Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning Høyskolen Kristianias innspill

Transkript

1 Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Oslo, 23. juni 2016 Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning Høyskolen Kristianias innspill Høyskolen Kristiania takker for muligheten til å gi innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning i brev fra Kunnskapsdepartementet 18. februar Høyskolen Kristiania er positive til at det utarbeides en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. I invitasjonen er det angitt at institusjonen skal ta utgangspunkt i egen strategiske profil slik den ble beskrevet i svar på brev fra Kunnskapsministeren om Strukturreformen 26. mai Brevet det vises til ble sendt til de offentlige institusjonene innen høyere utdanning, med kopi til de private institusjonene. Høyskolen Kristianias styre besvarte derfor ikke dette brevet, men har i det følgende tatt utgangspunkt i høyskolens strategiske profil, slik den er angitt i høyskolens strategiske planer. Innledende betraktninger Høyskolen Kristiania er en akkreditert høyskole som tilbyr studier innen merkantile fag, praktiskestetiske fag og helsefag. Høyskolen Kristiania er Norges største fagskole (målt i antall studenter). Høyskolen er en selveiende stiftelse. For å oppnå høyere kvalitet i utdanningen, mener styret i Høyskolen Kristiania at det er avgjørende å vurdere hele utdanningssektoren i sammenheng. Dette gjelder også etter- og videreutdanningsmarkedet. Endringer i arbeidsmarkedet vil påvirke utdanningstilbudene, og det vil være av stor nasjonal betydning at utdanningstilbudene både har høy kvalitet og er tilpasset samfunnets behov. Høyskolen satser på å utvikle og tilby utdanningstilbud som er etterspurte i arbeidslivet. Studiene skal være praksisnære og relevante for arbeidsgivere, og etableres i tett samspill med bransjene vi utdanner til. Vår satsning på forskning, formidling og internasjonalisering har som mål å styrke og fornye kvaliteten på høyskolens studietilbud. For å nå disse ambisjonene, er det etter styrets mening essensielt at høyskolen mottar statsstøtte for alle studietilbudene høyskolen tilbyr. Av høyskolens 18 bachelorstudier, ett masterstudium og 10 fagskolestudier mottar høyskolen statsstøtte for kun 8 bachelorstudier og ett masterstudium. Dette utgjør i underkant 12% av høyskolens totale omsetning. Innspill til statsrådens spørsmål Spørsmål 1: Hva ser dere som de viktigste utfordringene i styrets arbeid for å fremme høyere kvalitet i utdanning? Styret ved Høyskolen Kristiania jobber kontinuerlig med å videreutvikle utdanningskvaliteten gjennom høyskolens strategi, kvalitetsarbeid og virksomhetsplaner. Det er avgjørende at kvalitetsarbeidet tar utgangspunkt i studentene, og i høyskolens kvalitetssystem reflekterer dette. I februar 2014 vedtok styret en ny strategi for høyskolen i perioden under tittelen «Kvalitet- mangfold og vekst». Strategien viser en tydelig sammenheng mellom strategi-og

2 kvalitetsarbeid. Strategien er bygget opp rundt fem fokusområder, hvorav fire samsvarer med KDs sektormål og ett er egendefinert. Den egendefinerte er Egenart. For å få oversikt over kvaliteten i høyskolens kjernevirksomhet, og lettere kunne måle denne, har høyskolen etablert en «Måltavle» med 52 resultatindikatorer. 28 er strategiindikatorer, og 24 er kvalitetsindikatorer. Indikatorene er kategorisert under åtte kvalitetsområder, som er koblet opp mot høyskolens strategi og handlingsplaner. På den måten blir kvalitetsarbeidet en integrert del av styrets strategiske arbeid. I tillegg utarbeider høyskolen hvert år en virksomhetsplan som operasjonaliserer strategiplanen og danner grunnlag for budsjettet. Når det gjelder utdanningskvalitet, er det en utfordring at ikke hele studietilbudet mottar statsstøtte. Høyskolen har gjennomført flere tiltak for å imøtekomme Kunnskapsdepartementets forventninger om mer robuste fagmiljøer. Dette har dessverre ikke resultert i økt statsstøtte. Et av fagområdene som ikke har statsstøtte er helsefag. Etter styrets mening er dette et viktig satsingsområde. Samfunnets behov for flere gode helsefagarbeidere vil øke betydelig i årene fremover. Statsstøtte til våre helsestudier vil bidra til høyere studiekvalitet og gi anledning til å utdanne flere helsefagarbeidere. Høyskolen Kristiania er enige i de fem faktorene Kunnskapsdepartementet trekker frem som viktige for utdanningskvaliteten. Vi mener likevel at faktorene ikke viser tilstrekkelig sammenheng med Forskningskvaliteten innen fagområdene det tilbys utdanning innen. Styret mener at hele den tertiære utdanningssektoren må vurderes i sammenheng. Dette gjelder også utdanningskvalitet og forskningskvalitet. Slik situasjonen er nå, mottar styret ulike styringssignaler for ulike deler av virksomheten. Ved å tydeliggjøre betydningen av forskningskvalitet, mener høyskolen at faktor 4 «Integrering av studentene i det akademiske fellesskapet» blir en del av kvalitetsdimensjonen for forskningskvalitet. Studiekvaliteten og forskningsvirksomheten er nært forbundet i en institusjon som Høyskolen Kristiania. Høyskolen mener at det finnes flere måter å integrere studentene i det akademiske fellesskapet på, slik som det også er nevnt i kunnskapsministerens brev. Dette gjelder faktorer som forskning på egen utdanning, muligheten til å delta i reelle forskningsprosjekter (både som frivillige deltakere og som en del av undervisningen) samt praktisk tilnærming til utdanningsløpene. Spørsmål 2. Hvordan følger styret opp at fagmiljøene har høye ambisjoner på studentenes vegne, jf. også mangfoldet i studentpopulasjonen? Hvordan følges studieprogrammer og fagområder med dårlige resultater opp fra styrets og ledelsens side? Styrets hovedoppgave sikre at utdanningskvaliteten ved høyskolen er optimal, at undervisningen er relevant og god, at de tilsatte driver forskning på høyt nivå og at høyskolen er organisert og ledet på en god måte. Styret følger kontinuerlig opp fagmiljøene og studieprogrammene gjennom blant annet styrebehandling og systematisk oppfølging av den årlige kvalitetsrapporten. Følgende er hentet fra kvalitetsrapporten for 2015: «Prosessen før og etter kvalitetsrapporteringen sikrer at tiltak og oppfølgingsarbeid forankres i linjen fra fagstab og administrasjon opp til Styret for beslutning, og tilbake til den enkelte avdeling for implementering. Ansvarlige for det enkelte studieløp identifiserer forbedringspunkter innenfor kvalitetsindikatorene ved hjelp av data i rapporter og analysekuben. Avdelingsleder/Instituttleder går deretter igjennom og kvalitetssikrer funn og tiltak. Deretter går det videre til rektoratet som sammenfatter og evaluerer funn og tiltak. Rapportene med funn og foreslåtte tiltak presenteres

3 ledelsen før oversendelse til Styret. Godkjente tiltak og prioriteringer i Styret går deretter tilbake til avdelingene med forventninger om implementering. Disse tiltakene tas inn i neste års budsjett. Avdelingsleder informerer sin avdeling om hvilke tiltak som har gått igjennom». Ved NOKUTs evaluering av høyskolens kvalitetssikringssystem i 2015 konkluderte den sakkyndige komiteen med at systemet var godkjent og fremhevet blant annet «at Kvalitetsarbeidet er tydelig forankret i et styrket rektorat, og systemet framstår som godt forankret i organisasjonen. Høyskolen skaffer seg systematisk informasjon fra flere kilder om studienes kvalitet. Informasjonen analyseres på relevante nivå og gir grunnlag for forslag til tiltak». For å sikre en enhetlig vurdering av de ulike indikatorene som er beskrevet under spørsmål 1, er det utarbeidet måltall med retningslinjer for oppfølging av avvik for de kvantitative indikatorene. Med utgangspunkt i fastsatt måltall er disse delt inn i rød, gul og grønn (som et trafikklys). Dette indikerer hvordan emner, studieløp, institutter og høyskolen totalt leverer på kvantitative indikatorer ut fra de mål som er satt. Det er utarbeidet en standard beskrivelse for oppfølging av fargekodene. Måltallene og retningslinjer for oppfølging av avvik gir dem som rapporterer en god oversikt over resultatene for området de har ansvar for, og klare rammer for forventede vurderinger og analyser. Vurderingsgrunnlaget for de kvalitative indikatorene består av rapporter og evalueringer. Kvalitetsarbeidet synliggjøres og gjennomføres gjennom en webportal som ansatte og studenter har tilgang til (se bilde). I dette verktøyet sammenstilles relevante data fra ulike administrative systemer og annen tilgjengelig statistikk. Dataene aggregeres fra emnenivå til institusjonsnivå og gjøres tilgjengelig gjennom analysekuber. Gjennom analysekubene kan personer med ulike roller få ut skreddersydd informasjon til egne oppgaver. Studiebarometerdata er også tilgjengelige i en egen analysekube. Studentene evaluerer kvaliteten i studiene gjennom formative evalueringer og summative evalueringer. Disse inngår direkte i evaluering av ramme- og undervisningskvalitet, samt indirekte evaluering av programkvalitet. Informasjon og vurderinger fra eksterne innhentes fra programråd, bransjeråd og tidligere studenter.

4 Spørsmål 3. Hva er det viktigste institusjonen kan gjøre på egenhånd og i samarbeid med andre, for å styrke utdanningen? Hvordan kan dere fremme kvalitet gjennom tettere allianser med utenlandske miljøer og integrere utdanning bedre i det internasjonale samarbeidet? Høyskolen samarbeider tett med de bransjene vi utdanner for, blant annet ved at flere personer i fagmiljøet har stillinger både ved høyskolen og i den bransjen/ det praksisfeltet vi utdanner kandidater til (se også svar på spørsmål 4). Samtidig oppfordres fagmiljøet om å delta i fora som er relevante for høyskolens studietilbud, slik som Profesjonsrådet i ernæring under UHR, bransjeopplæring i Kampanjeskolen i regi av bransjenettverket og forlaget Kampanje og bransjeorganisasjonen HR Norge. Gjennom deltakelse i slike fora, har vi mulighet til å være med på å utvikle sektoren på fagområdene vi utdanner kandidater. Gjennom dette tette samarbeidet sikrer vi at kontakten med praksisfeltet er dynamisk og i stadig fornyelse. Gjennom kvalitetssikringssystemet sikres også relevans og kontakt med arbeidsliv/praksis (se svar spørsmål 4). Høyskolen har som mål å inngå tettere allianser med utenlandske fagmiljøer, og integrere utdanningene bedre i internasjonalt samarbeid. Samtidig vil nasjonalt samarbeid fremdeles være viktig for å videreutvikle forsknings- og studiekvaliteten. Nasjonalt samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner om utdanningstilbud kan imidlertid være utfordrende, ettersom vi som privat høyskole er helt avhengig av studieavgifter. En del av de utdanningsinstitusjonene vi gjerne skulle hatt samarbeid med er offentlige, og finansering av samarbeidsprogram er derfor krevende. Når det gjelder forskningssamarbeid, har høyskolen over lengre tid arbeidet for å etablere utstrakt samarbeid med relevante nasjonale og internasjonale miljøer, og faglig stab forsker og publiserer sammen med kolleger ved utenlandske institusjoner. Utover dette henter høyskolen inn gjesteforelesere fra nasjonale og utenlandske utdanningsinstitusjoner, fra næringslivet og fra offentlig forvaltning, politikk og frivillige organisasjoner. Spørsmål 4. Hva er deres viktigste strategiske grep for å sikre god relevans og en fremtidsrettet høyere utdanning som forbereder studentene på et arbeidsliv i kontinuerlig omstilling? Relevans står helt sentralt i studietilbudet ved høyskolen og er en av kjerneverdiene for virksomheten. Den strategiske målsettingen i høyskolens reviderte strategi ( ) er at Høyskolen Kristiania skal utdanne studentene til livet etter eksamen. Høyskolen skal ha praksisnær og forskningsbasert undervisning, skal være kjent for høy faglig og pedagogisk kvalitet og bli ledende innen høyskolens fagområder. Dette er videre beskrevet under den strategiske målsettingen Utdanningskvalitet: Høyskolen Kristiania skal tilby praksisrettede utdanninger av høy internasjonal kvalitet, som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og som er i samsvar med samfunnets behov, hvor praksisnærhet i undervisningen. Høyskolen Kristiania skal med sine utdanninger bringe studentene i kontakt med praksisfeltet så tidlig som mulig i utdanningen og slik gjøre dem godt rustet til arbeidslivet. Praksisnærhet i undervisningen og utdanningsprogrammenes relevans ivaretas gjennom systematisk arbeid for å sikre god kontakt mellom høyskolen og relevant næringsliv i alle studieløp. Dette gjøres blant annet ved at høyskolen har deltidsansatte i forsknings- og undervisningsstillinger som samtidig er ansatt i den bransjen eller den praksisen studentene utdannes til. Som eksempel på dette, kan det spesielt nevnes at ved Institutt for helsefag, som blant annet utdanner kandidater innen ernæring, osteopati og akupunktur, brukes undervisningspersonell med egen klinisk praksis. Dette kommer i tillegg til den praktiske undervisningen ved høyskolens egen studentklinikk og ekstern praksis. Ved de

5 merkantile studiene benyttes gjesteforelesere fra næringslivet på regelmessig basis. Studentene ved høyskolen deltar også i utstrakt grad i studentkonkurranser. Gjennom prosesser nedfelt i høyskolen kvalitetssikringssystem, sikres utdanningstilbudenes relevans også ved at det opprettes egne bransjeråd for hvert utdanningsprogram. Bransjerådet består av to til tre representanter fra bransjen og faglig studieleder for det aktuelle studieprogrammet. Høyskolen angir hva som er ønskelig å få kommentarer og tilbakemeldinger på, og dette nedfelles i et referat. I tillegg til bransjeråd, er det opprettet et programråd for hvert studieprogram. Faglig studieleder utarbeider et notat etter gitt mal som følger innspill fra programråd og bransjeråd, der vurderingene og innspillene oppsummeres og vurderes, og aktuelle tiltak foreslås. Høyskolen har eksempler på studieprogram som har blitt revidert etter gjennomføring av disse studieprogramspesifikke rådene, noe som viser den strategiske betydningen av disse virkemidlene i kvalitetssikringssystemet. Høyskolen Kristiania tilbyr også etter- og videreutdanningsprogram, såkalt Professional Programs. Dette er intensive todagerskurs med akademisk forankring og praktisk relevans. I disse kursene møter studenter og deltakere høyskolens fremste fagpersoner innenfor et bredt spekter som er tett på næringslivet. På tross av et nedgående etter- og videreutdanningsmarked totalt, mener høyskolen at kursene forbereder studentene og deltakere i et arbeidsliv i omstilling. Samtidig har kursene stor nytteverdi for mellomledere, og er en god arena for å møte bransjekolleger og for å lære av noen av landets beste foredragsholdere. Programmet er rettet mot mellomledere, linjeledere, spesialister og HR-arbeidere samt personer med ambisjoner om å bli mellomledere, både i offentlig og privat sektor. Kursrekken gir deltakerne mulighet til å fordype seg innen forskjellige temaer, som for eksempel forbrukeratferd, retorikk, rekruttering, internkommunikasjon og arbeidspsykologi. Høyskolens kandidatundersøkelser gir også verdifull innsikt på hvordan det har gått med tidligere studenter og hvilke erfaringer arbeidsgivere har med å ansette studenter fra Høyskolen Kristiania. Tilbakemeldingene fra arbeidsgiverne er gode og konstruktive, både hva gjelder faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper. Samtidig får høyskolen svar på hvor attraktive og relevante kandidatene er. Rapporten fra kandidatundersøkelsen benyttes til å evaluere læringsutbyttet er tilfredsstillende, og til å gi høyskolen innsikt i arbeidslivets behov. Samtidig ser vi en økende trend der bachelorstudenter velger å ta deler eller hele fagskoleutdanninger. Mange studenter ønsker seg mer praktisk erfaring og ønske om å skille seg ut i arbeidsmarkedet etter endt studie. Fagskoleutdanningene jobber mer målrettet med yrkesrelevante oppgaver. Studentene oppgir at de blir tryggere på å «sette teori ut i praksis». Dette forteller høyskolen at kombinasjonen mellom praksisnære studier og akademisk tyngde fungerer, (se også svar spm 8). Spørsmål 5. Hva er deres viktigste tiltak for å øke gjennomføring og redusere frafallet i høyere utdanning, tatt i betraktning av en stadig mer sammensatt studentgruppe? Høyskolen har god innsikt i de enkelte studieprogrammene gjennom kvalitetssikringssystemet, også når det gjelder gjennomstrømming og frafall. Ved identifisering av avvik, settes det målrettet inn ressurser i enkelte studieprogram og emner. Høyskolen ønsker å trekke frem eksempler på to ulike studieprogram hvor det har blitt identifisert utfordringer og hvor iverksetting av målrettede tiltak har ført til lavere strykprosent og bedre kvalitet. Ved Bachelorgradsstudiet i HR og personalledelse, ble det identifisert høy strykprosent i emnet bedriftsøkonomi. Dette påvirket gjennomføringsgraden på bachelorgradsstudiet som helhet, ettersom det viste seg å være vanskelig for studentene å ta i igjen dette emnet senere i utdanningen. På denne ble det igangsatt seminarundervisning med faglige

6 studentassistenter. Dette tiltaket førte til halvering av strykprosenten, og er etter styrets mening et eksempel på god innsikt i årsak og virkning. Det å bruke studenter som faglige studentassister for medstudenter på neste kull, er også en god måte å inkludere studenter i det akademiske fellesskapet og benyttes på flere ulike studieprogram ved høyskolen. Bachelorgradstudiet i interiørarkitektur og bærekraftig design, fikk dessverre meget svak evaluering i Studiebarometeret 2014 (Alt-i-alt fornøyd 2,3). Resultatene ble umiddelbart fulgt opp med flere tiltak. Undervisningen ble endret gjennom økt brukt av veiledning og studentassistenter. Resultatene fra Studiebarometeret 2015 viser at dette studiet oppnådde vesentlig høyere resultat enn ved forrige evaluering (Alt-i-alt fornøyd 4,23). Studentene møter også allerede første året emner som er yrkesrelevante. Dette styrker motivasjonen hos studentene, noe som bidrar til redusert frafall. Ved høyskolen følges studentene tett opp på individnivå gjennom oppfølging av studieprogresjon ihht utdanningsplan. Systematisert god oppstart for studentene med planlagte aktiviteter i oppstartsuken, IntoCampus, ved forventningsavklaring, forpliktelser og dannelse av lærings- og klassekultur, er også med på å øke progresjonen og redusere frafallet. God gjennomstrømning er blant de kvalitetsvariabler vi vier størst oppmerksomhet ved høyskolen vår. Vi har registrert at det er høyere strykprosent i kvantitative fag, enn i kvalitative fag. Det er grunnen til at vi har fordelt slike fag over alle tre årene i bachelorutdanningene, i stedet for å legge dem rett etter hverandre i første studieår, slik vi ser en del andre høyskoler har gjort. Alt i alt viser kvalitetsarbeidet vårt at høyskolen vår har høyere gjennomstrømning (mindre frafall) enn gjennomsnitt for sektoren. Vi tror det skyldes bl.a. små klasser (ikke over 60 studenter), kompensatorisk pedagogikk, god fordeling av fellesfag og at vi gjennomfører intervjuer med studenter som velger å avbryte utdanningen for å kunne sette inn adekvate tiltak Spørsmål 6. Hvilke tiltak bruker institusjonen for å styrke utdanningskompetansen til de ansatte? Hvordan kan utdanning vektlegges tydeligere ved rekruttering og merittering av fagpersonalet? Høyskolen arbeider aktivt og pågående for å heve institusjonens akademiske kvalitet samtidig om vi ivaretar studienes praktiske relevans for arbeidslivet. Styret ser ingen motsetning i det. Medarbeidere med forskerkompetanse (førsteamanuenser og professorer), har 50 prosent redusert undervisningsplikt for å kunne forske, reise på forskningskonferanser. I tillegg er det satt av forskningsmidler til instituttene for at forskere skal kunne søke om vikarstipend i forbindelse med forskningsopphold i utlandet og kjøp av data fra meningsmålingsinstitutter med videre. I tillegg har høyskolen en ordning hvor høyskolelektorer har fått konvertert stillingene sin til doktorgradsstipendiater slik at de kan ta doktorgrad ved et annet universitet/høyskole. P.t. finansierer vi doktorgradstudier til tre medarbeidere. I forbindelse med utarbeidelse av ny forskningsstrategi for høyskolen, og fordi høyskolen også har mange medarbeidere innen kunstneriske og praktisk-estetiske fag, har vi bestemt at faglige medarbeidere på disse studiene skal ha de samme plikter og rettigheter som vitenskapelige medarbeidere. Eksempler på slike fag er grafisk design, illustrasjon, interiørarkitekttur, foto, lyd, film og skrivekunst. Disse fagområdene har en annen tradisjon for vurdering av fagkompetanse enn de tradisjonelle forskningsfagene, og det er andre regler som gjelder for opprykk til mellom- og toppkompetanse. På dette området vil Høyskolen Kristiania tilpasse seg lovverket som gjelder ved universitet- og høyskolesektoren. I praksis betyr det at forskning og kunstnerisk/estetisk

7 utviklingsarbeid skal sidestilles slik at høyskolen innen disse fagområder skal ha en personalpolitikk hvor faglige medarbeidere kan be om at det nedsettes faglige komiteer for vurdering av kompetanseopprykk. Meritterende kriterier kan være kulturstipend, utstillinger, produktutvikling, design med videre. Den nye forskningsstrategien skal vedtas i høyskolens kollegium i løpet av høsten 2016 og skal også være en veiviser når det gjelder hvordan høyskolen skal arbeide med likestilling og internasjonalisering. Selv om høyskolen har ansatt mange kvinnelige forskere, er det styrets mål at kvinneandelen skal økes betydelig. Først i juni fikk vi vår første kvinnelige professor, men vi har stor tro på at vi i løpet av de våren 17 får ytterligere to kvinnelige professorer. Når det gjelder internasjonalisering har høyskolen samarbeid med en lang rekke utenlandske høyskoler og universitet. Høyskolens forskere er aktive deltakere på internasjonale forskningskonferanser, og de publiserer ofte sammen med kolleger ved utenlandske institusjoner. Høyskolen har et eget internasjonalt kontor med to medarbeidere, er Erasmusgodkjent. Høyskolen Kristiania disponerer også et eget kontor for våre forskere ved University of Berkeley i California. I høyskolens strategi for undervisningskvalitet fremheves det at Høyskolen Kristiania skal være kjent for høy undervisningskvalitet og studenter som er tilfreds med sine forelesere. I henhold til forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger kreves det dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning for alle undervisnings- og forskerstillinger. Dette er særlig vektlagt i dosentløpet. Ved Høyskolen Kristiania har vi en forholdsvis stor andel faglig ansatte som er i dosentløpet, der undervisningskompetanse er mer vektlagt enn det som er vanlig i professorløpet, noe som hever utdanningskvaliteten ved høyskolen. Ved Høyskolen Kristiania er det en sterk intern kultur, der gode undervisere og pedagoger verdsettes høyt. Det fremkommer tydelig gjennom studentevalueringene at vi har mange fremragende undervisere ved høyskolen. For faglige ansatte som trenger ekstra støtte i undervisningsoppgavene, er det gjennomført et opplegg med mentor. Faglige ansatte har fått betydelig bedre evalueringer av studentene etter gjennomføring av programmet. Høyskolen er også i ferd med å tydeliggjøre de interne krav til pedagogiske kvalifikasjoner for meritterende stillinger slik at karriereløpene skal være mer forutsigbare enn tidligere. Gjennom særavtalen med de ansatte har høyskolen tydeliggjort at professor og dosent er på samme nivå, ved at ansettelsesvilkårene for de to toppstillingene er identiske når det gjelder blant annet annum og tid til FoU. Høyskolen har også utviklet et emne i universitets- og høyskolepedagogikk på 15 studiepoeng som blant annet inneholder moduler om studieplanarbeid. I høyskolens strategi er studentaktiviserende læringsformer og bruk av digitale verktøy beskrevet slik: Høyskolen Kristiania skal, gjennom kunnskapsbasert utvikling, videreutvikle bruken av IKT i undervisningen for å støtte studentenes læringsprosesser. Vi mener at studentaktiviserende læringsformer er av stor betydning for å øke studentene læringsutbytte gjennom økt engasjement og læring. I de senere årene har faglige ved alle høyskolens institutter prøvd ut teknologi i sin undervisning. Selv om digitalisering tas i bruk i stadig flere undervisningskontekster, er vi fortsatt i en etableringsfase. Høyskolen har imidlertid opprettet ressurssenteret Læringsteknologisenteret (LTS) som skal støtte de faglige ansatte i deres arbeid med å skape størst mulig læringsutbytte for studentene gjennom bruk av teknologi i de stedsbaserte utdanningene. Høyskolens egen digitale tilstand høsten 2014 (med over respondenter i undersøkelsen) viste at høyskolen i stor grad bruker digitale studentresponssystemer i undervisningen. 25 % av studentene sier at faglige jevnlig

8 (månedlig eller oftere) bruker studentresponssystemer i sin undervisning mot 5 % i UH-sektoren. Avdeling for nettstudier og videreutdanning ved Høyskolen Kristiania er en av Norges største aktører innen nettbaserte studier på høyere utdannings- og fagskolenivå. Avdelingen har kjernekompetanse på nettbasert utdanning, og avdelingen jobber tett med de faglige ansatte for å sikre videre utvikling av nettpedagogikk og læringsplattformer. Høyskolens store nettbaserte studietilbud gjør det enklere for den enkelte faglærer å benytte seg av blant annet flipped classroom også på de campusbaserte studietilbudene. Vår erfaring er at dette øker studentenes læringsutbytte. Høyskolen jobber også med å øke fleksibiliteten i alle studietilbudene, noe vi mener har stor betydning for å kunne tilpasse oss et samfunns- og arbeidsliv i endring, og dermed kunne møte den voksne studentens behov. Fleksibilitet i utdanningstilbudene er også av stor betydning sett i lys av behovet for livslang læring. Ved høyskolen deles det hvert år ut flere priser som vektlegger betydningen av undervisningskompetanse, og prisene deles ut av rektoratet. Prisen «Årets formidler» er etablert for å anerkjenne den betydningen fremragende formidling har for Høyskolen Kristiania. Formålet med formidlingsprisen er å hedre og stimulere god formidling og kommunikasjon av kunnskap og innsikt. Fremragende undervisning er avgjørende for at vi skal nå våre mål om å tilby de beste utdanningene på våre områder, og for å bli førstevalget til dyktige studenter som søker studieplasser innenfor våre fagområder. Prisen for fremragende undervisning gis den person rektoratet mener fortjener en særlig anerkjennelse for sin pedagogiske innsats ved Høyskolen Kristiania. Spørsmål 7. Jeg ber om eksempler på utdanningstilbud eller utdanningsopplegg med særlig god kvalitet eller gode resultater (faglig innhold, organisering, tverrfaglighet, innovasjon evaluering/vurdering etc.) med kort begrunnelse hvorfor nettopp dette er et godt eksempel. Jeg setter pris på eksempler på studietilbud hvor det ble avdekket sviktende kvalitet, men hvor man har lyktes med å løfte kvaliteten. Høyskolen tilbyr utdanninger innen flere ulike fagområder, men ønsker her å trekke frem erfaringen vår med Bachelorgradsstudiet i markedsføring og salgsledelse. Dette studiet er blitt rangert som et av de beste studiene i verden i sitt slag, og figurerer som det eneste studiet fra Skandinavia i den årlige kåring av «Top Universities for Professional Sales Education». Kåringen gjennomføres i regi av en internasjonal non-profit bransjeorganisasjon Sales Education Foundation ( Kåringen legger blant annet vekt på at studieprogrammet forbereder studentene for fremtidige karrierer innen salg og har krav som salg-spesifikke kurs og internships. Kåringen er etter høyskolens mening også et tydelig eksempel på hvordan Høyskolen Kristiania lykkes i sitt arbeid med å utvikle og tilby relevante studietilbud. I forbindelse med høyskolens årlige kvalitetsarbeid og rapportering til KD, viser systematisk arbeid med forbedringer gode resultater. Ved mer bruk av studentassistenter til veiledning og gruppearbeid har høyskolen oppnådd forbedrede resultater. Som tidligere nevnt (i spm 5) hadde Bachelor i interiørarkitekter og bærekraftig design, meget svak evaluering i Studiebarometeret Resultatene ble umiddelbart fulgt opp med økt brukt av veiledning og bruk av studentassistenter. Resultatene fra Studiebarometeret 2015 viser at dette studiet fikk vesentlig høyere resultat enn ved forrige evaluering fått. En tilsvarende erfaring hadde høyskolen ved Bachelor i kreativ markedskommunikasjon. Dette studiet kom relativt dårlig ut i Med de samme tiltakene som overnevnte scoret studiet over landsgjennomsnittet på de fleste indikatorer i Tiltakene for å skape bedre undervisningskvalitet, går både på hva som tilbys av økte faglige ressurser inn i undervisningen, og på pedagogiske oppfølgingstiltak.

9 Spørsmål 8. Hva mener dere er de viktigste utfordringer nasjonalt for å løfte kvaliteten i norsk høyere utdanning? Styret anser utjevning av kvaliteten i den vgs som et av de viktigste grepene for bedre kvalitet innen høyere utdanning da ujevn kvalitet på de videregående skolene vil påvirke kvaliteten innen høyere utdanning og fagskoleutdanning. Vi mener at de studiespesialiserende programmene på videregående skole i større grad bør forberede elevene på å kunne arbeide effektivt med studier på høyere nivå. Det er mye som tyder på at det faglige nivået i sentrale skolefag ikke er tilpasset oppstartsnivået i høyere utdanning, noe som fører til at studiestarten blir utfordrende for enkelte studenter. Høyskolen ser positivt på at utdanningsinstitusjonene har anledning til å søke departementet om spesielle opptakskrav for enkelte studier for å kunne sikre startkompetansen til studentene, men ser samtidig at det kan bli en utfordring for elever som skal velge høyere utdanning om det blir for mange spesielle opptakskrav til enkeltutdanninger. Det er for øvrig mange gode eksempler på at elever som har harr under middels karakterer på videregående skole, blomstrer når de begynner å studere ved høyskoler. Det er også av betydning at det settes fokus på grenseflaten mellom fagskole og høyere utdanning. Det er viktig at studentene som er faglig kvalifisert til det, gis mulighet for å bevege seg mellom delsektorene på en hensiktsmessig måte. Denne problemstillingen bør imidlertid ikke drøftes isolert på den enkelte utdanningsinstitusjon, men må sees i sammenheng med diskusjonen om fagskolens rolle i det tertiære utdanningssystemet, og hvilket samfunnsbehov fagskolene skal dekke innen høyere utdanning. Slik det er i dag blir ikke fagskoleutdanning anerkjent og mange har også omtalt utdanningen som blindvei. Høyskolen Kristiania mener at man også må ta utgangspunkt i studentenes ønsker og arbeidslivets behov for arbeidskraft, samt hvilke muligheter studentene kan få. Hvis fagskolestudentene ønsker å bygge videre på sin fagskoleutdanning i akademia og næringslivet har behov for at de tar videreutdanning eller ønsker praktisk påfyll, så er det politikernes oppgave å legge forholdene til rette for dette. (se også svar spm 5). Spørsmål 9. Har dere synspunkter på hvordan departementets styring og virkemidler kan utvikles for å stimulere til kvalitet? Høyskolen støtter innføring av nasjonale deleksamener og mener at disse er et viktig virkemiddel for å stimulere til kvalitet i utdanningen. Høyskolen ønsker at det innføres deleksamener på flere fagområder og at dette gjøres i tett dialog med sektoren. Samtidig mener vi at det ikke innføres for mange krav og nasjonale ordninger som går ut over institusjonenes faglige autonomi. Dette er en fin balansegang mellom styring og autonomi på dette området. Høyskolen Kristiania anser at den kontakten institusjonen har hatt med NOKUTs tilsyn blant annet gjennom evaluering av kvalitetssikringssystemet, har virket skjerpende for hvordan høyskolen håndterer problemer knyttet til kvalitet i utdanningene. Vi mener at slikt tilsyn er nyttig og kvalitetshevende. Et annet effektivt virkemiddel som stimulerer til kvalitet er Studiebarometeret. Studiebarometeret som gir høyskolen god innsikt i egne studieprogram og muligheten for å sammenlikne programmene både internt og på nasjonalt nivå. Høyskolen imøteser gjerne at det utarbeides flere benchmarkingsverktøy for sektoren slik som et nasjonalt barometer for underviserne, da studiebarometeret kun gir studentenes syn på kvalitet. I tillegg til utdanningskvalitetsprisen og SFU ordningen som høyskolen anser som meget gode verktøy

10 for stimulering til kvalitet, ønsker vi at det innføres en nasjonal pris for beste foreleser/ underviser. Spørsmål 10. Ser dere behov for justeringer i nasjonale rammevilkår, lover og forskrifter for å legge bedre til rette for kvalitetsutvikling i høyere utdanning, og i så fall hvilke? Høyskolen ser et behov for en total gjennomgang av lover og forskrifter som regulerer høyere utdanning slik at motstridende forhold mellom ulike forskrifter kan avdekke og forskriftene harmoniseres. Høyskolen har selv avdekket forskrifter som forvaltes av underliggende etater i enkelte tilfelle ikke harmonerer med det som er hjemlet i KDs forskrifter. I dette arbeidet bør det også sees på hvilke internasjonale avtaler som omhandler utdanning og utdanningskvalitet og som Norge har ratifisert, og om disse er i konflikt eller ikke med det norske regelverket. Et eksempel her er ECTS User Guide som angir at utveksling i nettstudier vil kunne være virtuelt mens Lånekassens regelverk hindrer dette. Peter Wesenberg Solfrid Lind Trond Blindheim styreleder adm. direktør rektor