Innholdsfortegnelse. Se meg en melding om ungdom og psykisk helse i Norge...3. Se meg og la meg være den jeg er...4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse. Se meg en melding om ungdom og psykisk helse i Norge...3. Se meg og la meg være den jeg er...4"

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse Se meg en melding om ungdom og psykisk helse i Norge...3 Se meg og la meg være den jeg er...4 Hva gjør vi og hvordan viser vi det når vi ikke har det bra?...5 Å ruse seg til noe man ikke var...6 Et godt møte kan være svært forskjellige ting...7 En god psykisk helsetjeneste i kommunen min...8 Inn i voksenlivet etter en utfordrende oppvekst...10 Bedre hjelp der ungdom lever...11 Samler på stemninger og tegner dem

3 Se meg en melding om ungdom og psykisk helse i Norge Hva trengs for å ha det bra, og hva er god hjelp for ungdom og barn? Hvordan oppleves hjelpeapparatet, og hvordan bør man forebygge psykiske lidelser? Rådet for psykisk helse mener at barn og unges psykiske problemer har for liten plass både innenfor det forebyggende arbeidet og innen helsetjenesten. Tjenestene til barn og unge må utformes ved å forstå brukernes perspektiv og kunnskapen barn, unge og deres pårørende besitter er en forutsetning for å skape noe nytt, ikke bare endre innenfor de rammer som allerede eksisterer. For å få fram unges egne stemmer satte Rådet for psykisk helse i 2008 ned et utvalg bestående av ungdom, unge voksne og pårørende til barn med egenerfaringer på området. Utvalget ble ledet av Victoria Alme Ibabao Edwards, som har vært aktiv i Mental Helse Ungdom, i redaksjonen for Tidsskrift for psykisk helsearbeid og på vicblogg. De andre i utvalget hadde ulik erfaring med psykisk helse, både gjennom organisasjonsarbeid, personlige erfaringer og som pårørende. De andre utvalgsmedlemmene var: Kristian Bergesen, Martine Aurora Befring Eriksen, Lill-Ann Welhaven Holm, Linda Kristiansen, Åsmund Husabø, Nina Nygaard og Anders Øyan. Stort engasjement, livlig diskusjon, enighet og uenighet ble vist av utvalget. Gjennom å dele erfaringer, diskutere og lytte til eksterne bidragsytere utkrystalliserte det seg noen viktige tema i utvalget, som etter hvert ble til temaoverskrifter. Utvalget samlet seg etter hvert om noen sentrale forhold under hvert tema. Tekstene skulle kunne leses av all ungdom, ikke bare de som er engasjert eller har egenerfaringer med psykiske lidelser. Men både foreldre, lærere og ansatte i psykiske helsetjenester kan også forstå det som står. Underveis i utvalgsarbeidet lagde elever fra Westerdals reklameskole filmer om enkelte av temaene, med både følelser og humor. Silje C. Ask har laget tegningene til meldingen, og både tekster, tegninger og filmer gir et utgangspunkt for diskusjon, både blant barn, unge og voksne. Utvalget skulle arbeide med hva som er kvalitativt gode tjenester for barn og unge med psykiske vansker. I tillegg skulle utvalget arbeide med konkretisering av forebygging og helsefremmende tiltak. Se meg meldingen har blitt et dokument der kun de unges røster høres, uten voksnes kommentarer eller vurderinger. Unge er reflekterte og har mange kloke tanker alle har noe å lære av. Rådet for psykisk helse Oslo juni

4 Se meg og la meg være den jeg er Vi trenger både å høre til og bli sett og å bli respektert for den vi er eller er i ferd med å bli. Skolen eller barnehagen, familie, fritidsaktiviteter og forholdet til jevnaldrende det er på disse tre stedene vi finner ut hvem vi er, og hvem vi kan bli. Hvis vi skal ha det ordentlig bra må vi oppleve en god blanding av bekreftelse, støtte, mestring og utfordringer fra hver av disse stedene. Da tåler vi også motgang eller nederlag. Men noen av oss opplever at det svikter på et eller flere av disse områdene. Det kan være grov og direkte svikt, som omsorgssvikt, mishandling, undertrykkelse, mobbing eller vold. Det er smerte, plager eller vansker der og da, men opplevelsene og erfaringene kan ikke uten videre viskes ut. Tilliten til andre kan bli skadd, og svikt kan sette oss inn på en annen framtidsvei enn vi ellers ville tatt. Svikt på én av disse arenaene leder lett til problemer på andre arenaer. At vi har det godt er særlig foreldrenes ansvar og skolens ansvar. Og når foreldrene ikke klarer å fylle sitt ansvar, skal barnevernet sikre at vi har det godt. Men uansett; når det svikter er det unge mennesker som rammes og det er vi som må bære konsekvensene. Noen av oss møter store utfordringer, også uten at vi mobbes eller mishandles. Vi er alle forskjellige, eller vi blir forskjellige. Og så møter vi krav om å passe inn eller usagte forventningene om hva og hvordan vi skal være. Alle må tilpasse seg noe og ingen kan gjøre helt som de vil. Men noen opplever at man har annerledes konsentrasjon, legning, interesser eller ferdigheter enn det andre har eller det som framelskes av foreldre og lærere. For noen er dette tøft. Også følelsen av å være annerledes eller mangle det som trengs for å fylle forventningene til foreldre eller venner blir en alvorlig utfordring for noen. Vi vil ha verdier og normer som setter det viktigste høyest; ikke gjøre så andre får det vondt, og ta vare på deg selv. Det må være det aller viktigste. Resten blir mer råd enn regler: Forsøk å finne en plass i et eller flere fellesskap. Bidra til fellesskapet, og dyrk talenter og interesser som du har. Vi bør la andre dyrke sine talenter og interesser, og tolerere og verdsette mangfoldet som andre bidrar til. Og vi vil at både foreldre og lærere skal verdsette mangfold og se at alle er viktige. Hvilke former kjærlighet kommer i, hvordan vi mestrer klassiske skolefag, om vi har rike eller fattige foreldre vi må uansett møte verdsettelse, aksept som mennesker, og støtte

5 Hva gjør vi og hvordan viser vi det når vi ikke har det bra? Det er en vrimmel av forskjellige uttrykk for ikke å ha det bra: Tagging. Hærverk. Rus. Vold. Være urolig. Skulke skolen. Rispe seg. Emo. My Chemical Romance. I hate myself and I want to die. Kaste opp mat. Gjemme mat. Late som om man har spist. Tynnere, sterkere, raskere, flinkere, flinkest. Bli helt usynlig. Være veldig synlig. Ikke si noe. Skrike. Gråte sammen med venner. Gråte alene. Ikke orke mer. Forsvinne. Løpe. Gjemme seg. Fortsette allikevel. Lage trøbbel. Klistre på et smil. Fasit finnes ikke. Noen snakker om det de føler, enten til venner, familie, en lærer eller andre som står en nær. Andre snakker ikke med noen. For mange er det ikke så lett å peke på enkelthendelser som førte til at det ble slik. Trolig finnes det heller ikke noen universalløsning på hvordan barn og Jeg sov dårlig, og sluttet å passe på meg selv, så jeg så dårligere ut, så noen måtte reagere. Når ingen reagerte slutta jeg å spise. Men når noen spurte, så sa jeg at jeg hadde det bra. unge som sliter kan få det bedre. Men det er ikke bare for de rundt oss å se, heller. Selv om vi viser tegn på at vi ikke har det bra, vil vi mange ganger prøve å beholde kontroll. Noen viser tegn som ovenfor, men hvis noen spør hvordan det egentlig går, forteller vi at alt er bra. Vi ønsker både å vise og skjule hvordan vi har det både å bli møtt som den vi egentlig er, men bevare bildet av den vi kanskje ønsket at vi var akkurat nå. Det kan være vanskelig å komme gjennom dette dilemmaet og møte oss på en måte som både når igjennom og som ikke krenker. Vi er ulike på hva vi trenger, ulike på hva vi trenger til ulik tid, og samme tiltak kan være godt for noen og helt galt for andre. Det finnes ingen klar oppskrift på hvordan vi bør møtes som enkeltindivider når vi sliter, men det er viktig å huske at om oppskriften ikke passer, så er det oppskriften som må endres og ikke jeg som må tilpasse meg en ferdig hjelpeoppskrift. Jeg ble så ufattelig sint når folk rundt meg sa ting som at hvis du bare legger deg og sover litt nå, så er det sikkert bedre i morgen. Forstod de ingenting? Problemene mine var større enn at en natts søvn kunne løst det! Det eneste jeg tenkte på var å dø, de ba meg om å sove

6 Å ruse seg til noe man ikke var Rus er farlig for helsa vår, både for hodet og kroppen. Rusbruk blant ungdom henger også sammen med en livsfase med ønske om økt selvstendighet, kritisk vurdering av voksenverdenen og ikke sjelden opposisjon til foreldre og det livet de vanlige voksne lever. Mange kjeder seg og strever med å se vitsen med skole. Hvilken av ungdomsgruppene eller gjengene skal man tilhøre, og blir man akseptert og har status blant vennene? Når vi trenger å markere oss som uavhengige, samtidig som vi blir en del av gruppen, er rus en av tingene som kan bli valgt. Både røyking, å drikke alkohol, og å bruke ulovlige rusmidler kan markere at vi ikke lengre er barn, men er samtidig noe som voksne provoseres av, blir sinte for, eller blir fortvilte over. Og hvis rusbruk aksepteres kan noen gå lengre for å prøve når foreldrene eller samfunnet setter en klarere grense. Selv om mange som prøver rusmidler ikke utvikler alvorlig misbruk er kanskje risikoen for dette større for de som har et vanskelig eller vondt liv fra før av: Det var som om jeg ble en annen. Og det var jo akkurat det jeg ville også. Jeg ville ruse meg til å være noen og noe jeg ikke var. Opptrappingsplanen for rusfeltet har gode intensjoner om forebyggende tiltak for barn som har foreldre med rusproblemer og tidligere hjelp og tiltak ved rusmiddelproblemer. Men det er behov for god forebygging. Jeg hadde bestemt meg for ikke å prøve stoff, men en kveld, på en fest gjorde jeg det allikevel. Etterpå tenker jeg at undervisningsprogrammene på skolen hadde latt være å si noe om at det også var godt. Senere forsøkte jeg mange ulike stoffer, jeg ble vel ganske fort avhengig av å være et annet sted enn i mitt eget hode. Av og til var nedturene helt forferdelige. Ingen moderne samfunn har løst rusproblemene. Skader fra alkohol kan være et større samfunnsproblem, mens det er mer risikabelt for den enkelte å bruke stoff. Vi har opplevd mye rar rusforebygging, med preg av ideologi eller livssyn. Rusforebygging er vrient, fordi vårt forhold til rus og virkningen av rus kan være så ulik i ulike miljøer og fra person til person. Det som avskrekker noen kan lokke andre, det som bremser enkelte er uviktig for andre. Å redusere rusbruk eller stoppe misbruk hos ungdom gjennom forebyggende arbeid er viktig ikke minst for god psykisk helse. Forebyggingstiltak må være både nøkterne, ærlige og virkningsfulle

7 Et godt møte kan være svært forskjellige ting Uansett hvem vi er trenger vi å møte god folkeskikk når vi har det vanskelig. Alt fra å bli sett, snakket med og ikke til, og bli hilst på kan bli glemt av ansatte. De må også snakke om vanlige, morsomme ting, spørre om hva man liker. Har de vært på kurs og lært noe nytt de tror virker? Da burde de fortelle det med glød og engasjement, tenk så mye bedre det er å møte en behandler som virkelig tror på effekten av det han holder på med. Det er ikke alltid lett å møte oss, fordi vi, som alle andre, trenger flere ting samtidig. Og hvis ett av de viktige behovene ikke blir sett eller møtt, kan det oppleves som uvitende, krenkende eller sårende. Det var vanskelig uansett hvordan legen sa det. Når det ble snakket om at jeg slet med alvorlige ting, kunne jeg tenke: - Hvem innbiller han seg at han er? Tror han jeg får det bedre av å høre ham snakke om hvor ille det er? Samtidig var vondt de gangene jeg opplevde problemene mine som bagatelliserte og at han oppfattet dem som mindre enn de var for meg. Vi vil bli tatt alvorlig, men ikke med en sånn alvorlighet at vi mister motet. Vi vil komme til kompetent hjelp, men en henvisning kan lett oppleves som en avvisning. Hvis man har samlet mot til endelig å fortelle om sine verste og dypeste hemmeligheter, kan ventetid eller spørsmål om hva man tror dette kontoret kan hjelpe med slå helt galt ut. En diagnose kan være til stor lettelse og bekreftelse for noen, men til alvorlig besvær for andre. Behandlerkontoret kan være et fristed for noen, mens andre opplever det som et klamt og vanskelig voksenrom. En behandler som er tydelig, gir råd og viser vei hjelper noen, men andre ganger trengs noen som ikke er skråsikre, men som vil lytte og finne ut av ting sammen med oss. Det finnes ingen oppskrift som virker for alle, barn og unge kommer i ulike farger og former også her. Det er ikke er ungdommens skyld hvis foreldre og hjelpere ikke finner den rette måten å møte oss på men uansett må vi bære vi mye av resultatet. det - - 7

8 En god psykisk helsetjeneste i kommunen min Vi trenger en enkel og kjent måte å komme i kontakt med hjelpeapparatet. Ventetid og henvisningsprosedyrer gjør veien lengre. Veien blir enda lengre fordi mange av oss møter mange aktører med komplisert arbeidsdeling som det er vanskelig både for oss og andre å forstå. Fra henvisning til konsultasjon tok det fem måneder. Det var frustrerende. Vi falt imellom alle tenkelige stoler. Han måtte ikke ha hjelp på dagen, men fem måneder ble altfor lenge å vente. Vi trenger mer av det som er mellom krisehjelp og ingen hjelp. Slik hjelp, for eksempel gitt av kommunale tjenester som helsestasjon, barnevern, pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) eller fastlege, kan lett bli litt for tilfeldig. Ventetid og merkelige arbeidsavgrensninger gjør at mange gladelig takker ja hvis man først kommer til noen som tar en greit imot og gir et tilbud om hjelp. Først etterpå ser man at en del kanskje burde vært gjort annerledes. Det er jo helt merkelig at fastlegen, som kjente minst til problemet mitt skal være den som henviser meg videre til rett sted. Det kan virke som om inndelingen i ulike tjenestenivåer skaper en grobunn for ansvarsfraskrivelse. Den korrekte veien inn i hjelp er å ta kontakt med fastlegen. Men korte timelengder gjør det vanskelig å formidle hva problemene handler om. Mange unge opplever at andre mennesker, for eksempel helsesøster, sosiallærer eller PPT, allerede vet mye mer om problemene enn fastlegen, likevel er det på papiret fastlegen som skal finne ut hvem som best kan hjelpe. En del barn og unge som til slutt ender opp med et tilbud i barne- og ungdomspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste (ofte kalt BUP), vurderer at det alvorligste systemproblemet er at veien dit i praksis har vært alt for lang. Både skoleproblemer, mobbing, aggresjon, familieproblemer og omsorgssvikt har lett for å gi psykiske problemer for barn og unge. Skole og barnehage er sentral arena og her bør førstelinjen for barn og unges psykisk helse være synlig og aktivt tilstede. Det er ingen logikk i at barn og unges psykiske utfordringer i hverdagen skal være sortert inn under så mange ulike departementer. Det kan virke som om myndighetene er engstelige for å reorganisere siden det vil gjøre at noen mister makt. I mellomtiden er det oss det går ut over

9 Problemene våre passer ikke greit inn i de båsene som kommunen bruker i dag: Enten som Barnevern, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), forbygging på helsestasjonen eller sykdom hos fastlegen. Hjemmeproblemer går utover skolen, læringsproblemer forplanter seg til familien, eller en psykisk lidelse gjør forholdet til foreldre, venner og lærer både vanskelig og kjempeviktig. Hvorfor skal våre liv stykkes opp og møte ett og ett kontor og en og en yrkesgruppe når både problemer, støttetiltak og løsning og behandling berører flere arenaer? I dag har mange tjenester bare en liten aksje i psykisk helse. Når PPT, barnevern, helsestasjon, familievern og fastlege alle har en liten aksje i barn og unges psykisk helse, så blir resultatet lett at hovedoppgavene deres vinner fram og at hensynet til den enkelte brukers psykiske helse kommer i bakgrunnen. Slik vi erfarer det gir slagordet there is no health without mental health et godt bilde av at psykisk helse må stå i sentrum. Vi kan ikke lenger dele ansvaret for barn og unges psykisk helse på en måte som legger opp til ventetider, runddans og ansvarsfraskrivelse. Tenk nytt sett psykisk helse i sentrum for en tjeneste som finnes der barn og unge er på dagtid. Plasser førstelinjen for barn og unges psykiske helse i skole og barnehage og hjelp oss og familiene våre å løse eller leve med de fleste av problemene våre der. Det kan kalles forskjellige ting. Det kan være Familiens hus, kommunehjelpen for barn og unges psykiske helse, psykososialt team eller behandlende skolehelsetjeneste for psykisk helse. Mulighetene er mange, men vi er utålmodige etter endring

10 Inn i voksenlivet etter en utfordrende oppvekst Dårlig økonomi og problemer med psykisk helse går hånd i hånd. Risikoen for å stå uten arbeid eller brukbar utdanning er mye større om man har slitt psykisk eller hatt en vanskelig oppvekst. Og arbeid er ikke bare økonomi eller inntekt. Like viktig er at man betyr noe, verdsettes, får identitet, mening og framtidsutsikter gjennom å arbeide. Langvarig trøbbel når vi er barn, ungdom eller ung voksen gjør det vanskelig å fullføre skolegangen for mange. Psykiske problemer som fanges opp for sent, kan virkelig gjøre voksenlivet vanskelig. Mange som er blitt unge uføre ser tilbake på en oppvekst med ulike problemer som slo inn i skolehverdagen, uten at noen tok tak i problemene så det monnet. Til slutt ble kanskje et alvorlig psykisk sammenbrudd eller flere attføringsløp som ikke lyktes utløsende for uføretrygding som ung voksen. Ungdom som har eller har hatt alvorlige psykiske problemer kan i tillegg komme skeivt inn i voksenlivet. Skolehverdagen er ikke tilstrekkelig tilpasset elever med særskilte behov eller elever som trenger å få undervisningen annerledes tilrettelagt i en kort eller en lang periode. Jeg trodde utdanning var nyttig, og søkte om skoleplass og kom inn. Etter en stund kom beskjeden fra NAV om at jeg ikke kunne ta eksamen uten å miste rehabiliteringspengene. Utdanning var et tiltak som hørte til under attføring men det var jeg for ung til å få, man måtte ha fylt 26 år. Da jeg spurte om de mente det var bedre rehabilitering å stirre i veggen enn å ta noen kurs på Blindern tror jeg de opplevde meg som vanskelig. Vi må sikre levekår for unge som har falt ut av utdanning eller arbeid, tenke nytt om deres ressurser. Vi må finne nye måter å legge til rette for å kunne gjennomføre utdanning, kvalifisering og arbeidstrening, selv om man har psykiske vansker eller har gått glipp av deler av utdanningen. Men vi må også løse utfordringene vi har pekt på: Gode oppvekstvilkår, aksept for forskjellighet, kort vei til en god førstelinjetjeneste for psykisk helse og spesialisthjelp for de som trenger det

11 Bedre hjelp der ungdom lever Rådet for psykisk helse har gjennom arbeid med skoleprogrammet «Alle har en psykisk helse», et opplæringsprogram for ungdom om psykisk helse, sett at det fortsatt er mye uvitenhet, tabuer og stigma knyttet til psykisk helse og psykiske vansker. Mange som opplever psykiske vansker i ung alder vet ikke hva dette er, om det er vanlig eller uvanlig, og kvier seg derfor for å søke hjelp. Tekst: Steinar Sværen - Men vi har ikke hatt god nok kunnskap om hvordan unge som har psykiske helseproblemer opplever møtene med skole, helsetjenester, venner og pårørende, sier prosjektleder for Ungdomssatsingen i Rådet for psykisk helse, Ingrid Einarsrud. - Derfor har arbeidet med Se meg-meldingen vært viktig for oss. Jeg er imponert over hvor mye kunnskap unge som har opplevd problemer har opparbeidet seg, kunnskap om hva som trengs for å ha en god psykisk helse, og hva de trenger hvis de blir syke. Men de møter i mange sammenhenger mange utfordringer på alle trinn i den bedringsprosessen de skal gjennom. Denne kunnskapen er formidlet gjennom utvalget vårt, og kan leses i meldingen «Se meg ungdom og psykisk helse», sier Einarsrud. Alle skal med En av åtte unge mellom 13 og 15 år har psykiske plager som hemmer dem i hverdagen. Slike problemer får innvirkning på mange områder i unges liv, blant annet i skolegangen. Rådet for psykisk helse er bekymret over at mange unge mennesker dropper ut av skolen, eller får en mangelfull skolegang som igjen fører til at man ikke får jobb. Det er slått fast at dette er en viktig årsak til at mange under 30 år blir uføretrygdet. I Rådets ungdomsmelding peker utvalget på tidlig intervensjon og tidlige hjelpetiltak som svært viktige faktorer for å hindre at problemene blir større, og at det kan bidra til at bedringsprosessen kan bli raskere. Dialog og respekt FNs barnekonvensjon er innlemmet i norsk lov og det er derfor et krav at barn og unge skal uttale seg i saker som angår dem, og at det de sier skal vektlegges. - Også i et behandlingsløp er samarbeid en avgjørende faktor. Samarbeid er toveiskommunikasjon, og unges egne ønsker må også respekteres. Voksne må legge til rette for samarbeid og samhandling, samtaler må derfor være dialog der de unge snakkes med og ikke om, sier Ingrid Einarsrud. - Ungdommer er ikke små voksne. Voksne må ofte ta viktige avgjørelser på unges vegne, men det er ikke dermed sagt at vi ikke skal lytte til dem, sier hun

12 Møte de unge på deres arena Det er store forskjeller fra kommune til kommene og fra fylke til fylke hvilket behandlingstilbud unge får. På noen skoler er det helsesøster som er synlig, ofte til stede, tilgjengelig for elever og interessert i å bistå dem med mer enn sprøyter og prevensjonsveiledning. - Men dessverre er det også slik at på noen skoler vet ikke elevene engang at det er en helsesøster. Hjelpetilbudet må være på de unges premisser. Vi må snakke og forstå deres språk, sette oss inn i hva som er viktig for dem og forstå hvordan de kommuniserer. Unge bruker SMS, mobiltelefon, internett og utrykker seg på mange andre måter enn gjennom samtaler. De kan derfor oppleve det som klamt og kunstig å sitte på et kontor og snakke med en voksen. Helsepersonell og andre voksne som skal hjelpe må komme seg ut av kontoret og møte unge der de er. Det vil gjøre at mange fanges opp tidligere, problemer vokser seg ikke uhåndterbare, men blir enklere å behandle, sier Einarsrud. Sammenheng i tjenestene Noe annet som kommer frem i Se meg-meldingen er at det er mangel på sammenheng i tjenestene. Skole, førstelinjetjeneste og spesialisthelsetjenesten må snakke bedre sammen. Dårlig samhandling gjør at behandlingen blir fragmentert og usammenhengende. Det blir satt i gang tiltak på mange plan som ofte drar i ulike retninger. De unge må forholde seg til mange voksenpersoner, noe som gjør at de kan bli utrygge og at behandlingen blir dårlig. Hjelpeapparatet må jobbe tettere sammen, man må våge å tråkke i hverandres bed, ikke være redde for å omorganisere og samarbeide på en bedre og annerledes måte. Hva kan vi lære av «Se meg»? - For å oppsummere «Se meg» vil jeg trekke frem noen hovedmomenter: Det må settes inn hjelp tidligere Tjenester må henge sammen. Unge tilbringer mesteparten av sin tid på skolen og i eget nærmiljø, hjelpen må derfor primært være tilgjengelig der. De unge må bli møtt på egne arenaer og med et språk de forstår. - Rådet for psykisk helse vil arbeide for at behandling og hjelpetiltak skal baseres på samarbeid og dialog for å oppnå resultater. Det er ikke minst viktig at alle som jobber med barn og unge ikke gir opp og holder fast ved at det er håp om å bli bra igjen, for hvordan skal de unge holde motet hvis vi ikke gjør det, spør Ingrid Einarsrud

13 Samler på stemninger og tegner dem Silje C. Ask har illustrert meldingen fra Rådet for psykisk helse om ungdom og psykisk helse. Hun er selvlært som tegner, etter at hun i 9. klasse måtte avbryte ungdomsskolen på grunn av sine psykiske problemer. Tekst og foto: Steinar Sværen - Nå bor jeg for meg selv i en koselig en liten hybel i en omsorgsbolig i Lørenskog der jeg kommer fra. Men jeg har bodd tre år på Bjerketun ungdomspsykiatriske behandlingshjem i Asker fra jeg var 15 til 18, forteller hun. Silje har tegnet så lenge hun kan huske, tegneserier har alltid vært en favorittuttrykksmåte. - Jeg begynte å lage tegneserier, og har vel aldri sluttet. Tegningene uttrykker følelsene mine, jeg synes ofte det er lettere å uttrykke meg med tegninger enn med ord, sier hun. Silje C. Ask er opptatt av at andre som sliter - eller har slitt med psykiske utfordringer skal kunne finne trøst ved å kjenne seg igjen i det hun uttrykker i tegningene sine, og oppleve at dette ikke er noe de er alene om. Fram til nå er det ikke så mange som har fått sett tegningene, men nå har hun laget en nettside for å få en plass å vise fram tegningene sine, og kanskje kan det bli noen flere oppdrag også etter hvert. - Jeg tror at mange føler seg veldig ensomme med det de sliter med, og lengter etter et fellesskap. Da kan det være godt å finne noe å kjenne seg igjen i, sier hun. Stemningssamler Inspirasjon henter hun fra stemninger og opplevelser som hun samler på, og lagrer for å bruke i tegningene. - Livet er en rekke av stemninger som noen ganger er så sterke at jeg vil tegne dem. Hun liker også å studere folk, sitter gjerne på kafé og i parker og studerer folk, og lager små tegninger. - Jeg drar gjerne til Oslo for å finne parker og områder med forskjellige mennesker. Jeg tar på meg mørke briller så ingen skal se hvem jeg ser på mens jeg tegner dem. Det er en fin måte å øve på å tegne positurer, smiler hun

14 Framtidsdrømmen Gjennom årene med psykisk sykdom har hun klart å holde kontakten med noen av vennene fra barneskolen. Nå holder Silje og en av dem på med et tegneseriebokprosjekt. Drømmen er at det en gang kan utgis. - Jeg håper at jeg en gang kan leve av å tegne, og jeg kan bli så bra at jeg kan bo et annet sted, sier Silje C. Ask. Nettsiden finner du her:

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Om Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene Forandringsfabrikken gjennomførte

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Lærerveiledning til skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam

Lærerveiledning til skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam Lærerveiledning til skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam Gjennom årets TV-aksjon vil mange barn bli kjent med tema rus, og få høre at barn i Norge er berørt av dette. Mange barn vil også kjenne seg

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

6. samling Tristhet Innledning til lærerne

6. samling Tristhet Innledning til lærerne 6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.

Detaljer

Når lyset knapt slipper inn

Når lyset knapt slipper inn Studie av Chat logger med barn og ungdom som er pårørende Når lyset knapt slipper inn Barn berørt av foreldres rusproblemer 1 https://vimeo.com/214148683/cfba7bdfcd 2 Rammene Nettbasert samtaletilbud (BAR

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer

Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Studie av Chat logger med barn og ungdom som er pårørende Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Ida Billehaug og Anne Faugli 1 Rammene Nettbasert samtaletilbud (BAR snakk) til pårørende

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

Tillitsbyggere i Risør. Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere

Tillitsbyggere i Risør. Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere Tillitsbyggere i Risør Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere Snakk med den som sitter ved siden av deg Hva forbinder du med ordet tillit Hva gjør deg tillitsfull når

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR DET HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEIDET I HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTE OG HELSESTASJON FOR UNGDOM

NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR DET HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEIDET I HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTE OG HELSESTASJON FOR UNGDOM NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR DET HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEIDET I HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTE OG HELSESTASJON FOR UNGDOM - KONSEKVENSAR FOR PRIORITERINGAR OG PRAKSIS Nasjonal faglig

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

Et annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD

Et annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD Et annerledes søskenliv Torun M. Vatne Psykolog, PhD Et annerledes søsken? En annerledes søskenrelasjon? Et annerledes familieliv? En annerledes psyke eller annen input i utviklingen på godt og vondt?

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell

Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell Bedre læringsmiljø hvordan bør skolen jobbe? Nasjonal konferanse 2012 Anne Lindboe, barneombud Hvorfor engasjerer barneombudet seg i dette temaet?

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.

Detaljer

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående. Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

«Hør på meg og snakk til meg!»

«Hør på meg og snakk til meg!» Forord (hensikt med rapporten) «Hør på meg og snakk til meg!» Når barn og unge blir pårørende Rapporten beskriver hvorfor vi gikk i gang med prosjektet og hvordan vi har gjennomført det. Dette prosjektet

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Gode barnehager for alle barn?

Gode barnehager for alle barn? Gode barnehager for alle barn? Mobbing i barnehagen Foreldrekonferanse, Bergen - FUB 18.11.16. Marianne Godtfredsen kristiansand.kommune.no OPPVEKST Avdeling 1 Hele barnet- hele løpet, mobbing i barnehagen

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Aina Jeg tror han er snill og bryr seg om alle. Han klarer å se noe godt i alle. Bjørnar Jeg tror Gud er en veldig snill mann, men jeg tror

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor

Detaljer

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Verktøy i Mitt Liv Barnevernstjeneste Mai 2017 Innholdsfortegnelse Forord fra Proffene... 3 Hva mener vi at du bør se etter gjennom intervjuet?... 3 Forslag

Detaljer

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg: VEDLEGG Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting Innhold i vedlegg: Side Konsentrere deg om skolefag 1 Motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit 2

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer