RUTINER OG METODIKK FOR ETABLERING AV FREMTIDSMODELL

Transkript

1 RUTINER OG METODIKK FOR ETABLERING AV FREMTIDSMODELL Fv. 263 Kong Oscarsgate Vetrlidsalmenningen Nygaten Rev. Dato: Beskrivelse: Utført av Utgave HS

2 INNHOLD A Generelt Målsetting Frister og oppdateringsfrekvens Organisering Datautveksling Programvare... 5 B Prosjekteringsmetodikk Dagens situasjon - Grunnlagsmodeller Planlagt situasjon Fagmodeller Lagnavn (jrf. HB 138 pkt )... 9

3 A GENERELT I dette notatet beskrives det forslag til rutiner og metodikk for etablering av en tverrfaglig modell for Fv. 263 Kong Oscarsgate. I modellen som etableres skal relevante fagmodeller over og under bakken innarbeides sammen med grunnlagsmodellene. Fagmodellene som innarbeides i modellen skal være i tråd med nødvendige stikningsdata for anlegget. Målet med dette dokumentet er å lage gode og fornuftige rutiner og arbeidsopplegg slik at modellen oppdateres raskt og effektivt og med minimale kostnader. Arbeidene skal gå i takt med det pågående prosjekteringsarbeidet og dermed være et viktig verktøy i kvalitetssikringsprosessen. Videre danner dokumentet en felles forståelse og forpliktelse for alle partene i prosjektet. Ved å akseptere dette dokumentet forplikter partene seg til å forholde seg til og arbeide i henhold til dette dokumentet samt eventuelle vedlegg. 1 MÅLSETTING Målsettingen med dette arbeidet er å etablere en komplett 3-dimensjonal tverrfaglig modell for prosjektet. Arbeidet med modellen skal følge foreslått arbeidsmetodikk i dette notatet og målet er å skape gode felles rutiner og samhandling mellom firmaene slik at en sørger for å ha en oppdatert modell til enhver tid som tas aktivt i bruk av alle parter. Den geografiske prosjektavgrensningen er i henhold til avgrensningene i prosjekteringsarbeidene for alle fagområder. Ut fra erfaring med tilsvarende prosjekter vil noen av fordelene med en slik tverrfaglig modell være: Ivareta tverrfagligheten Enkelt å kontrollere prosjekterte og eksisterende data mot ulike fagområder (kollisjonssjekk) for alle parter i prosjektet. Sikrer høyere kvalitet på dataene som sendes til entreprenør Visuell presentasjon av hvilke data som det foreligger stikningsdata på og hva man eventuelt mangler FDV-dokumentasjon for alle fagområder. Det vil si at en gjennom en felles modell sørger for å ha felles dokumentasjon på prosjekterte stikningsdata og kan også senere ta inn «as built» data hvis ønskelig. Detaljeringsgrad og ambisjonsnivå for de ulike fagområdene beskrives nærmere under forslag til prosjekteringsmetodikk og diskuteres videre i samråd med leverandør underveis i prosessen. Modellen skal først og fremst vise permanent situasjon for Fv. 263 Kong Oscarsgate, men det vil i samråd med tilbyder vurderes om en i tillegg skal etablere delmodeller for utvalgte områder i de ulike fasene. 2 FRISTER OG OPPDATERINGSFREKVENS Arbeidet med modellen vil pågå og følge prosjektet ut prosjekteringstiden. For at modellen skal gi oss nytte i prosjekteringsfasen må modellen være komplett Alle data må da leveres modellansvarlig senest innen Videre vil modellen bli oppdatert og justert frem til utsendelse av arbeidsgrunnlag. Senere vil det sammen med leverandør vurderes om også modellen skal være en del av oppfølgingen i byggeperioden og om innholdet i modellen skal vise as built -data.

4 Det foreslås at arbeidet med modellen starter umiddelbart slik at en får maksimal utnyttelse av modellen i prosjekteringsperioden. Modellen skal i utgangspunktet oppdateres kontinuerlig i takt med prosjekteringsarbeidene. Videre skal modellen presenteres og gjennomgås på hvert prosjekteringsmøte hver 14. dag og alle endringer presenteres og vises. Siste oppdaterte versjon av de ulike fagmodellene må oversendes til modellansvarlig senest 2 dager før prosjektstyringsmøter for oppdatering av den tverrfaglige modellen. I tillegg vurderes det i samråd med tilbyder om det vil være behov for arbeidsmøter med fagansvarlige for 3Dleveransen for å diskutere eventuelle problemstillinger og innholdet i modellen. 3 ORGANISERING Statens vegvesen vil være ansvarlig for modellarbeidet og arbeidet vil være en del av byggeplanarbeidet med HS som kontraktsansvarlig. På prosjektstyringsmøtene som avholdes hver 14. dag skal status i modellarbeidet være et punkt på sakslisten. Behov for eventuelle avklaringer tas opp i egne arbeidsmøter hvor referat fra disse møtene vedlegges eller refereres til i prosjektstyringsmøtene. Følgende personer vil være sentrale i etablering og vedlikehold av modellen: Rolle Firma Person Ansvarlig tverrfaglig modell Statens vegvesen Håkon Skagen (HS) Ansvarlig grunnlagsmodeller Statens vegvesen Håkon Skagen (HS) Ansvarlig vegmodell Statens vegvesen Håkon Skagen (HS) Ansvarlig geotekniske konstruksjoner - - Ansvarlig VA, grøft og drenering Statens vegvesen David Thorsen Frøystad (DTF) Ansvarlig Skilt, signal og oppmerking Statens vegvesen - Ansvarlig kabelføring Statens vegvesen Robert Olsen (RO) Ansvarlig Landskap Konsulent landskap - 4 DATAUTVEKSLING Utveksling av data skjer over «Prosjektplassen». Modellen legges på Prosjektplassen kontinuerlig så snart den er oppdatert. Modellene legges ut som en komplett filpakke i zip-format for nedlasting og filene overskrides hver gang slik at en alltid har siste utgave tilgjengelig. Bruk funksjonen «New Version» ved utlegging av nye versjoner slik at versjonsnummeret oppdateres. Versjonsnummeret oppdateres med 0.1 pr. nye versjon. Før på en kort kommentar om hva som er oppdatert siden sist versjon. Som bruker må derfor alle sjekke på Prosjektplassen at de har siste utgave av modellen og slette/overskrive tidligere eldre versjoner på sin lokale pc/server. Katalogstrukturen følger dokumentet «Lagring og arkivering» (pkt og 3.2.6). De ulike fagmodellene legges under katalogen Kong Oscarsgate/301067t/mod_fag De ulike grunnlagsmodellene legges under katalogen Kong Oscarsgate/301067t/mod_grunnlag Tverrfaglig modell legges under katalogen Kong Oscarsgate/301067t/mod_tverrfaglig

5 5 PROGRAMVARE 3D-modellen etableres i programmet Novapoint Virtual Map. Dette er en VR-modell slik at alle kan bevege seg fritt rundt dit en ønsker. Det etableres en komplett modell som inneholder alle relevante elementer som skal bygges både over og under bakkenivå. Det legges opp til aktiv bruk av mulighet for å slå av og på elementer i vieweren slik at brukeren selv kan se det en ønsker å fokusere på til enhver tid. Utvekslingsformat fagmodeller:.dwg Modellen vil bli etablert som fremtidsmodell og det vil ikke bli foretatt noen manuelle bearbeidinger. Det en ser i modellen vil dermed være et speilbilde av de prosjekterte dataene til enhver tid i planarbeidene. Modellen gjøres tilgjengelig til alle ved oppdateringer og alle får da tilgang til en gratis viewer. Dette krever ingen installasjon av programvare, men setter noen krav til ytelse på PC. Modellen søkes generelt å gjøres så lett som mulig, slik at de fleste kan kjøre og bevege seg sømløst i modellen. Det gjøres også tilgjengelig en enkel brukerbeskrivelse som legges ut på Prosjektplassen for funksjonalitet i vieweren. Dersom det i tillegg er behov for opplæring i bruk av modellen kan dette tas direkte med prosjektansvarlig.

6 B PROSJEKTERINGSMETODIKK 1 DAGENS SITUASJON - GRUNNLAGSMODELLER Dagens situasjon beskrives av følgende modeller: Grunnlagsmodell 1 Terrengoverflatemodell Grunnlagsmodell 2 Grunnforholdsmodell Grunnlagsmodell 3 Eksisterende objekter (Grunnlagsmodell 4 Eiendommer og rettigheter) ved behov (Grunnlagsmodell 5 Administrative forhold) ved behov Modellene for dagens situasjon etableres med utgangspunkt i de tilsvarende digitale kartene og terrengmodellen som benyttes i prosjekteringsarbeidet. Grunnlagsmodellene utarbeides av Statens vegvesen. Det legges ikke opp til utstrakt bruk av teksturer på eksisterende terreng og bygningsfasader, da dette er en tverrfaglig modell for prosjektmedarbeiderene. En presentasjonsmodell vil bli utviklet parallelt med den tverrfaglige modellen. Modellen for dagens situasjon suppleres med tekst for utvalgte stedsnavn/gatenavn. Versjonsnummer på filen skal stemme overens med versjonsnummer på prosjektplassen (f.eks: 0.1). Terrengoverflatemodell: gm_to_301067_(versjonsnr) Grunnforholdsmodell: gm_gf_301067_(versjonsnr) Eksisterende objekter: gm_eks_301067_(versjonsnr) Navn tegning med stedsnavn: t_stedsnavn.dwg_(versjonsnr) 2 PLANLAGT SITUASJON FAGMODELLER 2.1 Fagmodell Veg (jfr. HB 138 pkt ) Generelt innarbeides følgende rutiner for etablering av vegmodell: Generelt: Kryss: Profilintervall: For hele prosjektet innarbeides det et profilintervall på 1 meter. Flatekanteksport: Ved eksport av flatekanter til stikningsdata benyttes funksjonen «innstillinger av intervall». Pilhøyden settes til 3 mm. Beregningsprioritet: Viktig at de riktige trådmodellene er aktive ved de ulike beregningene. Avgrensning konstruksjoner/landskap: Vegmodellen vil bli utformet på bakgrunn av 3davgrensningslinjer (kjørebane, kantstein, fortau, avgrensing mot fasade) fra landskapskonsulent. 3davgrensninslinjene utarbeides i samarbeid med statens vegvesen. I alle plankryss kobles sideveger inn mot gjennomgående vegmodell eksakt i ytterkant veg (kantlinje). For sideveg benyttes linjer som flateavgrensning for avbøyning inn mot hovedveg. For hovedveg benyttes linjer som flateavgrensning i eksakt profil der avbøyningen treffer kantlinja. Dette er illustrert i skisse under.

7 Flatebeskrivelse: I forbindelse med etablering av teksturer og det visuelle i VR-modellen benyttes informasjonen fra flatebeskrivelsen. Det er derfor viktig at vi har en entydig flatebeskrivelse knyttet til automatisk valg av teksturer. Under er det satt opp følgende rutiner for entydig beskrivelse (gjelder likt for henholdsvis tilsvarende flater på venstre side ( flatene)): Flatenummer (høyre side) Beskrivelse Tekstur 1.1 Kjørebane, kjørefelt Materiale ikke bestemt 2.1 Skulder Materiale ikke bestemt Tilleggsflater, kantstein, fortau Materiale ikke bestemt Alle vegmodeller lagres i terrengmodellen som trådmodeller. Terrengmodellen skal inneholde et gruppeoppsett hvor alle trådmodeller som skal vises i 3D-modellen er aktive. Ut fra dette etableres det en ini-fil i Virtual Map som dedikerer ulike teksturer til ulike flater i vegmodellen. Dersom det er ønskelig å endre teksturer, endres ini-fila og modellene oppdateres automatisk. Det etableres i tillegg en egen trådmodell for planum som innarbeides i modellen. Fagmodell veg: F_veg_301067_(versjonsnr) 2.2 Fagmodell Geotekniske konstruksjoner (jfr. HB 138 pkt ) I modellen utarbeides eventuelle geotekniske konstruksjoner. Alle prosjekterte konstruksjoner modelleres og innarbeides direkte inn i 3D-modellen som en blokk. Ved oppdeling i separate blokker kan en da bytte ut elementet ved revisjoner slik at modellen automatisk vil bli oppdatert. Fagmodell geotekniske konstruksjoner: fm_geo_301067_(versjonsnr)

8 2.4 Fagmodell VA, grøft og drenering (jfr. HB 138 pkt ) For alle kummer etableres det 3D-punktdata på senter topp og bunn. Det skilles på ulike lag for ulike type objekter og type kum (se detaljer i vedlegg). For alle selvfallsledninger etableres det 3D-linjer for innvendig bunn ledning. For alle trykkledninger etableres det 3D-linjer for utvendig topp ledning. Det skilles på ulike lag på ulike typer ledning og dimensjon. Fagmodell VA, grøft og drenering: fm_va_301067_(versjonsnr) 2.5 Fagmodell Skilt, signal og oppmerking (jfr. HB 138 pkt ) I modellen innarbeides skilt, signal og oppmerking for prosjektet. Om prosjektet er komplekst kan man utarbeide separate delmodeller for skilt, signal og oppmerking Skilt/Signal For plassering av store skiltfundamenter/portalfundamenter/signalfundamenter leveres 3D-punktdata for topp senter fundament. Det skilles på lag for ulike typer fundamenter. Siden det er mange ulike skilter legges det ikke opp til å splitte tegningen på lag i henhold til ulike typer skilt, men dette hentes manuelt ut fra skiltplanen. Det kan allikevel være hensiktsmessig å dele opp skiltene i de respektive skiltgruppene (ett lag pr. skiltgruppe). Tilsvarende for stolpetype. For bommer levers også 3D-punktdata for senter topp fundament. Oppmerking Den skal lages med Novapoint sin oppmerkingsmodul og etableres i 2D. Det splittes på ulike lag ut fra type oppmerking (se objektliste). I tillegg etableres det et eget lag som inneholder alle spesielle oppmerkingslinjer som defineres som arealer. Fagmodell skilt, signal og oppmerking: fm_skilt_301067_(fri)_(versjonsnr) Dersom det opprettes separate modeller for skilt/signal/oppmerking erstattes «(fri)» med henholdsvis skilt, signal eller oppmerking. 2.6 Fagmodell Kabelføring (jfr. HB 138 pkt ) For alle trekkekummer etableres det 3D-punktdata på senter topp. Det skilles på ulike lag for ulike type objekter og type kum. For alle trekkerørstraseer etableres det 3D-linjer for senter topp kabelkanal. Det skilles på lag for varierende størrelse på trekkerørtrasé og dimensjon. Det vises kun det totale volumet og ikke detaljer for antall ledninger i modellen, ei heller å vise enkeltledninger som normalt ikke gis stikningsdata på.

9 Nybygde kabelanlegg/eksisterende anlegg kan eventuelt legges inn tilsvarende som prosjektert. Dette vurderes nærmere i samråd med leverandør. : Fagmodell kabelføringsanlegg: fm_kabler_301067_(versjonsnr) 2.7 Fagmodell Landksapstiltak (jfr. HB 138 pkt ) Primært etableres det en separat koteplan bestående av 3D-linjer. Det etableres i tillegg en avgrensningslinje for kobling mellom prosjektert veg og konstruksjoner. Viktig enkeltsstående trær som det skal gis stikningsdata på leveres som punktinformasjon i 2D og skilles på ulik type. Resterende beplantning som det ikke gis stikningsdata på prioriteres ikke i modellen, men kan gis som lukkede arealer slik at en visuelt kan fremstille dette hvis ønskelig. Enkeltpunkter der det skal etableres konstruksjoner (f.eks. plantekasser, pullerter, møbleringselementer) skilles på eget lag og leveres som 3D-data (senter). Det skilles eventuelt på ulike typer og leveres med tilhørende typetegninger slik at dette predefineres som objekter som automatisk innarbeides i modellen som volum. : Fagmodell landskapstiltak: fm_landskap_301067_(fri)_(versjonsnr) Om det viser seg å være hensiktsmessig å dele opp modellen i ulike delmodeller erstattes «(fri)» med innholdet i delmodellen. F.eks: terrengforming, trapper, kantstein osv. 3 LAGNAVN (JRF. HB 138 PKT ) Lagnavn bygges opp på følgende måte: Objektkode Objektnavn Detalj Fra objektlisten (vedlagt) Fra objektlisten (vedlagt) Fritekst Eksempler: _trekkerør_ø40_foreløpig _høyspentledning_foreløpig s_443100_trekkerør-ø40 s_751110_rett-kantstein-av-naturstein-30x30 Se håndbok 138 for utfyllende forklaring til oppbyggingen.