SAMBIBLIOTEKET I DRAMMEN

Transkript

1 SAMBIBLIOTEKET I DRAMMEN Rapport høsten 2005 Et samarbeidsprosjekt mellom Buskerud fylkesbibliotek, Høgskolen i Buskerud biblioteket, BI og Drammen bibliotek

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I: IDE - BAKGRUNN... 2 Sambibliotek... 2 Hvorfor sambibliotek?... 2 Prosjektet tar for seg følgende problemstillinger:... 3 Fylkesbiblioteket... 4 DEL II: GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET - HVA ER GJORT?... 5 Studiebesøk... 5 Kurs i tjenestemarkedsføring... 6 Personalseminar... 6 Møter og informasjon... 7 Opprettelse av arbeidsgrupper... 7 DEL III: ERFARINGER OG RESULTATER... 8 DEL IV: ANVENDELSESMULIGHETER FOR ANDRE... 9 DEL V: VIDEREFØRING AV PROSJEKTET... 9 Vedlegg Vedlegg Vedlegg 3 FORELØPIG REGNSKAP FOR MIDLENE FRA ABM-UTVIKLING... 36

4

5 DEL I: IDE - BAKGRUNN Sommeren 2004 ble det inngått en partnerskapsavtale mellom Høgskolen i Buskerud (HiBu), BI Buskerud (BI), Rådet for Drammensregionen (RD), Buskerud fylkeskommune (BFK) og Drammen kommune (DK) om å utvikle dagens høyskolesenter til en regional kunnskapspark. Det ble også bestemt at folkebiblioteket i Drammen skulle flyttes og integreres inn i kunnskapsparken. Kunnskapsparken har nå fått navnet Papirbredden Drammen kunnskapspark, og et bibliotek/læringssenter skal være en sentral del av kunnskapsparken. Papirbredden vil bli etablert i nær tilknytning til Union scene og Drammen Internasjonale Kultursenter, med mange og ulike aktiviteter. Papirbredden Drammen kunnskapspark inkludert bibliotek/læringssenter skal åpnes Organisasjonsutviklingsprosjektet avsluttes I perioden etter innflytting i sambiblioteket fram til prosjektslutt vil prosjektet vurdere justeringer, endringer og tilpasninger. Sambibliotek Prosjektet "Sambibliotek Drammen" er et sektorovergripende samarbeid, på tvers av forvaltningsgrenser, og vil i praksis realisere visjonen om det "sømløse bibliotek" (St.meld ) der brukeren skal slippe å tenke på hva slags bibliotek hun henvender seg til. Bibliotekprosjektet skal arbeide ut fra partenes basisorganisasjoner, Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune, Høgskolen i Buskerud og Handelshøyskolen BI. Det blir et samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene, og det må jobbes for at det ikke skal bli tette skott mellom de forskjellige enhetene. Vår utfordring blir å framstå som regionens ledende aktør innen bibliotek- og informasjonstjenester. Det må utvikles en visjon som blir av betydning for interessentene. Alle parter i dette samarbeidet må forplikte seg til sammen å realisere denne visjonen. Betegnelsen sambibliotek har vi hentet fra et liknende prosjekt i Härnösand i Sverige. Målet vårt er i første rekke at dette biblioteket skal bli et bibliotek for alle i Drammen og omegn. Et sambibliotek skal være et bibliotek som følger mennesket gjennom hele livet et grunnlag for livslang læring. Fra barns språkutvikling, grunnskoleeleven, videregående skole, til universitet, høgskole og forskere. Det skal være et bibliotek for publikum i alle aldre og livsfaser. For å lykkes i arbeidet med etablering av et sambibliotek, som også skal bidra til økt verdiskapning, er det nødvendig å se på ledelsesstruktur og styringsstruktur. Det ses også på samarbeids- effektiviserings- og kvalitetsspørsmål. Tilrettelegging av tjenester til de forskjellige brukergruppene gis prioritet. Styringsmodell og samarbeidsformer må utformes slik at vi oppnår kvalitet og effektivitet i alle ledd. På den måten vil bibliotekets visjon og målsettinger kunne oppfylles på beste måte. Hvorfor sambibliotek? Hvorfor slå sammen tre bibliotek på denne måten? Hvilke fordeler vil oppnås? 2

6 Mediebestanden. Hvert bibliotek får en større samling å trekke veksler på, og mye nytt materiale. En fordel både for brukere og ansatte. Kompetanse. Man har mange flere ansatte å spille på som er dyktige på forskjellige felt. I en slik organisasjon vil det også være større muligheter til å bringe inn andre yrkesgrupper som kan være verdifulle i utviklingen av et slikt bibliotek. For eksempel har høgskolen egne IT-folk og fagspesialister (forskere og undervisningspersonale). Fylkesbiblioteket har konsulenter med annen bakgrunn enn bibliotekarene ved folkebiblioteket. Alle ansatte vil måtte lære mer om de andre organisasjonene, og dermed øke egen kompetanse. Kontakter og nettverk. Alle får tilgang til et større eksternt nettverk. Lokaler. Nye, større, mer moderne og hensiktsmessige lokaler er en klar fordel for alle parter. Databaser/nettjenester. Tilgang til og kunnskap om baser som partene ikke hadde hatt tilgang til uten en sammenslåing. Det vil også bli en betydelig økning i antall dataplasser til bruk for publikum. Virksomhet. En mer helhetlig virksomhet. Ett bibliotek fra barndom til alderdom. Samarbeidskompetanse. En kompetanse som vil være nyttig også i andre sammenhenger. Bibliotekutviklingsprosjekt. Erfaringer fra et slikt prosjekt vil kunne være til nytte for andre bibliotek. Sambibliotek i høgskolen. Et bibliotek som dette vil bli en kontaktflate mellom høgskolen og samfunnet. Som vi ser det blir det flere fordeler for studentene. Høgskolene har både lærer- og førskolelærerstudenter, og et slikt sambibliotek vil gi dem tilgang til større samlinger av bøker for barn og unge. Det blir enklere for dem å utnytte barne- og ungdomsbibliotekarenes kompetanse. Men det betyr også fordeler for folkebiblioteket. Vi ser muligheten til å benytte kompetansen til førskolelærerstudentene ved å tilby dem praksis i biblioteket, f eks eventyrstunder. Prosjektet tar for seg følgende problemstillinger: 1. Sambibliotekets rolle som formidler og læringsarena Læringssenter: Biblioteket som læringssenter, et tilbud med bibliotek, IT-tjenester og ulike veilednings- og undervisningstilbud. Tilrettelagt med tilgang til elektroniske og papirbaserte ressurser, samt fleksible arbeidsplasser for selvstudier og kunnskapsutvikling. Et sted der publikum, studenter, ansatte i kunnskapsparken og eksterne kunder skal kunne tilegne seg kunnskap og informasjonskompetanse. Kvalitet på tjenestene: Likeverdig tilbud til alle brukergrupper. Gjennom ulike brukerundersøkelser vil biblioteket legge til rette for å utvikle et likeverdig tilbud til alle brukergrupper. Med bakgrunn i brukerundersøkelser vil vi utvikle ulike modeller for brukerdialoger. 2. Utvikling av nettbaserte tjenester Samkjøring av biblioteksystemene Bibliofil og BIBSYS. Tilgang til elektroniske tjenester for alle brukergrupper i et integrert folke- og fagbibliotek. Rettighetsproblematikken må spesielt utredes. 3. Samarbeid og organisasjonsutvikling Sambiblioteket har utviklet følgende visjon: 3

7 Biblioteket Papirbreddens hjerte. Senter for kultur, opplevelser, forskning og læring. Integrering av fylke-, folke- og fagbiblioteket: I prosjektperioden vil det legges stor vekt på å arbeide for et integrert bibliotek både i forhold til samlinger, datasystemer og ulike tjenesteleveranser på tvers av alle tre forvaltningsnivåene. Organisasjonsutvikling: Utvikle organisasjonsløsninger på tvers av forvaltningsnivåer for å sikre mest mulig effektiv drift og videreutvikling av konseptet, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Nettverksbygging: Utvikle ulike samarbeidsrelasjoner både internt og eksternt, samt på det nasjonale og internasjonale nivå, som kan bidra til å utvikle Sambiblioteket til et senter for kultur, opplevelse, forskning og læring. Partnerskap: Det vil bli utarbeidet forslag til partnerskapsavtaler med andre kunnskaps- og kulturinstitusjoner, samt med næringsliv lokalt og regionalt. Det vil bli lagt vekt på å utvikle partnerskapsavtaler mellom høyskoler, bibliotek og næringsliv for å bidra til økt forskning og læring innenfor ulike fagområder. Fylkesbiblioteket Buskerud fylkesbibliotek skal jobbe spesielt med følgende punkter: Kompetanse: Fylkesbiblioteket som kompetansesenter i regionen med utgangspunkt i Papirbredden bibliotek og kunnskapsparkens fasiliteter. Kartlegge kompetansen hos personalet i de tre samarbeidende bibliotekene. Utarbeide plan for nødvendige utdanningstiltak internt. Iverksette nødvendige tiltak for kompetanseheving der tilbudet kan gå ut til alle bibliotekansatte i regionen. Se på mulighetene for å etablere kompetansegivende, bibliotekrelaterte kurstilbud i samarbeid med HiBu. Videreutvikle samarbeidsrollen mellom fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold (BTVregionen) hva gjelder kompetanseutvikling og bibliotekutvikling på tvers av fylkene. Brukerundersøkelser Gjennomføre brukerundersøkelser i samarbeid med Drammen kommune for å måle tilfredshet med tjenestene før og etter etableringen av sambiblioteket. Videreformidle erfaring med brukerundersøkelsene til andre bibliotek i regionen Kvalitetsmålinger Gjennomføre målinger basert på kvalitetsindikatorer for virksomheten før og etter. Videreformidle erfaring og initiere bruk av kvalitetsindikatorer til andre bibliotek i regionen. Informasjon, dokumentasjon og markedsføring Ha et spesielt ansvar for informasjon og dokumentasjon om prosjektet sambiblioteket gjennom et eget nettsted, Markedsføre sambiblioteket og samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer gjennom å formidle egne erfaringer og initiere nye prosjekt og tiltak regionalt og nasjonalt. 4

8 Internasjonale nettverk Delta i nordiske og internasjonale nettverk for biblioteksamarbeid på tvers av forvaltningsnivåer med tanke på internasjonale prosjekter, der sambiblioteket kan være aktuell deltaker. DEL II: GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET - HVA ER GJORT? Studiebesøk Et viktig ledd i arbeidet med planene for vårt sambibliotek har vært å se hvordan andre bibliotek har løst liknende oppgaver, og i den anledning har vi besøkt flere bibliotek. Vi har sett nærmere på ledelses- og styringsstrukturen og på organisasjonskulturen i disse bibliotekene, og på hvordan de har integrert og samlokalisert sine forskjellige tjenester der det har vært flere bibliotek i samme bygg. Det er svært forskjellige bibliotek vi har besøkt, og mye tid har også blitt brukt til å se på forskjellige innredningsløsninger. Sambiblioteket i Härnösand I november 2004 gikk turen til sambiblioteket i Härnösand for å se på det nærmeste av slike prosjekter. Høgskolen i Akershus Høgskolen i Akershus ble i 2003 samlokalisert i Lillestrøm, og flyttet da inn i delvis nybygde lokaler. Studiebesøk i januar Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø fikk nytt bibliotek i 2004, og er dermed et av de nyeste slike bibliotek i landet. Bygget ble besøkt i februar Asker bibliotek Asker bibliotek har i flere år lidd under meget trange kår og fikk i oktober 2004 nye lokaler. Siden dette ligger svært nær Drammen, kunne nesten alle få dra på studiebesøk i februar Danmark I mars 2005 dro en delegasjon til Danmark for å besøke følgende bibliotek: Fredriksberg folkebibliotek Handelshøjskolen i København biblioteket Brøndbyøster folkebibliotek Albertslund folkebibliotek Hillerød folkebibliotek Roskilde universitetsbibliotek Næstved bibliotek 5

9 Inntrykkene var overveldende. Meget flotte bibliotek med ny og spennende innredning. Vi fikk også innsyn i budsjett og organisering. Arendal bibliotek Arendal har bygd nytt rådhus, kulturhus og bibliotek. Besøk i mars BI Nydalen Høsten 2005 åpnet BI sitt nye bibliotek i Nydalen. Det ble besøkt kort tid etter åpningen i oktober Oppland fylkesbibliotek Oppland fylkesbibliotek jobber med sitt prosjekt Det sømløse bibliotek. Dette ble besøkt i oktober Østfold fylkesbibliotek Østfold fylkesbibliotek arbeider mye med logistikk, kompetanse og kompetanseoverføring i sitt prosjekt Biblioteket Østfold. Biblioteket ble besøkt i oktober Kurs i tjenestemarkedsføring Som et ledd i arbeidet med et felles bibliotek i Drammen arrangert vi 31. mai og 1. juni 2005 et kurs i tjenestemarkedsføring. De ansatte ble fordelt på to dager for å kunne holde bibliotekene åpne som vanlig. Tanken med et slik kurs var å gi alle ansatte et felles utgangspunkt i arbeidet med markedsføringen av bibliotekets tjenester. Det var også et ledd i vår organisasjonsutvikling. Ved å bli nærmere kjent med de andre organisasjonene blir det lettere å forstå dem. For at vi til slutt skal oppleve oss som et felles bibliotek, må de ansatte gis anledning til å bli kjent med hverandre. Et referat av dette kurset er lagt ved som vedlegg 1. Personalseminar I anledning arbeidet med det nye felles biblioteket i Drammen ble det arrangert et stort seminar på Union scene torsdag 16. og fredag 17. juni. Til stede var ansatte fra Drammen bibliotek, Buskerud fylkesbibliotek, Høgskolen i Buskerud biblioteket, representanter fra ABM utvikling, samt tre gjester fra Sambiblioteket i Härnösand. Formålet med seminaret var å komme fram til hva slags bibliotek vi ønsker å skape i Drammen, og hvordan vi skal gå fram for å få til dette. I tillegg ønsket vi å bringe personalet fra de tre organisasjonene tettere sammen. De tre gjestene fra Sverige var helt sentrale: Cecilia Hamilton Mittuniversitetets bibliotek Roland Tiger Länsbiblioteket Västernorrland Jan Wolf-Watz Härnösand bibliotek Vi fikk en meget grundig presentasjon av arbeidet som ligger bak det biblioteket de har i Härnösand i dag. De svenske gjestene presenterte arbeidet sitt meget godt og med en smittende begeistring. Det viktigste må sies å være at de viste oss at dette faktisk er mulig. Og ikke bare at det er mulig, men at det også er en god idé og noe alle parter vil tjene på. Det som 6

