Sentralposten. Nr. 2 - juni 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sentralposten. Nr. 2 - juni 2010"

Transkript

1 Sentralposten Nr. 2 - juni 2010

2 RedakTØREN sier Vankatten, vannkatten, vanekatten Behov for nye reisemønstre En søndag sent i april stod verden stille. Alle flyplassene i Norge og over mesteparten av Europa, EØS og EU tillike, var stengt. Ikke et fly på himmelen over Groruddalen. I Gert Nygårdshaugs roman «Afrodites basseng» legger også Afrodite merke til at det ikke lenger finnes kondensstriper på himmelen. Det betyr at sivilisasjonen er vekk men det vet hun ikke. Samme søndag gikk jeg tur på badestranden Huk på Bygdøy. Da haglet det. Å gå mellom vårnakne trær på Bygdøy i haglvær var som å gå gjennom landskapet i «The road» av Cormac McCarthy. Dommedagsstemning? Nei, mer et varsel om at nå må vi besinne oss før vi virkelig blir sittende askefast i sivilisasjonens bakevje. Vårt vanvittige forbruk av fossile drivstoffer må ta slutt før drivstoffet tar slutt for alltid. Men hvordan skal vi takle målsettingen om reduksjon av CO²-utslipp uten å ødelegge vår sivilisasjon? Tør vi endre vår moderne sivilisasjons ikoner? Tør vi røre ved privatbilismen? Tør vi røre ved de relativt nyervede fordelene ved billige flyreiser? Må vi sette alle fly permanent på bakken og forby all privatbilkjøring? Nei, vi må finne alternativer og utvikle ny teknologi eller gjenoppdage fordums reisemåter. I ukene etter askeonsdagen oppdaget jo folk at det fortsatt gikk an å ta tog. I gamle dager tok vi danskebåten til København og toget til Paris. Muligheten finnes fortsatt. Hvorfor skal det være så umulig å bygge nye jernbanelinjer i Norge? Lange, trange daler og høye fjell er ingen hindring. Se til Sveits. I dette nummeret har vi derfor med vitende og vilje endel artikler som på ulike måter berører temaet miljø og klima. Ta gjerne bladet med på toget neste gang du er ute og reiser. Og som et apropos: Vi oppfordrer samtlige avdelinger til å arbeide for at egen virksomhet skal bli miljøsertifisert, f.eks. som Miljøfyrtårn. Joda, den finnes! Tyrkisk vankatt (skrives med én n; tyrkisk: Van kedisi; av kedi = katt) stammer fra området rundt Van-innsjøen i det østlige Tyrkia. Den er stor og langbent og sies å trives i vann! Rasen blir ofte registrert som tyrkisk angorakatt, men selv om den har lang, angoralignende pels, insisterer katteforeningen (i England) på at den er en egen rase huskatt. Den tyrkiske angorakatten kalles forresten Ankara kedisi. Ekte vankatt er hvit, med en kastanjebrun flekk på hodet og med kastanjebrune ringer på halen. Typisk for rasen er at den har mandelformede øyne, ett av hver farge (vanligst ett brunt eller irrgrønt og ett blått), den uler mer enn den mjauer, elsker å knuse ting, har en genetisk tendens til å bli døv og har mindre imot vann enn katter flest, selv om den ikke akkurat bader eller fisker og neppe bør oppbevares i badekaret (Van-innsjøen er forresten fiskefattig, men det skyldes mer det høye saltinnholdet enn kattenes overdrevne fiskeiver). odd.lund Sentralposten Redaksjonen: redaktør Lund, Odd, tlf , Ydersbond, Trond Arild, trond. Moltke-Hansen, Marianne, Nestegard, Dag H, Folsland, Jon Olav, Tegner: Bjarne Træen, Redaksjonen avsluttet: 5/ Layout og trykk: LO Media, Møllergt. 10, 0179 Oslo, tlf.: Forsidebildet: «Sunnmøre». Foto: Endre Lund. Sentralposten på nett: Frist for bidrag til neste nummer: 1. august Redaksjonens adresse v/redaktøren 2 Sentralposten nr

3 NTL-dagene 2010 Temaseminar om miljø og klima ble gjennomført på Sørmarka kurs- og konferansesenter den mars. Åpningshilsenen var ved Forbundsleder Turid Lilleheie Statssekretær Heidi Sørensen (Miljøverndepartementet) innledet om utfordringer for Norge etter Købehavn (COP 15) Grønn Hverdag innledet om 24-timersmennesket: alle ansatte i en bedrift utfører daglig handlinger som påvirker miljøet og klimaet, og derfor kan alle bidra! Til debatt om oljeboring i Lofoten og Vesterålen inledet Ola Skålvik Elvevold (leder Natur og Ungdom) og Ann Kristin Sjøtveit (Konkraft). Frederic Hauge fra Bellona holdt innlegg om utfordringer for Norge, sett etter København, og utfordringer for fagbevegelsen. Anne-Beth Skrede (LO) inviterte til innspill til revisjon av LOs klimastrategiske plan. Fred Nilsen fra Sparebank1 oppfordret til konkrete tiltak på arbeidsplassen. Det var deltagere fra mange foreninger og fra hele landet. Alle levde opp til mottoet Lev og Lær! Alle portrettfotografier: Espen Rosenquist (NTL NAV) Forbundsleder Turid Lilleheie Heidi Sørensen Tone Granaas Ola Skålvik Elvevold Ann Kristin Sjøtveit Frederic Hauge Anne-Beth Skrede Sture Stokland (forbundssekretær) Ny redaksjon På representantskapsmøtet den mars 2010 ble valgt ny redaksjon til Sentralposten for perioden frem til neste representantskapsmøte i Den består nå av: Moltke-Hansen, Marianne, MD, ny Nestegard, Dag H., SD, ny Folsland, Jon Olav, SSB, ny Ydersbond, Trond Arild, SSB Lund, Odd, Udir Odd Lund ble gjenvalgt som redaktør. NTL Sentralforvaltningen Postadresse: Youngsgt. 11, 0181 Oslo Besøksadresse: Folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.) Tlf.: , faks: , e-post: Leder: Bjørn Halvorsen, Sekretær: Kjersti Barsok, Nettredaktør: Kjersti Barsok Sentralposten nr

4 Statistikk fra SSB: Apropos pensjonen og levetidsjusteringen Vi lever stadig lenger Fra 2008 til 2009 økte forventet levealder ved fødselen med 0,1 år for kvinner og 0,3 år for menn til henholdsvis 83,1 år og 78,6 år. Dette er de høyeste registrerte verdier noensinne for Norge. Forventet levealder har økt jevnt og trutt i omtrent 200 år, gjennomsnittlig med litt over 0,2 år per kalenderår. Økningen har vært særlig sterk de siste 20 år, spesielt for menn. Imidlertid var økningen liten i 2007 og 2008, men skjøt fart igjen i Ny fane Oljeboring i LO-lederen gikk 13. april sammen med lederne i Norsk Industri, OLF og Norges Rederiforbund inn for en uttalelse om at alle norsk sokkel skulle utnyttes. Videre krevde de fire organisasjonene igangsetting av en konsekvensutredning av oljeboring i havområdene vest for Lofoten og Vesterålen. Fagrapportene om havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen som skal danne grunnlag for en ny forvaltningsplan ble lagt fram 15. april, og oppdaterte beregninger av petroleumsforekomster ble lagt fram dagen etter. Utredningene viser potensielt store miljøkonsekvenser ved et utslipp i dette området, samtidig som beregnede petroleumsressurser er langt mindre enn tidligere antatt. Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen har i århundrer vært et av verdens rikeste gyte- og oppvekstområder for fisk. Verdens eneste godt forvaltede torskebestand har sin fødestue nettopp her, og er en viktig selvreproduserende og fornybar proteinkilde for Norge og resten av verden. Området er også viktig for bestanden av norsk vårgytende sild, som etter flere år med svake bestander, nå har kommet seg opp på et forsvarlig nivå. I tillegg finnes det flere viktige korallrev i dette havområdet. Hensynet til ressursene og vårt ansvar for kommende generasjoner tilsier at det med dagens kjente teknologi ikke er forsvarlig å utsette disse natur- verdiene for risikoene som følger av petroleumsvirksomhet - både i form av naturødeleggelser og økte klimautslipp. LO har i sin klimastrategiske plan tatt til orde for utvikling av ny teknologi og nye former for energiproduksjon. Mer satsing på teknologi for fornybar energi vil kunne gi en ny langsiktig vekst i økonomien, som også vil skape nye jobber. En 4 Sentralposten nr

5 Fra klimakur til klimagøy Nord Oljeindustriens landsforening petroleumsforekomster på fra en artikkel AV Helge O l e B e r g e s e n ( ). Forskningsdirektør ved universitetet i Stavanger. I artikkelen «Bærekraftig kapitalisme» i Samtiden nr. 2/2009 lanserer Helge Ole Bergesen tanken om å berge klimaet ved å appelere til lommeboka, eller rettere sagt: bankkortet. Ved gradvis å øke bensinavgiften, for eksempel med minst én krone hvert år, vil man kunne nå målet om at utslippene av klimagasser i Norge skal ned med 30 prosent fra 2012 til 2020, og om 40 år (dvs. i 2050) skal våre utslipp av klimagasser være en brøkdel av hva de er i dag per capita. Han sier at den eneste farbare vei bort fra dagens risikable utvikling går gjennom å bruke det mest effektive styringsmiddelet vi kjenner i vår tid, den geniale mekanismen som er egnet til å koordinere tusenvis, ja millioner av enkeltbeslutninger slik at de i sum gir rasjonelle resultater nemlig markedet. Tiden for store ord og tilfeldige endringer i enkeltmenneskers adferd er over. Man setter jo ikke bilen hjemme av frykt for at Samoa skal bli oversvømmet en gang i fremtiden! Han hevder at i stedet for klimakur (som henspiller på etatsgruppen Klimakur 2020 som skal vurdere virkemidler og tiltak for å oppfylle klimamålet om at innen 2020 skal de norske utslippene av klimagasser reduseres med 15 til 17 millioner tonn) trengs det klimagøy. Den økte bensinavgiften må pløyes tilbake til skattebetalerne, for eksempel i form av et langt bedre, behageligere og mer effektivt kollektivt transportsystem. Man kunne fjerne moms og andre avgifter på alt som har med underholdning og kultur å gjøre og øke tilskuddene til slike formål slik at de blir mye billigere enn i dag. En folkebevegelse for klimagøy vil også kunne gå inn for at en flaske vin skal koste 150 kroner og en halvliter øl 30 på restaurant. Hva ville ha skjedd hvis? Mange ville skiftet til elbil, andre ville kanskje begynt arbeidsdagen hjemme foran skjermen i stedet for å sitte i bilkø. Huskjøpere, utbyggere og planleggere ville tenke transportavstand mer enn beliggenhet. Syklister ville få betaling for ikke å ha bil. Parkeringsrettigheter kan auksjoneres bort og selges fritt. Og så videre. Vår kommentar: Her er det et grenseland mellom å begrense privatbilismen og å skattlegge bilkjøring. Dette blir problematisk. Dersom man virkelig vil redde verden ved å hindre utslipp av klimagasser fra biler, burde man jo forby alle privatbilkjøring (og i samme åndredrag all oljeboring osv.). Men er dette realistisk? Tenk på infrastrukturen (deleprodusenter, oljerigger og bensinstasjoner), tenk på skatteinngangen og fordelingspolitikken og tenk på nordmenns bilavhengighet. Ja, tenk! Forslaget baserer seg dessuten på fortsatt bilbruk, ikke på å la bilen stå hjemme. Hva med oss som ikke har bil? Vil ikke staten komme til å fordelsbeskattige oss på en eller annen måte?. Og folk vil nok heller forsake noe annet for å kunne kjøre som før. Høy bensinpris vil hverken redde verden eller Lofoten. slik utvikling vil gagne norsk arbeids- og næringsliv på lang sikt. Det er viktig at LO er pådrivere for en klimavennlig samfunnsutvikling - slik kan ny virksomhet skapes, og LO bidra til en bærekraftig utvikling av samfunnet. I stedet for å henge seg på krav om risikabel oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen vil vi at LO bruker sin innflytelse til å sette fart i utvikling av ny teknologi for energiproduksjon som ikke setter miljøet og viktige ressurser i fare. Slik kan LO fronte en framtidsrettet politikk som vil gagne både dagens og fremtidens generasjoner. På vegne av styret NTL Sentralforvaltningen Bjørn Halvorsen (s), leder (Trykket i Dagsavisen 8. mai) Norge i mine drømmer Ifølge en omdømmeundersøkelse Synovate har gjort for Utenriksdepartementet, ser russerne på nordmenn som innadvendte og småborgerlige. Da kan det jo være hyggelig med en udelt positiv omtale av Norge. «Jeg kommer til å drømme lenge om Norge», skriver Igor Teterin i en artikkel i Komsomolskaja Pravda. «I verden finnes det steder, som Vårherre må ha skapt i et anfall av artistisk inspirasjon. Norge hører så klart til dem». Så følger omtale av Norges nei til EU, av hvalfangst, oljefondet og bompengesystemet. Han bodde i en campinghytte i Lærdal og er full av lovord. Og han lover å skive om hansabyen Bergen i neste artikkel. Sentralposten nr

6 Klimakur 2020 Klimakur 2020 er en utredning av ulike veier til målet om 30% reduksjon i de norske klimagassutslippene innen «Kuren» gir et omfattende kunnskapsgrunnlag, og det går klart fram at klimamålene vil kreve store omstillinger. Det er viktig å komme raskt i gang med en økt klimasatsing, perspektivet er at det trolig vil kreves ytterligere reduksjoner etter 2020, og mer jo seinere en kommer i gang. Drakampen om veier og tiltak er for lengst begynt, og landsforeningen vår deltar ivrig. Her er hovedpunktene i høringsuttalelsen vår, hele uttalelsen kan leses på våre nettsider: NTL Sentralforvaltningen mener at klimaendringene i dag og framover er en av de største truslene vi står overfor. Det er grunnleggende viktig at Norge gjennomfører en offensiv klimapolitikk og oppfyller de målene som er satt. Dette er avgjørende for at Norges posisjoner i internasjonale klimaforhandlinger skal ha troverdighet. Målet om 30 prosent reduksjon innenlands er uansett bare et steg på veien til et langsiktig mål om et lavutslippssamfunn. Vi savner en omtale av mulige effekter på biologisk mangfold som del av beslutningsgrunnlaget. Dette er samtidig viktig for å hindre at de løsninger som finnes på klimautfordringene forsterker presset på naturmangfoldet. Utredningen viser at det er nødvendig å komme raskt i gang med å iverksette ytterligere tiltak og virkemidler for å få tilstrekkelig stor effekt i Dette gjelder blant annet innfasing av en rekke tiltak i bygg, transportsektoren, industrien, petroleumssektoren og for separasjon og deponering av CO2. Samtidig vil mange tiltak ha betydelig effekt også etter 2020 og økende reduksjonspotensial over tid, på grunn av teknologiutvikling, bedre tilgjengelighet og/eller fallende kostnader. I forhold til andre land skiller Norge seg ut ved at vi har små utslipp av klimagasser fra kraftproduksjon, men en stor olje- og gassvirksomhet som trekker utslippene opp. Disse blir erfaringsmessig ofte høyere enn det prognosene viser fordi produksjon forlenges. Den største andelen av klimautslippene kommer likevel fra transportsektoren. NTL Sentralforvaltningen mener at det ikke må legges for ensidig vekt på kostnadseffektivitet i kortsiktig og/eller snever forstand. Det er den globale utviklingen over tid som er viktig, og grunntiltakene må være økonomisk, politisk og teknologisk robuste både på kort og lengre sikt. Det overordnede målet må være at Norge oppfyller målene om reduksjon av klimagassutslipp dette tiåret med minst mulig negative bivirkninger for andre viktige samfunnsområder, som sysselsetting og bosettingsstruktur. I denne sammenhengen vil NTL Sentralforveltningen særlig legge vekt på at tiltak som iverksettes ikke setter langsiktig bevaring av naturmangfoldet i fare. Bevaring av artsmangfold og leveområder er grunnleggende viktig ikke minst for kommende generasjoner. Vi mener derfor hovedstrategien må være at økonomiske virkemidler som kvotesystem og CO2-avgift suppleres med reguleringer og støtte som utløser teknologiske tiltak, samt strukturelle endringer som bl.a. overføring av transport fra veg og luft til bane og sjø. Avgiftsvirkemidlene må utformes på en FAKTA Klimakur 2020 utreder både sektorvise tiltak og virkemiddelanalyser og makroøkonomisk analyse. Disse sees også i sammenheng ved at det presenteres fire ulike virkemiddelmenyer, som rendyrkede ytterpunkter for å illustrere ulike måter å nå det nasjonale utslippsmålet på. Meny 1 prioriterer lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad. En lik CO2- avgift for alle utslipp innføres, og suppleres med andre virkemidler for å sikre at billige tiltak utløses. Dette medfører betydelig nedtrapping og flytting av utslippsintensiv industri. Meny 2 legger til grunn en kombinasjon av regulering og støtte som utløser teknologiske tiltak. Dette blir dyrere enn meny 1, og i stor grad må hele samfunnet slik måte at de både gir effektive utslippsreduksjoner i Norge, og ikke fører til vesentlig karbonlekkasje (dvs. at problemet bare flyttes ved at industri lokaliserer seg i land der de lokale avgiftene ikke reflekterer de globale kostnadene ved utslipp). Vi støtter etablering av avtaler og fond innenfor kvotepliktig sektor. Ulike finansieringsmodeller bør vurderes i denne sammenheng, inkludert erfaringene med NOx-fondet. Satsing på teknologiutvikling som en viktig del av strategien for å redusere utslipp vil kunne gi læringseffekter og dermed økte utslippsreduksjoner også etter I tillegg vil utvikling av teknologi danne grunnlag for ny industriutvikling og eksport både i form av produksjonsteknologi og som eksport av varer og tjenester. En stor del av næringsutviklingen globalt har i flere år vært relatert til slike tiltak, og miljøperspektivet vil trolig bare bli viktigere og viktigere i kommende tiår. Styrket og langsiktig satsning på miljøteknologi, forskning, utvikling og utnyttelse av fornybare energikilder, utfasing av fossilt råstoff som energikilde, utvikling av bærekraftige drivstoffalternativer og dyptgripende energieffektivisering vil være nødvendige elementer i en langsiktig og bærekraftig næringsstrategi for framtidens Norge. bære kostnadene framfor at forurenser betaler. Teknologisatsingen kan muliggjøre økte utslippsreduksjoner på sist. Meny 3 bruker bare kvoter for kvotepliktig sektor som virkemiddel, dette gir kostnadseffektivitet i europeisk kvotesammenheng. De øvrige sektorene må ta størstedelen av utslippsreduksjonene, og bl.a. for transport går dette utover det anslåtte potensialet i Meny 4 innebærer at kvoter kan suppleres med andre virkemidler, for eksempel en avtale mellom kvotepliktig sektor og staten der en forplikter seg til samlede utslippsreduksjoner, og det etableres et fond, jfr. NOx-fondet. Dermed kan næringer med dyre tiltak (bl.a. petroleumsnæringen) finansiere rimeligere tiltak andre steder i kvotepliktig sektor. 6 Sentralposten nr

7 Brutaliseringen av arbeidslivet Av Trygve Roll-Hansen Fryse lederlønninger For å motvirke brutalisering og dårligere fungerende virksomheter bør lederlønninger fryses slik at det blir mindre avstand mellom toppen og bunnen i en virksomhet. Alle fallskjermer og tilleggsgoder som bare er for ledere, bør forbys eller skattelegges med 100%. Når ledere slutter, bør deres stillinger inndras og ansvar og myndighet flyttes til lavere betalte underordnede. Oppsigelse på e-post Tirsdag den fikk seks personer ved Planteforsk Plantehelse(460 ansatte) på Ås en e-post om at de fikk valget mellom å si opp selv med en sluttpakke eller å bli oppsagt uten sluttpakke. Administrerende direktør for Planteforsk understreker i Østlandets Blad at det ikke er snakk om nedbemanning, men tilpassing av kompetansen til hva markedet etterspør. Men det samsvarer ikke med hjemmesiden til Planteforsk Plantehelse. Der står det: «Bioforsk Plantehelse har et nasjonalt ansvar for FoU innen plantehelse og plantevern og vil lede og koordinere denne satsingen» Et nasjonalt ansvar omfatter hele nasjonen, også de som ikke har penger til prosjekter. Videre står det «Den primære oppgaven for Bioforsk Plantehelse er forskning av høg kvalitet for å dekke samfunnets og næringens behov for kunnskap». Bioforsk Plantehelse skal altså dekke både samfunnets og næringens behov. Begge deler krever grunnforskning som kommer alle til gode, ikke bare oppdragsforskning, som er styrt ut fra den enkeltes oppdragsgivers mer eller mindre kortsiktige behov. Bedriftens behov vs. samfunnets behov Samfunnet har til dels det motsatte behov av enkeltbedrifter. Behovet til en bedrift er å få viten som gjør den mer konkurransedyktig i markedet, viten som andre ikke har eller får tilgang til, slik at bedriften kan utkonkurrere sine konkurrenter og dermed få større profitt ved høyere priser og lavere kvalitet. Det kan gi et dyrere og dårligere samfunn. Ønsket om et bedre samfunn krever åpenhet, utveksling av viten og samarbeid på tvers av et mangfold av fagområder. Direktøren ved Planteforsk gjør det motsatte. Han påpeker: «Det vi gjør nå, er det samme man for øvrig gjør i samfunnet». Bruk- og kastpolitikk Når man sparker mennesker fordi deres kompetanse ikke lenger etterspørres av oppdragsgivere, er det rimelig å tro at det særlig rammer de eldre som har vanskelig for å få nytt arbeid. De får da redusert livskvalitet og samfunnet får både færre i arbeid og økte helse-, sosial- og trygdeutgifter. En bruk- og kastpolitikk overfor ansatte kan føre til et dårligere arbeidsmiljø i den enkelte virksomhet og dermed lavere produktivitet. Når de ansatte vet at noen kan få sparken, er det viktig å få andre nedvurdert og seg selv oppvurdert hos ledelsen. Da er det dumt å lære opp folk som dermed lettere kan blir foretrukket. Du øker også sjansene for å få sparken dersom du bidrar til et bedre arbeidsmiljø slik at færre slutter. Viktig NTL Sentalforvaltningens arbeid mot New Public Mangement synes å være viktigere enn noen gang. Leder av NTL i Samf.dep. Medlem av NTL Sentralforvaltningens velferdsog omstillingsutvalg. Sentralposten nr

