I Lyske- og hofteproblemer hos idrettsutøvere: Nye målemetoder I På tur med skicrosslandslaget I Fysisk aktivitet i behandling av spiseforstyrrelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I Lyske- og hofteproblemer hos idrettsutøvere: Nye målemetoder I På tur med skicrosslandslaget I Fysisk aktivitet i behandling av spiseforstyrrelser"

Transkript

1 Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet NU MMER I Lyske- og hofteproblemer hos idrettsutøvere: Nye målemetoder I På tur med skicrosslandslaget I Fysisk aktivitet i behandling av spiseforstyrrelser I I I I NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI 28. ÅR GAN G Total hamstringsruptur Bløtdels- og bensvulster hos barn og unge Ultralydundersøkelse av idrettsskader Toppidrett og studier - lar det seg kombinere?

2 IDÉ DESIGN LAYOUT TRYKK FERDIGGJØRING Follotrykk AS har spisskompetanse på de fleste områder innen trykksakproduksjon. Vi kan hjelpe deg med alle faser i framstillingen, helt fra idé og utforming til produksjon og distribusjon. Ta kontakt for pris AVD. LANGHUS Håndverksveien 2, Berghagan Industriområde Postboks 96, 1403 Langhus Tlf: Fax: E-post: AVD. ÅS Raveien 2 - Åstorget, 1430 Ås Postboks 96, 1403 Langhus Tlf: E-post:

3 INNHOLD ISSN Organ for Norsk Idrettsmedisinsk Forening/DNLF og Faggruppen for Idrettsfysioterapi Nr Årgang 28 Adresse Norsk Idrettsmedisin co. Ingrid Eitzen Torjusbakken Oslo Utgiver Leder i NIMF: Eva Birkelund Leder i FFI: Trine Moholdt Redaksjon Redaktør: Ingrid Eitzen Redaksjonskomite: Bjørn Fossan og Hilde Moseby Berge Annonse Ingrid Eitzen Formål Norsk Idrettsmedisin er medlemsblad for Norsk Idrettsmedisinsk Forening og Faggruppen for Idrettsfysioterapi. Tidsskriftet skal belyse tverrfaglige idrettsmedisinske forhold rettet mot toppidrett, mosjonsidrett og fysisk aktivitet. Tidsskriftet skal kunne stimulere til debatt og diskusjon av faglige og organisatoriske forhold. Ut fra dette kan tidsskriftet være med å påvirke utviklingen av idrettsmedisin i Norge. Abonnement Tidsskriftet produseres 4 ganger i året og sendes ut elektronisk til medlemmer av Norsk Idrettsmedisinsk Forening og Faggruppen for Idrettsfysioterapi, samt andre interesserte abonnenter. Adresseendring Meldes for FFI til: Eller gå direkte inn på for å endre adressen selv. Meldes for NIMF til: og: Layout Follotrykk as, 1405 Langhus Tlf , Neste nummer: Juni 2013 Forsidefoto: VM i freestyle på Voss. Fotograf: Angelita Eriksen. Fri! Fysisk aktivitet i behandling av spiseforstyrrelser Ut på tur med Skicrosslandslaget Høgskolen i Lillehammer tilrettelegger studier for toppidrettsutøvere Idrettsmedisinsk høstkongress i Danmark Ryggsmerter er ikke mer utbredt blant tidligere roere og langrennsløpere Nyttige råd fra ortopediingeniøren Ultralydundersøkelse av idrettsskader - erfaringer og anvendelse Total proksimal hamstringsseneruptur Benigne og maligne bløtdels- og bensvulster hos barn og unge Lyskeproblemer hos elitefotballspiller Hofte- og lyskesmerter hos idrettsutøvere Nye doktorrander Nyheter fra Senter for Idrettsskadeforskning Kjære NIM-leser! Redaktørens kommentar Etter en lang vinter med masse snø er det endelig klart for en ny sesong det er vår! Likevel slipper vi ikke vinteren helt. I rusen etter en fantastisk VM-periode håper jeg dere finner glede i å lese om vintersport også her i NIM blant annet et morsomt reisebrev fra skicross-landslagets fysio- og manuellterapeut Angelita Eriksen, og en reportasje fra Høgskolen i Lillehammer hvor vi får et innblikk i hvordan de gjennom flere år har bygget opp en modell for unge idrettsutøvere som ønsker å kombinere toppidrett og utdanning. Denne utgavens hovedartikkel er likevel inspirert av at fotballsesongen nærmer seg. Lyske- og hofteproblemer er en klassisk utfordring for fotballspillere og det medisinske støtteapparatet rundt dem, og vi håper og tror dere vil ha nytte av å lese Kristian Thorborgs fyldige artikkel. Her er det mye å hente både i forhold til undersøkelse, styrketesting og verktøy for egenevaluering av funksjon hos pasienter med denne type problematikk. Artikkelen inkluderer en kasuistikk og for de som fortsatt ikke har fått nok av lyske, kan vi også by på en annen kasuistikk fra Vålerenga Fotballs fysioterapeut Eirik Bjærke. Samme problematikk ulike tilnærminger noe som vel fint avspeiler den kliniske hverdagen de fleste av oss beveger oss i. Dette er bare noen eksempler på fagstoffet vi har fått plass til i denne første utgaven av NIM i Vi har i tillegg fagartikler med varierende temaer fra spiseforstyrrelser, diagnostisering av bensvulster hos barn og unge, ryggplager, undersøkelse med bruk av ultralyd til total hamstringsruptur, reportasje fra Idrettsmedisinsk kongress hos våre søsterorganisasjoner i Danmark, våre faste spalter levert av ortopediingeniør Lars Goplen og Senter for Idrettsskadeforskning ved NIH, samt presentasjon av nye doktorgrader i det idrettsmedisinske miljøet. Vi håper dere både finner noe dere kan lære noe av og noe dere kan more dere over i årets første nummer. God leselyst! Ingrid Eitzen

4 NIMFs styre Eva K. Birkelund, Leder Overlege, Ort.avd. Sykehuset Innlandet, 2418 Elverum. E-post: Tel: Jørn Torjussen, Kasserer Overlege, Ort.avd., Martina Hansens Hospital, Dønskivn. 8, 1346 Gjettum E-post: Tel: Tone Grønmo, Sekretær Konst. overlege fys. med. A-hus E-post: Tel: Tore Prestgaard, Styremedlem Bergveien Sandefjord Tel: Anne Brodwall, Styremedlem Nesbru Legesenter, 1394 Nesbru E-post: Tel: Nikolai Paus Grova, Styremedlem Brenneveien 30 A, 1339 Vøyenenga E-post: Tel: Hilde Moseby Berge, Styremedlem Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøyskole E-post: Tel: Bent Ingebrigtsen, Varamedlem Alm.praktiker Volda, sannsynligvis spesialist i alm.med. Siri Bjorland, Varamedlem LIS fys.med OUS FFIs styre Trine Moholdt, Leder Trondheim. Cardiac Exercise Research Group, NTNU. Harald Langhellesvei 23, 7022 Trondheim E-post: Tel: Kurt Tomas Nyheim, Kasserer Dahletun fysioterapi Kjerringnesset 12, 8480 Andenes E-post: Tel: / Karin Rydevik, Nestleder/kurskomite Hjelp24 NIMI Bergsliensgate 10b, 0354 Oslo E-post: Tel: / Maria Øgreid Leitao, Styremedlem Stavanger Idrettsklinikk Steingata 105, 4023 Stavanger E-post: Tel: / Aleksander Killingmo, Styremedlem/kurskomitee Aurskog. Bjørkelangen Fysikalske institutt & NIMI. Tord Moen, Kurskomite Tromsø. Klinikk 24 Tromsø, alpinlandslaget herrer. Britt Elin Øiestad, Sekretær/nettansvarlig NIMI & Oslo Universitetssykehus. Søndre Rød 4C, 0752 Oslo E-post: Tel: / Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet Terje Halvorsen leder NIMF Generalforsamlingen i NIMF ble gjen nomført 7. mars i Oslo, og med det er min periode som leder av NIMF over. Jeg kom inn i styret ved tusenårsskiftet som styremedlem og kasserer, og har innehatt rollen som leder siden Det har vært givende for meg, engasjement i styret og foreningen har vært god, og vi har oppnådd mål vi har satt oss. I den aller første perioden fikk vi utgitt Idrettsskadeboka, men her kom jeg til dekket bord. Medlemstallet er økt, vi har fått en god hjemmeside og gått over til elektronisk utgivelse av NIM med god økonomi. Vi og har hatt undervisning av medisinerstudenter i klinisk undersøkelsesteknikk gjennom flere år og idrettsmedisinske grunnkurs har de siste årene hatt mange deltakere. NIMF har blitt synlig i media og har fått til et godt samarbeid med politisk og administrativ ledelse i Legeforeningen med en viktig rolle som spesialforening innen temaet idrettsmedisin og fysisk aktivitet og helse. Vi blir nå kontaktet for å uttale oss om temaer som er aktuelle for foreningen. NIMF har blitt medlem av Exercise is Medicine, det er knyttet gode internasjonale relasjoner, det ble etablert en arbeidsgruppe for å øke bruken av fysisk aktivitet i primærhelsetjenesten (Trening er Medisin) en arbeidsgruppe med representanter fra NIH, Helsedirektoratet, Universitetet i Oslo, Olympiatoppen, Nimi og FFI. Legeforeningen og Helsedirektoratet har støttet prosjektarbeidet i to prosjektkommuner, og prosjektet er i ferd med å evalueres. Revidert Idrettsskadebok på norsk utgis i mai hvis alt går etter planen. Og økonomien til foreningen er meget god. Listen over mål vi har nådd er lenger, og jeg vil benytte anledningen til å skryte av styret i NIMF og det engasjementet og arbeidsinnsatsen som alle styre- og varamedlemmer har vist gjennom flere år. Tusen takk skal dere ha! NIMF har hatt og har et meget godt samarbeid med FFI, noe begge foreningene er avhengige av for å oppnå resultater. Jeg har hatt et meget godt samarbeid med alle lederne i FFI, kjemien har vært god. En stor takk til FFIs tidligere og nåværende styremedlemmer for et godt samarbeid gjennom flere år, og ikke minst takk til Knut, Inger og Trine. En stor takk til alle medlemmer i NIMF for at jeg har fått anledning til å delta i styrearbeidet og være leder for foreningen. Jeg ønsker det nye styret i NIMF lykke til i det videre styrearbeidet, og jeg vet at de får en god leder i Eva Birkelund. NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI Trine Moholdt leder FFI Først av alt vil jeg takke Terje Halvorsen som nå fratrer sitt verv som leder for NIMF for et godt samarbeid! Som ny leder for FFI i fjor, var det godt for meg å ha deg som er erfaren i dette arbeidet. Nå tar Eva Birkelund over vervet og jeg er sikker på at det gode samarbeidet mellom faggruppene våre vil fortsette med Eva. Jeg vil også si takk for lang og god innsats for FFI til Hans Petter Lien og Krister Næss som nå går ut av styret vårt. Begge to har vært 6 år i styret og har gjort en solid innsats med blant annet å arrangere seminarer og passe på økonomien til faggruppa. Heldigvis får vi inn nye krefter når Hans Petter og Krister nå slutter, og jeg ønsker Tord Moen fra Tromsø og Alexander Killingmo fra Aurskog velkommen på laget. Jeg lover dere en veldig spennende jobb og mye moro! Vi har akkurat hatt årsmøte hvor vi i tillegg til å velge nye representanter til styret blant annet hadde besøk fra fagseksjonen i NFF. Bente Øfjord informerte om spesialistordningen. For mange er det vanskelig å sette seg inn i alle krav som må oppfylles og til hvilken tid dette må gjøres for å bli spesialist i idrettsfysioterapi. Vi håper at dere går inn på NFFs hjemmesider og ser på kravene som gjelder for ny og gammel spesialistordning. Ta også gjerne kontakt med NFF direkte eller med oss i faggruppa om dere trenger hjelp til dette. Vi vet at flere medlemmer har blitt overrasket over å se at de faktisk er ganske nær det som kreves av utdanning, praksis og kurs for å bli spesialist. Vi oppfordrer dere også til å vurdere å søke om autorisasjon som idrettsfysioterapeut. Autorisasjonskravene har nettopp blitt revidert og ligger ute på FFIs hjemmesider. I forbindelse med årsmøtet har vi arrangert FFI idrettsfysioterapiseminar om løping. Dette har vært to lærerike dager med en god blanding av forelesninger og workshops, skader og løpsanalyse. Det er artig å se at vi har funnet et tema som engasjerer mange av medlemmene og kurset ble fort fulltegnet. Mange fikk ikke plass denne gangen og det er selvfølgelig dumt. Kom gjerne med innspill om dette er noe dere ønsker vi skal arrangere en gang til. Det kommer også en artikkel fra løpeseminaret i neste nummer av NIM. 4 IDRETTSMEDISIN

5 FRI! Fysisk aktivitet i behandling av spiseforstyrrelser SOLFRID BRATLAND-SANDA, PHD FØRSTEAMANUENSIS INSTITUTT FOR IDRETTS- OG FRILUFTSLIVSFAG, HØGSKOLEN I TELEMARK, BØ, FORSKER MODUM BAD, VIKERSUND, PROSJEKTLEDER «AKTIV FOR LIVET» I ROS-RÅDGIVNING OM SPISEFORSTYRRELSER, BERGEN. Sammendrag ROS-Rådgivning om spiseforstyrrelser mottok i 2012 og 2013 midler fra Extrastiftelsen til et prosjekt kalt «Aktiv for livet». Målet med prosjektet er å øke helsefaglig og treningsfaglig personell sin kunnskap og kompetanse om bruk av fysisk aktivitet i tilfriskning av spiseforstyrrelser. I denne artikkelen blir det presentert en oversikt over hvilken funksjon fysisk aktivitet har hos personer med spiseforstyrrelser, medisinsk vurdering av pasienter for deltakelse i fysisk aktivitet, hvordan tvangspreget trening kan håndteres, og hvilke gevinster fysisk aktivitet kan gi i tilfriskningsprosessen. I tillegg gis en kort presentasjon av prosjektet «Aktiv for livet». Artikkelen inkluderer studier som er gjort på pasienter med ulike typer spiseforstyrrelser, fra den alvorlig undervektige pasienten med anoreksi og til den sykelig overvektige pasienten med overspisningslidelse. Innledning To av de største folkehelseproblemene i dagens samfunn er fysisk inaktivitet og dårlig fysisk form. Fysisk aktivitet er en veldokumentert behandlingsform ved flere somatiske og psykiske lidelser 1. Blant pasienter med spiseforstyrrelser er imidlertid fysisk aktivitet noe som har blitt ansett som uheldig, og det har vært anbefalt restriksjoner på fysisk aktivitetsvolum 1. Dette gjelder spesielt de undervektige pasientene, men restriksjon på fysisk aktivitet har også forekommet for normalvektige og overvektige pasienter. Rasjo - nale for denne restriksjonen har vært at pasienter med spiseforstyrrelser er sykelig opptatt av kropp og vekt, og at fysisk aktivitet utelukkende hadde en funksjon som kaloriforbrennende og vektreduserende atferd. Nyere studier gir imidlertid et mer nyansert bilde av motivasjonen for å være fysisk aktiv, samt hvilke gunstige effekter fysisk aktivitet kan ha i en tilfriskningsprosess. I denne artikkelen gjøres det rede for motivasjon for fysisk aktivitet blant personer med spiseforstyrrelser, hvordan fysisk aktivitet kan være destruktivt for tilfriskning dersom den er overdreven og tvangspreget, hvilke gevinster tilpasset fysisk aktivitet kan ha i tilfriskningsprosessen, og hvordan medisinsk personell kan vurdere om pasienter kan delta i fysisk aktivitet. I tillegg presenteres prosjektet «Aktiv for livet», et rehabiliteringsprosjekt finansiert av Extrastiftelsen med hensikt å øke kunnskap og kompetanse om bruk av fysisk aktivitet i tilfriskning av spiseforstyrrelser. «Trening er min form for selvskading»: motiver for fysisk aktivitet Det har lenge vært en klinisk antakelse om at fysisk aktivitet hos personer med spiseforstyrrelser utelukkende handler om kaloriforbrenning og vektregulering. Nyere studier viser imidlertid at motivasjon for fysisk aktivitet er mye mer komplekst enn dette. En tidligere studie utført av artikkelforfatteren og kollegaer undersøkte motiver for fysisk aktivitet blant voksne kvinnelige pasienter med langvarige spiseforstyrrelser og aldersmatchede, ikke-kliniske kontroller 2. Denne studien viste at kropp- og vektrelaterte motiver for fysisk aktivitet var like viktig i begge grupper, uavhengig av ukentlig fysisk aktivitetsvolum. Dette samsvarer med andre norske studier som har funnet kropp- og vektrelaterte motiver for fysisk aktivitet som viktig blant voksne norske kvinner generelt 3. Det som skilte pasientene og kontrollene i vår studie 2 var viktigheten av å trene for å regulere vonde og vanskelige følelser. Et skille mellom pasienter med spiseforstyrrelser og ikke-kliniske kontroller synes å være at kontrollene benytter fysisk aktivitet for å bedre de positive følelsene, mens pasienter med spiseforstyrrelser i større grad har behov for å dempe de negative følelsene. Spiseforstyrrelser blir ofte sett på som en maladaptiv affektreguleringsstrategi, hvor sulting, overspising, oppkast og/eller overdreven fysisk aktivitet blir verktøyet for å håndtere det uhåndterlige 4. Selv - skading er en annen form for affektreguleringsstrategi, og en casestudie viste god umiddelbar effekt av fysisk aktivitet på selvskadingsatferd hos en ung voksen kvinne 5. Det finnes lite vitenskapelig doku - mentasjon om horvidt pasienter som benytter overdreven fysisk aktivitet som affektreguleringsstrategi i mindre grad benytter andre former for selvskading. Fra IDRETTSMEDISIN

6 SPISEFORSTYRRELSER klinikken finnes det flere eksempler på pasienter som trener for å oppnå smerte, og de rapporterer at denne fysiske smerten døyver den psykiske smerten. Én pasient med dobbeltsidig beinhinnebetennelse fortalte i en samtale at den udefinerbare smerten fra spiseforstyrrelsen ble mye enklere å håndtere etter at hun hadde løpt en lang tur. Da var smerten mer konkret, fysisk og med en klar årsakssammenheng. Hun sa følgende: «Jeg kutter meg ikke, og ikke kaster jeg opp. Jeg løper.» For helsefaglig personell som møter personer med spiseforstyrrelser er det avgjørende å ha kunnskap om denne funksjonen av fysisk aktivitet. Ofte er det en endring av tanker og holdninger som er viktig, selv om det parallelt bør jobbes med nedjustering av aktivitetsvolum 6,7. Fra lidenskap til besettelse: når trening blir tvang Fysisk aktivitet kan være både overdreven i volum, og preget av tvangsmessige tankemønstre. Det er vist at inntil 80% av pasienter med anoreksi og inntil 50% av pasienter med bulimi / uspesifiserte spiseforstyrrelser er overdrevent fysisk aktive 8. Inntil nylig var det en klinisk antakelse om at overdreven fysisk aktivitet ikke var et viktig symptom, og at dette ikke behøvde å jobbes eksplisitt med i behandlingsperioden. Nyere studier viser imidlertid at pasienter med spiseforstyrrelser som trener overdrevent mye har mer alvorlig psykopatologi, høyere forekomst av belastningsskader, trenger lengre behandlingstid og har større risiko for tilbakefall sammenlignet med andre pasienter Dermed er det ansett som viktig å jobbe eksplisitt med dette symptomet hos pasientene, og det krever kompetent helsefaglig og treningsfaglig personell. Ulike strategier er testet ut for å håndtere overdreven og tvangspreget trening, blant disse er veiledet fysisk aktivitet, motiverende intervju, kognitiv terapi og psykoedukasjon På grunn av dels dårlig metodisk design og manglende oppfølging av utvalget er det i dag er lite kunnskap om hvor effektive de ulike strategiene er. Fysisk aktivitet som del av behandlingstilbudet ved spise - forstyrrelser Samtidig som en stor andel pasienter med spiseforstyrrelser er overdrevent fysisk aktive, er det også en viss andel som er fysisk inaktive. Det gjelder spesielt pasienter med overspisningslidelse 15. For disse pasientene kan det være gunstig å øke fysisk aktivitetsvolum i løpet av behandlingsperioden. For pasienter som er overdrevent fysisk aktive handler det ofte om å endre fokus på fysisk aktivitet. Fra å være tvangspreget til å bli lystbetont, fra «skal» og «må» til «vil» og «ønsker», fra å døyve angst til å være en kilde til liv. Fysisk aktivitet kan gi både umiddelbare og mer varige effekter på ulike somatiske og psykiske faktorer hos pasienter med spiseforstyrrelser. En viktig umiddelbar virkning av fysisk aktivitet er blant annet endret affektregulering, dvs regulering av negative og positive følelser 16. Det er uvisst om denne effekten påvirkes av intensiteten på aktiviteten, men en hypotese er at jo høyere intensitet, jo mer døyves de negative følelsene. Derfor anses det som hensiktsmessig å jobbe psykoedukativt med pasientene for å lære dem intensitetsstyring av fysisk aktivitet. Studier på mer varige effekter av fysisk aktivitet hos pasienter med spiseforstyrrelser har funnet større reduksjon av overspisningsepisoder og generell spiseforstyrrelsespsykopatologi, bedret kropps - sammensetning, muskelstyrke og utholdenhet, samt bedret livskvalitet sammenlignet med pasienter som ikke fikk fysisk aktivitet som del av behandlingstilbudet 17,18. Viktigst av alt, det er ingen studier som har påvist at nøye tilpasset fysisk aktivitet ledet av kompetent treningsfaglig personell er skadelig for pasienter med anoreksi, bulimi eller overspisningslidelse. En av de viktigste somatiske komplikasjonene ved spiseforstyrrelser er osteopeni/osteoporose 19. Vektbærende og mekanisk belastende fysisk aktivitet er anbefalt som del av behandling for pasienter med osteoporose 1. Paradoksalt nok finnes det ingen tilgjengelige studier som har sett på effekt av fysisk aktivitet på beinhelse hos pasienter med spiseforstyrrelser, men i Norge er en slik studie på planleggingsstadiet. Medisinsk vurdering av pasienter for deltakelse i fysisk aktivitet Det finnes per i dag ingen formelle retningslinjer for når pasienter med spiseforstyrrelser kan delta i fysisk aktivitet. En slik medisinsk vurdering blir derfor veldig avhengig av den ansvarlige lege. Det er også lite kunnskap om hvilke kriterier ulike leger benytter for å vurdere om pasienten kan delta i fysisk aktivitet, men det har vært en tendens til at kroppsvekt og BMI har blitt benyttet som de eneste kriteriene 20. Dette er dårlige mål på pasientens totale helsetilstand, og derfor bør hele den somatiske og psykiatriske tilstanden til pasienten tas i betrakting. Grovt sett kan komplikasjoner ved spiseforstyrrelser deles inn i to hovedgrupper - ernæringssvikt og oppkastkomplikasjoner. Ved hyppig oppkast og ved ernæringssvik vil ofte lave verdier av kalium og magnesium, samt lavt blodvolum, være betydelige komplikasjoner. Det er derfor viktig å måle elektrolyttverdier, samt undersøke pasientens væskestatus og hyppighet av synkope. Pasientens beinhelse bør også undersøkes for å vurdere hvilke aktiviteter vedkommende kan delta i. Det er sjelden pasientene må avstå helt fra fysisk aktivitet, ofte handler det om en justering og tilpasning av intensitet, varighet, frekvens og type aktivitet. Blant sykelig overvektige pasienter med overspisningslidelse er livsstilssykdommer som type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer en stor risiko. Det anbefales derfor å gjøre samme type vurdering som for andre sykelig overvektige pasienter. Dette er godt beskrevet i Aktivitetshåndboken 1. Mange pasienter har utviklet belastningsskader som følge av et ekstremt høyt aktivitetsvolum, og dette er derfor hyppigere forekommende i klinisk hverdag sammenlignet med hjertestans og synkope. Det anbefales at disse pasientene får behandling og oppfølging for disse skadene fra spesialister innen idrettsmedisin. Den praktiske utfordringen med disse pasientene er at de ofte ikke klarer å redusere aktivitetsvolumet eller endre aktivitetsmønster slik at skaden kan heles. For behandlere med utdanning innen idrettsmedisin er det derfor viktig å kjenne til hvilken funksjon den fysiske aktiviteten kan ha, slik at pasienten kan få hjelp til å endre tanker og holdninger til fysisk aktivitet. Når helsepersonell skal kartlegge fysisk aktivitetsatferd og -mønster blant pasienter med spiseforstyrrelser, er det viktig å både kartlegge intensitet, varighet og frekvens, men også holdninger og motiver. Ofte kan pasientene definere fysisk aktivitet annerledes enn behandler 2, det er derfor hensiktsmessig å kartlegge grundig all fysisk bevegelse. Hvis pasienten sier at han/hun tar buss til jobb, spør hvor langt han/hun må gå for 6 IDRETTSMEDISIN

7 SPISEFORSTYRRELSER å komme til bussen. Én pasient rapporterte at hun ikke trente, og da behandler begynte å spørre mer detaljert om bevegelsesmønster viste det seg at hun gikk i butikker i 5-6 timer hver dag. Et betydelig aktivitetsvolum, til tross for lav til moderat intensitet. Prosjekt «Aktiv for livet» «Aktiv for livet» er et prosjekt som har til hensikt å øke kunnskap og kompetanse om bruk av fysisk aktivitet i tilfriskning av spiseforstyrrelser. I 2012 ble det gitt ut en fagbok om temaet, denne heter «FRI! Fysisk aktivitet i behandling av spiseforstyrrelser». Tittelen «FRI!» kom fra en tidligere pasient som fortalte om hva fysisk aktivitet hadde betydd for henne i tilfriskningsprosessen. Det handlet om å fri seg fra tvangen, og få frihet til å gjøre de aktivitetene hun ville. Hun sier selv: «For meg handler fysisk aktivitet om frihet. Frihet til å ta heisen, og ikke måtte ta trappen hver gang. Frihet til å velge de aktivitetene jeg syns er gøy, og ikke de jeg føler at jeg må.» Denne fagboken er tilgjengelig fra I 2013 skal det utarbeides og avholdes kurs om fysisk aktivitet i behandling av spiseforstyrrelser for helsefaglig og treningsfaglig personell. Mer informasjon om dette vil komme på Oppsummering og konklusjon Mange behandlere kommer i kontakt med pasienter med en eller annen form for spiseforstyrrelse. Det er derfor viktig å kjenne til nyansene og kompleksiteten av fysisk aktivitet i møte med disse pasienter. Dette gjelder for eksempel den overivrige mosjonisten som oppsøker spesialister i idrettsmedisin på grunn av belastningsskader, men hvor det viser seg at det er en større patologi bak aktivitetsatferden enn først antatt. Eller idrettsutøveren som starter med slanking for å bedre idrettslig prestasjon, men hvor slankingen til slutt blir viktigere enn resultatene. For pasienter med spiseforstyrrelser kan fysisk aktivitet være en gunstig del av tilfriskningsprosessen, selv om overdrivelse og tvang har preget aktivitetsmønsteret før behandlingsstart. Pasienter som er fysisk inaktive har også nytte av å komme i gang med aktivitet. Målet blir derfor å relære hva som er et hensiktsmessig aktivitetsmønster, samt søke bevegelsesglede og mestring. På den måten kan fysisk aktivitet bli en kilde til liv også for pasienter med spiseforstyrrelser. Hvordan kartlegge fysisk aktivitet hos pasienten med spiseforstyrrelser? Sørg for at du og pasienten har samme forståelse av begrepet «fysisk aktivitet». Fysisk aktivitet inkluderer all aktivitet, også det som kan defineres som trening, mosjon og idrett Kartlegg intensitet, varighet og frekvens på fysisk aktivitet knyttet til jobb/skole, transport og fritid Kartlegg motiver og holdninger. Sentrale spørsmål er blant annet «hvordan føler du deg hvis du må hoppe over en treningsøkt», «hvorfor er du fysisk aktiv», og «hvor mye sitter du stille i løpet av en dag». Når kan pasienten trene? Vurder hele den somatiske og psykiske tilstanden til pasienten. De færreste pasientene trenger totalrestriksjon mot fysisk aktivitet, men ofte må type aktivitet, varighet, intensitet og hyppighet tilpasses. Dette medisinske ansvaret bør ligge hos behandlende lege. Det bør gis en legebekreftelse på at deltakelse i fysisk aktivitet er forsvarlig, og det kan være behov for regelmessig oppfølging av lege for å overvåke eventuelle uheldige endringer i helsetilstand. Referanseliste 1. Bahr, R., Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling. 2009, Oslo: Helsedirektoratet. 2. Bratland-Sanda, S., et al., "I'm not physically active - I only go for walks": physical activity in patients with longstanding eating disorders. Int J Eat Disord, (1): p Anderssen, S.A., Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge : resultater fra en kartlegging i 2008 og , Helsedirektoratet: Oslo. 4. Fox, J.R., Eating disorders and emotions. Clin Psychol Psychother, (4): p Wallenstein, M.B. and M.K. Nock, Physical exercise as a treatment for non-suicidal selfinjury: evidence from a single-case study. Am J Psychiatry, (2): p Meyer, C., et al., Compulsive exercise and eating disorders. Eur Eat Disord Rev, (3): p Bratland-Sanda, S., et al., Physical activity and exercise dependence during inpatient treatment of longstanding eating disorders: an exploratory study of excessive and nonexces sive exercisers. Int J Eat Disord, (3): p Davis, C., et al., The role of physical activity in the development and maintenance of eating disorders. Psychol Med., (4): p Kaye, W.H., et al., Caloric consumtion and activity levels after weight recovery in anorexia nervosa: a prolonged delay in normalization. Int.J.Eat.Disord., (3): p Strober, M., R. Freeman, and W. Morrell, The long-term course of severe anorexia nervosa in adolescents: survival analysis of recovery, relapse, and outcome predictors over years in a prospective study. Int.J Eat Disord, (4): p Brewerton, T.D., et al., Comparison of eating disorder patients with and without compulsive exercising. Int.J.Eat.Disord., (4): p Beumont, P.J., et al., Excessive physical activity in dieting disorder patients: proposals for a supervised exercise program. Int.J Eat. Disord, (1): p Long, C. and C.R. Hollin, Assessment and management of eating disordered patient who over-exercise: a four-year follow-up of six single case studies. J Mental Health, : p Calogero, R.M. and K.N. Pedrotty, The practice and process of healthy exercise: an investigation of the treatment of exercise abuse in women with eating disorders. Eat Disord, (4): p Hrabosky, J.I., et al., Physical activity and its correlates in treatment-seeking obese patients with binge eating disorder. Int J Eat Disord, (1): p Ekkekakis, P. and E. Lind, Exercise does not feel the same when you are overweight: the impact of self-selected and imposed intensity on affect and exertion. Int J Obes.(Lond), (4): p Sundgot-Borgen, J., et al., The effect of exercise, cognitive therapy, and nutritional counseling in treating bulimia nervosa. Med.Sci. Sports Exerc., (2): p Hausenblas, H.A., B.J. Cook, and N.I. Chittester, Can exercise treat eating disorders? Exerc Sport Sci.Rev, (1): p Mehler, P.S. and T.D. Mackenzie, Treatment of osteopenia and osteoporosis in anorexia nervosa: A systematic review of the literature. Int J Eat Disord, (3): p Michielli, D.W., C.C. Dunbar, and M.I. Kalinski, Is exercise indicated for the patient diagnosed as anorectic? J Psychosoc.Nurs. Ment.Health Serv., (8): p IDRETTSMEDISIN

8 Allsidig Alls sidig ultr ultralydsystem ralydsys stem fra GE Ultralyd fra GE G gir deg et system med høy h ytelse på alt fra bildekvalitet bildekvvalitet til brukerergonomi. brukerergonomi. Logiqmodellene Alle Logiqmo odellene er bygget på samme samm me plattform som high-end d modellen Logiq E9. Velg Velg e mellom uilke modeller modelle er av bærbare bærbare og stasjonær ære æ e systemer som gir deg fantastiske fa antastiske bilder. bilder. Alle apparatene appa aratene har DICOM (opsjon), CrossXBeam egenskaper som s CrosssXBeam (spatial compunding), compund ding), SRI (Speckle Reduction Reducttion Imaging) og ikke i utrolig prosessering prosessering av rådata. minst en utrolig Logiq e Venue V enue e 40 Bærbart system i laptopf laptopformat, format, leveres lever es m/tralle eller dock docking king (dockin (dockin-gen har 3 probeporter). probeporter). Apparatet A har de samme innstillings innstillingsmulighetene smulighetene som de størr e stasjonær e modellene. større stasjonære screen. Mulighet Simultan split scr een. Mu ulighet for (panoramabilder Logiqview (panoramabild der opp til Trainer 60mm). esmart T rainer USB U modul med 3D animerte scanni scanningteknikker. ngteknikker. Bærbart system m/tralle m eller docking. Lekkert design me med ed touchscr touchscreen. een. Quick touch komm kommandoer mandoer for dybde, gain, frys og lagr lagre. e.. Bildene kan lagr lagres es på SD kort eller US SB. DICOM som USB. med opsjon. Finnes me ed applikasjon for anestesi, care blant annet aneste esi, point of car e og Enkel muskel/skjelett. En nkel rrengjøring engjøring av skjerm. Logiq P6 Logiq ogiq S8 8 Stasjonært system med utr utrolig olig bildekvalitet. Matrisepr Matriseprobe, ob be, Hybrid Contrast og elastografi er e bar e noen n bare av de avanserte egenska egenskap apene. Du jobber rasker e og smarte ere med raskere smartere optimalise ering, 2D- og doppler doppleroptimalisering, autokalkulasjoner, autom matiske IMT autokalkulasjoner, automatiske målinger og en kommentarassistent. kommenttarassistentt. Stasjonært sjonært sy system ystem m bygget på GE sin S-Agile Ac Acoustic cousttic Ar Architecture. chitecture. kanne er som pr osesserer En kraftfull sk skanner prosesser ultralydsignalene alydsignale ene ved v hjelp av mplekse ak kustisske modeller komplekse akustiske modeller.. Superb perb imagi imaging. ing. Simplified S workflow workflow.. lable solu utions. Scalable solutions. Kontakt oss s for mer informasjon: Ale Alere ere AS, Pb b 93 Kjelsås, 0411 Oslo T e elefon: l Fax: l e-post: aler e Telefon: 2013 Aler Alere. e. Med ener enerett. ettt. Aler Alere e logoen og Aler Alere e er var varemerker emerker for Aler Alere e gruppe gruppen n med selskaper selskaper.. alere.no aler e.no

9 MANUELLTERAPEUT I VINTERLAND Ut på tur med Skicrosslandslaget Når jeg forteller at jeg jobber med Skicrosslandslaget får jeg ofte spørsmålet: Hva er egentlig Skicross? AV ANGELITA HELEN ERIKSEN MANUELLTERAPEUT NIMI, NORGES SKICROSSLANDSLAG, Foto: Angelita Eriksen. Skicross er en forholdsvis ny gren som er underlagt Freestyle i Norges Skiforbund og ble OL-gren for første gang i Van - couver Landslaget består i dag av 9 utøvere, 3 jenter og 6 gutter i alderen år. Idretten går ut på at 4 løpere starter sammen i et heat/gruppe og forserer ulike elementer i en spesielt tilrettelagt løype. De to raskeste går videre til neste heat og slik fortsetter det til semifinaler og finaler. Første mann eller kvinne i mål vinner. Løypen er designet for å skape kontinuerlig bevegelse for løperne. Den har porter og inneholder teknisk vanskelige svinger med forskjellige elementer som doseringer, hopp, rollers og forhøyninger. Med 4 løpere i en slik løype er det spennende og underholdende, men det skaper også flere faremomenter og skadesituasjoner i forbindelse med nærkontakt, forbikjøringer og fall. Som manuellterapeut med over gjen - nomsnittlig interesse for skader, får jeg virkelig min egen dose med action. Å se utøvere krasjlande i km/t er nervepirrende, men utrolig nok går det overraskende bra i de fleste tilfeller. Flere ganger har jeg vært overbevist om at NÅ gikk det skikkelig galt, men dette er gutter og jenter som tåler en trøkk. Det måtte noen runder til før jeg innså at smertetoleransen og tolkning av smerte i denne gruppen er på et helt annet nivå sammenlignet med pasienter jeg møter i klinikken. Det som fascinerer meg mest med utøverne er deres forhold til smerten. Den er en naturlig del av livet og hverdagen. Gleden over idretten og kicket overvinner ofte frykten for skader. Denne frykten hadde kanskje stoppe de fleste av oss etter første hoppet, mens denne gjengen underdriver egne skader/smerter for å få gjøre det de elsker! Grensene og kroppen presses til det ytterste. Utøvere har kjørt med både hælfracturer, korsbåndskader og gips på begge hender. For eksempel vant Marte Høye Gjefsen prestisjefylte X-games i Aspen 2012 med høyresidig skier s thumb og venstresidig fractur i 5 metacarpal kjempevondt, men ikke farlig! Ved store mesterskap er terskelen for å stå over ekstremt høy og jeg kan ikke alltid tenke tradisjonelt. Ofte blir vurderingen hva som virkelig er kritisk og å holde igjen når det er mest nødvendig. Skadepanoramaet er stort i denne konkurranseformen. Siden skicross er en forholdsvis ung sportsgren har mye av kunnskapen basert seg på informasjon fra alpint, men i 2010 publiserte Tonje Wåle Flørenes og medforfattere en artikkel om skader hos World Cup freestyle utøvere. Denne gruppen består av 5 grener; kulekjøring, parallell kule, fristil, halfpipe og skicross. Det ble utført retrospektive intervjuer av utøvere fra 20 land i en kohort studie på slutten av vintersesongene i perioden Alle akutte skader i konkurransesesongen ble registrert og IDRETTSMEDISIN

10 SKICROSSLANDSLAGET Foto: Jernei Koblar. ikke overraskende er det kneskader som troner øverst på listen med 27% av skadene. Ledd- og ligamentskader representerer største delen av kneskadene, og ACL var involvert i minimum 38% av disse. Til tross for påbudt bruk av hjelm er hode- og ansiktsskader nest hyppigste med 13%. De fleste av disse er hjernerystelse, og jentene har her en høyere risiko enn guttene. Skadene var oftest kategorisert som moderat til alvorlig (fravær fra trening og konkurranse >28 dager). Med tanke på generell skaderisiko eller risiko for kneskader fant man ingen kjønnsforskjeller hvilket er interessant sammenlignet med håndball og fotball, der kvinner har blitt vist å ha 4-6 ganger høyere risiko for (ikke-kontakt) ACL-skader. Sammen - lignet med alpint er skadefrekvensen i skicross minst like høy. Min erfaring etter tre sesonger stemmer godt overens med Flørenes studie når det gjelder de akutte skadene. I tillegg til kne- og hodeskader, har jeg inntrykk av at finger- og håndskader utgjør en stor del, men dette fører sjelden til langvarig fravær fra idretten. Når det gjelder belastningsrelaterte skader er rygg -og hofteplager utbredt. Her finner vi både prolapser, leddproblematikk og irritert nervevev, men under ryggplager er den største gruppen uspesifikke korsryggsmerter. Selv om utøverne er sterke, er stabilitet og motorisk kontroll av bekken, rygg og hofter ofte en utfordring. Belastningskadene vurderes kontinuerlig, men sjelden leder det til fravær i trening og konkurranse. Kan jeg starte????? er det viktigste spørsmålet en fysioterapeut må kunne svare på. Som tidligere nevnt er de skadene som skjer i ofte alvorlige (ACL og hodeskader) og det er opplagt at utøveren er ute. Det er fasen med å returnere til idretten etter denne type skader, og også ved langvarige belastningsskader, som er den vanskelige delen og som krever gode vurderinger. En fordel med å jobbe på NIMI er tilgangen til leger og terapeuter med spesialkompetanse. I tillegg til Olympiatoppens personell, rådfører meg ofte med disse for best mulig avgjørelser. Det blir således noen telefoner hjem til Norge i løpet av sesongen. Jeg må også kommunisere med pårørende, Skiforbundet og forsikringsselskap når det behøves. Fysioterapeutrollen er å være støttepersonell på alle mulige måter. Man fungerer litt som et vandrende helsevesen. I tillegg til mitt fagfelt tar jeg noe av legerollen i forbindelse med sykdom, er psykolog, motivator og tillitsvalgt. Det er mange faktorer som påvirker utøvernes prestasjoner og jeg prøver å se helhetlig på utøvernes situasjon. De har et liv utenfor skicross sirkuset familie, kjæreste/venner, jobb og økonomi kan bidra både i positiv og negativ retning og må tas med i betraktningen. Mye av jobben er også å delta i det praktiske rundt løperne og konkurransen. Største delen av dagen befinner jeg meg i startområdet med servicemannen og radioen min. Jeg liker meg på start! Det er både praktisk og nødvendig. Det er lettere å formidle beskjeder og er uhellet ute er det er raskere å komme seg ned til en skadet utøver, enn å komme seg opp. Først å fremst liker jeg den gode stemningen og spenningen som ligger i luften foran et renn. Kontakten med utøverne trenger de en pep-talk, klapp på ryggen eller litt pusterom? Hvordan er løypa? Hvilken linje skal man velge? Hvordan er skiene? Hvordan kjennes kneet i dag? Alt skal stemme og alle på laget har en rolle i det perfekte løpet. Når det klaffer gir det en utrolig gledesfølelse. Når det skjer en skade er jeg plass hos utøveren allerede i bakken sammen med førstehjelpsmannskapet. Det flyr mange tanker gjennom hodet de første minuttene og pulsen stiger noen hakk når helikopteret tar av eller ambulansen er på plass. Det å ikke vite omfanget av skadene er det verste, men når det er kartlagt kan jeg begynne å jobbe med det jeg kan best. Det har vært noen veldig lange dager med venting på sykehus og legekontorer rundt om i verden. Av og til blir det både 12 og 14 timers dager før alt er på plass. Det verste jeg har opplevd i denne jobben er da kanadiske Nik Zoricic døde etter en utkjøringsulykke i Grindelwald, Foto: Angelita Eriksen. Sveits. Fremdeles avventende i startområdet, fikk vi beskjeden om dødsulykken og sorgen la seg som et tungt teppe over området. Å måtte bekrefte denne beskjeden til mine utøverne var tøft, da miljøet er lite og vennskapsbåndene sterke. Minneseremonien dagen etter var sterk og rørende. Det viser hvor sårbare vi er og hvor utfordrende denne idretten kan være. Det er kanskje denne tynne linjen mellom ultimat glede og katastrofe som gir utøverne følelsen av at de virkelig lever. Den omsorgen folk viste hverandre gjorde meg stolt av å være en del av dette miljøet. Det er det fantastiske med denne jobben det gode miljøet og kameratskapet mellom utøverne, på tvers av nasjoner. Det er litt som en utvidet familie; avslappet, vennskapelig og et genuint ønske om at alle skal gjøre det bra. Å reise med lag kan være en øvelse i fleksibilitet og tålmodighet. Det er vel heller sjeldent at alt går etter planen. Foruten været er det for eksempel alltid like spennende om bagasjen kommer frem. På vei til USA mistet vi 21 av 45 kolli. Det samme gjaldt også mange andre lag. Men The show must go on!! Vel fremme gikk trening som planlagt og utøverne lånte utstyr av hverandre og bruke det de hadde. Aldri har jeg sett så mange kjøre ski i jeans! Lagdrakter og hjelmer var skiftet på kryss av nasjoner og det var ikke akkurat lett å se hvem som var hvem. Behandlingsbenken og medisinbagen min kom aldri frem, så det ble litt alternative løsninger med hjelp fra terapeuter fra andre lag. Dette er et godt eksempel på det gode miljøet. I selve konkurranse-situasjonen tar vinnerinstinktene over og det fightes rått nedover løypa, men så snart målstreken er passert vanker det klemmer og klapp på skuldra. Bra jobba! 10 IDRETTSMEDISIN

11 Høgskolen i Lillehammer tilrettelegger studier for toppidrettsutøvere Høgskolen i Lillehammer (HiL) har tilrettelagt studier for toppidrettutøvere siden 1999 og har i samarbeid med idretten utviklet varige, fleksible ordninger for utøvere som ønsker å kombinere toppidrett og utdanning. Årlig får mer enn 100 utøvere mulighet til å studere ved et av høgskolens 9 årsstudier, 20 bachelorstudier og 10 masterstudier. HiL har en egen studieveileder knyttet til toppidrettsatsingen ved høgskolen. PÅL BERG MSC I IDRETTSFYSIOLOGI FRA DET MEDISINSKE FAKULTET Begrunnelsen for at HiL ønsket å satse på toppidrettsstudentene var at idrett er en positiv og viktig samfunnsaktivitet, og idrettsbevegelsen en viktig faktor i norsk samfunnsliv. Det er viktig at ungdom som satser på idrett på et høyt nivå kombinerer dette med studier slik at de står bedre rustet når idrettskarrieren tar slutt. Arbeidet med toppidrettsutøvere kan bidra til en omstilling som vil gjøre høgskolen bedre i stand til å imøtekomme krav fra nye studentgrupper. Å gjøre studiene fleksible har vært et viktig tema på HiL gjennom flere år, og det jobbes stadig med å finne nye og bedre løsninger ettersom digitale hjelpemidler blir enklere å bruke og mer tilgjengelig på nye plattformer. Erfaringene viser at toppidrettsstudenter, som satser seriøst på idrett er gode, både i idrettssammenheng og i studiesammenheng. Studentene er ofte ressurssterke og målbevisste. Lillehammers klimatiske, naturmessige og anleggsmessige forutsetninger, spesielt IDRETTSMEDISIN PÅ NTNU, STUDIEVEILEDER - TOPPIDRETTSVEILEDER VED HIL etter OL- 94, har gjort at mange vinteridrettsutøvere har bosatt seg på Lillehammer, og HiL har derfor vært et naturlig valg for de som har hatt et ønske om å kombinere utdanning og toppidrett. Allerede i 1998 tok daværende landslagstrener i langrenn, Inge Andersen, kontakt med HiL og forspurte om muligheten for å legge til rette for kombina- sjonen utdanning og toppidrett for noen av hans utøvere. Dette var starten på et samarbeid mellom HiL, Olympiatoppen, Norges Skiforbund og Norges toppidrettsgymnas (NTG). Det ble tidlig i samarbeidet klart at det var behov for en veileder som skulle fungere som en kontaktperson for toppidrettsstudentene både under og etter studiet. Våren

12 STUDIER VED HIL ble det satt i gang et prosjekt med tilbud om fleksible studier for de som ønsket å kombinere studier og toppidrett på Lillehammer. Dette markerte starten på en etter hvert betydelig satsing på idrett. Olympiatoppen ønsket å få et enda bedre samarbeid og økt forståelse i universitets- og høgskolesystemet, som kunne bidra til økt aksept for toppidrett blant ansatte ved utdanningsinstitusjonene. Samarbeidet mellom HiL, Olympia - toppen, Norges Skiforbund og NTG resulterte i at Olympiatoppen finansierte en prosjektlederstilling (toppidrettsveileder) ved HiL i tre år med oppstart i Da denne prosjektperioden var fullendt, var det enighet om en videreføring av stillingen. I den nye perioden ble nå finansieringen firedelt mellom HiL, Olympiatoppen, Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund. Gjennom perioden ble det etablert gode rutiner for toppidrettsstudentene som økte forutsigbarheten og likebehandlingen. Det ble utviklet nye studietilbud. Et bredere studietilbud både på bachelor og mastenivå gjør at enda flere vil finne studier og tilsiget at utøvere vil øke. Prosjektleder - stillingen ble fra 2007 gjort om til en fast stilling som studie- og toppidrettsveileder i høgskolens studieadministrasjon. Ved inngangen til 2013 har Olympia - toppen Innlandet blitt til et av Olympia - toppens fire regionale kompetansesenter. Etableringen av Olympiatoppen Innlandet har hatt flere positive ringvirkninger. Bl.a. har det idrettsmedisinske tilbudet blitt styrket med fastlegehjemler tilgjengelig for utøvere bosatt på Lillehammer. Norges Skiskytterforbund har i flere år hatt Lillehammer som et kraftsenter for utøvere og trenere. Norges Skiforbund har etablert det samme de siste årene, både innen hopp og langrenn. I tillegg gikk alpinseksjonen i Norges Skiforbund inn i et samarbeid med HiL og lokale aktører og etablerte høsten 2012 Lillehammer University College alpine team, som er en satsingsgruppe for alpintalenter og et rekrutteringslag for landslagene i Skiforbundet. Hovedtyngden har hele tiden vært på vinteridrett, men de siste par årene har det også vokst fra et stadig større sykkelmiljø, både innen landevei og terrengsykling. I starten var det kun et titalls studenter med toppidrettsstatus. Tallet økte imidlertid raskt, og har siden 2006/2007 ligget på rundt 140 studenter. Ved oppstarten LARS ELTON MYHRE 1. Hvilket nivå konkurrerer du på, og hvor mange reisedøgn har du sånn cirka nå i konkurransesesongen? Jeg konkurrerer på World Cup nivå og er stort sett på reise fra 1.aug til slutten av mai. Ca 200 reisedøgn i året, hovedsakelig i utlandet. August, oktober, november, desember, januar, februar og mars er de værste månedene. 2. Hvilken prosentgrad av normal studieprogresjon har du som mål å klare å fullføre i løpet av dette studieåret? Ca 120% Alpinist og hvordan ligger du i realiteten an i forhold til dette? Klarer du å følge opp studier og lesing mens du er på reise? Jeg ligger godt an i forhold til målet. Semesteret i høst var tøft med 150% studieprogresjon (målt i studiepoeng). Greide å krige meg gjennom det, og nå står bare bacheloroppgaven igjen. Gjennom flere år med studier og idrett har jeg klart å få inn brukbare rutiner for å disponere tiden. Jeg har svært sjelden anledning til å delta i forelesninger og har funnet ut at en selv må følge opp studiene hver dag for å henge med. I det minste sjekke Fronter hver dag for å følge med på gjennomgått stoff og progresjonen til resten av klassen. Min erfaring er at om en slipper opp en uke eller to, er mengden stoff og informasjon å ta igjen såpass overveldende at en fortsetter å la være. Det skal legges til at de fleste emnene ved Høgskolen i Lillehammer stiller krav til innlevering av arbeidskrav kontinuerlig gjennom semesteret. Dette tvinger deg til å følge opp skolearbeidet og er en naturlig strukturering innebygget i studieplanen. For meg har disse innleveringsfristene vært den viktigste årsaken til at jeg har hengt med. 4. Fortell litt om hva som er de største utfordringene ved å kombinere toppidrett og utdanning (både på reise og i periodene man er hjemme i Norge). valgte man bevisst å legge kriteriene for tildeling av toppidrettsstatus relativt lavt. Man satte ikke høye resultatkrav, men in - kluderte utøverne som Olympia topp en definerer som morgendagens utøvere. De senere årene har vi sett at mange studenter ikke nødvendigvis har benyttet seg av eller hatt behov for den tilretteleggingen som ble tilbudt. Dette, sammen med at flere studier krever mer tilrettelegging for enkelte utøvere, har gjort at det gradvis har blitt innført høyere krav Den største utfordringen er helt klart å være konsekvent i forhold til bruk av tid. Etter lange trenings eller konkurransedager er ikke skolearbeid det først en har lyst til når en kommer tilbake på rommet. Dette er en vanesak som må følges opp fom. første dag på samling. Kommer en inn i rutinen fra dag 1, koster det ikke så mye å fortsette. Om en derimot ikke kommer i gang, er det svært vanskelig å snu trenden. Her har jeg vært nødt til å være ganske hard med meg selv. Ofte må rekreasjonsaktiviteter og fridager velges bort for å gjøre skole. En annen utfordring med å ikke være på skolen er at du ikke får med deg det som blir snakket om og diskutert i klasserommet og i kantina, muligheten til å ha en toveiskommunikasjon med foreleserne blir meget begrenset. En er prisgitt forelesningsnotater og pensumlitteratur. Her er det enkelte hull som ikke kompenserer for det som blir utvekslet verbalt f2f. Diskusjoner, oppklaringer og small-talk som foregår på skolen er noe jeg absolutt har savnet. Derfor går en del tid med på å google seg frem til sammenhenger og oppklaringer. Det å være utenfor studiemiljøet ligger litt i kortene på siste avsnitt, men det å være alene med tanker og spørsmål har vært en utfordring. 5. Det er i våre dager fokus på høye krav og stress i forhold til studier og arbeidsliv, og dette gjelder ikke minst hos idrettsutøvere. Hva gjør du selv for å koble av og for å finne den riktige balansen mellom trening, konkurranser og studier? Jeg har hele tiden vært bevist på at studiesituasjon bare midlertidig og har innstilt meg på at fullt studieløp + toppsatsing vil bli tøft. Men ikke tøffere enn at en tåler det for noen år. At det er krevende, gjør at utfordring gir en form av ekstra energi. Samtidig vet jeg at det venter en enorm tilfredsstillelse når en lykkes i noe man har jobbet hardt og systematisk for over lang tid. Den har foreløpig vunnet over stressfølelsen ved å ha mye å gjøre. Jeg har ikke gjort noe bevist i forhold til avkobling med intensjon om stressreduksjon. For meg har det faktisk vært litt deilig å ha to arenaer hvor jeg blir målt og har mulighet til å føle mestring. På den måten blir eventuelle nedturer i løypa utliknet av gode prestasjoner på skolen. (Skolen gjenspeiler innsats på en mye mer rettferdig måte enn resultatene i bakken hvor flere faktorer er inne i bildet). Dermed blir skolen en avkobling fra idretten samtidig som at idretten er en avkobling fra skolen. til prestasjoner for å få innvilget toppidrettsstatus. Olympiatoppen Innlandet, som ble etablert i 2009 som et prosjekt, yter god hjelp når HiL skal behandle og kvalitetssikre søknadene. Inneværende studieår er antallet studenter med toppidrettsstatus 120. I utgangspunktet skal utøvere med toppidrettsstatus tilfredsstille de samme faglige krav som ordinære studenter. Det vil si at de må søke seg inn på og konkurrere om studieplasser på lik linje med 12 IDRETTSMEDISIN

13 STUDIER VED HIL TIMO ANDRÉ BAKKEN Langrennsløper 1. Hvilket nivå konkurrerer du på, og hvor mange reisedøgn har du sånn cirka nå i konkurransesesongen? Jeg går som regel Norgescup og Skandinavisk cup renn. Jeg har deltatt i et noen World Cup renn hvert år de siste fem åra (et par i utlandet, og alltid når det er WC i Norge), samt junior VM og U23-VM. Jeg har ikke nøyaktige tall på reisedøgn i sesongen, men det er kun reiser til skirenn i konkurransesesongen (lite med samlinger), og renn er det nesten hver helg. 2. Hvilken prosentgrad av normal studieprogresjon har du som mål å klare å fullføre i løpet av dette studieåret? De siste fire årene og fram til nå på Høgskolen i Lillehammer, har jeg hatt 100% studieprogresjon. I år tar jeg faktisk 200% studieprogresjon, 100% ved HiL, og jeg tar 100% på en ett-årlig mastergrad ved Idrettshøgskolan i Stockholm (GIH). (Har bachelor i idrett fra HiL fra før). Det var absolutt ikke planlagt, men sånn endte det opp tilslutt og hvordan ligger du i realiteten an i forhold til dette? Klarer du å følge opp studier og lesing mens du er på reise? Som det virker nå, kræsjer den ene eksamen med World Cup renn i Drammen, så 175% progresjon blir nok utfallet. (Må forhåpentligvis ta opp den eksamenen senere). Det er vanskelig å lese på reiser, spesielt under de mest intensive konkurranseperiodene. Det blir mye lesing før alle andre. De som tildeles toppidrettsstatus må ha en samtale med toppidrettsveileder ved oppstart for å kunne legge opp et tilrettelagt studieløp. For noen utøvere er det hensiktsmessig med et forlenget studieløp. Den mest brukte tilretteleggingen for toppidrettsstudentene er å flytte eksamen, dersom dette kolliderer med samlinger eller konkurranser. Ordinær eksamen, spesielt i høstsemesteret, kommer ofte i et tidsrom med hyppige treningssamlinger og konkurransevirksomhet, og deltagelse i konkurranser i denne perioden er ofte avgjørende for hvilke konkurranser utøveren får sjansen i senere i sesongen. Studenter kan da gå opp til eksamen i påfølgende semester. Normalt er disse eksamensavviklingene, kontinuasjonseksamen, forbeholdt studenter som var syke eller ikke besto ordinær eksamen. Forutsetningen for at toppidrettsstudenter kan gå opp til eksamen på nytt tidspunkt er at alle krav for og etter konkurransesesongen. Derfor liker jeg best når eksamenene ikke plasseres i konkurransesesongen. 4. Fortell litt om hva som er de største utfordringene ved å kombinere toppidrett og utdanning (både på reise og i periodene man er hjemme i Norge). Problemet er at man ikke vil eller orker å fokusere på skole midt i konkurransesesongen, da vil man bare trene best mulig, og hvile mest mulig. Det er noe lettere å fokusere på skole når man er hjemme og kan gå på forelesninger. Det som noen studieretninger (økonomi og idrett) har startet med, er å legge ut forelesningene med lyd på fronter (internett), noe som gjør at man kan følge med på forelesninger selv om man ikke er tilstede! Håper flere studieretninger kommer med dette tilbudet etter hvert! 5. Det er i våre dager fokus på høye krav og stress i forhold til studier og arbeidsliv, og dette gjelder ikke minst hos idrettsutøvere. Hva gjør du selv for å koble av og for å finne den riktige balansen mellom trening, konkurranser og studier? Jeg prøver (som nevnt over) å gjøre mye skole utenom den hardeste konkurranseperioden. Trening blir prioritert over skole, så lenge det ikke er noe obligatorisk man må være med på. Konkurranser blir uansett prioritert over skole. Jeg vil påstå at det ikke er optimalt å gå 100% skole, samtidig med full satsing på en utholdenhetsidrett med mye reising. Det beste hadde vært å fokusere fult ut på idretten, da får man kanskje bedre kvalitet på treninga, og absolutt bedre kvalitet på restitusjonen. Og vil dere ha grunnen til at mange studerer 100%, så er det på grunn av Lånekassa. Uten støtte fra dem, er det vanskelig å satse for fullt på idretten sin! å gå opp til eksamen er på plass. Perioden for kontinuasjonseksamen har de senere år vært lagt til midt i vårsemesteret, siste halvdel av mars. Topp - idretts veileder og eksamensadministrasjonen ved høgskolen samarbeider om å finne de mest gunstige løsninger både i forhold til mesterskapsperioder, men også i forhold til administrative forhold på høgskolen, som klagesensur på ordinær eksamen. I enkelte tilfeller kan det også søkes om å avlegge eksamen på det stedet utøveren oppholder seg på samling eller konkurranse. Studenten må da selv skaffe seg et egnet eksamenslokale og kontakt/tilsynsperson for å kunne avlegge eksamen på samme tidspunkt som på campus. Enkelte studier innebærer obligatorisk aktivitet eller tilstedeværelse. Toppidrettsstudenter gis ikke fritak fra dette, men flere studier har etablert alternativer, slik at utøverne kan tilfredsstille kravene. Eksempler på tilrettelegging kan være video- eller lydopptak av forelesninger, gjentatt undervisning eller at utøvere må skrive en ekstra eller mer omfattende skriftig oppgave. På studieprogrammer med praksisperioder prøver man å legge til rette både praksissted og tidspunkt for praksis. I følge statistikk utarbeidet at Database for statistikk om høgere utdanning (DBH) avlegger studenter i gjennomsnitt ca 41 studiepoeng per studieår, og har ligget stabilt på samme nivå siden Normert fulltidsstudium er 60 studiepoeng. Statistikk som HiL selv har utarbeidet viser at den samme trenden. Om man ser på studenter med toppidrettsstatus viser statistikken at i samme periode avlegger denne studentgruppen rundt 49 studiepoeng i snitt. Dette viser at tilrettelagte og fleksible studier gjør det mulig for toppidrettsutøvere å gjennomføre sine studier. Felles for all tilrettelegging er at utøverne selv må sette seg ned og planlegge sin egen hverdag. Toppidrettsveileder kan bistå ved behov. God planlegging er en forutsetning for å kunne gjennomføre studier og toppidrettssatsing da begge deler krever innsats og fokus for å lykkes. Utøveren blir utfordret til å tenke totalbelastning i forhold til reiseaktivitet, trenings- og konkurransemengde og studieaktivitet. Mange starter friskt, men oppdager etter hvert at fullt studium sammen med full satsing på sin idrett blir for krevende. Utfordringen da blir å finne et nivå og en emnesammensetning som gjør det mulig for utøveren å kombinere utdanning og idrett. For mange utøvere, særlig unge som kommer rett fra videregående skole, er det ofte vanskelig å vite hvor mye innsats som kreves for å gjennomføre et høgskolestudium. Selv om de har gått på tilrettelagte videregående tilbud er det en stor overgang å starte med høgere utdanning. De som gjennom studieløpet tar kontakt med toppidrettsveileder er de som opplever at totalbelastningen blir for stor, og at studiene tar for mye tid i forhold til idrett. I ytterste konsekvens kan resultatene bli dårligere både innen studier og idrett. Høgskolen i Lillehammer var tidlig ute med å ha strukturerte, forutsigbare og fleksible løsninger for utøvere som ønsker å kombinere toppidrett og utdanning. Flere andre utdanningsinstitusjoner tilbyr lignende tilrettelegging gjennom samarbeidsavtaler med Olympiatoppen. I IDRETTSMEDISIN

14 STUDIER VED HIL Nyttige lenker: toppidrettsstudent forutovere/utdanningskoleogjobb/ toppidrettogstudier/page1614.html utarbeidet Olympiatoppen, HiL, Norges Teknisk-naturvitenskaplige Uni - ver si tet (NTNU) og Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) Idrettslige kvalitetskrav for utøvere som søker om tilrettelagte studier ved universitet og høgskoler med bakgrunn i toppidrettsaktivitet. Kvalitets kra - vene er rammekrav som den enkelte institusjon kan justere i samarbeid med Olympiatoppen og følges av de institusjoner som har samarbeidsavtaler med Olympiatoppen. De samme institusjonene har også etablert et utformelt nettverk, som møtes for å dele erfaringer og diskutere utfordringer og løsninger innefor området toppidrett og utdanning. Det jobbes også godt med dette internasjonalt, under temaet dual career. Et europeisk nettverk av utdanningsinstitusjoner samles hvert år til årlig nettverkskonferanse i European Student-Athlete Network (EAS). Her diskuteres og deles erfaringer over landegrenser. I Norge blir sett som viktig at unge mennesker skaffer seg høgere utdanning for å sikre sin karrieremessige framtid. At mulighetene også skal legges til rette for at toppidrettsutøvere skal kunne kombinere toppidrett og utdanning er viktig av flere grunner. Først og fremst fordi utøveren skal kunne være skolert til å skaffe seg et yrke etter endt idrettskarriere. Det er ofte store utfordringer knyttet til det å starte med studier i voksen alder, da man gjerne har skaffet seg familie med de økonomiske forpliktelser det medfører. I tillegg sier mange utøvere at de ønsker å ha noe i tillegg under idrettskarrieren, noe annet å tenke på og koble av med og ikke bare tenke på trening og idrett. Derfor blir mange utøvere oppfordret av sine forbund og trenere til å studere ved siden av. I så henseende er det viktig at høgskoler og universiteter har fleksible ordninger som gjøre det mulig for studentene å kombinere toppidrett og ut - danning. Idrettsmedisinsk kongress i Danmark Våre søsterorganisasjoner i Danmark, Fagforum for Idrætsfysioterapi og Dansk Idrætsmedicinsk Selskab, avholdt sin årlige idrettsmedisinske kongress 31. januar til 2. februar i Kolding. NIM var til stede på kongressen sammen med en liten delegasjon andre nordmenn. Danskene hadde i år lagt inn mange ressurser på å hente sterke internasjonale foredragsholdere, og kongressen ble derfor avholdt på engelsk. Arrangørene hadde som mål at kvaliteten på programmet skulle være så bra at vi deltagere skulle få problemer med å velge hva vi ville høre på og hvilke sesjoner vi ville prioritere og dette målet ble definitivt innfridd. Flere representanter fra vårt idrettsmedisinske miljø her i Norge var også å finne blant de inviterte foredragsholderne, og disse bidro med utmerkede foredrag: Ola Rønsen om balansen mellom prestasjon og overtrening blant toppidrettsutøvere, Truls Raastad om regulering av muskelvekst og Britt Elin Øiestad om forekomsten av kneartrose etter korsbåndsskader. Av andre foredrag vi merket oss, holdt professor Ann Cools fra Universitety of Ghent i Belgia et interessant innlegg om utfordringer ved undersøkelse og trening hos idrettsutøvere med skapulær instabilitet. Hun poengterte viktigheten av å gjøre en systematisk undersøkelse for å identifisere hvorvidt problemene hos den enkelte primært skyldes manglende fleksibilitet i bløtdeler eller manglende muskulær funksjon og styrke. Ut fra dette skisserte hun tilpassede rehabiliteringsopplegg. Spesiell vekt la hun på nytten av å inkludere øvelser hvor man utfordrer stabiliteten ikke bare lokalt i skulderen, men også med tanke på kroppens utgangsstilling. Det ble henvist til flere studier som har vist at det å utfordre den generelle balansen samtidig som man trener stabilisering lokalt i skulderen, gir økt muskelaktivering rundt skulder og skulderbue sammenlignet med øvelser i en mer stabil utgangsstilling. Ann Cools viste også eksempler på individuell tilrettelegging for utøvere i ulike idrettsgrener. Mens en turner som går mye på hendene bør instrueres i øvelser i håndvektbærende stilling, bør man i rehabiliteringen av en svømmer tenke at behovet først og fremst er å kunne utøve gjentagende bevegelser med store bevegelsesutslag uten problemer eller smerter. Professor Reed Ferber fra University of Calgary i Canada ga et innblikk i en studie omhandlende hvorvidt styrketrening av hofteabduktorene kan bidra til å endre biomekaniske forhold og dermed redusere patellofemorale smerter hos løpere. Løpere med patellofemorale smerter ble ved baseline vist å være svakere i hofteabduktorene sammenlignet med løpere uten smerter. Etter gjennomføring av et 3-ukers treningsopplegg bestående av to ulike øvelser for abduktormuskulaturen med strikk som motstand, hadde de en 33% økning i muskelstyrke sammenlignet med baseline. Videre hadde de en 43% reduksjon i smerte målt på en visuell analog skala, og en redusert variasjon i valgusvinkel i standfasen. Det skal sies at studien hadde få pasienter, men samtidig er det interessant at en enkel intervensjon kan se ut til å gi både betydelig økt styrke og redusert smertenivå i løpet av kort tid. Hvis resultatene fra studien kan bekreftes i senere studier vil det være av stor klinisk interesse. Artikkelen til Reed Ferber og kolleger er fritt tilgjengelig og kan lastes ned her: Det var i tillegg mange andre temaer og foredrag av interesse. Hovedartikkelen i dette nummeret av NIM omhandler hofte- og lyskesmerter hos unge idrettsutøvere og er skrevet av Kristian Thorborg som mottok en pris for sitt abstract The Copenhagen groin-pain test: Giving the green light for soccer play! Vi anbefaler alle å lese hans artikkel! Til sist anbefaler vi også å ta en titt på våre danske kollegers hjemmeside, Her ligger det linker til mange av foredragene som ble avholdt på årets kongress, og i tillegg videoklipp fra forelesninger. God fornøyelse! 14 IDRETTSMEDISIN

15 Ryggsmerter er ikke mer utbredt blant tidligere roere og langrennsløpere Olaf Tufte. Foto er gjengitt med tillatelse av Rainer Empacher. IDA STANGE FOSS MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI. NYLIG PÅBEGYNT MASTER I MANUELLTERAPI. JOBBER SOM FYSIOTERAPEUT FOR LANGRENNSLANDSLAGET. E-POST: Roere og langrennsløpere utsetter ryggen for et høyt antall repetitive fleksjonsog ekstensjonsbevegelser i løpet av karrieren. Noen tverrsnittsstudier har vist at forekomsten av korsryggsmerter er høyere blant eliteutøvere innenfor utholdenhetsidretter med spesifikk ryggbelastning (langrenn og roing) sammenlignet med normalbefolkningen. Det er derimot usikkert hvorvidt langvarig ryggbelastning innenfor utholdenhetsidretter medfører økt forekomst av korsryggsmerter etter endt karriere. Formålet med denne studien var derfor å registrere omfanget av korsryggsmerter blant en gruppe tidligere idrettsutøvere. To store spørreundersøkelser innen ti år Studien besto av to store spørreundersøkelser; en i 2000 og en i 2010, hvor de samme utøverene og ikke-idrettsaktive kontrollpersonene deltok i begge. Av deltagerne som deltok i 2000, besvarte 88% også spørreskjemaet i Til sammen deltok 740 deltagere i 2010 (173 roere, 242 langrennsløpere, 209 orienteringsløpere), samt 158 personer som utgjorde en ikke-idrettsaktiv kontrollgruppe. Orienteringsløpere ble inkludert da orientering er en idrett uten ryggspesifikk belastning. I 2010 konkurrerte fortsatt 10.3% på elitenivå i sine respektive idretter. IDRETTSMEDISIN Ingen forskjell i prevalensen av korsryggsmerter På slutten av 1990 tallet var det flere av eliteutøverene på det norske landslaget i langrenn som ble operert for prolaps. Dette var utgangspunktet for den første spørreundersøkelsen i Resultatene fra studien i 2000 viser at langrennsløpere og roere har en noe høyere forekomst av kosryggsmerter sammenlignet med orienteringsløpere og den generelle befolkningen. Studien i 2010 avdekker derimot ingen signifikante forskjeller i prevalensen av korsryggsmerter mellom gruppene. I 2010 rapporterte 56% av langrennsløperne og roerne, 53% av de ikke-idrettsaktive kontrollpersonene, samt 49% av orienteringsløperne at de hadde hatt ryggsmerter i løpet av det siste året. Resultatene indikerer at risikoen for korsryggsmerter ikke er økt etter at utøverene slutter å konkurrere på elitenivå, på tross av mangeårig spesifikk ryggbelastning gjennom roing og langrennstrening. Derimot viser det seg at et årlig treningsvolum på over 550 timer samt tidligere ryggepisoder øker risikoen for ryggsmerter. Studien fra 2000 viser at omfanget av korsryggsmerter er størst i oppkjøringsperioder med et høyt treningsvolum. Videre er ryggsmerter hyppigst forekommende ved klassisk teknikk. Variasjon av teknikk blir derfor spesielt viktig under harde treningsperioder med et høyt treningsvolum. Ved sammenligning av forekomsten av korsryggsmerter mellom de ulike utøvergruppene i 2010 viser det seg at det blant tidligere roere er flere med hyppige ryggsmerter (> 30 dager med korsryggsmerter i løpet av det siste året), de bytter jobb/foretar hyppigst endringer på arbeidsplassen grunnet ryggsmerter og oppsøker hyppigst helsepersonell på gunn av sine plager. Dette indikerer at roere er mer utsatt for korsryggsmerter enn orienteringsløpere. Publikasjoner i forbindelse med denne studien: Bahr R, Andersen SO, Loken S et al. Low back pain among endurance athletes with and without specific back loading--a cross-sectional survey of cross-country skiers, rowers, orienteerers, and nonathletic controls. Spine (Phila Pa 1976.) 2004;29: Foss IS, Holme I, Bahr R. The prevalence of low back pain among former elite cross-country skiers,rowers, orienteerers, and nonathletes: a 10-year cohort study. Am.J.Sports Med. 2012;40:

16 NYTTIGE RÅD FRA ORTOPEDIINGENIØREN Ortose mot hyperekstensjon i albue LARS GOPLEN, ORTOPEDIINGENIØR ORTOPEDISKE HJELPEMIDLER AS En ortose kan være et nyttig hjelpemiddel på veien tilbake etter distorsjon-/hyperekstensjonstraume i albuen. Dette gjelder typisk for håndballkeepere i tenårene. Rehbands prefabrikerte ortose er funksjonell nok til å kunne brukes mot slutten av rehabiliteringsperioden. Den er også stabil nok til å kunne brukes i kampsituasjoner (fig.1). Den har sideskinner som kan formes til utøverens konturer for å hindre valgusstress. Det betyr at den også kan brukes ved mediale kollaterale ligamentskader. Graden av ekstensjon reguleres med stroppene på volarsiden (fig.2). Disse må reguleres på en slik måte at albuen har lett fleksjon og kan belastes tøft uten ubehag. Ortosen virker da etter et 3-punkts prinsipp (fig.3). Fig. 1. Fig. 2. Denne type ortose kan skaffes og tilpasses av alle ortopediingeniører. Alle bilder: Lars Goplen. Fig IDRETTSMEDISIN

17 Ultralydundersøkelse av idrettsskader erfaringer og anvendelse KJETIL NORD-VARHAUG FYSIOTERAPEUT PÅ APEXKLINIKKEN, SPESIALIST I MUSKEL-OG SKJELETT ULTRALYD (PFF). Ultralyd har en økende rolle Bruken av ultralyd som diagnostisk hjelpemiddel innen utredning av muskel og skjelettskader har eksplodert både i Norge og resten av Europa. Billigere og bedre ultralydscannere har gjort teknologien tilgjengelig for massene, og et utbredt kurstilbud gir fysioterapeuter, leger og annet helsepersonell mulighet til å lære seg metoden. Ultralyddiagnostikk innen idrettsmedisin idag Ultralyd benyttes allerede idag innen diagnostikk av idrettskader både på Ultralydskanner. Olym pia toppen og i en rekke andre topp idrettsmiljøer. Interessen for ultralyd er også stigende, og stadig flere støtteapparat rundt idrettslagene velger å enten utdanne eget personell i metoden eller danne samarbeidsavtaler med erfarne ultralyddiagnostikere. Skadens plassering og omfang En grundig skadeanamnese med supplerende klinisk undersøkelse gir mye viktig informasjon ved diagnostisering av idrettsskader, men bruk av ultralyd gir en oss ny dimensjon, blant annet i forhold til skadens omfang. Muligheten for realtime bilder av skadet ved med svært høy oppløsning er unik for ultralyd ved bedømming av skader på muskler, sener og ligamenter. Vi er fortsatt avhengig av MR, CT eller røntgen til å bedømmes intraartikulære skader samt bruddskader, men ultralyd har også her en rolle da vi kan få viktig supplerende informasjon som gjør oss bedre i stand til å stille de riktige spørsmålene i røntgenhenvisningen. Dynamisk undersøkelse og bruk av kontrast Dynamisk undersøkelse betyr rett og slett at man kan visualisere skadeområdet under bevegelse. Vev kan stresstestes for å avdekke rupturer, og aktive og passive Elastografi med fargelegging av achillessenen etter komprimerbarhet. tester under skanningen kan gi informasjon om funksjon og bevegelighet. Kontrastundersøkelser i forbindelse med ultralydskanning er relativt nytt når det kommer til muskel-og skjelettområdet. Siden ultralyd fungerer som et ekkolodd, vil vev presenteres på forskjellige måter på skjermen avhengig av vevet det ligger omsluttet av, samt det vevet som lybølgene må passere for å komme ned til området vi ønsker å undersøke. Dette kan gi en rekke feilkilder på bildene våre som en erfaren undersøker kan nyttiggjøre i det diagnostiske arbeidet. Enhancement er en slik feilkilde som kan nyttiggjøres ved at man under sonografisk veiledning kan injisere væske(saltvann og/eller lokalbedøvelse) i et område for å IDRETTSMEDISIN

18 ULTRALYDUNDERSØKELSE Foto: Ingrid Eitzen. fremheve vevet som ligger dypere. Dette er spesielt relevant for vurdering av skader på rotatormansjetten i skulder, men mulighetene er uendelige. Longitudinelle rupturer i achilles senen er en typisk skade som lett kan overses på MR eller normal ultralyd, men ved bruk av kontrastvæske kan man se hvordan skadeområdet fylles med væske og dermed stille en mer presis diagnose. Operativ eller konservativ behandling? Innen idrettsmedisin handler det ofte om å vurdere om en skade skal håndteres kirurgisk eller konservativt. MR har vært mye brukt i den forbindelse, men MR har sine begrensninger. Bruk av ultralyd kan på mange områder ertstatte MR, eller i andre tilfeller supplere med viktig informasjon. Både akutte og kroniske idrettskader bør graderes etter omfang og plassering. Som eksempel kan skader på mediale sideligament i kneet trekkes frem. Her kan nøyaktige mål settes på passiv instabilitet ved valgusstress under skanningen, og dermed gi undersøkeren mer detaljert informasjon om omfanget av skaden. Dette vil gi en mer presis undersøkelse sammenliknet med kliniske tester alene. Typiske bruksområder Ultralyd har en sentral rolle i vurderingen av akutte og belastningsrelaterte idrettskader, og spesielskader på muskler, sener og leddbånd. Belastningsrelaterte skader som jumpers knee, runners knee, achilles tendinose og lignende kan også relativt enkelt diagnostiseres ved bruk av ultralyd. Akutte skader på sidebånd i kneet, cuffrupturer i skulder, muskelrupturer og achillesrupturer kan diagnostiseres ved hjelp av ultralyd, og en erfaren bruker kan også lettere si noe om skadeomfang og dermed om forventet antall uker borte fra idrett. Samarbeid med de som følger utøverne i opptreningen er viktig for å bygge et erfaringsgrunnlag som kan brukes til å bedømme hvilke konsekvenser en vevsdiagnose vil ha på smerte, funksjon og fravær fra konkurranse. Det er derfor anbefalt at det knyttes tettere bånd mellom det idrettsmedisinske miljøet og de som gjennomfører ultralydundersøkelser av slike skader. Vurdering av behandlingen Bruk av ultralyd er svært prisgunstig sammenliknet med MR, og det er derfor hensiktsmessig å benytte ultralyd for å vurdere fremdriften i rehabiliteringen av en skade. Ukentlige skanninger med objektive mål kan bidra til en optimalisert oppfølging av uttøveren. Hvis rehabiliteringen ikke går slik man forventer, så kan også ultralyd brukes til å gi mer informasjon om hva som foregår i det aktuelle vevet. Man kan vurdere muskel -og kollagenstruktur samt hevelse og aktivitet i blodkar i og omkring skaden. Ultralyd som skadeforebyggende tiltak En metode som kommer til å bli mer utbredt de nærmeste årene er bruk av ultralyd i det skadeforebyggende arbeidet. Å gjennomføre screening av utsatte senestrukturer kan blant annet gi det idrettsmedisinske apparatet informasjon om treningsdosering og risiko for utvikling av belastningsskader. Elastografi er en ny metodikk som drives frem i de store fotballklubbene i Europa. Metoden er rett og slett en objektiv måling av vevets evne til å komprimeres under ultralydskanning, og datamaskinen i skanneren kan dermed fargelegge vevet på skjermen etter komprimerbarhet. Mikroskopiske skader kan på denne måten oppdages tidligere, lenge før normale ultralydbilder viser tegn til hevelse, ekkoforandringer og blodkarinnvekst. Metoden er foreløpig ikke godt nok dokumentert, men er et spennende område som vi sannsynligvis vil se mye til i fremtiden. Tilgjengelighet i Norge Nettsiden har en omfattende oversikt over fysioterapeuter, leger og manuellterapeuter som er utdannet innen diagnostisk muskelog skjelettultralyd. Her kan man finne en alfabetisk byoversikt og dermed lete frem til den klinikken/behandler som tilbyr denne undersøkelsesmetoden rundt omkring i Norge. 18 IDRETTSMEDISIN

19 Total proksimal hamstringsseneruptur HELENE SKAARA OG HÅVARD MOKSNES HELENE: FYSIOTERAPEUT, AVD. FOR FYSIKALSK MEDISIN OG REHABIL., OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS ULLEVÅL. HÅVARD: SPESIALIST I IDRETTSFYSIOTERAPI NIMI, PHD STUDENT VED NORGES IDRETTSHØGSKOLE. Innledning Hamstringsstrekk er en av de vanligst fore kommende muskelskjelettskadene innen idretter som inkluderer sprint, men kan også ses i mer bevegelighetskrevende idretter som ballett og turn. 1,9 Ved sprint utvikles stor kraft, og skaden skjer oftest i den eksentriske fasen når muskulaturen er nær sitt lengste. Hamstrings - muskulaturen er særlig utsatt da den spenner over både hofte- og kneledd. Rehabiliteringstiden for en strekkskade avhenger av skadens størrelse og lokalisering. 2,12 En mindre forekommende, men mer alvorlig hamstringsskade er total proksimal hamstringsseneruptur der de tre hamstringssenene (semimembranosus, semitendinosus og bices femoris lange hode) slites av fra tuber ischiadicum. (Bilde 1) Hamstringsseneruptur skjer ofte ved traumer der en plutselige kraftig hoftefleksjon skjer over strakt kne med stor energi og er hyppigst forekommende ved sklitraume på glatt underlag, ved langrennsski, vannski, tennis og badminton. 7,15 Forekomst Den sanne forekomsten av totale proksimale hamstringssenerupturer er uviss og det er ulike grunner til dette. Først og fremst blir mange av disse skadene oversett og forvekslet med strekkskade i hamstringsmuskulaturen. Pasienter som ikke opereres blir ikke registrert, og skaden er relativt sjelden. Etter hvert som denne skaden har fått mer omtale i litteraturen har man imidlertid også sett en økning i antall pasienter på klinikker og sykehus som behandler disse skadene. Det er angitt at rundt 9% av alle hamstringsskader kan være totale proksimale Bilde 1. hamstringssenerupturer. 11,18 Total proksimal hamstringsseneruptur er vanligst hos personer i års alder, og degenerative forandringer i senefestet kan være en medvirkende årsak. 3 Når skaden fore- IDRETTSMEDISIN

20 HAMSTRINGSRUPTUR kommer hos meget unge personer er ofte traumet og energien mye større og den eksentriske overbelastningen på den forlengde senen resulterer da ofte i en avrivnings fraktur i tuber ischiadicum. 18 Bilde 2. Diagnostisering Total proksimal hamstringsseneruptur kan være vanskelig å skille fra en hamstringstrekk. Anamnesen med beskrivelse av hvordan skaden oppsto er viktig ved diagnostiseringen. Pasienten opplever ofte en lyd når senene ryker, og får en distinkt smerte over tuber ischiadicum. Isjiasnerven kan få strekk og trykk når muskelsenene blir revet av, og prikking og nummenhet i foten kan forekomme rett etter skaden. Den relativt store blødningen (opp mot 5 dl) som kommer i forbindelse med avrivningen kan også skape trykk mot isjisasnerven. Det kan være vanskelig å gå på benet etter skaden, og pasienten opplever ofte instabilitet i det skadede benets kne. Låret hovner opp og etter noen dager kan man se misfarging i hele benet. Ved klinisk undersøkelse kan man føle et søkk nedenfor tuber ischiadicum og en forhøyning av den nedsunkne hamstringsmuskulaturen. Grunnet hematom akutt, kan dette søkket imidlertid være vanskelig å palpere. Et så kallet bowstring-sign betyr at man palperer senene i knehasen i maveliggende med kne i 90 grader. Testen er tenkt for å differensiere mellom total og partiell seneruptur, men er ikke blitt undersøkt for sensitivitet og spesifisitet. Testen er positiv når man ikke føler spenningen i de distale senene ved palpasjon. 4 Pasienter med total proksimal hamstringsseneruptur har videre problemer å flektere i kne ved ekstendert hofte. Ved krafttest av hamstringsmuskulatur i maveleie må leggmuskulaturen kobles ut ved å plantarflektere foten når kneet bøyes. På lateralsiden av låret arbeider biceps femoris korte og lange hode og på medialsiden semimembranosus og semitendinosus. Ved å rotere leggen inn eller ut kan man teste den mediale respektive laterale delen. Ved mistanke om ruptur bør man rekvirere MR som også omfatter både bekken og lår. 3 Hvis skaden oppdages sent ses ofte atrofiert hamstringsmuskulatur med kompensatorisk overutviklet sete og leggmuskulatur. Pasienten kan oppleve svakhet og instabilitet i kneet ved brå bevegelser som krever mye av hamstringsmuskulaturen. De har ofte problemer med å generere kraft ved sprint og hopp. Grunnet en naken tuber ischiadicum etter avrivning av senene får disse pasientene oftere smerter ved sitting. Det er også rapportert sekundære isjiasplager og i noen tilfeller drop-foot på grunn av trykk på isjiasnerven i arrvev rundt det skadede vevet. 10,16,17 Kirurgisk behandling I litteraturen varierer indikasjoner for operasjon og det finnes ingen klare, evidensbaserte retningslinjer. Det råder imidlertid enighet om at ruptur av alle tre senene bør opereres for å få tilbake best mulig funksjon 3, men det er mer usikkert om også partielle rupturer (1-2 sener) skal opereres. 13 En oversiktsartikkel som ble publisert i 2011 av Harris et al. 8 viste at pasienter med proksimale hamstringssenerupturer som ble operert akutt (innen 4 uker) hadde signifikant høyere pasienttilfredshet, bedre subjektive utfall, større smertelette, bedre styrke og utholdenhet og en høyere andel retur til idrett enn pasienter som ble operert etter 4 uker. Ikke-opererte pasienter hadde lavere tilfredshet med signifikant lavere skår for tilbakegang til tidligere aktivitetsnivå, enn både akutt og kronisk opererte pasienter. Konklusjonene i denne oversiktsartikkelen må ses som generelle anbefalinger da studiene som inngår er små og ingen randomiserte kontrollerte studier er publisert. Ved operasjon legges pasienten i mageleie med ekstendert hofte og flektert kne. Tilgangen gjøres enten langs eller vertikalt for glutealfuren. Gluteal - muskulaturen dras til siden, de rupturerte senene og isjiasnerven identifiseres og hematomet evakueres. Seneendene friseres og tuber ischiadicum raspes opp for å gi bedre tilheldning til senene. Ankere med tråder borres inn i tuber ischiadicum og trådene festes i senene og festes godt inntil benet. 15 (Bilde 2). Pasien - ten mobiliseres med krykker og de suturerte senene skal ikke strekkes og overbelastes de første 6 ukene. I flesteparten av de publiserte artiklene som omhandler kirurgi av totale proksimale hamstringssenerupturer brukes hofteortose eller kneslynge postoperativt for å immobilisere og unngå overstrekk av hamstringssenene. 5,6,14 Studier fra de nordiske landene rapporterer imidlertid ikke bruk av ortose ved akutte operasjoner. 3,15 Anbefalninger for oppfølgning av opererte totale proksimale hamstringssene rupturer Detaljerte retningslinjer for rehabilitering etter operasjon av totale proksimale hamstringsrupturer er nylig publisert, og anbefalingene i denne artikkelen følger disse retningslinjene. 3 Rehabiliteringen etter operasjonen bør være veiledet av fysioterapeut, mens selve treningen kan organiseres som egen- eller hjemmetrening for pasienten. 20 IDRETTSMEDISIN

Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team

Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team Lillehammer har en visjon om å bli Europas mest komplette vintersportsdestinasjon Hafjell/Kvitfjell ønsker å arrangere Alpin VM 2017 Lillehammer ønsker å arrangere

Detaljer

Prosjekt «aktiv for livet» Disposisjon. Screening og kartlegging. Hva legger du i følgende begrep?

Prosjekt «aktiv for livet» Disposisjon. Screening og kartlegging. Hva legger du i følgende begrep? Prosjekt «aktiv for livet» Hvordan tilrettelegge for fysisk aktivitet for personer med spiseforstyrrelser? Solfrid Bratland-Sanda PhD Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark avd Bø Forsker Modum Bad Prosjektleder

Detaljer

toppidrett og høyere utdanning - erfaringer

toppidrett og høyere utdanning - erfaringer Tilrettelegging av kombinasjonen toppidrett og høyere utdanning - erfaringer Toppidrettsseminar, Bergen, 12.april 2011 Olympiatoppen/Erling Rimeslåtten ...Noe å forholde seg til nr. 1 STATENS ANSVAR ER

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Og SIST MEN IKKE MINST en stor takk til dere for at dere har lyst til å være en del av mitt teamt! Det å ha en sponsor som dere med på laget gir meg

Og SIST MEN IKKE MINST en stor takk til dere for at dere har lyst til å være en del av mitt teamt! Det å ha en sponsor som dere med på laget gir meg VM VAL DE FIEMME Så er sesongens store høydepunkt over, det vi har trent og jobbet knallhard for siden i mai ble plutselig historie etter vi passerte målstreken på lørdag. Rart å tenke på at det er over

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi www.kognitiv.no Revidert november 2015 Innledning Mål for utdanningen I kognitiv idrettspsykologi benyttes prinsipper fra en kognitiv atferdstilnærming i mental og fysisk trening. Målgruppe er utøvere

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Handlingsplan LK Buskerud Skikrets 2012-2016

Handlingsplan LK Buskerud Skikrets 2012-2016 Handlingsplan LK Buskerud Skikrets 2012-2016 1. Anlegg. Buskerud skikrets skal ha en anleggsplan som omfatter dagens situasjon, klubbenes planer og skikretsens ønsker for drift og utbygging: Kretsen skal

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

GA EFFEKT ETTER 10 UKER

GA EFFEKT ETTER 10 UKER 12% Økning i utstrekk 17% Effektiviserte landinger 19% Reduksjon Overcrossing LSK KVINNER satset i forkant av skadene: GA EFFEKT ETTER 10 UKER ANALYSE: Gjennom riktige tiltak, opptrening og behandling

Detaljer

DEN DÅRLIG ERNÆRTE IDRETTSUTØVEREN

DEN DÅRLIG ERNÆRTE IDRETTSUTØVEREN DEN DÅRLIG ERNÆRTE IDRETTSUTØVEREN Vektreduksjon, kroppsmodifikasjon og spiseforstyrrelser i toppidrett. Retningslinjer for holdning og handling Finn Skårderud, Terje Fladvad, Ina Garthe, Heidi Holmlund

Detaljer

Toppidrettslinje Hopp

Toppidrettslinje Hopp Ny linje med oppstart høsten: 2015 Toppidrettslinje Hopp Velkommen til: Hospitering Onsdag 11.2. kl 10.00-14.00 Toppidrettsgymnaset i Telemark TiT er en landsdekkende privat videregående skole. Skolen

Detaljer

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord

Detaljer

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder?

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Innhold Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Fitness fagdag, NIH 8. mars 2013 Grethe Myklebust Akutte og belastningsskader Mål med treningen? Hvordan redusere skaderisiko? Eksempler

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Aktivitetsskolen i Finnmark. Overlege/ PhD student Ane Kokkvoll Bodø november 2013

Aktivitetsskolen i Finnmark. Overlege/ PhD student Ane Kokkvoll Bodø november 2013 Aktivitetsskolen i Finnmark Overlege/ PhD student Ane Kokkvoll Bodø november 2013 Innhold Bakgrunn for Aktivitetsskolen i Finnmark-overvekt hos barn. Hva har prosjektet gått ut på? Noen erfaringer og resultater

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

28.04.14. De sykt flinke. Kasus fra klinisk praksis. Disposisjon

28.04.14. De sykt flinke. Kasus fra klinisk praksis. Disposisjon De sykt flinke Ole Rikard Haavet dr. med., spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin Fastlege, Lillestrøm Legesenter Førsteamanuensis, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Disposisjon Kasus (gjennomgående)

Detaljer

Kursplan Trener 2 Alpint. November 2015 KURSPLAN. Trener 2 TRENERLØYPA ALPINT

Kursplan Trener 2 Alpint. November 2015 KURSPLAN. Trener 2 TRENERLØYPA ALPINT November 2015 KURSPLAN Trener 2 TRENERLØYPA ALPINT 1 Forord 1. Mål Trener 2 Alpint kurset er beregnet for skitrenere som arbeider med ungdom i utviklingsfasene; Trening for å trene - aldersklasser U14,

Detaljer

Transdiagnosisk perspektiv

Transdiagnosisk perspektiv Diagnoser og fordeling Snitt fra tre kliniske forekomstundersøkelser (behandlingssøkende) