Årsrapport 2007 FUGE

Transkript

1 Årsrapport 2007 FUGE Året 2007 Året 2007 var startskuddet for FUGE II, en stor nasjonal satsing på teknologiplattformer og forskningsprosjekt innen bioteknologi. Den viktigste aktiviteten var derfor to store utlysninger av forskerprosjekter og videreføring og nyetablering av teknologiplattformer. Det ble gitt 460 millioner kroner til 10 nye teknologiplattformer og 41 nye prosjekter av meget høy kvalitet. Det ble søkt om midler for over 2 milliarder kroner fra forskningsmiljøene. Det illustrerer et høyt aktivitetsnivå og et godt moment i bioteknologisk forskning i Norge i dag. Høsten 2007 ble det arrangert næringslivskonferanse i regi av FUGE, Innovasjon Norge og Argentum. Konferansen var den største av sitt slag noen sinne i Norge innen bioteknologi med over 250 deltagere. Relevante aktører innen forskning, næringsliv og forskningspolitikk fikk presentere seg som hverandres potensielle samarbeidspartnere. FUGE har hatt sterk fokus i 2007 på å sikre at institusjonene vil ta ansvar for å videreføre den infrastruktur og kompetanse som bygges opp i løpet av FUGE perioden. Flere dialogmøter med institusjonene har blitt avholdt, og konklusjonene med hensyn til nasjonal samordning, organisering og videreføring av teknologiplattformene vil bli nedfelt i avtalene som blir kontraktsfestet i Programmets mål FUGE (Funksjonell Genomforskning) er et av Norges Forskningsråds syv Store programmer som er opprettet for å bidra til strategisk, langsiktig kunnskapsvikling og innovasjon innen bioteknologi. FUGE vil bidra til at norsk kompetanse på fagfeltet holder et høyt internasjonalt nivå og at Norge er en attraktiv partner for internasjonalt samarbeid. Programmet skal videre Stimulere til nasjonalt samarbeid og oppgavedeling mellom forskningsinstitusjonene, slik at det blir mer forskning for pengene. FUGE skal også bidra til en vesentlig bedre samhandling mellom akademia og næringsliv for å øke verdiskapingen fra bioteknologisk næringsliv. Etablere nasjonale teknologiplattformer slik at alle enkeltforskere har tilgang til den beste kompetansen og det mest avanserte utstyret innen fagfeltet. Bidra til at biologisk grunnforskning, medisinsk forskning og marin forskning gir anvendelser som kommer norsk helsevesen og havbruksnæring til gode Stimulere norsk næringsliv innen bioteknologi ved å støtte innovativ forskning, men også ved å bidra til lettere tilgang til den nyeste teknologien og den beste kompetansen innen feltet. Formidle betydningen av bioteknologisk forskning for verdiskapningen i samfunnet, men samtidig støtte forskning som setter fokus på de etiske, lov- og samfunnsmessige problemstillingene som kan oppstå ved slik forskning.

2 Disponibelt budsjett i 2007: 232 millioner kroner Forbruk i 2007: 178 millioner kroner Programmets finansieringskilder i 2007: Fondet, KD, NHD, og LMD. Antall og type prosjekter i 2007: 164 prosjekter med disponibelt 232 millioner kroner. Dette inkludere 2 KMB, 23 BIP og 11 ELSA prosjekter. Samlet vurdering av mål, status og faglige utfordringer Funksjonell genomforskning har betydning for en rekke sektorer i samfunnet og vil bli en av de viktigste motorene i fremtidens næringsliv. Nærings- og handelsminister, Dag Terje Andersen, uttalte i 2007 at FUGE programmet har bidratt til å gi norsk bioteknologisk forskning et skikkelig løft og er avgjørende for at Norge skal kunne utnytte de mulighetene som ligger i moderne bioteknologi. Nasjonal samordning God nasjonal næringsutvikling er avhengig av en sterk satsing på biologisk grunnforskning innen medisin, akvakultur, planter og mikroorganismer. Hovedmålet for FUGE er derfor å støtte de gode forskningsmiljøene innenfor disse områdene. Gjennombrudd i forskningsfronten innen bioteknologisk forskning er avhengig av dyrt utstyr og komplisert teknologi. Igjennom teknologiplattformene gir FUGE derfor alle forskere tilgang til nødvendig teknologi uavhengig av tidligere meritter og forskningsinstitusjon. Det er ikke hensiktsmessig at alle forskningsinstitusjoner i Norge oppretter en spesialisert utstyrspark for enhver ny teknologi som er nødvendig for å drive funksjonell genomforskning. Satsingen på nasjonale