8 Integrert og mangfoldig Åpen, kommuniserende, inkluderende. Det er lett å føle at en kjenner Bjørn Halvorsen. Han er der du er. Integrert. av Trond Arild Ydersbond Samtidig, når du kommer nærmere innpå, kan du oppdage at den nye lederen vår har et mangfold av ulike interesser og sider, han må nærmest regnes som personlig flerkulturell. Så den tidligere NTL-avdelingslederen i integrerings- og mangfoldsdirektoratet holder hva navnet lover. Han er integrert og mangfoldig. Det med integrasjon og fagorganisering begynte kanskje allerede før unnfangelsen. Med en svensk oldefar som bl.a var med å bygge opp norsk fabevegelse, lurer iallfall Bjørn selv på om det ligger litt i genene. Partibok i dåpsgave var det iallfall ikke bankbøker, lommebøker og partibøker er vel de bøkene han har et litt ambivalent forhold til. Tvertimot måtte Bjørn, som innvandrer sørfra, på egen hånd lære seg nordnorsk munnbruk, inklusive relevant bannskap, under formende unge år, først i Bodø og siden Fauske. Dialekten er vedlikeholdt, og med uforfalska 70-talls Fauske-dialekt, gammelmodig for dagens nordnorske ører, er Bjørn også et vandrende kulturminne. Seinere fortsatte norsk-introduksjonsopplegget med ungdomstid i Mjøndalen, der Bjørn bl.a ble lokal jojo-mester, videregående skole på Brandbu og grundig halvstudering av spansk, sosialantropologi og historie på Blindern, før omflakkeren var klar til å begynne som asylmottaker selv. Det var som norsklærer og spansktolk i mottaket Maristova på Fillefjell i 1988, etterpå som flyktningekonsulent i Lærdal, før han ble endelig bosatt i integreringsavdelingen i UDI i Der var han ikke lenge før «skrytepaven» (hans eget ord) som mer enn gjerne viser hva han kan var rekruttert til og i sving med fagforeningsarbeid, og etter hvert avanserte han helt til frikjøpt nestleder i daværende NTL Sentraladministrasjonen, før han var tilbake som klubbleder. I tide til å bidra til at prosessen som førte fram til opprettelsen av IMDi i 2006 som endte ganske så godt. Det ser han som noe av det viktigste han har fått til: - Delinga kunne gått veldig galt, men vi oppnådde at folk fikk rett og plikt til å følge arbeidsoppgaver (det skulle for øvrig bare mangle), og vi fikk mangfoldspolitikk i UDI/IMDi. Med personalreglement som ga innvandrerbakgrunn tilleggskompetanse, og krav om at minst en av de kvalifiserte søkerne med innvandrerbakgrunn skulle kalles inn til intervju. Sjøl om han hele tida også hadde sentrale tillitsverv, f.eks. som redaktør av Sentralposten, var det lokale arbeidet viktigst: - Jeg begynte å like lokale lønnsforhandlinger. Ikke de lite hyggelige etterspillene som ofte kommer med de som får nei, men det å få til bedre deling av godene, løfte noen gamle tro tjenere som snart skal gå av, eller vise noen unge at det nytter med utdanning klare spagaten med å ivareta interessene til fagorganiserte med høyst ulike forutsetninger. - Det ser ut som om du har hatt det meste av fagforeningsverv? - Jeg har aldri vært kasserer, det er nok ikke tilfeldig! - Noen saker du helst ville vært foruten? - Arbeidsgivere som behandler arbeidsfolka som dritt, med store personalkonflikter i kjølvannet, og som ikke verdsetter arbeidet til de tillitsvalgte. Jeg skulle også gjerne sluppet det meste av den opplæringen av statlige ledere i Hovedavtalen som vi tvinges til å drive med. - Det viktigste du ikke har fått til? - At vi ikke fikk stoppa USAs invasjon av Irak! Men på Youngstorget påvirka nok Bondevik og Jan Petersen slik at de ikke blindt godtok alt USA kjørte på med. - Og det viktigste du håper å få til nå? - På alle statlige arbeidsplasser skal NTL være det naturlige å organisere seg i. Vi skal rekruttere flere yngre, og verve studenter til NTL. Det er fullt mulig, i NTL Sentralforvaltningen har vi økt med netto ca 500 siden opprettelsen i 2008, og nå har vi 4 styremedlemmer under 35 år. Så vi er på vei! Vi har vedtatt en ambisiøs handlingsplan, som er svært klar på mange punkter. Vi vil påvirke LO til å bli enda mer miljøbevisst det viser seg jo å være et stykke arbeid å gjøre der. - Men mye tyder på at det blir mer jobbing i motbakke framover? - Ja, dessverre. Pensjonen vår ser ut som en evig kamp, ikke minst skal det strammes inn for at folk skal stå lenger i arbeid. Men det underkommuniseres at pensjoneringsalderen har økt betydelig, allerede før disse innstrammingstiltakene er gjennomført det handler nok mest om 8 Sentralposten nr

9 å ville ha eldre arbeidstakere. Og i alle land, også Norge, er det et stort problem at ungdom ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. I Spania er ungdomsledigheten på omtrent 40%. Så er det alltid riktig å holde på de eldre, hvis det betyr at de unge ikke slipper til? Den rødgrønne regjeringen har videreutviklet velferdsstaten, og vi mener dette må fortsette, behovene blir bare større framover. Men regjeringen viker unna virkemidlene, jeg er enig med Magnus Marsdal som sier de har tatt på ei blå tvangstrøye i skattepolitikken. Jeg tror ikke at en trenger å tape valg ved å øke skattene, hvis en er veldig klar på hva det skal gå til, vil folk ha forståelse for det. Og fellesskapsløsningene er ofte de beste, ikke sjelden de eneste også. - Og det sier du, en født individualist? - Individualister trenger et sterkt fellesskap! Det er synd at høyresida har fått lov å ha monopol på frihetsbegrepet, for det er ikke minst fagbevegelsen som har gjort det mulig for mange av oss å bli fri. For min egen del var jeg nok mer individualist som ung, jeg hata gruppearbeid, ville gjøre ting sjæl. Etter hvert har jeg fått en helt annen sans for å arbeide i grupper, resultatet blir som oftest bedre, noen ganger helt fabelaktig. Tenk på Beatles, individuelt litt så som så, men sammen.. Grupper, ja. Bjørn, som en gang fikk høre av en musiker at han var «en full (komplett, ikke berusa) vokalist og en kvart gitarist» er med i flere band. Fra Heikara, en trio med arbeidersanger, via Byrockrat-bandet (18-manns gjeng fra embetsverket) og til det akustiske punkebandet Salongorkestret, med punk- og grønsjlåter på norsk. - Nå får jeg kanskje lov til å nevne din interesse for zen-buddhismen? - OK, da. Det er vel over fire år siden jeg var på Rinzai zen senteret i Oslo. Det passer seg vel liksom ikke for en fagforeningsleder med en slik zen-filosofi om at våren kommer og gresset gror helt av seg selv, men jeg opplever ikke-dualistisk innstilling og treningen som ligger i meditasjonen som viktig. Jeg spurte zen-læreren om det var mulig å være ikke-dualistisk i fagforeningsarbeid og politikk. Nei, sa han, men du kan unngå å være dømmende og dogmatisk. - Dette høres ikke akkurat ut som «alternativ» new age-type sjelepleie med vekt på det hinsidige? - Det betraktes som selvsentrert å snakke om sjel, og for øvrig vil jeg bare si: Tiden går, hinsidige består. - Til slutt, du er erklært sosialist, men heller til den mer frihetlige varianten? - Jeg har sans for de ikke-voldelige anarko-syndikalistene, som jobba mye faglig. De mente at en er nødt til å ha ledere, men forbeholdt seg retten til å kaste dem når som helst. Det synes jeg er en sunn tankegang. Sentralposten nr

