Innholdsfortegnelse. Se meg en melding om ungdom og psykisk helse i Norge...3. Se meg og la meg være den jeg er...4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse. Se meg en melding om ungdom og psykisk helse i Norge...3. Se meg og la meg være den jeg er...4"

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse Se meg en melding om ungdom og psykisk helse i Norge...3 Se meg og la meg være den jeg er...4 Hva gjør vi og hvordan viser vi det når vi ikke har det bra?...5 Å ruse seg til noe man ikke var...6 Et godt møte kan være svært forskjellige ting...7 En god psykisk helsetjeneste i kommunen min...8 Inn i voksenlivet etter en utfordrende oppvekst...10 Bedre hjelp der ungdom lever...11 Samler på stemninger og tegner dem

3 Se meg en melding om ungdom og psykisk helse i Norge Hva trengs for å ha det bra, og hva er god hjelp for ungdom og barn? Hvordan oppleves hjelpeapparatet, og hvordan bør man forebygge psykiske lidelser? Rådet for psykisk helse mener at barn og unges psykiske problemer har for liten plass både innenfor det forebyggende arbeidet og innen helsetjenesten. Tjenestene til barn og unge må utformes ved å forstå brukernes perspektiv og kunnskapen barn, unge og deres pårørende besitter er en forutsetning for å skape noe nytt, ikke bare endre innenfor de rammer som allerede eksisterer. For å få fram unges egne stemmer satte Rådet for psykisk helse i 2008 ned et utvalg bestående av ungdom, unge voksne og pårørende til barn med egenerfaringer på området. Utvalget ble ledet av Victoria Alme Ibabao Edwards, som har vært aktiv i Mental Helse Ungdom, i redaksjonen for Tidsskrift for psykisk helsearbeid og på vicblogg. De andre i utvalget hadde ulik erfaring med psykisk helse, både gjennom organisasjonsarbeid, personlige erfaringer og som pårørende. De andre utvalgsmedlemmene var: Kristian Bergesen, Martine Aurora Befring Eriksen, Lill-Ann Welhaven Holm, Linda Kristiansen, Åsmund Husabø, Nina Nygaard og Anders Øyan. Stort engasjement, livlig diskusjon, enighet og uenighet ble vist av utvalget. Gjennom å dele erfaringer, diskutere og lytte til eksterne bidragsytere utkrystalliserte det seg noen viktige tema i utvalget, som etter hvert ble til temaoverskrifter. Utvalget samlet seg etter hvert om noen sentrale forhold under hvert tema. Tekstene skulle kunne leses av all ungdom, ikke bare de som er engasjert eller har egenerfaringer med psykiske lidelser. Men både foreldre, lærere og ansatte i psykiske helsetjenester kan også forstå det som står. Underveis i utvalgsarbeidet lagde elever fra Westerdals reklameskole filmer om enkelte av temaene, med både følelser og humor. Silje C. Ask har laget tegningene til meldingen, og både tekster, tegninger og filmer gir et utgangspunkt for diskusjon, både blant barn, unge og voksne. Utvalget skulle arbeide med hva som er kvalitativt gode tjenester for barn og unge med psykiske vansker. I tillegg skulle utvalget arbeide med konkretisering av forebygging og helsefremmende tiltak. Se meg meldingen har blitt et dokument der kun de unges røster høres, uten voksnes kommentarer eller vurderinger. Unge er reflekterte og har mange kloke tanker alle har noe å lære av. Rådet for psykisk helse Oslo juni

