SAKSPAPIRER FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE 68/11 11/976 SØKNAD OM KONSESJON PÅ GNR 54, BNR 8 OG GNR 55, BNR. 27

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl SAKSPAPIRER FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 68/11 11/976 SØKNAD OM KONSESJON PÅ GNR 54, BNR 8 OG GNR 55, BNR /11 10/1262 GRIMSBU GRUSTAK - KLAGE PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN 70/11 11/907 SØKNAD OM KJØP AV TILLEGGSAREAL 71/11 11/978 MØTEPLAN FORVALTNINGSSTYRET 1. HALVÅR 2012 FOLLDAL, Kolbjørn Kjøllmoen leder Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler leder om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.

2 Sak 68/11 Sak 68/11 SØKNAD OM KONSESJON PÅ GNR 54, BNR 8 OG GNR 55, BNR. 27 Arkiv: GARD 54/8 Arkivsaksnr.: 11/976 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 68/11 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen. Melding om vedtak sendes til: Jo Alexander Breiby, 2582 GRIMSBU Miriam Latu, 2582 GRIMSBU Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ GNR 54, BNR 8 OG GNR 55, BNR. 27, datert SØKNAD OM KONSESJON PÅ GNR 54, BNR 8 OG GNR 55, BNR. 27, datert Saksopplysninger: Søker: Jo Alexander Breiby, 2582 Grimsbu Miriam Latu, 2582 Grimsbu Selgere: Andrea Grimsbo, Esten Grimsbo, Maren Grimsbo, Stian Grimsbo, alle med bosted Heimdal. Kjøpesum: Kr Jo Alexander Breiby (35) og Miriam Latu (39) søker konsesjon på hver sin ideelle ½ part av landbrukseiendommen Stortrøa gnr 54 bnr 8 og gnr 55 bnr 27. Formålet med ervervet er i søknaden oppgitt å være bosetting på eiendommen, og på sikt etablering av landbruksdrift med sau eller geit. Eiendommen har i følge gårdskart følgende arealressurser: 54,7 dekar fulldyrka jord (av dette er 29,6 dekar på setra på Kjøllsetran, 14 dekar ved gardstunet og 11,1 dekar på en teig i dalbunnen cirka 2km i luftlinje sør for gardstunet). 0,3 dekar innmarksbeite. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 2 av 12

3 Sak 68/ dekar skog av lav bonitet 444 dekar skrinn fastmark. Eiendommen har i følge gårdskart et totalareal på 615 dekar. Eiendommen har følgende bygningsmasse: Våningshus, byggeår 1964, tilbygg 1994, 1,5 etasjer + kjeller, grunnflate 190m2. Driftsbygning, byggeår 1880 og 1952, grunnflate 226m2. Vognskjul, byggeår 1980 tallet, grunflate 73m2. Stabbur, byggeår 1908, BTA 59m2. Seterbygninger på Kjøllsetran: Seterstue, grunnflate 41m2, i laft, dårlig teknisk standard. Gammelt seterfjøs, grunnflate 34m2, i laft, dårlig teknisk standard. Eldre løe, dårlig teknisk standard. Geitfjøs, av nyere dato, grunnflate 65m2, ringmur av betong, vegger i bindingsverk, består av mjølkerom på 10m2 og fjøsdelen på 55m2. Det var aktiv landbruksdrift på Stortrøa fram til cirka 1995 med mjølkeproduksjon på geit. Etter at drifta ble avvikla har våningshuset på eiendommen vært utleid, og dyrka jorda har blitt leid ut til aktive gardbrukere i området. Eiendommen har ikke lengre noen mjølkekvote for geitmjølk. Jo Alexander Breiby er utdannet som barnevernspedagog. Miriam Latu er opprinnelig fransk av avstamming, men har bodd i Norge siden 10 års alder. Hun utdannet som bibliotekar og har i tillegg noe studier i språk. Søkerne har ikke oppgitt landbruksfaglige kvalifikasjoner i form av praksis eller landbruksutdanning, men har noe erfaring med dyrehold, blant annet fra trekkhundvirksomheten på Frankmotunet. Rådmannens saksvurdering: Eiendommen er konsesjonspliktig. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon på landbrukseiendom skal det i henhold til konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på: 1. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Videre gir rundskriv M-2/2009 utdypende retningslinjer for saksbehandlingen. Det skal legges vekt på hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Retningslinjer for vurdering av hva som er en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling er gitt av landbruksdepartementet i rundskrivene M-1/2010, M-2/2009, M-4/2004, M-3/2002 og M- 7/2002. I rundskriv M-10/2010 er bestemt at for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under kr 1,5 million skal prisvurderingen unnlates. I dette tilfellet er kjøpesummen kr 1,3 million, som da er under denne grensen. Avtalt pris skal da aksepteres uten noen ytterligere vurdering etter kriteriene i lov og rundskriv. Eiendommen det søkes konsesjon på ligger i et område der det vil være grunnlag for å legge særlig vekt på bosettingshensynet, etter kriteriene gitt i rundskriv M-2/2009 sidene 24 og 25. Det er fare for befolkningsnedgang i området og kommunen ønsker å styrke bosettingen. Det Side 3 av 12

4 Sak 68/11 vil da kunne være relevant å sette vilkår om personlig boplikt. Søkerne har til hensikt å bosette seg på eiendommen det søkes konsesjon på, og ervervet ivaretar da hensynet til bosettinga i området på en god måte. I henhold til rundskriv M-2/2009 er det et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer i følge rundskrivet at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse drifta til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelse og fysisk utforming av eiendommene er viktige virkemidler for å oppnå dette. Stortrøa har cirka 55 dekar dyrka mark, noe som er et meget begrenset areal. Samtidig har eiendommen et ganske bra bolighus. Eiendommen har da begrenset verdi som rasjonaliseringsobjekt, og ervervet gir en bra driftsmessig løsning. Det skal legges vekt på om erververen anses skikket til å drive eiendommen, men det kreves i følge rundskriv M-2/2009 ingen formell landbruksutdanning. Videre angis at det skal vises varsomhet når dette kriteriet vurderes. I dette tilfellet er ingen merknader til søkernes skikkethet for å erverve og drive eiendommen. Det siste kriteriet som skal vurderes er hensynet til helthetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. Det skal vurderes hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen, herunder både arealer og bygninger. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas. I dette tilfelle er formålet med ervervet i første omgang bosetting og deretter etablering av landbruksdrift. Det er da sannsynlig at ervervet vil ivareta gardens samlede ressursgrunnlag på en god måte. Konklusjon: I følge rundskriv M-2/2009 side 22 skal konsesjon gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. I denne formuleringen ligger at en annen løsning skal være klart bedre før konsesjon nektes. I dette tilfellet er ingen merknader til pris, hensynet til bosetting eller skikkethet. I forhold til om ervervet gir en driftsmessig god løsning, er saksbehandler av den oppfatning at eiendommen har begrenset verdi som rasjonaliseringsobjekt, og at bygningsmassen tilsier at det bør være positivt med fast bosetting på eiendommen. Tilrådingen er derfor at konsesjon innvilges, og at det settes vilkår om personlig boplikt i 5 år. Da søkerne har oppgitt at de ønsker å tilflytte eiendommen i løpet av kort tid innstilles på ett års frist for å tilflytte eiendommen. Hadde søkerne ønsket det, burde kunne vært akseptert noe lengre frist for tilflytting. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 gis Jo Alexander Breiby og Miriam Latu konsesjon på landbrukseiendommen Stortrøa gnr 54 bnr 8 og gnr 55 bnr 27 for avtalt kjøpesum kr Som vilkår for konsesjon settes: Eiendommen skal bebos sammenhengende i 5 år, med frist inntil ett år for å tilflytte eiendommen. Eiendommen skal besørges drevet på en landbruksmessig forsvarlig måte. Side 4 av 12