10 de hele tiden understreket, var at alle partene måtte være likeverdige og at alle måtte være innstilt på å legge like mye krefter ned i et slikt samarbeid. De understreket også viktigheten av å ha så god tid til planleggingsarbeidet som mulig, for å få med alle ansatte. I løpet av seminaret ble det også tid til to økter med grupparbeid, og det interessante og gledelige var at alle tre grupper kom fram til det samme: dette er en god idé, dette ønsker vi å gjøre, dette er vi positive til. I tillegg ble begreper som sømløshet diskutert, og det ble under oppsummeringen uttrykt som tanken om at enhver låner skal behandles etter behov, ikke etter lånerkategori. Et utfyllende referat fra dette seminaret følger med som vedlegg 2. Møter og informasjon Vi har opprettet tre forskjellige møteplasser for arbeidet med sambiblioteket. Sambibliotekmøtene er møter for prosjektgruppen som jobber med utviklingen av sambiblioteket. Det er også her alle arbeidsgruppene melder inn hva som er blitt utført. Prosjektgruppens medlemmer: Anne Stenhammer HiBu Anne Foss Buskerud fylkesbibliotek Bente Andreassen BI Berit Norvoll Drammen bibliotek Dag Østern Drammen kommune Helge Lærum Buskerud fylkesbibliotek Kari Fagerjord HiBu Kari Vetterstad Buskerud fylkeskommune Monica Nævra Drammen bibliotek Sølvi Tellefsen Drammen bibliotek Sambomøter er møter for hele personalet fra alle organisasjonene. Disse møtene bidrar til at vi alle blir bedre kjent, får informasjon om hva de forskjellige jobber med i det daglige, og lærer mer om de andre arbeidsplassene. Arbeidsgruppene har også jevnlige møter. Arbeidet i disse gruppene vil det bli gjort rede for lenger ned. Alle møtereferater og annen informasjon blir lagt ut på Blackboard som er høgskolens elektroniske læringssystem. Her kan alle gå inn og følge prosjektets utvikling. Opprettelse av arbeidsgrupper Det er opprettet arbeidsgrupper som skal se nærmere på ulike områder av samarbeidet og integreringen. De har medlemmer fra alle tre bibliotek. Det er utarbeidet egne mandater for gruppene. Samlingsgruppen jobber med å samordne de fysiske samlingene, hvordan de skal stilles opp for best utnyttelse av det materalet vi har. Utlån/fjernlångruppen skal ivareta de forskjellige lånergruppenes interesser. De jobber mye med servicenivå og utarbeider et felles lånereglement. 7

11 Systemgruppen jobber med å samordne de to bibliotekssystemene. Sambiblioteket skal i stor grad basere seg på automatisk utlån og innlevering. Gruppen jobber også med automater og annet teknisk utstyr. Brukerundersøkelser. Vi vil gjennomføre brukerundersøkelser før og etter innflytting i nytt bibliotek. Kompetanseplan. Gruppen har utarbeidet et eget skjema for kartlegging og registrering av den kompetansen som finnes i de ulike organisasjonene. Dette skjemaet vil legge grunnlaget for en kompetanseplan. Drift. Dette er den nyeste gruppen, og de skal se på hvordan arbeidet bør samordnes for best mulig utnyttelse av personalet. DEL III: ERFARINGER OG RESULTATER Vi mener vi nå er på god vei mot målet vårt ett bibliotek for alle. Gjennom studieturene har vi fått mange gode ideer til vårt nye bibliotek. Kurset og seminaret har gitt alle ansatte et felles utgangspunkt, en felles plattform for det videre arbeidet. De tre organisasjonene har blitt nærmere kjent, og vi har utviklet gode metoder for utveksling av informasjon. Når det gjelder den mer praktiske delen av arbeidet kan vi se på resultatene fra arbeidet i de forskjellige gruppene: Samlingsgruppen. Her er nå det meste på plass. Det har vært en utfordring å få alt inn i det nye bygget, og å få de ulike samlingene satt sammen til et fornuftig hele. En logisk oppstilling, som ikke bare er logisk for de som skal jobbe der, men først og fremst for brukerne. Utlån/fjernlångruppen. Arbeidet med et felles lånereglement er godt i gang. Gruppen er opptatt av at ingen låner skal vite hvilket bibliotek hun blir betjent av. Videre utreder de behandling av fjernlånsspørsmål fra de to biblioteksystemene. Systemgruppen. Det vil foreløpig ikke bli ett system, men to likestilte. Gruppen jobber med samkjøring av biblioteksystemene Bibliofil og BIBSYS, med bla oversikt over lån / reserveringer i det andre systemet. Kobling mellom Mappa mi og BIBSYS Ask. Utlån av dokumenter fra begge institusjonene i felles utlånsautomat og retur av dokumenter i en felles returautomat. Låneropplysning og oppdatering av låneropplysninger i begge systemer, samt innføring av felles lånekort. Søk i felles database for alle medier på huset. Gruppen vil foreta en studietur i løpet av høsten 2005 hvor de vil se på innleveringsautomater over to etasjer, radiobrikkeløsninger og digitale tjenester. Anbudsrunden startet i oktober. Brukerundersøkelser. Skjemaet til den første brukerundersøkelsen ble sendt ut i oktober. Kompetanseplan. Skjemaet for kartlegging er klart, og vil sendes ut til alle ansatte i løpet av november. Drift. Siden dette er en nyopprettet gruppe har de foreløpig bare hatt ett møte. Mandatet er klart og medlemmene er plukket ut. Det viktige her har vært å få med de tillitsvalgte. En av oppgavene for denne gruppen blir utarbeidelse av vaktplaner i det nye biblioteket. 8

12 DEL IV: ANVENDELSESMULIGHETER FOR ANDRE Det stilles store krav til omstilling for bibliotekene i Norge i dag. Samfunnet rundt oss er i stadig endring, og det eneste naturlige også for bibliotekene må være endring. Et prosjekt som dette vil ha stor overføringsverdi til andre bibliotek. Vi mener det viser en biblioteksektor i utvikling og en vilje og evne til å omstilling. Et sambibliotek vil bli et bibliotek som tar for seg de nye utfordringene. Dette prosjektet kan bli en oppskrift på hvordan lage et sambibliotek. Som vi ser det, er det lite trolig at dette vil bli det siste av slike bibliotek. En av våre utfordringer har vært å få våre to ulike biblioteksystemer til å samarbeide. Dette vil helt klart kunne være til nytte for andre bibliotek som ønsker å slå seg sammen. Problemstillingen vil også være aktuell ved innføringen av det nye felles lånekortet. Vi vil også kunne gi nyttige råd for hvordan man skal gå fram for å integrere så vidt forskjellige samlinger til et meningsfylt hele. En annen utfordring er å samordne bibliotekkulturene. Fag- og folkebiblioteket jobber ut fra forskjellig ståsted og har ulikt syn på hva som er god service for brukerne. Det vil rundt om i landet finnes mange forskjellige bibliotekprosjekter. Vårt prosjekt er spesielt på den måten at vi skal samordne bibliotek fra tre forvaltningsnivåer. Dette er en stor utfordring, og når vi er klare til å flytte inn i vårt nye bibliotek, håper vi å ha kommet så langt med vår utvikling at vi kan være til støtte og hjelp for andre liknende prosjekter. Det har vært stor interesse for prosjektet allerede, og medlemmer fra prosjektgruppen har deltatt på mange kurs og møter og gjort rede for resultatet så langt. 14. april 2005 informasjon om prosjektet til studentrådet på HiBu. Anne Stenhammer 28. april 2005 bibliotekmøte for Buskerudbibliotekene på Lampeland. Kari Fagerjord. 25. mai 2005 foredrag for skolebibliotekarer i Buskerud, Vestfold og Telemark. Anne Stenhammer. 14. juni biblioteksjefmøte på Lifjell for Buskerud, Telemark og Vestfold. Kari Fagerjord. 14. september 2005 høgskolebibliotekledermøte i Kristiansand. Kari Fagerjord november 2005 Prosjektet skal presenteres på ABM-U seminar Det fysiske bibliotek - arkitektur for en ny tid. Anne Stenhammer, Sølvi Tellefsen. Biblioteksjefen i Drammen orienterer bystyrekomiteen for kultur i Drammen hver måned. DEL V: VIDEREFØRING AV PROSJEKTET Vi ønsker med dette prosjektet i første rekke å utvikle et helhetlig bibliotektilbud til beste for brukerne. Det viktigste er hele tiden å ivareta interessene til samtlige brukergrupper. Det å få de fysiske samlingene på plass blir nok det enkleste, og er den delen av planleggingsarbeidet vi har kommet lengst med, men fortsatt gjenstår det en del også her. 9

13 Vi vil fortsette arbeidet med utviklingen av et felles utlånssystem og implementering av felles nasjonalt lånekort, og med å få de to biblioteksystemene til å jobbe sammen på best mulig måte. Noe av det viktigste har vært arbeidet med kulturbygging. Å få personalet til å bli bedre kjent, og å overbevise alle om at vi skal jobbe for samme sak. Under en slik planleggingsfase er det viktig å ta seg god tid for å sikre at alt er med, at det ikke er noe en har glemt. Men vi må heller ikke miste tempoet siden byggeprosjektet operer med innflyttingsdato allerede 1. desember Når det gjelder videreføringen av prosjektet, fikk vi med oss gode ord fra sambiblioteket i Härnösand: Man kommer ikke i en paradisisk tilstand, det må hele tiden være en utvikling, en samtale. Ideen Sambiblioteket må fødes hver dag. Alle må samme visjon, og brukerne må være utgangspunktet. Hele personalet må ha et bilde i hodet om at dette vil fungere, og bli til noe bra. Og dette er vår utfordring: vi må fortsette arbeidet ikke bare til biblioteket er ferdig bygd, og vi har flyttet inn, men også etterpå. Et sambibliotek er ikke ferdig den dagen man flytter inn. 10

14 Vedlegg 1 RAPPORT FRA KURSDAGER 31. MAI OG 1. JUNI Innledning Som et ledd i arbeidet med et felles bibliotek i Drammen arrangert vi et kurs i tjenestemarkedsføring. De ansatte ble fordelt på to dager for å kunne holde åpent som vanlig. Tanken med et slik felles kurs var å gi alle ansatte et felles utgangspunkt. Kursholder var en av våre egne ansatte som hadde deltatt på to kurs. Tjenestemarkedsføring Første del av kurset dreide seg om tjenestemarkedsføring. Vi snakket om markedsføring av bibliotek i det hele tatt, og om det er nødvendig. Folk bruker bibliotek uansett. Vi er på mange måter markedsledende, og kunne kanskje tenke at da trenger vi ikke å anstrenge oss. Men går alle til oss om de trenger informasjon, vet alle hva de kan få hos oss? Og kan vi se for oss at andre kan komme til å tilby det samme? Og trenger vi å gjøre noe annerledes enn vi gjør i dag? På den siste undersøkelsene som ble offentliggjort var 60% fornøyde eller svært fornøyde. Et tilsynelatende meget bra resultat, men vi må tenke på hvilke tjenester vi blir sammenliknet med. Som oftest andre kommunale tjenester, som kanskje ikke alltid har den beste imagen. Ligningskontor, trygdekontor, diverse avgiftskontorer osv. Biblioteket er tross alt frivillig å bruke, OG det er gratis. Det viktigste ved markedsføring av en tjeneste er hvilken tjeneste det er snakk om. Hva går vår tjeneste ut på, hva er det vi tilbyr? Er det nødvendig med bibliotek, hvorfor skal vi ha det? Har vi noen egen identitet, en egenart, er det noe spesielt med et bibliotek? Alle som vil selge en tjeneste må vise at den er tvingende nødvendig. Man må utvikle et behov, være sikker på at noen vil benytte seg av den. Man må ha et idégrunnlag, en rolle å spille i samfunnet. Dette er vanskelige spørsmål som vi diskuterte utover kursdagen. Spørsmål som vi av og til må ta oss tid til å tenke igjennom, men som det er vanskelig å komme opp med et endelig svar på. Særtrekk ved tjenester Vi så nærmere på hva som skiller en tjeneste fra en annen vare. Immaterialitet (ingenting vi kan ta og føle på, produkter blir produsert, service blir utført. Så hvordan skal vi vise det da? Hvordan markedsføre noe som ingen får i handa? En reiseoperatør selger i første rekke en opplevelse, avslapning. Det vi må selge er et godt bilde på biblioteket, en god assosiasjon.) Uadskillelighet (produksjon og forbruk skjer samtidig.) Heterogenitet (forskjellig fra gang til gang, vanskelig å standardisere) Kort varighet (forgjengelighet, kan ikke lagres, borte om ingen bruker den) Eiendomsrett overdras ikke (boka må leveres igjen, det eneste kunden vår beholder, er evt innholdet.) 11

15 Markedsorientering Dette er et ord vi ikke bruker mye i bibliotekverdenen, og det blir ofte møtt med en viss skepsis, men det betyr ikke nødvendigvis kun å legge seg flat for kunden. 4 grunnpilarer: Målgruppetenkning (hva trenger de ulike gruppene. En bedrift kan ikke være alt for alle. Vi må se nærmere på brukerne våre) Kundebehov (hvem er kunden, hva trenger han) Integrert markedsføring (markedsføring i alle ledd) Og dette kommer vi tilbake til. Dette er kjernen i første del av kurset, kjernen i servicepyramiden. Lønnsomhet??? Ja, hva er lønnsomhet for oss? Vanskeligere å måle enn om vi dro inn penger for tjenestene vi tilbyr. Deretter så vi på forskjellen mellom markeds- og salgsorientering. Er man markedsorientert betrakter man hver kunde ulikt, og ser at hver kunde har forskjellige behov. I motsetning til noen som er salgsorientert som betrakter alle kundene som like, og lager et produkt som er ment å passe alle. Markedsorientering har også å gjøre med hvorvidt bedriften er dyktig til å samle inn informasjon om hva kundene ønsker, spre, vurdere denne informasjonen, og reagere på bakgrunn av den. Vi diskuterte hvilke metoder vi har til å undersøke hva brukerne ønsker seg, og kom opp med brukerundersøkelser, brukerråd, og det aller viktigste: det daglige møtet med brukerne. I tillegg er det mulig å gi oss kommentarer på e-post. Det er viktig å huske på etterarbeidet med slike undersøkelser. Det som kommer fram må spres til alle ansatte. Alle må vite hva vi burde fokusere på, og hva brukerne synes er viktigst. Kunnskapen om dette må spres for at vi skal kunne nyttiggjøre oss informasjonen. Deretter må vi har fått vite vurderes. Vi må ha kapasitet til å behandle den info som kommer inn, samt kompetanse. Midler, tid og kunnskap, samt evne og vilje til å reagere. Om vi er markedsorienterte har vi en bedre forutsetning for å kunne utvikle en tjeneste som er tilpasset brukernes ønsker og behov. En markedsorientert organisasjon vil ha mindre sentralisering, dvs de enkelte ansatte har mer ansvar, kan ta avgjørelser selv, og slipper å ta hver minste ting opp med en sjef. En organisasjon som dette er mer tilpasningsdyktig, og kan mer effektivt endre seg etter hva brukerne ønsker. Ledelsen vil frigjøre tid som kan brukes til langsiktig planlegging, og i tillegg er økt ansvar motiverende. God kommunikasjon er det avgjørende, god kontakt mellom ledelse og ansatte, god forbindelse mellom avdelingene. Man vet hva de andre driver med, har en forståelse av hva de andre jobber med. At alle jobber for samme sak, og med samme mål for øyet. De markedsorienterte er opptatt av service, og det som går utover mer vanlig service, nemlig det lille ekstra. Dagens første oppgave var å komme med eksempler på bedrifter som aktivt benytter service som konkurransemiddel, og det kom inn mange gode forslag. Deretter snakket vi om hva vi gjør. Om vi gir det lille ekstra, og på hvilke måter. Det er ingen tvil om at de på bokbussen til fylkesbiblioteket er de som gjør dette mest. Det var også litt uenighet om hva dette er. Noen 12

16 mente at mange av de tingene andre kom med var noe som var selvsagt. Spørsmålet må selvsagt være hva brukerne våre synes er det lille ekstra, hva som gjør dem fornøyd. Servicepyramiden Vi tok for oss servicepyramiden en mye brukt modell for tjenestemarkedsføring. Den går nærmere inn på de tre ulike markedsføringsoppgavene en bedrift har. Intern markedsføring i form av opplæring/påvirkning av de ansatte Ekstern markedsføring PR utad, annonser, plakater, flyere osv Interaktiv markedsføring i form av den gjensidige informasjonen og påvirkning som oppstår når bedriftens ansatte og kunder er i direkte kontakt. Den første siden i sevicepyramiden handler om å gi noe vi kaller et serviceløfte. Hva en bedrift lover å gjøre for sin kunde. Kommunikasjon fra bedriften til kunden. Den eksterne markedsføringen. Her diskuterte vi hva det er vi lover brukerne våre, og hvordan vi kommuniserer dette løftet. Hvordan kommer det ut til brukerne? Hvordan kan folk finne ut hva et bibliotek egentlig er, og hva det kan brukes til? Har vi brosjyrer? Hva står det i dem? Har vi reklamekampanjer, plakater, slipper vi til i pressen. Hva skaper vi forventninger om? Hva slags kommunikasjon har vi med potensielle brukere? Men ekstern markedsføring er noe mer, og dette er det viktig å huske på! Skilting, adkomst, p- plasser, telefonsvarer, hvor lang tid ting tar, åpningstider. Er bygget innbydende, inviterende? Også selve bygget kommuniserer. Trives folk? Er det lett å finne fram inne? Forstår man hvor man skal henvende seg? Er det lett å finne noen å spørre? Den neste siden dreier seg om å muliggjøre dette løftet. Hva har bedriften gjort for å legge til rette for dette? For å gjøre de ansatte i stand til å innfri løftet. Den neste siden i pyramiden er om forholdet mellom bedrift og ansatt. Hva har bedriften gjort for å sette den enkelte ansatte i stand til å muliggjøre serviceløftet man har gitt til kundene. For å muliggjøre serviceløftet må de ansatte kjenne til hva bedriften har lovt. En veldig viktig side ved det å skulle lykkes er den interne markedsføringen. Vet alle det de trenger å vite? Hvordan er bedriften organisert for å innfri løftet til kunden, har man noen leveransestrategi altså om man har tenkt igjennom gangen i arbeidet når man står der og skal betjene kunden, er alt lagt til rette, har vi det utstyret vi trenger osv. Er man markedsorientert, og har man en god personalpolitikk. Hvordan vi legger til rette for serviceløftet vi har gitt. Trives alle på jobb? Det dreier seg om alle de aktiviteter som gjennomføres, alt som blir gjort for å skape de vilkår som motiverer medarbeiderne, som gir alle lyst til å gjøre denne jobben. Den siste siden er om møtet mellom bedriftens ansatte og kunden. Det vi kaller sannhetenes øyeblikk. Her ser vi om vi leverer det vi har lovt. Samhandling mellom kunde og ansatt. Det vi kaller interaktiv markedsføring. Vi har en siste sjanse til å justere det vi leverer til kunden. Til å forsikre oss om det er akkurat det han ville ha. 13

17 Å gi et serviceløfte Hvem skal vi gi løftet til? Det er viktig å finne ut av. Segmentering. Hensikten er å nå fram til det segmentet/den delen av markedet hvor sannsynligheten for kjøp er størst. Unngår slik å bruke midler og krefter på gale målgrupper. Biblioteket skal selvsagt være for alle, men det er det som er litt av vårt problem. Det finnes ikke noen type markedsføring som vil treffe alle. Hver kundegruppe har ulike behov. Hvem vil vi nå? Vi diskuterte om vi har noen spesielle grupper i biblioteket, noen vi lover noe spesielt, og om det er en gruppe vi ønsker å sette inn støtet overfor. Posisjonering. Å bli viktig for noen. Det kreves at bedriftens tilbud er unikt. Hva om noen kommer og tilbyr akkurat det samme? Og er bedre til det? Hva om det kommer et privat selskap som sier at biblioteket er helt bakstreversk, kom til oss, her får du et mye bedre tilbud. Vi må overbevise alle om at skal du ha informasjon kommer du ikke utenom biblioteket. Valg av riktig merkevarestrategi. Strategien skal bidra til å øke merkets verdi i kundens øyne. Hvordan blir biblioteket sett på? Hvordan blir det å lese sett på? Være en lesehest? Noe trist, litt stusslig, der sitter man da, hjemme alene med boka si, uten venner. Kan vi gjøre noe med det? En merkevare er ikke bare navnet, men alt vi er blitt lært at knytter seg til navnet. Å drikke cola gjør noe helt spesielt med deg. Du blir høy og mørk, og populær, og du får danse på stranda. Servicekonsept et veldefinert servicekonsept beskriver hvordan ledelsen ønsker at bedriftens tjenester skal bli oppfattet av kundene, ansatte, aksjonærer og andre interesserte. Et eksempel er Nokia Connecting people. En test på om man har lykkes er om de ansatte og kundene når som helst kan gjengi bedriftens servicekonsept/slagord. Det bør være behovsorientert. Muliggjøring av serviceløftet For at kundene skal være fornøyde må de ansatte være fornøyde. Er du fornøyd møter du kunden på en helt annen måte. Det har stor betydning hva slags kultur en har i organisasjonen. Organisasjonskultur En pasjon for service er ikke noe som kommer av seg selv. Dette er noe som må forankres i en organisasjonskultur. Vi snakker om en bestemt type atferd som vi kaller Citizenship. Består av fire elementer: - sportsånd, som kan defineres som de ansattes vilje til å tolerere mindre enn ideelle forhold uten å klage. - fellesskapsånd, de ansattes vilje og opptatthet av å delta i bedriftens organisasjonsliv. - ansvarsbevissthet, en holdning til jobben som overgår hva man normalt forventer, overtidsarbeid, komitéarbeid osv. - altruisme, at de ansatte er villige til å gjøre noe for noen andre uten at de får noe igjen. Kulturen har en avgjørende betydning for hvor serviceorientert de ansattes atferd er. Er vi lojale, er vi stolte over å jobbe der vi jobber? Synes vi jobben vi gjør er viktig? Snakker vi dårlig om arbeidsplassen vår ut blant folk? Snakker vi dårlig om brukerne? Alle har gjort det. Noen ganger trenger vi det rett og slett. Noen er rett og slett for gærne. I boken Det gode vertskapet er det en historie: de ansatte ved et hotell el l var ute og spiste sammen. Snakket om kundene, la ut om fryktelige opplevelser, lo og sto i. Så var det en som sa: vi burde slutte, 14

18 noen kan høre oss. Men de satt langt unna de andre gjestene, så en svarte at: men, det er jo ingen som hører oss. Men da sa han: vi hører oss. Dette er en ting det er vanskelig å snakke om. Personaltilfredshet, motivasjon Vi fikk opp på en flipover hva som virket motiverene og demotiverende på alle. Ingen store overraskelser der. Det interessante er vel hvor langt ned lønn kommer. Vi kom også fram til at vi ønsker oss noen belønninger fra tid til annen. En fest, eller en tur i det blå. Det vi må tenke på er hvordan innsiden påvirker utsiden. Hvordan ledelsen tilrettelegger arbeidet for de ansatte, hva slags servicekvalitet er det mellom kollegaer og avdelinger. Alt dette har noe å si for hvordan kunden opplever servicekvaliteten fra de ansatte. Er den bra får vi kundetilfredshet. Disneyartiklene Alle måtte lese to artikler om Disney-konsernet før kurset. Noen ble svært provosert av artiklene. De synes det var altfor mye kontroll, og hadde store problemer med å akseptere at noen skulle sjekke hvor langt hår de hadde, hvor mye sminke, og antrekket. Andre var meget imponert over alt arbeidet som ble gjort for å ta imot nyansatte. Det blir grundig beskrevet hvor mye kursing alle må igjennom før de får gå ut og håndtere gjestene. I tillegg er alle sjefene ute av kontoret sitt med jevne mellomrom, og gjør andre jobber. De har også store brukerundersøkeleser for dem som slutter. Det ble store diskusjoner om hvordan vi gjør dette hos oss, hvordan vi tar imot nye medarbeidere, og hvor mye opplæring de får. Her ble det klart at vi hadde rom for forbedring. Alle vil gjøre en bedre jobb, og føle seg tryggere om de får grundig opplæring. Levering av serviceløftet Møtet med kunden kalles Sannhetens øyeblikk. Leverer vi det vi har lovt? Bedriften må ha samme oppfatning som kunden av hva som skal skje. Det må være et samspill mellom de backstage og de som er på scenen. Serviceyrkets grunnpilarer: - kontakt med kunden. Vi må forsøke å bygge en relasjon med kunden, få vedkommende til å føle at vi vet hvem han er, husker noe om ham, at vi setter pris på at akkurat han kommer. - oppfatte kundens situasjon/ønsker. Vi må være sikre på at vi skjønner akkurat hva kunden er ute etter. - Respons. - valg av rolle: betjenerrollen, opprydderrollen, rådgiverrollen Hva mener kunden er kvalitet i leveransen av tjenesten: 1. høflighet 2. holdning 3. hjelpsomhet 4. hurtig 5. effektiv 6. høy kvalitet 15

19 Gruppearbeid På begge dagene ble alle inndelt i to. Disse ble igjen inndelt i to mindre grupper. De fikk utlevert to oppgaver, to grupper jobbet med hver oppgave. Oppgave 1 Drammen bibliotek arrangerte en Skikveld i forbindelse med skisprinten i Drammen. Dette skulle være en forsmak på sprinten. Vi hadde invitert lederen av arrangementskomiteen, samt forfatteren Thor Gotaas, som har skrevet boka Først i løypa! Gruppene skulle vise ved hjelp av servicepyramiden hva som ble gjort i forbindelse med arrangementet. Hva gikk galt, og hvorfor kom det så få? De fikk utlevert markedsføringsmateriellet som ble brukt - plakater og flyere. Det ble litt mye tekstanalyse for disse gruppene, men selvsagt har også teksten mye å si. Dette er løftet vi gir. Forfatteren som skulle komme var nok for ukjent for mange, andre synes kanskje de hadde hørt arrangøren av sprinten for mange ganger. Om det ikke gjaldt akkurat for dette arrangementet er det ingen tvil om at vi fra tid til annen har mistet noen publikummere, eller brukere på grunn av manglende p-plasser. Selve bygget er heller ikke spesielt innbydende. Arrangementer som dette kan også være litt uventet for brukerne våre, de venter ikke den slags på et bibliotek. Det virker også som om de ansatte aldri kan få nok informasjon om det som skal skje. Hovedpoenget med oppgaven var å vise at alle deler spiller inn. Alle tre sider i servicepyramiden betyr noe for resultatet. Den ene gruppen pekte særlig på det at alle ansatte har et ansvar for markedsføringen. Oppgave 2 Veldig mange er ikke klar over alt det et bibliotek kan tilby. Meget oppegående folk som har pc som sitt viktigste arbeidsredskap vet f eks ikke at bibliotekene har sine kataloger ute på nettet. Fjernlån og Mappa mi er tjenester mange blir overrasket over. Gruppene skulle bruke servicepyramiden til å vise hva vi kan gjøre for å markedsføre dette. Hovedpoenget med oppgaven var å vise at markedsføring er noe mer enn det man tradisjonelt tenker på, og at andre ting også vil spille inn. I tillegg en mulighet for oss til å komme opp med nye, konkrete ideer. Gruppene som jobbet med dette kom opp med et vell av ideer. Men noe av det viktigste som kom opp var det at alle ansatte måtte kjenne til alle tilbudene selv, og at alle måtte kurses godt nok. Om vi ikke kan ting selv, vil vi ikke markedsføre det. Det ble foreslått kampanjer av forskjellige slag, og ønsket var stort om landsdekkende kampanjer, samt å få saken på tv. I og med at vi har så mange ting vi tilbyr bør vi konsentrere oss om noen få om gangen, og kjøre knallhardt på disse. Vi bør også begynne å bruke alle de mulighetene vi har. E-post, sms osv. I tillegg må vi ha tid nok til å drive med dette. En mulighet til brukeropplæring. Putting readers first presentasjon av Rachel van Riels kurs Siste del av dagen ble viet til et engelsk kurs. Det dreier seg også om markedsføring, men like mye om hva bibliotekene burde legge vekten på. Rachel van Riel er en tidligere bibliotekar som nå driver et eget firma. De tilbyr reklamekampanjer, postere, flyere og kurs i utstillingsteknikk og annet. Men i tillegg er det noe mer nærmest en ny filosofi. Alle bibliotek i hele Storbritannia må vise til at de gjør dette. Det er ikke lenger nok å ha bøker på hyllene. Poenget er å gjøre bibliotekene mer brukervennlig. Å sette brukeren i sentrum for alt vi gjør. Å gå ut i fra kunden, ikke produktet. Hva lesning kan gjøre for folk, IKKE hva det gjør dem i stand til å gjøre. Leseren er selv en stor del av boka. Vi må tenke på hvordan vi skal bruke leseren til å fremme litteratur. Kvaliteten på leseropplevelsen framfor kvaliteten på boka! The power of reading. Hvor mange tente lys ville man ikke kunne se kl to om natta fordi noen lå og leste? 31% bruker noe av fritiden sin til idrett og friluftsliv til sammen. 60 % bruker noe av fritiden sin til lesing av et eller annet slag. 16

20 Forslag til synliggjøring av leserne: Hun viste utrolig mange gode forslag til hva man kunne gjøre. Utrolig flott kalender, hver måned en ny leser, med sitat fra boken de leser. En låner sa at hun ville ha bøker om folk som føler se mer nedfor enn hun selv. Lister som dette er bedre enn lister over kjente forfattere, de 100 mest verdifulle bøkene, bøkene du absolutt må lese. Gir folk dårlig samvittighet, og vil gjøre at de kanskje tenker at de ikke vil forstå bøkene. Det kan likevel være de samme bøkene, men listene framstilles på en annen måte. Det er viktig å hjelpe folk over barrierene. Det er så mange bøker, og vanskelig å velge. Mange orker ikke dette, vil ikke ha så mye å velge i. Vår jobb er å vise dem et overkommelig utvalg. Folk følger faste ruter i biblioteket. Hvordan overtale dem til å prøve noe de aldri har prøvd før. Hvordan vet du at du ikke liker pistasje? Du må smake først. Et eksempel: Dare you? Putte bøker i brune papirposer/postposer å utstillingene. (Picnic-surprise, Christmas- surprise) Do not open! Dare you Borrow a book without knowing what it is? Well... take a risk and borrow this lucky bag today. (med strekkoden bare på utsiden, ikke tittel). Alltid en overraskelse i posene til brukerne av Boken-kommer tjenesten. De må ikke alltid like boken, det viktige er at de har fått prøve, tort å prøve noe nytt. Hvordan øke statusen på det å lese? Hvordan ser vi på lesere? Noe litt trist, en som er mye alene, sosialt mistilpasset. Vise at det ikke noe som er bra for deg, noe du burde gjøre, noe nyttig, men noe herlig, positivt og flott, selge opplevelsen. Bibliotek skiller seg fra bokhandel ved at de ikke har nok eks av populære titler, men et begrenset antall. Kan ikke bare stille ut en tittel, bare en forfatter. Og det er det heller ingen vits i. Vi må heller bruke de bøkene/forfatterne folk aldri har hørt om. I et bibliotek er det hele tiden bare et fåtall av bøkene som hele tiden er utlånt, mens utallige kvadratmetere står urørt. Det er aldri noe problem å få folk til å snakke sammen om bøker. Vi hadde en liten øvelse med en rekke spørsmål om folks lesevaner. To og to snakket sammen, og man skulle helst snakke med en man ikke kjente så godt fra før. Store ting kom opp. Anbefalinger er alltid viktig. Alle vil snakke om de bøkene de har lest. Whisperbook jungeltelegrafen. Innleveringshyllene er kjempeviktige. Fyll dem opp, eller fyll en tralle. Sett opp skilt: anbefalt/ikke anbefalt. Lånerne vil flytte på dem. Begge sider låner ut like mye. Lime inn ark. Be lånerne skrive anbefalinger. Lag plass til flere. Noen lånere ville bare ha disse bøkene. 17