10 Norges Offisersforbund (NOF) Organiserer befal, elever og befalsaspiranter i Forsvaret. EL & IT Forbundet Organiserer lønnstakere innenfor El-, Tele og IT-bransjen. Fagforbundet Organiserer arbeids takere i offentlige virksomheter og sykehusene. Handel og Kontor i Norge (HK) Organiserer ansatte innen handels- og servicevirksomhet. Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) Organiserer lokomotivpersonale. Norsk Jernbaneforbund (NJF) Organiserer ansatte i NSB med datter selskaper, og i Jernbaneverket. Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) Organiserer ansatte innen transportbransjen. Fellesforbundet (FF) Organiserer arbeidstakere på verksteder og grafisk personale. Skolenes landsforbund (SL) Organiserer lærere, skoleledere, førskolelærere og annet fagpersonell innen utdannings- og oppvekstsektoren. Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) Organiserer arbeidsledere, mellomledere, ingeniører og tekniske funksjonærer. Norsk Fengselsog Friomsorgsforbund (NFF) Organiserer ansatte i kriminalomsorgen. Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) Organiserer helse- og sosialarbeidere. Norsk Tjenestemannslag (NTL) Organiserer ansatte i staten, virksomheter med offentlig tilknytning. Musikernes fellesorganisasjon (MFO) Organiserer utøvende kunstnere og pedagoger. Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) Organiserer ansatte i kystverket og vegvesenet. Industri Energi Organiserer lønnstakere innen olje- og gassindustrien. Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund Organiserer arbeidstakere i konsernet Posten Norge. Etter representantskapsmøtet Det ble avholdt representantskapsmøte i NTL Sentralforvaltningen den mars Forbundet er Norsk Tjenestemannslag (engelsk: Norwegian Civil Service Union), forkortet NTL. Forbundet er ett av flere forbund i LO Stat (se brosjyren «Dette er LO Stat» som pdf-fil (side 8) på nett Landsforeninger er bl.a. NTL Sentralforvaltningen. Medlemmene i NTL tilknyttes landsforeningen gjennom lokale avdelinger eller er direkte tilmeldt landsforeningen. Oversikten over lokale avdelinger og deres hovedtillitsvalgte finner du på våre nettsider under menyvalget «Om oss». Oversikten presenteres ved behov også i Sentralposten. Fra: «Normalvedtekter for organisasjonsledd i Norsk Tjenestemannslag»( 2 C. 1.) Representantskapsmøtet er landsforeningens høyeste myndighet og består av landsforeningens styre samt valgte representanter fra avdelingene og de direkte tilsluttede medlemmer. Landsforeningens besluttende organer er - representantskapsmøtet - styret - arbeidsutvalget Representantskapsmøtet på Sørmarka valgte den 25. mars følgende representanter til styret i NTL Sentralforvaltningen for perioden frem til neste representantskapsmøte i 2012: Leder Bjørn Halvorsen, IMDi Nestleder I kari Solaas Paulsen, SSB Oslo Nestleder ii Lill Sæther, JD (ut 2010) Kasserer Grethe Strømsnes, Brreg Sekretær kjersti Barsok, KRD Studieleder iren Diana Fjellum, SPK Styremedlem i sissel T. Andersen, FM Styremedlem ii Terje J. Eriksen, SjøDi Styremedlem iii Leif Kjetil Tviberg, FKD Styremedlem IV Turid Brendberg, SI Styremedlem V Johannes Groseth, SSD Varamedlem i Magne Vetås, Ruter (fast medlem fra ) Varamedlem ii Helene Pedersen, HavF Varamedlem iii saeed Zubair, UDI Varamedlem IV Wenche Ravneng, FM Varamedlem V Mathias Bismo, LMD Redaktør Odd Lund, Udir Ungdomskontakt: Mandana Yousefi, IMDi Fra: særvedtektene Landsforeningens arbeidsutvalg består av leder, nestledere, kasserer og sekretær. Arbeidsutvalget ivaretar den daglige driften av landsforeningen etter fullmakt fra styret. Handlingsplanen og utvalgene NTL Sentralforvaltningen arbeider etter NTLs Prinsipp- og handlingsprogram. Landsforeningens handlingsplan angir foreningens prioriteringer i perioden. Landsforeningens handlingsplan inneholder disse elementene: 1. Samfunnspolitiske satsingsområder 1.1 Utviklingen av velferdsstaten 1.2 Økonomisk og sosial trygghet 1.3 Arbeidstid og arbeidsorganisering 1.4 Likestilling 1.5 Mangfold og likeverd 1.7 Miljø og utvikling 1.9 Internasjonalt samarbeid 2. Faglige og politiske satsingsområder 2.1 Virksomhetsutvikling og medbestemmelse 2.2 Personalpolitikk 2.3 Lønns- og tariffpolitikk 3. Organisasjonsutvikling 3.1 Profilering og medlemsverving 3.2 Studievirksomheten 3.3 Informasjonsvirksomheten 3.4 Samarbeidet i landsforeningen 3.5 Økonomi 3.6 Samarbeid med andre For å kunne arbeide aktivt mot målene i handlingsplanen, har styret nedsatt en rekke utvalg: Arbeidslivsutvalget: Leder er Lill Sæther fram til 1. januar 2011, deretter Bjørn Halvorsen Velferdsutvalget: Leder er Lill Sæther fram til 1. januar, deretter Kari Solaas Paulsen Organisasjonsutvalget: Leder: Kjersti Barsok Miljøutvalget: Leder: Leif Kjetil Tviberg Internasjonalt utvalg: Leder: Bjørn halvorsen I disse to «utvalgene» ble medlemmene og lederne valgt på representantskapsmøtet: Studieutvalget. Leder: Iren Diana Fjellum Redaksjonen for Sentralposten. Leder: Odd Lund Målstrukturering og milepælplan for arbeidet i de forskjellige utvalgene vil bli presentert i senere nummer av Sentralposten. Møllergata 10, 0179 Oslo Telefon: , Telefaks: Internett: E-post: 10 Sentralposten nr

11 Vi gratulerer I. Tidsskrift for samfunnsforsk-ning er femti år! Med nummer 1/2010 fyller Tidsskrift for samfunnsforskning (Tfs) femti år! I jubileumsnummeret er fem av de viktigste artiklene fra de siste tiårene gjengitt i sin helhet. Det er: - Tilbake til samfunnet (1982) av Gudmund Hernes - de sosiale fellesskaps formvariasjoner (1992) av Ulf Torgersen - Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i privat sektor (1994) av Trond Petersen, Lars Erik Becken og Vemund Snartland - Utdanningspolitikk og ulikhet (1999) av Marianne Nordli Hansen - Omsorgsansvar og samfunn (1983) av Anne-Lise Seip Sentralposten tiltrer! I forordet presenterer dr. polit. Karl Henrik Sivesind de fem artiklene. Han skriver bl.a. at «Det kan være liten tvil om at Tidsskrift for samfunnsforskning gjennom sine beste artikler og debatter har bidratt til vår evne til å mestre samfunnet begrepsmessig, slik Aubert håpet. Generelt har mange samfunnsvitenskapelige begreper og modeller blitt en del av repertoaret til medier, politikere og administratorer, og dermed bidratt til å synliggjøre samfunnsproblemer og øke handlingskompetansen.» På vegne av Norsk Statsvitenskapelig Forening har redaksjonen i kåret den beste artikkelen i hver årgang. Prisen for 2009 tildeles Jarle Trondal og Charlotte Kiland for artikkelen «Byråkrati og geografi: Geografisk relokalisering av norsk sentralforvaltning». Studiet av sentralforvaltningen står sentralt i norsk statsvitenskap. Artikkelen er et flott bidrag til denne litteraturen gjennom studiet av relokaliseringen av statlige tilsyn organisert av statsråd Norman under Bondevik-regjeringen. Tidlige forsøk på denne type relokaliseringer har stort sett strandet. Mange av disse forsøkene er godt dokumentert i litteraturen. I sin artikkel «Å mestre samfunnet begrepsmessig må bli en hovedoppgave» skriver tidl. hovedbibliotekar Sven Lindblad om de første årene med Tsf og om hvordan professor Vilhelm Auberts forslag om å etablere et «Tidsskrift for samfunnsforskning» ble til virkelighet. II. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift årgangens beste artikkel til Trondal og Kiland Det er derfor viktig og spennende å få et innblikk i en vellykket relokaliseringssak. Artikkelen bruker et organisasjonsteoretisk perspektiv til å studere utflyttingen av Post og Teletilsynet. Grunnlaget for analysen er omfattende intervjuer med en rekke involverte parter. Den empiriske analysen gir leseren et godt innblikk i beslutningsprosessen samtidig som den demonstrerer verdien av det organisasjonsteoretiske perspektivet for å forstå «hvordan aktører balanserer beslutningsrasjonalitet og handlingsrasjonalitet gjennom bevisst organisering av en beslutningsprosess» (Trondal og Kiland, 2009:351). Filmer som kanskje ikke ble nok påaktet i sin tid Tittel: Buñuel og kong Salomos bord Regissør: Carlos Saura Produksjonsår: 2001 Opprinnelsesland: Spania Med: Amira Casar, Armando De Razza, El Gran Wyoming, Ernesto Alterio, Eusebio Lazaro, Jean-Claude Carriere, Juan Luis Galiardo, Pere Arquillue, Valeria Marini, Adrià Collado. Av: odd lund Dette er en film av den typen man enten liker eller ikke liker. Jeg likte den, men kanskje av helt andre grunner enn regissøren hadde villet. Filmen er en hyldest fra Carlos Saura til filmskaperen Buñuel, men ikke i form av noen biografi, men i form av en tenkt filmatisering av et mytisk tema. Kong Salomos bord var av en slik beskaffenhet at man på overflaten kunne skue all tid, både nåtid, fremtid og fortid samtidig. Det var blitt røvet fra kong Salomos tempel og i førmiddelalderen fraktet til maurisk okkuperte Toledo i Spania, og de tre kumpanene Buñuel, Dalí og Lorca begir seg ut på leting etter bordet i Toledos undergrunn (katakomber og tunneller). Dette gir Saura et ypperlig utgangspunkt for å blande mytologi og realitet, tidsblande den spanske kulturs tre søyler (arabisk, jødisk og kristen), bruke surrealismeklisjeer og samtidig gjøre filmen til et mer eller mindre klassisk eksempel på en manndomsprøve. Bildet av den matroskledte gutten som løfter havet og ser all uhumskheten som befinner seg under overflaten, er et sinnbilde på Francoregimet. En versjon av bildet henger for øvrig i Dalí-museet i Figueres i Spania. Sentralposten nr