5 Sak 69/11 Sak 69/11 GRIMSBU GRUSTAK - KLAGE PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN Arkiv: PLAN R27 GRIMSBU GRUSTAK Arkivsaksnr.: 10/1262 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 38/11 Forvaltningsstyret /11 Forvaltningsstyret /11 Kommunestyret /11 Forvaltningsstyret / Kommunestyret Vedlegg: Klage m/ vedlegg Melding om vedtak sendes til: Solvang og Fredheim AS v/anne Jorde Brutippen 13, 2550 OS I ØSTERDALEN Direktoratet for mineralforvaltning, Postboks 3021 Lade, 7441 TRONDHEIM Fylkesmannen i Hedmark, Postboks 4034, 2306 HAMAR Hedmark fylkeskommune, Fylkeshuset, Parkgt. 64, 2325 HAMAR Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS, Kirkeveien 75, 2409 ELVERUM Statens Vegvesen Region øst, Postboks 1010 Skurva, 2605 LILLEHAMMER Martin Hoel, 2582 GRIMSBU Anita Rønning, 2582 GRIMSBU Thor Arne Steien og Inger Anne Kjøllmoen, 2582 GRIMSBU Maren, Esten og Stian Grimsbo, Rugdeveien 60, 7082 KATTEM Andrea Grimsbo v/adv. Ronald Eriksen Brevik, Fjordgt. 82, 7010 TRONDHEIM Gurin Edv. Hoel, 2582 GRIMSBU Per Sigmund Aaseng, 2582 GRIMSBU Bente H. Grimsbu, 2582 GRIMSBU Gisela Voll Nessa, 2582 GRIMSBU Grimsbu Grus AS, 2582 GRIMSBU Advokatkonsult v/ Berit V.J.Stubsjøen, Aumliveien 4 C, 2500 TYNSET Andre dokumenter i saken: 1. VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID GRIMSBU GRUSTAK, datert REGULERINGSPLAN FOR GRIMSBU GRUSTAK - MERKNADER TIL VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID, datert VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR GRIMSBU GRUSTAK - HØRING, datert KRAV OM STØYBEREGNINGER, datert OPPSTARTSMØTE FOR REGULERINGSPLAN FOR GRIMSBU GRUSTAK, datert Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 5 av 12

6 Sak 69/11 6. OVERSENDELSE AV PLANFORSLAG TIL KOMMUNAL BEHANDLING - GRIMSBU GRUSTAK, datert TILBAKEMELDING SOSI-FIL, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - REGULERINGSPLAN FOR GRIMSBU GRUSTAK - OFFENTLIG ETTERSYN, datert VEDR. REDEGJØRELSE FOR HVORFOR GRIMSBU GRUSTAK LIGGER INNE I AREALPLANEN FRA 2002 MED 22 DEKAR ISTEDENFOR 5 DEKAR SOM ER HJEMLET I UNDERLIGGENDE VEDTAK, datert SVAR - VEDR. GRIMSBU GRUSTAK, datert HØRINGSUTTALELSE - REGULERINGSPLAN GRIMSBU GRUSTAK, datert SVAR - ANMODNING OM UTSETTELSE AV HØRINGSFRIST FOR REGULERINGPLAN GRIMSBU GRUSTAK, datert REGULERINGSPLAN FOR GRIMSBU GRUSTAK - UTTALELSE, datert UTSETTELSE AV HØRINGSFRIST-GRIMSBU GRUSTAK, datert REGULERINGSPLAN FRO GRIMSBU GRUSTAK OFFENTLIG ETTERSYN, datert MERKNADER TIL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR GRIMSBU GRUSTAK, datert VEDR. INNSPILL TIL PLANFORSLAG, GRIMSBU GRUSTAK, datert SVAR - UTSETTELSE AV HØRINGSFRIST-GRIMSBU GRUSTAK, datert ANMODNING OM UTSETTELSE AV HØRINGSFRIST FOR REGULERINGPLAN GRIMSBU GRUSTAK, datert REDEGJØRELSE FOR HVORFOR GRIMSBU GRUSTAK LIGGER INNE I AREALPLAN FRA 2002, datert MERKNADER TIL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR GRIMSBU MASSETAK I FOLLDAL, datert VEDR INNSPILL TIL PLANFORSLAG FOR GRIMSBU GRUSTAK, datert KLAGE OVER VEDTAK AV REGULERINGSPLAN, datert FORELØPIG SVAR - KLAGE OVER VEDTAK AV REGULERINGSPLAN, datert REDEGJØRELSE FOR AREALSTØRRELSE GRIMSBU GRUSTAK, datert SVAR - REDEGJØRELSE FOR AREALSTØRRELSE GRIMSBU GRUSTAK, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - REGULERINGSPLAN FOR GRIMSBU GRUSTAK - VEDTAK AV PLAN, datert Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møte forslag til reguleringsplan for Grimsbu Grustak med små endringer i reguleringsbestemmelsene. Advokatkonsult v/ Berit V.J.Stubsjøen påklaget vedtaket i brev av , på vegne av Sigrun og Per Sigmund Aaseng. Side 6 av 12

7 Sak 69/11 Klageinstans er departementet, delegert til fylkesmannen. Kommunen skal ta stilling til saken først, dersom kommunen opprettholder sitt vedtak oversendes den til klageinstansen for endelig avgjørelse. I motsatt fall, dersom kommunen finner å imøtekomme klagen, må planvedtaket oppheves og plansaken tas til ny behandling. Generelt om klagereglene jfr. Lovkommentar til plandelen i ny plan- og bygningslov - utdrag:! " " # # " # " $ # % " & & $ # # % & # Om klagen (klagen er vedlagt i sin helhet): Begrunnelse for klagen framgår i brev fra Advokatkonsult på vegne av Aasengs, datert Hovedpunkter i dette brevet: Påstand: Prinsipialt krever klager at hele reguleringsplanen for grustaket trekkes tilbake. Evt. utvidelse av grustaket utover de 5 dekar som i sin tid ble omsøkt og vedtatt må skje i henhold til vanlig planprosess og etter gjeldende regelverk. Subsidiært kreves at det gjøres endringer i planen slik at driften påfører klager så få ulemper som praktisk mulig. Det tilsier at det først må utarbeides planprogram og konsekvensutredning. Dernest må det settes restriksjoner både mht. støygrenser og driftstider samt krav til nødvendig og forsvarlig avskjerming. Endelig må det settes grense for maksimalt uttak av masse, samt vilkår om fortløpende tilbakeføring/revegetering av områder ved uttaksslutt. Begrunnelse: a) Planforslaget er i strid med gjeldende arealplan Det påpekes at det kun er formelt omsøkt og vedtatt et område på 5 dekar til Grimsbu Grustak. All senere utvidelse har skjedd uten søknad, uten behandling i kommunen og uten at naboer og andre har hatt anledning til å uttale seg. At kommunen ikke har kunnet vise til dokumentasjon for senere utvidelse og ikke har reagert på at utvidelsen har skjedd, men heller viser til herværende reguleringsprosess, oppfattes som en ren ansvarsfraskrivelse fra kommunens side. Klager mener både tiltakshaver og kommunen mangler hjemmel for utvidelse av grustaket. Side 7 av 12

8 Sak 69/11 b) Planprogram og konsekvensutredning Klager fastholder at en utvidelse av grustaket fra 5 til 49 dekar tilsier at det må utarbeides planprogram og separat konsekvensutredning. c) Støyforholdene Påpeker at grustaket medfører en spesiell belastning for klager, da deres eiendom og bolig ligger kun 270 m unna. Mener at dette er bagatellisert av kommunen i saken ved at det av saksbehandler er påpekt at det kun er én eiendom som rammes og ikke for eksempel et boligfelt. Klager stiller spørsmål om det er rimelig at klager som den eneste skal måtte tåle det «mange» ikke har måttet finne seg i. Påpeker videre at klagers gård var etablert lenge før grustaket, og at det etter prinsippene fra naboloven følgelig er sistnevnte virksomhet som skal innrette seg etter eksisterende bebyggelse og ikke omvendt. Kritiserer videre at vurderingen av støyplagen kun er bygd på teoretiske beregninger. Krever at det foretas faktiske støymålinger slik at beslutningsgrunnlaget blir mest mulig korrekt. Klager skriver videre at det kommunen karakteriserer som «ubehagelig støy» i hht. vedtatte driftstider kan foregå mandag fredag kl (dette er feil, driftstidene ble endret til kl i kommunens behandling rådmannens anførsel) samt lørdager kl I praksis betyr dette alle døgnets våkne tider med unntak av søndag. Dette er uholdbart for klager. Av hensyn til bosettingen i området må det derfor legges klare begrensninger på driftstidene. Klager har foreslått at knusing og sortering ikke skal tillates utenom ordinær arbeidstid kl 07 16, dette opprettholdes. d) Omfanget av uttak, tilbakeføring etter uttaksslutt Viser til brev av vedr. at det bør settes maksimalgrenser for uttak. Videre at det bør stilles krav om etappevise uttak, og tilsvarende etappevis tilbakeføring/revegetering ved uttaksslutt. e) Om avskjerming av uttaksområdet Klager fastholder at det må stilles klare krav til avskjerming og randsoner for i størst mulig grad å avdempe bl.a. støy- og forurensningsplager. Klager har i denne sammenheng bemerket at det stilles vilkår om at det lille skogområdet mellom grustaket og klagers gård ikke avskoges. En finner det meget underlig at kommunen har vist til at de ikke kan pålegge eier av dette området andre restriksjoner enn det som går på rent skogfaglige kriterier. Påpeker at dette skogområdet tilhører samme eiendom som grustaket ble startet opp på og dermed må kunne ses i sammenheng med driften av grustaket. Dette skogområdet er det eneste som er av slik beskaffenhet at det faktisk kan gi noe skjerming. Rådmannens saksvurdering: Sigrun og Per Sigmund Aaseng er nærmeste naboer til reguleringsplanen og har dermed rettslig klageinteresse. Klagen er framsatt innen klagefristen. Som nevnt i saksopplysningene skal det ved vurdering av klagen legges vekt på om det foreligger nye momenter i saken eller i saksbehandlingen som kan ha betydning for vedtaket. Side 8 av 12

9 Sak 69/11 Vurdering av klagen punktvis: a) Planforslaget er i strid med gjeldende arealplan Kommunen har lagt til grunn at planforslaget er i tråd med kommuneplanens arealdel, både nåværende og forrige. Det er redegjort for dette i saksutredningene både ved utlegging til offentlig ettersyn og ved vedtak av planen. b) Planprogram og konsekvensutredning Jfr. a) har kommunen lagt til grunn at planforslaget er i tråd med arealdelen. Kommunen stilte derfor ikke krav om planprogram og konsekvensutredning da en hadde oppstartsmøte med forslagsstiller. Det er redegjort for dette i saksutredningene både ved utlegging til offentlig ettersyn og ved vedtak av planen. c) Støyforholdene Kommunen har lagt til grunn at støyvurderingene er utarbeidet i henhold til gjeldende retningslinje. Rådmannen vil ellers påpeke at det er anført feil driftstider i klagen jfr. saksopplysningene, videre at kommunen vedtok å endre reguleringsbestemmelsene for å redusere ulempene med støy. Det er redegjort for dette i saksutredningene både ved utlegging til offentlig ettersyn og ved vedtak av planen. d) Omfanget av uttak, tilbakeføring etter uttaksslutt Kommunen har lagt til grunn at reguleringsbestemmelsene fastsetter disse forholdene tilstrekkelig. En viser her også til innspill fra Direktoratet for mineralforvaltning vedr. reguleringsplanens omfang, utarbeiding av driftsplan og driftsoppfølging. Det er redegjort for dette i saksutredningen ved utlegging til offentlig ettersyn. e) Om avskjerming av uttaksområdet Kommunen har lagt til grunn at plankartet m/ innlagt vegetasjonsskjerm samt reguleringsbestemmelsenes krav om høyde på skjermingsvoll er tilstrekkelig. Videre at en ikke kan legge restriksjoner på arealer utenom planområdet. Det er redegjort for dette i saksutredningen ved vedtak av planen. Eventuelt måtte planområdet vært utvidet slik at en kunne regulert inn egne bestemmelser / restriksjoner for omtalte skogsområde. Sammendrag og konklusjon: En har stor forståelse for at klager opplever grustaket som en belastning. Samtidig er det kommunens oppgave i en reguleringsprosess å ivareta alle hensyn, herunder å sikre tilstrekkelige arealer for ressursutvinning. Det er etter rådmannens oppfatning positivt at planlagt utvidelse av grustaket skjer vekk fra nærmeste bebyggelse. Rådmannen kan ikke se at det er kommet inn nye momenter i saken som tilsier at planen må oppheves eller endres. En tilrår derfor at planvedtaket opprettholdes og saken sendes til klageinstansen for endelig avgjørelse. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningsstyret å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: 1. Klage fra Sigrun og Per Sigmund Aaseng på vedtatt reguleringsplan for Grimsbu Grustak tas ikke til følge. Kommunestyrets vedtak i sak 42/11 opprettholdes. 2. Klagen oversendes Fylkesmannen i Hedmark for endelig behandling. Side 9 av 12

10 Sak 70/11 Sak 70/11 SØKNAD OM KJØP AV TILLEGGSAREAL Arkiv: 611 &55 Arkivsaksnr.: 11/907 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 70/11 Forvaltningsstyret / Kommunestyret Vedlegg: Melding om vedtak sendes til: Aud Ragnhild Voll, 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM KJØP AV TILLEGGSAREAL TIL GNR: 79 BNR: 73, datert Saksopplysninger: Aud Ragnhild Voll søker om å få kjøpe et tilleggsareal til sin boligeiendom 79/73. Eiendommen er beliggende på Krokhaug, langs FV 704 nord for Folldal Barnehage. Kartutsnittet viser utsnitt av reguleringsplan for Krokhaug boligfelt, med søkers eiendom 79/73 og ømsøkt areal markert. Som kartet viser er omsøkt areal en del av et gjennomgående friområde som går fra FV704 (Liavegen) og ender i skogen nord for boligfeltet. Det er i Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 10 av 12

11 Sak 70/11 søknaden påpekt at gammel veg som går over arealet ikke vil bli gjort utilgjengelig for alminnelig fri ferdsel. Kommunen må først ta stilling til saken som grunneier. Dersom kommunen ønsker å selge, blir det ordinær fradelingssak i etterkant med behandling etter plan- og bygningslov og matrikkelov. Vedr. pris er ordinær tomtepris for kommunale boligtomter fastsatt til kr. 10,- pr m 2. Videre har kommunen vedtatt at dersom det skal selges kun deler av boligtomter som for eksempel tilleggsareal skal prisen være kr. 40,- pr m 2, samt at det skal forefinnes løsning for bruk av hele tomta som deles slik at en unngår å bli sittende igjen med deler av tomter som ikke kan brukes til noe fornuftig. Rådmannens saksvurdering: I utgangspunktet har kommunen hatt en positiv holdning til salg av tilleggsarealer, forutsatt at det har vært snakk om områder som ellers ikke brukes til noe fornuftig og at tiltaket ikke har medført andre ulemper. I dette tilfellet søkes det om å få erverve en del av et regulert friområde. Friområdet er gjennomgående og sikrer allmennheten lett tilgang til bl.a. ski- og turvegnett. Dersom søknaden imøtekommes slik den foreligger, vil en blokkere denne tilgangen. Selv om en forutsetter at eksisterende veg ikke stenges bør en likevel ikke tillate at friområdet kommer på privat eie. Endring av arealformål fra friområde til for eksempel boligtomt vil utløse krav om reguleringsendring. Dersom kommunen går inn for søknaden vil den videre lett kunne skape presedens slik at tilsvarende søknader også må imøtekommes. Friområdet vil da fort bli verdiløst. Rådmannen ser likevel at søkers tomt har relativt store begrensninger i forhold til for eksempel bygging av garasje. Videre kan det være en fordel at adkomstvegen til søkers eiendom blir liggende på egen grunn. Kommunen bør derfor vurdere om en kan tillate salg av et mindre areal tilknyttet søkers eiendom men som ikke avskjærer friområdet og dermed ikke forringer allmennhetens tilgang. En bør i den forbindelse være oppmerksom på at salg av areal vil måtte tolkes som at en i prinsippet også sier ja til at omsøkte areal kan benyttes til for eksempel oppføring av garasje/uthus. Dette vil sannsynligvis kunne løses som en dispensasjonssak uten at det kreves reguleringsendring. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningsstyret å fremme følgende innstilling overfor formannskapet: 1. Søknad fra Aud Ragnhild Voll av om erverv av tilleggsareal til 79/73 avslås. 2. Kommunen kan vurdere å imøtekomme ny søknad om kjøp av et mindre tilleggsareal tilknyttet søkers eiendom. Det forutsettes da at friområdet i det vesentligste bevares og at allmennhetens frie ferdsel ikke reduseres nevneverdig. En slik søknad må være grunngitt med tanke på formål med ervervet. Side 11 av 12

12 Sak 71/11 Sak 71/11 MØTEPLAN FORVALTNINGSSTYRET 1. HALVÅR 2012 Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/978 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 71/11 Forvaltningsstyret Saksopplysninger: Etter kommunelovens 32 skal folkevalgte organer selv vedta på hvilke tidspunkt de skal holde sine møter. I Folldal kommunes reglement for politiske organer pkt A.3 er det likeledes bestemt at det utarbeides en samlet plan for de folkevalgte organene. Vanlig praksis er at formannskapet og kommunestyret gjennomgår planen for sine møter og vedtar denne, og at forvaltningsstyret hhv driftsstyret vedtar sine møteplaner (tilpasset vedtatt møteplan for kommunestyret). Møteplan for formannskapet og kommunestyret ble vedtatt i kommunestyret Rådmannens saksvurdering: Jamfør saksopplysningene foreslås det følgende møtedatoer for forvaltningsstyret: - Mandag Mandag Mandag Mandag Tirsdag (NB!) Datoene kan bli endret dersom spesielle behov skulle oppstå. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningsstyret å vedta følgende: Møteplan for forvaltningsstyret for 1. halvår 2012 vedtas jamfør saksutredningen. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 12 av 12