Vindmålingene som får strømprisen ned
|
|
- Johan Magnussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vindmålingene som får strømprisen ned Omfattende testing i tre land har dokumentert at lasermåling av vindstyrken gir nøyaktige og pålitelige vinddata. Forskningsresultatene vil gjøre utbygging og drift av vindparker mer lønnsom. De økonomiske marginene i vindparker er små, noen ganger til og med negative. Detaljert kunnskap om vindforholdene rundt hver turbin i en vindpark kan være utslagsgivende for lønnsomheten. Likevel har det manglet gode data om hvordan meteorologiske forhold påvirker kraftproduksjonen, spesielt til havs. Måledataene har til nå begrenset seg til punktmålinger fra vindmålere i en mast. De viser bare vinden på et enkelt sted, og de måler heller ikke i samme høyde som de store turbinene som kan være 200 meter høye. Nå har NORCOWE-forskere testet ut nye metoder for nøyaktige vindmålinger med laser. De kan gi vindparkeierne og leverandørene helt ny innsikt i hvordan vinden påvirker energiproduksjonen. Helt ny kunnskap Hovedmålet med de omfattende testene i tre land over fire år har vært å karakterisere vinden som kommer inn mot en enkel vindturbin og en hel vindpark. I en vindpark er vindforholdene ulike for turbinene i første rekke og dem i rekkene bak. De som står bak den første rekken vil få mindre vind og oppleve mer turbulens enn om de hadde stått alene. Den såkalte wake-effekten kan gjøre den virkelige energiproduksjonen mye lavere enn den teoretiske og føre til større slitasje på turbinene. Kjernen i den nye metoden er lidar, et instrument som måler vindhastighet med laserlys (se egen artikkel om lidar). Vi vil forstå dette i detalj, og trengte noe bedre enn en mast som står fast når wake og vind forandrer seg stadig vekk. Vi trengte instrumenter som var mer fleksible, og da er lidar helt perfekt, sier professor Joachim Reuder ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Han har ledet en stor gruppe forskere tilknyttet forskningssenteret NORCOWE i Bergen. Første test på Sola flyplass Lidar-instrumenter har vært noen år på markedet, men for å finne ut om lasermålinger var nyttige for vindparker, reiste NORCOWE-forskerne til Sola flyplass i Der prøvde de en lidar som kan scanne et stort luftrom og to lidarer som måler vindhastigheten i luftsøylen opp til ca. 300 meter rett over instrumentet (statisk lidar). Målingene fra den skannende lidaren ble sammenlignet med utstyr som meteorologene bruker når de sender en ballong opp for å måle vindhastigheten i ulike høyder. Det var full klaff. Vi ville finne ut om hvor godt lidaren kunne gi oss vindprofiler opp til to-tre kilometer, og hvordan den målte overgangen i vindforholdene mellom sjø og land. Testene viste veldig godt samsvar, sier Reuder. På land i Nederland I Wieringermeer nord for Amsterdam har det nederlandske energiinstituttet ECN satt opp en rekke testturbiner. Høsten 2013 satt NORCOWE-forskerne opp tre statiske lidarer og en scanning-lidar rundt en standard 2,5 MW vindturbin. I tillegg sto to lidarer i toppen av turbinen for å måle vinden horisontalt foran og bak turbinen. Målingene ble sammenlignet med tradisjonelle vindmålinger i en mast i nærheten. Målingene ble foretatt fra november 2013 til mai 2014 og ga en mengde data som forskerne fortsatt jobber med og kan dykke ned i.
2 Vi fikk ut veldig viktig informasjon om hvordan waken (vindfeltet bak turbinen) ser ut, hvordan den beveger seg og hvordan den forandre seg i tid, samt hvilken rolle temperaturfordeling med høyden, dvs. atmosfærisk stabilitet, spiller i denne sammenhengen. Og vi lærte masse om den riktige måten å bruke lidar på, sier Reuder. Et av de interessante funnene er at wake-effekten er størst ved stabile vindforhold, såkalt stabilt atmosfærisk sjiktning. Den opptrer hovedsakelig om vinteren og om natten,. Waken er minst når det er mye turbulens, f. eks. på dagtid om sommeren. Til havs i Tyskland Etter å ha dokumentert at lidar var velegnet til å måle vindhastigheter i ulike høyder foran og bak en vindturbin, var NORCOWE-forskerne våren 2015 klare til å ta det store spranget til en vindpark til havs i målekampanjen OBLEX-F1. I samarbeid med mange tyske forskningsinstitusjoner, partnere i NORCOWE og utstyrsleverandører har forskerne fra Universitetet i Bergen og CMR gjort omfattende målinger i lufta og havet ved vindparken Alpha Ventus utenfor nordvestkysten av Tyskland. Dette er en vindpark med 12 turbiner og en plattform med vindmålermast FINO 1. I forsøket målte en scanning-lidar vinden som kom inn mot vindparken og en annen som målte wake på baksiden av turbinene mens en statisk lidar målte vindhastigheten i ulike høyder langs masten på Fino-1. I tillegg var to statiske lidarer plassert på flytende bøyer utenfor vindparken. Forskerne samlet også inn store mengder andre meteorologiske og oseanografiske data. Forsøkene gikk fra mai 2015 til oktober Disse forsøkene var uten tvil det største vi fikk til i NORCOWE. Målekampanjen var helt unik og den største tilsvarende aktiviteten i verden til nå. Vi fikk prøvd flere nye metoder spesielt rettet mot å karakterisere turbulens. De har gitt lovende resultater, men vi må se mer i detaljer før vi kan si så mye mer, sier Reuder. Forsøkene ved vindparken Alpha Ventus har brakt NORCOWE og dets partnere i teten når det gjelder å bruke scanning-lidar til havs. I tiden fremover vil det komme en rekke vitenskapelige og andre artikler om forsøkene. Industrien er svært interessert i resultatene og ønsker raske svar. Blant dem er Statoil. Vi finner forskningen på lidarteknologi og forsøkskampanjene interessante. I arbeid med å få modellert vindfeltet korrekt, og dermed få simulert korrekte vindlaster på vindturbinstrukturene, ser vi frem til resultater av analysene som gjøres med data fra målekampanjen på FINO-1, sier forskningsleder Marte Godvik i Statoil. Hun holdt også en presentasjon under NORCOWEs Science Meet Industry i Stavanger våren 2016 om wake på store flytende vindturbiner. Viktige resultater for industrien Industrien bruker uttrykket levelized cost of energy (LCE) som er en beregning av hvor mye hver kilowattime produsert koster over vindparkens levetid. Lidarteknologi hjelper både til å øke inntektene via bedre planlegging og styring av vindparkene og å senke kostnadene ved produksjon av vindturbinene Kunnskapen fra forsøkene i OBLEX-F1 vil bidra til bedre informasjon for de som designer vindparker og hint om hvordan operatørene skal styre vindparken under ulike atmosfæriske forhold. På sikt håper vi også at vi kan levere viktige innspill til en ny offshore vindstandard for design av turbiner og turbinblader, sier Reuder.
3 Hvis en standard er altfor strenge bruker produsentene unødvendig mye stål og karbonfiber. Med en riktigere standard basert på ny kunnskap kan produsentene bruke mindre materialer og lage turbinene billigere. Store belastninger Nye vindturbiner kan ha turbinblader opp mot hundre meter. Da er ikke vinden lik over hele lengden. I verste fall kan vinden i den ene enden av turbinbladet komme fra én retning mens vinden i den andre enden kommer fra motsatt retning. Det blir en kraftig ekstrabelastning som må legges inn som sikkerhetsfaktor når produsentene av vindturbiner skal designe turbiner til en vindpark. Leverandørene vil derfor gjerne vite hvordan vindhastigheten i et punkt på turbinbladet er sammenlignet med vindhastigheten i et annet punkt. I dag brukes data fra målinger over land når produsentene skal gjøre sine beregninger av belastning. Problemet er at vindmålingene er gjort fra master som er lavere enn høyden store turbiner når opp til. Det betyr at standardene som blir brukt i dag, ikke er egnet for de nye og større turbinene. Derfor er dette et viktig forskningstema, sier Reuder. Temperatur og turbulens Ulik temperatur i de 200 meterne fra havflate til toppen av turbinene kan slå kraftig ut på energiproduksjonen i en vindpark. Hvis temperaturen stiger med høyden, såkalt inversjon, er luften ganske stabil med liten mulighet for å blande luftlagene. Det betyr at waken er kraftigere og at vindturbinene i rekkene bak den første vil produsere mye mindre energi. Når det er ustabile forhold, blander lufta seg raskt og produksjonen øker. I dag er ikke måledataene tilstrekkelige til å kvalifisere datamodellene som brukes for å planlegge en vindpark. Da er det ikke sikkert at vindturbinene blir plassert på den beste måten for å produsere mest mulig energi. Lasermålinger vil også være nyttige når vindparken er i drift. Da kan operatørene få informasjon om wake-effekten og styre vindturbinene slik at den første rekken av vindturbiner slipper gjennom mer luft for at wake-effekten skal bli mindre på turbinene bak. Det kan forbedre produksjonen fra vindparken som helhet med noen prosent, noe som betyr mye for bunnlinjen i regnskapet til vindparkeierne. Flytende lidarer En viktig del av forsøkene var å teste ut lidarer plassert på bøyer. De blir utstyrt med bevegelseskompensasjon slik at de kan måle nøyaktig det luftrommet forskerne ønsker. Også disse testene var vellykkede, og har bidratt til kommersialisering av ny teknologi utviklet av partnere i NORCOWE. Å sette opp en mast offshore er dyrt og du får begrenset informasjon. Kan du sette en lidar på en bøye med bevegelseskompensasjon og slepe den ut er det både raskere og billigere å kartlegge vindressurser for nye offshore utbygginger, og du får mer kunnskap om luftlagene enn med en mast. Lidarteknologien er nå verifisert og vi tror lidar vil bli den nye gullstandarden for å måle vind offshore, sier prosjektleder for OBLEX-F1-kampanjen, Benny Svardal, forsker ved CMR. Han har opplevd stor pågang fra både norske og utenlandske industriaktører og forskningspartnere om resultatene fra forsøkene. Spinoff: Måler vindbelastning på broer Forsøkene med lidar har ikke begrenset seg til vindparker.
4 Vi er mest fokusert på offshore vind, men ser mange andre anvendelser for lidarteknologi i industrien i Norge. For eksempel kartlegging av turbulens på flyplasser og vindforholdene der broer skal bygges, sier Svardal. For å sjekke om lasermålinger er egnet for brubygging tok NORCOWE-forskerne med seg en 3D skannende lidar til Lysefjorden. I samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS) og Statens vegvesen kartla de vindforholdene i området rundt Lysefjordbroen. Detaljerte data om vind og turbulens langs hele brospennet, og hvordan den endres med vindretningen i fjorden, er viktig informasjon både for å kvalitetssikre datamodeller som benyttes for design av nye broer, og for å tilpasse brukonstruksjonene lokale forhold. UiS, Danmarks tekniske universitet (DTU) og CMR har også nylig gjennomført avanserte lidarmålinger på Bjørnafjorden, hvor resultatene kan gi viktige bidrag knyttet til utfordringene ved de lange fjordkryssingene i «ferjefri E39»-prosjektet. Les mer om målekampanjene i presentasjonene på NORCOWE 2016 Conference. Vindmålingene ved Sola flyplass viste av en skannende lidar kunne måle vindhastighetene med laser. Foto: UiB
5 WINTWEX-kampanjen: Målingene fra lidar ble sammenlignet med mange andre målemetoder i vindparken i Wieringermeer i Nederland. Foto: Benny Svardal Utstyret rigges på måleplattformen FINO-1 ved vindparken Alpha Ventus, i det som er den største målekampanjen for lidar til nå. Foto: Benny Svardal
6 Prosjektleder for OBLEX-F1-kampanjen, Benny Svardal. Foto: CMR
Norwegian Centre for Offshore Wind Energy
Norwegian Centre for Offshore Wind Energy 1 Partnere Forskningspartnere: Christian Michelsen Research AS Uni Research AS University of Agder University of Bergen University of Stavanger Aalborg University
DetaljerVindparken ingen kan se men mange kan bruke
Vindparken ingen kan se men mange kan bruke Marginene i vindkraft er små og hver detalj teller for å øke produksjonen og redusere kostnadene. Forskere i Danmark og Norge har laget en referansevindpark
DetaljerØker tilgjengeligheten til vindturbinene
Øker tilgjengeligheten til vindturbinene De to "skipsdekkene" ruller og hiver på seg, men lasten ytterst på kranen står helt stille. I laboratoriet i Grimstad simulerer forskere og industri hvordan last
DetaljerOffshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler
DetaljerNorwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)
Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig
DetaljerPraktisk tilrettelegging, regelverk og rammebetingelser Lyses erfaringer offshore vind. Måltidets Hus,
Praktisk tilrettelegging, regelverk og rammebetingelser Lyses erfaringer offshore vind Måltidets Hus, 03.11.09 Innhold Introduksjon Lyses involvering i teknologi innen offshore vind Lyses offshore vind
DetaljerIndustrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik
Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon
DetaljerTurbulensmålinger i atmosfæren
Turbulensmålinger i atmosfæren Hva er turbulens? De aller fleste av oss har opplevd turbulens mens vi satt på flyet. Uten forvarsel begynner flyet å riste, enten i forbindelse med landingen eller høyt
DetaljerRammevilkår for en ny næring
Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore
DetaljerEr tiden moden for offshore vind i Norge? Annette F. Stephansen
Er tiden moden for offshore vind i Norge? Annette F. Stephansen 1 Offshore vind statistikk fra Europa 2017 Gjennomsnittlig dybde: 27.5 m Gjennomsnittlig avstand til land: 41 km 92 offshore vindparker Nesten
DetaljerOffshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009
Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i
Detaljer1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.
METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren
DetaljerTeori til trinn SP 1
Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,
DetaljerNVES jobber i skjæringspunktet mellom offentlige myndigheter, næringsliv og akademia.
NVES jobber i skjæringspunktet mellom offentlige myndigheter, næringsliv og akademia. Vi ser muligheter, fører aktører sammen og tar initiativ til prosjekter der nyskapning og FoU innen fornybar energi
DetaljerStorheia vindpark Ising
Storheia vindpark Ising Utarbeidet av Kjeller Vindteknikk AS Februar 2008 Statkraft Development AS INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 2 KONSEKVENSER... 2 2.1 Energiproduksjon...2 2.2 Sikkerhet...2
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerHavmøller og industriutvikling - presentasjon til Energirådet
Havmøller og industriutvikling - presentasjon til Energirådet Alexandra Bech Gjørv, direktør Ny energi Oslo, 12. november 2007 2 Kraftfulle norske naturressurser.. Danmark / Tyskland : 1 MW 2 GWh/år På
DetaljerHvilken nettside er best på værprognoser?
SPISS aturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Sander Dønnum, Jessheim videregående skole Yr eller Storm? år man skal sjekke værprognoser, er det ofte disse sidene som blir brukt.
DetaljerIG Fornybar Kraft Ragne Hildrum - Statkraft
IG Fornybar Kraft Ragne Hildrum - Statkraft Vannkraft, Vindkraft, Solenergi Tilstadsbeskrivelse Marked, forskningsaktivitet, industriens posisjon Industriens ambisjon FoU-D mål og viktige teknologigap
DetaljerHAVSUL Et samfunnsnyttig, klimavennlig, innovativt og fremtidsrettet industriprosjekt. Stavanger Tore Engevik
HAVSUL Et samfunnsnyttig, klimavennlig, innovativt og fremtidsrettet industriprosjekt Stavanger 08.04.2011 Tore Engevik Hva er Havsul? Norges eneste konsesjonsgitte fullskala offshore vindpark 350 MW installert
DetaljerOppgavesett nr.5 - GEF2200
Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer
DetaljerLøsningsforslag nr.4 - GEF2200
Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken
DetaljerKlimavurderinger Reguleringsplan Krokbakken
Eiendomsgruppen AS Postboks 177 9261 Tromsø Wind, Snow and Building Technology AS Postboks 737 859 Narvik telefon: (+47) 76 96 62 57 mobil: (+47) 92 46 34 3 faks.: (+47) 76 96 68 15 e.mail: pas@hin.no
DetaljerENDRINGER I KRAFTMARKEDET
ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi
DetaljerPresentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010
Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer
DetaljerMuligheter og barrierer i nord
Nord-Norge Fremtidens energikammer? Muligheter og barrierer i nord Kirsti Hienn Prosjektdirektør/Daglig leder Nordnorsk Havkraft www.nordnorskhavkraft.no Innhold Nordnorsk Havkraft Status fornybar energiproduksjon
DetaljerFerjefri E39: Forskningsbasert kunnskap sparer kostnader!
Ferjefri E39: Forskningsbasert kunnskap sparer kostnader! Terje Moe Gustavsen, Vegdirektør 30. oktober 2018 8 Vi vet hvordan vi kan krysse fjordene Vi er i gang med byggingen! Kostnadseffektive, sikre
DetaljerKapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner
Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger Desember 2011
Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger Desember 211 Noe eksosforurensning, lite veistøv og vedfyring I desember var det ingen lengre perioder med tørt vær. Dette førte til generelt lite veistøv,
DetaljerLean Mining. Presentasjon på Norsk Bergforenings Vårmøte 2015 Gällivare 06.05.2015. Professor i gruvedrift, Sunniva Haugen
Lean Mining Presentasjon på Norsk Bergforenings Vårmøte 2015 Gällivare Professor i gruvedrift, Sunniva Haugen 1 Institutt for geologi og bergteknikk Håndverk Håndarbeid Lave faste kostnader, høy marginalkostnad
DetaljerSTATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft
STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING KRAV TIL STØY OM MÅLINGENE MÅLERESULTATER VURDERING KONKLUSJON...
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 KRAV TIL STØY... 3 2.1 REGULERINGSPLAN... 3 2.2 RETNINGSLINJE FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGING, T-1442... 3 3 OM MÅLINGENE... 4 3.1 MÅLEPROSEDYRE... 4 3.2
DetaljerVIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI
VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende
DetaljerEnergianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen
Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen Universitet i Agder, Grimstad 29 Mai 2009 1 Vi vil ta for oss:
DetaljerSAMMENDRAG. I le av bygninger skapes det vanligvis en såkalt levirvel, der vindhastigheten er lavere enn vinden omkring bygningen.
NOTAT OPPDRAG Reguleringsplan for Ivar Lykkes veg 1, Quality Hotell Panorama DOKUMENTKODE EMNE GRADERING Åpen 418767-RILU-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Pir2 AS OPPDRAGSLEDER Synøve Aursand KONTAKTPERSON Silje
DetaljerUttak av energi fra tidevann og havstrøm
Uttak av energi fra tidevann og havstrøm Hvorfor energi fra havet? Tidevannets fortreffelighet Teknologikonsepter Vår teknologi Potensial Fremdrift våre planer Hvorfor energi fra havet? Verdens fokus på
DetaljerOffshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010
Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Vindkraftforum Sogn og Fjordane: Overordna mål Sikre utbygging og drift av vindkraft på brei front i fylket særleg
DetaljerTeknologi og forskningslære
Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen
DetaljerBergensregionen Insert company logo here
Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter
DetaljerFornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?
Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk
Detaljer«Purse Seine Catch Control»
«Purse Seine Catch Control» Innovative løsninger for forbedret bærekraft og effektivitet i dagens notfiske Oslo, 4. November, 2014 Agenda Problemene Løsningene Kommersielt potensial Aktivitetene og fremdriftsplan
DetaljerAgdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft
Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter
DetaljerVærvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?
Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? John Smits, meteorologisk institutt john.smits@met.no Klima og transport, 6. mars 2008 Først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerDere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.
1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?
DetaljerMulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011
Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige
DetaljerMiljøteknologiordningen
Miljøteknologiordningen Eksempler VEKST I BEDRIFTER Eksempler: Fornybar energi FEDEM TECHNOLOGY AS 1,15 millioner kroner fra Miljøteknologiordningen til å utvikle software for offshore vindkraft Illustrasjon:
DetaljerSLIK ARBEIDER VI MED FALLENDE GJENSTANDER I OFFSHORE WIND
SLIK ARBEIDER VI MED FALLENDE GJENSTANDER I OFFSHORE WIND HØYDEKONFERANSEN 2015 Aud Jorunn Skjørestad Statkraft VP Head of HSE Wind Power & Technologies Stakraft har et høy ambisjonsnivå for aktivitetene
DetaljerRENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012
RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning
DetaljerAGENDA E39. Teknologiske nyvinningar. Grand Hotel Terminus, Bergen, 10. mars 2014. Utvikling av bruteknologi for de store fjordkrysningene
AGENDA E39 Utvikling av bruteknologi for de store fjordkrysningene Jørn Arve Hasselø, Prosjektleder Fjordkryssinger MR Teknologiske nyvinningar Grand Hotel Terminus, Bergen, 10. mars 2014 Ferjefri E39
DetaljerV I N D U E R - D Ø R E R - K O M P O S I T T
V I N D U E R - D Ø R E R - K O M P O S I T T 2 frøyland har siden 1954 levert vinduer og dører til kvalitets bevisste kunder i Norge. Kvalitet og renomme er noe som skapes over tid, og er et resultat
DetaljerNasjonal ramme for vindkraft Kart over produksjonskostnad for vindkraftutbygging i Norge
Nasjonal ramme for vindkraft Kart over produksjonskostnad for vindkraftutbygging i Norge Forfatter: David E. Weir, NVE Dato: 31.5.2018 Som en del av forslaget til en nasjonal ramme for vindkraft skal NVE
DetaljerUTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999
UTSLIPPSSØKNAD September 1999 Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Utslipp til luft...3 2.1 Vurdering av maksimal timemiddelkonsentrasjon
DetaljerSolceller. Josefine Helene Selj
Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner
DetaljerBEREGNING OG MÅLING AV MAGNETFELT
BEREGNING OG MÅLING AV MAGNETFELT Når kan vi måle og når kan vi beregne magnetfeltet? Hva må vi spesielt ta hensyn til? Målerapport Utfordringer i lys av myndighetenes krav 1 Når kan vi måle og når kan
DetaljerLaserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015
Laserdata for dummies Ivar Oveland 19 oktober 2015 Laserdata for dummies Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 INTRODUKSJON LiDAR LiDAR: Light Detection And Ranging Hva er laserdata? INTRODUKSJON
DetaljerÅrsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268
Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport
DetaljerSmått og stort innen tunnelprosjekt. Tunneldagene 2018
Smått og stort innen tunnelprosjekt Tunneldagene 2018 Vegdirektoratet, Vegavdelingen Litt interninfo først 1.9.2017 ble Vegavdelingen etablert etter en omorganisering av veg- og transportområdet Et ledd
DetaljerInnovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth
Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?
DetaljerVindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve
Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner
DetaljerLær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!)
Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!) ( til den ferske pilot, eller deg som ikke er har gjort deg kjent med dette via internett før.) Meteogrammer er ikke noe mer mystisk enn at det
DetaljerLuftforurensning i Oslo Hva er situasjonen, hvordan varsler vi? Presentasjon i Tekna av Erik Berge, Meteorologisk institutt (MET)
Luftforurensning i Oslo Hva er situasjonen, hvordan varsler vi? Presentasjon i Tekna av Erik Berge, Meteorologisk institutt (MET) 05.09.2019 Lokal luftforurensning i Oslo PM - svevestøv NO X PM NO 10 2
DetaljerNår kunst møter vitenskap.
Når kunst møter vitenskap. Et pent utseende er bare begynnelsen. Z n er det perfekte ekteskapet mellom banebrytende teknologi og utsøkt design, det eneste høreapparatet på markedet som tilbyr alt: ekstraordinært
DetaljerHvordan krysse en fjord? NTNU Forskning relatert til ferjefri E39
Hvordan krysse en fjord? NTNU Forskning relatert til ferjefri E39 Ole Øiseth Dep. of Structural Engineering 1 Fjordkryssinger ferjefri E39 Halsafjorden, 2 km, 5-600 m Julsundet, 1,6 km, 5-600 m Romsdalsfjorden,
DetaljerInvestor presentasjon. The Waves of the Future
Investor presentasjon The Waves of the Future Grunnprinsippet for konseptet Storm Buoy senker seg automa4sk ved ekstremvær, regulerer for flo og
DetaljerIskast fra vindturbiner. Av Sveinulf Vågene
Iskast fra vindturbiner Av Sveinulf Vågene Bredo Våland (nabo til vindkraftverket) viser nedslag fra isklump på Høgjæren vinteren 2013 Ingen grense for hvor mye is som kan danne seg på en vinge Isklumper
DetaljerHva er diffuse utslipp? eller. Hva kan vi måle, og hvordan?
Hva er diffuse utslipp? eller Hva kan vi måle, og hvordan? Presentasjon under seminar om måling av diffuse utslipp 19. 20. Mars 2019 Siv.ing. Håkon Skistad Postboks 9801 7482 Trondheim Tel.: 90 92 44 55
DetaljerKunnskapsbaserte næringsklyngjer
Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME
DetaljerPlanområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland.
Side: 1 av 9 Til: Fra: GC RIEBER EIENDOM AS v/harald Weløy Norconsult AS Dato: 30. april 2010 VURDERING AV VINDFORHOLD, BIRKELAND NÆRINGSOMRÅDE Sammendrag: Dette er en overordnet vindvurdering av vindforholdene
DetaljerREPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE
REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og
DetaljerVelkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign
Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring
DetaljerBølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter
Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger
DetaljerForskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013
Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i 2013 Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi BIGCCS, International CCS Research Centre NOWITECH, Research
DetaljerEgersund Energy hub. Frank Emil Moen Daglig leder
Egersund Energy hub Vi er i ferd med å etablere et fullverdig trenings- og utviklingssenter innen HMS, FoU, drift og vedlikehold innen on- og offshore vindkraft, og tilby en rekke kurs for industri, bygg
DetaljerENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll
ENERGIX 2013-2022 Status på Statos Programkoordinator Ane T. Brunvoll Økt satsing på miljøvennlig energi- Noen viktige milepæler 2008: Energi21 2008: Klimaforliket i Stortinget 2009: Ny programplan RENERGI
DetaljerMARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER
MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER Page 2 Mtg Mr. Mathers October 14, 2008 100 år med utvikling av ren energi STATKRAFT ER DEN STØRSTE LEVERANDØREN AV FORNYBAR ENERGI I NORGE
DetaljerHar vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft
Har vi en bred og samlende strategi for fornybarforskningen i Norge? Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft 1 Agenda: Om Energi21 Operasjonell fase Bred og samlende strategi? 2 Hva er energi21
DetaljerArgo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret NGF 100 år, 20-22 september 2017 Innhold 1. Hva er Argo? 2. Noen resultater fra Argo 3. Et nytt norsk Argo infrastrukturprosjekt
DetaljerRen energi Produksjon av elektrisk kraft i drikkevannsforsyningen
Ren energi Produksjon av elektrisk kraft i drikkevannsforsyningen www.zeropex.com Ren energi Kombinert turbin/generator som erstatter trykkreduksjonsventiler www.zeropex.com ZEROPEX AS Zeropex AS er en
DetaljerNy vitenskapelig infrastruktur for studie av marint arktisk grenselag på Andøya
Ny vitenskapelig infrastruktur for studie av marint arktisk grenselag på Andøya Geilo 15-17 sep NGF Sandra Blindheim and Michael Gausa ALOMAR observatoriet Andøya Rakettskytefelt AS sandra.blindheim@rocketrange.no
DetaljerVelkommen til vårmøte
Foto: Kjetil Alsvik - Statoil Velkommen til vårmøte Torsdag 21.5.2015 HOVEDTEMA: ER BUNNEN NÅDD? - OG SNUR MARKEDET FØR SOMMEREN? Hvordan kan vi bygge opp et nettverk av bedrifter som har felles utfordringer
DetaljerSjonfjellet vindkraftverk. Nesna og Rana kommune, Nordland. Fagutredning skyggekast
Sjonfjellet vindkraftverk Nesna og Rana kommune, Nordland Fagutredning skyggekast A/S Salten Kartdata Mars 2013 INNHOLD 1. SAMMENDRAG 3 2. INNLEDNING 3 3. OMRÅDEBESKRIVELSE 3 3.1 Lokalisering 3 3.2 Området
DetaljerNewton Camp modul 1152 "Med vind i seilene"
Newton Camp modul 1152 "Med vind i seilene" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Deltagerne skal bygge små seilbåter, hvor de skal flytte noen kvister en viss strekning. Det er lagt opp til at elevene
DetaljerSAMMENHENGEN MELLOM INNOVASJON OG FORSKNING. Magnus Gulbrandsen, TIK, UiO Presentasjon på FFA/UHR-seminar
SAMMENHENGEN MELLOM INNOVASJON OG FORSKNING Magnus Gulbrandsen, TIK, UiO magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Presentasjon på FFA/UHR-seminar 23.10.2012 Aftenposten, 22.10.2012 De påpeker noe viktig, men samtidig
DetaljerDIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft
DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES
DetaljerVINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ
Beregnet til Gunvald Johansen Bygg AS Dokumenttype Vindanalyse Dato Juni 2016 VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ VINDSIMULERINGER BODØ Revisjon 001 Dato 2016/06/23 Utført av Ingvild Fladvad Størdal Kontrollert
DetaljerIndustrielle muligheter innen offshore vind. Teknologisk Møteplass, Oslo Tore Engevik, adm.dir. Vestavind Offshore
Industrielle muligheter innen offshore vind Teknologisk Møteplass, Oslo 14.12.2010 Tore Engevik, adm.dir. Vestavind Offshore Vestavind Offshore Etablert august 2009 Eid av Vestlandsalliansen Kjernevirksomhet
DetaljerRAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet
RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget
DetaljerMaritime utstyrsprodusenter i Norge
Maritime utstyrsprodusenter i Norge Erik W. Jakobsen Managing Partner i Menon Økonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder Næringsklynger og regional
DetaljerVurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp
Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet
DetaljerBedre lønnsomhet og flere ansatte i næringslivet
Forventningsundersøkelsen 4.kvartal 2004: Bedre lønnsomhet og flere ansatte i næringslivet TNS Gallups Forventningsundersøkelse viser i 4. kvartal at norske bedriftsledere oppfatter lønnsomheten i egen
DetaljerLokalklima i by- og boligområder Hanne C. Jonassen
Lokalklima i by- og boligområder Hanne C. Jonassen 05.10.2016 Husbanken/Hageselskapet 22.09.2016 Siv. Ark MNAL Hanne C. Jonassen Innhold - Hva er lokalklima og hvorfor er lokalklimahensyn viktig? - Hvor
DetaljerSOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND
SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND Fagdag i fornybar energi 20/10-2011 Torjus Folsland Bolkesjø Institutt for naturforvaltning, UMB FORNYBAR ENERGI VED INSTITUTT FOR
DetaljerBYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen
BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte
DetaljerMETEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)
METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål
DetaljerDEMO 2000 sikrer kvalitet
DEMO 2000 sikrer kvalitet Program Piloterings- og demonstrasjonsprogram DEMO 2000 DEL XX / PROGRAMNAVN AKRONYM Om programmet Piloterings- og demonstrasjonsprogram DEMO 2000 DEMO 2000 er et teknologiprogram
DetaljerENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll
ENERGIX 2013-2022 Status på Statos Programkoordinator Ane T. Brunvoll Økt satsing på miljøvennlig energi- Noen viktige milepæler 2008: Energi21 2008: Klimaforliket i Stortinget 2009: Ny programplan RENERGI
DetaljerPraktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)
Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)
DetaljerRen energi Produksjon av elektrisk kraft i drikkevannsforsyningen
Ren energi Produksjon av elektrisk kraft i drikkevannsforsyningen www.zeropex.com Ren energi Kombinert turbin/generator som erstatter trykkreduksjonsventiler www.zeropex.com Agenda Zeropex AS Teknologi
DetaljerENERGIX Batteri. Andreas Bratland
ENERGIX 2013-2022 Batteri Andreas Bratland ENERGIX skal utvikle ny kunnskap og løsninger for: Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester
Detaljervedlikeholdsfrie vinduer og dører i kompositt
vedlikeholdsfrie vinduer og dører i kompositt 2 frøyland har siden 1954 levert vinduer og dører til kvalitets bevisste kunder i Norge. Kvalitet og renomme er noe som skapes over tid, og er et resultat
Detaljer