12 VinnVinn VinnVinn er en informasjonskampanje som skal bidra til å synliggjøre seniorene som en ressurs i arbeidslivet. Kampanjen er forankret i delmål 3 i Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IAavtalen). Målgruppen er den enkelte senior, tillitsvalgte og arbeidsgivere. Se nettstedet Hva er seniorpolitikk? Seniorpolitikk i arbeidslivet bygger på en grunnholdning om at seniorer er en ressurs med verdifull kompetanse som arbeidslivet trenger, og at mennesker lærer og utvikler seg gjennom hele livet. Seniorpolitikk er en naturlig del av en virksomhets personalpolitikk. Personalpolitikken er retningsgivende for forvaltning av menneskelige ressurser og utøvelse av ledelse. I personalpolitikken finnes flere perspektiv.å se en medarbeider ut fra hvilken livsfase vedkommende er i, kalles gjerne personalpolitikk med et livsfaseperspektiv. I et livsfaseperspektiv kan man blant annet ha et etableringspespektiv, småbarnsperspektiv, midtlivsperspektiv og et seniorperspektiv. Utvikling av seniorpolitikk i virksomheten betyr at personalpolitikken inkluderer et seniorperspektiv. Seniorpolitikk rommer all aktivitet som har som mål å rekruttere, utvikle og beholde gode seniormedarbeidere og deres kompetanse til beste for virksomhetens formål, den enkelte og for samfunnet. Til deg som tillitsvalgt Som tillitsvalgt har du flere roller. Du er arbeidstakers representant og ser til at lov og avtaleverk overholdes. Du skal ta initiativ til og forhandle om forbedringer, og du skal bidra til partssamarbeid og medbestemmelse. Seniorpolitikk er en naturlig del av arbeidet for tillitsvalgte. Som tillitsvalgt kan du påvirke innholdet i seniorpolitikken. Seniorpolitikk er viktig for arbeidsmiljøet i din virksomhet. Erfaring tilsier at det ikke finnes én suksessoppskrift på god seniorpolitikk, men at det er visse ingredienser som er viktige og nødvendige. En av disse ingrediensene er at din virksomhet tar utgangspunkt i de forhold som gjelder akkurat for den. Det er også viktig at utviklingsarbeidet er partssammensatt og at det skjer ved en bred involvering og medvirkning av de ansatte. På dette nettstedet finner du råd om hvordan du som tillitsvalgt kan bidra til at virksomheten utvikler en god seniorpolitikk. Seniorperspektiver i ledelse Lederens holdninger til eldre medarbeidere har stor betydning for eldres ønske om å fortsette i arbeid. En viktig faktor for å stå lenger i arbeid er det å bli sett og verdsatt av nærmeste leder, og det å få klare signaler fra virksomheten om at man er ønsket. Med andre ord; ledelse er viktig, også i forhold til seniorpolitikk. Gode ledere avgjør trivsel Av Odd Lund Dette er Tjenestemannsbladets overskrift (i nr. 3/2010) på en reportasje om NTLs idé- og erfaringskonferanse den 10. mars om praktisk IA-arbeid. Den nye avtalen (IA-avtale om inkluderende arbeidsliv) gjelder fra 1. mars 2010 og frem til 31. desember De tre delmålene i tidligere avtale videreføres: 1. sykefraværet skal reduseres med 20 prosent sammenlignet med nivået i 2. kvartal 2001, dvs. fra ca. 7 prosent til 5,6 prosent 2. Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne 3. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). SINTEF har etter oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) evaluert IA-avtalen En hovedkonklusjon er at - Nasjonale mål er kun innfridd for delmål 3, der forventet pensjonsalder har økt med et halvt år. SINTEF sier videre: Delmål 2 har vært det vanskeligste delmålet i avtalen. Delmål 2 om tilsetting av flere med redusert funksjonsevne er blitt polarisert - insidere og outsidere (de som er innenfor arbeidsmarkedet, og de som er utenfor). I 2007 ble Delmål 2 spesifisert som en erkjennelse av at virksomhetene ikke kan ha ansvar for de som allerede er utenfor arbeidslivet, men heller forsterke innsatsen for at de som er innenfor, ikke skal falle ut. Imidertid er det spørsmålet om sykefraværet som har skapt mest støy. Noen mener visst at fraværet skyldes dårlig arbeidsmoral og altfor gode sykelønnsordninger. Trivsel er avgjørende, sier LO-leder Roar Flåthen (i Inkluderende arbeidsliv. Temabilag fra LO Media). Er vi noen latsabber? spør NTLs Lill Sæther (i Sentralposten nr. 1/2010) og svarer: Nei. Men - sykefravær har vært det dominerende elementet i IA-avtalen. Helt siden Sandman-utvalget la frem sin rapport høsten 2000 har det vært diskusjoner om hvorvidt det er konflikter mellom de ulike delmålene, særlig ved at fokus på sykefravær kan ha negative konsekvenser for arbeidstakere med redusert funksjonsevne og seniorer. På konferansen ble det fremhevet (Steinar Friberg fra Arbeidslivssenteret i Østfold) at det aller viktigste i IA-arbeidet er at man har ledere som kan behandle folk. Flere vitnet om at gode ledere gir trivsel på arbeidsplassen, motvirker sykefravær og bidrar til god seniorpolitikk. Åsmund Lunde i Senter for seniorpolitikk deltok i temaborddiskusjonen. Han var glad for at delmål 3 var nådd og viste til senterets informasjonskampanje Vinn- Vinn, en kampanje som skal bidra til å synliggjøre seniorene som en ressurs i arbeidslivet. Målgruppen er den enkelte senior, tillitsvalgte og arbeidsgivere Sentralposten nr

13 IA-avtalen og domstolene Foto: Jaran Stenstad Av: Anne Vedvik Etter påtrykk fra NTL Domstolene har Domstoladministrasjonen (DA) i to år oppfordret domstolene til å inngå IA-avtale. I følge en oversikt fra DA fremgår det at 38 av landets domstoler likevel ikke hadde inngått ny IA-avtale ved årsskiftet Riktignok har 10 av disse uttrykt at de har planer om å inngå slik avtale, men det er uvisst når det skal skje. De 28 domstolene som altså ikke har til hensikt å inngå IA-avtale, utgjør over 30 % av domstols-norge. Her finner vi blant annet Norges Høyesterett. Når domstolene velger å ignorere DAs oppfordring, skyldes det da at det står så bra til med sykefravær og inkludering at slik avtale synes unødvendig? (I så fall, ville det i praksis koste dem lite å inngå avtalen.) Eller skyldes det rett og slett at domstolene ikke ser på DA som en autoritet og at de av den grunn gir blaffen i DAs oppfordring? N å r domstolene velger ikke å inngå ny IA-avtale, ignorerer de også regjeringens og arbeidstakerorganisasjonenes anstrengelser for å oppnå de overordnede målene i sysselsettings-, arbeidsmiljø- og inkluderingspolitikken. Dette er oppsiktsvekkende! Som kjent krever gode resultater et sterkt ledelsesengasjement og systematisk samarbeid innen alle typer virksomheter. IA-avtalen krever samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og vernetjenesten. Hvordan står det til med ledelsesengasjementet og ivaretakelsen av det systematiske samarbeidet i de domstolene som velger bort IA-avtalen? Autonomi og uavhengighet er grunnleggende i dømmende virksomhet. Den enkelte dommer dømmer suverent, men er bare dommer når han eller hun dømmer. Resten av arbeidstiden er dommeren kollega i et arbeidsfellesskap. For å «produsere» dommer trengs lokaldrift, økonomifunksjoner, arbeidsfordeling, beramming etc. Dømmende virksomhet genererer altså mange arbeidsplasser og et stort arbeidsfellesskap. Å drive slike organisasjoner krever andre prinsipper enn autonomi og uavhengighet. Her ligger nok en utfordring hos ledelsen av domstolene generelt. Uten aktiv ledelse og systematisk samarbeid risikerer domstolene å «produsere» arbeidskonflikter, sykefravær og utstøtelse. IAavtalen er bare et virkemiddel og ingen forutsetning for å motvirke dette. Men det er et virkemiddel som bidrar til at den enkelte domstol skal delta i et forpliktende løft for å nå nasjonale mål om nedgang i sykefravær, bedre arbeidsmiljø og hindring av ustøting og frafall fra arbeidslivet. Gir over 30 % av domstols- Norge, som er statlige bedrifter, blaffen i de nasjonale målene? Mangler ledelsen i de aktuelle domstolene evne og/eller vilje til å inngå forpliktelser for å bidra til et mer inkluderende arbeidsliv? M Metro eller T-bane? «Metro» er forkortelse for det franske chemin de fer métropolitain, hvilket er utlagt «hovedstadsjernbane». Nylig var det et eller annet kommunalt organ, visstnok et som syslet med design og modernisering, som foreslo å bruke noen millioner kroner på å endre betegnelsen på Oslos T-bane til metro som om det skulle hjelpe på noe som helst. Var det ikke tilstrekkelig å sløse bort millioner og bruke mange år på å innføre et automatisk billettsystem? Mange byer, særlig i utlandet, kaller sin undergrunnsbane for metro (med M), det er bare Oslo som har en undergrunnsbane som kalles T-bane (med T). Så la det være slik! La Oslo være unik med sin T-bane liksom London har sin unike Tube! Utlendinger må jo være i stand til å se etter en T, ikke nødvendigvis en M. Vi har for øvrig sett nok av eksempler på navnemagi, der nye, fyndige navn angivelig skulle gi bedre service, og vi har sett mange nok forsøk på å tukle med logoer for å gi inntrykk av noe nytt og spenstig. Kom toget i rute bare ved at konduktørene fikk nytt luemerke? Neppe. Er virkelig Statens kartverk (au, da! Har de det vondt, montro?) et bedre navn enn Norges Geografiske Oppmåling? Eller er Mesta Konsern AS et bedre navn enn Statens vegvesen? Statlige vesener og verk kan man saktens drive litt ap med, det er verre med konstruksjoner som Mesta, NAV og Spekter. Navneendringer endrer ikke det spøtt på virkeligheten samme hva reklamefolkene måtte mene! På Facebook er det opprettet en «Folkeaksjon for T-banen mot Metro!» Den har per 10. mai medlemmer. Sentralposten nr

14 Bjørn Halvorsen i et nøtteskall (spørsmål tatt omtrent ordrett fra Dagsavisens intervjuserie) Hva er du mest opptatt av akkurat nå? Å organisere kontoret sånn at alle opplever at de er med på et lag som skal gjøre avdelingene våre sterke. Vi er fem stykker på landsforeningskontoret fram til 2011, deretter fire og vi må få Lill Sæther til å overføre mest mest mulig kunnskap til oss som blir igjen. Hvilke forfattere har betydd mest for deg? Kurt Vonnegut liker jeg godt. Norman Mailers De nakne og de døde og Leo Tolstojs Krig og fred er kandidater, men jeg tror jeg faller ned på Bruce Chatwins Songlines. Av norske er Hamsun og Bjørneboe på delt første. Morten Strøksnes av nålevende. Kjell Halbings Morgan Kane skapte leserglede i ung alder. Hvilken politiker har du størst sans for? Bolivianeren Evo Morales, den første statslederen fra urbefolkningen i Amerika siden Atahualpa ble garrotert av spanjolene på 1500 tallet. Bør Norge inn i EU? Nei, ikke før charteret endres til et sosialistisk manifest. Hyggelig likevel at land som startet to verdenskriger nå samarbeider. Er det noe du er veldig god til, som ingen andre vet noe om? Nei, jeg pleier å vise fram det jeg er god til. Prøver av og til å holde igjen, men det varer ikke lenge før skrytepaven kommer fram i meg. Kan ikke la være. Hva er det mest unødvendige du eier? Sparkstøtting i Oslo. Hva er din dårlige miljøsamvittighet? For to uker siden skulle jeg lempe masse papir i kverna i kjelleren på Folkets Hus. Posen var så tung at den glapp opp i kverna. Jeg tenkte at det er en grense for mye martyr man skal være i miljøsaken, og av hensyn til helse, miljø og sikkerhet lot jeg være å hoppe oppi kverna. Hva er du mest stolt over å ha fått til? Mødrene til barna mine har vel det meste av æren for det viktigste, men utover det vil jeg kanskje si at delingen av UDI og opprettelsen av IMDi gikk relativt smertefritt takket være en samarbeidsvillig ledelse i Kommunal- og regionaldepartementet som forstod nytten av å ha med de tillitvalgte hele veien. Hvis du fikk en helside i Dagsavisen i morgen, hva ville du fylt den med? Jeg ville fylt den med drømmer: «Norge adopterer Skotsk sykehusmodell.» «New Public Management blir dissa av kidsa» «Regjeringen bruker flertallsmakten og setter i gang med irreversible sosialistiske reformer.» Hvilken replikk bruker du ofte? Nå får du gi deg Hvilket nettsted vil du anbefale? You- Tube Hvilke filmer har du sett mer enn tre ganger? Toy Story I og II, Shrek I og II, The Big Lebowski og de fleste andre av Cohen-brødrene. Hvilken sak er du villig til å gå i demonstrasjonstog for? De fleste, særlig nå som vi har fått så ny og fin fane. Hvor ville du helst vært akkurat nå? Der jeg er nå, dvs. på kontoret i Folkets hus. Hvem ville du helst stått fast i heisen med? Terje Skog og Per Arne Salo fra Heismontørenes Fagforening. 14 Sentralposten nr