4 Se meg og la meg være den jeg er Vi trenger både å høre til og bli sett og å bli respektert for den vi er eller er i ferd med å bli. Skolen eller barnehagen, familie, fritidsaktiviteter og forholdet til jevnaldrende det er på disse tre stedene vi finner ut hvem vi er, og hvem vi kan bli. Hvis vi skal ha det ordentlig bra må vi oppleve en god blanding av bekreftelse, støtte, mestring og utfordringer fra hver av disse stedene. Da tåler vi også motgang eller nederlag. Men noen av oss opplever at det svikter på et eller flere av disse områdene. Det kan være grov og direkte svikt, som omsorgssvikt, mishandling, undertrykkelse, mobbing eller vold. Det er smerte, plager eller vansker der og da, men opplevelsene og erfaringene kan ikke uten videre viskes ut. Tilliten til andre kan bli skadd, og svikt kan sette oss inn på en annen framtidsvei enn vi ellers ville tatt. Svikt på én av disse arenaene leder lett til problemer på andre arenaer. At vi har det godt er særlig foreldrenes ansvar og skolens ansvar. Og når foreldrene ikke klarer å fylle sitt ansvar, skal barnevernet sikre at vi har det godt. Men uansett; når det svikter er det unge mennesker som rammes og det er vi som må bære konsekvensene. Noen av oss møter store utfordringer, også uten at vi mobbes eller mishandles. Vi er alle forskjellige, eller vi blir forskjellige. Og så møter vi krav om å passe inn eller usagte forventningene om hva og hvordan vi skal være. Alle må tilpasse seg noe og ingen kan gjøre helt som de vil. Men noen opplever at man har annerledes konsentrasjon, legning, interesser eller ferdigheter enn det andre har eller det som framelskes av foreldre og lærere. For noen er dette tøft. Også følelsen av å være annerledes eller mangle det som trengs for å fylle forventningene til foreldre eller venner blir en alvorlig utfordring for noen. Vi vil ha verdier og normer som setter det viktigste høyest; ikke gjøre så andre får det vondt, og ta vare på deg selv. Det må være det aller viktigste. Resten blir mer råd enn regler: Forsøk å finne en plass i et eller flere fellesskap. Bidra til fellesskapet, og dyrk talenter og interesser som du har. Vi bør la andre dyrke sine talenter og interesser, og tolerere og verdsette mangfoldet som andre bidrar til. Og vi vil at både foreldre og lærere skal verdsette mangfold og se at alle er viktige. Hvilke former kjærlighet kommer i, hvordan vi mestrer klassiske skolefag, om vi har rike eller fattige foreldre vi må uansett møte verdsettelse, aksept som mennesker, og støtte

5 Hva gjør vi og hvordan viser vi det når vi ikke har det bra? Det er en vrimmel av forskjellige uttrykk for ikke å ha det bra: Tagging. Hærverk. Rus. Vold. Være urolig. Skulke skolen. Rispe seg. Emo. My Chemical Romance. I hate myself and I want to die. Kaste opp mat. Gjemme mat. Late som om man har spist. Tynnere, sterkere, raskere, flinkere, flinkest. Bli helt usynlig. Være veldig synlig. Ikke si noe. Skrike. Gråte sammen med venner. Gråte alene. Ikke orke mer. Forsvinne. Løpe. Gjemme seg. Fortsette allikevel. Lage trøbbel. Klistre på et smil. Fasit finnes ikke. Noen snakker om det de føler, enten til venner, familie, en lærer eller andre som står en nær. Andre snakker ikke med noen. For mange er det ikke så lett å peke på enkelthendelser som førte til at det ble slik. Trolig finnes det heller ikke noen universalløsning på hvordan barn og Jeg sov dårlig, og sluttet å passe på meg selv, så jeg så dårligere ut, så noen måtte reagere. Når ingen reagerte slutta jeg å spise. Men når noen spurte, så sa jeg at jeg hadde det bra. unge som sliter kan få det bedre. Men det er ikke bare for de rundt oss å se, heller. Selv om vi viser tegn på at vi ikke har det bra, vil vi mange ganger prøve å beholde kontroll. Noen viser tegn som ovenfor, men hvis noen spør hvordan det egentlig går, forteller vi at alt er bra. Vi ønsker både å vise og skjule hvordan vi har det både å bli møtt som den vi egentlig er, men bevare bildet av den vi kanskje ønsket at vi var akkurat nå. Det kan være vanskelig å komme gjennom dette dilemmaet og møte oss på en måte som både når igjennom og som ikke krenker. Vi er ulike på hva vi trenger, ulike på hva vi trenger til ulik tid, og samme tiltak kan være godt for noen og helt galt for andre. Det finnes ingen klar oppskrift på hvordan vi bør møtes som enkeltindivider når vi sliter, men det er viktig å huske at om oppskriften ikke passer, så er det oppskriften som må endres og ikke jeg som må tilpasse meg en ferdig hjelpeoppskrift. Jeg ble så ufattelig sint når folk rundt meg sa ting som at hvis du bare legger deg og sover litt nå, så er det sikkert bedre i morgen. Forstod de ingenting? Problemene mine var større enn at en natts søvn kunne løst det! Det eneste jeg tenkte på var å dø, de ba meg om å sove

6 Å ruse seg til noe man ikke var Rus er farlig for helsa vår, både for hodet og kroppen. Rusbruk blant ungdom henger også sammen med en livsfase med ønske om økt selvstendighet, kritisk vurdering av voksenverdenen og ikke sjelden opposisjon til foreldre og det livet de vanlige voksne lever. Mange kjeder seg og strever med å se vitsen med skole. Hvilken av ungdomsgruppene eller gjengene skal man tilhøre, og blir man akseptert og har status blant vennene? Når vi trenger å markere oss som uavhengige, samtidig som vi blir en del av gruppen, er rus en av tingene som kan bli valgt. Både røyking, å drikke alkohol, og å bruke ulovlige rusmidler kan markere at vi ikke lengre er barn, men er samtidig noe som voksne provoseres av, blir sinte for, eller blir fortvilte over. Og hvis rusbruk aksepteres kan noen gå lengre for å prøve når foreldrene eller samfunnet setter en klarere grense. Selv om mange som prøver rusmidler ikke utvikler alvorlig misbruk er kanskje risikoen for dette større for de som har et vanskelig eller vondt liv fra før av: Det var som om jeg ble en annen. Og det var jo akkurat det jeg ville også. Jeg ville ruse meg til å være noen og noe jeg ikke var. Opptrappingsplanen for rusfeltet har gode intensjoner om forebyggende tiltak for barn som har foreldre med rusproblemer og tidligere hjelp og tiltak ved rusmiddelproblemer. Men det er behov for god forebygging. Jeg hadde bestemt meg for ikke å prøve stoff, men en kveld, på en fest gjorde jeg det allikevel. Etterpå tenker jeg at undervisningsprogrammene på skolen hadde latt være å si noe om at det også var godt. Senere forsøkte jeg mange ulike stoffer, jeg ble vel ganske fort avhengig av å være et annet sted enn i mitt eget hode. Av og til var nedturene helt forferdelige. Ingen moderne samfunn har løst rusproblemene. Skader fra alkohol kan være et større samfunnsproblem, mens det er mer risikabelt for den enkelte å bruke stoff. Vi har opplevd mye rar rusforebygging, med preg av ideologi eller livssyn. Rusforebygging er vrient, fordi vårt forhold til rus og virkningen av rus kan være så ulik i ulike miljøer og fra person til person. Det som avskrekker noen kan lokke andre, det som bremser enkelte er uviktig for andre. Å redusere rusbruk eller stoppe misbruk hos ungdom gjennom forebyggende arbeid er viktig ikke minst for god psykisk helse. Forebyggingstiltak må være både nøkterne, ærlige og virkningsfulle

7 Et godt møte kan være svært forskjellige ting Uansett hvem vi er trenger vi å møte god folkeskikk når vi har det vanskelig. Alt fra å bli sett, snakket med og ikke til, og bli hilst på kan bli glemt av ansatte. De må også snakke om vanlige, morsomme ting, spørre om hva man liker. Har de vært på kurs og lært noe nytt de tror virker? Da burde de fortelle det med glød og engasjement, tenk så mye bedre det er å møte en behandler som virkelig tror på effekten av det han holder på med. Det er ikke alltid lett å møte oss, fordi vi, som alle andre, trenger flere ting samtidig. Og hvis ett av de viktige behovene ikke blir sett eller møtt, kan det oppleves som uvitende, krenkende eller sårende. Det var vanskelig uansett hvordan legen sa det. Når det ble snakket om at jeg slet med alvorlige ting, kunne jeg tenke: - Hvem innbiller han seg at han er? Tror han jeg får det bedre av å høre ham snakke om hvor ille det er? Samtidig var vondt de gangene jeg opplevde problemene mine som bagatelliserte og at han oppfattet dem som mindre enn de var for meg. Vi vil bli tatt alvorlig, men ikke med en sånn alvorlighet at vi mister motet. Vi vil komme til kompetent hjelp, men en henvisning kan lett oppleves som en avvisning. Hvis man har samlet mot til endelig å fortelle om sine verste og dypeste hemmeligheter, kan ventetid eller spørsmål om hva man tror dette kontoret kan hjelpe med slå helt galt ut. En diagnose kan være til stor lettelse og bekreftelse for noen, men til alvorlig besvær for andre. Behandlerkontoret kan være et fristed for noen, mens andre opplever det som et klamt og vanskelig voksenrom. En behandler som er tydelig, gir råd og viser vei hjelper noen, men andre ganger trengs noen som ikke er skråsikre, men som vil lytte og finne ut av ting sammen med oss. Det finnes ingen oppskrift som virker for alle, barn og unge kommer i ulike farger og former også her. Det er ikke er ungdommens skyld hvis foreldre og hjelpere ikke finner den rette måten å møte oss på men uansett må vi bære vi mye av resultatet. det - - 7

8 En god psykisk helsetjeneste i kommunen min Vi trenger en enkel og kjent måte å komme i kontakt med hjelpeapparatet. Ventetid og henvisningsprosedyrer gjør veien lengre. Veien blir enda lengre fordi mange av oss møter mange aktører med komplisert arbeidsdeling som det er vanskelig både for oss og andre å forstå. Fra henvisning til konsultasjon tok det fem måneder. Det var frustrerende. Vi falt imellom alle tenkelige stoler. Han måtte ikke ha hjelp på dagen, men fem måneder ble altfor lenge å vente. Vi trenger mer av det som er mellom krisehjelp og ingen hjelp. Slik hjelp, for eksempel gitt av kommunale tjenester som helsestasjon, barnevern, pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) eller fastlege, kan lett bli litt for tilfeldig. Ventetid og merkelige arbeidsavgrensninger gjør at mange gladelig takker ja hvis man først kommer til noen som tar en greit imot og gir et tilbud om hjelp. Først etterpå ser man at en del kanskje burde vært gjort annerledes. Det er jo helt merkelig at fastlegen, som kjente minst til problemet mitt skal være den som henviser meg videre til rett sted. Det kan virke som om inndelingen i ulike tjenestenivåer skaper en grobunn for ansvarsfraskrivelse. Den korrekte veien inn i hjelp er å ta kontakt med fastlegen. Men korte timelengder gjør det vanskelig å formidle hva problemene handler om. Mange unge opplever at andre mennesker, for eksempel helsesøster, sosiallærer eller PPT, allerede vet mye mer om problemene enn fastlegen, likevel er det på papiret fastlegen som skal finne ut hvem som best kan hjelpe. En del barn og unge som til slutt ender opp med et tilbud i barne- og ungdomspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste (ofte kalt BUP), vurderer at det alvorligste systemproblemet er at veien dit i praksis har vært alt for lang. Både skoleproblemer, mobbing, aggresjon, familieproblemer og omsorgssvikt har lett for å gi psykiske problemer for barn og unge. Skole og barnehage er sentral arena og her bør førstelinjen for barn og unges psykisk helse være synlig og aktivt tilstede. Det er ingen logikk i at barn og unges psykiske utfordringer i hverdagen skal være sortert inn under så mange ulike departementer. Det kan virke som om myndighetene er engstelige for å reorganisere siden det vil gjøre at noen mister makt. I mellomtiden er det oss det går ut over

9 Problemene våre passer ikke greit inn i de båsene som kommunen bruker i dag: Enten som Barnevern, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), forbygging på helsestasjonen eller sykdom hos fastlegen. Hjemmeproblemer går utover skolen, læringsproblemer forplanter seg til familien, eller en psykisk lidelse gjør forholdet til foreldre, venner og lærer både vanskelig og kjempeviktig. Hvorfor skal våre liv stykkes opp og møte ett og ett kontor og en og en yrkesgruppe når både problemer, støttetiltak og løsning og behandling berører flere arenaer? I dag har mange tjenester bare en liten aksje i psykisk helse. Når PPT, barnevern, helsestasjon, familievern og fastlege alle har en liten aksje i barn og unges psykisk helse, så blir resultatet lett at hovedoppgavene deres vinner fram og at hensynet til den enkelte brukers psykiske helse kommer i bakgrunnen. Slik vi erfarer det gir slagordet there is no health without mental health et godt bilde av at psykisk helse må stå i sentrum. Vi kan ikke lenger dele ansvaret for barn og unges psykisk helse på en måte som legger opp til ventetider, runddans og ansvarsfraskrivelse. Tenk nytt sett psykisk helse i sentrum for en tjeneste som finnes der barn og unge er på dagtid. Plasser førstelinjen for barn og unges psykiske helse i skole og barnehage og hjelp oss og familiene våre å løse eller leve med de fleste av problemene våre der. Det kan kalles forskjellige ting. Det kan være Familiens hus, kommunehjelpen for barn og unges psykiske helse, psykososialt team eller behandlende skolehelsetjeneste for psykisk helse. Mulighetene er mange, men vi er utålmodige etter endring

10 Inn i voksenlivet etter en utfordrende oppvekst Dårlig økonomi og problemer med psykisk helse går hånd i hånd. Risikoen for å stå uten arbeid eller brukbar utdanning er mye større om man har slitt psykisk eller hatt en vanskelig oppvekst. Og arbeid er ikke bare økonomi eller inntekt. Like viktig er at man betyr noe, verdsettes, får identitet, mening og framtidsutsikter gjennom å arbeide. Langvarig trøbbel når vi er barn, ungdom eller ung voksen gjør det vanskelig å fullføre skolegangen for mange. Psykiske problemer som fanges opp for sent, kan virkelig gjøre voksenlivet vanskelig. Mange som er blitt unge uføre ser tilbake på en oppvekst med ulike problemer som slo inn i skolehverdagen, uten at noen tok tak i problemene så det monnet. Til slutt ble kanskje et alvorlig psykisk sammenbrudd eller flere attføringsløp som ikke lyktes utløsende for uføretrygding som ung voksen. Ungdom som har eller har hatt alvorlige psykiske problemer kan i tillegg komme skeivt inn i voksenlivet. Skolehverdagen er ikke tilstrekkelig tilpasset elever med særskilte behov eller elever som trenger å få undervisningen annerledes tilrettelagt i en kort eller en lang periode. Jeg trodde utdanning var nyttig, og søkte om skoleplass og kom inn. Etter en stund kom beskjeden fra NAV om at jeg ikke kunne ta eksamen uten å miste rehabiliteringspengene. Utdanning var et tiltak som hørte til under attføring men det var jeg for ung til å få, man måtte ha fylt 26 år. Da jeg spurte om de mente det var bedre rehabilitering å stirre i veggen enn å ta noen kurs på Blindern tror jeg de opplevde meg som vanskelig. Vi må sikre levekår for unge som har falt ut av utdanning eller arbeid, tenke nytt om deres ressurser. Vi må finne nye måter å legge til rette for å kunne gjennomføre utdanning, kvalifisering og arbeidstrening, selv om man har psykiske vansker eller har gått glipp av deler av utdanningen. Men vi må også løse utfordringene vi har pekt på: Gode oppvekstvilkår, aksept for forskjellighet, kort vei til en god førstelinjetjeneste for psykisk helse og spesialisthjelp for de som trenger det

11 Bedre hjelp der ungdom lever Rådet for psykisk helse har gjennom arbeid med skoleprogrammet «Alle har en psykisk helse», et opplæringsprogram for ungdom om psykisk helse, sett at det fortsatt er mye uvitenhet, tabuer og stigma knyttet til psykisk helse og psykiske vansker. Mange som opplever psykiske vansker i ung alder vet ikke hva dette er, om det er vanlig eller uvanlig, og kvier seg derfor for å søke hjelp. Tekst: Steinar Sværen - Men vi har ikke hatt god nok kunnskap om hvordan unge som har psykiske helseproblemer opplever møtene med skole, helsetjenester, venner og pårørende, sier prosjektleder for Ungdomssatsingen i Rådet for psykisk helse, Ingrid Einarsrud. - Derfor har arbeidet med Se meg-meldingen vært viktig for oss. Jeg er imponert over hvor mye kunnskap unge som har opplevd problemer har opparbeidet seg, kunnskap om hva som trengs for å ha en god psykisk helse, og hva de trenger hvis de blir syke. Men de møter i mange sammenhenger mange utfordringer på alle trinn i den bedringsprosessen de skal gjennom. Denne kunnskapen er formidlet gjennom utvalget vårt, og kan leses i meldingen «Se meg ungdom og psykisk helse», sier Einarsrud. Alle skal med En av åtte unge mellom 13 og 15 år har psykiske plager som hemmer dem i hverdagen. Slike problemer får innvirkning på mange områder i unges liv, blant annet i skolegangen. Rådet for psykisk helse er bekymret over at mange unge mennesker dropper ut av skolen, eller får en mangelfull skolegang som igjen fører til at man ikke får jobb. Det er slått fast at dette er en viktig årsak til at mange under 30 år blir uføretrygdet. I Rådets ungdomsmelding peker utvalget på tidlig intervensjon og tidlige hjelpetiltak som svært viktige faktorer for å hindre at problemene blir større, og at det kan bidra til at bedringsprosessen kan bli raskere. Dialog og respekt FNs barnekonvensjon er innlemmet i norsk lov og det er derfor et krav at barn og unge skal uttale seg i saker som angår dem, og at det de sier skal vektlegges. - Også i et behandlingsløp er samarbeid en avgjørende faktor. Samarbeid er toveiskommunikasjon, og unges egne ønsker må også respekteres. Voksne må legge til rette for samarbeid og samhandling, samtaler må derfor være dialog der de unge snakkes med og ikke om, sier Ingrid Einarsrud. - Ungdommer er ikke små voksne. Voksne må ofte ta viktige avgjørelser på unges vegne, men det er ikke dermed sagt at vi ikke skal lytte til dem, sier hun

12 Møte de unge på deres arena Det er store forskjeller fra kommune til kommene og fra fylke til fylke hvilket behandlingstilbud unge får. På noen skoler er det helsesøster som er synlig, ofte til stede, tilgjengelig for elever og interessert i å bistå dem med mer enn sprøyter og prevensjonsveiledning. - Men dessverre er det også slik at på noen skoler vet ikke elevene engang at det er en helsesøster. Hjelpetilbudet må være på de unges premisser. Vi må snakke og forstå deres språk, sette oss inn i hva som er viktig for dem og forstå hvordan de kommuniserer. Unge bruker SMS, mobiltelefon, internett og utrykker seg på mange andre måter enn gjennom samtaler. De kan derfor oppleve det som klamt og kunstig å sitte på et kontor og snakke med en voksen. Helsepersonell og andre voksne som skal hjelpe må komme seg ut av kontoret og møte unge der de er. Det vil gjøre at mange fanges opp tidligere, problemer vokser seg ikke uhåndterbare, men blir enklere å behandle, sier Einarsrud. Sammenheng i tjenestene Noe annet som kommer frem i Se meg-meldingen er at det er mangel på sammenheng i tjenestene. Skole, førstelinjetjeneste og spesialisthelsetjenesten må snakke bedre sammen. Dårlig samhandling gjør at behandlingen blir fragmentert og usammenhengende. Det blir satt i gang tiltak på mange plan som ofte drar i ulike retninger. De unge må forholde seg til mange voksenpersoner, noe som gjør at de kan bli utrygge og at behandlingen blir dårlig. Hjelpeapparatet må jobbe tettere sammen, man må våge å tråkke i hverandres bed, ikke være redde for å omorganisere og samarbeide på en bedre og annerledes måte. Hva kan vi lære av «Se meg»? - For å oppsummere «Se meg» vil jeg trekke frem noen hovedmomenter: Det må settes inn hjelp tidligere Tjenester må henge sammen. Unge tilbringer mesteparten av sin tid på skolen og i eget nærmiljø, hjelpen må derfor primært være tilgjengelig der. De unge må bli møtt på egne arenaer og med et språk de forstår. - Rådet for psykisk helse vil arbeide for at behandling og hjelpetiltak skal baseres på samarbeid og dialog for å oppnå resultater. Det er ikke minst viktig at alle som jobber med barn og unge ikke gir opp og holder fast ved at det er håp om å bli bra igjen, for hvordan skal de unge holde motet hvis vi ikke gjør det, spør Ingrid Einarsrud

13 Samler på stemninger og tegner dem Silje C. Ask har illustrert meldingen fra Rådet for psykisk helse om ungdom og psykisk helse. Hun er selvlært som tegner, etter at hun i 9. klasse måtte avbryte ungdomsskolen på grunn av sine psykiske problemer. Tekst og foto: Steinar Sværen - Nå bor jeg for meg selv i en koselig en liten hybel i en omsorgsbolig i Lørenskog der jeg kommer fra. Men jeg har bodd tre år på Bjerketun ungdomspsykiatriske behandlingshjem i Asker fra jeg var 15 til 18, forteller hun. Silje har tegnet så lenge hun kan huske, tegneserier har alltid vært en favorittuttrykksmåte. - Jeg begynte å lage tegneserier, og har vel aldri sluttet. Tegningene uttrykker følelsene mine, jeg synes ofte det er lettere å uttrykke meg med tegninger enn med ord, sier hun. Silje C. Ask er opptatt av at andre som sliter - eller har slitt med psykiske utfordringer skal kunne finne trøst ved å kjenne seg igjen i det hun uttrykker i tegningene sine, og oppleve at dette ikke er noe de er alene om. Fram til nå er det ikke så mange som har fått sett tegningene, men nå har hun laget en nettside for å få en plass å vise fram tegningene sine, og kanskje kan det bli noen flere oppdrag også etter hvert. - Jeg tror at mange føler seg veldig ensomme med det de sliter med, og lengter etter et fellesskap. Da kan det være godt å finne noe å kjenne seg igjen i, sier hun. Stemningssamler Inspirasjon henter hun fra stemninger og opplevelser som hun samler på, og lagrer for å bruke i tegningene. - Livet er en rekke av stemninger som noen ganger er så sterke at jeg vil tegne dem. Hun liker også å studere folk, sitter gjerne på kafé og i parker og studerer folk, og lager små tegninger. - Jeg drar gjerne til Oslo for å finne parker og områder med forskjellige mennesker. Jeg tar på meg mørke briller så ingen skal se hvem jeg ser på mens jeg tegner dem. Det er en fin måte å øve på å tegne positurer, smiler hun

14 Framtidsdrømmen Gjennom årene med psykisk sykdom har hun klart å holde kontakten med noen av vennene fra barneskolen. Nå holder Silje og en av dem på med et tegneseriebokprosjekt. Drømmen er at det en gang kan utgis. - Jeg håper at jeg en gang kan leve av å tegne, og jeg kan bli så bra at jeg kan bo et annet sted, sier Silje C. Ask. Nettsiden finner du her:

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor

Detaljer

Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.

Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt. Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.no Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

en møteplass for kvinner som har

en møteplass for kvinner som har Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) en møteplass for kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser LØFT(E) Æ ser stigen står oppstilt fra bunnen av brønnen Snart en gang skal

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Et bilde av ungdom i Norge i dag Over 10 % av norsk ungdom er utenfor arbeid og utdanning (neet) Hver tredje elev i vgo er utenfor utdanning Det er ca. 40000

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer