HB 138 MODELLGRUNNLAG Krav til grunnlagsdata og modeller

Transkript

1 HB 138 MODELLGRUNNLAG Krav til grunnlagsdata og modeller Februar 2012

2 Innhold 1 Dokumentasjon av utbyggingsprosjekter Generelt om dokumentasjon Dokumentasjonstyper Grunnlagsdata Modeller Prosjektert grunnlag for tegninger Tegninger Utsettings- og maskinstyringsdata Innmålingsdata Objektliste Frister for varsling og levering Kvalitetskrav og kontroll Rapportering til oppdragsgiver Avviks- og endringshåndtering Sluttdokumentasjon og som utført Lagring og arkivering av dokumentasjon Modellbasert arbeidsmetodikk Dokumentasjon som skal vedlegges konkurransegrunnlag Forrang ved avvik mellom dokumentasjonstypene Grunnlagsdata Generelt om grunnlagsdata Definisjon Registrering Kvalitet/holdbarhet Metadata Format Oppdatering i byggefasen Kontroll av grunnlagsdata Tilgang til FKB- data Kategorier av grunnlagsdata Eksisterende situasjon Fastmerker grunnlagsnett Høydegrunnlag for terrengoverflatemodell

3 2.2.4 Grunnlagsdata for tunneler Installasjoner i grunnen Lag i grunnen Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser Tematiske geodata Kvalitetskrav til grunnlagsdata Krav til stedfestingsnøyaktighet Krav til datum og projeksjon Krav til metadata for grunnlagsdata Krav til format Navngiving av grunnlagsdata Bestilling av grunnlagsdata Generelt Eksisterende situasjon Høydegrunnlag for terrengoverflatemodeller Grunnlagsdata for Tunneler Installasjoner i grunnen Lag i grunnen Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser Tematiske geodata Sjekkliste ved bestilling av grunnlagsdata (Flytt til vedlegg) Distribusjon av grunnlagsdata Modeller Generelt om modeller Bruk av modeller i vegprosjekter Modelltyper Modellbeskrivelser... Feil! Bokmerke er ikke definert Utveksling av modelldata Geometrityper Objekter Metadata tilhørende objekter og modeller Objekters status i modell Navngiving av lag Datum og projeksjoner

4 Toleranser og nøyaktighet Faseplaner Revisjon av modeller ved planlegging og prosjektering Oppdatering av modeller ved endringer og avvik i byggefasen Arkivering av modeller Dokumentasjon til FKB og NVDB Distribusjon av modelldata Utsettings- og maskinstyringsdata Innmålinger og registreringer Grunnlagsmodeller Generelt Terrengoverflatemodell Grunnforholdsmodell Eksisterende objekter Fagmodeller Generelt Fagmodell veg Fagmodell konstruksjoner Fagmodell tunnel Fagmodell VA, grøft og rørledning Fagmodell bergsikring, geotekniske konstruksjoner og tiltak Fagmodell skilt, signal og oppmerking Fagmodell vegutstyr Fagmodell kabelføringsanlegg Fagmodell tekniske installasjoner Fagmodell landskapstiltak Reguleringsflater og grunnerverv Ytre miljø/beregningsmodell Tverrfaglig modell Definisjon Format Presentasjonsmodell Definisjon Format

5 3.6 Som utført modell Definisjon Format Partenes roller og oppgaver Oppdragsgiver: Statens vegvesen Rådgiver Entreprenør

6 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok Nivå 1 (Retningslinjer) i Statens vegvesens håndbokserie, en samling fortløpende nummererte publikasjoner. Digitale utgaver av håndbøker kan lastes ned fra vegvesenets hjemmesider, Det er Vegdirektoratet som har hovedansvaret for utarbeidelse og ajourføring av håndbøkene. Ansvar for grafisk tilrettelegging og produksjon har Grafisk senter i Statens vegvesen. Statens vegvesens håndbøker utgis på 2 nivåer: Nivå 1 Nivå 2 Gult bånd på omslaget omfatter forskrifter, normaler og retningslinjer godkjent av overordnet myndighet eller av Vegdirektoratet etter fullmakt. Blått bånd på omslaget omfatter veiledninger, lærebøker og vegdata godkjent av den avdeling som har fått fullmakt til dette i Vegdirektoratet. Modellgrunnlag Krav til grunnlagsdata og modeller Nummer 138 i Statens vegvesens håndbokserie Redaktør: Thor Sigurd Thorsen Layout: Forsidefoto: Opplag: Trykk: ISBN: 6

7 FORORD Håndboken 138 med veileder og vedlegg stiller krav til hvordan grunnlagsdata og modeller skal bestilles, utarbeides og leveres i vegprosjekter. I prosjektbestillingen (se Håndbok 151 Styring av utbyggingsprosjekter) avgjøres om planlegging, prosjektering eller bygging skal gjennomføres modellbasert eller tegningsbasert. Hvis prosjektet gjennomføres tegningsbasert kommer kun kapittel 3 Grunnlagsdata i denne håndboken til anvendelse. For prosjekter som gjennomføres modellbasert gjelder håndbok 138 i sin helhet. Håndboken beskriver tre roller: 1) Oppdragsgiver: Statens Vegvesen representert ved prosjekteier, prosjektleder, planleggings- /prosjekteringsleder og byggeleder. 2) Rådgiver: Planleggere/prosjekterende ansatt i Statens vegvesen eller ansatte i private firma som utfører oppdrag for Statens vegvesen. 3) Entreprenør: Private firma med underleverandører som utfører oppdrag for Statens vegvesen. Håndbok 138 Modellgrunnlag inngår i Statens vegvesens kvalitetssystem. Oppdragsgiver oppgir hvilken versjon av håndboken som gjelder i prosjektbestillingen eller konkurransegrunnlaget for prosjektet. Håndboken skal bidra til: - Entydige kvalitetskrav til grunnlagsdata - 3D prosjektering i alle fag - Standardisert beskrivelse av modeller - Standardisert beskrivelse av objekter - Bruk av åpne, standardiserte formater - Bruk av modeller som arbeidsgrunnlag i byggefasen - Standardisering av digital sluttdokumentasjon fra prosjektfaser Den til enhver tid gjeldende utgave av håndboken er tilgjengelig på Statens vegvesens hjemmesider under menypunktet Fagstoff. Håndboken revideres hvert år. Statens vegvesen ønsker tilbakemeldinger som kan danne grunnlag for revisjon av håndboken. Merk epost eller brev med HB138 i emnefeltet, og send til: Vegdirektoratet Byggherreseksjonen, Veg og transportavdelingen Postboks 8142 Dep 0033 OSLO E-post: thor-sigurd.thorsen@vegvesen.no 7

8 Bidragsytere: Høringsutkast til håndboken var på høring til februar Følgende personer deltok i arbeidsgruppa som utarbeidet høringsutkastet: - Bård Olav Aune fra Skanska AS - Heidi Berg fra Vianova systems AS - Frode Bjørvik fra Cowi AS - Morten Granseth fra AF gruppen - Inge Gunnes fra Norconsult AS - Stian Lerbak fra Skanska AS - Jørgen Ravn fra Scan Survey AS - Thorvald Wetlesen fra Bever Control AS. Andre bidragsytere: - Andreas Matras fra Bjørvikaprosjektet - Roar Granheim fra Ulven Sinsen prosjektet - Odd Erik Rommetvedt fra Aas Jakobsen AS - Torbjørn Tveiten fra Vianova Plan og trafikk AS - Sissel Innhaug Dahl fra Statens vegvesen region sør - Odd Barstad fra Byggherreseksjonen Vegdirektoratet - Inger Hokstad og BA-nettverket - Trond Pettersen Valeur, Skanska AS og konferansen Den kloke tegning - Tore Bø, Statens Kartverk Første utgave av håndbok 138 Modellgrunnlag ble utgitt februar Revisjonshistorikk Filnavn Dato Versjon Beskrivelse Høringsutkast Første utgave Tabell 1 Revisjonshistorikk 8

9 1 Dokumentasjon av utbyggingsprosjekter 1.1 Generelt om dokumentasjon Dokumentasjon skal utarbeides og leveres digitalt Prosjektets samhandlingsverktøy skal benyttes ved utveksling av dokumentasjon Dokumentasjon skal leveres på åpne utvekslingsformater og på originalformater 1.2 Dokumentasjonstyper Grunnlagsdata Beskriver eksisterende situasjon i prosjektområdet på et gitt tidspunkt Følgende kategorier er definert: o Eksisterende situasjon o Fastmerker (Se HB138, kap og HB 025 Prosesskoden, kap ) o Høydegrunnlag for terrengoverflatemodell o Rehabiliteringsgrunnlag for tunneler o Installasjoner i grunnen o Lag i grunnen o Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser o Tematiske geodata Krav til grunnlagsdata er beskrevet i kapittel 3 Oppdragsgiver skal levere grunnlagsdata til samarbeidspartnerne Oppgaver forbundet med registrering og etablering av grunnlagsdata kan delegeres til rådgiver eller entreprenør Modeller Beskriver dagens situasjon, planlagt situasjon og ny situasjon etter at anlegget er ferdigstilt Det benyttes to modelltyper: o Grunnlagsmodeller. Baseres på ulike grunnlagsdata o Fagmodeller. Prosjekteres i ulike fagmiljø Modelltypene kan organiseres i følgende kategorier: o Virkelighetsmodell: Sammenstilte grunnlagsmodeller viser dagens situasjon o Planmodell: Fagmodeller som beskriver planlagt situasjon o Fremtidsmodell: Grunnlags- og fagmodeller som viser fremtidig situasjon o Presentasjonsmodell: Fotorealistisk beskrivelse av fremtidig situasjon o Som utført modell: Viser anlegget som det ble bygget Krav til innhold, kvalitet, format, datum, metadata mm er beskrevet i kapittel 3 Utarbeides og leveres for samtlige fag om ikke annet er spesifisert i kontrakten Modeller utarbeidet i en prosjektfase danner grunnlag for arbeid i neste fase Skal benyttes til utsetting og maskinstyring i byggefasen Data fra modellene benyttes til forvaltning, drift og vedlikehold Prosjektert grunnlag for tegninger Filer som benyttes ved prosjektering av tegninger (i tillegg til modeller): o Temafiler (prosjekterte fagtema) o Presentasjonsfiler (rammer, tittelfeltfelt mm) o Tabeller 9

10 o Bilder og andre filer som benyttes til tegningsproduksjon Utarbeides og leveres som del av sluttdokumentasjonen i henhold til håndbok 139 Tema- og presentasjonsfiler leveres på prosjekteringsverktøyets originalformat Prosjektets tegninger skal kunne gjenskapes og redigeres på bakgrunn av filene Tegninger Statiske øyeblikksbilder av eksisterende, planlagt eller ny situasjon Skal utarbeides og leveres i henhold til håndbok 139 Tegningsgrunnlag Leveres på PDF- og/eller DWF-format Utsettings- og maskinstyringsdata Benyttes av entreprenør til å sette ut markeringer i terrenget/styre maskiner Utarbeides og leveres i henhold til kapittel i Hb138 Skal kunne ekstraheres fra prosjekterte modeller Hvis rådgiver skal produsere utsettings- og maskinstyringsdatadata for entreprenør utover beskrivelsen i kapittel , må det tas med som bestilling i konkurransegrunnlaget til rådgiver Innmålingsdata Entreprenørens dokumentasjon av samsvar mellom prosjekterte og bygde tiltak Danner grunnlag for som utført modell og oppgjør (målebrev) Utarbeides og leveres i henhold til kapittel i håndbok Objektliste Definerer digitale objekter som benyttes til planlegging, prosjektering og bygging Angir hvilke objekter som inngår i de ulike fagmodellene Listen må tilpasses hvert prosjekt individuelt Ved behov for nye/endrede objekter skal oppdragsgiver varsles Siste versjon av objektkodelista finnes i vedlegg Frister for varsling og levering Tidsfrister og milepæler for levering av dokumentasjon spesifiseres i kontrakt Varsling skjer i prosjektets samhandlingssystem, pr telefon eller e-post Avsender varsler umiddelbart partene når ny dokumentasjon distribueres Oppdages feil eller mangler i materialet skal partene varsles umiddelbart 1.4 Kvalitetskrav og kontroll Kvalitetskrav og toleranser finnes i styrende dokumenter, se kapittel Partene skal kontrollere egen dokumentasjon før avlevering til oppdragsgiver Egenkontroll skal dokumentere at kvalitetskrav for geometri og metadata er oppfylt Mottatt dokumentasjon skal alltid kontrolleres Oppdages feil eller mangler i materialet skal partene varsles umiddelbart Avtalte endringer/revisjoner dokumenteres i modell eller i Prosjektinformasjonen 1.5 Rapportering til oppdragsgiver Prosjektinformasjonen benyttes ved leveranser av dokumentasjon omtalt i HB138 Følgende informasjon skal fremgå av prosjektinformasjonen: o Hvilken dokumentasjon som inngår i leveransen o Leveringsdato 10

11 o Endringsbeskrivelse o Revisjonshistorikk o Format Mal for prosjektinformasjon finnes i vedlegg

12 1.6 Avviks- og endringshåndtering Håndtering ved avvik og endringer beskrives i håndbok 151 og håndbok 066 Kapittel i denne håndboken er tillegg til bestemmelser i nevnte håndbøker 1.7 Sluttdokumentasjon og som utført Sluttdokumentasjonen skal attestere at bygde tiltak er i samsvar med prosjektert Sluttdokumentasjon leveres når en prosjektfase er gjennomført All dokumentasjon skal være godkjent før levering All relevant dokumentasjon skal leveres Etter byggefasen kalles sluttdokumentasjonen «som utført» Beskrives nærmere i kapittel Lagring og arkivering av dokumentasjon Lagring er midlertidig oppbevaring av dokumentasjon mens prosjektet pågår Lagring kan skje hos oppdragsgiver, rådgiver eller entreprenør Arkivering er endelig oppbevaring av dokumentasjon Arkivering skjer i interne og eksterne arkiv eller forvaltningssystemer Se HB 151 for krav til lagring og arkivering 1.9 Modellbasert arbeidsmetodikk Rådgiver og entreprenør må etablere arbeidsmetodikk som sikrer at kvalitetskrav oppfylles. Statens vegvesen utarbeider veiledere med anbefalt arbeidsmetodikk til noen arbeidsoppgaver, disse finnes i Veileder til HB 138 Modellgrunnlag Dokumentasjon som skal vedlegges konkurransegrunnlag Rådgivers konkurransegrunnlag: Grunnlagsdata i henhold til kapittel 3 skal følge med konkurransegrunnlaget Følgende dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser inngår hvis utarbeidet: o Modeller o Prosjektert grunnlag for tegninger o Tegninger o Objektliste Entreprenørs konkurransegrunnlag: Grunnlagsdata i henhold til kapittel 3 skal følge med konkurransegrunnlaget Prosjektert grunnlag: o Modeller (hvis utarbeidet) o Prosjektert grunnlag for tegninger o Tegninger o Utsetting og maskinstyringsdata o Objektliste Modellene inneholder normalt alle utsettings- og maskinstyringsdata For tegningsbaserte prosjekter må det utarbeides utsettingsdata separat 12

13 1.11 Forrang ved avvik mellom dokumentasjonstypene Ved avvik mellom tegninger og fagmodell gjelder fagmodell Ved avvik mellom fagmodell og tverrfaglig modell gjelder fagmodell Ved avvik mellom fagmodell og presentasjonsmodell gjelder fagmodell Oppdages avvik i dokumentasjonen vedlagt konkurransegrunnlaget varsles oppdragsgiver 13

14 2 Grunnlagsdata 2.1 Generelt om grunnlagsdata Definisjon Grunnlagsdata er et samlebegrep på dokumentasjon som benyttes ved planlegging, prosjektering og bygging av veg. Grunnlagsdata beskriver eksisterende objekter på, under og over bakken innenfor planområdet. Samlet skal grunnlagsdata gi en pålitelig beskrivelse av dagens situasjon. Grunnlagsdata skal beskrive: Administrative, juridiske, fysiske, miljøfaglige og infrastrukturmessige forhold. Juridiske forhold er her eiendommer, rettigheter og reguleringer, mens miljøfaglige forhold er andre relevante tema som kan påvirke planarbeidet. Det er viktig at utarbeidelse og kvalitetssikring av grunnlagsdata skjer før planlegging, prosjektering og bygging starter Registrering I denne håndboka stilles det krav til innhold og kvalitet til ulike typer grunnlagsdata. Krav til registrerings-/målemetodikk for å oppnå gitt kvalitet inngår ikke i håndboken. For noen objekter beskrives gyldige referanselinjer og punkt som skal benyttes ved registrering i terrenget Kvalitet/holdbarhet Planprosesser går ofte over lang tid, og det kan skje endringer i planområdet fra overordnet planlegging starter til byggingen skal påbegynnes. Alle grunnlagsdata skal være merket med dato for registrering/uttak. Kvaliteten til grunnlagsdata må kontrolleres før planlegging/prosjektering/bygging av neste fase starter. Oppdragsgiver skal kontrollere at kvaliteten er i henhold til krav, samt bestille/distribuere nye registreringer om nødvendig Metadata Metadata betyr her data som beskriver grunnlagsdata. Hvis grunnlagsdata er høydegrunnlag vil metadata om høydegrunnlaget kunne være registreringsmetode, dato for registrering osv. Til hver type grunnlagsdata er definert et sett relevante metadata Format Grunnlagsdata leveres normalt på SOSI-format i henhold til SOSI-standard. Unntak er beskrevet i kapittel og Oppdatering i byggefasen I byggefasen vil entreprenørens registreringer danne grunnlag for justering av grunnforhold og massetyper. Avdekking av uforutsette forhold (f.eks. ukjente rør/kabler i grunnen, arkeologiske funn) kan også medføre behov for oppdatering av grunnlagsdata. Endringer skal godkjennes av oppdragsgiver. Nye eller endrede grunnlagsdata leveres fortløpende til oppdragsgiver. Nye objekter kodes i henhold til objektkodelista, se vedlegg 1.1. Originale grunnlagsdata skal ikke leveres oppdragsgiver som del av sluttdokumentasjonen. 14

15 2.1.7 Kontroll av grunnlagsdata Oppdragsgiver skal kontrollere grunnlagsdatas kvalitet. Oppgaven kan delegeres til Regional geodataseksjon eller rådgiver. Rådgiver og entreprenør skal kontrollere mottatte grunnlagsdata. Oppdragsgiver skal varsles om feil eller mangler oppdages Tilgang til FKB- data FKB (Felles KartDatabase) er Norges offentlige kartverk i digital form. Vegvesenet har, i egenskap av aktivt part i Geovekstsamarbeidet og Norge digitalt, fulle rettigheter til FKB. Data kan lastes ned fra formidlingstjenesten til Norge digitalt. Dette gjelder selv om ekstern rådgiver utfører arbeidet. 15

16 2.2 Kategorier av grunnlagsdata Eksisterende situasjon Her inngår tematiske geodata fra Felles kartdatabase (FKB) som beskriver fysiske objekter over bakken, f. eks: Infrastruktur data: o Ledninger o Vegnett o Kollektivruter o Fysiske data: o Terrengoverflaten o Grunnforhold o Fysiske objekter over og under bakken (bygninger, bergrom, veger mm) o I tillegg inngår ortofoto, bilder og video. FKB data som beskriver ikke-fysiske objekter (f.eks eiendomsgrenser, reguleringsgrenser og verneområder) inngår ikke her, men i kapittel Se vedlegg 1.6 for beskrivelse av FKB Fastmerker grunnlagsnett Innmålinger og avsetninger som krever kvalitet skal foretas med totalstasjon fra fastmerker etablert i felt. Behov for fastmerker må vurderes. Følgende behov krever fastmerker i felt med dokumentert kvalitet: o Kontrollflater for FKB-Laser03 og FKB-Laser06 (I henhold til Statens kartverks standard Kart og geodata: o Detaljmåling av asfaltflater i spleisesoner mellom eksisterende vegsituasjon og nytt prosjekt o Kritiske konstruksjoner Fastmerkene etableres i henhold til Statens kartverks standard Grunnlagsnett : /standard_grunnlagsnett.pdf. Oppdragsgiver stiller krav til kvalitetsklasse. Grunnrisskrav (4.3), tabell 1 og høydekrav (4.4) tabell 2 Etablerte fastmerker skal danne grunnlag for innmåling til prosjektering og for entreprenørens avsetning Høydegrunnlag for terrengoverflatemodell Høydegrunnlag er høyden på eksisterende terreng over og under vann før nye inngrep. Registrering utføres i henhold til SOSI Del 3, Produktspesifikasjon for Felles Kartdatabase FKB-DTM (se vedlegg 1.6). Høydegrunnlaget består f. eks av en kvalitetssikret punktsky fra skanning, eller av innmålingsdata fra totalstasjon. Høydegrunnlaget benyttes ved etablering av terrengoverflatemodell (se kapittel 3.2.2). Avledet produkt av FKB-DTM, for eksempel genererte høydekurver (koter), skal ikke benyttes som høydegrunnlag eller ved 16

17 etablering av terrengoverflatemodell. Høydekurver benyttes kun som bakgrunn i presentasjoner Grunnlagsdata for tunneler For tunnel skilles det mellom nybygg og rehabilitering/ombygging. Krav til grunnlagsdata i nybygg samsvarer med krav for øvrige anlegg. For rehabilitering/ombygging kreves det i tillegg grunnlagsdata som beskriver: Eksisterende kontur Stabilitet/sikringstiltak Vann/frostsikring Tunneltekniske installasjoner Installasjoner i grunnen Gjelder eksisterende objekter under eller delvis under terrengoverflaten. Installasjoner i grunnen er gjerne registrert i 2D (kun med x- og y-koordinater). 2D-objekter som skal benyttes i modeller gis antatte høyder (z-koordinater) i prosjekteringsfasen. Det skal fremgå hvilke objekter som har antatte høyder, enten ved bruk av metadata, egenskapsdata eller egen tegneregel på objektene. Kategorier av installasjoner i grunnen: Elektroinstallasjoner omfatter blant annet: Kabler, kabelkanaler og trekkerør av alle typer (høyspent, lavspent, tele med mer) Kummer Konstruksjoner Andre relevante objekter VA-installasjoner omfatter blant annet: Rør av alle typer (spillvann, overvann, fjernvarme med mer) Kummer Konstruksjoner i grunnen omfatter blant annet: Fundamenter Underkant grunnmur Peler, spunt og forspente stag til spunt Bergrom (tunneler, P-hus, garasjer osv) Andre relevante objekter Metodikk for registrering av installasjoner i grunnen: Registrering av elektroinstallasjoner: Kabeltraseer registreres enten kabel for kabel eller i ytterkanter av kabelpakke Referansepunkt for høydeangivelse på kabel er topp midt kabel For OPI-kanaler måles øvre og nedre ytterkanter For trekkekummer registreres innvendig bunn Registrering av VA-installasjoner: Ved angivelse av antatt høyde for selvfallsledninger benyttes innvendig bunn 17

18 For trykkledninger og øvrige objekter benyttes utvendig topp ledning med mindre annet er beskrevet i kontrakten, kommunalt regelverk eller installasjonseiers norm for angitt installasjonstype For kummer benyttes innvendig bunn Registrering av konstruksjoner i grunnen: Avtales med oppdragsgiver Lag i grunnen Skal beskrive lagdelte massetyper under terrengoverflaten. I utgangspunktet er det ønskelig med en modellbeskrivelse av flatene. Modellens nøyaktighet avhenger imidlertid av antall grunnboringer foretatt i prosjektområdet, og det gjøres sjelden nok grunnboringer til å etablere nøyaktig modell for lag i grunnen. Oppdragsgiver og rådgiver vurderer om grunnlaget er godt nok til modellbeskrivelse, hvis ikke utgår modell for lag i grunnen. Usikkerhetsmomenter forbundet med beskrivelse av lagdeling og massetype skal oppgis. Modellen skal inneholde informasjon om hvor mange borpunkt som ligger til grunn for flatene. Det skal opplyses hvordan lagene er konstruert, f. eks om det er lineær interpolasjon av punktene og om flatene mellom punktene følger terrengforløpet. Usikkerhetsmomenter kodes inn i metadata. Ulike lag med massetyper i grunnen illustreres i modell som triangulerte geometriflater. Flatene konstrueres med utgangspunkt i analyserte punkt- og linjedata fra grunnundersøkelser, eller fra innmålinger i byggefasen. De ulike massetypene samt borpunktene som ligger til grunn for flatene skal fremgå av modellen. Lag i grunnen kan grupperes i overordnede kategorier: Bergoverflate Morene Leire Kvikkleire Svake berglag Sand Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser Oppdragsgiver skal sørge for at disse data foreligger i riktig datum før planlegging, prosjektering eller bygging av neste prosjektfase starter. Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser er: Grunnlagsdata i henhold til kapittel 3 Prosjektert grunnlag: o Modeller i henhold til kapittel 4 (hvis utarbeidet i prosjektet) o Prosjektert grunnlag for tegninger i henhold til HB 139 Tegningsgrunnlag o Tegninger i henhold til HB 139 Tegningsgrunnlag o Utsetting og maskinstyringsdata i henhold til kapittel 4 o Objektliste i henhold til vedlegg 1.1 Fagrapporter med mer som har relevans for prosjektet Tematiske geodata Oppdragsgiver skal sørge for at disse data foreligger i riktig datum før planlegging, prosjektering eller bygging av neste prosjektfase starter. Reguleringsgrenser og 18

19 eiendomsgrenser foreligger gjerne i 2D, og oppdragsgiver vurderer i samarbeid med rådgiver om 2D-data skal gis høydeinformasjon. Tematiske geodata omfatter blant annet: Juridiske data: o Matrikkelenheter o Rettigheter o Reguleringer (og pågående reguleringsprosesser) o Miljøfaglige data: o Arealbruk o Forurensing o Geologi o Kulturminner o 19

20 2.3 Kvalitetskrav til grunnlagsdata Oppdragsgiver skal sørge for at grunnlagsdata med dokumentert kvalitet er tilgjengelig før planlegging/prosjektering starter. Ved etablering av grunnlagsdata for flere prosjektfaser legges fasen med strengest krav til kvalitet til grunn for bestillingen. Eksempel: Terrenget skal skannes før utarbeidelse av reguleringsplan. Høydegrunnlaget skal også benyttes i byggefasen. Kvalitetskravene for byggefasen legges til grunn ved bestilling av skanningen Krav til stedfestingsnøyaktighet Stedfestingsnøyaktighet beskriver hvor nøyaktig en geografisk posisjon er oppgitt i forhold til den sanne verdien i terrenget. Før planlegging, prosjektering eller bygging starter skal oppdragsgiver vurdere nøyaktigheten til grunnlagsdata i forhold til tabell 2. Kvalitetskravene må vurderes i hvert prosjekt ut fra formål, type prosjekt, prosjektfase, geografisk plassering og kompleksitet. For utdypende beskrivelse av stedfestingsnøyaktighet, nøyaktighetsklasser og datakvalitet, vises til vedlegg 1.6. Stedfestingsnøyaktighet i henhold til SOSI-standard vil for godt definerte detaljer gi følgende typiske toleranser i plan (x, y): FKB-A 15 cm FKB-B 20 cm FKB-C 40 cm 2 m Overordnet planleg- ging Stedfestingsnøyaktighet i ulike prosjektfaser Eksisterende situasjon Høydegrunnlag Tunnelkontur (rehabilitering) Installasjoner i grunnen Lag i grunnen FKB- C FKB- laser 50 HB016 (1) Kommunale planer FKB- B FKB- laser 10 HB016 Reguleringsplan FKB- B Konkurransegrunnlag FKB- A Byggefase (Arbeids- modeller) FKB- A FKB- laser (3) 03/06/10 FKB- laser (3) 03/06 FKB- laser (3) 03/06 Som utført FKB- A 25 cm grid FKB- B 50 cm grid Norm VA (2) HB016 Tabell 2: Stedfestingsnøyaktighet for grunnlagsdata i ulike prosjektfaser (1) HB 016 står for Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging. Håndboken kan lastes ned fra: (2) Dokumentasjon av installasjoner i grunnen leveres i henhold til Norm for VA- ledningskartverk. Normen kan lastes ned fra Statens Kartverks hjemmesider: (3) Fastmerker, grunnlagsnett og kontrollflater i henhold til norm som kan lastes ned fra Statens Kartverks hjemmesider: /standard_grunnlagsnett.pdf 20

21 2.3.2 Krav til datum og projeksjon Offisielt geodetisk datum til forvaltning er EUREF89 i projeksjon UTM (Universal Transversal Mercator). UTM-projeksjonen gir målestokkfeil på opp til 400ppm (4 cm per 100m) i grunnriss og ca 15ppm per 100moh i høyde. Ved bruk av NTMprojeksjonen reduseres målestokkfeilen til maksimalt 11 ppm (0,1 cm per 100m). Se for øvrig vedlegg 1.4: EUREF89 UTM og NTM, innføring og transformasjon. Planlegging, prosjektering og bygging: Alle grunnlagsdata leveres i geodetisk datum EUREF89, projeksjon NTM (Norsk Transversal Mercator) i grunnriss (x, y). Høydene skal refereres til offisielt vertikalt datum på stedet (NN1954 eller NN2000 der det er innført). Hele prosjektet må benytte samme datum. All prosjektering utføres i NTM-projeksjon. Oppdragsgiver har ansvaret for å foreta konvertering mellom NTM/UTM. Oppgaven kan delegeres til regional Geodataseksjon eller rådgiver. Forvaltning: Kart og planer til kommunal byggesaksbehandling samt som utført data til NVDB og FKB leveres i EUREF89 i projeksjon UTM på SOSI-format i henhold til SOSIstandard. Reguleringsplaner (og overordnede planer) utarbeides i NTM og leveres til kommune / fylkeskommune i EUREF89 i projeksjon UTM Oppdragsgiver har ansvar for å foreta konvertering mllom NTM/UTM. Oppgaven kan delegeres til regional Geodataseksjon eller rådgiver Krav til metadata for grunnlagsdata Alle grunnlagsdata skal ha metadata om objektene i henhold til aktuell SOSIproduktspesifikasjon, f. eks: Dato for datafangst Målemetode Kvalitet Nøyaktighet Datum Dataformat Grunnlagsdata som beskriver konstruksjoner, installasjoner og bygninger skal i tillegg ha metadata om: Konstruksjonstype Byggeår Materiale Krav til format Alle grunnlagsdata skal leveres på SOSI-format i henhold til gjeldende SOSIstandard, med følgende unntak: Laserdata skal leveres på LAS-format og XYZ-format som ASCII-fil. Grunnundersøkelser leveres på XYZ-format og som triangelmodell på LandXMLformat. Tunnelskanninger skal leveres på XYZ-format, og samt på originalformater fra registreringsverktøy. 21

22 2.3.5 Navngiving av grunnlagsdata Grunnlagsdata navngis etter følgende regel: Datatype prefiks Planprefiks Beskrivelsesnavn Fasenummer Løpenummer gd Fra SOSIplan, se tabell 4 Se tabell 5 Tabell 3: Navngiving av grunnlagsdata. Tildeles av prosjektleder etter regler i HB 151 To siffer Typer plandata fra SOSI-plan np = Nasjonale planer rpr = Rikspolitiske retningslinjer fp = Regionale planer kp = Kommunale planer rp = Reguleringsplaner Tabell 4: Viser prefiks for typer plandata etter SOSI-plan Beskrivelsesnavn Beskrivelse ekssit Eksisterende situasjon, høyde Høydegrunnlag, tunnel Tunnel, eksobj Installasjoner i grunnen, lag Lag i grunnen, plandata Tidligere prosjektfaser geo Tematiske geodata, Tabell 5: Viser beskrivelsesnavn for ulike typer grunnlagsdata Datatypeprefiks: Skiller grunnlagsdata fra andre datatyper Planprefiks: Benyttes for å angi plannivå til grunnlagsdata. Ikke obligatorisk. Beskrivelsesnavn: Angir type grunnlagsdata Fasenummer: Ni siffer, se håndbok 151. Løpeummer: Benyttes for å skille flere instanser av samme type grunnlagsdata _(underscore): Benyttes for å skille de ulike beskrivelseskategoriene. Eksempel: gd_rp_tunnel_600667t01_01 betyr: Grunnlagsdata tilhørende reguleringsplan type Tunnel for prosjektfase T01, 1. instans. 22

23 2.4 Bestilling av grunnlagsdata Generelt Eksisterende data bestilles fra de regionale Goedataseksjonene og andre fagseksjoner. Behov for ytterligere datainnsamling skal meldes til de regionale Geodataseksjonene som håndterer dette innenfor nasjonale samarbeid. Hvis rådgivere eller entreprenører har behov for ytterligere geodata meldes det til oppdragsgiver ved prosjektleder eller byggherre Eksisterende situasjon Kilder: FKB-data, Ortofoto, NVDB-data. FKB-data er primærkilden for eksisterende situasjon. FKB-data kan lastes ned fra formidlingstjenesten til Norge Digitalt: Ansatte i Statens vegvesen kan også bestille data fra regionale Geodataseksjoner. Ofte vil områdetype (for eksempel om det er by eller utmark) være avgjørende for hvilken FKB standard som er brukt. Hvis kvaliteten ikke tilfredsstiller kravene i prosjektet må supplerende målinger bestilles. I noen tilfeller vil det være nødvendig med en bedre nøyaktighet i grensesnittområder mellom ny og eksisterende situasjon Høydegrunnlag for terrengoverflatemodeller Kilder: FKB-DTM Ved bestilling av høydegrunnlag for terrengoverflatemodeller vil primærkildene være FKB-DTM. Statens vegvesen har som part i Norge digitalt tilgang til å laste ned høydedata fra Norge Digitalt: Ansatte i Statens vegvesen kan også bestille data fra regionale Geodataseksjoner. FKB-DTM er delt inn i ulike nøyaktighetsklasser, disse er beskrevet i vedlegg 1.6: FKB-Laser03 FKB-Laser06 FKB-Laser10 FKB-Laser20 I mange tilfeller vil det bare være kotekart tilgjengelig i et område. Kotekart er ikke av god nok kvalitet til å danne grunnlag for terrengoverflatemodell for prosjektering. Supplerende målinger må gjøres, enten ved å skanne fra fly, helikopter eller fra bakken, ved innmåling med totalstasjon eller med andre metoder som tilfredsstiller kvalitetskrav. Ved registrering av sjøbunn benyttes multistråleekkolodd fra båt. (Bathymetri). Ved nyregistrering må oppdragsgiver og rådgiver vurdere hvilken kvalitet høydegrunnlaget skal ha. Ved flyskanning må områder med overheng og høye (eksisterende) skjæringer vurderes spesielt, se vedlegg Grunnlagsdata for Tunneler Kilder: NVDB, supplerende målinger, laserskanning Ved bestilling av grunnlagsdata for eksisterende tunneler vil primærkildene være laserskanning av tunnelkontur, både på bart fjell og etter utført sikring. Videre skal alle eksisterende sikringstiltak med bolteplasseringer og ingeniørgeologiske rapporter gjøres tilgjengelige. Informasjon om vann og frostsikring, VA, kabel, lys, ventilasjon og 23

24 SOS skilter hentes fra NVDB. Mangelfull informasjon må suppleres med nye målinger og registreringer Installasjoner i grunnen Kilder: Private, kommunale og statlige nett- og kabeleiere. Registrering i felt. Elektroinstallasjoner: Ved bestilling av data for elektroinstallasjoner i grunnen vil primærkildene være nettog kabeleiere. Det er store forskjeller på hvor oppdaterte og kabelkartene er. Det kan i mange tilfeller være vanskelig å kvalitetssikre informasjonen, men en registrering av kummer kan gi en pekepinn på kvaliteten på kabelkartet. Ved usikkerhet skal det foretas registrering (med bakkeradar) for å unngå kontakt med spenningssatte kabler. Grensesnitt mellom nytt og gammelt anlegg bør i alle tilfeller kontrolleres. Kabeltraseer registreres enten kabel for kabel eller i ytterkant av kabelpakke. VA-installasjoner: Ved bestilling av grunnlagsdata for VA-installasjoner i grunnen vil primærkildene være kommunale og statlige etater samt private grunneiere. Det er store forskjeller på hvor oppdaterte ledningskartene er. Det kan i mange tilfeller være vanskelig å kvalitetssikre informasjonen, men en registrering av kummer kan gi en pekepinn på kvaliteten til ledningskartet. En annen mulighet er å bruke bakkeradar til å registrere forhold i grunnen. Grensesnitt mellom nytt og gammelt bør i alle tilfeller kontrolleres. Ved registrering før byggeplan bør det utarbeides kumskjema, hvor topp og bunn kum samt høyde på ledninger som går inn og ut av kummen registreres. Konstruksjoner: Kilder er FKB-data, kommunale og private registre samt nye registreringer. Ved bygging nær nabokonstruksjoner og -bygninger kan en komme i konflikt med bergrom, fundamenter, grunnmurer, spunt og peler. Fundamenter til bygninger og bruer kan undergraves. Peler og spunt kan komme i konflikt med nye installasjoner og konstruksjoner i grunnen. Fundamenter til rekkverksstolper kan f.eks penetrere trekkerør. Kvalitetskrav ved registrering av konstruksjonsdeler må vurderes av oppdragsgiver før planlegging, prosjektering eller bygging starter. Kulturminner: Registrerte kulturminner finnes i FKB. Oppdragsgiver vurderer behov for ny registrering før planlegging, prosjektering eller bygging starter Lag i grunnen Kilder: Grunnboringer, geotekniske undersøkelser og analyser levert av byggherre Grunnundersøkelsene skal utføres i et slikt omfang at en har tilstrekkelig grunnlag til å gjennomføre geotekniske vurderinger for hvert plannivå som er beskrevet i håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging, kapittel 1.3. I kommune(del)plan og reguleringsplan skal det i rapporten gis anbefalinger om behov for supplerende grunnundersøkelser. Alle undersøkelser, observasjoner og grunnboringer, stedfestes med x, y og z koordinater og leveres digitalt for gjenbruk i senere prosjektfaser. Krav til utførelse, kvalitet og format for grunnundersøkelser dekkes i sin helhet av andre håndbøker. I prosjekter hvor det er avtalt med oppdragsgiver skal prøvetaking, 24

25 vurderinger og analyser utføres i nødvendig omfang til at grunnforholdsmodell kan etableres i henhold til kapittel I prosjekter hvor det er tilstrekkelig grunnlag i form av grunnboringer og undersøkelser etableres modell for lag i grunnen koordinatfestet i NTM projeksjon. Aktuelle styrende dokumenter: NA-rundskriv: 2008/6: Krav til geoteknisk prosjektering i prosjektklasse 3 etter NS 3480 NA-rundskriv 2007/3: Nye og utfyllende bestemmelser, prosedyrer og tiltak vedrørende planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av vegtunneler HB 014 Laboratorieundersøkelser HB 015 Feltundersøkelser HB 021 Vegtunneler HB 018 Vegbygging HB 016 Geoteknikk i vegbygging HB 139 Tegningsgrunnlag HB 154 Geoteknisk opptegning Området geofag kan deles i flere emner avhengig av hvilke fagområder som er aktuelle for prosjektet. Følgende fagområder kan være aktuelle: Geologi Geoteknikk Hydrologi Miljøgeologi (forurenset grunn) Vegteknikk Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser Kilder: Statens vegvesens arkiver, kommunale arkiver mm. Alle eksisterende planer og reguleringsforhold i prosjektområdet innhentes, primært på digital form. Leveres til rådgiver/entreprenør i EUREF 89 NTM projeksjon Tematiske geodata Geodata bestilles fra regionale Geodataseksjoner eller lastes ned fra Norge Digitalt sine hjemmesider. Leveres til rådgiver/entreprenør i EUREF 89 NTM projeksjon. 25

26 2.4.9 Sjekkliste ved bestilling av grunnlagsdata (Flytt til vedlegg) Tabellen fylles ut av oppdragsgiver og leveres som del av prosjektbestillingen, se Håndbok 151 Styring av vegprosjekter. Type: Eksisterende situasjon Høydegrunnlag Tunneler Konstruksjoner i grunnen Iht. krav? Ja Tiltak: Vurder spesielt: Nei Supplerende måling bestilles Ekstra registrering i grensesnitt Ja Nei Ja Nei Ja Supplerende måling bestilles Supplerende måling bestilles Overheng og skjæringer ved fly- skanning Ekstra registrering i overgang nytt/eksisterende Nei Supplerende måling bestilles Bruk av bakkeradar. Lag i grunnen Tidligere prosjektfaser Miljødata Ja Nei Ja Nei Ja Nei Supplerende måling bestilles. Supplerende måling bestilles Supplerende måling bestilles Grunnlagspunkter og fastmerker Ja Nei Supplerende måling bestilles Se HB 025 Regulering og reguleringsproses- ser Ja Nei Supplerende data bestilles Samhandling med det kommunale planarkivet Eiendomsforhold Ja Nei Rekvirere oppmålings forretninger Data fra matrikkel kvalitetssikres Rettighetsforhold Ja Nei Supplerende måling bestilles Ja Administrative forhold Nei Supplerende måling bestilles Tabell 6: Sjekkliste for bestilling av grunnlagsdata 26

27 2.5 Distribusjon av grunnlagsdata Alle grunnlagsdata skal vedlegges konkurransegrunnlag til rådgiver og entreprenør. Kvalitetssikrede grunnlagsdata skal være tilgjengelige i prosjektets samhandlingssystem før planlegging, prosjektering eller bygging starter. Prosjektinformasjonen skal ha oversikt over hvilke grunnlagsdata som inngår og hvor de finnes lagret. Eventuelle nye og endrede grunnlagsdata legges ut fortløpende når de er godkjente, og partene skal varsles. Grunnlagsdata skal distribueres med metadata som dokumenterer kvalitet. Figur 1: Viser eksempel på prosjektinformasjonen for grunnlagsdata 27

28 3 Modeller 3.1 Generelt om modeller Digitale 3D-modeller kan utarbeides i forbindelse med planlegging, prosjektering eller bygging av veg. Modellene berikes med detaljer gjennom de ulike prosjektfasene frem til anlegget er bygget, og data fra modellene danner grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av vegen Bruk av modeller i vegprosjekter I prosjektbestillingen (se HB 151 Styring av vegprosjekter) avgjøres om et prosjekt skal planlegges, prosjekteres eller bygges basert på modeller eller tegninger. Det skal fremgå av konkurransegrunnlaget til rådgiver og entreprenør om planlegging, prosjektering og bygging skal foregå modell- eller tegningsbasert. At prosjektet gjennomføres modellbasert utelukker ikke bruk av tegninger. Hvilke teninger som skal utarbeides spesifiseres i konkurransegrunnlaget til rådgiver. For modellbaserte prosjekter gjelder HB 138 i sin helhet. For tegningsbaserte prosjekter gjelder ikke kapittel 3 Modeller i HB 138. Krav til utarbeidelse av tegninger finnes i HB 139 Tegningsgrunnlag. Modellbasert planlegging, prosjektering og bygging er aktuelt for alle typer prosjekter uavhengig av prosjektets størrelse, geografiske plassering eller kompleksitet Modelltyper I denne håndboken beskrives to modelltyper, og ulike kombinasjoner av disse danner en beskrivelse av dagens situasjon, planlagt situasjon eller fremtidig situasjon: 1. Grunnlagsmodeller Utarbeides basert på grunnlagsdata og beskriver eksisterende situasjon. Det er definert fem grunnlagsmodeller, se tabell 7 for oversikt. 2. Fagmodeller Fagmodellene prosjekteres av de ulike fagmiljø og beskriver planlagt situasjon. Objekter som naturlig tilhører et fagområde inngår i en fagmodell. Tegningstypene i HB 139 Tegningsgrunnlag danner utgangspunktet for inndelingen, men hver fagmodell kan dekke innholdet til flere tegningstyper. Hvilke objekter som inngår i hvilke fagmodeller er gitt av objektlisten. Inndelingen er veiledende og må tilpasses hvert prosjekt. Se tabell 7 for oversikt over fagmodellene, samt vedlegg 1.1 Objekten angående hvilke objekter de kan omfatte. Grunnlagsmodeller og fagmodeller kan settes sammen til ulike formål og beskrive ulike situasjoner: 1. Dagens situasjon - Grunnlagsmodeller Beskriver eksisterende situasjon med utgangspunkt i grunnlagsdata definert i kapittel 3. Grunnlagsmodellene som inngår i prosjektet utgjør til sammen en beskrivelse av dagens virkelighet, en Virkelighetsmodell. 28

29 2. Planlagt situasjon - Fagmodeller Beskriver de nye objektene som skal bygges. Fagmodellene som utarbeides ved planlegging og prosjektering utgjør til sammen en Planmodell. Planmodellen kan beskrive en overordnet planfase, reguleringsplan eller byggeplan, og den benyttes blant annet til grensesnittkontroll i prosjekteringen. 3. Fremtidig situasjon Tverrfaglig modell Samtlige fagmodeller og grunnlagsmodeller inngår i Tverrfaglig modell. Den viser hvordan Planmodellen skal settes inn i Virkelighetsmodellen og beskriver dermed en Fremtidsmodell. Tverrfaglig modell benyttes blant annet til grensesnittkontroll, informasjonsformål og prosjektstyring. 4. Fremtidig situasjon - Presentasjonsmodell En bearbeidet Fremtidsmodell som på en mer virkelighetsnær måte beskriver hvordan planområdet skal bli seende ut. Teksturer, animasjoner, bilder og film benyttes for å oppnå tilnærmet fotorealisme. Modellen benyttes blant annet i kommunikasjon med publikum og beslutningstakere. 5. Som utført modell Grunnlagsmodeller og fagmodeller oppdatert med endringer utført i byggefasen kalles «som utført modell». Eksempler på endringer kan være ny plassering av fysiske objekter i forhold til planene, oppdatert grunnforholdsmodell som følge av nye registreringer osv. Modellen skal dokumentere hva som faktisk ble bygget, og den danner grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av nytt veganlegg. Modell 3 vil her være en sammenstilling av 1 og 2, mens modell 4 er en ytterligere foredling av modell 3 for å gjøre denne mer virkelighetsnær. Modell 5 tilsvarer modell 4, men er oppdatert med endringer fra byggefasen basert på entreprenørens innmålinger/registreringer Utveksling av modelldata I forbindelse med utveksling av informasjon mellom fagmiljø, ved arkivering og i forbindelse med utsetting og maskinstyring kan det være behov for å eksportere data fra modeller til ulike filformat. Filene kalles modellfiler, og alle modellfiler skal navngis som vist i tabell 7. Metadata som beskrevet i kapittel skal følge hver modellfil, enten knyttet til objektene som inngår i filen, eller som metadata til selve filen. 29

30 Formål Modelltyper Modellnavn Tegningstyper Filnavn Beskriver dagens situasjon: Virkelighetsmodell Beskriver planlagt situasjon: Planmodell Grunnlagsmodell Terrengoverflatemodell g_to_(fri) Grunnlagsmodell Grunnforholdsmodell P, V g_gf_(fri) Grunnlagsmodell Eksisterende objekter g_eks_(fri) Grunnlagsmodell Eiendommer og rettigheter g_er Grunnlagsmodell Administrative forhold g_adm Fagmodell Veg C, D, E, F, U f_veg_linjenavn Fagmodell Konstruksjoner J, K f_konst_(fri) Fagmodell Tunnel C, D, E, F, U f_tunnel_(fri) Fagmodell Bergsikring og geotekniske konstruksjoner/tiltak V f_berg_geo_(fri) Fagmodell VA, grøft og drenering G, H f_va_(fri) Fagmodell Belysning, signal, kabler og linjer Fagmodell Skilt og oppmerking L Fagmodell Landskapsutforming og vegetasjon I,M, N O f_kabler_lys_signal f_skilt_(fri) f_oppmerking_(fri) f_landskap Fagmodell Vegutstyr J, K f_vegutst Fagmodell Tekniske installasjoner J, K f_teknisk Fagmodell Regulerte formålsflater (bla PBL $12-5), hensynssoner (bla PBL $ 12-6) W f_reg f_erverv Fagmodell Ytre miljø X f_ym Fagmodell Nye eiendoms- og rettig- hetsforhold samt grunnerverv f_erv Beskriver fremtidig situasjon, for faglig koordinering: Fremtidsmodell Grunnlagsmodeller + fagmodeller 4.4 Samordningsmodell B, Q, X fr_(fri) Beskriver fremtidig situasjon, bearbeidet for presentasjon: Presentasjonsmodell Foredlede grunnlags- modeller+ foredlede fagmodeller 4.5 Presentasjonsmodell T, X pr_(fri) Beskriver ny situasjon etter anlegget er fer- digstilt: Som utført modell Kvalitetssikrede fag- modeller (inkl vedtat- te endringer i bygge- fasen) 4.6 Som utført modell su_(fri) Tabell 7: Viser modellkategorier, modelltyper, filnavn og relevante tegninger. Fritekst (_fri) benyttes for å skille mellom ulike fagmodeller av samme type, for eksempel ulike veger, tunneler, bruer eller liknende. For eksempel kan fasenummer angis som fritekst. 30

31 3.1.4 Geometrityper Objekter i modellene skal bygges opp av følgende geometrityper: Punkt (x, y, z) Kurve med jevn krumming (inkludert R=uendelig, «rett linje») Kurver med varierende krumning (klotoider med tilhørende parametere) Flater Volumobjekter (romlige objekter) Prosjektert geometri som beskriver fysiske objekter skal være stedfestet med x, y og z-koordinater. Geometri som beskriver ikke fysiske objekter (for eksempel eiendomsgrenser og anleggsbelte) samt oppmerking, kan prosjekteres uten høyder og draperes på overflatene til respektive fagmodeller Objekter Objektene i alle modelltyper skal kodes i henhold til gjeldende objektliste, se vedlegg 1.1. Oppdragsgiver skal sikre rådgiver og entreprenør tilgang til objektlisten for det aktuelle prosjektet. Objektene i lista er tilordnet en eller flere fagmodeller. Inndelingen er veiledende, hvilke objekter som skal inngå i ulike fagmodeller må vurderes i hvert prosjekt. 31

32 3.1.6 Metadata tilhørende objekter og modeller Følgende opplysninger skal kunne hentes fra modellene. Informasjonen kan tilordnes som metadata knyttet til hvert objekt eller som metadata knyttet til modellen/modellfilen. Opplysningene kan eventuelt inngå som del av prosjektinformasjonen. Prosjektnummer/delprosjektnummer (se håndbok 151) Prosjektnavn (se håndbok 151) Status (se kapittel 3.1.8) Revisjon (se kapittel ) Dato for status eller revisjon (se kapittel og ) Utarbeidet av (Ansvarlig hos rådgiver samt firmanavn) Godkjent av (Ansvarlig hos oppdragsgiver samt ansvarlig enhet) NVDB (avgjør om objektet skal leveres til NVDB) FKB (avgjør om objektet skal benyttes til vedlikehold av FKB) Objekters status i modell Objekter gis status som forteller om de f. eks er under bygging, som utført med mer. Status kan angis som metadata eller egenskapsdata, med fargekode eller andre markører. Dato når objektet fikk gjeldende status skal fremgå. Objekter med ulik status skal kunne vises sammen i modellen, og objekter med samme status skal kunne vises isolert. Status skal kunne vises i tverrfaglig modell. Status på objekter oppdateres fortløpende, eller som angitt i kontrakten. Status på objekter i Grunnforholdsmodell og Eksisterende objekter Kvalitetsinformasjon om registrerte objekter skal angis som status: mh: Objektet mangler høyde up: Objektet har usikker plassering Status på objekter i fagmodeller/tverrfaglig modell Hver status kan ha en revisjonsbokstav (a-å), bortsett fra objekter med «godkjent» status: u: Utkast pg: Planlagt eller prosjektert, godkjent pgl: Planlagt eller prosjektert, godkjent, leverandøravhengig objekt ub: Under bygging h: Hold, skal ikke bygges/utføres bk: Bygget og kontrollert mot entreprenørs innmåling su: Godkjent «Som utført» Navngiving av lag Ikke alle prosjekteringsverktøy gir like gode muligheter for å knytte informasjon til objekter. Derfor gis det anledning til å legge informasjonen i lagnavn, eller å knytte informasjon til geometrien som utgjør objekter i fagmodellene på andre måter. Se tabell 11. Det skal benyttes små bokstaver i lagnavn. 32

33 Lagnavndel: Objektkode Objektnavn Detalj Forklaring: Fra objektlista Fra objektlista Fritekst _trekkerør-ø40_foreløpig _høyspentkabel_foreløpig Eksempler: _betongrør _natursteinsmur_granitt s_443100_trekkerør-ø40 Tabell 11: Viser navngiving av lag Objektkode: Objektkode i henhold til gjeldende objektliste skal alltid inngå, se vedlegg 1.1 objektkodelista. Objektkode i tabell 11 er bygd opp på følgende måte: Prosesskode 42.2 beskriver generelle krav til legging av kabler. Prosesskode er objektet høyspentkabler. De siste to sifrene i koden benyttes til underinndeling ved behov for flere instanser av samme objekt. Objektnavn: Objektnavn i henhold til gjeldende objektliste skal alltid inngå, se vedlegg 1.1, objektkodelista. Detalj: Det er valgfritt å ta med kommentar/forklarende tekst. Skilletegn: For å skille kode, navn og detalj benyttes underscore _. For å skille ord i objektnavn og detalj benyttes bindestrek. Det skal ikke benyttes mellomrom i lagnavn. Utsettingsdata og lagnavn: Se kapittel 3.3.1, avsnitt Utsettings- og maskinstyringsdata. Det skal prosjekteres referansepunkt og referanselinjer for objekter som benyttes til utsetting. I fagmodeller hvor objektene sorteres på lagnavn skal referansepunkt og -linjer legges på egne lag merket med s_ foran lagnavnet i tabell 11. Eksempel: s_443100_trekkerørø40_foreløpig Datum og projeksjoner Prosjekterte objekter skal leveres i geodetisk datum EUREF 89, projeksjon NTM i grunnriss (x og y koordinater). Høydene (z-koordinater) skal refereres til offisielt vertikalt datum på stedet (NN1954 eller NN2000) Toleranser og nøyaktighet Statens vegvesen har utarbeidet en rekke normaler og håndbøker om utforming og dimensjonering av veger. Krav til toleranser og nøyaktighet ved prosjektering og bygging fremgår av disse. For krav til utførelseskontroll henvises til HB 025 Prosesskoden, kapittel 4.5, HB 018 Vegbygging, pkt og HB 151 Styring av utbyggingsprosjekter. For teknisk planlegging gjelder blant annet: Håndbok 017 * Veg- og gateutforming 33