Etter kurset kan du se på plansjen igjen, og vurdere om du nå vet nok om hva de ulike begrepene betyr og brukes til.
|
|
- Helena Guttormsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1
2 Vann er en nødvendig del av hverdagen for folk flest: drikkevann, hygiene og renhold, nedbør etc. Det er også viktig for livskvaliteten: fiske og friluftsliv, bading og annen vannsport. Men vann kan også være truende hvis det er snakk om ekstrem nedbør og flom. Derfor er det noe som opptar folk flest, og det er lett å få folk til å være interessert i og bry seg om vannet der de bor og ferdes til daglig. Og på hele kloden er folk opptatt av vann i mange land er det akutt mangel på rent drikkevann og vann til landbruk og sanitære formål. I slike områder med vannmangel er ofte spørsmål om kontroll over vannet del av politiske og militære konflikter. I andre land har vannet først og fremst en ressurs for transport på elvene både prammer og fløting, møller, sager og vannkraft, og fiskeinteresser. I Norge har vannet hatt en stor betydning for næringsutvikling, først bl.a. for tømmerfløting og sagbruk, senere i form av vannkraftproduksjon. Kystvannet har hatt en stor betydning for kystfiske og senere for oppdrettsnæringen. Vann er også en viktig innsatsfaktor i næringsmiddelindustrien, og i våre dager selges norsk vann på flaske i hele verden. Også for turistnæringen har norsk vassdrags- og kystnatur lakseelver, fjorder og fosser vært en av våre viktigste attraksjoner i over hundre år. Vi har også blitt stadig mer klar over de økosystemtjenestene som vannets økosystemer leverer oss: naturlig vannrensing, flomdemping, klimaregulering, fiskeproduksjon etc. 2
3 Derfor er vann ikke bare en av de viktigste ressursene våre, men en av de viktigste temaene å klare å håndtere på vennskapelig vis dersom man skal forsøke å erstatte konflikt med samarbeid på tvers av lokalsamfunn, regioner og land. Ordet «rival» betyr opprinnelig en som har deleierskap til samme elv som deg. Her ser vi de store nedbørfeltene som krysser grenser i Europa. EU så at det var nødvendig både å stoppe den økende forverringen av vannkvaliteten og vannøkosystemene, og hindre at vannet ble kime til konflikt. Det største nedbørfeltet er Donau (Danube), med 80 millioner innbyggere, 10% av Europas areal, og 19 land. For oss som jobber med vann i Norge, er det like interessant og utfordrende at vannet krysser grenser mellom kommuner og fylker, og naboland. Tidligere europeisk regelverk for vannforvaltning tok for seg problemstillingene hver for seg (Badevannsdirektivet 1976, Drikkevannsdirektivet 1980, Avløpsdirektivet 1991, Nitratdirektivet 1991, Naturvern (fugledirektiv og habitatdirektiv ). Men det var også tilløp til mer helhetlig tankegang: (Helhetlig forurensingskontroll (IPPC) 1996, Miljøkonsekvensvurdering ). Vanndirektivet blir til: 1988: Europeisk ministerseminar: vannforvaltningen kan forbedres. 1995: Initiativ fra Europaparlamentets miljøkomité og alle miljøvernministrene. 1996: To dagers europeisk vannkonferanse konkluderte med at et Rammedirektiv var nødvendig (Omfatte alt overflatevann og kystvann, Forvaltning basert på nedbørfelt, Frist for å oppnå god miljøstatus, Økt fokus på borgernes medvirkning), 1997: kommisjonens første forslag til europeisk rammedirektiv for vann, 2000: etter godkjenning fra Rådet og Parlamentet vedtas direktivet i desember EUs mest omfattende miljødirektiv til nå. Følges opp av miljøansvarsdirektiv og havdirektiv m.m. 3
4 Norge: frivillig læringsfase : synkront med første gjennomføring i EU. Det er disse planene for 29 utvalgte vannområder vi skal gjennomføre nå. Samtidig har vi fra 2010 startet opp med den frøste landsdekkende planleggingen i alle vannområder, synkront med 2 runde i EU. De skal også omfatte revisjon av planene i de 29 første vannområdene. Dvs at alle vannområder også de 29 pilotområdene - skal være med i planene som vedtas i
