Vi betaler dyrt for sviktende kunnskap

Transkript

1 Vi betaler dyrt for sviktende kunnskap Seks av ; innkjøpssjefer i det offentlige mener selv at mangel på kunnskap koster staten tapte ska=ekroner. En rapport anslår tapene ;l milliarder kroner årlig. Følgende svakheter som gir tapte ska4emilliarder: Manglende eller uklar definisjon av hva som ønskes. Dårlig formulerte anbudsbeskrivelser bidrar ;l feilleveranser uten verdi for brukerne. Brukerne klarer ikke å bedømme om levert vare eller tjeneste er som bes;lt. h=p:// betaler- dyrt- for- sviktende- kunnskap html Undersøkelse ulørt av Norsk Forbund for Innkjøp og Logis;kk (NIMA).

2 Statens vegvesen bes;ller og leverer dokumentasjon Hvem? Prosjektledere, byggherrer, vegforvaltere og ulike prosjektmedarbeidere er alle bes;llere. Hvem leverer vi ;l og mo=ar fra? Internt, rådgiver, entreprenør, andre offentlige etater og andre private firma. Frem ;l vegen er bygget er dokumentasjonen produktet av investeringene Er bes;llingen entydig og tydelig? Er dokumentasjonen vi bes;ller hensiktsmessig? Er grunnlaget vi leverer ;l rådgiver og entreprenør egnet i forhold ;l oppdraget de skal uløre? Kan vi kontrollere kvaliteten på dokumentasjonen? Vet vi hvor dokumentasjonen er?

3 Generelt om dokumentasjon Resultat av eller bevis på ulørt arbeid Den skal vise hva som er grunnlaget for inngå=e kontrakter Den skal kunne beny=es i Statens vegvesens informasjonssystemer Den skal kunne eksporteres ;l andre etaters informasjonssystemer Dokumentasjon fra ;dligere prosjeklaser danner grunnlag for neste fase

4 Hva beny=es dokumentasjonen ;l? Vedtak (faglige/poli;ske) Regulering og grunnerverv Danner grunnlag for anleggsdriben og bygging Oppfølging av økonomi og framdrib i prosjektet Å vise at kvalitetskrav er fulgt Danner grunnlag for avgjørelser ved tvister eller uenighet Danner grunnlag for oppgjør Beny=es i forvaltning, drib og vedlikehold av vegen

5 Dokumentasjonens detaljeringsnivå Snekker Kjøper Fagmiljøer og forvaltningsorganer har behov for ulike detaljeringsnivå på dokumentasjonen. E=erspør de mest detaljerte kildedata, ta ut ;lpassede resultatdata ved behov.

6 Hvilken dokumentasjon skal vi levere ;l rådgiver? Grunnlagsdata tema;ske geodata fastmerker og grunnlagsne= rehabiliteringsgrunnlag for tunneler (rehabilitering) installasjoner i grunnen lag i grunnen høydegrunnlag for terrengoverﬂatemodell dokumentasjon fra ;dligere prosjeklaser I ;llegg: Objektliste h=p://

7 Hvilken dokumentasjon skal vi bes;lle av rådgiver? Plangrunnlag: modeller prosjektert grunnlag for tegninger tegninger utseengsdata Teknisk beskrivelse og diverse fagrapporter

8 Hvilken dokumentasjon skal vi levere ;l entreprenør? Grunnlag for bygging - Grunnlagsdata - Prosjektert grunnlag - Utseengsdata - Maskinstyringsdata I ;llegg: Teknisk beskrivelse Objektliste

9 Hvilken dokumentasjon skal vi bes;lle av entreprenør? Innmålinger: For å dokumentere kvalitet på ulørelsen For å dokumentere mengdeoppgjør (målebrev) Som grunnlag for «som ulørt» dokumentasjon (innmålte endringer) Diverse rapporter, foto med mer

10 Håndbok 138 Modellgrunnlag Innhold: Generelt om dokumentasjon Krav ;l grunnlagsdata Krav ;l modeller Partenes roller og oppgaver (oppdragsgiver, rådgiver og entreprenør)

11 HB 138 Modellgrunnlag - historikk Utarbeidet basert på erfaringer fra Bjørvika og Ulven- Sinsen prosjektene. (De har har gjennomført alle faser modellbasert) Høringsutkast utarbeidet av arbeidsgruppe i 2010 Rådgivere, entreprenører, programvareutviklere og landmålere deltok Bearbeidet på bakgrunn av høringsu=alelser i 2011 Ca 300 sider med kommentarer Andre relevante håndbøker er oppdatert i 2012

12 Formål med HB 138 Veileder for bes;lleren OppskriB for den ulørende Minimere usikkerheten i grunnlagsdata Redusere muligheter for prosjekteringsfeil Bedre kommunikasjon mellom partene Raskere arbeids- og beslutningsprosesser

13 Styrende dokumenter samkjøres Under revisjon Prosjektstruktur Lagring og arkivering Katalogstruktur Prosjek;nformasjon Med mer Objektkodeliste Utseeng og innmåling Ferdigs;lles nå Må revideres Under revisjon Utgår Under revisjon: HB151, Konsulentmalen, HB066. HB139 må revideres e=er HB138 er ferdigs;lt. Lastes ned her: h=p://

14 Vik;g med dokumentert kvaliteten på grunnlagsdata Oppdragsgivers ansvar (ref. dom i lagmannsre=en) Hvis kvaliteten ikke er dokumentert er det vanskelig å s;lle rådgiver ;l ansvar for prosjekteringsfeil. Ved dokumentert kvalitet: Le= å avdekke om feil skyldes feil/usikkerhet i grunnlagsdata eller feil prosjektering. Rådgiver kan holdes ansvarlig.

15 Terrengoverflaten Danner grunnlag for: - Prosjekteringen, op;malisering av linja - Maskinstyring Feilkilder: - Nøyak;ghet (spesielt høydegrunnlag) - Datum (Euref 89 NTM) Konsekvenser ved feil terrengoverflate: - Prosjekteringsfeil - Stans på anlegg - Omprosjektering - Dårlig massebalanse - Feil mengdeberegning - Feil beskrivelse - Endringsmeldinger fra entreprenør - Økt konfliktnivå - Økte kostnader Kotekart skal ikke beny=es som grunnlag for prosjektering. Punktsky med foto fra skanning danner grunnlag for: Terrengmodell ;l bruk i prosjektering/maskinstyring

16 Terrengoverflaten, datum: Feilkilde Det er matema;sk umulig å bre=e ut et område på jordoverflaten (en dobbelt krum flate) ;l et kartplan uten at man får fortegninger. Alle kart er følgelig «feil». «Feilens» størrelse er avhengig av hvor stor en del av jordoverflaten som gjengis i planet (Sonebredden) UTM sone 32 dekker hele Sør Norge / Trøndelag fra vestlandet ;l svenskegrensen, derfor blir «feilen» stor, opp;l 400 ppm (parts per million), som ;lsvarer 40 cm pr km. NTM sonene dekker kun km. Derfor blir «feilen» i en NTM sone maks 11 ppm, i praksis=0 Euref 89 NTM ;l planlegging og prosjektering, Euref 89 UTM ;l forvaltning

17 Installasjoner i grunnen Danner grunnlag for: - Prosjekteringen - Maskinstyring (unngå overgraving VA, El/tele) Feilkilder: - Ikke registrert, dukker opp i byggefasen - OBe 2D data, må modelleres - Vanskelig å kvalitetssikre - Datum (Euref 89 NTM) Konsekvenser ved feil/manglende data: - Samfunnsmessige konsekvenser - Stans på anlegg - Omprosjektering - HMS (spenningssa=e kabler) - Feil i teknisk beskrivelse - Endringsmeldinger fra entreprenør - Økte kostnader

18 Installasjoner i grunnen

19 Kapi=el 2: Grunnlagsdata 2.1 Generelt om grunnlagsdata Definisjon Registrering Kvalitet/holdbarhet Metadata Format Oppdatering i byggefasen Kontroll av grunnlagsdata Tilgang ;l FKB- data 2.2 Kategorier av grunnlagsdata Tema;ske geodata Fastmerker og grunnlagsne= Høydegrunnlag for terrengoverflatemodell Grunnlagsdata for tunneler Installasjoner i grunnen Lag i grunnen Dokumentasjon fra ;dligere prosjeklaser 2.3 Kvalitetskrav ;l grunnlagsdata Krav ;l stedfes;ngsnøyak;ghet Krav ;l datum og projeksjon Krav ;l metadata for grunnlagsdata Krav ;l format Navngiving av grunnlagsdata 2.4 Bes;lling av grunnlagsdata Generelt Eksisterende situasjon Høydegrunnlag for terrengoverflatemodeller Grunnlagsdata for Tunneler Installasjoner i grunnen Lag i grunnen Dokumentasjon fra ;dligere prosjeklaser Tema;ske geodata Sjekkliste ved bes;lling av grunnlagsdata 2.5 Distribusjon av grunnlagsdata

20 Hva er modeller? Alle fysiske objekter som inngår i vegprosjektet modelleres digitalt i 3D (x, y og z koordinater). Tegninger: 2D, høyde er ukjent (kun x og y koordinater). Skal beskrive eksisterende situasjon, planlagt situasjon og ny situasjon Anlegget bygges først som digital modell, dere=er i virkeligheten. Det gir god tverrfaglig samhandling i prosjekteringen og bedre løsninger

21 Modeller Modellene bygges opp av objekter med 3D- geometri og egenskapsdata Objekter i modellene er stedfestede i geode;sk datum Euref 89 NTM (målestokkrik;g) De ulike fagmiljøene prosjekterer i egne fagmodeller Fagmodellene sammens;lles ;l tverrfaglige modeller for kvalitetskontroll (kollisjoner, regulert areal osv) Det utarbeides presentasjonsmodeller ;l informasjonsformål (publikum, beslutningstakere osv) Modeller beny=es ;l planlegging (masseflyeng, faser), utseeng og maskinstyring i byggefasen Data fra modellene overføres ;l andre systemer og brukes i forvaltning, drib og vedlikehold (NVDB osv)

22 Bedre kommunikasjon - Tegninger: Vanskelig å forstå tekniske tegninger for beslutningstakere og publikum - Modeller: 3D modeller se=er designet inn i en kjent kontekst (eksisterende situasjon) og gjør det enklere å forstå konsekvenser av ;ltaket. Det kan gi raskere beslutningsprosesser.

23 Bedre kvalitet - Tegninger: Tverrfaglig kvalitetskontroll av tegninger er ulordrende, vanskelig å få oversikt og oppdage feil - Modell: Tverrfaglig kvalitetskontroll kan uløres visuelt eller automa;seres på bakgrunn av regler. Gir mindre risiko for stans på byggeplass.

24 Bedre oversikt - Tegninger: Samme informasjon gjentas på mange steder (på flere tegninger, sni=, s;kningsdata, teknisk beskrivelse). Det gir mange feilkilder. Tegninger har begrenset gjenbruksverdi i byggefasen. - Modeller: All informasjon er samlet e= sted. Enklere å kontrollere kvalitet. Modeller danner grunnlag for maskinstyringsdata og kan beny=es ;l faseplanlegging, masseberegning mm i entreprenørens systemer

25 Raskere arbeidsprosesser - Tegninger: Utseengs- /maskinstyringsdata må produseres separat - Modell: Entreprenører kan hente utseengs- /og maskinstyringsdata fra modellene. Gir bedre kvalitetskontroll, går raskere. Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt.

26 Raskere arbeidsprosesser - Tegninger: Arbeidskrevende å endre/revidere tegningsbasert grunnlag. En endring på planen (fly=e kum) kan medføre endring på mange tegninger. - Modell: Endringer gjøres e= sted. Man kan generere tegninger e=er behov, og alle vil være oppdaterte når modellene er endret.

27 Bedre prosjektstyring - Tegninger: Lite egnet ;l effek;v prosjektstyring - Modell: Modellene kan beny=es i prosjektstyringsverktøy med kobling ;l prosesskoden enklere oppfølging av fremdrib, økonomi, mengder og faser

28 Kobling ;l prosesskoden - Tegninger: Prosjektert grunnlag og teknisk beskrivelse er adskilt - Modell: Objekter i modellen bygges opp e=er regler i prosesskoden/hb018. Objektene kodes i henhold ;l prosesskoden og ;lføres egenskapsdata. Sikrer at kvalitetskrav følges. Mindre fare for avvik mellom prosjektert grunnlag og teknisk beskrivelse.

29 Oppdatering av forvaltningssystemer - Tegninger: Tegninger kan ikke overføres ;l NVDB/FKB (må måle inn bygde objekter på ny=) - Modeller: Data fra modeller kan eksporteres ;l SOSI og importeres ;l dribs- og forvaltningssystemer. - Vik;g med korrekt bes;lling av innmålingsdata, vi må bes;lle sammenhengende innmålinger på rik;g format.

30 Kapi=el 3: Modeller 3.1 Generelt om modeller Bruk av modeller i vegprosjekter Modellkategorier Modelltyper Utveksling av modelldata Geometrityper Objekter Metadata ;lhørende objekter og modeller Objekters status i modell Navngiving av lag Datum og projeksjoner Toleranser og nøyak;ghet Faseplaner Revisjon av modeller ved planlegging og prosjektering Oppdatering av modeller ved endringer og avvik i byggefasen Arkivering av modeller Dokumentasjon ;l FKB og NVDB Distribusjon av modelldata Utseengs- og maskinstyringsdata Innmålinger og registreringer 3.2 Grunnlagsmodeller Generelt Terrengoverflatemodell Grunnforholdsmodell Eksisterende objekter 3.3 Fagmodeller Generelt Fagmodell veg Fagmodell konstruksjoner Fagmodell tunnel Fagmodell VA, grøb og rørledning Fagmodell bergsikring, geotekniske konstruksjoner og ;ltak Fagmodell skilt, signal og oppmerking Fagmodell vegutstyr Fagmodell kabelføringsanlegg Fagmodell tekniske installasjoner Fagmodell landskaps;ltak Reguleringsflater og grunnerverv Ytre miljø/beregningsmodell 3.4 Tverrfaglig modell Definisjon Format 3.5 Presentasjonsmodell Definisjon Format 3.6 Som unørt modell Definisjon Format

31 Modeller gir nye muligheter Bedre beslutningsgrunnlag analyser i ;dlig planfase og frem ;l byggeplan. Modell for terreng, bygninger og relevante geodata sammen med vær- og geologidata gir utgangspunkt for mange analyser. Mulighet for simulering av konsekvenser ved ulike alterna;ver er en fordel. Støy Overvannshåndtering Flom- og skredfare Steds;lpasning Landskaps- / bybilde Naturmiljø Reise;d Universell ulorming Signalanlegg og trafikkstyring Visualisering Håndholdte enheter forenkler registrering og innsyn i alle prosjeklaser: h=p:// Anlegg/Go- for- it!

32 Gevinster ved bruk av modeller Enklere å forstå Kan danner grunnlag for raskere beslutninger og bedre løsninger Enklere å kvalitetssikre Mindre risiko for feil regulering og stans på byggeplass Informasjonen er samlet e4 sted Endringer går raskere, bedre muligheter for rapportering og oppfølging av fremdrib, økonomi mm Mer automa;sering Maskinstyring, kostnadsberegning, grensesni=kontroll Teknologiutvikling medfører nye muligheter Prosjektservere og håndholdte enheter åpner for raskere utveksling og enklere samarbeid Gjenbruk av data Modellene videreføres og detaljeres gjennom de ulike prosjeklasene. Ved å bygge videre på samme modeller sparer man ;d. Sam;dig ivaretas føringer lagt i ;dligere planfaser.