Innkalling til møte i Setesdal Regionråd - Styre torsdag kl. 12:00 på Sølvgarden hotell og feriesenter

Transkript

1 Side 1 av 1 Medlemene vert med dette kalla inn til møte. Varamedlemer og tilsette som får innkallinga, møter berre etter særskild innkalling. Vert du av lovlege grunnar hindra i å møte, må du melde frå til Setesdal Regionråd på tlf Valle, Innkalling til møte i Setesdal Regionråd - Styre torsdag kl. 12:00 på Sølvgarden hotell og feriesenter Køyreplan: 11:30 LUNSJ 12:00 Styremøte - Orientering om lokale kulturminneplaner v/aadne Sollid - Forslag til styre og strategisamling v/gisle Ekse - Styresaker Jon Rolf Næss Styreleiar Signe Sollien Haugå Dagleg leiar Tlf.: post@setesdal.no 1

2 Saksnummer Innhald PS 115/16 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 116/16 Godkjenning av møteprotokoll frå møte PS 117/16 Styreleiar orienterar PS 118/16 Dagleg leiar orienterar PS 119/16 Leiar rådmannsutvalet orienterar PS 120/16 Fylkeskommunen orienterar PS 121/16 Referatsaker RS 78/16 Møte 5/16 Styringsgruppe tjenesteenhetsstruktur 8. desember 2016 PS 122/16 Drøfting/orienteringssaker PS 123/16 Orientering ymse repr / utval PS 124/16 Regional plan for kulturarv og opplevingar - Setesdal PS 125/16 Lærlingsatsing - Setesdal PS 126/16 Løyving/garanti - finansiering distriktsvenleg helsesøsterutdanning PS 127/16 Lønsforhandling dagleg leiar 2

3 3

4 PS 115/16 Godkjenning av innkalling og sakliste 4

5 Møteprotokoll Setesdal Regionråd - Styre Møtestad: Revsnes hotell Dato: Tid: 09:00 14:00 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Kay A. Jeiskelid Medlem Bykle kommune Jon Rolf Næss Leder Bykle kommune Steinar Kyrvestad Medlem Valle kommune Leiv Rygg Medlem Bygland kommune Vidar Frøysnes Medlem Bygland kommune Bjørn Alfred Ropstad Nestleder Evje og Hornnes kommune Lars Reidar Vasland Medlem Evje og Hornnes kommune Varamedlemer som møtte: Namn Møtte for Representerer Olav K. Hovet Knut Hagen Valle kommune Frå administrasjonen møtte: Namn Signe Sollien Haugå Andre som møtte: Namn Tallak Hoslemo Aasmund Lauvdal Jens Arild Johannessen Connie Barthold Birgit Attestog Christiane Marie Ødegård Gisle Stavland Rune Torjussen Stilling Dagleg leiar Funksjon Rådmann Bykle kommune Rådmann Bygland kommune Rådmann Evje og Hornnes kommune Dagleg leiar Evje Næringspark Rektor Setesdal vidaregåande skule Kompetansemegler KS-Agder og RFF-Agder Egde Consulting AS Troll Mountain As Revsnes, Gunn Marith Homme Utvalssekretær 5

6 Saksnummer PS 101/16 Innhald Godkjenning av innkalling og sakliste PS 102/16 Godkjenning av protokoll frå styremøte PS 103/16 PS 104/16 PS 105/16 PS 106/16 PS 107/16 Styreleiar orienterar Dagleg leiar orienterar Leiar rådmannsutvalet orienterar Fylkeskommunen orienterar Referatsaker RS 72/16 Regionale møteplasser 2017 revidert RS 73/16 RS 74/16 Info om kurstilbod - høgare mellom nivå norsk og førebuingskurs "Bergenstesten" Søknad - distriktevennleg helsesøsterutdanning - Kompetansefond/ Sparbank Sør stiftinga RS 75/16 Regional planstrategi for Agder PS 108/16 DS 24/16 DS 25/16 DS 26/16 DS 27/16 PS 109/16 PS 110/16 Delegerte saker Svar på søknad om etablerarstøtte - Varme hender AS Svar på søknad om prosjekteringsstøtte Søknad om støtte - utvikling datasenter Planer for Mykjedalen - søknad om støtte til prosjekt Drøfting/orienteringssaker Orientering ymse repr / utval PS 111/16 Samarbeidsavtale - Visit Setesdal PS 112/16 Kompetansekartlegging /-strategi Setesdal 2020 PS 113/16 Riksveg 9 - Bjørnarå - Optestøyl PS 114/16 Budsjett 2017 PS 101/16 Godkjenning av innkalling og sakliste Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Sak 111/16 vert trekt frå saklista då den ikkje er klar for handsaming. Innkalling og sakliste vert samrøystes godkjent. PS 102/16 Godkjenning av protokoll frå styremøte Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Møteprotokoll frå vert samrøystes godkjent. 6

7 PS 103/16 Styreleiar orienterar Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Det er ordførar-og rådmannssamling november der det skal vere panelprat om regionråda si rolle i høve regionaliseringa. Bjørn Ropstad deltek i dette på vegne av Regionrådet som nestleiar. Jon Rolf må prioritere arbeidsutvalet i LVK. Regionalt ikkje skjedd mykje, men det har vore møte i Sørlandsrådet. Ein vektlegg førebuing mot Sørlandsbenken i høve NTP. Jobbar med å halde trykket oppe med RV9. Departementet er interessert i måten vegar vert bygd i Setesdal. Det var møte i samband med nærpolitireforma der Jon Rolf eller Bjørn ikkje hadde høve til å møte. Leiv møtte i høve Setesdal. Steinar Kyrvestad tok opp tydinga av å prioritere slike møte og at leiinga møter på vegne av heile regionen. Leiv Rygg tok opp at ein burde bu seg på strammare økonomi i kommunar og regionråd i ljos av kommunereform og regionreform som opptakt til ordførar-rådmannssamlinga. Ordskifte om tydinga av å arbeide for meir fokus på regionalutviklingsrolla og forventingar til styrking av regionsamarbeida frå fylkeskommunane i ljos av at tingingane ikkje har fokusert distrikta. Styreleiar orienterte om at han ikkje har høve til å møte, nestleiar vart bedt om å møte på vegne av Regionrådet. Ein har motteke 4 spørsmål som vil vere tema for panelet. Nestleiar Bjørn Ropstad deltek i paneldebatt på ordførar-rådmannsmøte. Dagleg leiar utarbeider notat med moment til drøftinga som blir distribuert til styret i framkant for tilbakemelding om kva styrerepresentantane er oppteken av blir vekta i framføringa. PS 104/16 Dagleg leiar orienterar Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Dagleg leiar orienterte om aktuelle saker innafor næringsutvikling og at det er stor pågang. Det vart referert til status vedr. Folkehøgskulen Helse. Innafor tema infrastruktur er hovudfokus på Rv 9-oppfølging og datalagring. Innafor interkommunalt samarbeid er arbeidet med innkjøpskartlegginga starta opp samt at ein arbeider med ungdomsprosjektet ÅHOI. På tema kompetanse er ein langt på veg med å få på plass helsesøsterutdanninga forutsett finansieringa kjem på plass. Ein har og lyst ut norsk-kurs for arbeidsinnvandrarar i lag med Folkeuniversitetet. Ikkje minst har ein fått utarbeidd revidert kompetansebehovs-kartlegging og arbeidd ut forslag til ny kompetansestrategi. Innafor ordinær drift er det budsjett 2017 ein har arbeidd med i tillegg til vanlege driftsoppgåver. Gisle Ekse vil truleg delta med forslag til opplegg for styresamling/ handlingsprogram i neste styremøte. Vedtak: Styret tek orienteringa til orientering. PS 105/16 Leiar rådmannsutvalet orienterar Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Rådmannsutvalet hadde møte 2.november. 7

8 Det er visse problem med framdrift i høve selskapsavtale for Setesdal Brannvesen IKS. Setesdalsmuseet eigedom. Vi ser på struktur og inngang til driftsselskapet. Kommunevise kulturminneplanar med felles overbygging kulturarvplan Setesdal - Fokus på rv9 oppleving, tema vi skal jobbe med felles i dalen. Høyring på kommuneloven, næringsforum 11. Januar Møte partnerskapsmøte med NAV. Drøfting av lønnsoppgjer, sjå på utviklinga samla sett i Setesdal. Revisjonar i vassdrag. Regionreform, punkt i høyringsuttalen. Politireform- ulikt syn i dei ulike kommunane. Innkjøpssamarbeid. Datalagring, kompetansekartlegging blir godt jobba med. Eigedomsskatt, Agder energi- fusjonering, røykeforbod i dei ulike kommunane- praktisering. Styremøte Setesdal IKT. Steinar Kyrvestad etterspurte drøfting av IKS på nyåret med fokus på økonomi og eigarstyring. Dagleg leiar føreslær opplegg vedrørande IKS i samråd med Kyrvestad. Styret tek orienteringa elles til orientering. PS 106/16 Fylkeskommunen orienterar Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Ingen orientering. PS 107/16 Referatsaker Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Referatsakene vert tekne til orientering. RS 72/16 Regionale møteplasser 2017 revidert RS 73/16 Info om kurstilbod - høgare mellom nivå norsk og førebuingskurs "Bergenstesten" RS 74/16 Søknad - distriktevennleg helsesøsterutdanning - Kompetansefond/ Sparbank Sør stiftinga RS 75/16 Regional planstrategi for Agder RS 76/16 Høyringsuttale - regionreforma - Agder ein ny region? - Setesdal regionråd RS 77/16 Arbeidsplasser i Setesdal - oversikt PS 108/16 Delegerte saker Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Delegerte saker vert tekne til orientering. DS 24/16 Svar på søknad om etablerarstøtte - Varme hender AS DS 25/16 Svar på søknad om prosjekteringsstøtte DS 26/16 Søknad om støtte - utvikling datasenter 8

9 DS 27/16 Planer for Mykjedalen - søknad om støtte til prosjekt PS 109/16 Drøfting/orienteringssaker Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Connie Barthold orienterte om kompetansekartlegginga og funn i denne. Birgit Attestog orienterte om vidargåande skule og samarbeidsområde knytt til kurs og kompetansetilbod utover vidargåande skule. Ho synte til gode parametrar for læring og lite fråfall men understreka tydinga av rekruttering frå ungdomsskulane i dalen for å unngå reduserte tal klasser. Christiane Marie Ødegård orienterte om regionalt forskingsfond og inngongar for kommunar og næringsliv. Signe Sollien Haugå orienterte om pågågande og planlagte studier og kurs/utdanningstilbod og fleksibiliteten som ligg i høve innspel frå representantskap med lærlinginitativ, Setesdalskonferansen / ÅHOI o.a. for å rigge tilbod som er relevante og nyttige. Samstundes som ein arbeider meir langsiktig i høve FOU for å få med små og mellomstore verksemder og kommunane over tid. Gisle Ekse orienterte om arbeidet i datalagringsprosjektet i regi av Regionplan Agder 2020, om Invest in Norway, Støleheia-info, og vidare arbeid med utval av lokasjonar med tanke på felles promotering gjennom Invest in Agder som er under etablering, samd korleis ein arbeider i Setesdal framover. Rune Torjussen orienterte om føresetnader for etableringar og ulike storleikar på lagring og kundesegment, fiber-kvalitet mv. PS 110/16 Orientering ymse repr / utval Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Ingen orientering. PS 111/16 Samarbeidsavtale - Visit Setesdal Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Saka vart trekt då den ikkje er klar for handsaming. Vedtak: PS 112/16 Kompetansekartlegging /-strategi Setesdal 2020 Tilråding: Styret godkjenner Kompetansestrategi Setesdal 2020 som framlagt. Dagleg leiar blir bedt om å konkretisere framlegg til incentivordning for lærlingesatsing. Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Dagleg leiar orienterte i saka. Det vart opplyst at Setesdal opplæringskontor vil delta i neste styremøte med info om lærlingordninga. Tilrådinga vart samrøystes vedteke. 9

10 Vedtak: Styret godkjenner Kompetansestrategi Setesdal 2020 som framlagt. Dagleg leiar blir bedt om å konkretisere framlegg til incentivordning for lærlingesatsing. PS 113/16 Riksveg 9 - Bjørnarå - Optestøyl Tilråding: Styret godkjenner at det blir løyvd til kr til Statens Vegvesen til førebuing av tentativ oppstart utbyggjing 2017 og forarbeid byggjeplan / grunnerverv frå ansvar 5201 (infrastruktur) prosjekt 603. I tillegg blir øyremerka inntil frå fond til same føremål. Dagleg leiar utarbeider avtale med vilkår i høve avgrensingar av kostnadsgrunnlag. Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Tilrådinga vart samrøystes vedteke. Vedtak: Styret godkjenner at det blir løyvd til kr til Statens Vegvesen til førebuing av tentativ oppstart utbyggjing 2017 og forarbeid byggjeplan / grunnerverv frå ansvar 5201 (infrastruktur) prosjekt 603. I tillegg blir øyremerka inntil frå fond til same føremål. Dagleg leiar utarbeider avtale med vilkår i høve avgrensingar av kostnadsgrunnlag. PS 114/16 Budsjett 2017 Tilråding: Styret godkjenner forslag til budsjett som framlagt. Dette blir fremja som styret si innstilling til representantskapet.saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Tilrådinga vert samrøystes vedteke. Vedtak: Styret godkjenner forslag til budsjett som framlagt. Dette blir fremja som styret si innstilling til representantskapet. 10

11 PS 117/16 Styreleiar orienterar PS 118/16 Dagleg leiar orienterar PS 119/16 Leiar rådmannsutvalet orienterar PS 120/16 Fylkeskommunen orienterar PS 121/16 Referatsaker 11

12 Fra: Julia Dorota Bergmann Sendt: 6. desember :28 Emne: VS: Møte 5/16 Styringsgruppe tjenesteenhetsstruktur 8. desember 2016 Til kommuner og regionråd i Agder politidistrikt, Viser til vedlagte e-post som nettopp ble sendt ut. Ser ut til at ikke alle har klart å motta denne på grunn av stor vedleggstørrelse. I denne linken på politi.no/agder finner dere høringsdokumentene som Agder politidistrikt har mottatt fra kommunene. Vedlagt i denne e-posten ser dere også høringsdokumentene som fra de ansattes fagforeninger, i tillegg til innkalling til torsdagens møte. Julia Dorota Bergmann Kommunikasjonsrådgiver - Intranettredaktør Agder politidistrikt Kommunikasjonsenheten Telefon: (+47) Mobil: (+47) E-post:julia.dorota.bergmann@politiet.no Fra: Julia Dorota Bergmann Sendt: 6. desember :06 Emne: Møte 5/16 Styringsgruppe tjenesteenhetsstruktur 8. desember 2016 Til kommuner og regionråd i Agder politidistrikt, Velkommen til møte 5/16 Styringsgruppe tjenesteenhetsstruktur Agder. Møtet finner sted førstkommende torsdag 8. desember kl på Kristiansand politihus. Se møteinnkalling vedlagt. Styringsgruppen har fått egen invitasjon, men vi sender her åpen invitasjon til alle kommune slik vi har gjort i tidligere i prosessen. Alle kommuner som ønsker har mulighet til å delta. Vedlagt ligger også høringssvarene Agder politidistrikt har mottatt, som vil bli oppsummert og drøftet på torsdagens møte. Denne e-posten er sendt til ordførere, rådmenn og postmottak hos alle kommuner i Agder politidistrikt. Med hilsen Kirsten Lindeberg Politimester Arne Sundvoll Prosjektleder PNP Agder Julia Dorota Bergmann Kommunikasjonsrådgiver - Intranettredaktør Agder politidistrikt Kommunikasjonsenheten 12

13 Telefon: (+47) Mobil: (+47)

14 MØTEINNKALLING Til: Styringsgruppe tjenesteenhetsstruktur Agder politidistrikt Møtedato: Tid: Møterom/sted: Kristiansand politihus AGDER POLITIDISTRIKT Møtetype: Styringsgruppe tjenesteenhetsstruktur Dokumentdato: Kopi til: MØTE 5/16 STYRINGSGRUPPE TJENESTEENHETSSTRUKTUR AGDER 24/16 Åpning og orientering ved politimester. 25/16 Statusrapport og orientering fra prosjektleder 26/16 Høringsinnspill Kort gjennomgang av høringsinnspillene med innspill fra styringsgruppen til disse. Høringsinnspillene sendes ut sammen med agenda for møtet. 27/16 Styringsgruppens rolle i prosessen etter Styringsgruppens oppgaver er avsluttet når politimesteren sender sin tilrådning til POD den Behov for møte i 2017, drøftes. 28/16 Eventuelt Det er ønskelig at saker som ønskes behandlet i styringsgruppen sendes arne.sundvoll@politiet.no Arne Sundvoll Prosjektleder PNP Agder Tlf Agder politidistrikt Kristiansand Tlf: Org. nr.: Post: Postboks 14 Lundsiden, 4605 Kristiansand Faks: Giro: Besøk: Tollbodgt 45 E-post: post.agder@politiet.no 14

15 EIEEEEI AGDER LOKALLAG Dokument ref.nr.: Dato: 28. november 2016 Politimesteren i Agder Postboks 514 Lundsiden 4605 Kristiansand HØRINGSSVAR - EFFEKTIVISERING AV GEOGRAFISKE DRIFTSENHETER, TJENESTEENHETER OG TJENESTESTEDER I AGDER POLITIDISTRKIKT Det vises til mottatt høring på politimesterens forslag til ny struktur for Agder politidistrikt av Styret i NPL Agder har behandlet saken og har følgende høringssvar: Politilederlaget støtter forslaget på 3 geografiske driftsenheter i Agder Politilederlaget støtter forslaget på 11 lensmann- og politistasjonsdistrikt Politilederlaget støtter forslaget på to oppmøtesteder for den indre del av Agder. Skulle PM gâ for åomdefinere oppmøtestedene som tjenestesteder, støttes dette av NPL Om Agder politidistrikt må øke antall tjenestesteder ytterligere, fremmer vi forslag på to nye tjenestesteder, henholdsvis Tvedestrand i øst og Lyngdal i vest. Mvh Asbjøm Skâland Leder i NPL Agder 15

16 Fra: Asbjørn Skåland Sendt: 28. november :23 Til: Arne Sundvoll Emne: SV: Høringssvar fra NPL Agder Hei Arne. Vi støtter stedsplasseringene som fremkommer i PM`s s forslag. Sitter i et telefonmøte, derfor litt kort. Mvh Asbjørn Fra: Arne Sundvoll Sendt: 28. november :16 Til: Asbjørn Skåland Emne: SV: Høringssvar fra NPL Agder Takker for forslag. Når det gjelder stedsplassering ser jeg at dette ikke er kommentert. Betyr det at dere støtter forslaget til stedsplassering slik det har fremkommet? Vi må ha en drøfting med foreningene relatert til stedsplassering, og jeg har sett for meg at tidsbruken på den drøftingen kunne leses ut av høringssvaret. Arne Fra: Asbjørn Skåland Sendt: 28. november :14 Til: Arne Sundvoll Emne: Høringssvar fra NPL Agder Hei Arne. Da har vi behandlet forslaget i styret i NPL Agder og kommer med dette med et høringssvar som er forholdsvis kort. mvh Asbjørn Skåland NPL N P L Agder flsåjøm S»{ai&1ncf Agder politidistrikt Flekkefjord politistasjon Telefon / asbjorn.skaland@politiet.no asbiorn.skaland@politiet.no

17 Politiets Fellesforbund Agder Postboks 514, Lundsiden, 4605 Kristiansand Tlf: mob Deres ref. Ref: Dato HØRINGSSVAR - EFFEKTIVISERING AV GEOGRAFISKE DRIFTSENHETER, TJENESTEENHETER OG TJENESTESTEDER AGDER POLITIDISTRIKT PF-Agder har hatt en prosess med tillitsvalgtsamling og styrebehandling på pm sitt forslag til struktur. Blant tillitsvalgte er det rimelig stor enighet med forslagets alternativ 1 tjenesteenheter og tjenestesteder. Uenigheten er fra de som representerer kontorer som foreslåes slått sammen med annet kontor i øst og vest. Der er forslaget enten å opprettholde dagens antall tjenestesteder, eller å endre stedplassering. Styret i PF-Agder mener at forslaget til pm synes å være godt gjennomarbeidet, og argumentert for i henhold til politiske føringer og retningslinjer fra POD. Det er vanskelig for en fagforening å argumentere for et annet antall tjenesteenheter. Det er et betydelig arbeid som ligger til grunn for det forslaget som foreligger, og at retningslinjene synes å være fulgt. Stedsplasseringen av tjenesteenhetene er det også argumentert for på en god måte. Antall tjenestesteder ser det også ut til at kan være et godt forslag. Vi er tilfreds med at det tas på alvor at det skal bli et bedre tjenestetilbud på steder hvor det ikke er noe godt tilbud i dag. Vi er imidlertid noe usikre på hva et oppmøtested vil innebære for ansatte. Dette er noe nytt og ukjent for oss i Agder. Hva vil det være av bemanning, ledelse, arbeidsoppgaver, lønns og arbeidsvilkår? Er det bare åpningstider for publikum som vil være forskjell på tjenestested og oppmøtested? PF-Agder ønsker gode arbeidssteder for ansatte med godt arbeidsmiljø, interessante arbeidsoppgaver, og muligheter for karriere og kompetanseutvikling. PF-Agder støtter pm sitt forslag på antall lensmanns og politistasjonsdistrikter, tjenestesteder, og også stedsplassering. Vi avventer videre pm sitt endelige forslag som skal drøftes mellom organisasjonene og pm. Leder: Ernst Olav Lunde Besøksadresse: 6. etg. Justisbygget Kristiansand Tlf / Fax e-post: ernst.olav.lunde@politiet.no Nestleder Trond Haugmoen Besøksadresse: Arendal politistasjon Tlf / e-post: trond.haugmoen@politiet.no 17

18 GDE Når det gjelder antall geografiske driftsenheter, så mener vi så langt at tre er det som synes best for distriktet. Men i og med at dette er en forhandlingssak, så kommer vi tilbake med endelig svar da. Annet: Vi ser at det må tilføres mye ressurser i form av personell og økonomi, for at en skal kunne yte den tjenesten i hele distriktet som det nå forventes. Dersom en skal lykkes med reformen, så må både publikum og ansatte merke at endringen fører til bedre tjeneste for flere. PF-Agder mener at det har vært gode prosesser, med gode muligheter for involvering i prosjektet så langt. Tilbakemelding fra medlemmer og tillitsvalgte er at det har vært gode informasjonsmøter, work-shops, og også muligheter for å komme med forslag inn til arbeidsgruppa. Det har riktignok vært en del som mener at tempoet har vært høyt, og noen mener for høyt. PF-Agder ved hovedtillitsvalgt har hatt plass i styringsgruppe, og har også fortløpende blitt holdt orientert underveis i god dialog med prosjektleder. Ernst-Olav Lunde Leder PF-Agder M:\INFO\INFO BEREDSKAP\KOMMUNIKASJON\2. PNP KOMMUNIKASJON\1. LOKAL STRUKTUR OG GDE\1. DESEMBER 2016\Høringsdokumenter\Ansatte\PF.docx 2 av 2 18

19 Fra: Per Ørnulv Thorbjørnsen Sendt: 2. desember :55 Til: Arne Sundvoll Emne: Ref Høringssvar i forhold til geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder Tatt i betraktning de føringer som er gitt av sentrale myndigheter mht. antall tjenestesteder, finner Politijuristene i Agder å støtte politimesterens i Agder sitt forslag av til ny struktur for Agder politidistrikt. Per Ørnulv Thorbjørnsen Leder av Politijuristene i Agder Telefon: E-post: per.ornulv.thorbjornsen@politiet.no 19

20 PS 122/16 Drøfting/orienteringssaker PS 123/16 Orientering ymse repr / utval 20

21 Saksmappenr: 2016/19-8 Arkiv: C50 Sakshandsamar: Signe Sollien Haugå Saksframlegg Setesdal Regionråd Saksnummer Utval Møtedato 124/16 Setesdal Regionråd - Styre Regional plan for kulturarv og opplevingar - Setesdal Tilråding: Styret godkjenner opplegg for arbeid med felles plan for kulturarv og opplevingar som skissert. Saksutgreiing: 1. Bakgrunn for saka Riksantikvaren har initert igangsetting av arbeid med lokale kulturminneplaner gjennom særskild støtteordning. I samband med fagdagen for bygningsvern 2015 kom det opp at det ville vere nyskapande om Setesdal utforma ein felles regional planoverbygning med fokus på aktivering av kulturarven i høve opplevingar og næring. Det framkom også ønskje om felles byggeskikkrettleiar. 2. Saksopplysningar Kommunane i Setesdal og Iveland har samarbeidd om oppstart av lokale kulturminneplaner og prosessen har vore initiert og følgd opp av Aust-Agder fylkeskommune. Riksantikvaren har løyvd kr til kvar kommune til arbeidet. Fylkeskommunen har og arrangert fagsamlingar og studietur i samband med første fase av arbeidet/ lokale kulturminneplaner. Regionrådet har hatt dialog med Kulturvernseksjonen om vidare arbeid med byggeskikkrettleiar og regional plan for kulturarv m.v. og orientert og drøfta med rådmannssgruppa og styret om framdrifta i lokale kulturminneplaner og intensjonen om felles planoverbygging gjennom Kommunane hadde som ambisjon om å arbeide parallelt og sluttføre dei lokale planene i Bykle kommune var tidleg ute med planarbeidet og har og tilbydd koordinering av kommunane sitt arbeid med utgangspunkt planprogrammet. Framdrifta er blitt ulik alle har starta og Bykle kommune har sluttført sitt forslag til kulturminneplan Planen er eit døme på heilskapleg temaplan for ein heil kommune. Planen har som mål å synleggjere, prioritere, vise fram/ gjere medvitne og legge til rette for bruk av kulturminna. I handlingsdelen har ein gjort utval med sideblikk på at dei kan brukast i næring og som del av turistsatsinga i kommunen. I planperioden vil dei prioritere oppfølging av kulturminne som ligg langs RV 9 eller er knytt til Setesdalsvegen. Ein har oppfatta tilslutnad frå kommunane om å følgje kriteriet med riksveg 9 som felles for alle kommunane i dei kommunevise temaplanane og ein og tenkjer dette som føring inn i felles planoverbygning. Aadne Sollie vil orientere i saka i lag med dagleg leiar i styremøtet. 21

22 Skisse til regionalt planarbeid Kulturarv og opplevingar - Setesdal Den neste delen er å gjennomføre ein planprosss og utarbeide den regionale planen med særleg fokus på opplevingar og opplevingsnæringar, og korleis kulturarven kan nyttast som aktivum. Sertifiseringa som berekraftig reisemål føreset at ein tek vare på natur, kultur og miljø, styrker sosiale verdiar og er økonomisk levedyktig. Kulturarven og eigenarten gir store moglegheiter og set ulike premissar for framtidig ivaretaking, bruk og opplevingar. Ei skisse til disposisjon ser slik ut: Setesdal eit berekraftig reisemål - kulturarv og opplevingar Mål, ambisjonar og premissar Omtale / skildring status o Fysiske kulturminne fokus på bygningsarv og verna/ freda kulturminne o Immateriell kulturarv Potensial for næringsmessig bruk Formidling og oppleving Handverk og kompetanse Handlingsplan - tiltak Økonomi ansvar Organisering og samarbeid Prosjekteigar: Regionrådet. Dei kommunevise temaplanane vil ha formell status som kommunedelplan etter plan- og bygningslova. Den regionale kulturarvplanen vil vere ein temaplan under Utviklingsplanen Setesdal 2020 og kan forankrast gjennom handsaming og tilslutnad frå kommunane. Planarbeidet er tenkt gjennomført i tett samarbeid med fylkeskommunen og kommunane. Ein ser og føre seg samarbeid med fleire ulike aktørar som dette vil vere relevant for og som vil bli berørt som; lokale aktørar innafor kulturbering og organisasjonar, museum, kompetansemiljø og utdanningsinstitusjonar etc. Ein har oppfatta at løyvingane frå Riksantikvaren kan nyttast både til lokalt planarbeid og oppfølging av lokale tiltak/handlingsplan og til å gjennomføre fellesprosjektet. Ein ser føre seg å engasjere prosjektleiar / medarbeidarar til fellesplanen og på deltema til å gjennomføre planarbeidet. Planarbeidet vil ta utgangspunkt i lokale kulturminneplaner og tilgjengelege rapportar. I tillegg til å utarbeide felles planen kan prosjektleiar og medverke som motivator for å halde framdrift og få framlagt desse planane i løpet av Det vil vere naturleg at det blir etablert ei styringsgruppe der ein inviterer med representantar frå ; Fylkeskommunen (regional utvikling / kulturvern) Regionrådet, Aust-Agder museum og arkiv (AAKS), Norsk kulturarv, Senter for immateriell kulturarv, og Visit Setesdal Prosjektleiinga kan i tillegg etablere faggruppe med kommunane, reiselivet, kulturvern, næringsapparat, undervising o.a. og ev referansegruppe med andre regionale/ eksterne aktørar etter behov. 22

23 Budsjett: Prosjektleiar + skrivearbeid + samordning ulike bolkar Prosjektmedarbeidarar ulike tema; o kulturarv materiell og immateriell o kompetanse kunnskap, undervisning og formidling o næring - handverk, reiseliv og opplevingar Prosess / involvering / møter samhandling Annonsering informasjonsarbeid Grafisk arbeid trykking ,- Uføresett ,- SUM Økonomi finansiering Regionrådet ref. budsjett AAFK/kommunane AAIKS Ein føreset at alle kostnader til prosjektmøte blir dekka av aktørane sjølve. Med utgangspunkt i mottekne løyvingar til kommunane frå Riksantikvaren, og prosess/oppfølging frå kulturvern - seksjonen i AAFK oppfattar ein at det tilslutnad frå kommunane til både sluttføre lokale planer og medverke i felles regionplan for kulturarven tilsvarande. Vidare ser ein føre seg å søke om støtte frå AAIKS då planen og vil vere eit relevant arbeid som og vil omhandle lokale museumsanlegg som arena for formidling, opplevingar og arrangement mv og då ein ventar at planen vil ha stor nytte for utviklingsarbeid og publikumsorientering knytt til anlegga i Setesdal. 3. Vurdering Saka er lagt fram med utgangpunkt i framlegg til budsjett og tidlegare orienteringar om lokale kulturarvplaner og initiativ i etterkant av fagdagen for bygningsvern. Planen vil vere ein pilot innafor feltet Samstundes legg ein opp til ein avgrensa prosess då dette er første generasjons arbeid - og det er avgrensa med ressursar til å få gjennomført tiltaket. Arbeidet kan ev forsterkast og supplerast over tid eller gjennom parallelle prosjekt som ser på kommersialisering knytt til ulike objekt, stader eller emne. Sett i ljos av sertifiseringa som berekraftig reisemål vil tiltaket understøtte at ein arbeider aktivt i høve viktige område innafor dette. Ein gjer merksam på at samla finansiering ikkje er avklåra med eksterne bidragsytarar, men at prosjektet kan setjast i verk og skalerast i høve samla finansiering i tidleg fase. Dagleg leiar tilrår igangsetting på denne bakgrunn. Valle, den Signe Sollien Haugå dagleg leiar 23

24 Saksmappenr: 2016/28-6 Arkiv: 417 Sakshandsamar: Signe Sollien Haugå Saksframlegg Setesdal Regionråd Saksnummer Utval Møtedato 125/16 Setesdal Regionråd - Styre Lærlingsatsing - Setesdal Tilråding: Styret ber dagleg leiar iverksette lærlingsatsinga for Setesdal som skissert i saka. Saksutgreiing: 1. Bakgrunn for saka I representantskapet desember 2015 føreslo Kim Pedersen at Regionrådet burde ta initiativ i høve ei regional lærlingsatsing. 2. Saksopplysningar Ein har kartlagt kompetanse- og rekrutteringsbehov for arbeidslivet i Setesdal hausten 2016 med spørjeundersøking til næringsverksemder og kommunane. Styret handsama Kompetansekartlegginga og oppfølgingssak til denne; Kompetansestrategi Setesdal 2020, i sak 19.november Styret handsama og budsjett for 2017 der ein har tilrettelagt for ei slik lærlingsatsing. I budsjettet vart sett av inntil kr for 2017 Sett i ljos av at læretida er 2 år er det naturleg å sjå føre seg at det og ligg inne tilsvarande løyving for 2018 dersom ein skal etablere ei ordning knytt til konkrete lærlingar/verksemder. Lærlingesituasjon er søkt kartlagt gjennom innhenting av opplysingar via Aust-Agder fylkeskommune og dialog med Setesdal opplæringskontor. Det ligg p.t. ein søknad om støtte til lærling som ikkje er realitetshandsama då ein som naturleg å få ei prinsipiell avklåring då dette alt var teke opp politisk. Om videregående opplæring i skole og/eller bedrift Eleven kan velge mellom opplæring som fører fram til studiekompetanse eller yrkeskompetanse, med eller uten fag-/svennebrev. Yrkeskompetanse - fagbrevsutdanning Frå næringslivet i Setesdal merker vi oss at det er ein aukande etterspurnad etter lærlingar og folk med fagbrev. Ei lærlingsatsing kan stimulerer til at fleire finn det interessant å rekruttere inn til arbeidslivet via denne utdanningsvegen. Opplæringskontor 24

25 Opplæringskontoret samordnar inntak og opplæring av lærlingar/lærekandidatar, og at opplæringa er i samsvar med læreplanen. Opplæringskontoret kan og plassere lærlingen i fleire bedrifter og halde eigne kurs. Dei syter og for fag-/svenneprøve osb. For å bli lærebedrift må fylkeskommunen godkjenne verksemda. Dei syter og for oppfølging i korleis ein følgjer opp lærlingen i læretida. Opplæringskontoret inngår kontrakt med lærlingen medan bedrifta tilset og har løns- og arbeidsgjevaransvaret. Setesdal opplæringskontor dekkjar faga; helsearbeider, barne- og ungdomsarbeider, aktivitør, IKTservice- og kontor- og administrasjonsfag. Lærlingane dei følgjer opp følgjer linevala til Setesdal vidaregåande skule. Setesdal opplæringskontor får også elever som søkjer læreplass frå andre vidaregåande skuler i Aust Agder ( og av og til andre stader i landet) fordi Setesdal vgs. ikkje har alle liner som verksemdene ønskjer å ha lærlingar i. For eksempel kontorfag, IKT-servicefag og gjenvinningsfag. Opplæringskontoret finn søkjarar på Vigo-bedrift samtidig som dei har kontakt med seksjon fagopplæring, andre opplæringskontor etc. I tillegg finst ei i rekkje andre fagområde der andre opplæringskontor i fylket står for tilsvarande tilrettelegging og oppfølging; sjå Nasjonale grep for styrkt lærlingsatsing NHO har teke til orde for lærlingesatsing på brei front, og føreslege at det blir lagt inn lærlingklausular for offentlege innkjøp. Både for å gi likare konkurransevilkår og incentiv for fleire til å ta opplæringsansvar. I forslaget til revisjonar av lov om offentlege anskaffingar er dette innarbeidd, og kan bli gjeldande frå Partane i arbeidslivet har inngått såkalla samfunnskontrakt for å få fleire læringar; Lærlingstatus Setesdal anno 2016 P.t er det 16 lærlingar innanfor bygg- og anleggsfag, 3 innafor elektrofag, 18 innanfor helse og sosial (kommunane), 5 innafor sal- og service (reiseliv/transportverksemder) og 9 innanfor teknisk og industriell produksjon. I tillegg har Setesdal vidaregåande skule 4 lærlingar innan IKTservicefag og 3 lærlingar innan barn- og ungdomsfag. Desse har lærlingkontrakt mellom lærling og verksemd og læreplaner og oppfølging gjennom 8 ulike opplæringskontor i Agder. Det er i dag 31 ulike verksemder inkl. kommunar med tilsaman 52 lærlingar. Av dei private verksemdene er det t.d. innafor byggfag og bilfag nokre verksemder som har meir enn ein lærling, elles er det 1 i kvar verksemd. Kartlegging av fagbrevs/ rekrutteringsbehov Verksemdene meldte inn følgjande fagbrevs/-rekrutteringsbehov dei neste åra i samband med kompetansekartlegginga: Hotell og restaurant Betong Kokk Sveis og platearbeidarar Bartendarar Produksjonsmedarbeidarar Servitørar Anlegg Maskinarbeidarar Vaktmester med minibuss sertifikat Mekanisk Kontorfaglærling Buss sjåførar Admistrative oppgåver Sjåførar Frisørar Maskinfører Sal/service Lastebilsjåfør Elektrikarar Driftspersonale Næringsmiddelmedarbeidar Bygg/elektro Fagbrev i butikk Tømrarar Kommunane meldte om behov for Bygg fagarbeidarar innanfor helsefag. 25

26 3. Vurdering Dagleg leiar syner til intensjonar om å utvikle ei regional incentivordning for lærlingar i Setesdal. Ut frå avgrensa ressursar er det viktig at ordninga blir målretta. Dagleg leiar finn det rimeleg at ei slik ordning primært bør innrettast mot private verksemder då det offentlege naturleg ber/tek slikt ansvar innafor dagleg drift Det synest som det er breitt samanfall mellom innmeldte behov og kva type verksemder som har lærlingar i dag t.d. innafor bygg og anlegg, elektro. Medan det p.t. ikkje er lærlingar innafor t.d. kokk og servitør, og små handverksfag som frisør/sølvsmed osb p.t. Det er nærliggjande å tru at økonomi er førande for om verksemder tek inn lærlingar eller ikkje i tillegg til at dei har reelle rekrutteringsbehov. Ettersom ein har oppfatta kjem lærlingar i produksjonsverksemder som bygg- og anlegg gjerne raskare i inntektsbringande arbeid for lærlingbedriftene enn i mindre handverksfag. Likeeins ser ein at det kan vere avgrensa kapasitet til å drive opplæring og oppfølging i einmannsverksemder t.d. i frisørfag. Utfordringa med å ta opplæringsansvar og vanskar med å få og behalde lærlingar utan bindingstid er oppfatta som mest krevjande i desse. Truleg er det og slik at nokre verksemder ikkje kan dekke heile læreplanen for ein lærling og ev må ha samarbeid og opplæringsavtaler med andre verksemder for å dekke kompetansemåla. Fagbrevsutdanninga er i dag slik ein ser det godt ivareteke gjennom organiseringa av opplæringskontor. Samstundes har ein erfart i saksførebuinga at det er mykje «ukjent mark» om korleis det heile heng i hop. Eit tiltak kan vere å etablere og koordinere årlege informasjonsmøter retta mot næringslivet. Ein ser føre seg at opplæringskontora kan ha eit felles møte t.d. føremiddag for Nedre Setesdal og ein tilsvarande for Øvre Setesdal på ettermiddagen kvar vår for å informere og mobilisere næringslivet om moglegheiter og behov for læreplassar. I tillegg kan det vere naturleg å prøve ut ei støtteordning i to år på bedriftsnivå. Ein føreslær at det blir lagt inn prioritering av dei minste verksemdene/ små handverksfag og fag der det er vanskeleg å rekruttere lærlingar. Ordninga bør truleg og kunne ha opning for bedriftssamarbeid for dei minste verksemdene for å motivere til at dei i fellesskap kan ta opplæringsansvar for lærlingar. Dagleg leiar føreslær at ramma til incentivordning blir fordelt på årleg informasjons/mobiliseringsmøte for næringslivet, utprøving av incentivordning og blesting i høve unge som ønskjer denne utdanningsvegen. Ein har lagt inn at lærling skal vere eit av tema på Setesdalskonferansen 2017, med høve både til å informere og mobilisere i høve ev regional satsing. Ordninga/ kriteria og søknadsfrist m.v. bør presenterast då. På Setesdalskonferansen vil ein og kunne få konkrete råd frå næringslivsleiarar om kva incentiv og hindringar dei ev måtte meine ein og må ta høgde for, t.d. om det er behov for tettare oppfølging innafor gjeldande organisering. I samband med kartlegging av offentleg innkjøpsmakt av varer og tenester bør ein og drøfte og konkretisere korleis læringlingkravet i ny lov om innkjøp kan praktiserast og innarbeidast i innkjøpsavtaler og anbod. Valle, den Signe Sollien Haugå dagleg leiar 1 Lærlingoversikt 26

27 Utd.Pr Plass_Bedrift_Berdift_eller_Skole Medlemsbedrift Elevnavn Kursnavn BA OPPLÆRINGSKONTOR/OKAB AGDER BREISTØL & FALKGJERDET MASKIN AS Anleggsmaskinførerfaget BA OPPLÆRINGSKONTOR/OKAB AGDER HODNE RUNE TRANSPORT OG GRAVING Anleggsmaskinførerf,LK BA OPPLÆRINGSKONTOR/OKAB AGDER HOVDEN HYTTESERVICE AS Anleggsmaskinførerfaget BA OPPLÆRINGSKONTOR/OKAB AGDER NOMELAND ANLEGG AS Anleggsmaskinførerf,LK BA OPPLÆRINGSKONTOR/OKAB AGDER TOMMELITEN AS Anleggsmaskinførerf,LK BA OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGGFAGENE BJØRNARÅ T AS Rørleggerfaget BA OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGGFAGENE BOLIGSERVICE EVJE AS Tømrerfaget BA OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGGFAGENE EVJE BYGG AS Tømrerfaget BA OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGGFAGENE EVJE BYGG AS Betongfaget BA OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGGFAGENE HODNE DESIGN Tømrerfaget BA OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGGFAGENE HOVDEN RØRLEGGERSERVICE AS Rørleggerfaget BA OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGGFAGENE KW-BYGG HORNNES AS Tømrerfaget BA OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGGFAGENE KW-BYGG HORNNES AS Tømrerfaget BA OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGGFAGENE SMELAND BYGGSERVICE AS Tømrerfaget BA OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGGFAGENE SMELAND BYGGSERVICE AS Tømrerfaget BA OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGGFAGENE SMELAND BYGGSERVICE AS Tømrerfaget EL EL FAGENES OPPLÆRINGSKONTOR SØRLANDE EVJE ELEKTRISKE AS Elektrikerfaget EL EL FAGENES OPPLÆRINGSKONTOR SØRLANDE EVJE ELEKTROSERVICE AS Elektrikerfaget EL EL FAGENES OPPLÆRINGSKTR AUST-AGDER SETESDAL ELEKTRO AS Elektrikerfaget HS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR BYGLAND KOMMUNE Helsearbeiderfaget HS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR BYGLAND KOMMUNE Helsearbeiderfaget HS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR BYGLAND KOMMUNE Helsearbeiderfaget HS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR BYKLE KOMMUNE Helsearbeiderfaget HS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR BYKLE KOMMUNE Barne- og ungdomsarbeiderfaget HS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR BYKLE KOMMUNE Helsearbeiderfaget HS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR EVJE OG HORNNES KOMMUNE Helsearbeiderfaget HS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR EVJE OG HORNNES KOMMUNE Helsearbeiderfaget HS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR EVJE OG HORNNES KOMMUNE Helsearbeiderfaget HS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR EVJE OG HORNNES KOMMUNE Barne- og ungdomsarbeiderfaget HS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR EVJE OG HORNNES KOMMUNE Barne- og ungdomsarbeiderfaget HS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR EVJE OG HORNNES KOMMUNE Helsearbeiderfaget HS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR EVJE OG HORNNES KOMMUNE Barne- og ungdomsarbeiderfaget HS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR EVJE OG HORNNES KOMMUNE Barne- og ungdomsarbeiderfaget HS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR EVJE OG HORNNES KOMMUNE Helsearbeiderfaget HS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR EVJE OG HORNNES KOMMUNE Helsearbeiderfaget HS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR VALLE KOMMUNE Helsearbeiderfaget HS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR VALLE KOMMUNE Helsearbeiderfaget IKT SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR SETESDAL VIDAREGÅANDE SKULE IKT-servicefag IKT SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR SETESDAL VIDAREGÅANDE SKULE IKT-servicefag IKT SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR SETESDAL VIDAREGÅANDE SKULE IKT-servicefag IKT SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR SETESDAL VIDAREGÅANDE SKULE IKT-servicefag BU SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR SETESDAL VIDAREGÅANDE SKULE B/U fag BU SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR SETESDAL VIDAREGÅANDE SKULE B/U fag BU SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR SETESDAL VIDAREGÅANDE SKULE B/U fag SS OPPLÆRINGSKONTORET FOR MAT OG SERVIC HOVDEN FJELLSTOGE AS Reiselivsfaget SS OPPLÆRINGSKONTORET FOR MAT OG SERVIC OLAV AAS AS Salgsfaget SS OPPLÆRINGSKONTORET FOR TRANSPORT INDRE AGDER TRANSPORT AS Yrkessjåførfaget SS OPPLÆRINGSKONTORET FOR TRANSPORT SETESDAL BILRUTER L/L Yrkessjåførfaget SS SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR SETESDAL IKT IKT-servicefaget TP OPPLÆRINGSKON FOR BILFAG I A-AGDER AUTOSERVICE EVJE AS Bilfaget, lette kjøretøy TP OPPLÆRINGSKON FOR BILFAG I A-AGDER DEKKOMSETNING AS Hjulutrustningsfaget TP OPPLÆRINGSKON FOR BILFAG I A-AGDER DEKKOMSETNING AS Hjulutrustningsfaget TP OPPLÆRINGSKON FOR BILFAG I A-AGDER HYLESTAD AUTO AS Motormekanikerfaget,LK TP OPPLÆRINGSKON FOR BILFAG I A-AGDER HYLESTAD AUTO AS Bilfaget, lette kjøretøy TP OPPLÆRINGSKON FOR BILFAG I A-AGDER LANTZ AUTO AS Bilfaget, lette kjøretøy TP OPPLÆRINGSKON FOR BILFAG I A-AGDER VALLE BIL & MASKIN AS Bilfaget, lette kjøretøy TP OPPLÆRINGSKONTOR/OKAB AGDER NOMELAND ANLEGG AS Anleggsmaskinmekaniker,FOB2 TP SETESDAL OPPLÆRINGSKONTOR SETESDAL MILJØ & GJENVINNING IKS Gjenvinningsfaget Tot 27

28 Saksmappenr: 2015/66-13 Arkiv: A60 Sakshandsamar: Signe Sollien Haugå Saksframlegg Setesdal Regionråd Saksnummer Utval Møtedato 126/16 Setesdal Regionråd - Styre Løyving/garanti - distriktsvenleg helsesøsterutdanning Tilråding: Styret ser det som viktig at distriktsvennleg helsesøsterutdanning blir tilbydd i samarbeid med regionane Lindesnes og Lister. Ein godkjenner at inntil kr blir avsett frå fond for å kunne inngå forpliktande samarbeidsavtale med Universitetet i Stavanger og i påvente av avklåring av annan regional med-finansiering frå Kompetansefond/ Fylkeskommunane og/eller Sparebanken Sør stiftinga. Saksutgreiing: 1. Bakgrunn for saka I 2015 og 2016 har ein fått utarbeidd eit studietilbod for distriktsvennleg helsesøsterutdanning m.a. med støtte frå Fylkesmannen i Agder på forprosjektstadiet. Bakgrunnen er innmeldte behov frå kommunane i dei tre regionane om vakanser og dispensasjonar i høve formalkrav til slike stillingar. I samband med handsaminga av kompetansestrategi Setesdal 2020 vart dette og nedfelt som ønskja/prioritert tiltak i Saksopplysningar Prosjektskildring følgjer saka. I samarbeid med Lindesnes og Lister har ein sendt felles søknad om finansiering til kompetansefonda i båe Agderfylka, Sparebanken Sør stiftinga som m.a. har levekår som prioritert satsing. Grunna trong for å inngå forpliktande samarbeid med Universitetet i Agder for å kunne lyse ut studietilbodet i 2017 er det ønskjeleg å kunne stille garanti tilsvarande omsøkte beløp i påvente av svar på desse søknadane. Ein gjer samstundes merksam på at det ligg inne eigendel på kvar av regionane som ein på vanleg måte legg inn som årleg løyving / føring for komande budsjett i studieperioden. 3. Vurdering Tiltaket er etterspurt frå kommunar og enkeltpersonar i regionane. Tiltaket understøtter satsing på førebyggjande arbeid, folkehelse og levekår som står sentralt for arbeidet i Regionplan Agder 2020 og føringar for kommunane i høve rekruttering og tenesteyting med formalkompetansekrav. 28

29 P.t er det vanskeleg å kome inn på helsesøsterutdanning og det er ikkje høve til å studere som deltidsstudent i distrikt. Gjennom ev distriktsvennleg tilbod vil ein både ha kvote for å få inn lokale søkjarar og sikre studieplassar for distrikta. Finansiering av fleire parallelle profesjonsutdanningar er ressurskrevjande økonomisk. Forprosjektet og velviljen frå Universitetet i Stavanger no saman med at utdanninga blir vurdert som særleg aktuell for kommunane i regionen tilseier at ei bør nytte høvet til å kome i gong alt i Grunna tidsaspektet ber ein styret stille garanti for finansieringa slik at ein kan gjere forpliktande avtale og kome i gong med utlysing og førebuing til studiestart. Dersom søknader til andre aktørar blir imøtekomen vil løyvinga tilsvarande redusert og tilbakeført til fondet og vere reserve for andre framtidige studietilbod. Dagleg leiar tilrår løyving som føreslege. Valle, den Signe Sollien Haugå dagleg leiar Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse distriktsvenleg helsesøsterutdanning 2 Søknad om støtte til hovudprosjekt distriktsvenleg helsesøsterutdanning 3 Vedlegg søknad om midlar til distriktsvenleg helsesøsterutdanning 29

30 DESENTRALISERT HELSESØSTERUTDANNING LINDESNES LISTER SETESDAL SAMMENDRAG Regionene Lister, Lindesnes og Setesdal vil i samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS) tilby desentralisert helsesøsterutdanning til de tre regionene f.o.m. høsten) UiS går inn i samarbeidet med intensjon om å levere skreddersøm for regionenes studenter. Studentene oppnår autorisasjon som helsesøster ved fullført desentraliserte deltidsstudium over to år. Prosjektet har som formål å tilby studiet lokalt til 15 studenter. Forelesningene skal hovedsakelig være nettbasert og knyttet til ett studiested pr region. Studiet kan ha enkelte samlinger på Campus Stavanger for tema som ikke kan fungere nettbasert. Veiledning skal gjennomføres delvis nettbasert og delvis i møte med studentene Prosjekt helsesøster har som formål å utvikle et desentralisert Helsesøsterstudium. Studiet er innovativt og nyskapende både i våre regioner og på landsbasis. Regionene har siden 2014 jobbet frem et tilbud om desentralisert helsesøsterutdanning. I samarbeid med UiS utvikler vi en totrinns utdanning som gir en vesentlig og påvisbar praktisk nytte for oppvekstvilkårene i 3 regioner. I løpet av prosjektperioden vil vi i samarbeid med UiS forsøke å utvikle en Master i helsefag. Den er ment å organiseres slik at de som ønsker det kun tar helsesøsterutdanning og blir autorisert etter to år, mens de som fullfører 3 års utdanning kan oppnå master i helsefag. BAKGRUNN BEHOV FOR STYRING AV HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN På landsbasis er det i følge professor Arne Holte ved Folkehelseinstituttet ca barn i barnehage og skole som har så mye psykiske plager at det forstyrrer deres daglige fungering i barnehagen og på skolen. Dette utgjør ca. 4-5 elever i snitt i hver skoleklasse. To til tre av disse har en diagnostiserbar psykisk lidelse. Før puberteten er det 2 av 3 gutter der utviklings-forstyrrelser som ADHD, språk og lærevansker dominerer. Etter pubertet er det 2 av 3 jenter hvor angst, depresjon og spiseforstyrrelser dominerer. En del av løsningen på dette mener Holte er å lære av suksessen vi har hatt med å forebygge hjerte- karlidelser, hjerneslag og kreftsykdommer. Dette ved å satse på mer systematiske helsefremmende tiltak ved å styrke positiv psykisk helse, robusthet og trivsel fremfor å forsøke å forebygge spesifikke psykiske lidelser. Tiltak må settes inn så tidlig som mulig i helsestasjon, barnehage og skole. Helsedirektoratet har i 2016 utlyst 200 mill. kr. i ekstra midler til kommunene for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med tanke på tidlig innsats. Mål for ordningen er: Brukerne skal få bedre kvalitet på tjenestetilbudet: Styrke kapasiteten og kvaliteten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Styrke arbeidet i kommunen rundt barn, unge, gravide og deres familier. Stimulere til økt flerfaglig samarbeid rundt barn, unge, gravide og deres familier. I tillegg til dette ble det i statsbudsjettet for 2016 lagt inn ekstra frie midler til styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten. Eksemplifisert har Lindesnesregionen høyere andel unge uføre i alderen år en landet for øvrig. Noen kommuner i Lindesnesregionen har også en høyere andel psykiske lidelser blant unge i aldergruppen år enn landssnittet (ref. Folkehelsebarometeret 2016). 30

31 BEHOV FOR KOMPETANSE/UTDANNINGSTILBUD INNRETTET FOR DISTRIKTENE I Lindesnesregionen er det i dag 8 faste stillinger på helsestasjon i Lindesnesregionen som er besatt med sykepleiere uten godkjent helsesøsterutdanning. For Setesdalsregionen er det tilsvarende to uten utdanning. I Listerregionen er det 4 uten utdanning og en under utdanning. De tre regionene har felles arbeidsmarked både intern i regionen og mellom regionene. Totalt er det for få personer med godkjent helsesøsterutdanning for å dekke eksisterende stillinger. I tillegg er flere kommuner i ferd med å opprette stillinger for å styrke det forebyggende arbeidet innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Rekrutteringen av nyutdannede helsesøstre i de tre regionen er liten. Det betyr at vi konkurrerer om de samme som allerede er ansatt i en kommune. SKREDDERSØM - MÅLRETTET DESENTRALISERT UTDANNINGSTILBUD Med dagens ordinære utdanningsløp vil det være umulig å klare å få godkjente helsesøstre til alle de stillingene som nå er besatt av sykepleiere uten helsesøsterutdanning eller som evt. utlyses. Den beste måten for å kvalifisere de helsesøstrene som allerede er ansatt i helsesøsterstillinger, er å få til et desentralisert utdanningsløp hvor en kan kombinere jobb og studie. Dette siden det vil være vanskelig å rekruttere kvalifiserte vikarer i forbindelse med studiepermisjon. Desentralisert utdanning er også en meget god måte å rekruttere nye helsesøstre på i og med at studentene ofte rekrutteres fra lokalmiljøet slik at de blir værende i stillingen lokalt. Dette har vi gode erfaringer med i forhold til rekruttering av sykepleiere og vernepleiere hvor det har vært desentralisert utdanning henholdsvis på i Setesdal, på Byremo og i Lyngdal i flere år. Det har også vært desentralisert videreutdanning på Byremo, i Setesdal og Lister innen avansert sykepleie. FORPROSJEKT - UTVIKLING AV SØKNADSGRUNNLAG/STUDIETILBUD Prosjekt helsesøster har som formål å utvikle et desentralisert Helsesøsterstudium. Studiet er innovativt og nyskapende både i våre regioner og på landsbasis. Regionene har siden 2014 jobbet frem et tilbud om desentralisert helsesøsterutdanning. I samarbeid med UiS utvikler vi en totrinns utdanning som gir en vesentlig og påvisbar praktisk nytte for oppvekstvilkårene i 3 regioner. I løpet av prosjektperioden vil vi i samarbeid med UiS forsøke å utvikle en Master i helsefag. Den er ment å organiseres slik at de som ønsker det kun tar helsesøsterutdanning og blir autorisert etter to år, mens de som fullfører 3 års utdanning kan oppnå Master i helsefag. Helsesøsterutdanningen er vesentlig i den sentrale satsingen i barnehage, grunnskole og videregående skole. Mange kommuner klarer ikke å skaffe kvalifiserte helsesøstre. Et relativt høyt antall helsesøstre har ikke formell utdanning og jobber på dispensasjon. Studiet er både innovativt og nyskapende og vi er tilfredse med å bidra til at utdanningen tilbys desentralisert nettopp i vår landsdel. Vi har i mange år utdannet sykepleiere. For første gang kan vi tilby en desentralisert videreutdanning. I dag må helsesøstre som jobber på dispensasjon reise til Stavanger eller Østlandet for å få utdanning. Karaktersnittet på opptakene er så høye at mange har søkt i årevis uten å komme inn. Karaktersnittet blir ikke lavere i fremtiden. De som tar utdanningen ved universitetene ønsker i liten grad å flytte ut i distriktet. Resultatet er sykepleiere som jobber på dispensasjon. Både i «Fraværsprosjektet» i videregående skole og i SLT-arbeidet er helsesøsterressursen etterspurt. Et mål er å forebygge fremtidige uheldige konsekvenser ved at man for sent oppdager og følger opp utsatte barn og unge. 31