Intensjonsavtale kommune

Transkript

1 Intensjonsavtale kommune

2 1. Innledning Denne avtalen gjelder for kommunene Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde og Nesset, som ønsker å lage en ny kommune sammen. Sonderingene og forhandlingene har pågått i to faser: 1. Desember januar 2016: Sonderinger og beskrivelse av ny kommune 2. Februar 2016: Intensjonsavtale Kommunene har deltatt med sine sonderings-/forhandlingsutvalg, som har bestått av ordfører, varaordfører, opposisjonsleder/politikerrepresentant og rådmann. 2. Geografi og befolkning Den nye kommunen vil ha et totalt areal på 4492,76 km2 (Kartverket, 2015). Per januar 1. januar 2015 er samlet befolkning i den nye kommunen I 2040 vil samlet befolkning i den nye kommunen være Befolkningen fordelt på 6 ulike aldersgrupper, tall fra 2015 og fremskrevet for år 6-15 år år år år 80 år og over Tabell 1 Befolkning fordelt på aldersgrupper (kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Utvikling innbyggertall år 6-15 år år år år 80 år og over

3 Figur 1 Utvikling innbyggertall (kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 3. Visjoner og mål Ville, våge, vinne en attraktiv kommune for fremtiden Romsdalshalvøya er og skal være en offensiv og attraktiv kommune i vekst og utvikling. Med bredde og mangfold i næringsliv, kulturtilbud og offentlige tjenestetilbud er kommunen rustet for fremtidens utfordringer. En kommune for det gode liv i alle livets faser Mål for den nye kommunen Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling: En kommune med nasjonal innflytelse som er klar for flere utviklingsoppgaver. Et allsidig bo- og arbeidsmarked som sikrer vekst og utvikling i hele kommunen. En ny kommune vil ha ambisjon om å være i det nasjonale toppsjiktet innen næringsutvikling, og sørge for samferdselsløsninger som binder regionen sammen. En kommune med gode kollektivtilbud. Styrket lokaldemokrati: Et lokaldemokrati som ivaretar alle deler av kommunen i god dialog med innbyggerne. Bærekraftig og robust kommune: En kompetent kommune med sterke fagmiljøer som ivaretar innbyggernes rettsikkerhet. En kommune med en størrelse som gjør den i stand til å løse alle dagens kommunale oppgaver på egenhånd og ta på seg nye oppgaver. Gode og likeverdige tjenester: En kommune med en bærekraftig økonomi som sikrer utvikling og likeverdige tjenester, som er minst like gode eller bedre enn i dag. Et desentralisert tilbud der folk bor innenfor basistjenestene oppvekst, helse, pleie og omsorg og innenfor tekniske tjenester. En innovativ og fremtidsrettet kommune som ønsker fornyelse og tar i bruk ny teknologi for å sikre bedre, mer miljøvennlige og mer effektive tjenester. 4. Kommunenavn, kommunevåpen og kommunesenter Kommunenavn: Kommunevåpen: Kommunesenter: Molde

4 5. Prinsipper for organisering av den nye kommunen 5.1. Politisk organisering For at innbyggerne skal ha trygghet for å kunne påvirke politikken i den nye kommunen, må politisk organisering gjøre politikere tilgjengelig for innbyggerne. Det forutsettes et kommunestyre med flere enn 47 representanter. Muligheten for mer frikjøp av politikere bør vurderes. Det er enighet om at utvalg som representerer ulike deler av kommunen kan være et godt alternativ for å sikre lokale interesser og påvirkning. Dette kan være: Nærdemokratiutvalg, grendautvalg og kommunedelsutvalg. Følgende råd og utvalg forslås inn i den nye kommunen: Råd Ungdomsråd Eldreråd Rådet for likestilling/ funksjonshemmede Nærdemokratiråd/ utvalg Grendeutvalg Tabell 2 Oversikt råd og utvalg Utvalg Oppvekst og kultur Teknisk og plan, herunder næring og miljø Helse og omsorg Det er også viktig å legge til rette for brede høringsprosesser og brukerundersøkelser og benytte rådene i ulke prosesser, eks ungdomsråd og eldreråd. Møteplasser må utvikles for å nå bredden av innbyggerne Administrativ organisering Det bør være samsvar mellom overordnet politisk og administrativ organisering. Den overordnede ledelsen i kommunen skal være i kommunesenteret Molde. Elnesvågen er senter nummer 2 i den nye kommunen. Nivå 3 senter er Eide, Eidsvåg, Batnfjorden, Midsund og Falkhytten (Aukra). Rådmann og kommunalsjefer skal sitte samlokalisert sammen med politisk ledelse. Noen fagmiljø, fagsjefer med sine faglige staber, kan samles desentralt. De eksisterende kommunesentrene/kommunehusene kan benyttes til dette. Det må gjøres en vurdering av hvilke stab-/støtte-/administrative tjenester som må være lokalisert sammen med overordnet ledelse. Digitalisering åpner for både effektivisering og fleksibilitet i forhold til fysisk lokalisering. De administrative tjenestene som ikke er avhengig av nærhet til overordnet ledelse kan desentraliseres i den nye kommunen. Tilsvarende må det gjøres en vurdering av hvilke fagområder/-funksjoner som det kan være formålstjenlig å desentralisere til deler av den nye kommunen. Endelig avklaring av den administrative organiseringen gjøres etter at Fellesnemnda har tilsatt prosjektleder/fremtidig rådmann i den nye kommunen. Den administrative omorganiseringen skal gjennomføres ved en god prosess i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner og i samsvar med lov og avtaleverk.

5 5.3. Tjenestetilbud innen basistjenester Basistjenestetilbudet opprettholdes lokalt, der folk bor. Med basistjenester menes her tjenester innen oppvekst (barnehage og skole), pleie- og omsorg (dagsenter, omsorgsboliger og institusjoner) og tjenester knyttet til funksjonshemmede (dagsenter og samlokaliserte boliger). Kommunalsjefer samlokaliseres med overordnet ledelse. Det forslås kommunalsjefer innenfor områdene: Oppvekst og kultur, teknisk og plan og helse og omsorg. Fagsjefer kan ha og enhetsledere skal ha en desentralisert organisering. I utgangspunktet legges det opp til at barna skal gå på skole der de bor, men ny kommunestruktur må benyttes til å se på skolekretsene uavhengig av dagens kommunegrenser. Vi må i dette arbeidet skille mellom barneskole og ungdomsskole. Ungdomsskoleelevene kan ha lengre reiseavstand. Kvaliteten på tilbudet må alltid være det viktigste. Målsettingen er å opprettholde dagens barnehagestruktur i nærhet av der barna bor. En ny kommunestruktur kan bidra til bedre løsninger for hvor familiene bor og arbeider. Det er viktig å videreføre mangfoldet innenfor barnehagetilbudet. Enhetsledere skal være ute på barnehagene. Det er viktig å se hele oppveksttilbudet samlet administrativt. Barnehageadministrasjon bør ligge sammen med skoleadministrasjon. Det anbefales å ha to fagsjefer innenfor helse, pleie og omsorg området. Det skal etableres et felles tildelingskontor. Sykehjem og omsorgsboliger skal være der hvor folk bor, nye kommunegrenser gir mulighet til strukturendringer og justering av roder. Det bør legges opp til at spesialiserte tilbud kan samles på enkelte sykehjem. Kulturområdet kan ha sentral ledelse, men undervisning må være desentralisert. Mangfoldet må opprettholdes og støttes, kulturskoletilbudet styrkes. Frivilligheten og dugnaden må stimuleres og opprettholdes. Idrettsråd og kulturråd er viktige arenaer for samarbeid med frivilligheten. 6. Interkommunale samarbeid I Molderegionen deltar kommunene i mange interkommunale samarbeid og Molde er den kommunen som har ansvar for og organiserer de flest ordningene. I kartleggingen som er oppsummert i tabellen nedenfor er det ikke skilt mellom type samarbeid, det er mellom annet IKS (interkommunale selskap), vertskommunesamarbeid, tjenestesamarbeid, interesseorganisasjoner og fagsamarbeid. Totalt sett vil en kommune på Romsdalshalvøya kunne løse de fleste tjenestesamarbeidene innenfor egen organisasjon (Telemarksforskning, 2015).

6 7. Kommuneøkonomi 7.1. Eiendomsskatt Av kommunene som inngår i Romsdalshalvøya er det bare Eide og Midsund som ikke har innført eiendomsskatt. Kommune Har ikke eiendomsskatt Skattesats bolig/ fritidseiendom i Skattesats verker/ bruk i Aukra 7,00 Eide X Fræna 4,00 7,00 Gjemnes 5,50 7,00 Midsund X Molde 3,60 3,60 Nesset 3,50 7,00 Tabell 3 Oversikt over hvilke av dagens kommuner som har innført eiendomsskatt (Statistisk sentralbyrå, 2015) Variasjonen i eiendomsskatt og nivå på denne er stor kommunene mellom. To kommuner har ikke eiendomsskatt og flere kommuner har ulikt nivå på bolig/fritidsboliger og verker/bruk. Dagens lovverk gir mulighet for differensiering innad i en kommune på bolig/fritidseiendommer. Når det gjelder verker og bruk er det åpning for en differensiert overgangsordning Særskilte ordninger Noen av kommune har noen særskilte ordninger som vil ha konsekvenser inn i den nye kommunen. Aukra kommune har opparbeidet et eget fond til fastlandssamband/kjerringsundet. Det er gjort vedtak i kommunestyret om at det skal settes av 90 mill kr pr år i 20 år for å finansiere vegsambandet, i tillegg til tidligere års bevilgninger til fondet. Molde kommune har 34 % eierandel i Istad AS. Nesset er en kraftkommune og disponerer en konsesjonskraftmengde på 85 gwh. Av dette går ca. 45 gwh til allmennforbruket i kommunen mens fylket disponerer det overskytende. Som en følge av kraftutbyggingene har Nesset flere stedbundne fond som har som formål å fremme bosetting og næringsutvikling i de berørte områder. Nesset Kraft AS er 100 % eid av Nesset kommune med 150 aksjer pålydende kr I tillegg til nettvirksomheten har selskapet egen småkraftproduksjon i Meisal på ca. 20 gwh, 15 % eier i bredbåndselskapet Sucom AS og 50 % eierskap småkraftselskapet Langfjordkraft AS, som arbeider med småkraftutbygging tilsvarende ca. 40 gwh.

7 7.3. Økonomisk støtte kommunereformen Tabellen nedenfor viser den økonomiske støtten kommunene som inngår i Romsdalshalvøya vil motta. Reformstøtten på 30 millioner vil bli utbetalt 1. jan. 2020, engangsstøtten på 60 millioner vil bli utbetalt innen 1. jan Innbyggertall ( ) Engangskostnader (1000 kr.) Reformstøtte (1000 kr.) Inndelingstilskudd (1000 kr.) Totalt (1000 kr.) Tabell 4 Økonomisk støtte knyttet til kommunereformen (Telemarksforskning, 2015) 7.4. Prioritering av prosjekt og utviklingsoppgaver 8. Ansatte og arbeidsgiverstrategi 9. Fellesnemd 9.1. Oppdrag og mandat 9.2. Hovedoppgave 9.3. Konkretisering av oppgaver og fullmakter 9.4. Sammensetning 9.5. Funksjonsperiode 9.6. Arbeidsutvalg og grupper under nemda 9.7. Forholdet mellom nemda og kommunestyrene 10. Kommuner som vil inn etter vedtak Premisser for å komme inn

8 Vedlegg: Beskrivelse av Romsdalshalvøya