Innholdsfortegnelse. Side 1. Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 2010.

Transkript

1 KLÆBU KOMMUNE Kommuneplan Langsiktig del Veeddt taat ttt aavv kkoommuunneesst tyyrreet t Handlingsprogram Økonomiplan Budsjett 21 Veeddt taat ttt aavv kkoommuunneesst tyyrreet t ddeesseembbeerr 2299,, ssaakk 6633/ /99

2

3 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 Innholdsfortegnelse Innledning 2 Langsiktig del Del I Visjon 3 Del II Langsiktige mål 3 Del III Arealdel 4 Handlingsprogram , økonomiplan , budsjett Del IV Budsjettsammendrag Driftsbudsjett Investeringsbudsjett 16 Del V Rammebetingelser, fellesformål Kommunens felles inntekter og utgifter Arbeidsgiverpolitikk Rådmann og fellesutgifter 21 Del VI Attraktiv bokommune, tilhørighet Felles mål og tiltak Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v Bolig Service Kommunikasjoner Kultur Holdningsskapende arbeid Møteplasser Natur og miljø, anlegg for idrett og fritid Samfunnssikkerhet 29 Del VII Tjenesteyting Felles mål og tiltak Barnehager Skole Pleie- og omsorgstjenester Kjøkken og kantine Helse Barne- og familietjenester Drift og vedlikehold 37 Del VIII Næringsutvikling Felles mål og tiltak Organisering og kompetanse Planlegging og tilrettelegging 42 BUDSJETTSKJEMA 44 VEDLEGG 44 Side 1

4 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 INNLEDNING Dette dokumentet inneholder først kommuneplanens langsiktige del, med langsiktige mål og arealdel. Deretter følger handlingsprogrammet for perioden Økonomiplan for og budsjett for 21 presenteres som en integrert del av handlingsprogrammet. Dette er gjort for å vise sammenhengen i kommunens overordnede plandokumenter. Kommuneplanens langsiktige del har et 12-års perspektiv, og revideres hvert 4. år. Handlingsprogrammet og økonomiplanen har et 4-års perspektiv, og rulleres hvert år. I dette dokumentet er 21 behandlet som en integrert del av hele planperioden Dette er gjort ved at konsekvensene av alle foreslåtte tiltak er kostnadsberegnet for de 4 neste årene. Det er imidlertid kun for 21 at budsjettvedtaket er bindende for kommunestyret. En rekke tiltak, både sentrale og lokale, får virkninger også for årene framover. Økonomiplanen gir derfor et godt bilde på politiske signaler og prioriteringer. Side 2

5 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon Klæbu en kommune i forkant Klæbu skal være en kreativ og handlekraftig kommune! Del II Langsiktige mål vil: - videreutvikle Klæbu som en attraktiv kommune å bo i gjennom hele livsløpet, uavhengig av den enkeltes situasjon. - ta vare på og utvikle natur, miljø, kultur og aktivitet som skaper tilhørighet og bygger identitet, ved å - være pådriver og legge forholdene til rette, med sikte på å utløse ressurser og aktivitet - utvikle kommunen innenfor naturens bæreevne, og redusere miljøbelastningene - legge til rette for et nyskapende og lønnsomt næringsliv som tar i bruk Klæbus fortrinn - utvikle offentlig tjenesteyting - til beste for lokalsamfunnet og innenfor gitte økonomiske rammer - med fokus på kjerneoppgaver og nyskaping, i samarbeid med innbyggerne og andre kommuner Side 3

6 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 Del III Arealdel 3.1 Kart og bestemmelser Arealdelen består av følgende kart: - Oversiktskart for hele kommunen - Kommunedelplaner for Klæbu, Tanem, Brøttem, Hyttfossen, Tulluan og Nordset Bestemmelser knyttet til arealdelen går fram av rammer i tekstfeltet på oversiktskartet. Arealkartene med tilhørende bestemmelser er rettslig bindende. Arealdelen har imidlertid ikke rettsvirkning for områder som tidligere er regulert. Innholdet i dette kapitlet for øvrig er retningslinjer for planlegging og saksbehandling. Der det er avvik mellom kartene og gjeldende regulering, skal kartene oppfattes som retningslinjer for videre regulering. Det er også knyttet temakart til arealdelen. Disse er ikke rettslig bindende, men beskriver viktige hensyn ved behandling av planer og enkeltsaker. Når særlige grunner foreligger, kan kommunen gi dispensasjon fra arealdelen med hjemmel i plan- og bygningslovens 7. Nærmere retningslinjer utover de som er gitt nedenfor, må i nødvendig grad avklares av det faste utvalg for plansaker. 3.2 Felles mål og prinsipper for arealforvaltningen Klæbu er i norsk målestokk en ganske stor kommune med hensyn til folketall og tettbebyggelse, og utgjør en del av en byregion i vekst. Kommunen har store areal uten interessekonflikter av betydning, og dermed stort potensial for vekst i folketallet og utvikling av næringsvirksomhet. ønsker å ta ansvar for regionens utvikling. For å kunne legge til rette for utvikling, må vegnettet rustes opp til å tåle økt trafikk, og hovedvegtraseer må avklares og sikres. Planlegging og tiltak som kan hindre gode vegløsninger, må vente til traseene er fastlagt. Trafikk og samferdsel må være premissgivende for den økte satsingen på boligbygging og massetransport. Konsekvensene av allerede planlagte prosjekter må utredes dersom kommunen ikke får gjennomslag for forbedringer av vegnettet. Følgende hovedprinsipper skal ellers ligge til grunn for utnytting og vern av arealer i kommunen: Side 4

7 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 - Boligbygging og vekst tilpasses mulighetene for utvikling av et forsvarlig tjenestetilbud. Utbyggingstakten styres gjennom aktiv bruk av boligbyggingsprogram og utbyggingsavtaler - Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum - Forsiktig åpning for utbygging i andre deler av kommunen - Tett utnytting av sentrum og de mest sentrumsnære areal - Tilstrekkelige areal og forutsigbare rammer for utvikling av nærings- og offentlig virksomhet - Hensyn til bomiljøet skal veie tungt ved utvikling av virksomhet og aktivitet i nærområdet - Øvrige miljøhensyn skal ivaretas med fokus på vern av urørte naturområder og arealene langs Nidelva, samt sikring av allmennhetens tilgang til friluftsområder - Nasjonale føringer for kulturlandskap og jordvern skal legges til grunn - Balansert utnytting av utmarksområder - Risiko for flom, erosjon, skred m.m. må vurderes før utbyggingsplaner og tiltak godkjennes. Ved mistanke om slik fare må det innhentes tilstrekkelig fagkyndig uttalelse - Sikring av områder er et felles ansvar for grunneiere, kommune og andre offentlige instanser - NVE s retningslinjer skal legges til grunn for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag - Ved omdisponering av utmarksareal der gjerdetraseer blir berørt, pålegges utbygger å håndheve det til enhver tid gjeldende lovverk Ved behandling av planer og enkeltsaker skal det legges vekt på følgende: - Smidig saksbehandling med fokus på service og god kommunikasjon - Søknader og private planer må i nødvendig grad utarbeides av fagkyndige og innenfor rammene i lovverket - Konsekvenser for bomiljø, andre miljøforhold, næringsutvikling og kommuneøkonomi skal stå sentralt i saksbehandlingen - Dispensasjon bør ikke gis dersom tiltaket er i strid med retningslinjer og intensjoner i planen 3.3 Samferdsel ser behov for å dreie ressursbruken i større grad mot tett befolkede byregioner, og Trondheimsregionen spesielt. Kommunen vil innta en aktiv holdning Side 5

8 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 overfor fylkeskommunalt og statlig nivå i denne sammenheng, og inngå et nært samarbeid med Statens vegvesen om avklaring og sikring av traseer. Vekst i folketallet og utvikling av næringsvirksomhet, herunder drift av massetak, vil gi økt aktivitet og transport. Dette medfører stort behov for å ruste opp vegnettet, ut av og inn i kommunen, og internt. Vedlagt temakart illustrerer innspill og ideer omkring dette. Framtidige traseer må avklares i neste del av kommuneplanarbeidet, i samsvar med fastsatt planprogram. Aktuelle vegprosjekter prioriteres i følgende rekkefølge: 1. Sandmoen Klæbu sentrum (med tilhørende gang- og sykkelveg) 2. Utbedring av strekningen Klæbu sentrum Amunddalen Trondheim 3. Avlastningsveg til Klæbu sentrum 4. Strekningen Tanem Tulluan Når det gjelder gang- og sykkelveger, prioriteres følgende: - Tanem Skjøla Sandmoen - Klæbu sentrum Lysklett - Forbedringer av krysningspunkt for myke trafikkanter - Utrede sykkel som transportalternativ - Økt fokus på sykkel som rekreasjon og Klæbus sykkelvegnett i regional sammenheng Omlegging av fv. 921 fra Tanem bru til Sørborgen, og trafikksikringstiltak i Sørborgenområdet, er aktuelt, bl.a. som følge av behov for sikring av kvikkleiresonen Litlugla, jf. kap Ingen av prosjektene ovenfor er foreløpig med i Nasjonal transportplan eller fylkesvegplanen. Kommunen vil ta initiativ til utredning og planlegging av aktuelle prosjekt, og er åpen for å drøfte ulike finansieringsløsninger for prosjektene. Det må legges til rette for at en større andel av arbeidsreiser fanges opp av et forbedret kollektivtilbud. 3.4 Boligbygging Boligfelt Boligfelt avsatt i forrige kommuneplan vurderes foreløpig som tilstrekkelig. Nye felt på Tanem vurderes i neste del av kommuneplanarbeidet, jf. fastsatt planprogram. Følgende prinsipper legges til grunn for videre planlegging og tilrettelegging: - Utbygging gjennomføres i hovedsak av private - Det stilles krav om areal til offentlig formål/barnehage strategisk plassert i forhold til veg Side 6

9 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 - Gjellan/Trøåsen Det gjennomføres en helhetlig planlegging som avklarer mer konkret områdets avgrensning, utbyggings- og grøntareal, vegsystem m.m. før detaljplanlegging av de enkelte deler av området - Tanemsflaten boligfelt Det bør vurderes å avsette deler av arealet til offentlige formål og næring - Det legges til rette for en moderat utbygging av avsatte felt i Tulluan- og Hyttfossenområdet - Nærmere avklaringer foretas ellers gjennom reguleringen av de enkelte områder Fortetting Søknader om nye boliger innenfor etablerte boligfelt må vurderes ut fra følgende prinsipper og hensyn: - Utbyggingen må kunne gjennomføres uten større overskridelse av vedtatt utnyttingsgrad - Bebyggelsens karakter beholdes ny bebyggelse må ikke skille seg vesentlig fra det som er vanlig i området med hensyn til form, størrelse og avstand mellom bygninger - Behov for leke- og grøntarealer - Trafikkmessige hensyn - Hensyn til nabo som solforhold, utsikt, innsyn - Avvik fra viktige forutsetninger i gjeldende reguleringsplan f.eks. knyttet til reguleringsformål, hustype eller tomteinndeling må tas opp til behandling som privat forslag til reguleringsendring Boligbygging i spredtbygde strøk Utenom avsatte byggeområder er utbygging i utgangspunktet ikke tillatt. Utbygging bør fortrinnsvis foregå innenfor regulerte felt og husgrupper. Eventuelle søknader om dispensasjon skal først og fremst vurderes i forhold til følgende: - I kjerneområder for jordbruk må omdisponering og uheldig oppdeling unngås - Bygging av bolig som har positiv betydning for etablering eller videreutvikling av næringsvirksomhet kan tale for dispensasjon - Trafikksikkerhetsmessige hensyn må vektlegges, bl.a. ved utforming og plassering av avkjørsler, og ved sikring av tilstrekkelig avstand til veg. Konsekvenser med hensyn til gang- og sykkeltrafikk langs viktige hovedveger må vurderes - Miljøhensyn må ivaretas, med fokus på vern av - viktige nærfriluftsområder og andre areal som er viktig for tilgang til friluftsområder, samt grøntstrukturer i nærmiljøet - grøntsoner langs vassdrag, særlig Nidelva - andre areal som er vurdert som spesielt verdifulle i forhold til biologisk mangfold - vannkvalitet ved at flest mulig kobles til offentlig avløpsnett og at det stilles strenge krav til utslipp for øvrig Side 7

10 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 - Behovet for boligtilbud må vurderes, herunder om det er lagt til rette andre boligtilbud innenfor samme område 3.5 Næringsareal Det forutsettes lagt til rette varierte muligheter for etablering og videreutvikling av næringsvirksomhet gjennom: - Sikring av vekstareal for utvikling av handel og næringsliv i sentrum gjennom tett utnytting av allerede avsatte areal, og en streng holdning til boligbygging og andre tiltak som kan vanskeliggjøre dette - Avsatte næringsareal i Tulluan-området sikres og gis muligheter for utvidelser. Spesielt må det legges til rette for framtidig utnytting av det store potensialet for utvidelse i retning skisenteret. Boligbygging må ikke legge hindringer for dette. Avgrensning, rekkefølge m.v. avklares gjennom videre kommuneplanlegging og regulering - Kommunen vil være en aktiv aktør i interkommunalt samarbeid om næringsareal - Når forholdene tilsier det, skal områder for uttak og oppfylling av masser legges til rette for framtidig utnytting til næringsformål - Tiltak knyttet til landbruket og annen spredt næringsvirksomhet behandles liberalt og støttes positivt, særlig der vann- og avløpsnett er tilgjengelig, der utnytting av spesielle naturforhold gir fortrinn, eller hensynet til utvikling av eksisterende virksomhet tilsier det 3.6 Barnehager Kommunestyrets vedtak legges til grunn for videre barnehageutbygging. For videre regulering betyr dette først og fremst følgende: - Ny barnehagetomt på Haugamyra - Nye barnehagetomter i Gjellan/Trøåsen-området - Tidligere regulerte, ubebygde barnehagetomter på Tanem og Brøttem omdisponeres til andre formål - Ny egnet tomt etableres på Tanem - Barnehagene sikres god tilgang til grøntområder Initiativ til private barnehager på andre egnede tomter vil bli vurdert positivt. Side 8

11 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett Fritidsbebyggelse og annen bebyggelse i utmark Først og fremst ut fra hensynet til utvikling av tilleggsnæring og biinntekter innenfor primærnæringene skal det legges til rette for en forsiktig utbygging av fritidsbebyggelse. Det tas sikte på utprøving og innhenting av erfaring i samarbeid med grunneierne. Dette skal skje gjennom saksbehandlingen og kontakt med andre kommuner. Innstramming av kommunens holdning kan være aktuelt dersom det oppstår problem i forhold til viktige samfunnsmessige hensyn. Ellers legges følgende prinsipper til grunn: - Som utgangspunkt vurderes søknadene som enkeltsaker og behandles som søknad om dispensasjon. Ved større anlegg, eller der det oppstår konsentrasjon av hytter, vil krav om regulering bli vurdert - Utbygging som ledd i styrking av en landbrukseiendoms driftsgrunnlag behandles mer liberalt enn søknader som innebærer fradeling - Fritidsbebyggelse må i noen grad vurderes på linje med boliger bl.a. i forhold til trafikksikkerhetsmessige hensyn - Miljøhensyn må ivaretas med fokus på vern av - urørte naturområder - viktige friluftsområder, turstier og løyper, samt areal som er viktig for allmennhetens tilgang til disse - grøntsoner langs vassdrag, særlig Nidelva - andre areal som er vurdert som spesielt verdifulle i forhold til biologisk mangfold - vannkvalitet ved krav til utslipp og avstand til vassdrag 3.8 Utvinning av grus/mineraler, oppfylling Områder for uttak og oppfylling På arealdelens oversiktskart og enkelte delplaner er avsatt områder for uttak og oppfylling. I forhold til forrige kommuneplan er følgende nye områder prioritert og tatt med i planen: Områder for uttak: - Tidligere regulerte områder og områder under regulering Forset Øvre, Forset Nedre, Furuhaugen - Tanem Øvre mindre utvidelse av tidligere uttak - Forset Nedre utvidelse av tidligere regulert uttak Områder for oppfylling: Side 9

12 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 - Langmo oppfylling av del av tidligere uttaksområde - Forset Øvre ny oppfylling kombinert med planering av dyrka mark øst for rv Lettingvollen (tidligere godkjent tiltak) - Aunet utvidelse av tidligere regulert oppfyllingsområde - Lilleuglen nytt oppfyllingsområde vest for fv. 921 I tillegg vil sikring av kvikkleiresonen Litlugla gi muligheter for oppfylling, jf. kap Øvrige innspill fra grunneiere og tiltakshavere til uttaks- og oppfyllingsområder går fram av vedlagte temakart Uttak av masser prinsipper for planlegging og forvaltning Følgende prinsipper og retningslinjer legges til grunn for planlegging og forvaltning: - Uttak av masser styres, og tidligere inngrep utbedres - Nye uttaksområder som er over 4 dekar, eventuelt medfører uttak over 12 m 3, skal reguleres. Dette gjelder alle områder som er vist på oversiktskart og delplaner - Holdninger til tiltaket avklares tidligst mulig. Dette bør skje gjennom informasjon, innhenting av innspill og politiske signaler før arbeidet med en konkret reguleringsplan starter. Bl.a. mulighetene for konflikter med kulturminner og nærmiljøet vurderes - Viktige masseforekomster må ikke bygges ned eller på annen måte båndlegges se temakart. I eller nært opp til slike forekomster skal det ikke gjennomføres tiltak som båndlegger arealene, eller på annen måte vanskeliggjør utnyttingen av ressursene. Dette gjelder bygging av bolig- og fritidsbebyggelse, institusjoner m.v. - I områder med usikre eller mindre verdifulle ressurser må utbyggingstiltak vurderes strengt. Tiltaket må vurderes opp mot hensynet til ressursenes verdi, og i nødvendig grad ha nytte av den lokale ressursen. Krav om nærmere undersøkelse av ressursene kan stilles - Hensyn til bomiljøet skal veie tungt. Det settes begrensninger og stilles krav til utforming og drift. Spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt. Bl.a. må hvilke typer anlegg som bør tillates, plassering av disse innenfor det enkelte område, samt adkomsttrase, vurderes nærmere - Driftstider fastsettes ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser - Ved videre regulering på Tanem etableres et tilstrekkelig bredt grønt belte sør for bebyggelsen, før nye uttak på eiendommen Tanem Øvre - Landskapsmessige hensyn skal ivaretas ved krav knyttet til etappeinndeling, terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.v. Side 1

13 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 - Hensyn til miljø/biologiske verdier og friluftsliv skal ivaretas ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, tiltak som hindrer forurensning, eventuell flytting av turveger m.v. - Konsekvensene for berørte landbruksareal vurderes nøye - Etterbruk av uttaksområdene skal sikres gjennom reguleringsplan - Videre regionalt samarbeid må avklare felles retningslinjer for behandling Oppfylling prinsipper for planlegging og forvaltning Prinsipper og retningslinjer nevnt i kap skal også gjelde for oppfylling, spesielt punkter knyttet til krav om regulering, holdninger til tiltaket, hensyn til bomiljøet, driftstider, grønt belte på Tanem, landskapsmessige hensyn og miljøverdier. I tillegg legges følgende til grunn: - Ved behandling av reguleringsforslag legges det vekt på å begrense antall oppfyllingsområder som er i drift samtidig. Planen er basert på at det kan være behov for 1 større og 1-2 mindre oppfyllingsområder samtidig på hver side av Nidelva - Før godkjenning av plan eller søknad som berører kvikkleiresoner, må det dokumenteres at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt, jf. kap For øvrig kan oppfylling vurderes der dette ut fra faglige vurderinger kan bidra til stabilisering av kvikkleireområder - Det settes krav om oppfylling med rene masser - Etterbruk av oppfyllingsområdene skal sikres gjennom reguleringsplan 3.9 Anlegg for idrett og fritid Skytebaner Baner for lokal skyteaktivitet samles i nytt anlegg ved Ratbumyra Golfbane Eventuell utvidelse av golfbanen på eiendommen Ulsetsanden må skje på samme side av fv Sentrumsnære aktivitetsområder Omfattende utbygging av boliger og annen bebyggelse i og ved sentrum gir behov for å sikre og regulere sentrumsnære frilufts- og aktivititsområder, jf. idretts- og friluftsplanen Campingplasser Kommunen vil stille seg positiv til initiativ med sikte på etablering av campingvirksomhet. Områder langs Selbusjøen og Nidelva betraktes som mest attraktive i denne sammenheng. Følgende prinsipper legges til grunn: Side 11

14 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 - Mindre anlegg kan vurderes gjennom søknad om dispensasjon, særlig anlegg som kan styrke en landbrukseiendoms driftsgrunnlag - Ved utbygging av større anlegg stilles krav om reguleringsplan - Konsekvenser i forhold til landskap, natur og allmennhetens friluftsinteresser skal vurderes - Områder langs Nidelva skal med bakgrunn i miljømessige hensyn behandles meget strengt - Campingplass kan vurderes etablert permanent på Nordset med grunnlag i reguleringsendring for eksisterende industriområde. Godkjenning vil være avhengig av tilfredsstillende løsninger i forhold til trafikksikkerhet og avskjerming mot annen virksomhet - Campingvirksomhet kan vurderes etablert ved Selbusjøen. Det stilles strenge krav til utslipp, og hensynet til allmennhetens tilgang til arealer langs sjøen må ivaretas. Utslippskrav og avstand til sjøen, herunder tunnelinntak, må vurderes ut fra hensynet til at Selbusjøen fortsatt er reserve drikkevannskilde Motorsport Plassering av anlegg for motorsport er ikke utredet. Kommunen kan bidra til avklaring av dette under følgende forutsetninger: - All motorsport må samles i ett anlegg, og aktuelle klubber må samarbeide om etablering og drift av anlegget - Plassering utredes gjennom et samarbeid mellom klubbene, kommunen, regionen og aktuelle grunneiere - Alternativer som kan vurderes bl.a. ved skisenteret, Vinnsmyra/Ratbumyra, grustak - Det stilles krav om reguleringsplan før utbygging 3.1 Kvikkleiresoner Norges Geotekniske Institutt (NGI) har i rapport datert evaluert risiko for kvikkleireskred i Klæbu. Rapporten legges til grunn for: - Videre undersøkelser og arbeid med sikring av kvikkleiresonene i samarbeid mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), andre berørte etater, kommunen, grunneiere og tiltakshavere - Planlegging og behandling av tiltak innenfor sonene - Råd og informasjon til grunneiere, tiltakshavere og andre berørte Sonene Litlugla og Klæbu er prioritert med hensyn til undersøkelser og sikring, siden konsekvensene her kan være store, og disse områdene er viktige for videre utvikling. Side 12

15 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 Inntil faregraden for de enkelte soner er redusert til et tilfredsstillende nivå, eventuelt gjennom sikringstiltak, vil holdningen til tiltak være restriktiv. Ved behandling av planer og søknader om tiltak vil det bli stilt krav om nødvendig dokumentasjon. Det må også vises aktsomhet ved planlegging og gjennomføring av tiltak innenfor øvrige områder under den marine grense, dvs. ca. 175 m.o.h. Side 13

16 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 21 Del IV Budsjettsammendrag 4.1 Driftsbudsjettet Økonomisk balanse økt handlefrihet Kommunestyret har en målsetting om at minimum 3 % av totale driftsinntekter årlig skal settes av til disposisjonsfond. For Klæbu betyr dette en årlig avsetning på rundt 9, mill. kr. Dette nivået er viktig å holde på grunn av at avsatte midler kan brukes til egenfinansiering av investeringer, samt at de fungerer som en buffer mot uforutsette hendelser. Økonomisk kontroll og balanse er av stor betydning for en vekstkommune med ambisjoner om å tilby et godt tilbud til kommunens nye innbyggere, samtidig som en tar vare på de som en allerede har i kommunen. Kommende periode vil derfor by på meget store økonomiske utfordringer for. Klæbu som vekstkommune har nådd stadiet hvor dagens driftsnivå i kombinasjon med blant annet forutsetningene i inntektssystemet og rådende lønns- og prisutvikling, ødelegger enhver mulighet til å skape driftsoverskudd. Kommunen har store utfordringer i investering i bygg og anlegg framover uten å kunne stille nødvendig egenkapital. Klæbu må derfor fortsette arbeidet med å søke permanent reduksjon av driftsutgiftene ved hjelp av nedbemanning og varige driftsendringer. Prosessen vil ha sterkt fokus på å opprettholde volum og kvalitet i primærtjenesteyting, og samtidig søke å bevare bredden i kommunens øvrige ytelser i størst mulig grad. I handlingsprogrammet framgår hvor konkrete reduksjoner og bemanningsendringer er ønsket. Dette vil ikke hindre nye forslag til bedre og mer rasjonelle løsninger underveis i prosessen. Det forutsettes tett og åpent samarbeid mellom administrasjon, organisasjoner, tjenesteområder og folkevalgte framover, samtidig som det forutsettes at alle ledd gis innsyn og forståelse for endrede driftsforutsetninger. Budsjettet for 21 og de tre neste årene er meget stramt. Det er ikke rom for å iverksette ytterligere nye tiltak med økonomisk virkning i perioden uten at dette vil få konsekvenser for driftsresultatet. Det er absolutt nødvendig med god økonomistyring og budsjettdisiplin for å nå kommunestyrets målsettinger. Side 14

17 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 Det stilles absolutte krav til budsjettdisiplin i alle kommunens enheter. Forutsatt at kommunen går med overskudd, vil enheter som bidrar til dette få ta med seg overskuddet begrenset opp til 3 % av nettobudsjettet til neste driftsår. Enheter som eventuelt går med underskudd, tar med seg tilsvarende underskudd til neste driftsår Tiltak i driftsbudsjettet Basert på en videreføring av aktivitetsnivået i 29, samt å gjennomføre de tiltak som er vedtatt i siste økonomiplan, ville vi manglet ca. 1,9 mill. kr i 21 for å gå i balanse. Hvis en i tillegg tar høyde for nødvendige avsetninger for å tilfredsstille målet om et overskudd på 3 % hvert år, øker denne underbalansen med ytterligere 3 mill. kr. Kommunestyret har foreslått en rekke tiltak for å kunne presentere et budsjett og en økonomiplan i balanse. De viktigste tiltakene vil være å effektivisere tjenesteproduksjonen ytterligere, og andre tiltak som gir varige økonomiske endringer. Kommunestyret har vedtatt en rekke tiltak med sikte på å tilpasse kommunens driftsrammer til et varig lavere nivå enn i dag, med bakgrunn i kommunens økonomiske rammebetingelser. Under er samtlige tiltak som er vedtatt av kommunestyret listet opp: Tiltak Prosjekt "prosessforbedring i KK" 25 Kino Tilskudd lag og organisasjoner Kulturuka Kjøkken - tiltak Profilering og markedsføringstiltak Stenging bad (7 måneder) Reasfalteringsprogrammet halveres Eiendomsforvaltning (strøm etc) Tilskudd Klæbu næringshage (finansieres over drift) -3 Rådmann med fellesutgifter - lønnsreduksjon Barnehage - lønnsreduksjon Hjemmetjeneste - lønnsreduksjon Sykehjem - lønnsreduksjon Helse - lønnsreduksjon Barne- og familietjenesten - lønnsreduksjon Kulturskole - netto lønnsreduksjon Næring og utbyggingstjenester - lønnsreduksjon Pleie og omsorg - tilpasning (reduksjon vertskommunetilskudd) Redusert avsetning til disposisjonsfond (reserver) Sum tiltak De ulike tiltakene er kommentert nærmere under behandlingen av de ulike tjenesteområdene i kapittel 5-8. Side 15

18 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 For å oppnå varig effekt, må lønnsutgifter innenfor alle tjenester, ikke lovpålagte og lovpålagte, reduseres betydelig også i 21. Dette kommer i tillegg til den reduksjonen, på nærmere 39 årsverk, som er gjennomført i 29. Videre arbeid med framtidig struktur for eiendomsdrift forutsettes å resultere i en rasjonell og kostnadseffektiv driftsmodell, og at dagens eiendomsvolum reduseres vesentlig med samme siktemål. Kommunestyrets budsjett for 21 er vedtatt under forutsetning av at regnskapet for 29 gjøres opp i balanse. Hvis forutsetningene for 21 endres som en følge av 29- regnskapet, vil kommunestyret ta opp budsjettet til revidert behandling så tidlig som mulig i Investeringsbudsjettet Det er ikke handlingsrom for store investeringer i 21 og i resten av perioden. Det stilles derfor store krav til prioriteringer av investeringer i forhold til kost/ nytte. Kommunen skal også hente inn gevinster ved sterkt fokus på bedre innkjøpsavtaler, rutiner og lojalitet til avtaler. Totalt investeringsbudsjett for kommende planperiode er på 87,9 mill. kr, hvorav 55,4 mill. kr finansieres ved låneopptak. Inkludert i dette beløpet er 3, mill. kr til opptak av startlån i Husbanken for videre utlån. Hensyntatt årlige nedbetalinger av lån (avdrag) betyr forslaget til økonomiplan at lånegjelda ikke vil øke i planperioden. Kommunens kapitalfond bygges opp gjennom salg av kommunale eiendommer. Ut i fra dagens markedssituasjon er det svært usikkert hvor stort beløp man kan budsjettere. Det er viktig at kommunen bygger opp egenkapital til å finansiere investeringsprosjekter framover. Dette gjøres både gjennom salg av eiendommer og avsetning av overskudd på driftsbudsjettet. Ubrukte deler av bevilgningen til prosjekter som ikke ferdigstilles i løpet av budsjettåret, overføres det påfølgende år, såfremt forutsetningene for prosjektet ikke er endret. Ferdig byggeregnskap for større prosjekter legges fram for behandling i formannskapet. Eventuelle tilleggsbevilgninger må vedtas av kommunestyret. Tabell 1 viser investeringsbudsjett for Hvert enkelt tiltak blir nærmere kommentert under de ulike tjenesteområdene. Side 16

19 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 Investeringsbudsjett Total Prosjekt sum Budsjett Fond Tilsk. Lån Budsjett Fond Tilsk. Lån Budsjett Fond Tilsk. Lån Budsjett Fond Tilsk. Lån Startlån IKT/EDB Kvikkleire Egenkapitalinnskudd KLP Asfalteringsprogram Sagmyra Utvidelse kirkegård Avløp Vann Hallsetområdet - sanering Salg av kommunal eiendom Tabell 1: Investeringsprosjekt (alle tall i 1 kroner) Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Side 17

20 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 Del V Rammebetingelser, fellesformål 5.1 Kommunens felles inntekter og utgifter Kapitlet omhandler alle kommunens inntekter og utgifter som ikke er direkte knyttet opp mot en enhet eller et tjenesteområde. Summen på kapitlet viser disponible midler til tjenesteyting. Økonomiplanperioden Endring kroner % Rammetilskudd , % Skatt , % Vertskommunetilskudd ,6 % Eiendomsskatt ,3 % Konsesjonskraft , % Kompensasjonstilskudd ,8 % Flyktningetilskudd ,1 % Momskompensasjon ,6 % Øremerkede statstilskudd ,7 % Premieavvik pensjon ,9 % Netto renteutgifter ,4 % Avdragsutgifter ,7 % Avsatt lønnsoppgjør ,9 % Overført investeringer ,9 % Avsatt disposisjonsfond ,2 % Dekning tidl. års underskudd Bruk av fond ,7 % Innsparingstiltak inkludert Redusert avsetning fond Sum tiltak Ved beregningen av kommunens skatteinntekter og rammetilskudd er det tatt utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 21. Eiendomsskatt på verk og bruk utlignes med,7 % av skattegrunnlaget. Vertskommunetilskuddet er oppgjør fra staten for ansvaret for tidligere institusjonsbeboere fra andre kommuner, som valgte å bli boende i Klæbu etter ansvarsreformen tidlig på 9-tallet. Det er budsjettert med tilskudd tilsvarende 19 vertskommunebeboere. I løpet av 29 har antallet vertskommunebeboere blitt redusert til 14. Dette vil gi utslag i tilskuddet fra 212 (eventuelt 211). mottar i overkant av 1 mill. kr for hver vertskommunebeboer. mottar ulike kompensasjonstilskudd fra staten. Dette gjelder tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon knyttet til skolebygg, kirkebygg og grunnskolereformen G-97. Disse forventes å øke noe, da størrelsen på tilskuddene relateres til den generelle renteutviklingen. Budsjettert momskompensasjon er knyttet til den nye ordningen som ble innført i 24. Kommunene får etter dette refundert tilnærmet all moms som vi betaler på varer og tjenester. Ordningen ble i sin tid finansiert ved et tilsvarende trekk i kommunenes rammetilskudd. Momskompensasjon knyttet til drift føres som inntekt under hver enkelt enhet sitt område. Momskompensasjon fra investeringer skal i utgangspunktet føres som driftsinntekt. Denne kan så i neste omgang enten føres tilbake som delfinansiering av det enkelte Side 18

21 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 investeringsprosjekt, avsettes til fond eller brukes til ordinær drift. Fra og med 21 må deler av investeringsmomsen tilbakeføres til investeringsregnskapet. Fra 214 må all investeringsmoms tilbakeføres. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere strammes inn i 21. Utover en kommunal egenandel på 865 kroner per bruker får kommunene kompensert 8 % av netto lønnsutgifter. Tiltross for en innskjerping av ordningen budsjetteres det med et beløp på samme nivå som i 29. Tidligere avtale om salg av konsesjonskraft går ut ved årsskiftet 29/21. Selskapet Kommunekraft vil bli brukt til å bistå kommunen ved salg av konsesjonskrafta framover. Sammenlignet med 29-budsjettet forventes det en merinntekt basert på dagens markedspriser. Ideelt sett bør merinntekten i årene framover (sammenlignet med 29) settes av på eget fond til nærmere bestemte formål. På grunn av kommunens økonomiske situasjon er ikke dette realistisk i 21. Budsjettert flyktningetilskudd er gjort med utgangspunkt i dagens bosetting av flyktninger. Kommunestyret har i desember 29 vedtatt å ta i mot 7 nye flyktninger i 21. Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. Økonomiske konsekvenser (utgifter/inntekter) av vedtaket er ikke tatt med i budsjettet foreløping. Netto rente- og avdragsutgifter tar utgangspunkt i dagens rentesituasjon, både på eksisterende lån og nye lån som blir tatt opp i perioden. Det forventes at rentenivået vil stige i perioden. har ved utgangen av 29 om lag 264 mill. kr i lånegjeld, inkludert nærmere 4 mill. kr som er lån tatt opp til videreutlån (husbankens startlån). 2/3 av dette er bundet opp i fast rente, samtidig som deler av den flytende renta er sikret gjennom ulike rentebytteavtaler. Dette gir oss en større grad av forutsigbarhet i budsjettprosessen enn tidligere år. Regjeringen legger i statsbudsjettet til grunn en lønnsvekst på om lag 4 % neste år. Samme sats er brukt for resten av perioden. 5.2 Arbeidsgiverpolitikk Kommunens personalpolitikk er nedfelt i Overordnede personalpolitiske retningslinjer, og i en rekke dokumenter som er utledet av disse, blant andre tilsettingsrutiner arbeidsreglement introduksjon av nye medarbeidere etiske retningslinjer avtale om fleksibel arbeidstid permisjonsreglement livsfaseorientert personalpolitikk retningslinjer for tjenestetelefon reglement for flyttegodtgjøring regler for påskjønnelse lønnspolitisk handlingsplan Side 19

22 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 kompetansehevingsplan (rulleres årlig) I en situasjon med nedbemanning og oppsigelser er det innlysende at arbeidslivets lover og spilleregler følges for å sikre en rask og rettferdig prosess. Det forutsettes at alle involverte parter parallelt arbeider mot et felles mål om at framtidig arbeidsplassutvikling, arbeidsmiljø og tjenesteproduksjon i Klæbu blir ledende i offentlig virksomhet. Kommunen har inngått avtale med NAV arbeidslivssenter om inkluderende arbeidsliv. Hovedmålene er å redusere sykefraværet tilrettelegge for ansatte med redusert funksjonsevne tilrettelegge og motivere for at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid Kommunestyret ser det som viktig å prioritere tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Et overordnet prinsipp skal være at langtidssykemeldte ikke skal delta i overtidsarbeid de første 6 mnd. etter friskmelding. I svært spesielle tilfeller kan det foretas individuell vurdering. Det er et overordnet mål å redusere sykefraværet i med 3 % gjennom systematisk jobbing med arbeidsmiljø og ledelse. Det innledes brede og forpliktende samarbeidsprosesser med sikte på 3 % reduksjon av ansattes sykefravær i løpet av 21. Prosessen må deles av administrasjon og politisk ledelse, organisasjonene, enhetsledere og enhetens ansatte. Saken behandles først i AMU. I behandlingen av handlingsprogrammet for ble det signalisert en opptrappingsplan for lærlinger. I forhold til innbyggertallet bør ha minimum seks lærlinger til enhver tid. Fra høsten 27 er tallet 4. I økonomiplanperioden er det ikke funnet rom for en opptrapping. Rådmannen anbefales å gjennomgå personalressursfordelingen mellom rådmannens stab og enhetene for å tilstrebe mest mulig rasjonell drift, klare kommandolinjer og ansvarsforhold i forvaltning av knappe ressurser. Enhetene bør i størst mulig utstrekning omfatte all relevant personalressurs i direkte tjenesteproduksjon, samtidig som klare fellestjenester og spesialiserte funksjoner samles i rådmannens stab. Ledelsesstrukturen på alle nivå i organisasjonen vurderes. Hensikten skal være å sikre god kommunikasjon og kontroll, minst mulig dobbeltarbeid og klare ansvarslinjer. Målet er å spare ytterligere på administrasjon og ledelse, og få mest mulig ressurser ut til 1. linje. Utfordringen for offentlig sektor i framtiden, kan synes å være konkurransen om arbeidskraft. må fortsette intensiveringen av arbeidet med å sikre seg medarbeidere med riktig kompetanse, og med kompetanseutvikling av nåværende medarbeidere. Det vurderes om dette i større grad kan gjøres i samarbeid med andre kommuner. Kommunen er med i et interkommunalt arbeidsmiljøsamarbeid i Trondheimsregionen (IKAST), hvor Trondheim, Klæbu og 6 andre kommuner i regionen, og Sør-Trøndelag fylkeskommune, deltar. Side 2

23 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett Rådmann og fellesutgifter Området omfatter rådmannen med stab og politiske organ, med ansvar for bl.a. overordnet planlegging, økonomiforvaltning, IKT og personalarbeid, samt overordnet arbeid innenfor alle tjenesteområder. Området omfatter også fellesutgifter som senere blir fordelt ut på riktig tjenesteområde Handlingsprogrammets delmål Arbeidsprosessforbedringer Effektivisering av tjenester Døgnåpen elektronisk kommune Bedre innkjøpsavtaler, rutiner og lojalitet til avtaler. Fokus på lovpålagte oppgaver i kommunens tjenesteproduksjon Flest mulig av innbyggerhenvendelsene skal kunne besvares i kundemottaket Økt miljøkompetanse som praktiseres i daglig virke Rask integrering av flyktninger Økonomiplan Økonomiplanperioden Endring kroner % Politiske formål % Rådmann m/stab og fellesutgifter % Momskompensasjon investering Flyktningeformål % Religiøse formål % Miljø % Brann og beredskap % Idrett % % Innsparingstiltak inkludert Prosjekt "prosessforbedring i KK utgår -25 Effektivisering eiendomsforvaltning (fordeles) Lønnsreduksjoner Sum tiltak Tiltak i driftsbudsjettet Kjøp av tjenester fra, og tilskudd til Klæbu Industrier AS, videreføres i 21 med fradrag for antatt momsrefusjon. Det forutsettes at aktivitetstilbud gis til beboere ved sykehjemmet. Tilskuddet til menighetsrådet er videreført i 21 med samme kronebeløp som i 29. Dette innebærer en reell reduksjon på 3,1 % hensyntatt neste års lønns- og prisstigning. Driftsavtale for kunstgressbanen reforhandles med sikte på mulige innsparinger av kommunens totale engasjement. Lønnsreduksjoner vedtatt i 29 er gjennomført og gir helårseffekt i 21. Som en del av innsparingstiltakene legges det opp til en ytterligere reduksjon i 21 og 211. Som en del av innsparingstiltakene foreslås det å ta ut tidligere bevilgning til prosjektet Prosessforbedring i. Salg av kommunale eiendommer, samt lavere forventede strømpriser framover gir en årlig besparelse på driftsbudsjettet. Side 21

24 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 Elektronisk tjenesteportal Døgnåpen kommune: Påbegynt arbeid i 28 og 29 med å innføre døgnåpen elektronisk tjenesteportal videreføres. Ambisjonsnivået er å effektivisere den kommunale saksbehandlingen, ved at innbyggerne kan betjene seg selv når det gjelder søknader til kommunen. Styrke innkjøps/controller-funksjonen: Gode innkjøpsavtaler og rutiner, og effektiv økonomikontroll, er en forutsetning for effektiv utnytting av kommunens ressurser. Derfor skal rutiner styrkes gjennom økt økonomikompetanse innenfor innkjøpsavtaler og controllerfunksjon. Tidligere effektiviseringskrav på i alt 2, mill. kr (28 og 29) er videreført i budsjettforslaget for perioden. Kommunal revisjon vurderes konkurranseutsatt. Klæbu må være godt forberedt på framtidas utfordringer, bl.a. som følge av innbyggertilvekst, næringsvekst og samfunnssikring, og må ha tilstrekkelig egenkompetanse for å lede utviklingsarbeid. Støtte og kapasitet kan skje ved kjøp av tjenester. Rådmannen bes vurdere behov, tempo og kostnader. skal være en pådriver i regionen når det gjelder å finne interkommunale samarbeidsløsninger på en rekke av kommunens tjenesteområder. Høsten 23 ble det administrativt inngått en intensjonsavtale om interkommunalt samarbeid i Trondheimsregionen. skal være en aktiv medspiller i arbeidet med å følge opp avtalen. Natur- og miljøaspektet skal prioriteres høyt innenfor kommunens virksomhet, gjennom blant annet oppfølging av Lokal Agenda 21 og bevisst ressursbruk av forbruksmateriell. Tilskuddet til frivillighetssentralen videreføres på samme nivå som i 29. Prosjektet Restorative Justice videreføres. Formannskapet innfører løpende økonomi- og likviditetsoppfølging i sine møter gjennom hele 21; orientering rundt kommunens økonomiske status, utfordringer på kort og lengre sikt, oppfølging av likviditetssituasjonen, endring av periodiserte tiltak og investeringer. Alle saker fremmet for kommunestyre, formannskap og utvalg skal inneholde anslag over kostnad, angivelse av budsjettpost/inndekning, og tidspunkt for iverksettelse. Utvalg for tjenesteyting skal starte en prosess, i samarbeid med enhetene, om revisjon av delmål i økonomiplanen Tiltak i investeringsbudsjettet IKT/EDB Det er inngått en avtale med Trondheim kommune, som vertskommune, om et samarbeid når det gjelder drift og innkjøp innenfor IKT/EDB. Samarbeidet omfatter både drift av infrastruktur og drift av fagsystemer. For å kunne nyttiggjøre oss avtalen optimalt kreves det at vi må foreta noen investeringer i utstyr og systemer. Side 22

25 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 Følgende overordnede prioriteringer gjelder på IKT-området: Innføring av E-kommune og program som er ressursbesparende og kvalitetssikrende. Innkjøp av nødvendig IT-verktøy foretas i henhold til de overordnede prioriteringer. Det foreslås en årlig bevilgning på 1, mill. kr i hele perioden. Prosjekt 1 IKT/EDB Investering: Finansiering: Lån Tilskudd Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Egenkapitalinnskudd KLP Som en deleier i KLP må vi påregne å betale inn et årlig egenkapitalinnskudd. Prosjekt 2 Egenkapitalinnskudd KLP Investering: Finansiering: Lån Tilskudd Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Rådhuset Kommunestyret ber rådmannen fortløpende vurdere behovet for endringer i rådhuset, med tanke på å oppnå en best mulig arealutnyttelse, samt vurdere mulige inntektskilder gjennom økt utleie av ledige arealer. Eventuelle økonomiske konsekvenser skal forelegges formannskapet før iverksettelse av tiltak. Utvidelse kirkegård Det settes av midler til en mindre utvidelse av kirkegården i tråd med formannskapets vedtak i 29. Bevilgningen dekker utgifter til planlegging, erverv og opparbeidelse. Prosjekt 3 Utvidelse kirkegård Investering: 3 5 Finansiering: Lån 3 5 Tilskudd Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Side 23

26 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 Del VI Attraktiv bokommune, tilhørighet 6.1 Felles mål og tiltak Forebygging og samhandling skal være i fokus i all tjenesteproduksjon Service, bistand, tilskudd og god arealforvaltning prioriteres Tiltak med sikte på å beholde innbyggere og minske utflytting vies spesiell oppmerksomhet Sikre at vi har en kostnadsstruktur og et prisnivå på avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.m. som ikke er høyere enn sammenlignbare kommuner, og som ikke er til hinder for at Klæbu fremstår som et attraktiv kommune. Utvikling av boligtilbud, service og arbeidsplasser skal være særlig viktige satsingsområder Omfanget av tjenestetilbudet tilpasses endringen i innbyggertallet og kommunens økonomiske rammebetingelser Mål og tiltak for utvikling av kommunens tjenestetilbud og næringslivet i Klæbu står sentralt i arbeidet med å gjøre Klæbu til en attraktiv kommune å bo i, og med å skape tilhørighet se handlingsprogrammets del VII og VIII. 6.2 Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v. Samtlige betalingssatser for kommunale tjenester er justert med den i statsbudsjettet anslåtte deflator for 21; 3,1 %. Dette tilsvarer den kommunale prisstigningen, når en tar et vektet gjennomsnitt av lønnsvekst og prisveksten på varer og tjenester som kommunen benytter. Følgende unntak fra hovedregelen gjøres: Heldagsplass barnehage settes til sentralt bestemt makspris Årsavgiften for feiing holdes uendret Minstesatsen for egenandel per måned for hjemmebaserte tjenester økes til 16 kroner (makssats for de som tjener inntil 2G) Prisen per middagsporsjon økes til 75 kroner Gebyrer tilhørende Næring- og utbyggingstjenesten beregnes ihht selvkostprinsippet og statlige føringer Renovasjonsavgiften holdes uendret med samme kronebeløp som i Bolig Handlingsprogrammets delmål Godt tilrettelagt botilbud og bomiljø for alle grupper Side 24

27 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Kommunen arbeider for å bli flinkere til å utnytte de tilskuddsordninger vedrørende bolig som finnes, f.eks. utbedringstilskudd og boligtilskudd. Det bør satses mer på informasjon på området overfor aktuelle mottakere av bostøtte fra Husbanken. Markedet for boliger er for tiden svært usikkert, og det er vanskelig å sette opp tall for boligbyggingen framover. Store boligprosjekt er imidlertid planlagt eller under planlegging. Eventuell økt etterspørsel kan medføre et betydelig antall nye boliger, kanskje særlig mot slutten av planperioden. Dette vil gi utslag i form av vekst i folketallet og utfordringer med hensyn til utvikling av kommunale tjenester og økonomi. Boligbyggingen har i første omgang størst konsekvenser for utviklingen av barnehage- og skoletilbud. Tidligere framlagt befolkningsanalyse tyder på ganske stor vekst i barnetallene, men markedssituasjonen gjør tallene usikre. Et interkommunalt samarbeidsprosjekt omkring befolknings- og bosettingsanalyse vil etter hvert gi mer pålitelige framskrivinger. Boligbyggingstakt og konsekvenser må ellers vurderes gjennom revisjon av kommuneplanen, utarbeidelse av boligbyggingsprogram og utbyggingsavtaler for aktuelle områder Tiltak i investeringsbudsjettet Startlån Ordningen med startlån videreføres i perioden. Prosjekt 4 Startlån Investering: Finansiering: Lån Tilskudd Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Hallset/Gjellan Trøåsen For å klargjøre Hallset syd for salg er det satt av midler til sanering av kommunale bygg på området. Det gjenstår ennå en del arbeide med å avklare grunnforholdenes innvirkning på framtidig utbygging i Storhagenområdet. Prosjekt 5 Hallsetområdet Investering: 25 Finansiering: Lån 25 Tilskudd Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Side 25

28 Kommuneplan m/handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 21 Eventuelle forpliktelser kommunen har i forbindelse med Hallsetområdet/Gjellan Trøåsen avklares. Tiltak i denne forbindelse må vedtas av kommunestyret som enkeltsaker. Sagmyra boligfelt Det bevilges midler til å ferdigstille kommunens forpliktelser knyttet til boligfeltet. Bevilgningen dekkes av inntekter fra tomtesalg i området. Beløpet må ses i sammenheng med tidligere bevilgninger, sist i 29. Prosjekt 6 Sagmyra Investering: 125 Finansiering: Lån Tilskudd 125 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: 6.4 Service Handlingsprogrammets delmål Daglige servicebehov skal i størst mulig grad dekkes i Klæbu og/eller gjennom etablerte interkommunale samarbeidsformer Tiltak i investeringsbudsjettet Miljøgate Det foretas en ny gjennomgang av prosjektet hvor det spesielt tas hensyn til forpliktelser som kommunen har i forhold til andre igangsatte prosjekter i området. Sentrumstiltak Området rundt Vikingveien/Nordalsveien gis økt oppmerksomhet i plansammenheng som et nøkkelområde i framtidig sentrumsutvikling i Klæbu. 6.5 Kommunikasjoner Handlingsprogrammets delmål Kommunestyret vil arbeide aktivt for: o Arealplanlegging og utbygging av veier, kommunikasjon, infrastruktur m.m. i kommunen skal sees i sammenheng, for å hente inn synergi, miljø og logistikkgevinster for innbyggerne, jf pågående arbeid med interkommunal arealplan o Viktige riks- og fylkesveger utbedres/flyttes i takt med næringslivets behov, med klare trafikksikkerhetsmessige mål Side 26