en underskriftskampanje mot planene på internett. Etter bare en drøy uke kunne initiativtakerne notere hele 3900 underskrifter fra blant annet studenter, journalister og forskere. Blant dem er rektor Eivind Hiis Hauge ved NTNU og rektorene ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. refuserte av de refuserte revynumrene til langt utover morgenkvisten, strålte vinneren. Ikke som andre festivaler Kristian Wright Kristoffersen er 23 år og fra Drammen. Han går 2.klasse medisin, og har tidligere vært Entertainerkoordinator under UKA 01, men er ikke med i en fast gjeng på Samfundet. UKA 03 skal bli tradisjonsrik. Jeg ønsker å følge malen fra tidligere UKEr, men jeg synes det er avgjørende å ha et trekkplaster og et kulturelt tilbud som som gjør at UKA skiller seg fra andre kulturfestivaler, sa Wright Kristoffersen til Under Dusken i forrige nummer. 15. mars er fristen for å søke en stilling i UKEstyret, og den ferske sjefen skal bruke ukene fremover til å rekruttere styrekandidater. Jeg satser på å få et bredt styre bestående av studenter med eller uten erfaring fra Samfundet. Jevn kamp Fire kandidater stilte til sjefsvervet; Nina Pettersen, Henrik Roschauw, Gudmund Gardsjord og Kristian Wright Kristoffersen. Etter innledning, drøye to timer med spørsmål til kandidatene - der det blant annet kom frem at Roshauw stjal marsipanpølser i og en avsluttende avstemning, tikket de siste stemmene inn like før klokken ett natt til mandag. Gardsjord fikk 12 stemmer, Pettersen 106, Roshauw 120 og Kristoffersen 126 stemmer. Fordi vinneren av valget må ha minst 50 prosent av stemmene, gikk Roshauw og Kristoffersen videre til en ny valgomgang, som endte med 191 stemmer til Kristoffersen og 146 til Roshauw.UD Dumskapen brer seg I det omtalte protestskrivet raser professorene mot at NRK bøyer av for «en tid hvor det kommersielle presset blir stadig sterkere, og hvor dumskapen brer seg i mediene på bekostning av informasjon og seriøs journalistikk». Det åpne brevet understreker at NRK ikke er ansvaret som allmennkringkaster bevisst hvis de kutter i det populærvitenskapelige tilbudet til fordel for såkalt virkelighetsfjernsyn, som er et av prosjektene NRK jobber med i disse dager. «Allmennkunnskap om forskning og vitenskap er mangelvare i dette landet, og det er politisk enighet om at formidling av denne typen stoff bør trappes opp,»står det i protestskrivet. NRK-sjef John G. Bernander ønsker ikke en formell overrekkelse med pressen tilstede. «Vi tar med interesse imot resultatet av den pågående underskriftskampanje, men finner ikke nå grunn til å sette av tid til en virtuell overrekkelsesseremoni med pressepresentasjon og debatt som De inviterer til.», skriver han i et svar til aksjonen. En avgjørelse om framtida til «Schrødingers katt», «Puls» og Forbrukerinspektørene» blir trolig gjort i løpet av den siste uka i februar.ud under dusken for år siden Hr. Redaktør! «Som trofast leser av bladet må det være mig tillatt å komme med en del bemerkninger, en kritikk over bladets ledelse. Istedenfor et utvalg av små korte og lettleste oppsett, dikt og lignende, fyller De bladet op med artikler på tre sider og mere - og mere, tenk på det! Hvordan kan folk breie sig slik? Og tenk videre: Lørdag eftermiddag får vi kaffe av vertinnen (...), og til det mener De at vi skulde kunne lese artikler på tre sider og mere! Det går da ikke an.» 25 år siden 8. mars: To feministtog «Også i år får vi to 8.mars-tog i Trondheim. (...). Kvinnefronten står for det ene arrangementet, Brød og Roser. Nyfeministene, Kvinneforbundet, og Norsk Kvinnesaksforening for det andre. Liksom 1. mai av AKP er blitt til «folkets dag» så er 8. mars av Kvinnefronten blitt til «kvinnens internasjonale kampdag». Felles for begge arrangementene er at kvinnene ikke klassebestemmes, men puttes samme bås, med «felles interesser» - som kvinner!» 10 år siden Tvilerne kommer! «Er du en tviler? Er du redd for å si Ja eller Nei? Savner du informasjon for å kunne ta standpunkt i EF-spørsmålet, eller vet du rett og slett ikke? Fortvil ikke. Landsbevegelsen EF-tvil er skapt. En bevegelse hvis formål er å gjenreise tvilen og gjøre det legitimt å være en tviler. En bevegelse for deg som ikke vet, og tør å innrømme det! (...) Noen av bevegelsens slagord: Tvil med Stil, Ta Tvilen Tilbake og Ungdom i Tvil». Nyheter 13

8 mitt forskningsprosjekt aktivistkalenderen Navn: Sigurd Mjøen Såstad Stilling: Førsteamanuensis Utdannelse: Dr.scient ved NTNU Hva forsker du på Jeg forsker på plantesystematikk. De organismene vi spesielt tar for oss er hovedsaklig torvmoser. Jeg er mest interessert i artsdannelse gjennom såkalt kromosom-fordobling. Har dere funnet ut noe spennende? Vi har blant annet påvist fire-fem slike polyploide arter. Forskjellige arter hybridiserer. De lager avkom som har dobbelt så høyt kromosomtall og får rask artsdannelse. At de er så utbredt er relativt oppsiktsvekkende Vi ser også på hvilke forhold som skal til for at slike arter skal overleve. Hva gjør mose spennende? Disse torvmosene er en veldig viktig del av økosystemet i vår del av verden. Samtidig er mose såkalt haploid, den har bare ett sett kromosomer. De er altså enkle genetisk. Det er omtrent som om vi skulle gått rundt som egg og sædceller Hva skal til for å bli en god forsker Du må helt klart synes at det er moro. Ellers klarer du ikke å henge med og få den nødvendige entusiasmen. I tillegg må du selvsagt ha noen egenskaper, men det er mindre viktig. Hvordan er en vanlig arbeidsdag for d e g? Den er en kamp for å få mest mulig tid til forskning. Vi har jo en del interessante oppgaver i tillegg, som undervisning og formidling mot allmennheten. Og et stort herbarium som vi skal holde styr på og låne ut fra. Skal du holde på med mose hele livet? Jeg kommer nok til å fortsette å bruke moser som modellorganisme. Jeg føler vi begynner å få et godt grep på den nå. Det har jeg nok tenkt å holde på med til jeg blir lei av det. Av Harald S. Klungtveit Spesialiserer lærerne Nok en reform i den norske skolen er i anmarsj. Denne gangen er det lærerutdanningen som er oppe til vurdering. AV GØRIL FORBORD gorilf@underdusken.no Notatet fra Utdannings- og forskingsdepartementet (UFD) er ute til høring, og Studentenes Landsforbund (StL) er kommet tidlig på banen. Departementet går blant annet inn for en differensiering av allmenlærerutdanningen. Hovedpoenget med differensieringen er at lærerne på et tidlig stadium skal spesialisere seg på enten ungdomsskolen eller barneskolen. StL er helt uenig i en slik inndeling av lærerutdannelsen. Ved å tvinge lærerne til å velge på et tidlig stadium låser man mye. Få lærerstudenter har en helt bastant mening om hvor i skolen de vil undervise før de har hatt relevant praksis. Mange av de som bestemmer seg tidlig, skifter mening utover i utdannelsen, sier Anne Marte Klubbenes som sitter i Profesjonsrådet for Lærerutdanning. Høringsuttalelsen fra StL legger vekt på at man ikke må miste helhetsperspektivet i grunnskolen. Studentorganisasjonen frykter at dette kan skje dersom differensieringsforslaget blir en del av den KLAR FOR NY REFORM: Lærerstudentene Synne Wold (t.v) og Birgitta Ottestad mener en reform er på sin plass og er lei av lite valgfrihet. (Foto: Siv S. Dolmen) endelige stortingsmeldingen som kommer i løpet av våren. Reform på sin plass 2.klassestudentene ved HiST-lærerutdanning, Synne Wold og Birgitta Ottestad syns en reform av utdanningen er på sin plass. De er slettes ikke fornøyd med mange obligatoriske fag og lite valgfrihet. Vi har så og si timeplanen satt opp fra dag én til og med tredjeklasse, vi blir rett og slett for mye styrt, mener Wold. Jentene er delt i synet på differensieringen. Jeg hadde virkelig ikke ant hva jeg skulle valgt. Det ville jo vært fryktelig kjedelig hvis jeg tre år ut i utdannelsen fant ut at jeg hadde valgt feil trinn. Desuten er det uheldig hvis vi blir tvunget til spesialisere oss på en del av skolen. Da kan vi ikke bli allmennlærere i ordets rette forstand og undervise i hele skolen, mener Ottestad. Wold har på sin side vært fast bestemt på å bli barneskolelærer og er blitt sikrere utover i studiet. For meg ville det vært interessant å få sjansen til å spesialisere meg på pedagogikk og fag rettet inn mot barneskolen. Jeg må understreke at det har vært betraktlig lettere for meg å ta et slikt valg enn for mange andre, fordi jeg har jobbet i skolen før jeg begynte. På langt nær alle har det, avslutter Wold.UD STAND PÅ STRIPA: Liv Karin Trinborg og Håvard Odden er på vei ut av prosjektet International business. Nå ønsker de å rekruttere studenter fra Gløshaugen. (Foto: Anniken C. Mohr) Lokker studenter til Tyrkia Studentorganisasjonen International Business (IB) går nå aktivt ut for å rekruttere nye studenter til sitt prosjekt. Årets prosjekt er rettet mot Tyrkia, et land som blir kritisert for stadige brudd på menneskerettighetene. AV MARGRETHE ASSEV assev@underdusken.no IB er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, BI Sandvika og Handelshøyskolen i Bergen, og hvert år utarbeider de en rapport om markedsmuligheter for norske bedrifter i andre land. Liv-Karin Trinborg og Håvard Odden er på vei ut av prosjektet og rekrutterer nye håpefulle fra Stripa på Gløshaugen. Tidligere har land som Sør-Korea og Polen blitt lagt under lupen til IB. I år står Tyrkia for tur. Eksportrådet presenterte alternativene Kina, Russland og Tyrkia, og studentene i IB mente Tyrkia var mest aktuelt. Det er få markedsrapporter fra Tyrkia, og dessuten er det et spennende land som er på vei opp. Med en så stor befolkning er også markedsmulighetene store, sier Odden. Ingen betenkeligheter Men Tyrkia blir stadig kritisert for ikke å ta hensyn til demokrati og menneskerettigheter. Odden har ingen betenkeligheter med å sende norske studenter til Tyrkia. Jeg hadde vært mer betenkt hvis studentene ble sendt til Afghanistan. Dersom noen av studentene ser brudd på menneskerettighetene mens de er i Tyrkia kan det være en nyttig erfaring. Jeg tror folk blir mer reflektert når de ser et bilde av den virkelige verden. Hadde dere en etisk debatt før dere tok avgjørelsen? Vi diskuterte det og fant ut at de etiske vurderingene ikke er opp til oss. Vi skal kun lage en objektiv tilstandsrapport der vi tar i bruk uttalelser og undersøkelser. Så får beslutningen være opp til bedriftene. Nasjonalt samarbeidsprosjekt Nå vil de rekruttere studenter med motivasjon og relevant kunnskap om et felt innenfor gruppa. Du lærer mye om økonomien og kulturen i prosjektlandet, og det er en utfordring å samarbeide på tvers av skolene. Du får også mulighet til å opparbeide deg kontakter innenfor næringslivet, noe som kan resultere i jobbtilbud.ud Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under Dusken hjelper deg til de riktige stedene: Energikrisen kommer - hva gjør vi? Halvdagsseminar og debatt om vårt økende energiforbruk i regi av linjeforeningen for siv.ing-studentene i Energi og miljø, EMIL: Gløshaugen/Auditorium Kjel 2 kl 1200 til 1800 Café Nordsør: Burma - hvor går veien videre? Burma styres av et av verdens mest brutale militærregimer. Er det å drive handel med Burma å putte penger i lomma på de allerede rike generalene? Dette og mer skal innelederne John Einar Sandvand fra Aftenposten og Simon Pahle fra Kirkens Nødhjelp diskutere. Møtet arrangeres i samarbeid med ISFIT - Studentenes Fredspris Samfundet/Klubben kl 1900 L ø r d a g s m ø t e : I S F i T Challenging Attitudes Står vi på sidelinjen og ser på at rasismen i samfunnet utvikles stadig mer? Er vår innsats for freden i utlandet bare en måte å slippe flere innvandrere i moderlandet? Hvilke holdninger er det vi ønsker å skape? Møtet skal belyse hvordan det er annerledes å bo i Norge. Samfundet/Storsalen kl 1900 Temamøte om Bolivia SAIH arrangerer temamøte om Bolivia, som er et av organisasjonens prosjektland. Det blir besøk fra arbeidsutvalget sentralt, samt servering. FN-sambandet/Fjordgata 60 kl 1900 Byen, bygdene og kunnskapen: Kong Sverre Kong Sverre er vel den mest fascinerende av våre gamle konger: original, utholdende, uberegnelig og alltid i strid med kirkelederne. Han var selv prestelærd og kom etter hvert til å regne Trøndelagen som «den rette heimen sin». Forelesning av professor Jørn Sandnes, Historisk institutt ved NTNU. Vitenskapsmuseet/Suhmhuset kl 1900 Bruk aktivistkalenderen aktivist@underdusken.no til å spre informajson om spennende foredrag, møter, seminarer, utstillinger, aksjoner eller andre aktuelle aktiviteter. 14 Nyheter Nyheter 15

9 kronikk Sefa Martin Yürükel er utdannet sosialantropolog og etnograf. Han har jobbet med integreringsspørsmål de siste 20 årene, både i Danmark, Belgia, Nederland og Norge. Yürükel har også arbeidet som forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). I dag er han ansatt som prosjektleder for Flyktningeguiden i Norges Røde Kors. I denne kronikken skriver han om mulighetene for vellykket integrering av flyktninger og asylsøkere. MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Hver flyktning sin guide Flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge bør få tilbud om en egen guide til det norske samfunnet. Først da vil vi kunne oppnå en vellykket integreringspolitikk. «FORSKNING VISER AT forskjellen på de flyktningene som greier seg bra og de som får problemer ligger i om de har et sosialt nettverk rundt seg eller ikke». Ordene tilhører Sissel Neumayer ved Psykososialt senter for flyktninger, Universitetet i Oslo. Fra før vet vi at nyankomne flyktninger og asylsøkere har vansker med å skaffe seg sosiale nettverk i Norge. Spesielt vanskelig synes mange det er å få kontakt med nordmenn. Den siste tiden har norsk integreringspolitikk på ny havnet under debatt. Den er blitt kritisert for å være feilslått og sågar snillistisk. Det er i dag stor enighet om at integrasjon er et positivt begrep, dekkende for hva de fleste i Norge vil med vårt flerkulturelle samfunn. For Røde Kors er det et avgjørende faktum at vi alle er mennesker som lever i samme land. Men denne enkle erkjennelse synes ikke være nok til å skape et reelt felleskap på tvers av etniske og kulturelle skillelinjer. Mange mener Norge i praksis er et segregert samfunn, stikk i strid med hva vi alle egentlig ønsker. Spørsmålet blir derfor hva vi til syvende og sist vil med norsk integreringspolitikk. DET ER IKKE SLIK at det utelukkende er politikernes innsatser som avgjør om integreringen lykkes eller ikke. Deres rolle er tvert imot mer perifér enn mange tror. Det er dine og mine holdninger det kommer an på. Først når samfunnsmedlemmene omgås hverandre på tvers av etnisk opprinnelse og kulturell bakgrunn, er det riktig å snakke om et ekte samfunnsmessig fellesskap. Det er med andre ord vårt felles ansvar å sørge for at integreringen blir vellykket. Og innsatsen behøver ikke være større enn et par timer med frivillig sosialisering hver uke. Det viktige er at det blir skapt arenaer for sosial kontakt, på tvers av gamle og til dels kunstige skiller. En flyktningeguide er en person som kjenner det norske samfunnet godt og som ønsker å tilbringe tid med noen som nettopp har kommet til Norge. Man møtes på likefot og lærer hverandre å kjenne. Samtalen bør foregå på norsk, og gjennom sosialt samvær, èn eller flere ganger i uken, vil asylsøkeren eller flyktningen bli bedre kjent med norsk kultur og væremåte. Hva man gjør når man møtes, er opp til de enkelte. Noen foretrekker å gå på kafé, andre tar en spasertur eller driver idrett. I tillegg til å hjelpe den nyankomne i møtet med offentlige etater og virksomheter, er det viktig at veiviseren bistår flyktningen i å forstå det uformelle Norge. Det er nemlig ikke alltid så lett å gripe koder og regler for sosial omgang i et fremmed land. Kontakt med innfødte vil uten tvil gjøre normene lettere å lære og forstå. TANKEN OM EGNE veiledere for nyankomne flyktninger er ikke ny. Den er tvert imot gjennomført, velprøvd og beviselig vellykket. Norges Røde Kors har formidlet flyktningeguider siden Den gangen var Flyktningeguiden et prøveprosjekt, innført i samarbeid med Bærum kommune. På tre år har prosjektet vokst seg stort og er nå representert i 52 kommuner rundt om i landet. Flyktningene som er bosatt i disse kommunene kobles med egne guider. Guidene bruker av sin fritid, og det er derfor viktig at personene som kobles har felles interesser og et fundament å bygge et vennskap på. Røde Kors mener å ha dekning for å si at Flyktningeguiden så langt har vært det mest vellykkede frivillighetsprosjektet i Norge, i alle fall når det er snakk om integrering av flyktninger. Svært mange av flyktningene som har vært innom prosjektet, er kommet ut i skole eller arbeidsliv og samtlige har blitt bedre kjent med det norske samfunnet. I deler av norsk INTEGRERINGSpolitikk har det vært tradisjon for å se på flyktninger og asylsøkere som hjelpetrengende klienter. Et slikt syn bør forlates så snart som mulig. Mennesker som bryter opp fra sin vante tilværelse for å begynne et nytt liv et helt annet sted, løper en stor risiko. Det kreves mot for å ta et slikt valg. De fleste asylsøkere og flyktninger er ressurssterke mennesker som ønsker å bidra positivt i sitt nye land. Dessverre er det ofte slik at de enten ikke får arbeid, eller må jobbe i lavstatusyrker, i en jobb de ikke interesserer seg for. Motivasjonen blir selvsagt deretter. I stedet for evig hjelp fra det offentlige, vil flyktninger, asylsøkere og innvandrere ha hjelp til selvhjelp. De vil på sikt klare seg på egen hånd, men trenger veiledning for å komme i gang. Også her kan en flyktningeguide være til hjelp. ET ANNET ASPEKT ved integreringsarbeidet i Norge de siste 20 årene, er de såkalte flerkulturelle arrangementene. Her samles en rekke forskjellige mennesker for å danse folkedans, lage mat fra hjemlandet eller fortelle historier. Etter min mening er dette feilslått. Innvandrere er ulike mennesker med de samme grunnleggende behov som nordmenn. Å slippe til innvandrere og flyktninger i vanlige norske organisasjoner, lag og foreninger er viktigere enn slike flerkultur-kvelder, selv om disse ofte er svært så hyggelige. Sann integrering bør ta utgangspunkt i det individuelle, den enkeltes interesser, ikke vedkommendes etniske gruppetilhørighet. En fotballinteressert 18-åring fra Somalia Illustrasjon: Christian Hartmann ville ganske sikkert ha det mye morsommere sammen med jevnaldrende fotballinteresserte nordmenn, enn med en 40 år gammel muslim fra Sudan. Flere, blant dem Olaf Thommessen, har tatt til orde for at Norge bør få en egen integrasjonsminister. Jeg er ikke sikker på at dette vil gjøre noen forskjell. Norske toppolitikere har tenkt mange gode tanker om integrering, og flere har sågar formulert en rekke kreative forslag til tiltak, for så å bli skuffet over de praktiske resultatene. For at nye tanker skal få praktisk betydning, må hele det offentlige systemet ta inn over seg endringene. Alle etater som arbeider med flyktninger og asylsøkere må fylles opp av kompetente folk som er kjent med de nye tankene. Jeg mener at prinsippene som ligger bak flyktningeguide-prosjektet til Røde Kors bør kunne overføres til norsk forvaltning. Men for at dette skal ha noen effekt, må gjennomgripende endringer i holdninger og arbeidsmetoder, en mental integrasjon, ha funnet sted. Kanskje staten i stedet for å utnevne en integrasjonsminister, burde la integrasjon bli skolefag, både på videregående, høyskoler og universiteter? STILL KRAV! Det vil aldri være mulig å skape et fellesskap dersom enkelte grupper ikke ønsker å ta del i det. Men slik er det heldigvis ikke. Jeg har jobbet med integreringsspørsmål i mange år, og aldri møtt noen som absolutt ikke ønsker å være en del av det norske storsamfunnet. Derimot har jeg møtt mange som er kommet til Norge med falske forhåpninger. De har hørt at myndighetene nærmest deler ut penger, uten å stille krav tilbake. Dessverre synes det å være slik at nyankomne flyktninger og innvandrere i altfor liten grad blir forklart hvilke krav som venter dem i deres nye hjemland. Det er viktig å si ifra at ikke alle skikker kan fortolles, noe må man la være igjen ved grensen. Både offentlige etater, organisasjoner og privatpersoner bør være klare på at det finnes normer og regler som man forventer blir fulgt. Dersom man stiller krav, men samtidig ønsker å hjelpe nye samfunnsborgere til en god start i et nytt land, har jeg tro på at et sant flerkulturelt fellesskap vil se dagens lys. Stryk til Gradsutvalget Nok en gang har resultatene i første årskurs mattematikk, matte 1, vært nedslående dårlige ved NTNU. Flere studenter må belage seg på å lese både Matte 1 og andre fag i sommer mens vi andre mer heldige (eller dyktige) kan slappe av. Vi er mange som håper de skjerper seg så vi ikke behøver å være redde for til å sette våre ben på skip eller broer bygd av fremtidige norske sivilingeniører. En av forskjellene fra tidligere, er at denne gangen hadde NTNU-ledelsen, gradsutvalget og faglærerne bestemt seg for at alle siv.ing. studentene skulle bruke kalkulatoren HP 30S. Dette er lite mer enn en glorifisert kuleramme. Coveret bærer bildet av en graf, noe som er interessant ettersom kalkulatoren overhodet ikke har mulighet til noen som helst form for grafing. Delvis for spøk har det vært reist forslag blant flere av oss siv.ing.-studenter om å søke om å få bruke en regnestav i stedet for HP 30S. Det spørs om vi ikke hadde gjort det bedre med en kuleramme eller tilsvarende på eksamen. HP 30S klarer ikke engang å regne ut 1/110. Den tror det er 0/1, altså 0! Altså: Vi starter på Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, og vi har dårligere kalkulatorer enn jeg har brukt siden barnetrinnet. Formålet var opprinnelig å få flere faglærere til å la oss siv.ing.-studenter ha eksamen med hjelpemiddelkode A (alt er tillatt). Dette har ikke jeg sett noe til. Alle mine eksamener, og alle eksamener til de jeg vet om, har brukt hjelpemiddelkode B (HP 30S samt formelsamling). Men faktum er at de fleste faglærere ikke vil gi eksamener med hjelpemiddelkode A, da de fleste tidligere eksamener har hatt hjelpemiddelkode B eller tilsvarende. Faglærerne blir dermed nødt til å gi studentene originale oppgaver som er forskjellige fra alt som er gitt tidligere, med det resultat at hele hurven stryker. Sier faglærerne. Jeg har også hørt at formålet med det nye hjelpemiddelreglementet er å få ned strykprosenten. Uten å ha de nøyaktige tallene å støtte meg til, har jeg fått vite fra faglæreren min i matte 1, professor Lisa Lorentzen, at strykprosenten er faktisk noe lavere i år enn i fjor. Det har altså vært en marginal forbedring. Prisen en betaler er at alle siv.ing.-studentene nå er sure på universitetet. Det er klart hva jeg har mest bruk for når jeg regner matte eller driver med et annet matteintensivt fag. Et av de viktigste argumentene mot at vi skal få ha ordentlige, grafiske kalkulatorer er at man må lage så mye vanskeligere eksamener om studentene får ha disse. Kloke hoder har nemlig kommet fram til at de moderne kalkulatorene har plass nok til at hele pensum kan legges inn på minnet deres. Derfor må man gå ut fra at alle har tilgang på alle tenkelige og utenkelige hjelpemidler, og eksamenene må derfor være mye vanskeligere. Det er åpenbart at dette argumentet har blitt framsatt av noen som aldri har sett en slik kalkulator. Ja vel, de har kanskje nok minne til å legge inn et pensum på 1000 sider. Men hvem i alle dager har mulighet til å finne fram blant alt dette i en krevende og presset eksamenssituasjon? Det er bare å forutsette at vi ikke har med oss noen skrevne hjelpemidler i det hele tatt, for vi har overhodet ikke tid til å finne fram til dette under en eksamen. De fleste av studentene jeg kjenner har mer enn nok problemer med å finne fram i Rottmanns matematiske formelsamling på knappe 176 sider. Pensum er ti ganger så mye, og sidene fire ganger større. Dette forventer forståsegpåerne at vi kan klare å gå gjennom på en skjerm på om lag 30 kvadratcentimeter, eller noe større enn en liten fyrstikkeske. Nå kan man innvende at studenter er dumme nok til å tro at de faktisk kan klare å gjøre praktisk bruk av dette på en eksamen. De stakkarene vil, om ikke alle goder makter er på deres side, stryke med glans. Og poenget er jo å få flest mulig til å stå til eksamen. Christian Holde, 1. kyb (Innlegget er forkorta. Lesarbrevred.) 16 Debatt Debatt 17

10 MENINGER REPORTASJE Les mer på underdusken.no Ryktene om Teaterhuset Avant Gardens død betydelig overdrevet I Under Dusken (UD) 03/02 åpner reportasjen om Teaterhuset Avant Garden (TAG) og Trøndelag Teater (TT) med å konstatere at TAG er i ferd med å bukke under og at det går mot lukning av teatret neste år. Vi setter pris på at UD følger opp Teaterhuset Avant Garden, men vi vil gjerne få presisere følgende: Teaterhuset Avant Garden har ingen planer om å lukke dørene; tvert i mot arbeider vi hardt for å sikre at de kan være åpne i årene som kommer. Det er riktig at TAG har en svært stram økonomi, og at vi er avhengig av å styrke denne for å sikre driften over tid, men situasjonen er ikke så helsvart som en kan få inntrykk av gjennom reportasjen i UD 03/02. Faktisk har det skjedd bedringer i TAGs økonomi allerede i år: - Nettverk for scenekunst, bestående av BIT Teatergarasjen, Black Box Teater og Teaterhuset Avant Garden, kom inn på statsbudsjettet i år med en felles pott på kroner. - Sør-Trøndelag fylkeskommune har økt sine bevilgninger for 2002 med kroner. - Omsetningen ved teatret var i 2001 den største noen sinne, og for tredje år på rad har teatret et overskudd i forhold til årsbudsjett. TAG kom ikke inn på statbudsjettet som egen post i 2002, slik vi hadde søkt om. Dette er uheldig, fordi en stor del av driften vår baseres på prosjektmidler som er tidsbegrenset til ut året. Imidlertid søker vi statsbudsjettet igjen denne gangen, og sjansene er gode for at sitasjonen ser lysere ut ved utgangen av Grunnen til dette er at det er bred politisk enighet om at det frie scenekunstfeltet bør styrkes. En slik styrking kan ikke bare bestå av ord, men må følges opp med en økonomisk satsning. Det har jeg tillit til vil skje i nær framtid. Den beste måten Teaterhuset Avant Garden kan bidra til denne utviklingen, er å presentere spennende scenekunst av høy kvalitet. Silje I. Engeness, Teaterhuset Avant Garden Pressemelding Med bakgrunn i uriktige presseoppslag i studentmagasinet Under Dusken og NRK, Tirsdag den vil Trondheim kristelige studentlag (TKS) komme med følgende korrigeringer: TKS er en fri og uavhengig forening i forhold til Norges kristelige student og skoleungdomslag (NKSS). TKS er medlem av NKSS, og NKSS bidrar med hjelp i TKS sitt arbeid, heriblant studentprest. Dette innebærer ikke at NKSS eller Studentpresten bestemmer hva TKS eller noen av TKS sine medlemmer skal mene om ulike teologiske spørsmål. Enten det nå er om kvinnelige prester, homofili eller hvem TKS skal bruke ved sine arrangement. I TKS finnes det ulike syn på de fleste teologiske spørsmål. Studentgudstjenestene i TKS står studentpresten fra NKSS ansvarlig for, og de kan TKS ikke stilles til ansvar for. TKS gjorde høsten 1995 følgende vedtak: "TKS tar ikke prinsipiell stilling til ordinasjon av kvinnelige prester, men vil være åpne for å benytte kvinnelige liturger ved våre arrangement." TKS aksepterer altså kvinnelige prester og bruker kvinnelige forkynnere på sine møter, men ikke på studentgudstjenestene da disse ikke er TKS sitt ansvar. Styret i TKS forholder seg altså til vedtaket fra TKS samarbeider i dag med Studentmenigheten og har blant annet et samarbeid om utveksling av informasjon om hverandres arrangementer. Flere av TKS' medlemmer benytter studentmenighetens gudstjenester og hvert år samarbeides det om en akademisk studentgudstjeneste tidlig i høstsemesteret. Styret i Trondheim kristelige studentlag Lever vi i hver vår verden,sosialminister? «Ølfestival» 18 Debatt Altså ikke en ølfestival, bare «Lureøl», for å fylle opp samfundet med mer folk. Og det er mange som føler seg lurt av «Standup»-showet. For å gi de 800 første som kom inn standup-show førte til en talentløs kø og mange sure folk som ikke fikk se Lyngbø. Det hadde vært bedre å solgt billetter til stand-up og heller skryte på dere at dere selger noen ekstra ølsorter. For kvelden var ikke hva jeg vil kalle en «Ølfestival», og jeg er ikke alene om å synes det. Det hele endte opp med en god Guiness på Nabo n, som slipper å lure folk med løfter om «Ølfestival» for å trekke folk. Dette er et veldig snilt innlegg. Jeg hadde en del krassere tanker om «Ølfestivalen» på fredagen, men heldigvis for dere ble ikke den skrevet før mandagen etterpå. Petter Knudsen dusje, gå på do etc er nettopp fordi kommunene ikke har RÅD til å gi det tilbudet de eldre har krav på. Det vil si at kommunene trenger mer midler/penger til å ha råd til å ha folk på jobb. Senterpartiet foreslo ved forrige budsjettforhandling 1 milliard mer penger til kommunene, men flertallet i Stortinget ønsket ikke å støtte dette. Det virker som om det er viktigere å få igjennom nye store reformer, og mindre viktig å sette av penger til å få gjennomført disse. Det ser bare fint ut på papiret og i Sosialministerens verden, mens vi som lever i den virkelige verden og daglig opplever bestemors manglende stell ser hvor skoen trykker. Senterungdommen krever at Sosialministeren kommer seg ut av sin drømmeverden,- og legger press på regjeringen slik at overføringene til kommunene er i samsvar med de oppgavene som skal løses. La de eldre blomstre,- også på gamlehjemmet! Morten Edvardsen, Leder Finnmark Senterungdom Tomt auditorium. Strykprosenter fra helvete. Universitetet har et problem. Særlig med sivilingeniørutdanningen. Er studentene latere enn før? Dummere? Eller prioriterer de andre ting? Jeg hadde sett fram til «Ølfestivalen» lenge og ble fryktelig skuffa da jeg kom på Samfundet på fredag. Det var lang kø (som forventet) og jeg stillte meg opp bakerst, slik vanlige folk gjør når man står i en ryddig kø. Men da «dørene» åpnet seg ble det full kaos og alle løpte mot den ene døra som sto åpen. Dette var starten på «ølfestivalen», som da besto i å ble pressa fram og tilbake i en halvtimes tid før man slapp inn med en litt dårligere rygg enn når man ankom køen. Hadde onkel Politi sett køen hadde de nok stengt av samfundet den kvelden, som egentlig kunne vært like greit, for det var ikke akkurat noe «Ølfestival». Med «Ølfestival» hadde jeg sett for meg et rikere utvalg av denne herlige drikken og kanskje noen ekstra barer, for å gjøre folk gladere. Eneste forskjellen fra en vanlig kveld var et par ekstra flaskeøl og masse kø i baren. Vi skal alle bli gamle, og ikke alle er så heldige å ha helsa i behold og klarer å ta vare på seg selv livet ut, eller har ektefeller/ pårørende til å ta vare på seg hjemme. Derfor har vi gamle- og sykehjem. Mennesker som har levd et langt og strevsomt liv fortjener en verdig avslutning. Det å bli tatt vare på, ha ei hand å holde i, noen å prate med og følelsen av at noen bryr seg er vel noe av det viktigste behovet vi mennesker har. Derfor er det så viktig med et kommunalt tilbud som fungerer slik det skal! At det finnes flere løsninger på problemer er kjent,- men Sosialministerens løsning får folk til å undres på om vi lever i samme verden. I sosialminister Ingjerd Schou sin verden (støttet av Ap), tror man at man løser problemer etter gammeldagse straffemetoder. Hun tror løsningen er å straffe de kommuner som ikke makter å gi beboerne på eldre/sykehjem det de har krav på, ved å gi bøter. I Senterpartiets verden løser vi slike problemer med menneskelige ressurser. Grunnen til at eldre ikke får spise, Lidenskapens pris

11 STUDENTERSAMFUNDET EN ONSDAGSKVELD. Om få minutter går Morten Abel på scenen. Heltidsstudenten Erik Landsnes er husmann på Samfundet. Trøtt husmann. Det var konsert kvelden før også. Han var ikke i seng før halv sju onsdag morgen. Det hender jobbemøtene trekker litt ut, smiler han. Det er mye som skal ordnes før Norges største popstjerne går på scenen. Å være husmann betyr at han har ansvaret for at ting går som det skal. Det ansvaret tar opp mesteparten av Eriks tid. Vel anvendt tid mener studenten. Jeg lærer mye mer av dette enn å studere, sier han før intervjuet blir avbrutt av walkie-talkien. Erik svarer. Stillhet. Heng opp lapper på dørene til Storsalen. Stillhet. Den er grei. Hvor var vi? Jo - det jeg lærer her vil jeg få mer bruk for i arbeidslivet enn det jeg lærer i studiene mine. Jeg har ansvar og får erfaring med å jobbe under stress. Plutselig suser et forventningsfullt og samstemt brøl fra Storsalen gjennom veggene. Morten Abel har entret scenen. FOR 25 ÅR SIDEN JOBBET NTH-STUDENTENE timer i uka med studiene, ifølge professor Helge Skullerud. Mens dagens NTNU-studenter slår alle strykprosentrekorder. Særlig sivilingeniørutdanningen sliter. Rett før jul oppfordret professor i konstruksjonsteknikk Kolbein Bell folk til å bruke hjelm. Ikke når de sykler, men hvis de skulle befinne seg i bygninger oppført av enkelte av dagens byggstudenter. Mente han virkelig det? Ting ble tatt litt ut av sin sammenheng, men jeg mener at jeg frykter rene ingeniørtabber i fremtiden. Nivået hos enkelte av studentene våre er skremmende lavt. Hovedpoenget mitt er at det må være en viss sammenheng mellom det universitetsledelsen sier i festlige lag og det som er realiteten. De sier vi er så flinke og blant de beste i verden. Med respekt å melde, vi er ikke det. Det er da jeg blir provosert, sier Bell. Han mener dagens studenter jobber altfor lite, og at flere undersøkelser viser en gjennomsnittlig innsats på 30 timer i uka. Slikt kan jo ikke føre til en anstendig kvalitet, sukker han. En gjesteprofessor fra New Zealand var på besøk forrige semester. Han fortalte Bell og hans kolleger at studentene der nede jobbet 60 til 70 timer i uken. Da ristet vi bare på hodet, og tenkte med oss selv at dette gjaldt nok bare toppene, flirer han. Litt senere kom datteren til newzealenderen på 20 Reportasje KONSERTEN ER OVER, og Storsalen skal kostes. Det verste med å være husmann, sukker Erik før han med en rutine på nivå med Dordi Nordby soper ølglass fra galleriet. Forelesningene begynner om åtte timer, men for Erik er det ikke sengetid ennå. Når han dagen etter står opp får han såvidt med seg reprisen av God morgen Norge, men det er ikke for å gå på forelesning han drar seg opp. Samfundet venter også denne dagen på Erik. Denne uka er litt spesiell - med fire abelkonserter, altså. Det blir ikke noe skole nå, unnskylder han seg, og du får følelsen av at han er mye på forelesning når Morten Abel ikke renner ned Samfundet. Men: Husmannjobben tar mer enn 40 timer hver uke. Da sier det seg selv at studiene ofte må vike. DAGENS STUDENTER ER RETT OG SLETT LUT LATE. Helge Skullerud holder lite tilbake når han blir bedt om å beskrive studenten anno Han skylder imidlertid ikke på studentene, som han mener er greie, interesserte og ikke mindre intelligente enn før. Det er samfunnet det er noe galt med. Studentene gjenspeiler bare det makelighets- og velferdssamfunnet vi opplever i dag. Vi har det så godt at vi ikke gidder anstrenge oss, men det gjelder stort sett alle mennesker, hevder han. Dessuten mener han at bakgrunnen fra den videregående skolen er dårligere enn før. Studieplanen henger ikke sammen med det nivået studentene er på når de kommer til Gløshaugen. For eksempel trenger ikke studentene ex.phil. når de kommer hit. De har simpelten behov for elementær algebra. Pugging og drill er fyord. Alt skal være moro. Men for å lære matematik må du gjøre de samme stykkene om og om igjen til de sitter. På lik linje med at du må trene triksing i fotball, sier han. Når det gjelder løsningen på problemet er begge professorene samstemte. De må inn med ressursene i første klasse, ta studentene i hånden, konvertere dem fra elever til studenter og tvinge dem til å jobbe jevnt 50 timer i uka. De må få personlige veiledere og det må settes krav til resultatene. Frem med pisk og gulrot, messer Bell. Slik det er nå kaster vi dem ut på dypt vann, og så får de som ikke drukner slepe seg i land selv. Det bør vi gjøre noe med, fortsetter han. Vi må ta vare på råvarene fra første stund, hvis ikke råtner de, sier Skullerud. Så enig, så enig. De to professorene har vært på Gløshaugen en mannsalder, og begynte å undervise lenge før dagens studenter ble født. Begge er bekymret over rekrutteringen til forsker- og lærerstanden. Begge tar selvkritikk på forelesernes vegne og mener mange gjør en dårlig jobb. Begge opplever kolleger som er både sure og leie. Begge forteller om møtene på pauserommene der professorene sammen rister på hodet over nivået og sier til hverandre at «klarer de virkelig ikke denne oppgaven heller». Og begge er oppgitt over «gjentaksordningen.» Hvis jeg ble diktator ville jeg ta tak i konten. Bell er ivrig. Jeg vet om folk som har strøket minst fem ganger i ett og samme fag. Hvis de virkelig ikke kan bedre snakker vi om folk som ikke burde vært her. De skulle heller gjort noe annet med livet sitt. Han er nesten i fistel nå. FOR DÅRLIG NIVÅ: Dagens studenter er lut late, hevder professor Helge Skullerud. Her fortviler han over høye strykprosenter. (Arkivfoto: Halldor Gjernes) besøk. Hun kunne bekrefte det faren hadde sagt om gjennomsnittsstudenten på siv.ing.-studiet på New Zealand. Bell forklarer at han overhodet ikke forventer seg 70 timer av trondheimsstudentene, til det er han for realistisk. 48 timer derimot, som er antall belastningstimer de legger opp til, ville gjort professoren såre fornøyd. Men er det realistisk?

12 uken med studiene. Han mener også at noe av grunnen til de dårlige forelesningene er selvopptatte professorer. Om professorer mener vi studenter er late, må jeg si at de er like ille. De prioriterer forskning og seg selv fremfor undervisning. Jeg vet om flere som studerer på Gløshaugen og føler seg lite prioritert av de vitenskapelig ansatte. De føler seg neglisjert, raser Drogseth. For å gjøre bot på den lave kvaliteten skisserer den tidligere uke-sjefen en løsning. En idé kunne være å hente inn ledere fra næringslivet i undervisningen. Dette kunne være med på å gjøre utdanningen mer relevant i forhold til senere jobber. Om den høye strykprosenten i matematikk 1 legger Drogseth mye av skylden over på opplegget. At mange stryker i matte betyr ikke studentene er dummere, det er kanskje heller et tegn på at opplegget ikke står i stil med det studentene trenger for å klare seg. NTNUs undervisningsopplegg rundt matematikken er veldig analytisk lagt opp. Det ville nok vært lurere å dreie vinklingen mer mot forståelse av faget. Nå fungerer den som et tredje semester. Slik at studentene kan ta det roligere i de to ekte semestrene og ta eksamen til sommeren. Hvis det skulle passe seg. Vi må sette krav. Vi kan ikke ha folk her som stryker gang på gang på gang, og slentrer seg gjennom langt over tiden. KANSKJE GÅR DET SOM PROFESSORENE VIL. Konten er nemlig under vurdering. I løpet av våren blir det vedtatt en ny ordning. Studenttingsleder Christian Fjellstad lover at konten som brorparten av gløsstudentene stifter bekjentskap med i løpet av studietiden, skal bestå. For å sikre god gjennomstrømning. Tilbudet blir bare kraftig redusert. Mange av problemene vi ser i dag ligger i antall studenter, mener Fjellstad. I Universitetsavisa åpnet studenttingslederen for lukking av flere studier. Det er for mange studenter i forhold til den kvaliteten vi ønsker. Slik det er nå kan vi ta inn så mange vi vil. For eksempel er det på noen av de frie fagene 13 prosent flere studenter enn vi får betalt for. Vi må ha en balanse mellom kvalitet og kvantitet. Stikkordet er ressurser. Hvis vi ikke får større kake, må vi gjøre noe med fordelingen av kaken, sier han. Han mener NTNU har et problem når de lar folk som i utgangspunktet ikke er kvalifisert bestå en eksamen. Når de først har bestått, blir det vanskelig å skille dem ut igjen. Høy strykprosent til tross, Fjellstad skammer seg ikke over å lede trondheimsstudentene. NTNU-studenten er annerledes enn de andre studentene i Norge. Best av alt er engasjementet, som du ikke finner maken til i hele landet. Kanskje studerer du mindre som en følge av engasjementet, men du får et annet grunnlag som er gull verdt, smiler han. 22 Reportasje Tydelig stolt over den studentmassen han leder. STORSALEN ER TOM. Klubben er tom. Rundhallen er tom. Den åpne delen av Huset er tom. Erik kan slappe av, alt er i orden. Nå er det klart for en oppsummering av kvelden. Erik leder møtet og han bestemmer når undersåttene kan begynne på sin leskende drikk. Klare? Bra. Skål! dikterer Erik husmann. Det går et befriende sukk gjennom forsamlingen. Klokka er halv tre om natta, og humoren likeså. Først spør Erik alle hvordan kvelden har vært og så vitses det om pølsene som er blitt kokt og kokt og kokt... De er ikke sprukne, de er sprengt. Latter. Du trenger ikke lompe, bare putt pølsa i en annen pølse. Latter. Det er en rolig natt på hybelen. Det kommer en jobbedag i morgen også. SOM TIDLIGERE UKE-SJEF HAR Tobias Drogseth selv hatt mange sene netter med arbeid på en liten hybel på Samfundet. Han reagerer sterkt på professor Skulleruds utsagn om de late studentene. Dagens studenter er ikke late selv om de ikke deltar på forelesninger. Det er viktig å engasjere seg, det lærer du mye av. Samfunnet trenger ikke studenter som har sittet fem år med nesa i bøkene, mener Drogseth. Han er selv student, og har full fortsåelse for at oppmøtet på forelesninger er dårlig - uansett tid på døgnet. Kvaliteten på undervisningen er lav, og forelesningene holder et jevnt over dårlig nivå. Personlig har jeg nesten sluttet helt å gå på forelesninger, sier studenten, som likevel jobber mellom 50 og 60 timer i ANSVARLIG FOR ALT DETTE,, rektor, er fullstendig klar over at ikke alt er som det skal være på det forgjettede siv.ing.-studiet. Han er ikke så rent lite bekymret for ryktet, og har innsett at noe må gjøres. De to professorene våre har kanskje rett når de uttrykker sin støtte og tro på «den nye rektoren». Klart at når vi har en strykprosent på rundt 40 prosent i matematikk 1, kan vi ikke bare sitte på sidelinjen og se på og late som om det ikke er en del av virkeligheten, sier Hiis Hauge og lener seg bakover med hendene bak hodet. Han påpeker at de fleste studentene på Gløshaugen er flinke, men at noen begynner med altfor svake forutsetninger. Det verste er ikke at de kaster bort institusjonens tid og ressurser, men at de kaster bort år av sine egne liv. Vi må gjøre noe for å få slutt på dette. Rektoren sitter inne med flere ideer og kan berolige de bekymrede professorene med at noe er i ferd med å skje. Fortrinnsvis allerede til høsten? Vi skal i løpet av våren utarbeide forslag til hvordan vi kan skjerpe opptakskravene. Problemet er bare at vi ikke kan gjøre helt som vi vil i den saken der. Departementet må godkjenne endringer av opptakskrav. Før vi kan komme i gang med en dialog med dem, må vi bli enig med oss selv om hva vi aller helst vil, sier han. Rektoren skisserer løsninger som å sette minimumskrav til mattekarakteren fra videregående til fire eller ha en minimum poenggrense. F A K T A NOEN STRYKPROSENTER FRA SISTE SENSUR Algoritmer og datastrukturer: 27 prosent Fysikk: 14 prosent Generell kjemi: 29 prosent Grunnkurs programmering: 46 prosent Så får vi inn kun de som er kvalifiserte. Hvis det ikke er nok kvalifiserte søkere på en linje så sorry, to bad, da kommer ikke flere inn. Vi kan ikke fortsette å satse på studenter som ikke har forutsetningene. En annen mekanisme Hiis Hauge ser for seg er å lage et system hvor de studentene som har gjort et dårlig etter enten første eller andre semester blir huket tak i og sendt til studieveileder. Sammen kan de finne ut hvorfor det er gått galt og om det kan være lurt av studenten å finne seg noe annet å gjøre. Dette krever hjelpsomme og interesserte studieveiledere. Så får man kanskje luket ut de som har tatt et feil valg og pense dem inn på et lykkeligere liv. DET ER TORSDAG NATT. 24 timer er gått siden pølsevitsene. Se for deg stua di en onsdagskveld. Et koselig rom, lyst og rolig. Det er kanskje ti personer som sitter og snakker. De spiser litt pølser mens en skål med seigmenn, bamsemums og non-stop går på rundgang. Det samme rommet, kvelden etter. 50 personer på besøk. Dunkel belysning. Møkkete. Rocka. I hjørnet av stua står Morten Abel. I sofaen sitter Kaizers Orchestra. Ti mann danser på bordene. Om mindre enn seks timer begynner forelesningene. Det bekymrer ingen. Av Gudmund Bartnes (tekst), Gøril Forbord (tekst) og Halldor Gjernes (foto) Fride Haram Klykken (foto) SKISSERER ENDRINGER: Rektor Eivind Hiis Hauge innser at sivilingeniørutdanningen har alvorlige problemer. Det verste er at ikke at studentene kaster bort institusjonens tid og ressurser, men at de kaster bort år av sine egne liv, mener han. F A K T A HVOR MANGE STUDERER? Antall studenter har i alt økt fra i 1988 til i Tallet for universitetsstudenter har økt fra til i samme periode. Trenden er at flere studerer, men studentene er mindre og mindre effektive. I 1994 produserte hver student ved NTNU i gjennomsnitt 14,4 vektall per studieår. I 2000 var det tilsvarende tallet 12,3. En nedgang på om lag 15 prosent på seks år. Informatikk basisfag: 29 prosent IKT, kultur og samfunn: 26 prosent Matematikk 1: 37 prosent Matematikk 4N: 36 prosent I 1980 var det 3255 studenter som avsluttet høyere utdanning i Norge, dvs. hovedfagsnivå og siv.ing. I 1999 var det 6325 studenter. Færre og færre utdanner seg til å bli faglærere. I perioden 1992 til 1997 har antallet studenter på faglærerstudiet gått ned med 30 prosent. Samtidig er det like mange flere som blir almennlærere og 70 prosent flere går inn på førskolelærerstudiet. Reportasje 23

13 portrettet Morten Abel 39 år Popstjerne Babelsk verdikollisjon Vi trodde det var en god idé å diskutere politikk i 100 minutter med den selvutnevnte verdikommisjonæren Morten Abel. Vi tok feil. Helt feil. SNART SKAL DU LE av to journalister som blir gjort til latter foran 15 fremmede mennesker mens gutta i bandet til Abel holder en impromptu pressekonferanse om krig og fred og sånt med hovedpersonen selv. Men først skal du høre begynnelsen. Og den går omtrent som det her: La meg se nå. Å enn-to-tre-firr. Morten Abel, en gammel mann. Hele byen kjenner ham. Han som lever av gamle hits og et band. Mortenmann. Fire over fire innfinner Abel seg til lydsjekk i manesjen som de siste fire dagene har vært fylt til randen av mennesker som vil høre ham synge. 34 minutter forsinket. Men nå er han altså her, Norges mestselgende popmusiker. Den mest velkledde mann i kongeriket. Selve Dude-en over alle dude-er. Jeg savner et løft på refrenget her, det må opp et hakk. Hysj nå litt, da. Hallo?! Er det noen som egentlig hører på meg? Vel, takk for oppmerksomheten! De e bare pirk, de kje så møje å pirke på egentlig. Men sirkusmanesjen er tom og ingen hører på den tidligere gullfiskselgeren. «Norsk på norsk»-artisten som alltid gikk aleina med damå. Sønnen som fortalte mora at han var blitt kysset. Ham er det ingen som lytter til på dagtid. DET ER VEL KANSKJE derfor turnébussen stamper i ettermiddagstrafikken på vei til middag allerede 18 minutter etter at den først ankom. Og med ryggen til resten av restaurantgjestene og februarlyset blinkende i de grønne glassperlene i halsen, bestiller Abel torsk på en seng av pasta og sjampinjong. Visste du forresten at sopp har en lang kulturhistorisk arv i Norge? Vikingene spiste fluesopp, og vi husker hvordan det gikk. Andre spiste fleinsopp, og vel, ja. Mens vi moderne menneskene nøyer oss med sjampinjong. Trommisen på min venstre side bøyer seg forsiktig over bordet og ser på Abel. Popprinsen nikker, og legger fra seg bestikket. Så starter trommisen: Det var en gang to sopper som jobbet på en anleggsplass. Den ene var en sliter som jobbet hardt nede på bakken. Den andre satt oppe i en heisekran og var sjef. Og så måtte de to samarbeide om å heise opp ei palle. Og så plasserte sliteren palla på heisekrana og sa: Heis opp! Abel ler en lav he-he-he-latter. Heis opp. Hei, sopp! Skjønner du? Jævli løye, Panda! Så ler han litt til før han tar fatt på sopptorsken igjen. Vi har vært lenge på turné altså, hvisker Panda meg i øret. 24 Portrett Jeg har egentlig alltid stemt Arbeiderpartiet der av feil årsaker. Mange er der fordi de har lyst til å kaste stein på politiet. Men samtidig må du slå med slegge i dag for å få oppmerksomhet. Og det er et problem. De lange hendene smyger seg under bordet og lager et gråblått silkekryss. Snakker så lavt at man må legge fra seg bestikket for i det hele tatt høre hva han sier. Sier at han blir forlegen av å snakke om seg selv, og at de eneste gangene han bare føler seg som en popstjerne er sekundene det tar å gå fra garderoben til scenen. Og hvor står du selv, da? Jeg har egentlig alltid stemt Arbeiderpartiet. Det e kje noge fres øve den gjengen te han Bondevik. Han vil jo bare bli likt av alle. Fotball og kirke. Yess, liksom. I løpet av desserten gjør vi oss ferdige med situasjonen innad i Ap, og fortsetter med å diskutere London. Abel har det siste decenniet hatt Øst-London som sitt andre hjem. Og derfor diskuterer vi de rause porsjonene på Joe s Working Man Café i Stoke Newington, om klubben 333 i Old Street er bedre enn den legendariske Blue Note i Hoxton Square, og om DET BEGYNNER Å BLI en stund siden nå, men bildet sitter som limt på netthinna. Småsnufsende iført løsbart og et antrekk fra en galakse langt, langt unna, lanserte Abel ideen om en ny verdikommisjon midt i beste sendetid på rikskringkastingen. Med statsminister Kjell Magne Bondevik ringside. Millionærposøren ville bli verdikommisjonær. Det var det egentlige temaet for intervjuet; borger eller bohem? Politikk eller butikk? Abel var positiv til å begynne med. Så ble alt plutselig verre. Til slutt ble det en real møkkakveld. Mer om det senere. Først mellomspillet. Borger eller bohem, Abel? Vett kje heilt. Skal det bare være sangeren? Eller kan det være noe annet også? Jeg er interessert i politikk, men jeg gidder ikke å dra til regnskogen og møte indianere, liksom. Jeg prøver å holde meg borte fra konkrete saker. Jeg vil helle sette i gang ting, slik at folk må tenke selv. Som verdikommisjonen? Som verdikommisjonen. Det er en masse ubrukte ideer ute blant folk som ikke er i det politiske systemet. Jeg tror på å ta ting ned på gateplan. Som Attac? Attac er utrolig verdifullt, men jeg tror mange er

14 han kjøpte Gibson-gitaren sin i Denmark Street. Selvfølgelig måtte det ta slutt. Og starten på slutten kom da Abel tømte flaska, droppa londonpraten og utropte Jens Stoltenberg til en politisk bauta og slo fast at Thorbjørn Jagland var en politisk visjonær. Bandmedlemmene satt som fjetret rundt bordet. Omtrent samtidig kom kaffe og armagnac på bordet. Samt en viftende mikrofon fra radioreporteren som lurte på hvordan sopptorsken smakte popstjernen. Da tok det hele slutt. Brått slutt. OG DET SOM FØLGER, kan verken Abel eller jeg lastes for. Det bare skjedde. La oss derfor sette direkte over til pressekonferansen hvor bandmedlemmene leker revolverjournalister med frontfiguren som intervjuobjekt. Det er keyboardisten som åpner utspørringen: Morten Abel, du er jo popmusiker og en del av The establishment. Men samtidig er det et snev av opprør i deg. Hvordan forklarer du det? Og vil du ha forandring eller vil du ha det som det er? Jeg tror det har med å gjøre at jeg ser mye krig og elendighet på tv-en. Tror det er mye som ligger der.tja, jeg vil vel ha det som det er, men litt annerledes kanskje. Bandkompisen fortsetter: Hvordan føler du at musikken din kommuniserer med den moderne kunsten av i dag, Abel? Morten nipper til det lille glasset. Jeg tror den kommuniserer bra med den moderne kunsten. Og det kommer til uttrykk i ulike videoinstallasjoner jeg bruker på scenen. Jeg prøver å skape en ny dimensjon, den tredje dimensjonen, til det musikalske landskapet. Med bilder, levende bilder. Og så faller de i staver. Men vent litt, Abel. Hvor kommer Shetland-Larsen inn i bildet her? Ja, Shetland-Larsen er jo en del av den norske folkesjela på en måte. Som OL-smultringene. Latter. Jeg ser på radioreporteren og hun på meg. Vi sier ikke stort. Så synger gruppa de første linjene fra Ivar Medaas Dar kjem dampen med Abel på andrestemmen. Ingen av journalistene stemmer i. Keyboardist: Hvordan vil du definere smerte, Morten Abel? Og hvordan kommer dette til uttrykk i sangene dine? Det er to typer: Den fysiske og den emosjonelle. Sistnevnte kan være mye tyngre å bære, og ligger latent i alle mennesker. Jeg prøver å gi smerten et ansikt. Samtidig bruker jeg mye hulketeknikk når synger. Æh, æhh, aahh, synger han med elvisstemme. Vekstpotensiale Den er ikke vakker men den er et fantastisk organ hjernen vår. Man antar at mennesket gjennomsnittlig bruker 20 % av hjernens kapasitet. Det skulle ikke forundre oss om den sitrer etter noe mer å bite i. Tapir trykkeri Call Center: With KILROY Weekend you get the flight and accomodation in a big city. Weekend i Praha fra kr.2.786,- Inkl. fly t/r og 2 netter på Vesta youth Hotell. Ekstra natt kr 100 per pers. Weekend i Barcelona fra kr.4.290,- Inkl. fly t/r og 2 netter på Hotel Principal. Prisene gjelder fra Trondheim og er inkl. avg. pr per person i dobbeltrom og man må være borte mellom lørdag og søndag natt. Gyldig for ungdom under 26 år og studenter under 33 år. Vi tar forbehold om evt. endringer, trykkfeil og ledig kapasitet. Trondheim: Jomfrugata 1 NTHU, Gløshaugen Er du smart? - Bli studentmedlem i NIF! Medlemskap gir deg et forsprang! Vi hjelper deg med jobbsøking og ansettelse. Du får gratis juridisk hjelp i arbeidsforhold - også ved sommerjobb og deltidsjobb. Les mer på Shetland-Larsen er jo en del av den norske folkesjela Det begynner å bli lystig rundt bordet nå, men noen holder kjeft. Noen legger merke til at Abels høyre pekefinger er unaturlig stor, og at den minner litt om E.T.s. Noen lurer også på hvordan keyboardisten klarer å spille når han har deformerte hender, for det har han. Noen lurer på hvorfor Abel svarer greit for seg når det er en mann som stiller spørsmålene, men blir en gjøgler hvis ei jente er spørsmålsstiller Skjønt noen, i hvert fall et par stykker rundt bordet, stiller ikke spørsmål. I hvert fall ikke akkurat nå. Trommis: Er det ikke sånn at det er vel så mye energi i smerten som i gleden? Kanskje smerten er en potensiell venn, Abel? Og er det ikke viktig å kjenne og kontrollere den? Jeg tror smerten er en farlig venn, men en venn som du kontrollerer er ikke en ordentlig venn. Wow, Morten! Det var godt sagt. Takk, takk. Du vet, en fugl er ikke fri hvis den sitter i bur. Fri som en fugl det er i grunnen helt idiotisk å bruke det uttrykket, fordi det er enormt mange fugler som sitter inne i bur. Keyboardist: På plata di er det mange lystige sanger, men nå snakker du veldig mye om smerte og «to make a grown man cry». Hvor er sammenhengen? Kanskje jeg vil bare skjule meg bak leken. Men under, der er det noe. Hvis du skraper av flaxloddet er det stor sjanse for at du taper de tjue kronene. Men av og til er det noen få som vinner storpotten. Men det er nesten alltid gamle ektepar i 60-åra som ikke trenger pengene. Og hva gjør de? Jo, de bygger ut garasjen. Det er enormt urettferdig, synes jeg. Men se på bin Laden. Hallo? Hvor skal han bo liksom? I garasjen til de som vant flaxloddet? I don t think so. Riktig bok - til riktig tid - til riktig pris: Tlf Fax S E Av Morten Bertelsen og Anniken C. Mohr (Foto) Fagbokhandelen på Internett:

15 På låven sitter skrotnissen På Angelltrøa ved Dragvoll befinner det seg en låve som skjuler mer enn høy og kumøkk. EN BRANNBILRØD LÅVE ligger med langsiden mot jordet for å skjerme tunet mot eventuell storm. På kortsiden står det med halv-store trebokstaver: «Johans Brukthandel». Opp en trapp og inn en dør åpenbarer det seg først et rom fullt av vaskemaskiner og kjøleskap på den ene siden, og nips og loppemarkedsnurrepiperier på den andre. Hallen innenfor er proppfull av stoler, bord og skatoll pluss en krok full av lamper i alle fasonger. Innerst åpner det seg et virvar av sofadeler og godstoler. Et veritabelt kråkeslott i flere etasjer som nesten utelukkende består av stue-dekor av det edleste skai og lutet furu. Etter å ha spanet litt rundt i den beinkalde låven dukker plutselig innehaveren selv opp. Han rekker fram neven og byr på kaffe inne på sitt lille lune kontor. Den bebartete mannen i rød arbeidsjakke forteller at han egentlig er utdannet murer og flislegger. Johan Rakbjørg legger ut om hvordan alt møbelstyret begynte: Jeg og kona hadde vært oppe i Selbu og kjøpte en svær hestesko-formet salong, men vi trengte bare HJEMMEKOSELIG: Fra sitt kontor har Johan oversikt over alle kunder som kommer og går. halve og solgte resten. Og da var vi på en måte i gang, mimrer han og hiver nedpå med kaffe. Derfra bar det til salg fra en fellesgarasje på Risvollan. Da eierne måtte spyle den måtte de ut. Så bar det til en dobbelgarasje på Eklesbakken. Til låven på Angelltrøa flyttet de rundt Eksen hadde tatt alt jeg eide, så jeg startet med tretten store i lomma i 93. Kjøpte en åtteogsøtti Ford Transit, og hadde etter det circa fem tusen å kjøpe varer for, sier han med dårlig skjult stolthet. I dag er bygget fullt av ting og tang som han anslår til en verdi rundt to milioner kroner. Den gedigne låven har visstnok stått tom siden den siste kua forlot båsen sin i I tillegg til bruktvarelåven driver han et reparasjonsverksted for hvitevarer. Johan påpeker at det slettes ikke bare er én type kunder som tar turen innom. Alt fra sosialtjenesten til pensjonister og studenter skal ha møbler. En fin blanding, mener han selv. Bruktsalgskongen tar selvfølgelig dødsbo, skillsmissebo og mer til, og mener at yrket kan føre til at du blir litt kynisk. Og følger opp denne tankerekken med å si: I høytidene er det mye dødsfall, ellers er det ganske rolig. Så bryter han ut i en 20 minutter lang tirade mot spekulative møbelforretninger som gjør folk til gjeldsslaver. SOM BRUKTHANDLER ER HAN ENE og alene på markedet, hevder han. Alle andre som har prøvd å etablere seg har han personlig ryddet ut siden de alle gikk konkurs. Han utpeker sin eneste konkurrent i Frelsesarmeen. De fine møblene kommer folk hit med og får penger for. Og så gir de resten til Frelsesarmeen. Dessuten gir ikke Frelsesarmeen garanti på hvitevarer, smiler han en smule skadefro. Rakbjørg påstår at han ikke har fått inn én eneste klage opp gjennom årene. Han skyter fort inn at det riktignok var en episode da han ble forsøkt korsfestet av TV2 hjelper deg. Men det endte med at kunden som i utgangspunktet var så misfornøyd tok ham i hånda og ga ham en klem foran åpent kamera. Men det har vært mange rare ting som har skjedd her opp gjennom åra, flirer han og lener seg godt tilbake i stolen. For noen år tilbake var det en ung kvinne som skulle kjøpe en sofa som kostet 2500 kroner, men kun hadde Så da vi hadde båret sofaen opp på lasteplanet løftet hun opp skjørtet og foreslo å betale resten. Men ikke skriv det, skogg-ler han og rister på hodet mens han understreker at han ikke benyttet seg av tilbudet. En annen gang hadde en dame nettopp kjøpt seg leilighet og plukket ut en hel haug med møbler, men da de kom fram og skulle sette dem inn viste det seg at hun ikke hadde plass til halvparten engang. De ble pent nødt å kjøre tilbake et svært lass. JOHAN SLUTTET I SKOLEN ALLEREDE etter åttende klasse for å jobbe. Selge ting har han gjort hele livet. Både biler og båter. Han har til og med vært leksikonselger, noe som må være skjebnens ironi for en som lider av dysleksi. Men hukommelsen er absolutt som den skal være. Han drar i gang en historie fra en gang han hadde solgt en vaskemaskin som hadde cirka 1400 omdreininger. Det vil si at den gikk rimelig fort. Men kjøperen hadde glemt å justere på beina, så da den begynte å gå ristet den så den beveget seg bortover gulvet. Da hun kastet seg oppå maskinen for å prøve å holde den nede føk hun bortover på den, mens hun prøvde å ringe oss om hjelp samtidig, humrer han og illustrerer ristebevegelser og humping med hele kroppen. Han insisterer på at mye av gleden av å drive bruktforretning er nettopp alt det artige som skjer, men at butikken går i bølgedaler. Noen ganger er det så mye besøk her at folk bare må snu i døra, andre ganger går det mye mer trått. Men jeg har selv ei gammel trønderlån fra 1600tallet som jeg jevnt og trutt skaffer nye møbler og inventar til. Det er min lidenskap, men jo du kan si at jeg også har en slags misjon med å drive dette. Journalisten prøver å hinte frampå at det muligens er litt trangt om plassen på låven, og om han ikke har behov for å finne seg et nytt sted å ha ting? Neida. Her er det ikke trangt. Det har vært mye verre før. Da krøp folk gjerne langs gulvet for å komme fram til det som var helt innerst. Nå er det jo ryddig. Noe av sjarmen med å holde på her er å ha denne låven. Å skulle ha det et annet sted ville på en måte bli feil, sier han og krafser seg i barten. Av Henning Wisth og Anders Hanevik (Foto) STAPPFULLT: Møblene formerer seg som kaniner. Her er en sjelden passasje. 28 Reportasje Reportasje 29

16 Uplugga Førstkommende lørdag kan en lykkelig vinner kalle seg offisiell norgesmester i luftgitar. MOTÖRHEADS ACE OF SPADES. AC/DCs Thunderstruck. «Dåsa fra Snåsa», «Møya fra Frøya» og «Tøsa fra Mjøsa» har gjort sitt. Og nå, foran utagerende tilskuere på Knaus i Studentersamfundet, står en liten jente og rocker voldsomt til Alice Coopers Poison. Hun forlater scenen til ellevill jubel. Skjalg Holter griper mikrofonen. Så er det en beskjed. Hvis du er trommis i et band som heter Cumshots bør du innfinne deg i Storsalen snarest. Du skal spille nå. Neste deltager er... Om et kvarter skal Kristopher Schau og etter hvert Bare Egil Hegerberg innta Studentersamfundets scener. Klubb Duplex er på besøk. Men enn så lenge er det offisielt norgesmesterskap i luftgitar. Rock. Og røykmaskin. THIS IS ALL ABOUT PEACE AND ROCK, sa regjerende verdensmester Zac Monro da han mottok tittelen 24. august Med sin tolkning av Blurs Song 2 slo han såvidt fjorårets mester. Kommende august arrangeres verdensmesterskapet i luftgitar for sjuende gang. Som alltid i Oulu i Finland. Norge har hittil ikke vært representert, noe PR-ansvarlig Skjalg Holter i Lørdagskomiteen forsøker å gjøre noe med. VM i luftgitar er et arrangement for å fremme verdensfred - i den tro at alle vonde ting forsvinner når du spiller luftgitar. Vi tenkte som så at «dette må vi ha også her i Norge». Og i og med at ingen har tatt intitativ til dette før, grep vi muligheten. Lørdagskomiteen tok kontakt med arrangørene, og har nå fått kontraktfestet at Studentersamfundet er de offisielle arrangørene av NM i luftgitar de neste tre årene. Sannsynligvis i all ettertid, skal vi tro Skjalg. En solbrillekledd Jostein er ferdig med Black Sabbaths Iron Man. Publikum er i ekstase. KRISTOPHER SCHAU UTAGERER i Storsalen, og det er pause i kveldens luftgitarseanse. Sammen med Steinar Bjørlykke og Håkon Nyhus skal Vegard Steinsholt dømme finalen. De to førstnevnte har bakgrunn som bookingansvarlige for Studentersamfundet, mens Vegard spiller i band og er en geniun rockentusiast. Luftgitaristene spiller to ett-minutts omganger, den ene med en valgfri låt og den andre med en låt valgt av arrangøren. Juryen vektlegger originalitet, innlevelse, karisma, publikumstekke og teknikk. Både det kunstneriske og det tekniske aspektet spiller inn. Ren teknikk er ikke nok, du må mene det du spiller, forklarer Vegard. Karisma på scenen er utvilsomt viktig. Men du må også vite at en gitar - som oftest - spilles med to hender, skyter Steinar inn. Hva ser dere etter hos deltagerne? De må kjenne sine rockeklisjeer, fastholder Vegard. Du kan ikke spille AC/DCs Thunderstruck uten å vite hva tapping er. Eller Back in black uten å dra Angus Young-finta, forklarer Steinar. Vegard utdyper: Det var en av deltagerne som stemte luftgitaren før han begynte. Sånt teller som et veldig pluss. Ja. Du må ha mer enn selve gitarspillingen å gå på. God, gammeldags monitorreading, kommunikasjon med publikum... Sånne ting. Hvordan har nivået vært i kveld? Litt skuffende. Men vi tror det vil heve seg, for vi vet at en del sterke deltagere - som har sett en gitar før - kommer på senere. KLOKKEN ER TO NATT TIL SØNDAG. Finalen skulle vært avholdt, men Klubben er tom. Lørdagskomiteen måtte spontantutsette norgesmesterskapet til lørdag 2. mars. Fortsatt i Studentersamfundet. På Klubben, etter St. Thomas-konserten. Vi hadde planlagt å kjøre hele NM med innledende runder og finale i kveld. Men Duplex-gutta gjorde noen uforutsette ting, så... eh, ja. Skjalg smiler lurt. Vi fikk rett og slett ikke tid, forklarer han idet han rydder opp etter Schau-gjengens herjinger i garderoben. Fy faen, så ekkelt, mumler en i ryddegjengen. LØRDAGSKOMITEEN SATSER PÅ Å LØFTE luftgitar-sporten til nye høyder uken etter istedet. Den ferske norgesmesteren vil selvsagt få premie. Seier innebærer en sponset tur til Finland for å delta i verdensmesterskapet. Lørdagens vinner vil attpåtil slippe de innledende rundene der, og gå direkte til finalen i Oulu. En håndfull håpefulle fikk gjort sitt i kveld, resten må vente til lørdag. Hvor mange deltagere forventer dere? Pågangen har vært større enn forventet. Jeg tror det blir minst tjue på lørdag. Hvilke sjanser har Norge i verdensfinalen? Jeg tror vi har gode sjanser. Det er mange uoppdagede talenter her i landet. Særlig fra trondheimsregionen. Jeg oppfordrer alle til å delta. Men dette er da bare tøys? Enkelte tar dette på alvor. Men du har selvsagt også de som ikke tar det så veldig... seriøst. Skjalg påpeker at vinneren tross alt kan skrive offisiell norgesmester i luftgitar i telefonkatalogen. Så deltagerne bør absolutt ta dette på alvor. Rocken og røykmaskinen er tilbake lørdag. Av Erlend Langeland Haugen, Anniken C. Mohr (Foto) og Fotogjengen (Foto til høyre)

17 min studietid blekksprut Gastronomiens tyranni Det begynner å bli både klamt under forkleet og stramt under kokkelua. Navn: Martin Ystenes Stilling: Professor Alder: 45 år Utdannelse: Sivilingeniør i industriell kjemi (1980) og doktoringeniør i uorganisk kjemi (1986) fra NTH. Medlem av Mensa. Hvordan var studietiden? Det var en god tid. Var du en flittig student? Egentlig ikke. Jeg var lat i semesteret, veldig lat, men jobbet ekstremt effektivt i eksamensperioden. Lite flink med øvinger, men bevisst på å gjøre skikkelige rapporter. Og så tok jeg ikke notater på forelesningene. Eller, hvis jeg tok notater, kastet jeg dem etterpå. Hvordan var studentmiljøet på den tiden? Det var et miljø der det var lov å være flink. Kullet som jeg var i var et dyktig kull, og jeg har fått kommentarer i ettertid fra assistenter og lignende om at det var litt spesielt hos oss nettopp fordi det var lov å være flink. Det hadde vel sammenheng med at de toneangivende i miljøet var veldig dyktige faglig. Engasjerte du deg utenom studiene? Jeg bodde på Singsaker studenthjem. Og da hadde jeg selvsagt tre punkter i mitt liv; det var Singsaker, NTH og Studentersamfundet. Jeg var aldri med i en gjeng på Samfundet, men har vært med og jobbet i tre UKEr. Hva er de beste minnene? Det er så varierende. Vanskelig å si konkret, men jeg har mange gode minner både fra den faglige og den sosiale delen av studietiden. Hva tror du har forandret seg siden du selv var student? Min følelse er at studentene i dag er mindre profesjonelle. De er mindre ambisiøse, det virker som om det å være ambisiøs er et problem. Muligens føler jeg det sånn fordi mitt kull var noe spesielt. Har du noen tips til dagens studenter? Jeg foreleser jo selv så jeg burde jo ha mange tips klare, men... Kanskje det viktigste er rett og slett at dere må være bevisste på eget ambisjonsnivå. Det er dessverre ofte sånn at medstudentene reduserer ambisjonsnivået til den enkelte. Ikke la andre bestemme hvilket ambisjonsnivå dere skal ha. Av Erlend Langeland Haugen KLINGENDE MYNT. OG DÅRLIG SAMVITTIGHET. Sånn kan du kort oppsummere mitt forhold til matlaging. Eller; nå heter det vel ikke matlaging engang, men «stemningstilbereding» eller «råvarepotensiale». Borte er de tidene da det var mor sjøl som regjerte på kjøkkenet, og poteter med brun saus var nettopp det. Kokebøker var noe hun hadde nederst i skuffen under kjevler, visper og sleiver. Håndskrevne var de gjerne også, med sirlige nedtegninger av Tante Harriets mandelpoteter og lammelår-kasserolle. Og bakerst sto alle godsakene; tilslørte bondepiker og semulegrynspudding med rød saus. Flekkene på boka anga hvor mange kjøkkenøkter den hadde vært igjennom. Jo flere, jo bedre. Nå for tiden er det ikke mye tilslørt over verken bondepikene eller mor sjøl. Hun har blitt byttet ut med en energisk ung mann, med sånn passelig med universitetsutdannelse og mye mer enn passelig med oppfinnsomhet. En middag er ikke lenger det den var. Og et kjøkken er ikke lenger bare forbundet med tradisjoner og håndverk. Nå dreier det seg om estetikk, sanser og ikke minst visuell nytelse. Maten skal ikke bare smake fortreffelig, den skal helst glinse av vellyst også. Og vår alles kjære Ingrid Espelid Hovig er forkastet til fordel for Jamie, Andreas og en fyr som kaller seg Barmen. NY-GASTRONOMIEN SEILER PÅ EN BØLGE av jomfruelig olivenolje. Intet hjem kan nå kalle seg komplett uten å ha investert minst halvannen månedslønn på diverse duppeditter i rustfritt, men ei flekkfritt stål. Kaffetrakteren har emigrert til fordel for et beist av en espressomaskin fra kontinentet, i gilde farger, som eter strøm like effektivt som bønnekverna maler de svinedyre importbønnene. Intet er som å våkne en tidlig mandagsmorra av at samboeren har startet opp noe som lyder mistenkelig likt en motorsag der ute på IKEA-kjøkkenet. For vi er da sparsommelige nordboere, må vite. Vi går da ikke på kaffebar hver dag, når vi kan lage oss nesten like god macchiato hjemme. Riktignok med bønner skaffet til veie hos den lokale baristaen, men dog MEN KOFFEINRUSEN ER BARE EN AV MANGE små mikrobølger som skyller over den jevne husholdning. Design har blitt et hverdagsord på linje med kjøttkaker. Eller strengt tatt ikke på linje med engang; for ingen oppegående mennesker spiser kjøttkaker lenger, gjør vi vel? Med mindre bakrusen har skylt oss helt hjem til mor på en sliten søndag Men tilbake til designen. Middelaldrende italienske menn har aldri betydd mer for den jevne kjøkkensliter enn nå. Stikkordene er forunderlig kostbare plastdingser fra Alessi, etterfulgt av kjøkkenkniver som ser ut som de kommer rett fra TV-Shop og tunge, tyske kasseroller som ikke tåler oppvaskmaskin. Til og med interiørverdenens svar på Rema 1000, svenskeoppfinnelsen IKEA, har fått med seg hva som gjelder ellers i verden, og forsyner den skandinaviske mann og kvinne med alt du måtte behøve og strengt tatt ikke behøve. Alt i rene farger, stramt design og det før nevnte rustfrie stålet. Eller stålfarget plast, alt ettersom. NÅ HAR DA ALTSÅ DENNE GASTRONOMIBØLGEN nådd så langt som til trøndelagen. Selve symbolet på kapitalsterk kokkekraft, restaurantkjeden Bølgen & Moi, har inntatt Heilag Olavs by. Grunnlegger Trond Moi er mannen bak uttalelser som: «Å spise Grandiosa er som å si nei til livet» og «Hvis vi bare stapper i oss mat for å stappe i oss mat, så oppfører vi oss faktisk mer som dyr enn som tenkende og siviliserte mennesker». Dette er forøvrig mannen som har lagt under seg såvel hjembygda Kvinesdal som hovedstaden på sin gastronomiske signingsferd. Og nå har altså turen kommet til trønderne. I form av lunsjmenyer, eksklusiv à la carte, ja til og med egne kurs, skal den jevne trønder verves til gourmet. Vær dog forberedt på et aldri så lite lommeboksjokk. Den som skal være med på leken, må være kar nok til å betale blodpris for steken. NÆRINGSLIVET HAR SELVSAGT FOR lengst skjønt at her er det penger å hente. Mat er big business, og især dette med kokkeri. Å stå på kjøkkenet er nå Norges mest oppadstigende prestisjeyrke, skal vi tro trendviterne. Og det gjør vi jo gjerne. Kokkene titter frem bak kjelene og sier hei på deg. Gjerne i kjapt klippede tv-programmer der de snakker breialt om matretter som ligger i krysningen mellom minst tre kontinenter. Forbløffende mange av disse er unge menn, men noen hederlige unntak som den forfyllede briten Floyd og et par tupper i svensk TV4. Kokkene er blitt våre nye favoritt-kjendiser. Og har de ikke nådd toppen ennå, så henter de inn noen andre, «årntlie» kjendiser som får lage mat sammen med wannabe-kjendisene. Okke som, det funker. Dessuten skal så å si alle som noensinne har satt sine ben på et kjøkken komme med noen ikke alltid velformulerte ord, og da helst i bokform. Gjennomstylede og glossy er stikkord når det gjelder den nye tids kokebøker. Enhver bokhandel med respekt for seg selv har en velutstyrt seksjon for mat og vin, der størrelse er synonymt med pris. Og de kuleste bøkene er de største og dyreste. VI HAR TIL OG MED FÅTT EN EGEN BOKKLUBB kun tilegnet det vi putter i munnen, som lyder det bevingede navnet Bokklubben Mat- & Vinglede. Omtrent av oss er slaver av dette månedlige boktyranniet. Undertegnede inkludert. Urovekkende mange kroner er brukt på lekkert illustrerte kokebøker som kun står og samler matos. De pynter godt opp, da... I hvilken grad de har økt evnen til å produsere gastronomiske mirakler er usikkert. Mine begavelser på kjøkkenet har ikke akkurat økt nevneverdig, og i alle fall ikke proporsjonalt med antallet snasne matbibler som hoper seg opp over kjøkkenbenken. DET SOM NÅR ALT KOMMER TIL ALT er et godt utnyttet primærbehov, er altså blitt målet for en av de største private investeringer vi har sett siden Gerhardsen-ungdommen regjerte dette landet. Bortsett fra at dugnaden nå foregår på kjøkkenet, og all egenkapitalen vår ligger i gasskomfyrer og ikke aksjer. Dette skjer samtidig som Grandiosa er Norges mest solgte matrett. Ferdigpizzaene har fortsatt ballegrep på sugne nordmenn. En rett som forøvrig ble betegnet som «eksotisk» for rundt tredve år siden. Nei, det er nesten så en ønsker seg litt god, gammeldags nostalgi. Ikke flere av disse anmasende, overprisede spradebukkene. Vekk med flamberte jazzpizzaer og braisserte svineskanker (hva nå det sistnevnte enn er for noe). Ingrid, kom tilbake, alt er tilgitt. La oss sammen slå et slag for Old School Matlagning. Persillekvasten lenge leve. Av Anniken Eid Kjeserud og Christian M. Hartmann (Illustrasjon)

18 KULTUR KULTURLEDER Harde forhandlinger Studentradio n i Trondheim deltar i intense forhandlinger om retten til å sende på et av byens to sendenett. Adresseavisen bekrefter samtidig at de gjenopptar radiovirksomheten fra 80-tallet. Store kommersielle selskaper som Radio 1, franske NRJ og Adresseavisen kjemper mot mindre lokalradioer som Melody FM og Studentradio n i kampen om de mest populære frekvensene på Trondheims to sendenett. Redaktør Fredrik Theodor Larsen i Studentradio n er ikke villig til å redusere antall timer på eteren. Vi er 40 mennesker, og har kapasitet til å lage langt flere radioprogram i uka enn det vi gjør i dag, sier Larsen. Det siste året har Studentradio n kringkastet på kveldstid på frekvensene den deler med Radio 1. Dette ønsker de å fortsette med. Vi kan ikke gi fra oss noe, det er på kveldene studenter hører på radio. Vi står på krava. Alle parter har én stemme, og Larsen håper at Studentradio n ikke blir skviset ut. Adresseavisen gjenopptar radio Det er Statens Medieforvaltning (SMF) som er ansvarlig for tildeling av konsesjoner for drift av lokalradio i Norge. Adresseavisen ASA fikk i fjor høst avslag på sin søknad om radiodrift i Trondheim, og dette begrunnet SMF med hensynet til de etablerte lokalradioene, samt et ønske om å begrense medieeierskapet i konsesjonsområdet. Adresseavisen klaget vedtaket inn for det daværende Kulturdepartementet og fikk medhold. Vanlig praksis er at konsesjonærene samles til forhandlinger for å fordele frekvenser og sendetider mellom seg. I Trondheim har det derimot oppstått uenighet, noe førstekonsulent Ingvil Conradi Andersen i Statens Medieforvaltning bekrefter. Saken er i skrivende stund under behandling hos SMF. Sjefredaktør Gunnar Flikke i Adresseavisen ønsker STÅR PÅ KRAVA: Fredrik Theodor Larsen verner Studentradio ns interesser. (Arkivfoto: Fride Haram Klykken) i utgangspunktet å sende lokalradio på hverdager fra klokken 06 til 18, og radioredaksjonen vil være den samme som for avisa. Flikke motsetter seg SMFs argument om bevaring av etablerte lokalradioer ved å framholde at Radio 1 i hovedsak kringkaster på landsbasis, samt at Melody FM sender fra Bergen. Konsentrasjon av medieeierskap ser han heller ikke på som et problem. Oppsiktsvekkende Du må tilbake til 80-tallet for å finne monopoltilstander innenfor mediene. Adresseavisens radiosendinger blir bare én stemme i et hav av informasjon, påstår Flikke. Når Adresseavisen (ASA) starter lokalradio i Trondheim har papiravisa et opplag på drøye eksemplarer. Selskapet eier TVTrøndelag, og nettstedet adressa.no har knappe én million treff i uka. Forsker Sigurd Allern ved Institutt for journalistikk i Fredrikstad fnyser derimot av Flikkes argumenter. Det er jo klart at Flikke selv ikke ser noe problem ved at Adresseavisen sitter rundt de fleste bord hos mediebedrifter i Sør-Trøndelag. Det er jo forretningsmessig lønnsomt, sier Allern. Hovedproblemet ved konsentrasjonen av medieeierskap som vi nå ser i Trondheim, er at det er umulig å bli redaktør i en seriøs mediebedrift dersom du ikke jobber i NRK eller aksepteres av ledelsen i Adresseavisen. Det er interessant å observere at de høyreorienterte avisene er så konkurranseivrige at de ikke ser noe problem ved monopoltilstander, bare det er privat, freser den tidligere redaktøren i Klassekampen. Medieforskeren mener det er tydelig at Norge mangler et skikkelig lovverk på området. Det er beklagelig at Kulturdepartementet omgjorde Statens Medieforvaltnings opprinnelige vedtak. Og det er svært oppsiktsvekkende at en slik sak ikke vekker oppmerksomhet i journalistmiljøer. Det virker som om journalister i dag er mer interesserte i ølsorter, avslutter Allern. Av Jonas Skybakmoen og Anniken Christina Mohr (Foto) RADIO PÅ NYTT: Sjefredaktør Gunnar Flikke i Adresseavisen gjenopptar radiovirksomheten. Brutalt monopolkjør Mange gledet seg over nyheten om at Herbie Hancock skulle gjeste Olavsfestdagene i Trondheim denne sommeren. Hancock er en av fusionjazzens tungvektere og en elsket keyboardist. Olavsfestdagene og Molde Jazzfestival er to av Norges fire knutepunktfestivaler. Disse festivalene har forskjellige kulturelle områder de skal fokusere på og ivareta. Den 14. februar opplyste Adresseavisen at Hancock likevel ikke spiller i Trondheim. Molde Jazzfestival ønsker nemlig ikke at Olavsfestdagene skal ha han på programmet da de onsker å ivareta sin status som knutepunktfestival. Har de sitt på det tørre rent juridisk? Kan de i kraft av sin status kreve at Trondheim gir slipp på Hancock? Moldejazzen fortjener klengenavnet «monopolfestival». Flere norske festivaler har fått kritikk for å kjøre en linje som tenderer mot monopol på publikumsmagneter. Situasjonen er både skremmende og provoserende. Vel er det hyggelig at den internasjonale jazzfestivalen i Molde vekker oppsikt i jazzmiljøer verden over. Gledelig er det også at populære og renomerte musikere fra hele kloden lar nordmenn slippe å reise utenlands for å få høre kvalitetsjazz live. Moldejazzen er blitt landets stolthet, Molde er en pioner på å fiske artister og går som regel med overskudd. Men nå er suksessen og statusen som knutepunktfestival tydeligvis gått ledelsen til hodet. Molde tenker mer på penger og status enn det de helst burde være opptatt av, nemlig forholdet til publikum og respekten for publikums engasjement for jazzmusikk. Er det markedskrefter og maktspill som skal styre Norges festivaltilbud? Skal kommersielle hensyn komme foran musikkglede? Også tidligere har Olavsfestdagene måttet gi slipp på store navn, men ikke på grunn av Moldejazzen. Som sagt fins det flere norske festivaler med skumle hensikter. Konsekvensen av denne kulturelle sentraliseringen er at delene av befolkningen i Midt-Norge som ikke har muligheten til å reise til Molde blir skadelidende. Et annet svært interessant spørsmål i denne sammenhengen er hvorfor Olavsfestdagene legger seg langflate for storebror i Molde. Hvorfor lar de en annen festivals ønske om kommersiell og økonomisk suverenitet gå ut over sin egen musikalske profil? Festivalsjef Per Uddu i Olavsfestdagene begrunner det med at de ikke kan klare å konkurrere om publikum med en traver som Moldejazzen. Tidligere har Uddu sagt til Adresseavisen at en artist som Hancock uten problem kan fylle både to eller tre konserter i Midt-Norge. Det er jo rene selvmotsigelsen. Hvis Olavsfestdagene virkelig ønsker å vokse seg stor og fet som knutepunktfesstival må de tørre å beite på de rette områdene. Men de unnlater i likhet med Moldejazzen å tenke på publikum i denne saken. Er det i det hele tatt noen som bryr seg om brukerne? Det finnes ingen fornuftig forklaring på hvorfor trønderne bøyer seg i støvet. Kanskje det skyldes mindreverdighetskomplekser. Av Karen Moe Møllerop 34 Kultur

19 Jazz er ikke lukrativt Åge in memoriam Rockin-gründer Åge Jektvik hedres med konsert på Blæst 24. mars Royal Garden vil tjene penger. Trondheim Jazzforum flytter ut til fordel for et bredere tilbud ved Blue Garden. Like før jul døde en av foregangsfigurene innen rock/hardrockmiljøet her i Trondheim. Åge Jektvik (eller bare Åge for de mange stamkundene) var mannen bak platebutikken Rockin i Nordre gate, og fra 1988 den ubestridte leverandøren av hard musikk til det midtnorske rockepublikumet. I en bransje som preges av hvem som kan tilby den siste Absolute Music-skiva til lavest pris, var Rockin et kjærkomment og ofte uunnværlig alternativ. Derfor kom det som et sjokk på de fleste da de fikk meldinga om at Åge Jektvik var død av hjerteinfarkt, bare 47 år gammel. Mange fryktet etter dette at det var kroken på døra etter 15 år med Rockin. Direktør Per Paulsen ved Royal Garden, sier at partene ikke kom til enighet da avtalen mellom hotellet og Midt-Norsk Jazzsenter ble reforhandlet tidligere i år. Vi investerte i oppussing av Blue Garden, og ønsket å drive mer lønnsomt. Diskusjonen med MidtNorsk Jazzsenter dreide seg blant annet om disposisjon av lokalet, sier Paulsen. Jazzklubben flyttet inn da lokalet sto tomt, men nå ønsker den nye hotelledelsen å drive Blue Garden etter egne prinsipper. Paulsen legger ikke skjul på at økonomiske hensyn er blitt viktigere. Det var aldri økonomisk lukrativt å huse jazzen. Arrangementene har aldri trukket særlig med folk. Samtidig holder han fast på at han gjerne vil fortsette samarbeidet med Jazzklubben. Det har aldri vært noen krangel, og vi skilles uten dramatikk, fastholder Paulsen. Rockin - liv laga Heldigvis har nå nye krefter tatt over driften av Rockin. Petter Silliseth, mangeårig venn av Åge og stamkunde i butikken, har nå i samarbeid med Åges etterlatte, tatt over den daglige driften av Rockin og han lover at butikken kommer til å drives videre i gründerens ånd. Trondheim trenger Rockin. Selv om det er gått opp og ned med butikken økonomisk, har pilen pekt oppover de siste årene, forklarer Petter Silliseth inne på Rockin, mens han svarer på telefoner, ekspederer kunder og henger opp promoplakater for den siste skiva til Immortal. Variert heder Søndag 24. mars er det klart for konsert i Åges navn på Blæst. Det er Hells Angels formann Diesel Dahl og Scream Magazine-journalisten Håkon Grav som har tatt Vil tjene penger ÅGE JEKTVIK ( ): - Byen trenger en butikk for heavymusikk, sa Åge da Under Dusken snakket med nestoren i forbindelse med temanummeret om hard rock i nummer 7/2000 (Arkivfoto: Christin Hagen). initiativ til konserten. Og med navn som blant annet TNT og Stage Dolls på plakaten tegner dette til å bli en kveld rockemiljøet i Trondheim og Midt-Norge sent vil glemme. Den yngre garde er repesentert ved band som Griffin, som slipper sin siste skive The Side Show i mars og ikke minst Lumsk, som nettopp har fått platekontakt med Napalm Records i Østerrike. Av Jan-Are Hansen VICTORIA PRODUCTIONS AS PRESENTERER: TrønderBanen Leder Skjalg Olav Hoel i Trondheim Jazzforum bekrefter at uenighet med den nye ledelsen på Royal Garden var grunnen til at de trakk tilbake til Olavshallen og Kjeller n. Uenigheten gjaldt disposisjon av dager og utstyr. Hotellet ønsket å drive en mer aktiv bookingpolitikk, og vi så faren for å bli skviset ut. Ledelsen ved hotellet ønsket samtidig å tjene mer penger på Blue Garden, forklarer han. Hoel fikk inntrykk av at Blue Garden skulle bli en slags party-plass. Derfor var det relativt uproblematisk å komme tilbake til Kjeller n. I Kjeller n er alt som før. Det er et intimt lokale som egner seg godt til jazz. Vi er nå inne i en omstillingsperiode, men i mars starter vi opp sesongen på nytt. TILBAKE TIL KJELLER N: Sjalg Olav Hoel tar med seg Jazzklubben og flytter ut fra Blue Garden. - Ikke min avgjørelse Barsjef Otto Vinje ved Blue Garden sier til Under Dusken at utestedet nå skal ha en allsidig og åpen scene, men avviser at profilen er mer kommersielt rettet enn før. Det skal være rom for alle mulige sjangre, både blues, jazz, rock og stand-up, sier Vinje. Han mener det er synd at jazzklubben har flyttet ut, og framholder at avgjørelsen ble tatt over hans hode. Av Jonas Skybakmoen og Halldor Gjernes (Foto) hver time til Gløshaugen Brennevin på Samfundet TrønderBanen Samfundet skal ikke lenger være et tilholdssted kun for ølhunder - snart får du servert paraplydrinker og flaskesjonglører á la Cocktail på Selskapssiden. Ruteinfo: tlf 177 eller ØSTERDALEKSPRESSEN Trondheim-Røros-Gardermoen-Oslo 50% studentrabatt DAGLIG u/lørdag OBS! avg. Trondheim ank. Oslo avg. Oslo ank. Trondheim Begrenset antall forestillinger Time Out. New York OBS! OlavsHallen 8 og 9 Mars 2002 Billettbestilling: Billettservice OlavsHallens billettluke tlf eller posten. 36 Kultur Trafikanten Midt-Norge AS 177 / SMS: skriv NBE<spørsmål>send til 1960 kl kl kl kl Inntil nå er det bare under UKA Studentersamfundet har hatt anledning til å selge sterkere saker enn øl og vin. Torsdag fikk Serveringsgjengen innvilget søknaden om spritservering på Selskapssiden. Dette kan innebære en omgjøring av Samfundets status fra konsertsted med ølservering til «danserestaurant». En slik statusendring vil innebære muligheten til å holde åpent til klokka tre og til å få en permanent spritbevilgning, forklarer Øyvind Thue, koordinator for det nye konseptet på Selskapssiden. Den utvidede skjenkebevilgningen vil i teorien gjelde hele huset, men de aktuelle lokalene er i hovedsak Selskapssiden, Klubben og Strossa. Vi har ikke lyst til å måtte heve aldersgrensen på hele Huset, påpeker leder for Serveringsgjengen, Rein Anders Apeland. Til vanlig vil det derfor kun bli Selskapssiden som får servere sterke dråper, men spritbevilgningen gjør det mulig å kunne leie ut lokaler i større grad til næringslivet - for eksempel ved bedriftspresentasjoner. Spørsmålet om spritservering på Samfundet er langt fra nytt, men det er ikke før i vår at man har sett det som en reell mulighet. Etter at Selskapssiden ble pusset opp til UKA-01, med en bar spesialbygd for drinkmiksing og paraplytriksing, ligger forholdene optimalt til rette for kreative bartendere og kresne kunder. Kvalitetsclub Vi vil prøve å tiltrekke en målgruppe som vi har mistet til andre utesteder i byen, som for eksempel Blæst og Rio, medgir barsjef for Selskapssiden, Andreas Furuseth. Og for å nå dette publikummet legger Serveringsgjengen seg i selen - både utseende, drikkevarer og musikk skal gjøre sitt for å lage et helhetlig konsept som lokker klubberne i 20-åra til seg. Vi kommer til å legge lista høyt - kvalitetsnivået skal være godt over en del utesteder ellers i Trondheim. Det skal bli et sted med klassiske bartendere og service gjort på en riktig måte, bedyrer Rein. Målet er at vi skal kunne lage drinker som er interessante for både gjestene og bartenderen, slik at hvis du kommer og ber om en vodka battery, skal vi kunne si «Nei, i kveld tror jeg heller du trenger...». Grunnen til at folk bestiller kjedelige drinker, er jo ofte at de ikke kan nok, forklarer Øyvind. 8. mars er det altså debut for edle dråper på Selskapssiden - da vil det vise seg om bartenderne foran glassøylen klarer å holde det de lover. Av Sigrun Haugen Kultur 37

20 Virtual Garden Trondheim Student-TV på husjakt min anbefaling B&M Student-TV må forlate lokalene i Vollabakken innen 15. mai. I verste fall kan de ende opp i brakker på fengselstomta. Student-TV har holdt til i de NTNU-eide lokalene i Vollabakken i snart fire og et halvt år. Nå skal redaksjonslokalene gjøres om til studentboliger, og TV n må se seg om etter nye lokaler. Vi har hele tiden vært klar over at vi har hatt lokalene på midlertidig basis, men den endelige oppsigelsen kom først for en uke siden, forteller ansvarlig redaktør Eivind Grimsby Haarr i Student-TV. Ifølge redaktøren jobbes det nå med flere alternative løsninger, men han vil ikke røpe hvilke muligheter som diskuteres. I verste fall kan vi ende opp i brakker på fengselstomta ovenfor Samfundet - men dette er absolutt siste nødløsning, understreker Grimsby Haarr. Stadig på flyttefot Hittil har Student-TV hatt gratis tilholdssted, og redaktøren frykter at en eventuell husleie kan komme til å svi. I tillegg er vi avhengige av å kunne flytte over tid, slik at produksjonen kan gå som vanlig i flyttetida. Derfor håper vi å komme fram til en løsning i god tid før 15. mai. Student-TVen ble opprettet i Trondheim i 1991, og eies av Mediastud AS som også omfatter Studentradio n og Under Dusken. Student-TV har vært på flyttefot mange ganger tidligere. Mangel på faste lokaler førte de første årene til en omflakkende tilværelse. De første redaksjonslokalene var det gamle radiostudioet på Moholt Studentby. I forbindelse med UKA-93 fikk TV n midlertidige lokaler i Trafobygget ved Samfundet, men ble kastet ut på en ukes varsel sommeren -94. Stundentsenteret AVH tilbød husvære, og nye lokaler ble bygget på dugnad og ferdigstilt i november Heller ikke her fikk de bli lenge, og i slutten av 1995 ble de tvunget til å avslutte kontrakten med Studentsenteret. I januar -96 var TV n en periode tilbake i Trafobygget, før de i oktober 1997 kunne flytte inn i de romslige NTNU-eide lokalene i Vollabakken 15. Som de nå må forlate. Av Christin Dammen og Halldor Gjernes (Foto) Navn: Kine Westvik Alder: 25 Stilling: Ny vokalist i dancepop-ensemblet Soda FILM Jeg husker ikke en eneste en akkurat nå, men jeg synes at Bridget Jones dagbok var ganske nusselig. Jeg liker sånne nusselige jentefilmer. B O K Hmmm... Nei, nå spør du vanskelig. Egentlig leser jeg bare aviser, så der må jeg melde pass. MUSIKK Toto, selvfølgelig. Jeg er en stoor, stor fan av Toto. Favorittlåta mi er Georgy Porgy. Alle bør kjøpe alt av Toto på cd. TEGNESERIE Nemi er kul. Hun er sånn kul svart jente. Jentehumor på sitt beste. TV-PROGRAM Ricky Lake, kanskje? Nei, jeg kan ikke si det. Jo, Ricky er bra. Deilig å se folk som driter seg ut. Neida... TEATER Har faktisk aldri vært på teater, men det har jeg absolutt tenkt å gjøre noe med. For det har jeg veldig lyst til å oppleve. BILLEDKUNST Nei, har ikke peiling. Men jeg har Skrik av Munch og Picassos Blå Modell på veggen, og de er jo fine. Av Henning Wisth BØLGEN & MOI Trondheim Lunsjcafé Rause porsjoner for en rimelig penge, alt fra smørbrød til 3-retters overraskelseslunsj eller bare en kopp kaffe? Brasserie Moderne internasjonal à la carte-meny i uformelt og stilig miljø. Røff og velsmakende mat til fornuftige priser. Bar Klassiske cocktails, vin på glass, godt utvalg av cognac, armagnac, calvados og whisky. Egen barmeny med tapas, snacks og småretter. Ingen spiseplikt. Restaurant Mat og vin på toppnivå i uformelt miljø. Våre talentfulle, unge kokker byr på 4, 5 eller 7 retter etter ditt ønske. Ingen à la carte kun dagens meny. Gode muligheter for lukkede arrangementer for små og store grupper. Bon appetit! HÅPER PÅ LØSNING: Redaksjonsleder Ove Raudajoki i samfundet-redaksjonen i STV frykter å ende opp i brakker på fengselstomta. Her i samarbeid med Johan Mjønes fra SIT. Vintersone 2002 Årets Spellemenn BØLGEN & MOI Trondheim Carl Johansgate Trondheim Telefon trondheim@bolgenogmoi.no BOOKING TLF Coffee Annan på Kultursenteret ISAK inviterer til «Vintersone 2002». Arrangementet begynner mandag 25. februar og varer til og med lørdag 2. mars. Coffee Annan lokker blant annet med tre playstationkonkurranser på storskjerm og filmvisniner. Du får høre ska, reggae og hip hop. Det hele kuliminerer i en fem timers seanse lørdag kveld kalt «Trøndersk coveraften». Lørdag 1. mars er det klart for den 30. spellemannsprisutdelingen. Blant de nominerte er Morten Abel, Sondre Lerche, Röyksopp, Kaizers Orchestra, Silje Neergaard og trondheimsbandet Krøyt. I anledning jubileet deles prisen «Tidenes norske hit» ut. Alle seere kan være med på å stemme på hvem som skal få hedersprisen, melder VG nett. I alt er det 14 nominerte låter av band som Dum Dum Boys, De Lillos og DDE. Traverne er blant annet representert med artister som Jahn Teigen og Odd Børretzen.