UiA og arbeidet med utdanning i forhold til regionens strategiske arbeide

Transkript

1 UiA og arbeidet med utdanning i forhold til regionens strategiske arbeide Astrid Birgitte Eggen Viserektor for utdanning Universitetet i Agder 30 november 2016

2 Læringsutbytte Alle elever og lærlinger som går ut av grunnopplæringen, skal ha holdninger, kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre livet, videre utdanning, arbeidsliv og framtidas utfordringer. Læringsmiljø Alle barn, elever, lærlinger og lærekandidater skal inkluderes, trives, oppleve mestring og få utfordringer. Alle barnehager, skoler og eiere setter konkrete målsettinger innenfor de målområdene som er satt opp. Årlige målinger, analyse og vurdering av måloppnåelse presenteres i eiers årlige tilstandsrapport. Gjennomføring Alle elever, lærlinger og lærekandidater som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller arbeidsliv. Ledelse og kompetanse Det skal være økt fokus på relasjonsledelse, læringsledelse og implementeringskompetanse. Alle organisasjoner er avhengig av god og tydelig ledelse - ledere som har evnen til å bygge en inkluderende kultur for læring og å utvikle barnehager og skoler til steder hvor barn og unge kan utvikle seg sosialt, emosjonelt og faglig som grunnlag for et godt liv. Tydelig ledelse og strategisk kompetanseheving både på barnehage- og skoleeiernivå og på virksomhetsnivå er viktig for at regionen skal kunne nå sine målsetninger innenfor opplæringssektoren.

3 Arbeidet med gjennomstrømning, kandidatproduksjon, læringsmiljø Trender i sektoren og UiA s strategi som svar på dette UiA i tall Utdanningsledelse Kompetanseutvikling og andre tiltak Organisasjonen- utvalg og beslutningsstrukturer

4 Samskaping av kunnskap Utdanning og kultur for læring Global Mindset Samfunnsengasjement og nyskaping Forskning & kunstnerisk utvikling

5 Nye forskrifter- nye praksiser og Nasjonale deleksamener politiske signaler! Nasjonale opptakskrav - forkurs i matematikk! Oppfølging av institusjonenes akkrediteringsprosesser Tilsyn med hvordan kvalitetsarbeidet fungerer på institusjonene. Flere verktøy nasjonalt til bruk internt og til sammenligninger i sektoren- målingers betydning- eks Studiebarometeret Ny finansieringsmodell for resultatdelen Dilemma- autonomi og innsyn UHR respons- Viktig med tydeliggjøring av ansvar i sektoren Operasjonaliseringer og kriterieutvikling nødvendig

6 1. Fra høgskole til universitet til skole! Læring som agenda! 2. Hva slags type kunnskapsorganisasjon er UiA? 3. De tre Styringslogikker: Regelstyring (basert på maktfordeling) Mål og resultatstyring (basert på hierarkier) Kollegastyring (basert på kompetanse) 4. Evalueringskultur Ritualer eller utvikling av kunnskap om egen organisasjon for lærere, studenter og administrasjon. NOKUT og LOKUT! 5. Utdanningsledelse - et område vokser frem - stort fokus på studieprogramledelse

7 6. Formaliserte kvalifikasjonssystemer utover grunnleggende kurs i universitetspedagogikk som - 7. Triple (quadruple) helix og capacity building eller «relevans»! 8. Variert undervisning med vekt på FoU og student-rollen! Utdanningsbasert forskning! 9. Hva med varierte vurderings- og eksamensformer? 10. Læringsmiljøfokus!

8 LUF GM SN

9 Delmål 1: Universitet i Agder skal ha en tydelig og fremtidsrettet utdanningsledelse på alle nivå. a. Etablere et felles og helhetlig system for studieprogramledelse og kvalitetsarbeid på alle gradsnivå inkl. ph.d. b. Arbeide systematisk med strategisk porteføljeutvikling c. Arbeide målrettet for internasjonalisering i utdanningene Delmål 2: Universitetet i Agder skal styrke undervisningskompetansen hos de vitenskapelige ansatte a. Utvikle et helhetlig og forpliktende kompetansehevingsprogram for undervisning, veiledning og digital kompetanse b. Opprette en mentorordning for nyansatte c. Utrede et pedagogisk meritteringssystem

10 Delmål 3: UiA skal være kjent for å ha et inkluderende læringsmiljø og være ledende i Norge når det gjelder varierte og framtidsrettede arbeids- og vurderingsformer a. Etablere et læringssenter med fremtidsrettede administrative og faglige støttefunksjoner for ansatte og studenter b. Etablere rutiner for å integrere studentene i det akademiske fellesskapet c. Utvikle og ta i bruk nye arbeids- og vurderingsformer med henblikk på mangfoldet blant studentene Delmål 4: UiA skal styrke koplingen mellom forsknings-, erfarings- og praksisbasert kunnskap i våre utdanninger. a. Definere Agdermodellen for utdanningssamarbeid b. Definere hvordan ulike former for forskningsbasert utdanning er ivaretatt i studieprogrammene c. Legge til rette for forskning på egne utdanninger

11 Prioriterte tiltak- i sum Tiltak LUF1: Etablere et felles og helhetlig system for studieprogramledelse på alle tre gradsnivåer. Tiltak LUF2: Utvikle og iverksette et helhetlig og forpliktende kompetansehevingsprogram for ansatte, som omfatter undervisning, læring og veiledning. Tiltak LUF3: Etablere et felles læringssenter. GM1: UiA connect- profilere og markedsføre forskning og utdanning mot det globale samfunn. GM2: Welcome UiA- støtte godt mottak av internasjonalt ansatte, studenter og gjester inn i UiAs felleskap. SN1: Etablering av et senter for samskaping. SN2: Styrke student tilknytning til arbeidslivet.

12 LUF: Læring og utdanning for fremtiden Tiltak LUF1: Etablere et felles og helhetlig system for studieprogramledelse på alle tre gradsnivåer.

13 Aktiviteter LUF1.1: Utvikle innholdet i studieprogramledelse LUF 1.2: Gjennomføre nettbasert og samlingsbasert opplæringsprogram for studieprogramledere LUF 1.3: Videreutvikle kvalitetsarbeid og kvalitetssystem for utvikling av utdanningene LUF 1.4: Fastsette rutiner for fagmiljøenes arbeid med strategisk studieportefølje LUF 1.5: Etablere et program for utdanningskvalitet

14 Utdanningsledelse - potensiale for å styrke kvalitet??? Styring: Behov for avklaring av strukturer og rammebetingelser Handler om avveiing av dilemma styringsmessig, kvalitetsmessig Studieprogramledelse skjer i et kompleks nettverksorganisasjon Studieprogramledelse er lite standardisert, uklar på mandat, noen steder adm. funksjoner, andre steder klarere ledelsesfunksjoner Studieprogramledelse er et uavklart begrep Medfører to viktige spørsmål for UiA: Er det et mål å rendyrke vår organisasjon? Henger utfordringer med kvalitetsarbeid sammen med uavklart studieprogramlederrolle? NIFU arbeidsnotat 2016:10 og Dyrdal Solbrekke og Stensaker, 2016

15 Studieprogram ledelse- nasjonal undersøkelse: Enighet om/robuste konklusjoner: Helhet og sammenheng i studieprogrammene Kontinuerlig fagutvikling Mere studentaktive læringsformer Skal bøte på en kompleks organisering Studentene har sterk påvirkning Driver kontinuerlig koordinering mere enn strategisk studieledelse NIFU Arbeidsnotat 2016:10

16 Utdanning og gjennomstrømning? Strengere og mere bruk av progresjonskrav, obligatorisk deltagelse, godt organisert undervisning, innleveringsoppgaver med tilbakemeldinger (fremovermeldinger), praktiske profesjonsøvinger Opptakskrav! Øke inntakskvaliteten! Anbefalte virkemidler: Utdanningssamtaler som forplikter studentene på studieprogresjon Førstesemester/førsteårstiltak- veiledning Veiledning, skrivetrening og obligatorisk undervisning Studentassistenter, Sluttsamtaler, studieveiledning Programseminarer, sosialt og faglig samvær Fokus på 1. Utdanningsledelse, 2. Programledelse og 3. Undervisningskompetanse og 4. evalueringskulturer Hva er vårt svar på dette? UHR; økt sensorreliabilitet gjennom sensor veiledninger, karakterdefinisjoner Sammenhenger mellom undervisningskvalitet og utbytte via motivasjon, interesse og læringsstrategier.

17 60% Kraftig vekst i studenttall 11,8% % Studenter SP-produksjon

18 2016

19 2015

20 Studenter høst 2015 Master, 2år 11,2 % 18 % Høyere nivå Master 1,5 år 3,2 % Annet høyere grad 3,4 % 7 % Høyere nivå Integrert mastergrad/ profesjon Master 5-år 6,9 % 75 % Integrert mastergrad Lavere nivå Bachelor, 3 år 50,5 % Yrkesutdanning, 4 år 5,5 % Lavere nivå Årsstudier 8,8 % Annet, lavere grad 10,6 %

21 Geografisk tilhørighet for studenter tatt opp ved UiA i 2014 Ukjent Nord-Norge Trøndelag Vestlandet Agder Sør-østlandet Hedmark/Oppland Oslo/Akershus 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % N = i i 2014

22 Planlagt studentopptak 2017 Sak 93/16 Planlagt opptak høst 2017 Teknologi-realfag Samfunnsvitenskap Kunstfag Gradsgivende program 61 Humaniora Helse-idrett Handelshøyskolen LU % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 2-årig master Integrert mastergrad/ profesjon Bachelor 4-årig yrkesutdanning Årsstudier Annet

23 LUF Tiltak LUF2: Utvikle og iverksette et helhetlig og forpliktende kompetansehevingsprogram for ansatte, som omfatter undervisning, læring og veiledning.

24 Professor Line Wittek: Sammenfatning om Hva viser forskningen? Studier viser positiv korrelasjon mellom UH-ped tiltak/intervensjoner og endring i undervisnings- og læringsaktiviteter (Stes et. al. 2010) Kurs i UH-ped og konseptuell forståelse for pedagogikk, læring og undervisning (Trigwell et. al. 1999) Læreres pedagogiske innsikt og endringer i undervisningspraksis (Mc Alpine og Weston 2000) Undervisningstilbud som varer over tid og som gjennomføres av et samlet kollegium gir best effekt (Stes et. al. 2010)

25 UiA Studiebarometeret 2015

26 LUF2.1: Utvikle og iverksette et ssytem for kompetanseheving for alle ansatte LUF 2.2: Utvikle et meritteringssystem for undervisning LUF 3: Etablere et felles læringssenter

27 Vi finner utdanning, undervisning i de andre prioriterte tiltak i handlingsplanen også: GM1: UiA connect- profilere og markedsføre forskning og utdanning mot det globale samfunn. GM2: Welcome UiA- støtte godt mottak av internasjonalt ansatte, studenter og gjester inn i UiAs felleskap. SN1: Etablering av et senter for samskaping. SN2: Styrke student tilknytning til arbeidslivet.

28 Eget læringsutbytte - FOU Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte når det gjelder: Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid Alle fakultet scorer negativt på spm knyttet til forskning Unntak: Samvit positivt avvik på spm 2.

29 Studentar i forskingsprosjekt No kan du søke om støtte til forskingsprosjekt der du involverer studentar!

30 Læringsmiljøutvalg- et lovpålagt organ og Læringsmiljø et mangfoldig begrep!!! «sosiale, fysiske, psykologiske og pedagogiske kontekstene der læring skjer og som påvirker studentenes prestasjoner og holdninger» Studiemiljø Studentvelferd Fysiske og Pedagogisk læringsmiljø Psykiske arbeidsmiljø- psykososiale Digitale læringsmiljø Organisatoriske læringsmiljø Læringsmiljøutvalgene og hvordan de fungerer!

31 Læringsmiljøutvalget skal bidra til at styret, sammen med studentsamskipnaden, legger forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeider for å bedre studentvelferden ved universitetet. Utvalget skal også bidra til at styrets ansvar for at læringsmiljøet ved universitetet, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet, er forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd, blir gjennomført. Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Agder skal ta opp saker som angår studentenes totale læringsmiljø og som ligger innenfor institusjonens kontrollsfære. Utvalget har et særlig ansvar for å ta opp saker om fysiske forhold psyko-sosiale forhold velferds- og studentsosiale forhold

32 Takk for oppmerksomheten!