teknologiplattformer er det viktigste instrumentet for å sikre en god fordeling av oppgaver og ansvar mellom de ulike universitetsregionene og dermed få mer forskning for pengene. På bakgrunn av at FUGE programmet termineres i 2011 har FUGE stor fokus på å kommunisere viktigheten av at institusjonene selv tar ansvar for driften av de plattformene som bygges opp. Dette er en stor utfordring i lys av de begrensede ressursene institusjonen har tilgengelig i dag og den begrensete langsiktighet som kan legges inn i forskningsbudsjettene. FUGE vil derfor jobbe tett opp mot miljøene i årene fremover for å sikre at den nasjonale kompetanse og infrastruktur ivaretaes så godt som mulig utover FUGEs periode. En av de største utfordringene for FUGE i neste periode er å få utnyttet best mulig de unike kunnskapskildene som ligger i de humane biobankene. Dette krever nasjonal samordning av teknologikompetanse og infrastruktur. God utnyttelse av biobankene er også avhengig av å ha god dialog og samhandling med Helseforetakene. I tilegg til å disponere store ressurser til bioteknologisk forskning, har Helseforetakene ansvar for blant annet sykdomsbiobanker og helseregistre. 2

3 Verdiskapning igjennom bioteknologisk forskning Et av de viktigste samfunnsområdene der bioteknologisk forskning gjennom FUGE vil spille en viktig rolle er i opprettholde og forbedre det norske helsevesen slik at det tilfredsstiller de forventinger samfunnet har. Et godt helsevesen er avhengig av å ha kompetanse eller få kunnskap om årsaken til at vi blir syke. I tilegg er tilgang til nye og bedre tjenester og produkter nødvendig for å kunne behandle og stille diagnose på flere av de vanlige folkesykdommene som kreft, hjerte og kar, og diabetes. Igjennom sterk satsing fra FUGE og andre aktører i Forskningsrådet har nye typer vaksine, verktøy for diagnose og metoder for målrettet terapi innen kreftforskning blitt utviklet. Det samme gjelder flere av Norges næringsområder som fisk og jordbruk, der en høy kompetanse innen feltet er nødvendig for at Norge skal utnytte sine fortinn og ligge i fronten internasjonalt. Blant annet har satsingen fra FUGE ført til at oppdrettsnæringen har mer frisk fisk grunnet bedre og mindre bruk av vaksiner i oppdrettsanleggene. Det at FUGE i dag støtter 20 prosent av alle norske bioteknologibedrifter viser at denne verdiskapingen er prioritert. Det er i dag flere lovende bioteknologibedrifter i Norge, men det ligger en stor utfordring i at flere av disse sliter med å få inn nok ressurser på grunn av at investorer vegrer seg for å satse. Bedriftsstøtten fra FUGE fungerer i stor grad som en risikoavlastning ved utvikling av nye produkter og tjenester, og støtten er derfor vel så viktig som et kvalitetsstempel som kan generere investorpenger. Oppfattningen av bioteknologi i samfunnet Et nasjonalt løft innen bioteknologisk forskning er avhengig av det eksisterer en felles forståelse i allmennheten om hvilke konsekvenser slik forskning kan ha på verden rundt oss. Produksjon av genmodifisert mat, bruken av stamceller i medisinsk behandling, og kartlegging av menneskers helse ved analyse av innlevert biobankmateriale er tema som opptar mange mennesker. FUGE har igjennom sin satsing på bioteknologi også satt søkelys på både fordeler og ulemper av bioteknologisk forskning ved å støtte prosjekter som ser på etiske, juridiske og samfunnsmessige sider ved bioteknologi. Vel så viktig er også målet om å løfte bioteknologi inn i samfunnsdebatten ved å arrangere møteplasser og utgi nyhetsbrev og brosjyrer rettet mot både forskere, næringsliv, politikere og allmennhet. FUGE har igjennom sin satsing på næringsliv, forskningsprosjekt og teknologiplattformer i løpet av startet opp ny aktivitet innenfor en budsjettramme som fyller nullvekstbudsjettet frem til På bakgrunn av den viktige rollen bioteknologisk forskning vil ha for å løse de store samfunnsmessige utfordringene også innen energi og miljø, vil FUGE arbeide for en styrking av budsjettet mot de 300 mill/kr år som var målsetningen i den opprinnelige FUGE-planen. Nøkkeltall, 2007 Antall prosjekter: 164, herav 10 nye med oppstart 2007 Dr.grads.stipendiater (årsverk): 42,2 totalt og herav 22 kvinner Postdoktorstipendiater (årsverk): 34,6 totalt og herav 14,2 kvinner Det ble bevilget 41 nye forskningsprosjekter i 2007, herav 31 med oppstart Resultatindikatorer, 2007 Avlagte doktorgrader: totalt 11, herav 6 kvinner Vitenskapelige artikler med referee: 492 Vitenskapelige artikler uten referee: 3

4 Annen publisering/kommunikasjon: 59 allmennrettede og 135 brukerrettede Oppslag i massemedia: 308 Antall patenter: 7 Antall lisenser: 4 Antall nye bedrifter: 6 Antall nye produkter/ prosesser: 14 Antall nye metoder/modeller/prototyper: 37 Viktigste aktiviteter i 2007 Veien inn i FUGE II og livet etter døden I tett dialog med FUGEs Scientific Advisory Commitee (SAC) i starten av 2007 ble den nye strategien for FUGE lagt. Den nye strategien er basert på at flere av plattformteknologiene har fått en mer allmenn utbredelse i løpet av FUGE I slik at de nå er etablert ved flere forskningsinstitusjoner i Norge. Målet i FUGE II er derfor at miljøene som bygges opp skal koordineres og samarbeide om nasjonal service til alle forskere og næringsliv innen de viktigste teknologiområdene. Bruken og etterspørselen er allikevel avhengig av at plattformene kan tilby teknologi i forskningsfronten. For å fremme dette vil innovative og høykvalitets forskningsprosjekt bli koblet opp mot plattformene for å drive teknologien fremover. En stor utlysning for både forskningsprosjekt og teknologiplattformer ble derfor berammet for å koordinere de ulike virkemidlene. FUGE tok initiativ til flere dialogmøter med institusjonsledere og ledere for de ulike teknologiplattformene i Her ble det diskutert hvordan den enkelte institusjon kan ivareta og videreføre plattformaktivitetene og det nasjonale ansvar etter FUGE II. Ansvaret for videreføring av den enkelte plattform vil bli nedfelt i kontraktsforhandlingene våren FUGE II utlysningen 274 millioner kroner til 41 forskningsprosjekt FUGE bevilget til sammen 274 millioner kroner til 41 forskningsprosjekter innen funksjonell genomforskning. Svært mange gode søknader knivet om prosjektstøtte i denne runden. Disse fordelte seg hovedsakelig over temaene medisin og marin, men også prosjekter på planter og mikroorganismer fikk støtte. FUGE ga også flere unge lovende forskere muligheten til å etablere egen forskningsgruppe. I lys av det store antallet og den økte kvaliteten på søknadene sammenlignet med forrige utlysning, viser dette at satsingen fra FUGE og andre aktører har fremmet den bioteknologiske forskningen i Norge de siste årene. 10 nye teknologiplattformer i FUGE II På bakgrunn av evalueringen av plattformsøknader vil det nye FUGE nettverket inkludere de nye universitetene i Stavanger og Ås i tilegg til både nye og etablerte miljøer i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. En tilgang for forskere til flere sterke kompetansemiljøer vil fremme nasjonal bioteknologisk forskning innen mange områder. Blant annet vil flere teknologier være avgjørende for utnyttelse av de unike marine og humane biobankene i Norge. I FUGE II vil det bli etablert 2 nye teknologiplattformer, henholdsvis sebrafisk og ultrarask sekvenseringsteknologi. Tilgangen til disse teknologiene vil gi norske forskere muligheten til å se på nye og aktuelle problemstillinger på en 4

5 måte som tidligere ikke har vært mulig. Sebrafisk kan brukes som en modellorgansime for å finne ut hvordan økte konsentrasjoner av miljøforurensende stoffer i fisk, dyr og mennesker påvirker livskvalitet og helse. Den nye sekvenseringsteknologien vil være et veldig nyttig verktøy for flere forskningsmiljøer. Blant annet har forskere klart å vise at overvekt er kraftig påvirket av hvilken type bakteriaflora som finnes i kroppen. Utnyttelse av biobanker Det var forskning som benyttet nordiske biobanker som klarla årsakssammenhengen mellom virus og livmorhalskreft. Basert på denne forskningen er det nå utviklet en vaksine mot viruset. Faktisk har 1 av 10 nordmenn levert inn materiale til slike biobanker, og en undersøkelse finansiert av FUGE viser at så mange som prosent av disse ønsker at blodprøvene deres brukes til genetisk forskning. For å utnytte de unike humane biobankene har derfor FUGE i 2007 bevilget 20 millioner kroner til Biobankplattformen for å gjøre biobankmaterialet lettere tilgjengelig for alle forskere. I tilegg har det blitt inngangsatt flere store biobankprosjekter som vil se på årsaker for blant annet svangerskapsforgifting, psoriasis og ulike typer kreft. Næringslivspromotering Næringslivet sto sterkt i fokus hos FUGE i Flere brosjyrer, magasiner og annonser ble produsert og distribuert for å formidle budskapet om bioteknologi til næringslivet, departementer og allmennheten. Med konferansen "Bioteknologi i sentrum" satte FUGE og et samlet norsk bioteknologimiljø et viktig fokus på bredden, mulighetene og utfordringene i den bioteknologiske verdikjeden fra grunnforskning til levedyktig industri. Over 250 deltagere fra bedrifter, institusjoner, teknologiplattformer, departementer, investorer og analytikere var til stede. FUGE og de nasjonale teknologiplattformene ble av mange trukket frem som avgjørende for å sikre høy kvalitet og god ressursbruk i det norske bioteknologimiljøet. Flere foredragsholdere og deltagere etterlyste allikevel politikernes engasjement i å sette seg inn i de bioteknologiske mulighetene i Norge. Nye møteplasser for kompetanseutveksling vil derfor være en viktig suksessfaktor. I lys av den sterke promoteringen av bioteknologi overfor bedrifter, forskere og politikere, hadde FUGE en utlysning for næringslivsprosjekt i november Evalueringen av disse viser at antallet og kvaliteten på søknadene er bedre enn noen gang tidligere. Møteplass for å diskutere fornybar energi Ved å omdanne trær og planter til biobrensel kan samfunnet unngå å bruke biomasse fra areal som ellers kunne vært brukt til mat. På bakgrunn av den viktige rollen bioteknologi vil spille for å kunne biobrensel fra slike energikilder arrangerte FUGE i samarbeid med andre programmer i Forskningsrådet et møte for å få en oversikt over hva som skjer nasjonalt med hensyn til fornybar energi. Rundt tretti entusiastiske personer fra blant annet petroleums- og papirindustri, FoU- og universitetsmiljøer, myndigheter og virkemiddelapparat lot seg overraske av omfanget av hverandres kunnskap, kompetanse og satsning på mer bærekraftige produksjonsmetoder for biodrivstoff. Mens miljøene begynner å diskutere tverrfaglige forskningsprosjekter for å utnytte bio- og nanoteknologien inn mot dette viktige området, får tiden vise om det er mulig å få urbane nordmenn til å ta en jobb i skogen for å samle tømmer til biodrivstoff. Forskningsfaglige prioriteringer Den viktigste aktiviteten i 2007 var den store FUGE II utlysning med påfølgende bevilgninger på til sammen 460 millioner kroner til forskningsprosjekter og forskningsmiljøer involvert i 10 nye teknologiplattformer. Målet var å opprettholde en sterk satsing innen alle FUGEs kjerneområder som biologisk grunnforskning, medisin og akvakultur. FUGE hadde også utlysninger rettet mot næringsliv (ramme på inntil 45 millioner kroner) og etiske og samfunnsmessige problemstillinger ved bioteknologi (ramme på inntil 25 millioner kroner). 5

6 Internasjonalt FUGE støtter flere prosjekter innen de to ERA-nettene Plant genomics (ERA-PG) og Systems biology for mikroorgansimer (ERA-SysMo). I tilegg er FUGE involvert som partner i ERA- SysBio nettverket som i løpet av 2007 har utarbeidet et white paper som vil resultere i en felles europeisk utlysning i FUGE er involvert i flere internasjonale samarbeid innen marin forskning på de viktigste fiskeartene i Norge, deriblant laks og torsk. For at norske bedrifter og forskningsinstitusjoner skal kunne ligge i fronten innen blant annet oppdrettsnæringen, er det viktig å ha tilgang til den genetiske koden til artene. Igjennom cgrasp samarbeidet med USA og Canada, nasjonale og internasjonale marine bedrifter, og andre aktører i Forskningsrådet utarbeides det en plan for kartlegging av laksens genom. Kommunikasjons- og formidlingstiltak FUGE har sterk fokus på formidling av bioteknologi til forskere, næringsliv, politikere og allmennheten. FUGE har derfor flere aktiviteter som støtter opp under denne målsetningen: Kommunikasjonsrådgiver. FUGE har hatt innleid en kommunikasjonsrådgiver i 80 prosent stilling. Populær nettside. FUGE bruker sin hjemmeside aktivt og legger ut løpende informasjon om aktiviteter og nyheter som er relatert til bioteknologisk forskning. Statistikk viser at FUGEs nettside var den mest besøkte i Forskningsrådet med treff i 2007 "Bioteknologi i sentrum". Den største næringslivskonferansen innen bioteknologi arrangert i Norge noen sinne (se også under aktiviteter). Nyhetsbrev. FUGE ga ut tre nyhetsbrev i 2007, Nr. 1) Forhåpninger til FUGE II, nr. 2) Fra tre til tank via sopp, og nr. 3) Tålmodighet kreves. Artiklene til nyhetsbrevene er også publisert på forskning.no, og en del av dem er sitert i en rekke medier. FUGE har også produsert bilag om Bioteknologi i Dagens Næringsliv, magasinet Biotek og næringsliv, og lettleste brosjyrer som beskriver FUGE programmet på både norsk og engelsk. Møte om 2. generasjons drivstoff. Verdien av tverrfaglig samarbeid og kompetanseutveksling var veldig tydelig da FUGE samlet landets sentrale krefter innen biodrivstoff til arbeidsmøte om andre generasjons biodrivstoff (se også under aktiviteter). Spørreundersøkelse om nordmenns holdning til bioteknologi. Undersøkelsen viser at nordmenn sier ja til bioteknologi, da 3 av 5 forventer at bioteknologi vil forbedre deres tilværelse. Spørreundersøkelsen fikk flere medieoppslag, deriblant pressemeldinger i VG og Vårt Land. Presseomtale av FUGE bedrifter. Bedriftene PCI Biotech, PatoGen analyse og Diagenic har fått omtale i blant annet Aftenposten og på ulike avisnettsider. Forskningsgrupper med FUGE støtte har også fått oppslag i diverse aviser, blant annet under innsikt i Aftenposten (se også under nyheter).. Driftsrelaterte aktiviteter FUGE hadde 7 programstyremøter i løpet av I tilegg hadde styret et todagers møte med Scientific Advisory Board (SAC) for å diskutere handlingsplanen for FUGE II og den planlagte utlysningen i april I forbindelse med evalueringen av søknadene som i kom inn til FUGE II utlysningen, avholdt administrasjonen 10 panelmøter sammensatt av 4-10 internasjonale eksperter. 6

7 På bakgrunn av viktigheten av å få institusjonene til å overta driften av de ulike teknologiplattformene etter at FUGE bevilgningene termineres, har FUGE administrasjonen og styreleder hatt flere dialogmøter med de involverte parter. Det ble avholdt 8 møter med de enkelte teknologiplattformene, og et møte med lederne for institusjonene som hadde fått plattformbevilgning. Disse møtene la grunnlaget for den strategi som er valgt med hensyn til organisering og struktur av plattformene i FUGE II. Høydepunkter og funn Kreft i fokus 2007 var et år hvor FUGEs bevilgninger til i kreftrelaterte prosjekter ble synliggjort i særlig grad. Professor Simon Geir Møller har bevilgning i FUGE for å forske på fundamentale prosesser i planter. Resultatene og den nye innsikten fra denne forskningen har nå gjort det mulig å komme et skritt videre i bruk av planter til menneskelige formål. Møller ønsker nå å produsere vaksiner, eksempelvis malariavaksine, ved å bruke planter som vaksinefabrikker. Arbeid med vaksiner mot kreft pågår og tobakksplantene til Møller vil trolig kunne brukes også til å produsere disse. Samtidig kom et annet norsk initiativ, også støttet av FUGE, i søkelyset nemlig bioteknologifirmaet DiaGenic. Etter ti års forskning har firmaet endelig utviklet en metode for sikker diagnostisering av brystkreft. Dette er særdeles relevant for unge kvinner hvor det kan være vanskelig å oppdage brystkreft på et tidlig stadie. Testen, som tas i form av en enkel blodprøve, fanger opp endret aktivitet i genene som oppstår ved for eksempel kreft. Tidlig diagnostisering av kreft kan være avgjørende da overlevelsesmulighetene forbedres betraktelig. Firmaet regner med å få helsemyndighetenes godkjennelse på testen i løpet av En annen aktivitet knyttet til kreft, der FUGE var sentral finansieringspartner i 2007, er firmaet PCI Biotech. Firmaet driver en avansert form for cellegiftterapi av kreft. Målet er å tilpasse behandlingen til den enkelte pasient, basert på pasientens gener. Teknologien bruker lys for å aktivere og øke effekten av legemidler i behandlings av kreftpasienter. Metoden har stort potensial og firmaet har allerede to farmasøytiske produkter på markedet. 7