Ny vitenskapelig infrastruktur for studie av marint arktisk grenselag på Andøya

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny vitenskapelig infrastruktur for studie av marint arktisk grenselag på Andøya"

Transkript

1 Ny vitenskapelig infrastruktur for studie av marint arktisk grenselag på Andøya Geilo sep NGF Sandra Blindheim and Michael Gausa ALOMAR observatoriet Andøya Rakettskytefelt AS

2 AGENDA Introduksjon ALOMAR observatoriet Infrastuktur for studie av marint arktisk grenselag Diskusjon/samarbeid??

3 ALOMAR Observatoriet 69 N 16 E googlemaps

4 ALOMAR Observatoriet 69 N 16 E googlemaps

5 ALOMAR Observatoriet 69 N 16 E googlemaps

6 ALOMAR Observatoriet 69 N 16 E googlemaps

7

8

9 Avstanden fra lidarstrålen til raketten i 90 km høyde var 2,5 km! Foto: Njål Gulbrandsen

10 AKTIVITET PÅ ALOMAR I TROPOSFÆREN Overflate - Atmosfærisk grenselag Eddy flux målinger Temperatur profiler fra 140 m mast CIMEL solfotometer In-situ målinger NILU UAS operasjon Grenselag Troposfære - Stratosfære Troposfære lidar Ozon lidar Meteorologiske ballonger VHF Radar MAARSY Stratosfære Mesosfære - Thermosfære Na lidar RMR lidar MF-Radar, VHF radar MAARSY Airglow/Mikrobølge

11 Samarbeidspartnere ALOMAR

12 Samarbeidspartnere ALOMAR - -

13 Organisasjon - 6 ansatte, flest ingeniører - bemannet hele året lidardøgn i gjennomsnitt i løpet av ett år - Erfarne ingeniører opererer de vitenskapelige instrumentene daglig og gir teknisk støtte både til permanent og midlertidig instrumentering - Også involvert i optisk og elektronisk design av komponenter til instrumenter på observatoriet

14 Studier av marint grenselag på Andøya

15 Studier av marint grenselag på Andøya

16 ALOMAR

17 ALOMAR mast 1

18 ALOMAR mast 1 mast 2

19 Område for installering av infrastrukturen, Saura

20 Område for installering av infrastrukturen, Saura W

21 Motivasjon Bedre parameteriseringen av det marine grenselag i globale sirkulasjonsmodeller Detektere og kvantifisere effektene av klimaendringer i det sensitive arktiske økosystemet, som er forventet å være raskere og sterkere på høye breddegrader Bedre den generelle forståelsen av utvekslingsprosesser overflate-atmosfære i arktis og deres påvirkning på værmelding og klima Behov for langsiktig rutinemessig overvåkning med muligheter for intensiverte kampanjebaserte målinger i tillegg

22 Motivasjon Bedre parameteriseringen av det marine grenselag i globale sirkulasjonsmodeller Detektere og kvantifisere effektene av klimaendringer i det sensitive arktiske økosystemet, som er forventet å være raskere og sterkere på høye breddegrader Foreslått mast m 18km Bedre den generelle forståelsen av utvekslingsprosesser overflate-atmosfære i arktis og deres påvirkning på værmelding og klima Eksisterende mast 140 m Behov for langsiktig rutinemessig overvåkning med muligheter for intensiverte kampanjebaserte målinger i tillegg

23 Forslag til vitenskapelig utstyr i mastene

24 Eksisterende infrastruktur på Saura Eddy flux instrument innstallert i 2008 for måling av CO2 og CH4 utveksling fra bakken TRIOS spektrometer Imaging Riometer MF radar Høyhastighets internett og kontor/ labfasiliteter for feltkampanjer

25 Ubemannede fly fra Andøya Fun facts: 3.8 m vingespenn marsjfart: m/s rekkevidde: km nyttelast kapasitet: 10 kg stigningshastighet: 10 m/s Tilgjengelig nyttelast : Hyperspectral imager Radar Meteorological sensor package Turbulence flux sensor Bidirectional spectrometer for albedo measurements Laser scanner Pyranometer Laser distance ranger High precision GPS receiver Cameras

26 MULIGHETENE Kontinuerlige målinger Kampanjebaserte målinger ved hjelp av ubemannet fly og ballonger Bruk av data fra ALOMAR observatoriet

27 SAMARBEID??? Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Meteorologisk Institutt Nansensenteret (NERSC) Universitetet i Leeds Universitetet i Valladolid Flere???

28 Takk for oppmerksomheten!...og velkommen til Andøya :-)

Kan ALOMAR måle vulkanaske?

Kan ALOMAR måle vulkanaske? Kan ALOMAR måle vulkanaske? Eivind Thrane, Sandra Blindheim, Michael Gausa Andøya Rakettskytefelt Foto: Kolbjørn Dahle Utbrudd på Eyjafjallajøkul 16 april 2010 Tror noen at vi har kontroll over naturkreftene?

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2012 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend

Detaljer

Sot og klimaendringer i Arktis

Sot og klimaendringer i Arktis Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2016 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019

Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019 Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019 Zeppelinobservatoriet Observatoriet ligger på 475 m.o.h. på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Observatoriet befinner seg på 79 nord i et

Detaljer

Fra målesystem i olje og gass til målesystem i havbruksnæringen

Fra målesystem i olje og gass til målesystem i havbruksnæringen Aanderaa Fra målesystem i olje og gass til målesystem i havbruksnæringen INGER M. GRAVES Aanderaa Hvem er vi? Ca 80 medarbeidere lokalisert på Midttun Teknisk miljø med overvekt av ingeniører og sivilingeniører

Detaljer

Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene

Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene Jublieumssymposium, Norsk Geofysisk Forening Geilo 20-22 september 2017 Aina Berg Nøkkeltall Forskningsområder Strategi Uni Research 2016-2020

Detaljer

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret NGF 100 år, 20-22 september 2017 Innhold 1. Hva er Argo? 2. Noen resultater fra Argo 3. Et nytt norsk Argo infrastrukturprosjekt

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF10 Eksamensdag:. desember 011 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien

Detaljer

utviklet og drevet et Eddy Kovarians klimatårn på Andøya i Nord Norge de siste fem årene.

utviklet og drevet et Eddy Kovarians klimatårn på Andøya i Nord Norge de siste fem årene. Klimatårn på Andøya Sammendrag Bioforsk har i samarbeid med Smithsonian Institute (USA), NIVA, NILU og Alomar rakett skytefelt utviklet og drevet et Eddy Kovarians klimatårn på Andøya i Nord Norge de siste

Detaljer

Det internasjonale polaråret

Det internasjonale polaråret Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale

Detaljer

GEF 4310/Skyfysikk Våren 2008 Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) Institutt for Geofag (UiO)

GEF 4310/Skyfysikk Våren 2008 Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) Institutt for Geofag (UiO) GEF 4310/Skyfysikk Våren 2008 Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) Institutt for Geofag (UiO) PROGRAM Feltsamling på Andøya Rakettskytefelt, 7. 9. april 2008 Arrangør: Institutt for Geofag

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Droner i trygghetens tjeneste Geir Wiik

Droner i trygghetens tjeneste Geir Wiik Skadeforebyggende forum Droner i trygghetens tjeneste Geir Wiik Målsetning Utforske mulighetene som bedre teknologibruk kan gi for å øke nytten av samvirke ved sam-lokalisering samt sentralisering av brannfaglig

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere? Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere? I. Hanssen-Bauer, MET og KSS NFR workshop 17.06.15: Klimatjenester muligheter for norske forskere og brukere i EU Bakgrunn

Detaljer

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag. FYS00 eksamen våren 203. Løsningsforslag. Oppgave a) Hensikten er å drepe mikrober, og unngå salmonellainfeksjon. Dessuten vil bestråling øke holdbarheten. Det er gammastråling som benyttes. Mavarene kan

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i GEF2210 (10 studiepoeng) Eksamensdag: 9. Desember 2004 Tid for eksamen: 1430-1730 Oppgavesettet er på 6 sider (Vedlegg 0 sider)

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 9. oktober 2017 Tid for eksamen: 09:00-11:00 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Kontroller

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2007

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2007 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2007 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-021-9 2007 Vidar Thue

Detaljer

Droner i oljenæringer

Droner i oljenæringer Droner i oljenæringer -eller bare kjekt å ha? Gunnar Jan Olsen Daglig leder Andøya Test Center ASC UAV SERVICES Fixed wing Helicopter Target drone Multirotor CNES Altair - test ASC UAV SERVICES Operasjonell

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2008

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2008 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2008 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-022-6 2008 Vidar Thue

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010 Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse del av pensum i FYS1010 Først vil vi gjøre oppmerksom på en trykkfeil i Solstråling: Sol Ozon Helse. På side 47 står følgende: Den andre reaksjonen i figuren

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2013 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

EVDC ESA atmospheric Validation Data Centre

EVDC ESA atmospheric Validation Data Centre EVDC ESA atmospheric Validation Data Centre Ann Mari Fjæraa, amf@nilu.no EVDCteam - NADIRteam Om NILU Oppdragsgivere jordobservasjon EVDC Andre prosjekter Maskinlæring og satellitter NILU Norsk Institutt

Detaljer

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Turbulensmålinger i atmosfæren

Turbulensmålinger i atmosfæren Turbulensmålinger i atmosfæren Hva er turbulens? De aller fleste av oss har opplevd turbulens mens vi satt på flyet. Uten forvarsel begynner flyet å riste, enten i forbindelse med landingen eller høyt

Detaljer

Strålingsintensitet: Retningsbestemt Energifluks i form av stråling. Benevning: Wm -2 sr - 1 nm -1

Strålingsintensitet: Retningsbestemt Energifluks i form av stråling. Benevning: Wm -2 sr - 1 nm -1 Oppgave 1. a. Forklar hva vi mener med størrelsene monokromatisk strålingsintensitet (også kalt radians, på engelsk: Intensity) og monokromatisk flukstetthet (også kalt irradians, på engelsk: flux density).

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

FYS1010-eksamen Løsningsforslag FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass

Detaljer

Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS

Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS Oversikt En liten introduksjon til romfysikk Litt om historien til nordlysforskning på

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 9. oktober 2015 Tid for eksamen: 11.00-13.00 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2009

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2009 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2009 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-023-3 2009 Vidar Thue

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2013

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2013 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2013 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-027-1 2013

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-028-8 2014

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-024-0 2010 Vidar Thue

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Lars Asplin. Havforskningsinstituttet. Workshop: Olje og gass møter havbruk. Måling, sensorer og monitorering. VilVite-senteret

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2015 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Kalkulator,

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

Detaljer

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Teknologidagene 6-10 oktober 2014, ITS Gunne Håland TMT, Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn for dronetestene som er gjort i Statens vegvesen Problemstilling

Detaljer

MACESIZ Marint klima og økosystem den sesongvarierende is-sonen

MACESIZ Marint klima og økosystem den sesongvarierende is-sonen MACESIZ Marint klima og økosystem den sesongvarierende is-sonen Ola M. Johannessen & Cathrine Myrmehl Nansen Senteret for Miljø og Fjernmåling http://www.nersc.no/macesiz/ Mål Utforske, kvantifisere og

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 4. Juni 2015 Tid for eksamen: 14.30-17.30 Oppgavesettet er på X sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Transport og lavutslippssamfunnet SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er hovedårsaken til den globale oppvarmingen

Detaljer

Erfaringer og framtidsutsikter etter 1 års operasjonell dronebruk Lars Sletten, Avdelingsingeniør HLK

Erfaringer og framtidsutsikter etter 1 års operasjonell dronebruk Lars Sletten, Avdelingsingeniør HLK Erfaringer og framtidsutsikter etter 1 års operasjonell dronebruk Lars Sletten, Avdelingsingeniør HLK Agenda Litt om Hålogaland kraft Hva bruker vi våre droner til i dag? Drone operasjoner Hvordan lykkes?

Detaljer

MILJØ- OG ENERGITEKNIKK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

MILJØ- OG ENERGITEKNIKK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM MILJØ- OG ENERGITEKNIKK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål De globale klima-, miljø- og energiutfordringene kommer til å prege samfunnsutviklingen framover. Bedre levestandard

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc. Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for

Detaljer

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1)

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Norsk olje&gass Arbeidsseminar 2 - HMS-utfordringer i nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-026-4 2012 Vidar Thue

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2011

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2011 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2011 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-025-7 2011 Vidar Thue

Detaljer

Oppgavesett nr.2 - GEF2200

Oppgavesett nr.2 - GEF2200 Oppgavesett nr.2 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no 1 Oppgave 1 Definer begrepene monokomatisk... emissivitet absorptivitet reflektivitet transmissivitet Oppgave 4.15 Et ikke-sort legeme (A) antas å stråle

Detaljer

Quiz fra kapittel 1. Characteristics of the atmosphere. Høsten 2016 GEF Klimasystemet

Quiz fra kapittel 1. Characteristics of the atmosphere. Høsten 2016 GEF Klimasystemet Characteristics of the atmosphere Høsten 2016 1.2 Chemical composition of the atmosphere 1.3 Physical properties of air Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om figuren under? a) Den viser hvordan konsentrasjonen

Detaljer

Forsvarets bruk og utfordringer angående UAV/droner

Forsvarets bruk og utfordringer angående UAV/droner Forsvarets bruk og utfordringer angående UAV/droner Brief 29 september 2015 Maj Anders Lie Stabsoffiser UAS Luftoperativt inspektorat 03.11.2015 2015.11.03 1 Status på internasjonalt arbeid for å lovregulere

Detaljer

Anbefalt løp etter basisblokka for spesialisering i anvendt matematikk: MAT-3941 Master s thesis in applied physics and mathematics

Anbefalt løp etter basisblokka for spesialisering i anvendt matematikk: MAT-3941 Master s thesis in applied physics and mathematics ANVENDT MATEMATIKK En spesialisering innen anvendt matematikk er rettet mot utvikling av matematiske og numeriske modeller som har relevans for kjemi, biologi og fysikk. Gruppa i anvendt matematikk kan

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva

Detaljer

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for

Detaljer

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2017 Tid for eksamen: 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-029-5 2015

Detaljer

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Prosjektleder UiT Paul Wassmann, UiT, styreleder Tor Eldevik, UiB, leder arbeidsgruppen Marit Reigstad, UiT, sekretær Arven etter Nansen Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Grensesprengende

Detaljer

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010 Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse del av pensum i FYS1010 Først vil vi gjøre oppmerksom på en trykkfeil i Solstråling: Sol Ozon Helse. På side 47 står følgende: Den andre reaksjonen i figuren

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010 Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger

Detaljer

Vil du jobbe som forskningsassistent?

Vil du jobbe som forskningsassistent? Vil du jobbe som forskningsassistent? leter etter engasjerte studenter som er interessert i å jobbe som forskningsassistent Du blir kjent med fagmiljøet og fagpersonene som jobber ved instituttet. Du vil

Detaljer

Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl.

Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl. Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane Christer Moe Rolandsen m.fl. Vilt, trafikk og tiltak DN-rapport 8 2009: Strategi for forvaltning av hjortevilt Nasjonal transportplan 2014 2023 Prioritere

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Kunnskapen om klima. Forklart gjennom vær- og klimamodeller

Kunnskapen om klima. Forklart gjennom vær- og klimamodeller Kunnskapen om klima Forklart gjennom vær- og klimamodeller @RasmusBenestad 1. Er det en påviselig endring i klimaparameterne er et resultat av menneskelig aktivitet? 2. Er det endring av klima primært

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Oppgave 1 Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 10. desember 2008 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

Overvåking av atmosfærens ozonlag og naturlig ultrafiolett stråling

Overvåking av atmosfærens ozonlag og naturlig ultrafiolett stråling Rapport nr.: 833/01 Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn Deltakende institusjon: NILU Overvåking av atmosfærens ozonlag og naturlig ultrafiolett stråling Årsrapport 2000 TA-1829/2001 Norsk institutt

Detaljer

AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC

AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC Barents report Bob van Oort, CICERO AMAP frokostseminar 22. november 2017, CIENS 2013 Arktisk Råd bestillt AACA arbeid 1) Store endringer i Arktis 2) Nødvendig

Detaljer

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,

Detaljer

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken

Detaljer