5 Dette er en oversikt du kan ha som referanse. De fleste av begrepene blir utdypet i foredragene som følger på dette kurset, så vi går ikke inn på dem i detalj nå. Etter kurset kan du se på plansjen igjen, og vurdere om du nå vet nok om hva de ulike begrepene betyr og brukes til. (Merk at den norske oversettelsen av vanndirektivet er en mer ordrett oversettelse, men i vannforskriften har vi valg å bruke bedre norsk og mer forståelige ord). 5
6 Vi er også del av et felles europeisk løft for vannmiljøet. Norge deltar for fullt i felles europeisk gjennomføringsstrategi for vanndirektivet. Miljøvernminister Eriks Solheim og statssekretær Heidi Sørensen som begge er svært EU-skeptiske har sagt at vanndirektivet er EU på sitt beste. Hensikten med felles gjennomføringsstrategi er å få: Harmoniserte miljømål og mest mulig sammenliknbar klassifisering av miljøtilstand (interkalibrering av klassegrenser for miljøtilstand for like vanntyper). Felles retningslinjer og veiledning for gjennomføringen (CIS-veiledning, brukt som grunnlag for norske veiledere). Sammenliknbar praktisering av unntak og samfunnsøkonomiske vurderinger. Like formelle frister og rapporteringskrav- kommisjonen/esa kan følge opp og reagere mot land som gjennomfører for sent eller for dårlig. Norske myndigheter og eksperter deltar i over 20 europeiske vanndirektiv-møter i året, alt fra MDs deltakelse i de halvårlige vanndirektørmøtene, til arbeid- og ekspertgrupper på tema som miljøtilstand, grunnvann, flom, landbruk, miljøgifter, klimaendring, rapportering etc. Norsk deltakelse har vært viktig for å sikre at vi er med på den felles europeiske læringsprosessen, og får innblikk i andre lands erfaringer og eksempler. I denne sammenhengen har det også vært viktig at Norge gjennomførte den frivillige første fasen i 29 pilot-vannområder fra , fordi det har gitt oss egne erfaringer å bringe til torgs. Norsk deltakelse med norske synspunkter i arbeidet med felles retningslinjer og veiledning, og med norske datasett fra vannovervåking i interkalibreringen har bidratt til å sikre at det som kommer ut av CIS i større grad også er tilpasset norske naturforhold og forvaltningsbehov. Neste europeiske vannkonferanse mai. 6
7 International Network for Basin Organisations regionalt EURO/INBO (Stockholm), 2010 (Megeve water in mountains), 2011 (Middelhavsfokus). Nordiske workshops årlig støtte fra NMR. Sist i Hurdal (sept 2011), neste gang på Island (sept 2012). Her er det mye å lære fra andre land, og motiverende å delta. Link til nettstedene ligger under figurene.
8 Her skal vi ikke gå igjennom alle temaene, men bare gi det som en oversikt som dere kan ha som referanse. Når dere skal vite om et tema, kan det være av interesse å lese om det både i vannforskriften og den norske veiledningen, og i vanndirektivet og den europeiske veiledningen. Vanndirektivets innledning eller forord (preamble) er også vel verdt en lesing, fordi det utdyper hva lovgiverne egentlig har ønsket med direktivet: 1) Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must be protected, defended and treated as such. 4) Waters in the Community are under increasing pressure from the continuous growth in demand for sufficient quantities of good quality water for all purposes. 9) It is necessary to develop an integrated Community policy on water. 14) The success of this Directive relies on close cooperation and coherent action at Community, Member State and local level as well as on information, consultation and involvement of the public, including users. 16) Further integration of protection and sustainable management of water into other Community policy areas such as energy, transport, agriculture, fisheries, regional policy and tourism is necessary. This Directive should provide a basis for a continued dialogue and for the development of strategies towards a further integration of policy areas.
9
10 Ikke rette mot private eller juridiske personer, dvs forskriften pålegge ikke direkte: Huseiere å tilknytte seg avløpssystem eller ha eget renseanlegg. Bønder å redusere avrenning gjennom kantvegetasjon og fangdammer. Kraftselskaper å gjennomføre avbøtende tiltak og vurdere minstevannsføring. Oppdrettere å iverksette nye tiltak mot lakselus eller rømming. Dette er førts og fremst en forskrift som pålegger myndighetene å samarbeide både horisontalt mellom sektorer, og vertikalt mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Særlig rettet mot myndigheter på vannregionnivå. Sier lite om arbeidet på vannområdenivå. Myndighetene som skal bruke regelverk og virkemidler for å sørge for at miljømålene oppfylles innenfor sitt ansvarsområde. Dette får du høre mye mer om i foredraget om organisering og roller etter pausen. 10
11 Egentlig handler vanndirektivet og vannforskriften om å sikre oss GODT VANNMILJØ i dag og i fremtiden. For folk flest handler det om å sikre at det er: fisk i elva trygt drikkevann og badevann rent vann til næringslivet Vassdrags- og fjordlandskap som gir livskvalitet for både norsk friluftsliv og turisme OVERORDNET FORMÅL (VD art 1, VF 1) Beskyttelse og bærekraftig vannbruk ift: økosystemer i vann våtmarker og lignende som er direkte avhengige av vann Forebygge skadevirkninger av flom og tørke. KONKRETE MILJØMÅL Miljømål som følger av miljøkvalitetsnormene. Miljømål som følger av andre bestemmelser. Brukermål som fremkommer under planarbeidet. 11
12 12
13 Vassdrag, grunnvann og kystvann alt henegr sammen, og skal i samme forvaltningsplan. Der vannet renner (nedbørfelt /avrenningsområder). Grensekryssende - merk forskjellen på vannregioner (som kan krysse landegrenser) vannregionmyndighetenes myndighetsområde (som går til landegrensen og kan omfatte flere vannregioner). Dette er forklart i vannforskriftens vedlegg 1. 13
14 Vassdrag, grunnvann og kystvann. Der vannet renner (nedbørfelt /avrenningsområder). Grensekryssende. Finland: Tana-Neiden-Pasvik: Grensevassdragskommisjonen blir en viktig leverandør av kunnskap om tilstand, påvirkninger og tiltaksforslag. Departementene er i dialog om ny NO-FI avtale. Sverige: 33 områder, de største er Trysilelva, Enningdalselva og Vefsna. (Egen norsk-svensk workshop om dette er tentativ planlagt dagen før nasjonal vannmiljøkonferanse (26. mars). 14
15 Ettersom regelverket særlig er rettet mot myndigheter, er det særlig viktig med samordning av myndigheter. Horisontalt på tvers av sektormyndigheter. Vertikalt på tvers av nivåer lokalt, regionalt, nasjonalt. Norsk Institutt for By og Regionalforskning har sett på det tverrsektorielt samarbeid et i Morsa vannområde, der et sektorovergripende vannområdeutvalg (Vannsjø Hobøl) var etablert 10 år før vi fikk vannforskriften. De konkluderer med at sektorovergripende, kollektiv handling tar tid å få på plass. Først må samarbeidsarena og gjensidig tillit komme på plass. Så må man bli enige om: Kunnskapsgrunnlag Tilstandsbeskrivelse Påvirkninger Problembeskrivelse Først da har man grunnlaget for en felles, omforent vurdering av behovet for tiltak og samordnet innsats. Dette forutsetter at alle aktører forstår at en aktørs valg for konsekvenser for alle da andre aktørene som bruker den samme ressursen. Og det forutsetter en gjensidig tillit til at hvis jeg yter min del, så vil også de andre ta sin del av ansvaret. Det er en slik samordningsprosess vi når er gått inn i i hele landet, og vannregionutvalgene er de viktigste arenaene. 15
16 Denne figuren prøver å illustrere stegene i planprosessen. Toppen av pyramiden som vi ønsker å nå fram til er gjennomføringen av beskyttende, forbedrende eller restaurerende miljøtiltak, slik at vi når målet om godt vannmiljø. Forvaltningsplanen inneholder en oppsummering av bl.a. karakterisering, overvåking, miljømål og tiltaksprogram i vannregionen. Det får du høre mer om i eget foredrag etter pausen. 16
17 Vanndirektivet krever at man gjennomfører landsdekkende plansyklus 3 ganger. 17
18 Overvåking : Basisovervåking: oversikt over miljøtilstand og trender (klimaendring m.m.) Tiltaksovervåking: virker tiltakene som forventet? Problemkartlegging: der tilstand er usikker eller påvirker er uavklart. God kunnskap er avgjørende for å få gode beslutninger, dvs ende opp med de riktige miljøtiltakene på rett sted. Overvåking av vannmiljøet koster penger, men miljøtiltakene koster som regel mye mer. Derfor kan investering i god vannmiljøovervåking være vel anvendte penger, som sikrer at man ikke gjennomfører kostbare feilslåtte miljøtiltak senere. Mer om dette kommer i et foredrag i morgen. 18
19 Dette er en viktig plansje. Den viser hvordan alt vannet skal tilstandsvurderes, eller med andre ord helsesjekken på vannet vårt. Vi skal vite om hver vannforekomst har svært god, god, moderat eller dårlig miljøtilstand. Og det er dette som er økosystembasert forvaltning i praksis. MILJØTILSTAND. Økologisk økosystemet fungerer, leverer økosystemtjenester. Kjemisk liste over prioriterte farlige miljøgifter som skal fases ut, og andre prioriterte stoffer som skal reduseres vesentlig. Hovedprinsippet med direktivet er at vannforekomster som har dårligere enn god tilstand i dag skal forbedres gjennom miljøtiltak slik at de får god tilstand. Men man skal også beskytte de vannforekomstene som er svært gode eller gode i dag mot forringelse. Grensen mellom moderat og god blir da grensen for hva man tillater av bærekraftig bruk. 19
20 Vanndirektivet er vedtatt i en realpolitisk virkelighet. Selv om det er et ambisiøst miljødirektiv, så har det unntaksmuligheter for de tilfellene der eksisterende eller nødvendig ny virksomhet ikke er forenelig med å nå de vanlige miljømålene. De ulike unntaksmulighetene. 1. Utsatte frister ( 9), inntil 2 x 6 år ( ) 2. Mindre strenge miljømål. Det kan settes mindre strenge miljømål for vannforekomster som er så sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, eller har slike naturforhold at oppnåelse av miljømålene er umulig eller uforholdsmessig kostbart. Vilkår som må oppfylles: Miljø- og samfunnsnytten av påvirkningen ikke kan oppnås på andre miljømessig gunstigere måter. Best mulig miljøtilstand skal oppnås. Ingen ytterligere forringelse tillates. Mindre strenge miljømål må begrunnes og forklares i forvaltningsplanen, og revideres hvert 6. år. Inkludert en vurdering av konsekvenser/ulemper ved å ikke gjøre noe. Mindre strenge miljømål skal altså kun brukes i helt spesielle og sjeldne tilfeller 3. Midlertidige endringer (flom og tørke). 4. Nye inngrep/aktiviteter som fører til redusert miljøtilstand eller manglende oppfyllelse av miljømål ( 12): Det må vurderes om det nye inngrepet/aktiviteten fører til redusert miljøtilstand eller manglende oppfyllelse av miljømål i henhold til vannforskriften kriterier for vurdering av miljøtilstand (for noen sektorer kan det medføre visse justeringer av utrednings- og dokumentasjonskrav ift dagens prosesser, men dette er ikke endelig avklart). Dersom ny inngrep/avktivitet kan forvente så ha slik vesentlig virkning, må det vurderes og dokumenteres at: alle praktiske tiltak for å minske skadevirkningene treffes årsakene har altoverveiende samfunnsnytte (helse og bærekraftig utvikling). det finnes ikke noe miljømessig vesentlig bedre alternativ for å oppnå den samme samfunnsnytten. Bruk av 4.7 avhenger ikke av størrelsen på et nytt inngrep, men av en vurdering av om vannmiljøtilstand vil bli påvirket i en slik grad at klassegrenser krysses. Veiledning om hvordan 12 skal bruks i praksis er ennå ikke ferdig avklart, men hovedprinsippene er og bør likevel tas i bruk i de ulike myndigheters saksbehandling. I tillegg tilpassede miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster (fysisk modifiserte, a.la. vannkraft, havner etc.) ikke et unntak men en egen type vannforekoster ( 5) Viktige begreper i vurderingene: 1. Naturgitte forhold 2. Tekniske begrensninger. 3. Uforholdsmessige kostnader, men også kostnader dersom man ikke gjør noe (no action). 4. Betalingsevne, offentlige budsjettbegrensninger. Krav: 1. Kunnskap om virkningen på miljøtilstand. 2. Best mulig tilstand/ alle gjennomførbare avbøtende tiltak. 3. Samfunnsnytten overstiger tap av miljøkvalitet. 4. Samfunnsnytten kan ikke nås med andre alternativer. 5. Begrunnes i forvaltningsplanen. 6. Revideres hvert 6. år. Den europeiske unntaksveilederen er oversatt til norsk. 20
21 Fra forordet til vanndirektivet: Suksessen til dette direktivet avhenger av tett samarbeid og samordnet innsats på alle nivåer, samt informasjon, høring og deltakelse for allmennheten, inkludert brukerne. Medlemslandene skal sikre aktiv deltakelse fra alle interessenter i gjennomføringen av direktivet, særlig i utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene. 27: (offentlig deltakelse og informasjon) Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. 28: (høringer) a) planprogram innen utgangen av 2010, b) foreløpig oversikt over vesentlige spørsmål innen utgangen av 2011, c) utkast til forvaltningsplan innen 1. juli
22 Dermed har vi godt grunnlag for å si at den nye helhetlige vannforvaltningen vil være gjennomføringen av naturmangfoldloven for vannmiljøet i praksis. målet om vern og bærekraftig bruk (NML 1 ) = vannforskriftens formål krav til kunnskapsgrunnlag (NML 8) = vannforskriftens krav til overvåking og kunnskapsbasert tilstandsvurdering økosystemtilnærming (NML 10) = i vannforskriften er økologisk tilstand basert på overvåking av økologiske parametre sentralt vurdering av samlet belastning (NML 10) = helhetlig forvaltning ift alle påvirkninger i nedbørfeltene prinsippet om at påvirker betaler (NML 11) = sektorenes ansvar for tiltak bruk av best tilgjengelig teknologi (NML 12) = krav i 12 om at beste alternativ og alle gjennomførbare avbøtende tiltak skal 22
23 TRE HOVEDTYPER MILJØMÅL (VD art 4, VF 4) 1. Beskytte mot forringelse 2. Forbedre 3. Restaurere Unntakene: hvis det pga naturgitte forhold, teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessige kostnader er umulig å nå miljømålene i tide: Tidsutsettelse inntil 2 perioder: dvs 2021, 2027, Mindre strenge miljømål (virkelig unntak, skal likevel revideres hvert 6 år for å revidere om forhold, ny teknologi eller endret økonomi likevel kan gjøre målene oppnåelige). Sterkt modifiserte vannforekomster (fysisk endring), miljømål tilpasset samfunnsnytten, likevel ambisiøse, ikke noen unnskyldning for å ikke gjøre det som er mulig. 23
24 Vann er viktig og verdifullt og noe som opptar folk flest Vanndirektivet felles løft for vannmiljø i Europa EU på sitt beste Vannforskriften er rettet mot myndigheter særlig regionalt Mål om helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, både kjemisk og økologisk Gjennomføringen skal være helhetlig fra fjord til fjell, samordnet på tvers av sektorer og nivåer, kunnskapsbasert, systematisk med 6 års sykluser, og basert på medvirkning Nødvendige tiltak for å beskytte, forbedre og restaurere vannmiljøet skal iverksettes, ansvaret ligger hos de myndighetene som eier de nødvendige regelverk og virkemidler 24
25 25
26
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne
DetaljerUnntak fra miljømål. Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning
Unntak fra miljømål Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Bakgrunnsdokumenter Regelverk: Vannforskriften 9-12. Vanndirektivet, art. 4.4
DetaljerFristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester
Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester og ekspertvurderinger fra institutter. I denne presentasjonen
DetaljerEUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring
EUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring Foto: Paal Staven Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen
DetaljerNorsk vann i en Europeisk ramme
Norsk vann i en Europeisk ramme 19. mars 2013 Anders Iversen Nasjonal vannsamordner Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must
DetaljerFylkeskommunen som prosessleder
Fylkeskommunen som prosessleder Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 22. september 2009. Fylkeskommunen som prosessleder 1. Hva skal gjøres, og hvem gjør hva? 2. Regional samordning. 3.
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
DetaljerNasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen
Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning
DetaljerEt løft for vannmiljøet
Et løft for vannmiljøet Satsing på helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - roller og ansvar - Anders Iversen 4. april 2011 Vannet renner på tvers av. Fylkesgrenser (11 vannregioner) Kommunegrenser (105 vannområder) Sektormyndigheters
DetaljerVannforskriften Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Vannforskriften Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann FNF-samling Anders Iversen 3. september 2010. Foto: Svein Magne Fredriksen Foto: Paal Staven Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:
DetaljerTiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.
Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA. Lokale tiltaksanalyser gir innspill til tiltaksprogram og forvaltningsplan grunnlagsdokument Tiltaksprogram, eget dokument for hele regionen,
DetaljerMiljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden
Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden 2016-2021 Anders Iversen (Miljødirektoratet) 15. oktober 2013 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Miljømål og unntak - oversikt
DetaljerVattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge. Anders Iversen, prosjektleder
Vattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge Anders Iversen, prosjektleder Norge-Finland Norge www.dirnat.no Vattenförvaltning i Norge Vannforskriften. Organisering i Norge. 1. og 2. syklus i Norge. Beslutninger.
DetaljerVannforskriften. - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN
Vannforskriften - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
Detaljer2010 Framdriftsplan og suksesskriterier
2010 Framdriftsplan og suksesskriterier Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 27. januar 2010. Målet er godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
DetaljerDet internasjonale perspektivet i vannforskriftsarbeidet
Det internasjonale perspektivet i vannforskriftsarbeidet Vannreigonutvalget i Glomma, 26. september 2016 Anders Iversen, fagdirektør, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Innhold Hvorfor fikk vi et europeisk
DetaljerFylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann
EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger
DetaljerVannforskriften i en kortversjon
Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,
DetaljerArbeidet med vannforskriften i Nordland
Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,
DetaljerSammen for godt vannmiljø
Sammen for godt vannmiljø -status utfordringer i den nye vannforvaltningen Janne Sollie, DN-direktør Vann en grunnleggende ressurs sikre helhetlig beskyttelse bærekraftig bruk av vannforekomstene Sikkert
DetaljerVannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
Detaljerintern evaluering i direktoratene
Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon 150917 Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter
DetaljerNå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften
Nå er vi i gang - status for gjennomføring av Vannforskriften Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder Vanndirektiv/Vannforskrift Direktoratet for naturforvaltning Oversikt 1. Tilbakeblikk på gjennomføringen
DetaljerVannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011
Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Foto: Svein Magne Fredriksen Foto: Jon Lasse Bratli Foto: Paal Staven
DetaljerJo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre
DetaljerMed blikket rettet mot 2021
Med blikket rettet mot 2021 28. mars 2019 Anders Iversen, fagdirektør, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Paal Staven Foto: Lise Sundberg Foto: Anders Iversen Tilbakeblikk på to konferansedager
DetaljerSamling for FK og FM jan Planprogrammet. Jenny Hanssen og Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning
Samling for FK og FM 27. 28. jan. 2010 Planprogrammet Jenny Hanssen og Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning Planprogrammet Krav i regelverket en oversikt Ot.prp. nr 32 (2007 2008) Planprogrammet
DetaljerGjennomføring av vanndirektivet i Norge
Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA
DetaljerVannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv
DetaljerStatus for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse
Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Innhold
DetaljerHelhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland
DetaljerOppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning
Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann
DetaljerOppfølging av Regional plan for vannforvaltning
Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning -Hva forventes av kommunene Morten Eken Rådgiver Buskerud fylkeskommune/vannregionkoordinator Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften
DetaljerØkologisk klassifisering og miljømål
Økologisk klassifisering og miljømål 11-12. juni 2008 Anders Iversen, seniorrådgiver/prosjektleder, DN Oversikt 1. Konkrete økologiske miljømål. 2. Framdrift og prosess i arbeidet. 3. Opplegg for denne
DetaljerHelhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad
Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold
DetaljerVannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer?
Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer? Mari Olsen «Ny Mjøsaksjon» - miljøgifter i Mjøsa Politisk initiativ fra Gjøvik kommune - 2015 - En «ny Mjøsaksjon» skal sikre en god økologisk status i Mjøsa
DetaljerHelhetlig vannforvaltningsplan for Troms
Vannregion Troms Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms Prinsipper og prosess Vannregionutvalgsleder Gunnar Davidsson Prinsippene for vannforvaltning: Fire hovedtyper vann: kystvann, elvevassdrag, innsjøer
DetaljerVedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet
Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet
DetaljerMål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
DetaljerKraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter
Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt
DetaljerPå vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden
På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden Anders Iversen Seniorrådgiver / prosjektleder Direktoratet for naturforvaltning Et nytt løft for norsk vannforvaltning Initiert
DetaljerVann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning
Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs
DetaljerForbedringer i vannforvaltningen
Forbedringer i vannforvaltningen og europeiske signaler Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen, fagdirektør vannforvaltning i Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Paal Staven Foto: Lise Sundberg
DetaljerKapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen
Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram
DetaljerSamling om Overvåking i henhold til vannforskriften
Samling om Overvåking i henhold til vannforskriften Anders Iversen (Miljødirektoratet) 25. oktober 2013 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Overvåkingskrav i vanndirektiv og -forskrift
DetaljerKragerø kommune Kommunalområde Samfunn
Kragerø kommune 4.2 - Kommunalområde Samfunn Arkivsak-dok. 17/03590-2 Saksbehandler Elke Karlsen Saksgang Hovedutvalg for samfunn Møtedato Høring av forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven
DetaljerFylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess
Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus
DetaljerDenne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.
Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Nå skal det handle om prosessen fram mot forvaltningsplan og tiltaksprogram Dette er milepælene i planprosessen
DetaljerBehandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen
Saksnr.: 2015/14720 Løpenr.: 85081/2015 Klassering: K54 Saksbehandler: Hilde Rønning Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget 2011-2015 02.12.2015 Fylkesutvalget 2011-2015
DetaljerVannforskriften 12 krav til ny virksomhet
Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften
DetaljerPå vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Nasjonale miljømål Miljøtilstand: Alle vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann) skal
DetaljerHelhetlig vannforvaltning
Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann
DetaljerGjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning
Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson
Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging Kerry Agustsson Innhold Planlegging vs. Planlaging Planprosessen Utarbeidelse av regional plan - samarbeidsarenaer Status og virkning
DetaljerHANDLINGSPROGRAM 2017
HANDLINGSPROGRAM 2017 REGIONALE VANNFORVALTNINGSPLANER FOR FINNMARK VANNREGION OG NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021 Langfjordelva - Lákkojohka. Foto: Tor Harry Bjørn. Revidert versjon 24.1.2017 www.vannportalen.no
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene
Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med
DetaljerMøte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften
Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Nordland fylkeskommune Rådgiver Lars Ekker 17.02.2011 24.02.2011 1 Innhold i presentasjonen Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Organisering
DetaljerRegional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
DetaljerKapittel 3 Formålet med planarbeidet
Kapittel 3 Formålet med planarbeidet 3.1 Den nye vannforvaltningen Den nye vannforvaltningen i Norge er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som siden 01.01.2007 har vært
DetaljerUnntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen
Unntak fra miljømål Anders Iversen 29. oktober 2014 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold: 1. Prioritering i arbeidet med miljøtiltak. 2. Unntaksbestemmelsene i vannforskriften.
DetaljerVANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING
VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft
DetaljerNedenfor er en kopi av ditt svar på: Evaluering av vannforvaltningsarbeidet
Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Evaluering av vannforvaltningsarbeidet 2010-2015 Hvor enig eller uenig er du i at arbeidet med vannforskriften bidrar til at vi nærmere oss målene som er beskrevet
DetaljerAudnedal kommune og Vannforskriften
Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare
DetaljerHandlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma
Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2018-2021
Detaljer1.3 Når skal medvirkning skje?
1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant
DetaljerVannforskriften. Helge Huru, MIVA
Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av
DetaljerVanndirektivet hjemme og ute
Vanndirektivet hjemme og ute Miljøkrav til den regulerbare vannkraften Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk
DetaljerPlanprogrammet
Planprogrammet 2010-2015 Lars Ekker Rådgiver, enhet for plan og miljø 29.10.2010 s. 1 Foto: Crestock.com Innhold Hva er hensikten med planprogrammet? Hvem er målgruppen? Kravene til et godt planprogram
DetaljerRISSA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato. Rissa Kommunestyre. Arkiv: M00 Dato: Saksbehandler: Sara Zambon
RISSA KOMMUNE Arkiv: M00 Dato: 28.11.2011 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Sara Zambon DELTAKELSE I NORDRE FOSEN VANNOMRÅDE Sakens bakgrunn og innhold: Bakgrunnen for
DetaljerKommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen
DetaljerFilm. https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3
Film https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3 Filmsnutt fra dokumentarserien Lille Norge og Stormaktene sendt på NRK1 i januar dette er fra en episode som handlet
DetaljerI det daglige arbeidet er det lett å fordype seg i detaljer i karakterisering, klassifisering, overvåking, tiltaksanalyser, kost/nytte osv.
I det daglige arbeidet er det lett å fordype seg i detaljer i karakterisering, klassifisering, overvåking, tiltaksanalyser, kost/nytte osv. Da kan man lett glemme HVORFOR vi holder på med dette: det er
DetaljerMiljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning
Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann
DetaljerVannområdeutvalg og prosjektleder
Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden
DetaljerVannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011
Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en
DetaljerFigur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig.
7 Miljømål og unntak Alle vannforekomstene i vannregionen har et miljømål, som skal nås innen en gitt frist. Noen vannforekomster har strengere miljømål, og noen er omfattet av unntaksregler. Beskytta
DetaljerHelhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Hvordan får vi
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion
DetaljerRegional plan for vannforvaltning for vannregion Agder høring av planprogram og hovedutfordringer
TEKNISK By- og samfunnsenheten Dato 16. mai 2019 Saksnr.: 201906146-5 Saksbehandler Marianne Bliksås Saksgang Møtedato By- og miljøutvalget 06.06.2019 Formannskapet 12.06.2019 Regional plan for vannforvaltning
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Glomma 2016 2021 Høringsutkast Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Forslag til Handlingsprogram for vannregion Glomma 2016
DetaljerKort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune
Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene
DetaljerUTTALE - FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING
TYSVÆR KOMMUNE Særutskrift Dato: 29.04.2019 Saksnr.: 2018/541 Løpenr.: 14542/2019 Arkiv: M10 Saksbehandler: Marlin Øvregård Løvås UTTALE - FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING
DetaljerRegional forvaltningsplan for vannregion Troms
Regional forvaltningsplan for vannregion Troms 2016-2021 Gunnar Davíðsson, leder Vannregionutvalg Troms Troms fylkeskommune/vannregionmyndighet i Troms Mål: 1. Godt vannmiljø. 2. Beskytte. 3. Forbedre.
DetaljerHandlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene
Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021. www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for
DetaljerVannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011
Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann
DetaljerHovedbudskap: Legitimitet og forankring:
Hovedbudskap: Legitimitet og forankring: Vannregionmyndighetene og FMs miljøvernavdelinger kan lage verdens beste forvaltningsplaner for vannmiljøet, men som blir skrivebordsplaner og legges i en skuff
DetaljerLokale tiltaksanalyser
Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional
DetaljerMiljøforvaltningens sektoransvar
DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse
DetaljerMiljømål for sterkt modifiserte vannforekomster
Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Fagsamling om klassifisering og miljømål Oslo, 12. juni 2008 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhald i presentasjonen Definisjon av SMVF SMVF eller naturlig? Forskjell
DetaljerVanndirektivet og habitatrestaurering
Vanndirektivet og habitatrestaurering Øyvind Walsø Direktoratet for naturforvaltning Vanndirektivet Betraktninger (53 stk): Vann er ikke en alminnelig handelsvare, men et gode som må beskyttes, forsvares
DetaljerVannområdeutvalgets Administrative gruppe
Vannområdeutvalgets Administrative gruppe Prosessen i Sør- og Midt-Troms Viktor Lavik Dyrøy 24.05.2019 Vannområdekoordinator Lenvik er vertskommune for stillingen Vannområdekoordinator jobber for alle
DetaljerRiktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning
Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse
DetaljerVANN FRA FJELL TIL FJORD
VANN FRA FJELL TIL FJORD REGIONAL PLAN FOR VASSREGION HORDALAND. Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Grønn etat, Bergen kommune Foto: BKK VANNFOREKOMST: En avgrenset og betydelig mengde av
DetaljerVanndirektivet. Vassdragsseminar NVE DN november Anders Iversen, DN
Vanndirektivet Vassdragsseminar NVE DN 18-19. november 2008 Anders Iversen, DN Oversikt 1. Framdriftsplaner 2009 2. Skisse 2010-2015 3. Deltakelse i den felles europeiske gjennomføringsstrategien 1. Avslutning
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Høringsutkast Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Forslag
DetaljerHøringsuttalelse Forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven
Klima - og miljødepartementet Postboks 8013, Dep. 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: CDEJONG K54 &13 15.01.2018 S 17 / 18402 L 3221 / 18 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S 17 / 18402
Detaljer