15 Bokanmeldelse Tittel: Politix. Asterix und Politik Forfatter: Keijo Karjalainen Forlag: Saxa Verlag, Köln 2007, 160 sider Originalens tittel: Politiikkaa Asterixin maailmassa. Gummerus Kustannus, Helsinki 2006 Hvem har egentlig makten i landsbyen? Det er ikke høvding Majestix, som beskrives som en mann med visse statsmannsevner, men uten autoritet og egentlig vaklende på sitt skjold. Det er ikke Asterix, selv om han beskrives som en listig og modig kriger. Den reelle makten synes å ligge i aksen Asterix, kriger Miraculix, druide. Idéfix, Obelix hund, er miljøforkjemper og ivrig forsvarer av trær. Kanskje en verdig fredspriskandidat? Men jeg finner ingen særskilt omtale av Obelix. Det er et mysterium hvorfor dette er utelatt. Livet i landsbyen synes i det store og hele uforanderlig. Asterix og Obelix mange utenlandsreiser gir ingen impulser til forandring. Det er higen etter stabilitet som rår, jf. høvding Majestix yndlingsuttrykk: «Det eneste vi frykter, er at himmelen skal falle i hodet på oss» (eller lest på en annen måte: ingenting må settes på hodet eller overstyr). Til og med masseslagsmål mellom alle landsbybeboerne er for hverdagslig å regne. Trylledrikken kan bare brukes til å forsvare landsbyen (mot romerne), ikke til noe annet. Det står det i landsbyens forfatning. Like fullt anvender Asterix medbragt trylledrikk på alle sine eventyr rundt om i verden. Forfatningen må da forstås slik at det er forbudt å bruke trylledrikk i interne landbystridigheter (som for eksempel valgkamp) eller til å regulere stridigheter med nabolandsbyen. Hvorfor ikke bruke trylledrikken til å beseire romerne for godt, for eksempel ved å innta Rom og danne et nytt verdensrike? Karjalainen beskriver grunntrekkene i landsbyens utenrikspolitikk og hvordan politikken praktiseres. I det hele tatt gir han mange interessante analyser: av forsvarssystemer, av kvinnesaken, av væpnet kamp mot romerne, av villsvinjakt og fiskeslakting, av moralske grunnprinsipper. Er druiden Miraculix den eneste som vet hvordan man tilbereder styrkedrikken? Han er jo gammel, og hva om han skulle dø før han får overlevert hemmeligheten til sin etterfølger? Jo flere som kjenner hemmeligheten, jo større er jo risikoen for at romerne får tak i den. Mye synes å tyde på at skalden Trubadurix, landsbyens klovn, er den eneste som kjenner hemmeligheten utenom Miraculix, og Trubadurix er dermed i gavnet landsbyens nest mektigste mann selv om han i hver fortellings siste bilde er kneblet og bundet fast til et tre i landsbyens utkant mens beboerne har fest. Karjalainen prøver seg med noen forklaringer på enkelte mysterier. Spørsmålene er: Hvorfor har ikke Senilix kone (hun som ligner på en ung utgave av Brigitte Bardot) noe navn? Hva brukes obeliskene til (les Håvard Nilsens artikkel i Klassekampen om «Frihet i en bautarepublikk»)? Hva ligger bak mysteriet med sjørøverne? Du får ikke svarene i denne anmeldelsen. Les boka selv. Morten Harper, president i Norsk tegneserieforbund, skal ha stor takk for å ha gjort meg oppmerksom på denne boken (i en artikkel i Le Monde Diplomatique). Og du som er interessert i kvasivitenskapelige artikler om tegneserielitteratur bør så absolutt også ha lest Jon Giskes klassiker Donaldismen (nyutgave 2006; første gang utgitt i 1972). Slumsenorsk Faste uttrykk går fra abstrakt til konkret tolkning Så ikke hånda foran meg (Dagbladets nettavis den 18. april om vulkanskyen). Uttrykket skal vel være: Jeg kunne ikke se en hånd for meg (fordi det var så mørkt)? Livet passerte revy foran øynene mine (reportasje i NRK P2). Uttrykket skal vel være: Jeg så livet passere revy (uten noe foran og uten øyne)? Det er et sinnbilde. Det finnes et lys i den mørke tunnelen (synges av Wenche Myhre). Hvis det er lys i den, er den vel ikke så mørk? Uttrykket er et bilde på at man øyner håp til slutt: det er lys for enden av tunnelen. Språk og politikk Ap-velger og Romsås-beboer Torhild H. vil at Fabian Stang skal beholde ordførerkjedet, mens Ida B. og Per- Harald K. ønsker seg et rødere styre i Oslo, gjerne med Rune Gerhardsen i spissen. Carl I. Hagen, derimot, han avfeier de. (Aftenposten den 28. mars i artikkelen «Veterankamp i hovedstaden») Hvem avfeier hvem i siste setning? Er det Carl I. Hagen som avfeier de nevnte velgerne? Er det de nevnte velgere som avfeier Carl I. Hagen? Så utydelig kan det bli når vi ikke lenger skjelner mellom han og ham, de og dem. «Han slo han». Hvem slo hvem? Slo noen seg selv eller noen annen? Når forskjellen mellom hun og henne også forsvinner, kan det oppstå mange artige uttrykk: «hvor er hun henne?». Vil det fortsatt bli meningsfullt å skille mellom «hun elsker han» og «han elsker hun»? Følg med! Miljø På verdensbasis går daglig omtrent trær ned i do i form av toalettpapir (World Watch Magazine) Sentralposten nr

16 Wikipedia den frie encyklopedi av Jo Sigurd aurvoll I Norge har vi brukt ordet leksikon om en «metodisk oversiktlig framstilling av menneskelig viten i hele dens omfang», men det kan fort endre seg. Vi har nå fri tilgang til et verk på norsk, med over oppslagsord, som insisterer på å kalle seg encyklopedi og på at det er en forskjell mellom leksikon og encyklopedi. Vi snakker om Wikipedia, den frie encyklopedi. Wikipedia, eller Wiki, ble lansert av Larry Sanger og Ben Kovitz i 2001 og har fra starten av vært basert på at brukerne selv har lagt inn og redigert artiklene under oppsyn av forskjellige kontrollorgan, som også er satt sammen av vanlige brukere. Navnet er et nikk til ordet encyklopedi, men en forstavelse fra hawaiisk. «Wiki» betyr hurtig. Encyklopediens innhold ligger på drøyt 350 servere i USA, Sør-Korea, Frankrike og Nederland. Det er innganger på mer enn 250 språk, inkludert nordsamisk og nynorsk, men det er, naturlig nok, stor forskjell på antall og omfang på artiklene. Visjonen til stiftelsen Wikimedia Foundation er at Wikipedia skal bli historiens største encyklopedi både i bredde og dybde, og det målet har de muligens allerede nådd: den engelskspråklige utgaven har over 3,2 millioner artikler og artiklene blir stadig mer omfangsrike. Vi kan ta et sitat fra artikkelen om Don McLean som eksempel: The McLean clan traces its roots to the island of Iona in the Scottish Hebrides. Both Don's grandfather and father were also named Donald McLean. The Buccis, the family of McLean's mother, Elizabeth, came from Abruzzo in central Italy. They left Italy and settled in Port Chester, New York at the end of the 19th century. He has other extended family in Los Angeles and Boston. Ved hjelp av artikkelen kan den interesserte leser også henvises til eksterne lenker, for eksempel til en 30 år gammel personlig krangel mellom McLean og en misfornøyd oppvarmingsartist. Dette er informasjon du ikke finner i andre leksika eller encyklopedier. Siden brukerne hele tiden kan legge til eller korrigere informasjonen, kan artiklene bli ganske brokete i innholdet. Formen på artiklene i encyklopedien er lik, men innholdet er ikke lagt inn etter en enhetlig plan, siden to eksperter sjelden har den samme holdningen til stoffet. Wikipedia har ødelagt markedet for kommersielle nettbaserte leksikontjenester, selv om det fremdeles finnes noen få igjen, som tyske Brockhaus og svenske Nationalencyklopedin. Konkurrentene fremhever at deres produkter er kvalitetssikret av eksperter. Gå inn på nettsidene til Store norske leksikon og du vil se de har laget et slags stempel som de inkluderer i alle artiklene sine: Det er et åpent spørsmål hvilket leksikon eller encyklopedi som har best kvalitet på artiklene sine. Encyklopediene har aldri vært basert på egne undersøkelser eller egen forskning. Deres oppgave gjennom historien har vært å samle, popularisere, fornye og organisere. 1 Wikipedia er trygt forankret i denne tradisjonen. Det er ikke likegyldig hva slags informasjon som finnes i en encyklopedi. Fokuset har skiftet gjennom tidene. Antikkens encyklopedier var opptatt av å samle, middelalderens i å organisere. I opplysningstiden og den tidlig moderne perioden 2 er det fornying som har forrangen, mens man utover i 1800-tallet konsentrerer seg om popularisering. Det er i denne siste perioden vi får betegnelsen konversasjonsleksikon: «H.A. Kofod [gav] meget præcist en definition af konversationsleksikonet: «[en] encyclopædisk Haandbog over de i selskabelig Underholdning og ved Læsning forekommende Gjenstande, Navne og Begreber...»» 3 Som i middelalderen, er altså Store norske leksikon (SNL) ute etter sikker viten, eller de gir uttrykk for at de er det. Vi kan si at SNL prøver å lene seg på autoriteter, når de reklamerer med redaksjonell kompetanse og signerte artikler. Ordet autoritet, som vi også kjenner fra det engelske «author», kommer fra det latinske augo, som betyr å øke. En auctor er dermed en som øker noes troverdighet. I middelalderen ville dette typisk være en av kirkefedrene. I Store norske leksikon er for eksempel Erik Tandberg ansvarlig for alle artiklene om romfart, og har også skrevet mange av dem. Dette kan vi selvsagt lese i selve oppslaget. Nå er ikke et kjent navn det samme som kvalitet. Dette er heller ikke noen ny oppdagelse. Allerede Plinius den eldre (død 79 e. Kr.) problematiserte dette i sin Naturalis 1 Trond Berg Eriksen, Budbringerens overtak, Oslo Den tidlig moderne perioden blir typisk satt til ca 1500 til ca Salmonsens konversationsleksikon, 2. utg. København Sentralposten nr

17 historia, den eldste encyklopedien vi fremdeles har tilgang til. Plinius hadde merket seg at selv autoritetene ofte ga sin støtte til feilaktig kunnskap. Han foretrakk derfor å droppe autoriteten til fordel for eksperten. «Ekspert» kommer fra latin ex peritu, som betyr «av erfaring». «Sikker viten» er når fordommene 4 harmoniserer med hukommelsen, for eksempel en skriftlig kilde, og den aksepterte måten å resonnere på. I middelalderens største encyklopedi, Vincent fra Beauvais' Speculum maius fra cirka 1250, brukes etablerte genre til å presentere historien slik den ses i Bibelen og i de klassiske historieverkene innenfor et felles system slik at fordommen om enhetskultur og universell sannhet kan opprettholdes. Wikipedia er mer klassisk i tilnærmingen. Som hos Plinius den eldre er det et poeng i seg selv å samle informasjon, deres uttalte mål er jo å være størst. «Big is beautiful» for Wiki, derfor må encyklopedien spise mer enn den har godt av. Det finnes artikler på mange flere emner enn det vi er vant til. I tillegg er det alltid mulig å legge til mer informasjon om et emne, derfor blir artiklene i Wikipedia gjerne mer omfattende enn konkurrentenes. De som kjenner til Encyclopaedia Brittannica vet at du har både et «Micropaedia» og et «Macropaedia», den første har mange og korte artikler, mens den siste har færre, men mye lengre. Gjennom hypertekst og streng struktur på artiklene klarer Wiki å kombinere kort og lang behandling iblant til prisen av at informasjonen ikke henger helt sammen. Den spriker på grunn av mangelen på et enhetlig perspektiv. Det er ikke noe i veien for å sette Wikipedia inn i en populariserende tradisjon. Som i de gamle konversasjonsleksikaene er det et oppdragende element i Wiki. Man er ikke bundet til å søke på oppslagsord, brukeren kan også velge en emneinngang fra Wikipedias hovedside. Selve termen encyklopedi antyder en slik dannelsestanke. er gammelgresk og betyr noe i retning av dannelseskrets; det man trenger vite for å kunne regnes for dannet. Franskmennene mener Rabelasis var den første som brukte ordet encyklopedi i denne betydningen i Pantagruel (1532). Andre hevder uttrykket fantes i antikken. Dette er det samme prosjektet som den berømte store franske encyklopedien som kom ut i 28 bind midt i opplysningstiden, i perioden Encyclopédie, ou Dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers, med Denis Diderot som ansvarlig redaktør, hadde den nye borgerklassen som målgruppe. Blant annet la verket stor vekt på å ta med beskrivelser av borgerklassens håndverk, særlig i de elleve bindene med plansjer. I encyklopedien til Diderot kunne man lære hvordan man laget krutt så vel som hvordan man melket en ku. En anekdote sier at kong Ludvik den femtende i Encyklopedien for første gang leste om sine monarkiske privilegier, noe han aldri tidligere hadde ofret en tanke. Mange av oss kjenner igjen denne tilnærmingen fra Familieboka som sto i mange hjem. Boka kom ut på Aschehoug i flere utgaver fra 1937 av, og varierte litt i størrelse, fra seks til ti bind. Familieboka var til en viss grad rettet mot skoleelever, og manglet litt av anseelsen til de andre leksikaene. Wikipedia er et oppslagsverk for datagenerasjonen. Som nettet selv er den stor og uoversiktlig, men samtidig liten og intim. Liten, fordi det er lett å søke seg fram til informasjon, intim fordi den inviterer alle til å delta. Det er et viktig verk, fordi det påvirker selve encyklopedigenren: Store norske leksikon (SNL) har også invitert brukerne til å bidra i utformingen, selv om SNL ikke har frigitt selve koden, slik Wiki har. Dataverdenen gir mange kilder for inspirasjon til Wikipedia. Nettbokhandelen Amazon har lenge hatt en brukerbasert anmeldertjeneste. Linux har vist at man kan frigi programmeringskoder uten å ende i kaos og ruin. Hypertekst er en av de eldste elementene i internett. Nettportalene har hatt stor påvirkning på brukergrensesnittet til de fleste nettencyklopedier. Lista er lang. De fleste av Wikipedias konkurrenter har startet med å forsøke å selge sine tjenester, men Wiki har alltid vært gratis. Til tross for dét, er Wikipedia helt reklamefri. På tallet hevdet kjendissosiologen Marshall McLuhan at «the medium is the message.» Dersom man tror mediet er budskapet til Wikipedia, mister man bildet. Encyklopediene utgjør en flere tusen år gammel tradisjon. En enorm, digitalisert nett-encyklopedi er ikke vesensforskjellig fra en liten, håndskrevet samling ordforklaringer som Isidor fra Sevillas Etymologiaefra midten av 600-tallet. 4 «Fordommer» i gadamersk betydning, som forventninger baser på erfaring en slags intellektuell rasjonalisering av tid og hjerneaktivitet Sentralposten nr

18 Norsk griseflaks igjen? Av Trond Arild Ydersbond Norges dager som betydelig oljenasjon er talte, produksjonen er allerede 30% under toppåret Det er gassnasjon vi er nå, og som vi kommer til å forbli i mange tiår. Hvor mange? Ikke så veldig mange hvis Gasskameratene får det som de vil. Og det er de jo vant til, i norsk politisk virkelighet. Men den norske politiske virkeligheten er ofte ganske ulik den virkelige virkeligheten, der gass kjøpes, selges og brennes eller forvandles, industrivarer lages og brukes, og plagsomt mange vindmøller bygges. Og andre gasskilder oppdages og utvikles. Ikke biogass og liknende fising i horisonten, men virkelig store fossile kilder, som kan forandre maktmessige og økonomiske kart så å si over natta. På bare et par år har skifergass seilt opp som en sånn kilde, som kan føre til at det aldri mer blir business as usual for de norske Gasskameratene. I alle fall blir det helt trolig umulig å få tappet unna alle de norske olje- og gassreservene før effektive, internasjonale avgiftsregimer på fossile CO2-utslipp er på plass, og nødvendigvis reduserer verdien på de fossile råvarene våre noe på kort sikt. På lengre sikt kan bildet bli helt annerledes, for olje og gass er og blir fantastiske industriråvarer, som trolig alltid vil etterspørres mye og ha en tilsvarende markedsverdi. Men på så lang sikt lever nok kanskje ikke dagens Gasskamerater, så dette blir veldig abstrakt for dem. Så Gasskameratenes ikke-så-veldigblåøyde-araber-taktikk med å tappe unna fortest mulig før avgiftene og elendigheten er over oss kommer til å gå på trynet, og Norge vil trolig tvinges til en investerings- og utvinningstakt som er mye mer i tråd med en langsiktig og globalt ansvarlig forvaltning av ressursene. Uttappingsinntektene vil minke og vi får en bedre balanse mellom disse innntektene og inntektene fra fornybar energiproduksjon (som også burde settes i fond!). Det er kanskje for mye å håpe på en virkelig langsiktig forvaltning av fossilformuen, men raid på Bondeviking-vis, der en plyndrer pensjonsfondet for å finansiere skattelettelser, blir det vel mindre av. Det ligger an til norsk griseflaks igjen. Som vanlig vil det kunne ta tid før vi skjønner hvor heldige vi har vært, og mange vil kanskje helst ikke snakke høyt om det. På samme måte som at Fastlands-Norge er blitt gullvinner i OL i økonomisk veksthopp med telemarksnedslag Det er vi «på tross av» (eller kanskje nettopp delvis på grunn av) at vi slett ikke har gjort som den økonomiske prestemora vår i OECD sier men ifølge forskningsleder (og NTL-medlem) Roger Bjørnstad i SSB er dette mer flaks enn vi liker å innrømme: Vi har kunnet dra maksimal nytte av utviklingen i Kina og andre vekstøkonomier ved at vi i stor grad allerede hadde lagt ned forbruksvareindustrien vår, så vi slapp å bli utkonkurrert av kineserne, samtidig som vi har råvarer og tjenester som de etterspør og driver opp prisene på. I tillegg har det blitt fylt på med nye landsmenn og -kvinner slik at de nødvendige jobbene har kunnet gjøres. (http://www.dn.no/forsiden/politikksamfunn/article ece?wt.mc_id=dn_rss) Kjønnsmessig likestilt, men ikke nullstilt Av: Trond Arild Ydersbond Norge er et av landene som har kommet lengst i likestilling, der det legges best til rette for at kvinner (og forsåvidt også menn) kan kombinere sine biologiske og sosiale roller, og kvinnene på stadig flere områder framstår som vinnere, ikke minst i utdanningssystemet. Likevel har vi et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder, og lønnsforskjellene melllom kvinner og menn viser seg å være verldig seiglivede. Er ikke dette et stort paradoks? Kanskje ikke. I «hjernevask»-serien på NRK (programmene ligger ute og kan spilles av på internett) blir det presentert sterke indikasjoner på at forskjellene i interesser og yrkesvalg kan ha en betydelig biologisk komponent, som i likhetens og likestillingens navn ofte har blitt fornektet eller oversett, på samme måte som endel andre utslag av vår biologiske arv. Og når tryggheten og valgfriheten i samfunnet øker, kan denne komponenten slå sterkere ut, graden av kjønnsdeling øker. Dette fører f.eks. til skoleflinke jenter som sosialiserer seg inn i omsorgsrelaterte yrker, og viltre gutter med mer «dingsaktige» tekniske interesser som lettere faller utenfor i skolesystemet. Og seiglivede lønnsforskjeller som både henger sammen med yrkesfelt og spenningen mellom sosialisering og karriere. En av de største svakhetene ved programserien til Harald Eia er at det stort sett ikke spørres videre, dermed blir det nærliggende å feilkonkludere med at «sånn er det bare». De som helst vil fornekte biologisk betingede interesse- og evneforskjeller, og de som vil bruke dem til å legitimere ulikheter, møtes i en usalig felles misforståelse. Det er mulig å gjøre svært mye med kjønnsdelingen, men hvis en ikke vil ta hensyn til forskjeller som faktisk fins, risikerer en å jobbe lite effektivt. Jeg skal ta mitt eget fag, matematikk, som eksempel. Det fins ikke en kvinnelig og en mannlig matematikk, men det fins mer eller mindre «mannlige» og «kvinnelige» tilnærmingsmåter til faget. Og når de «mannlige» får dominere i undervisningen, med stor vekt på analyse, abstraksjon, romlig intuisjon og måletekniske «tinggreier», vil jentene lett oppleve at dette ikke er noe for dem. Deres talenter innenfor algebra, logikk, statistikk og informatikk forblir ofte uoppdaget, og de får kanskje aldri oppleve gleden ved å gjøre oppdagelser fordi de tror at forskning «ikke er noe for dem». Dagens kjønnsdeling i det norske samfunnet trenger ikke å være noe vi er dømt til å leve med. Men hvis vi fortsetter å fornekte biologisk betingede kjønnsforskjeller, kan vi lett bidra til å sementere dem. Vi må ta dem som utfordringer på langt nær de største utfordringene vi har, men ikke de minste heller. 18 Sentralposten nr

19 Lederen har ordet Kampen fortsetter 25. mars 2010 ble jeg valgt til ny leder av NTL Sentralforvaltningen. Takk for tilliten. Det er et stort ansvar og det blir ikke lett å»hoppe» etter Lill Sæther. Heldigvis fortsetter Lill som andre nestleder her på landsforeningskontoret ut året fram til hun går av med pensjon 1. januar Lill vil ha hovedansvaret for opplæring og kompetanseoverføring til de to nye som ble valgt til henholdsvis første nestleder og sekretær her på kontoret. Det er Kari Solaas Paulsen fra NTL SSB og Kjersti Barsok fra NTL Kommunal- og regionaldepartementet. De begynte i jobben i mai. Jeg må også si at jeg er særdeles glad for at Grethe Strømsnes fra NTL Brønnøysundregistrene fortsetter som kasserer og at Iren Diana Fjellum fra NTL Statens pensjonskasse fortsetter som studieleder. Leif Kjetil Tviberg ønsket å gå tilbake til jobben i Fiskeri- og kystdepartementet. Det er et tap for landsforeningen, men heldigvis fortsetter han som styremedlem og han er valgt som leder av vårt Miljøutvalg. Det nye styret som ble valgt på representantskapsmøtet er en flott gjeng med bred kompetanse og lang erfaring. Etterveksten ser også ut til å være sikret, i og med at fire stykker er under 35 år. Vi har også to personer med innvandrerbakgrunn i styret og flertallet av styremedlemmene er kvinner, noe som er helt naturlig siden flertallet av medlemmene er kvinner. Min ambisjon er å fortsette det gode arbeidet som det forrige styret gjorde. Vi vedtok en ambisiøs handlingsplan i mars og vi har nylig satt ned utvalg som skal jobbe med de forskjellige tiltakene og delmålene. Den viktigste oppgaven vil fortsatt være å forbedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. For å nå det målet er vi avhengig av å ha dyktige tillitsvalgte i våre 70 avdelinger. Det har vi i dag og vi må bidra til at lokale tillitsvalgte ikke blir utbrent. Vår viktigste oppgave her på landsforeningskontoret må være å støtte lokale tillitsvalgte slik at de kan gjøre en best mulig jobb for medlemmene. Av viktige saker framover vil jeg nevne hovedtariffoppgjøret som forhåpentligvis er kommet i havn når dere får Sentralposten. Likelønn oppnås ikke i ett jafs, men årets oppgjør har forhåpentligvis blitt en god start. Pensjonskampen ble ikke vunnet en gang for alle i fjor. Regjeringens forsøk på omkamp må slås tilbake. Uføretrygd er en annen viktig sak hvor det også er foreslått store usosiale kutt, blant annet en helt ulogisk levealdersjustering. Oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er en annen sak det vil stå strid om i år. Vi sa klart nei på representantskapsmøtet i mars og som det står i styrets uttalelse lengre ut i bladet: «Det er viktig at LO er pådrivere for en klimavennlig samfunnsutvikling - slik kan ny virksomhet skapes, og LO bidra til en bærekraftig utvikling av samfunnet.» Sentralposten nr

20 B-PostAbonnement Returadr.: NTL sentralforvaltningen, Youngsgate 11, 0181 OSLO Fakta: Tiltakene i Hellas For å få nødlån på 110 milliarder euro fra EU og det internasjonale pengefondet (IMF), må: Hellas forplikte seg til å stramme kraftig inn på statsbudsjettet. Budsjettunderskuddet, regnet som andel av BNP, skal kuttes fra 13,6 prosent i fjor til 8,1 prosent i år og 2,6 prosent i Offentlig ansatte får frosset lønnsnivået til Bonusene til jul, påske og sommer, også kjent som 13. og 14. månedslønn, blir fjernet for offentlig ansatte som tjener mer enn 3000 euro (24000 kroner) i måneden. De som tjener mindre får et tak på hver av disse bonusene på 1000 euro. Andre økonomiske goder for offentlig ansatte blir kuttet 8 prosent. Det kommer i tillegg til kuttene på 12 prosent i mars. Momsen settes opp til 23 prosent. I mars ble den økt fra 19 til 21 prosent. Avgiftene på bensin, sigaretter og alkohol øker med 10 prosent. Pensjonsalderen settes opp og knyttes til endringer i forventet levetid. Ytelsene blir kuttet. Tidligpensjoneringen strammes inn. Målet er å stoppe pensjonering før fylte 60 år. Tiltak for å øke konkurransen i en rekke næringer og for å gjøre det lettere å si opp folk. (kilde: Aftenposten) Du trenger oss - vi trenger deg i NTL Innmeldingen underskrives og sendes/fakses til: Norsk Tjenestemannslag, Møllergata 10, 0179 Oslo, faksnr: Fødsels- og personnummer (11 siffer) Navn: Adresse: Arbeidssted: Adresse: E-post adresse: Får lønn utbetalt av: Brutto lønn pr måned/år: Er allerede LO-medlem i Når opphører evt. medlemsskapet Dato / 200 Norsk Tjenestemannslag har Kollektiv Hjemforsikring som dekker innbo og løsøre. Dette er en fullverdiforsikring uten øvre beløpsgrense. Forsikringen gjelder automatisk alle nye medlemmer. Er du allerede LO-medlem og har reservert deg, må du oppgi om du ønsker reservasjonen opprettholdt: Ja Nei Sted/dato: Underskrift:

Vårt fellesskap - din trygghet

Vårt fellesskap - din trygghet Vårt fellesskap - din trygghet LO Stat er en hoved sammenslutning av LO-forbund som organiserer arbeidstakere i Staten og virksomheter tilknyttet Spekter. LO Stat har til formål å virke for medlemmenes

Detaljer

September 2012. Forankring fryder. Bjørn Halvorsen

September 2012. Forankring fryder. Bjørn Halvorsen September 2012 Forankring fryder Bjørn Halvorsen l 900 000 LO medlemmer NTL avdelinger NTL landsforeninger NTL (forbundet) LO Stat LO I desember i fjor publiserte FAFO en studie som dokumenterte at det

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Noe av det flotteste med IA-avtalen er at den inkluderer alle i arbeidet med å nå målene. Fra topp til bunn. Erfaringene viser at der partene på

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune /14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune KJVO ESARK-038-201110374-16 Hva saken gjelder: Bergen kommune har siden 15. januar 2011 hatt en konsernovergripende

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.03.2016 Referanse: 6408/2016 Arkiv: 440 Vår saksbehandler: Kristine Birgitte Schou IA-mål og handlingsplan 2014-2018 Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Saksdokumenter

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk

En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk Innlegg under Norsk Elektroteknisk Forening sitt Teknisk Møte 2007: Energisamfunnet i endring. Trondheim 7.-9. mars 2007 Carlo Aall Vestlandsforsking

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE?

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Tilflyttingskonferansen i Nordland 2014 HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Rita Lekang, distriktssekretær LO Nordland Arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandring i Norge har en lang historie.

Detaljer

Velkommen til Fase 1 kurs for tillitsvalgte i Fagforbundet

Velkommen til Fase 1 kurs for tillitsvalgte i Fagforbundet Velkommen til Fase 1 kurs for tillitsvalgte i Fagforbundet Bli kjent Verv i dag Første møte med forbundet Hva brakte deg inn i verv? Formålsparagrafen 2 Når du blir valgt som tillitsvalgt har medlemmene

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hvordan bli IA-virksomhet? Hvis din virksomhet ikke har IA-samarbeidsavtale, bør du ta opp dette med arbeidsgiveren din. Du som tillitsvalgt kan

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Norge 2020 Hva skal vi leve av i fremtiden?

Norge 2020 Hva skal vi leve av i fremtiden? Norge 2020 Hva skal vi leve av i fremtiden? Innhold: Forord...side 4 Norge i Verden Innledning... side 10 Leila Hafzi... side 12 Kjersti Kleven... side 16 Inger Elise Ekornås... side 20 Jon S. von Tetzchner...

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 Edvard Velsvik Bele Rådgiver Personal- og organisasjonsavdelingen BAKGRUNN I februar 2010 ble regjeringen og partene i arbeidslivet

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i staten 2011 til 2013

Inkluderende arbeidsliv i staten 2011 til 2013 Inkluderende arbeidsliv i staten 2011 til 2013 Nav Arbeidslivssenter Hordaland Nav Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Tirsdag 1. februar 2011 NAV Arbeidslivssenter Hordaland Ressurs- og kompetansesenter

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker

Tillitsverv i Changemaker Tillitsverv i Changemaker 1 Changemaker er noe av det beste norsk ungdom har å by på. - Jonas Gahr Støre Om heftet Dette heftet er ment som en veiledning til alle medlemmene i Changemaker, og skal gi en

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring 1 Sak 8.5 Rekruttering og medlemsbevaring Forslag 8.51 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen ber landsstyret om: Utarbeide

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

INKLUDERING SOM VIRKER

INKLUDERING SOM VIRKER INKLUDERING SOM VIRKER TILLITSVALGTE HVA KAN VI GJØRE? VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 INKLUDERING NTL ønsker inkludering og økt deltakelse i arbeidslivet for hele befolkningen, også personer som av

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

MEDLEMSRAPPORTERING FOR

MEDLEMSRAPPORTERING FOR <MEDLEMSNAVN> MEDLEMSRAPPORTERING FOR Parat For 2015 En av IEHs styrker er flerpartssamarbeidet. Til lesere av rapporten En av IEHs styrker er flerpartssamarbeidet. Her spiller medlemsorganisasjonene en

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Solidaritet i praksis

Solidaritet i praksis o Solidaritet i praksis Fra ord til handling Integrering av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidsliv og fagbevegelse Jon Aareskjold Salthe Rådgiver Norsk Folkehjelp Fire aktivitetsområder Redningstjeneste

Detaljer

KLP Fagseminar for meglere

KLP Fagseminar for meglere KLP Fagseminar for meglere 15. oktober 15 Åsmund Lunde Senter for seniorpolitikk 14, yrkesaktive Kan du tenke deg å fortsette i arbeid etter at du får rett til pensjon? 9 8 7 4 3 44 4 35 34 45 45 38 37

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering.

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. HS 02/08 SAK 018/08 Til: Hovedstyret Fra: Politisk leder Sak 018/08: Politisk leder informerer Vedlagt følger notat fra politisk leder. FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. Synliggjøring /profilering

Detaljer

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no Agenda - innhold 1. Om Senter for seniorpolitikk 2. Hvorfor seniorpolitikk? 3. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i arbeidslivet? 2 Agenda - innhold 1. Om Senter

Detaljer

SINTEFs evaluering av IA-avtalen

SINTEFs evaluering av IA-avtalen SINTEFs evaluering av IA-avtalen IA-gruppen 18.12.09, Universitetet i Bergen Ingvild Eikeland, NAV Arbeidslivssenter Hordaland Datagrunnlag Intervjuer Partene: LO, YS, Akademikerne, NHO, HSH, SPEKTER,

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Arbeidsgiver politikk

Arbeidsgiver politikk Fylkeshuset, Svend Foynsgt. 9, 3126 Tønsberg Telefon: 33 34 40 00 - Telefaks: 33 31 59 05 E-post: firmapost@.no Arbeidsgiver politikk i Vestfold fylkeskommune Besøk vår hjemmeside www..no ledelse:verdier:holdninger:utfordringer

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 008/2011 27.01.11

Styret ved Vestre Viken HF 008/2011 27.01.11 Saksfremlegg Inkluderende arbeidsliv. (IA) Foretaksovergripende IA- mål og pilotprosjekter Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 20.01.11 Karin Ask-Henriksen Saksnr. Møtedato Styret

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Opplæring og skolering

Opplæring og skolering Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer