Utviklingsprogram Nordland Vekstfylket som griper mulighetene

Transkript

1 Utviklingsprogram Vekstfylket som griper mulighetene

2 Foto: Britt Kjensli.

3 FORORD/Åvddåbáhko Utviklingsprogram (UPN) Utviklingsprogram er fylkesplanens handlingsprogram. Gjennom sprogrammet skal mål og strategier iverksettes. Utviklingsprogrammet følger samme oppbygging som fylkesplanen for, hvor det fokuseres på 4 resultatområder: kompetanse, innovasjon og entreprenørskap, regionbygging og infrastruktur. UPN er forankret i Partnerskap, som er et rådgivende organ for fylkesrådet. Programmet har en 4-årig ramme, men rulleres hvert år for å fange opp nye sprosjekter. Utviklingsprogrammet er et verktøy for å samordne ulike aktørers innsats og skape en felles mobilisering rundt de viktigste innsatsområdene i fylket. SAMHANDLING GIR RESULTATER! Åvddånahttemprográmma Nordlánnda (ÅPN) Åvddånahttemprográmma Nordlánnda le fylkkaplána doajmmaprográmma. Åvddånahttemprográmma baktu galggi ulme ja strategia jåhtuj biejaduvvat. Åvddånahttemprográmman le sæmmi hábme dagu Nordlánda fylkkaplánan, gånnå sierraláhkáj 4 boadosoase li ájnnasa: máhtudahka, innovasjåvnnå ja álgadibme, guovllotsieggim ja infrastruktuvrra. Åvddånahttemprográmma Nordlánnda le tjanádum Guojmmevuohta Nordlánndaj, mij le fylkkaráde rádevadde orgádna. Prográmman le 4-jahkásasj rámma, valla rievddaduvvá jahkásattjat ådå åvddånahttemprosjevtaj diehti. Åvddånahttemprográmma le nævvon tjoahkkitjit moatte guojmij bargov ja aktisattjat låpptit fylka ájnnasamos vuorodimijt. AKTISASJBARGOS SJADDI BÅHTUSA! 1

4 2 Foto: Edmund Ulsnæs

5 Innholdsfortegnelse Utviklingsprogram FYLKESPLAN FOR NORDLAND visjon, OVERORDNEDE MÅL OG GJENNOMGÅENDE PERSPEKTIV... 4 overordnede mål... 4 mangfold og kvalitet i gjennomgående perspektiv STRUKTUR OG ORGANISERING UTVIKLINGSPROGRAM NORDLAND UTVIKLINGSPROGRAMMETS SAMARBEIDSPARTNERE initiering OG FINANSIERING mål- OG RESULTATSTYRING HANDLINGSPROGRAM mål FOR RESULTATOMRÅDENE OG TILHØRENDE STRATEGIER (KIRI) PRIORITERTE PROSJEKT

6 Fylkesplan for Fylkesplan for Fylkesplan for er utarbeidet i samarbeid med Partnerskap, kommuner, regionråd, regionale statlige aktører og næringslivet i fylket. I tillegg er det blitt gjennomført en regional foresight knyttet til framtidsbilder av i Fylkesplanen ses i sammenheng med den pågående debatten om ny regionreform (ikrafttredelse ), ny plan- og bygningslov og økt fokus på mål- og resultatstyring. Planen er et strategisk dokument, og er bygd opp rundt en visjon, overordnede mål, gjennomgående perspektiv og resultatområder med tilhørende strategier. I tillegg inneholder planen arealpolitiske retningslinjer. Nedenfor gjengis de viktigste hovedpunktene i fylkesplanen. 1.1 Visjon, overordnede mål og gjennomgående perspektiv Visjon: vekstfylket som griper mulighetene Overordnede mål Å få til felles innsats for felles framtid Felles innsats skal sikre framtidig bosetting og vekst i fylket. Det skal skapes felles forståelse for utfordringer og muligheter gjennom samarbeid på tvers av forvaltningsnivå, aktører og sektorer. Å ta i bruk potensialet i skal ha et konkurransedyktig og omstillingsvillig næringsliv med fokus på kvalitet. Kunnskapsbaserte næringer skal tilby spennende arbeidsplasser for velutdannet ungdom. Gode rammevilkår for næringslivet I skal det arbeides aktivt og systematisk for å sikre næringslivet forutsigbare rammevilkår. Vi skal spille en aktiv rolle overfor nasjonale og internasjonale myndigheter for å påvirke avtaler og lovverk. Opplevelser i kjennetegnes av kvalitet og mangfold I skal vi tilby og synliggjøre opplevelser knyttet til reiseliv og kultur. I opplevelser ligger også elementer som fysisk aktivitet og livskvalitet. Befolkningen i skal ikke bare ha noe å leve av, men også noe å leve for. skal være aktiv og synlig i nordområdesatsingen I skal vi skape helhetlige løsninger for en bærekraftig utnytting av naturressursene, og styrke innsatsen for å utvikle ny 4

7 Fylkesplan for kunnskap om nordområdene. Vårt bidrag skal være avgjørende i den nasjonale nordområdepolitikken. Å skape sterke BAS-regioner skal kjennetegnes av sterke regionale sentra/byer som fungerer som base for kunnskapsbaserte næringer og et bredt utviklet service- og kulturtilbud. Samtidig skal vi ha levende distrikt og småsamfunn, med stabile arbeidsplasser og en god alders- og kjønnsfordeling. Gode samferdselsløsninger skaper balanse mellom sentrene og distriktene, og høy grad av mulighet til å bevege seg begge veier. Å skape sterke småsamfunn En del kommuner og områder i er preget av distrikt og småsamfunn. Disse vil i liten grad ha forutsetning til å kunne bli del av en sterk BAS-region. En stor del av befolkningen ønsker fortsatt å bo på små steder. Mangfold og kvalitet i gjennomgående perspektiv et samfunn for alle Likestilling og mangfold s samiske befolkning Internasjonalisering Ungdom og unge voksne Folkehelse Foto: Marine Harvest 5

8 STRUKTUR OG ORGANISERING 2. Struktur og organisering 2.1 Utviklingsprogram Utviklingsprogram er fylkesplanens handlingsprogram, og beskriver hvordan vi skal gjennomføre fylkesplanens strategier. Utviklingsprogrammet er et verktøy for å samordne ulike aktørers innsats og skape en felles mobilisering rundt de viktige innsatsområdene i fylket. Utviklingsprogrammet er således et redskap for alle aktører i som jobber med regional. Programmet har en 4-årig ramme, men rulleres hvert år for å fange opp nye prosjekter. UPN har fokus på sarbeid. Det betyr at tiltak som karakteriseres som ordinær drift ikke skal synliggjøres gjennom sprogrammet. Prosjekter som er tatt inn i UPN har følgende kriterier. De skal være: avgrenset i tid samarbeidsprosjekter mellom minimum 2 institusjonelle aktører prosessinitiert nyskapende/fornyende basert på tydelige resultatmål UPN følger samme oppbygging som Fylkesplan for Utviklingsprosjektene er forankret i strategier knyttet til de 4 resultatområdene; kompetanse, innovasjon og entreprenørskap, regionbygging og infrastruktur. Prosjektene er også knyttet opp til de gjennomgående perspektiver i fylkesplanen, samtidig som alle prosjekt skal bidra til å oppnå de overordnede målene. Partnerskapsavtaler med: 6 regionråd 3 største bykommunene (Bodø, Narvik, Mo i Rana) Innovasjon Norge, Norges forskningsråd Fylkesmannen i (folkehelse) SIVA Statsskog Elkem Sørfold Høgskolene i Bodø, Narvik og Nesna Partnerskap (aktører) NAV Fylkesmannen i Fiskeridirektoratet, region Innovasjon Norge, LO- NHO- Norges forskningsråd fylkeskommune Tabell 1: Oversikt over partnerskapsavtaler og aktører i Partnerskap. 6

9 STRUKTUR OG ORGANISERING fylkeskommune tilrettelegger og koordinerer arbeidet med UPN. Programmet skal fremmes for Fylkestinget til årlig godkjenning. 2.2 Utviklingsprogrammets samarbeidspartnere I har vi sagt at partnerskapsavtaler og samarbeid skal være ett av våre viktigste verktøy for regional. fylkeskommune inngår partnerskapsavtaler med de viktigste samarbeidspartene, og er den mest forpliktende form for samarbeid fylkeskommunen har. En partnerskapsavtale er langsiktig og strategisk, med en klar målsetting, og skal være til gjensidig nytte for de involverte parter. Den skal være rettet inn mot formål som er knyttet til fylkesplanens strategier, og til avtalte virkemidler og oppfølging. De viktigste samarbeidspartene i er: kommunene, regionrådene, regionale statlige aktører, næringslivet og utdannings- og forskningsinstitusjonene. 2.3 Initiering og finansiering Utviklingsprogram er ingen finansieringskilde for prosjekter. Rullering av Utviklingsprogrammet skal knyttes opp til samarbeidende parters budsjettarbeid, slik at prosjektene får en økonomisk forankring. Prosjekteiere må derfor sørge for å avklare finansieringen før arbeidet igangsettes. Innspill til nye prosjekter i forbindelse med årlig rullering, fanges i hovedsak opp gjennom etablerte partnerskap og samarbeidsstrukturer. fylkeskommune v/nærings- og samferdselsavdelingen er kontaktpunkt og sekretariat for Utviklingsprogram. 2.4 Mål- og resultatstyring Et av de viktigste formålene med Utviklingsprogram er å mobilisere til felles innsats på de områdene vi mener er strategisk viktige for å få til en god. Samtidig er det viktig å kunne vurdere om vi skaper de resultater og effekter vi ønsker i forhold til fylkesplanens mål og strategier. En forutsetning for dette arbeidet er å ha et godt planleggings- og styringsverktøy. fylkeskommune har utarbeidet og tatt i bruk et mål- og resultatstyringssystem for prosjekter underlagt Utviklingsprogram. Rapporteringssystemet er bygd opp rundt resultatindikatorer knyttet til de fire resultatområdene. De enkelte prosjektene legges inn i en database og prosjekteierne må rapportere/vurdere om og i hvor stor grad prosjektet har bidratt til i forhold til angitte indikatorer. Resultatene legges fram for Partnerskap og Fylkestinget i juni hvert år.

10 HANDLINGSPROGRAM 3. Handlingsprogram I Utviklingsprogram fokuseres det på 4 resultatområder: Kompetanse, innovasjon og entreprenørskap, regionbygging og infrastruktur. Regioner som lykkes er de som har tilgang på kompetanse på alle nivå, et innovativt og framtidsrettet næringsliv, samt gode kommunikasjons- og samferdselsløsninger. Tabellen i kapittel 3.1 viser en skjematisk oversikt over mål og strategier for hvert av de 4 resultatområdene. 3.1 Mål for resultatområdene og tilhørende strategier (KIRI) 8

11 KOMPETANSE Mål Kompetansenivået må heves og ny kunnskap må utvikles og tas i bruk, i samsvar med den enkeltes og arbeidslivets behov. Strategier Utvikle og forsterke samarbeidsnettverk og infrastrukturer regionalt og på fylkesnivå som bidrar til en kunnskapsbasert regional. Tilby fleksible opplæringstilbud som kan distribueres lokalt dvs av skreddersydde, fleksible og modulbaserte opplæringstilbud basert på arbeidslivets og individuelle behov. Utvikle et forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. For å sikre rekruttering og bidra til av framtidens arbeidsplasser, må samarbeid i nettverk og gjennom partnerskapsavtaler videreutvikles. Tilby en samordnet tjeneste for karriereveiledning til ungdom og voksne. Styrke videregående skoler som sentral aktør i regional dvs kompetanseressursene må utnyttes på nye områder ut over tradisjonell undervisning. Samtidig må skolenes rolle som nettverksbygger mellom lokalt næringsog arbeidsliv, utdanningssystemene og forskningsmiljøene videreutvikles og forsterkes. Utvikling av det internasjonale gjennom økt kompetanseoppbygging og kunnskapsutveksling over landegrensene dvs språk og kulturforståelse, og profesjonaliseringsbehov på ulike områder (forskningsbasert kunnskap). Økt innsats for å sikre at flere ungdommer fullfører utdanningen. Desentralisert struktur i videregående opplæring skal sikre at så mange som mulig kan bo hjemme under opplæringen. For borteboere må innsatsen for bedre botilbud, og oppfølging økes. Rådgivings-/elevtjenesten må utvikles og styrkes og det må settes inn virkemidler for økt innsats rundt elever som står i fare for å falle utenfor. Styrke høyere utdanning og forskningsmiljøer. Styrke de lengre utdanningsløpene i form av flere mastergrader og doktorgrader. FOU-institusjonene må videreutvikles som miljøer for oppdragsforskning med nasjonal konkurransekraft med relevans for regionalt nærings- og samfunnsliv. Aktiv deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk er viktig for så vel høgskolene som forskningsinstitusjonene. Øke FoU-aktiviteten i næringslivet. Et innovativt og internasjonalt konkurransekraftig næringsliv forutsetter forskning og svirksomhet i bedriftene selv. Det er viktig å videreutvikle offentlige virkemidler som stimulerer bedriftene, samt styrke samhandlingen mellom bedriftene og forskningsmiljøer regionalt, nasjonalt og internasjonalt. INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP Mål Å utvikle et framtidsrettet, nyskapende og lønnsomt næringsliv som gir attraktive arbeidsplasser og gode levevilkår. Dette skal skje gjennom å utnytte s ressurser og å styrke infrastruktur for innovasjon, entreprenørskap og FoU-virksomhet. Strategier Fremme kunnskapsbasert nærings gjennom å sikre tilgang på et sammenhengende utdanningstilbud og nye læremetoder i innovasjon og entreprenørskap. Fremme kulturbasert nærings, gjennom å tilrettelegge for lønnsomme, robuste og vekstkraftige bedrifter basert på ulike kulturformer. Bidra til økt aktivitet innen leting etter og utnyttelse av mineralske ressurser ved å foredle og presentere interessant geologisk informasjon for kommersielle aktører. Løfte fram miljø- og kulturaspektet i landbruksnæringen. Dette er en strategi som inviterer smiljø og støtteapparat til å legge til rette for mobilisering og økt verdiskaping i lokalsamfunn og bedrifter. Styrke markedsorienteringen og nyskapingsperspektivet i reiselivsnæringen. Vi må ha et kundefokus innen områdene kompetanse, profilering og reisemåls og framstå som et helhetlig og attraktivt reisemål. Fra ressurs til verdiskaping innen fiskeri- og havbruksnæringen større grad av lokal videreforedeling. Det vil si å bidra til å fremme konkurransefordeler for s marine næringsmiljø gjennom å bidra til å legge forholdene til rette for samarbeid, kunnskapsoppbygging, erfaringsutveksling og næringsrelatert forskning. Bidra til og forvaltning av det potensialet som ligger innen fornybar energi. Arbeide for gode og forutsigbare rammebetingelser for prosessindustrien, samt støtte sarbeid med utgangspunkt i denne industrien. Nye olje- og gassfelt på ssokkelen skal gi betydelige ringvirkninger i. Økt aktivitet gir også muligheter for nærings knyttet til miljøutfordringene. Bidra til etablering av lønnsomme arbeidsplasser og mer robust og bredere næringsstruktur i kommunene, slik at avhengigheten av en enkelt virksomhet/næring blir mindre. Bidra til økt satsing på vinter- og villmarksturisme. 11 Videreutvikle næringshagene, forskningsparkene og kunnskapsparkene i til gode miljø for kompetanse og kommersialisering av forretningsideer. 9

12 REGIONBYGGING Mål Gjennom samhandling skape robuste og bærekraftige regioner som danner grunnlag for økt verdiskaping og trivsel i. Strategier Etablere og utvikle institusjoner som kan håndtere regionale funksjoner for å fremme robuste regioner. Regionale partnerskap er en slik viktig institusjon. Øke tilgjengeligheten for å gjøre det mulig for flere å få tilgang til regionale arbeidsmarkeder og servicefunksjoner. Tilgjengelighet økes gjennom av samferdsel, rutetilbud og infrastruktur. Videre spredning av bredbånd i fylket inngår som en del av strategien for økt tilgjengelighet. Skape regional identitet gjennom et bredt spekter av kulturelle tilbud med lokal og regional forankring. Etablering av nye og bruk av eksisterende møteplasser for idrett og kultur står sentralt. I særlig grad må dette rettes inn mot barn og ungdom for å styrke de langsiktige aspekter ved regionbygging. For å sikre bosetting, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn, må det legges til rette for at ungdom skal bosette seg i etter endt utdanning. Ungdom bør i sterkere grad involveres i av regionale fortrinn. Medvirkning fra ungdommen kan skje på ulike arenaer i kommunen, både innenfor politikk, kultur og skole. Legge til rette for økt samarbeid om felles utfordringer og felles løsninger både i og utenfor regionale sentra. Partnerskapsavtaler bør få en mer framtredende plass i dette arbeidet, og det samiske perspektivet bør innarbeides i småsamfunnssatsingen. Bysentrene i skal ta et spesielt ansvar overfor lokalsamfunn og nabokommuner for å bidra til vekst og i regionen. Bodøs rolle som fylkessenter må styrkes slik at byen i større grad kan ta på seg lands- og landsdelsdekkende oppgaver. Ivareta og forsterke s posisjon i nordområdene. Fokusområder er: stabilitet, bærekraftig ressursutnyttelse, miljøovervåking, reiseliv, samarbeid med andre regioner i et urfolksperspektiv. INFRASTRUKTUR Mål Å utvikle en effektiv og bærekraftig teknisk og fysisk infrastruktur som tilfredsstiller behovene til befolkningen og et konkurransedyktig næringsliv. Strategier Stimulere til effektive transportmuligheter tilpasset næringslivets behov, for å skape robuste regioner og økt verdiskaping. Tilstrebe økt bruk av miljøvennlige transportmidler. Arbeide for en vesentlig standardforbedret E6 som gjennomgående landverts infrastruktur for nordområdene, samt en vesentlig standardforbedret land- og sjøverts infrastruktur for mer effektiv sjøtransport. Bidra til å tilrettelegge for godt fungerende øst-vestforbindelser som transportkorridorer ut og inn av landet. Etablere et miljøvennlig, bærekraftig, samordnet og helhetlig kollektivtrafikksystem, med spesielt fokus på byområder, transportkorridorer og dag- og ukependling. Kollektivtrafikken i skal gjennom eksisterende rutemønster samarbeide tettere med reiselivet på en slik måte at oppleves som et turistfylke. Sikre næringsliv og befolkning god og ren vannforsyning i samsvar med internasjonale standarder og krav gjennom både nye og oppgraderte vannforsyningsanlegg. Ferskvannskildene er en ressurs som skal sikres mot ytre påvirkninger slik at de holder sin gode kvalitet. Bidra til at det etableres infrastruktur som gir alle deler av fylket tilgang på bredbånd. Bidra til å etablere IKT-løsninger for å fremme en positiv av småsamfunn, spesielt redusere avstandsulempene disse har. Forvalte kraftrettighetene på en strategisk og best mulig måte, samt ivareta sikkerhets- og beredskapsaspektet. 10

13 11

14 3.2 Prioriterte prosjekt RESULTATOMRÅDE: KOMPETANSE Prioriterte prosjekt Utvikle og gjennomføre utdanningstilbudet Pedagogisk entreprenørskap ved de tre lærerhøgskolene i, FT-sak 28/05, 3/06 Etablere folkehelsealliansen Bygge opp statistikk og kunnskapsbase for folkehelsearbeidet i Nettverksbygging for små og mellomstore bedrifter Iverksette tiltak iht. plan for av samisk språk og kultur i NFK, jf. forpliktelser i forhold til forvaltningsområdet Et felles løft for barn og ungdom et sammenhengende utdanningstilbud fra barnehage til høgskole universitet Forum for kompetanse og arbeidsliv Hovedansvarlig (uthevet) og samarbeidspartner NHO, HS, FM, PN, Utdanningsdir., UE Hvilke kommuner/ regioner? Ev. gjennomgående perspektiv(er)? 1 NFK, regionale aktører Folkehelse 1 NFK Folkehelse, Folkehelse 1 HS/universitet, Folkehelseinst. NFK, FM, IN, HiBo 1 Sametinget NHO, HS, FM, PN, Utdanningsdir. PN, HS, FoU-miljøer i fylket Alle, men spesielt Tysfjord s samiske befolkning Ungdom og unge voksne, Likestilling og mangfold Hvilke(n) strategi(er)? 1, 2, 3, 8, 9 Lærlingordning i høgre utdanning Høgskolene, PN Ungdom og unge voksne 1, 3, 8 Kvinner og teknologi HiN, NF, NFK, NHO, IN Likestilling og mangfold, Ungdom og unge voksne, Internasjonalisering 1, 5, 8, 9 Utvikle LOSA-modellen for høgskolesystemet Videreutvikle LOSA-modellen Videreføring av studiesentre i Fra yrkesfag til doktorgrad. Synliggjøre yrkesfaglig valg som karrierevei til forskning. Utvikle studiesentra i kommunale folkebibliotek Praktikantordninger for nyutdannede innenfor kunst og kreative fag Praksis i det offentlige relevante faglige engasjement/sommerjobber for studenter/elever NFK UT, vgs, studiesentra, HS og NFK NS NFK UT, NFK NF, vgs og lokalt arbeidsliv PN, KOM, regionråd, HS, vgs, studieorg., offentlige og private bedrifter NFK UT og NS, lokalt næringsliv, HS, NHO fylkesbibliotek, KOM, HS NFK, utøvere, institusjoner NFK, Hibo, KOM i Salten Ungdom og unge voksne 2 Andøy, Lødingen, Hamarøy, Steigen, Tysfjord, Træna, Lurøy, Værøy og Beiarn Alle, unntatt Ofoten Ungdom og unge voksne 2 Likestilling og mangfold, Ungdom og unge voksne 1 1 2, 1, 3, 5 Rana Ungdom og unge voksne 2, 3, 5, 3 3 Salten Ungdom og unge voksne 3 Oversikt forkortelser aktører: NFK = fylkeskommune NFK NS = Nærings- og samferdselsavdelingen NFK KM = Kultur- og miljøavdelingen NFK UT = Utdanningsavdelingen FM Fylkesmannen i IN Innovasjon Norge, avd. PN Partnerskap KOM = kommuner LO = Landsorganisasjonen NHO = Næringslivets hovedorganisasjon vgs = videregående skole/r HS = høgskoler (i ) Hibo = Høgskolen i Bodø UE = Ungt Entreprenørskap NF = sforskning 12

15 RESULTATOMRÅDE: KOMPETANSE Prioriterte prosjekt Samarbeid skole arbeidsliv. På basis av evaluering skal modellen videreutvikles i i ulike bransjer og på ulike utdanningsnivå. Realfagssatsing. Stimulere til å velge fordypning i realfag. Etablering av regionale karrieresentre Iverksette prosjekt Videregående opplæring som redskap for regional. Jf. FT-sak og FR-sak. Definere og utvikle helsefremmende skoler Regional idé og regionale kurs i partnersøk og skriving av søknader til ulike internasjonale prosjekt/eu-prosjekt Kontakt med bibliotek i Republic of Karelia Informasjons-, rådgivings- og støttesystem for internasjonal aktivitet i Hovedansvarlig (uthevet) og samarbeidspartner NFK UT, NHO, aktuelle vgs, NFK NS, NFK KM og lokalt arbeidsliv NFK UT, vgs i Mo, Narvik og Glomfjord, HS, industrimiljøene i, NHO NAV, NHO, LO, KS, FM, KOM, Arbeidsog velferdsdir., NHO, og Utdanningsdir. vgs i Vefsn, Rana, Narvik, Lofoten NFK Folkehelse og UT, KOM NFK UT, vgs, studiesentra, HS, NFK NS fylkesbibliotek og The National Library of Karelia NFK, IN, næringsselskaper, næringshager, Vinn/EIC/KS, HS Hvilke kommuner/ regioner? Ev. gjennomgående perspektiv(er)? Ungdom og unge voksne 3, 4 Helgeland, Salten, Ofoten Ungdom og unge voksne 3, 5, Alle regioner 4, 1, 5 Indre Helgeland (Vefsn), Rana, Narvik, Lofoten og Vesterålen Ungdom og unge voksne 5 Folkehelse 5, Vefsn, Rana, Narvik, Lofoten og Vesterålen /Barents/ Karelen Internasjonalisering 6 Internasjonalisering 6 Internasjonalisering 6, 8, 9 Utvikle internasjonale nettverk NFK, KOM, HS, IN Internasjonalisering 6, 8, 9 Iverksette tiltak i henhold til vedtatt plan for økt gjennomføring av videregående opplæring NFK UT, KOM, vgs, NFK NS Salten Ungdom og unge voksne, 4 Realisere forskningsprogrammet s historie. Bokverk og doktorgradsprosjekt på aktuelle problemstillinger i et historisk perspektiv. Delta i av studietilbud og kompetanse ved høgskoler/universitet Et forskningsløft for entreprenørskap i opplæring og utdanning i, FT-sak 128/0 Stimuleringstiltak for forskning, jf. FT-sak Iverksetting av FoU-strategi for, jf. FT-sak VRI Virkemidler for regional FoU og innovasjon, jf. FT-sak: Støtte havbruk NCE, Støtte reiseliv arena Helhetlig rekruttering og tilrettelegging av arbeidsinnvandring og tilflytting Hibo, NFK, museene, lokale historielag NFK Folkehelse, HS og universitet i NHO, HS, FM, PN, Utdanningsdir. NFK NS, Forskningsrådet, FoU-inst. i, NHO, LO, IN, PN NFK NS, Forskningsrådet, FoU-inst. i, NHO, LO, IN, PN NFK NS, Forskningsrådet, FoU-inst. i, NHO, LO, IN, PN 8 Helgeland, Salten og Ofoten Folkehelse 8 Ungdom og unge voksne, Likestilling og mangfold 9, 1, 8 9, 1, 8 9, 1, 8 NFK, NHO, KS Ungdom og unge voksne 3 Hvilke(n) strategi(er)? 8 13

16 RESULTATOMRÅDE: INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP Prioriterte prosjekt Young Entrepreneurs in the Barents region Ungt entreprenørskap Entreprenørskap i fagopplæring, FT-sak 12/0 Samarbeid med Leningrad fylke og St Petersburg om Innføring av entreprenørskap i utdanninga Hovedansvarlig (uthevet) og samarbeidspartner Barentssekretariatet, NFK, Troms og Finnmark fylkeskommune, Interreg IV A Nord NHO, FM, Utdanningsdirektoratet NHO, HS, UE, FM, PN NHO, HS, FM, PN, Utenriksdepartementet, UE, KOM i Hvilke kommuner/ regioner? Ev. gjennomgående perspektiv(er)? Ungdom og unge voksne, Internasjonalisering Ungdom og unge voksne 1 Leningrad fylke, St Petersburg, kommuner på hver side Ungdom og unge voksne, Likestilling og mangfold Ungdom og unge voksne, Internasjonalisering Kulturbasert nærings NFK, IN 2 Den verdifulle kystkulturen NFK NS, kulturminner, Lofoten, Sør-Helgeland 2 Riksantikvaren, Vega kommune, Lofotrådet Tilrettelegge for produksjon innenfor NFK, kunstnere, 2 kunstfag, kreative fag og håndverk håndverkere, næringsliv, KOM, IN Internasjonalisere kulturlivet i NFK, KOM, inst., org. Internasjonalisering 2 Utvikle kulturbaserte reiselivsprodukter og reiselivspakker Oppfølging av strategisk plan for småskala matproduksjon Mineralske ressurser Oppfølging av handlingsplan for økologisk landbruk Bygdemobilisering og rekruttering i Grønn omsorg og kunnskapsformidling Kompetansesprogram for kvinnelige entreprenører i landbruket Tilrettelegging av kulturminner og naturvernområder for bevaring og bruk Profilering av opplevelser i og Nord-Norge Innovative opplevelser og reisemåls Samarbeid og kompetanse i reiselivet Hvilke(n) strategi(er)? NFK, KOM, reiselivsnæringen, 2, 4, 5 inst., org. FM, NFK, IN 2, 4, 6, 10 NFK, NGU, Statskog, industri, KOM FM, NFK, landbrukets næringsorg., forsøksringene, landbrukssamvirket Bondelag, FM, NFK, KOM FM, NFK, landbrukets næringsorg., KOM FM, IN, NFK, landbrukets næringsorg. NFK, KOM, grunneiere Reiseliv, næringsaktører, IN, destinasjonsselskap, sselskap, NFK IN, næringsaktører, NFK, FM landbruksavdeling, Hibo, NF, sselskap NF, Hibo, IN, NFK, sselskap og næringsaktører 3 Ungdom og unge voksne 4, Folkehelse , 1, 2 Likestilling og mangfold 4, 10 4, 5, 2, 1 Ofoten, Lofoten, Vesterålen, Salten, Helgeland Ofoten, Lofoten, Vesterålen, Salten, Helgeland Alle regionene i

17 RESULTATOMRÅDE: INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP Prioriterte prosjekt Opprustning langs Nasjonal turistvei Sør-Helgeland Gjennomføring av tiltak i fylkesdelplan for Lomsdal-Visten Gjennomføring av tiltak i fylkesdelplan for Sjunkan-Misten, Barnas nasjonalpark Oppfølging av strategisk plan for grønt reiseliv Grønt reiseliv i Arena, nettverk, profilering KOM OPP Levendelagring og direktedistribusjon av fersk fisk Havbruk bedre utnyttelse av kystens ressurser Alternativ energi Fylkesdelplan Småkraftverk i Fylkesdelplan Vindkraft i Oppfølging av melding om kystskogbruket Økt hogst og bioenergibruk i Salten Arenabygging/nettverk (olje og gass, kraft) Ringvirkninger av olje og gass Inkubatorene Utvikling av helsefremmende arbeidsplasser Hovedansvarlig (uthevet) og samarbeidspartner NFK, Statens vegvesen, aktuelle KOM NFK, FM, KOM Brønnøy, Vevelstad, Grane og Vefsn Kommunene Bodø, Fauske og Sørfold, NFK, FM Hvilke kommuner/ regioner? Ev. gjennomgående perspektiv(er)? Sør-Helgeland Internasjonalisering 5 Sør-Helgeland Salten Hvilke(n) strategi(er)? FM, NFK, IN 5, 4, 10 FM, NFK, IN, næringsorg. 5, 4, 10 NFK, Vesterålen 6 Fiskeripark NFK, Sør-Helgeland Sør-Helgeland 6 Regionråd, FHL NFK, butikkjede, Sør-Helgeland 6 transportør, fiskere NFK, FOU-miljø, FHL 6 NFK, IN, KS, NHO, KOM, regionråd, HS, HiN, Hibo, energibedrifter, næringsforeninger NFK, FM, Sametinget, reindriftsforvaltningen, NVE og andre NFK, NHO-Reiseliv, KS, Sametinget, reindriftsforv., kraftsels., NVE, FM FM, NFK, IN, ALLSKOG, skogindustrien ALLSKOG, NFK, FM, KOM og IN NFK, KS, NHO, regionråd, KOM, HS, IN, næringsforeninger NFK, KS, NHO, regionråd, KOM, HS, IN, næringsforeninger NFK NS, kunnskapsparkene i Bodø og Rana NFK Folkehelse, Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet 5, 2 5, 2, 4 Salten, 4, 8, 9, 10 9,, 8, 10 Ungdom og unge voksne 10 Folkehelse 10 Gründergrupper IN, NFK 10, 1, 2, 11 Næringshagene og kunnskapsog forskningsparkene NFK NS, næringshagene, kunnskapsog forskningsparkene 11, 1, 2, 10 15

18 RESULTATOMRÅDE: REGIONBYGGING Prioriterte prosjekt Styrke kommunens rolle som førstelinje i næringsarbeidet Oppfølging av Handlingsplan for universell utforming som en del av samisk språkforvaltningsområde Utvikling og etablering av samepolitiske arenaer Regionalt biblioteksamarbeid Snarveiprosjekt/barnetråkk RISKIT regionalt internasjonalt senter for kulturutveksling og innovativ tenking Småsamfunn/steds (herunder forsøk med fri båttransport, ordninger i boligfinansieringer, øykriterium i det kommunale inntektssystemet, ungdomstiltak) Vekstkraft gjennom regionale partnerskap. Omorganisering regionalt. Hovedansvarlig (uthevet) og samarbeidspartner IN, NFK, FMLA, KS og KOM Hvilke kommuner/ regioner? Ev. gjennomgående perspektiv(er)? 1 NFK og FM Et samfunn for alle NFK, regional stat, Tysfjord kommune NFK, Sametinget, samiske inst. fylkesbibliotek, KOM NFK, 3 kommuner i NFK NS, KOM i Lofoten, NAV, Lofoten Næringshage Kommunene Lurøy, Rødøy, Træna, Hamarøy, Steigen, Tysfjord og NFK NFK, regionrådene, NHO, regionale kompetansemiljø Nord-Salten s samiske befolkning 3 s samiske 3 befolkning 3 3 utvalgte regioner Ungdom og unge voksne 3 Hvilke(n) strategi(er)? Lofoten Likestilling og mangfold 3, 1, 4, 5 Helgeland, Salten/ Ofoten, enkeltprosjekt i andre regioner Alle regionene 5 Framtidsråd NFK, PN 5 Miljøsertifisering av bedrifter og organisasjoner NFK, NHO, IN, Stiftelsen Miljøfyrtårn, GRIP 5 Etablering av regionalt senter for likestilling og mangfold GenderAlp Spatial Development for Women and Men Utvikle et prosjekt for og ledelse av arkiv, bibliotek og museum (ABM) i fylkeskommunen, Bodø og kommunene i fylket Kvinnfolk og Folkestyre Stedsformingstiltak veiledning, oppfølging og deltakelse i kommunale prosesser Avfallsreduksjon i Salten Implementering av EUs rammedirektiv for vannressursforvaltning. Fase I: , Fase II: Klimautfordringer i Planstandard KUN, NFK, KRD, BLD, KvU, 6 fylkeskommuner NFK NS, interregprosjekt NFK, Bodø kommune, museene Saltdal kommune og Timisoara kommune, NFK, EØS-prosjekt Kommunene i, private grunneiere, NFK Grønn Hverdag, NFK, Bodø kommune, Salten Forvaltning, IKS FM, NFK, vannregionutvalget (VRU) NFK, KS, FM, NHO, Grønn Hverdag NFK, FM og regionale statsetater Nord-Norge, Midt-Norge, Innlandet, regioner i Alpene; AUS, ITA, TYS, FRA, SLO Likestilling og mangfold 5, 3 Likestilling og mangfold, Internasjonalisering 6 Saltdal, Timisoara, Romania Salten Likestilling og mangfold , 3 6, 5 16

19 RESULTATOMRÅDE: INFRASTRUKTUR Prioriterte prosjekt Intermodale transportløsninger for transport av sjømat New Corridor Problemområder og muligheter innen havne- og terminaldrift, samt intermodalitet Løsningsmodeller for samarbeid / Konkurranse innen havne- og terminaldrift og intermodale transporter Bedre kollektivtilbud i distriktene Publikumstiltak i kollektivtrafikken Kollektivtrafikk og infrastruktur Hovedansvarlig (uthevet) og samarbeidspartner Hvilke kommuner/ regioner? Ev. gjennomgående perspektiv(er)? NFK, Interreg 1, 2 NFK, Narvik kommune NFK NS, Hibo, Transport NFK NS, Hibo, Transport NFK NS, Samferdselsdepartementet NFK, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Mo i Rana, Bodø, Narvik og Sortland NFK NS, Hibo, transport Ofoten 2 2, 1 2, 1 3 Helgeland, Salten, Ofoten og Vesterålen 4 Driftsassistanse for vann og avløp NFK og KOM Ingen spesiell 5, 6 Utbygging av bredbånd i NFK, KOM, regionrådene, Ingen spesiell næringslivet GIS i NFK, FM, Kartverket, regionale statsetater, KOM 8 Geodata satsing NFK, FM, Kartverket, regionale statsetater, KOM, næringslivet, alle kartbrukere på sjø og land Hvilke(n) strategi(er)? 3 8 Foto: Britt Kjensli.

20 GRAFISK PRODUKSJON: FORRETNINGSTRYKK AS, BODØ FOTO FORSIDE: REC, Damian Heinisch