21 Lag stickers med smilefjes i den ene enden og et surt tryne i den andre enden. Be lånerne stikke inn disse alt etter som hva de synes om boka. Ikke nødvendigvis en anmeldelse, men en liten melding om hva noen synes om boka. En kommentar. Viser lånerne at vi setter pris på dem. De virkelige leserne. En utstilling for og av lånerne. En anbefaling dagens bok. Tar du en av dem må du selv sette opp en ny din anbefaling. Gjøre valgene enklere 50% av brukerne som kommer inn vet hva de skal ha: tittel, forfatter, emne. De andre 50% - gressing/browsing. Av de 50% som vet hva de skal ha vil bare 25% finne det. Boka er utlånt, ikke kjøpt inn ennå osv. Vi gjør alt for disse som allerede vet hva de skal ha. De 25%. Hva med de 75%? Hva gjør vi for dem? Endeløse bokrygger er alt vi viser dem. Vi må åpne opp valgene for dem. Vise dem veien inn, få dem til å velge noe annet, følge en annen rute rundt i biblioteket enn den de pleier å ta. Om alt av Elizabeth George er ute, så har vi andre bøker også. For kunder som skal kjøpe noe er presentasjon viktigere enn pris. Vi må tenke mer på hvordan vi presenterer bøkene. Online kjøpere handler mer om de får bruke kategorier i stedet for søk, det er viktig å kunne se mer enn bare den ene tittelen, men ikke for mange. 72% av kjøpsavgjørelsene blir tatt ETTER at folk kommer til butikken! Gjennomsnittlig besøkstid i bibliotek i Storbritannia: 5-9 minutter! Det er ikke lange tiden å gjøre det på. Vi må gjøre det enklere for brukerne å raske med seg noe. Hurtigkasser, utlånsautomater, sjokkselgere rett ved skranken slik de har i butikker. Gode nettsider Også på websidene må lånerne være i sentrum! Ikke organisasjonen, de ansatte eller noe som helst annet. 3 klikk og du er død. Eies av Libraries Ltd. Finansieres med tippemidler. Alle bøkene i basen er lest og vurdert av bibliotekarer. En liten anbefaling først, mulighet til å gå inn på et tekstutdrag. Og så tittelen på en bok som kan likne. Søking etter akkurat den type bøker du vil ha. Søkekriteriene er satt opp ved hjelp av en psykolog. Gir deg muligheten til valg du ikke har noe annet sted. Ikke genre. Viser ikke cover for ikke å få deg til å gå fra valget år. E-Claire unge jenter. Surprise-book, stjernetegn. The Lads for gutta book brother, utstemning av bøker. Fikk inn stemmer! Girls with attitude de litt eldre jentene år. Staying in/going out. Blind date! år Give me a break from boredom, my life osv. 18

22 Om faglitteratur. Oppsummering Det viktigste med et slik felles kurs er den anledningen det gir til å diskutere felles spørsmål. Ved å bli nærmere kjent med de andre organisasjonene blir det lettere å forstå dem. For at vi til slutt skal oppleve oss som et felles bibliotek, må de ansatte gis anledning til å bli kjent med hverandre. Etter kurset ble det en diskusjon på postlisten til folkebiblioteket om hva vi ønsket å gripe fatt i. Flere ønsket å sette søkelyset på enkelte tjenester. De ønsket å kjøre ukekampanjer på forskjellige tjenester. Dette er noe alle da må engasjere seg i. Det holder ikke med annonser, fine plakater og flyere. Alle må være med å dele ut, gjøre oppmerksom på, og være villig til å bruke litt tid på opplæring. Opplæring for alle ansatte i Mappa Mi var et konkret forslag som kom opp. Jevnlig kurs og briefinger for alle, både nyansatte, og de som har jobbet en stund. Det er en trygghet i det å vite at man vet. Vi har mange bra tilbud vi burde være stolte av å kunne tilby brukerne, men da må vi alle vite om dem. Det er også svært viktig å prøve og se ting fra lånernes ståsted. Vi har lett for å tro og anta ting. Rutiner i forhold til nyansatte må forbedres. 19

23 Vedlegg 2 RAPPORT FRA SEMINAR 16. OG 17. JUNI 2005 Innledning I anledning arbeidet med det nye felles biblioteket i Drammen ble det arrangert et stort seminar på Union scene torsdag 16. og fredag 17. juni. Til stede var ansatte fra Drammen bibliotek, Buskerud fylkesbibliotek, Høgskolen i Buskerud biblioteket, representanter fra ABM utvikling, samt tre gjester fra Sambiblioteket i Härnösand. Hovedformålet med seminaret var å komme fram til hva slags bibliotek vi ønsker å skape i Drammen, og hvordan vi skal gå fram for å få til dette. I tillegg ønsket vi å bringe personalet fra de tre organisasjonene tettere sammen. De tre gjestene fra Sverige var helt sentrale. Cecilia Hamilton Mittuniversitetets bibliotek Roland Tiger Länsbiblioteket Västernorrland Jan Wolf-Watz Härnösand bibliotek De brukte mye av dagen på torsdag til å presentere sitt sambibliotek. Hvordan det er bygd opp, hva som er ideen bak det, og hvordan biblioteket drives i det daglige. Sambiblioteket i Härnösand Jan Wolf-Watz: Det viktigste hver eneste dag er å holde ideen i live, beholde en visjon av hvordan det her biblioteket kan og bør være. Uten det fungerer ikke ordet SAM, det blir en anomali, som Härnösands kommunevåpen en gjedde i beverens munn. Arbeidet med dette biblioteket begynte på slutten av 80-tallet. Det hele begynte å røre på seg på den tiden, og det oppsto et ønske om å gjøre ting litt annerledes. Jobben ble sammenliknet med et puslespill, og tomten ble den siste brikken som manglet. Beliggenheten var en klar forutsetning for at det ble et sambibliotek. Det er svært viktig at dette biblioteket ligger midt i byen. Navnet Sambibliotek var noe som nærmest oppsto av seg selv. Etter hvert ble det vanskelig å endre det, og til slutt ble det vedtatt som det endelige navnet. De tre bibliotekene må være helt likeverdige partnere i et slikt samarbeid. Utfordringen ble i første rekke å forme de tre ulike bibliotekskulturene til en, og å utvikle et samsyn. I begynnelsen var det bare halvparten av personalet som syntes det var en god idé med et slikt sambibliotek, og veien har vært lang å gå. Härnösand kommune har innbyggere, og ligger i Västernorrlands län i Mitt-Norrland. Folkebiblioteket 19 ansatte Driftskostnader 16 millioner Mediebestand Utlån

24 besøk i året, dvs 14,4 besøk pr innbygger 55 pc-er 3 filialer Länsbiblioteket Västernorrland 11 ansatte 5,2 mill i nettobudsjett (1/3 finansieres av Statens Kulturråd og 2/3 av landstinget) Eier bind av samlingen i Sambiblioteket Målgruppen er kommunebibliotekene Länsbibliotekets oppgaver: kompletterende medieinnkjøp, referansearbeide, informasjon rådgivning, utredning og samordning eksperimenter, metodeutvikling, kurs grenseoverskridende samarbeid lokalhistorisk samling, länsbibliografi, innlesning av lokal litteratur kontakt med og støtte til länets forfattere Tilgjengelighet/statistikk Länet består av 7 kommuner med til sammen innbyggere. Mittuniversitetet Fire studiesteder: Härnösand Sundsvall Örnsköldsvik Östersund studenter 40 utdanningsprogram 500 kurs 210 forskerstuderende ansatte 42% forskerutdannede lærere 825 millioner i inntekter 6 forskningsprofiler I Härnösand er det 2005 som studerer på heltid, 69% av disse er fjernstudenter. (Når alle er inne er det meget fullt i biblioteket.) Mediebestand: Sambiblioteket totalt Kommunebiblioteket Länsbiblioteket Mittuniversitetet Mittuniversitetet i sin helhet (er tilgjengelig for studenter i Härnösand) (Her kommer det litt nærmere informasjon fra Kari Fagerjord.) 21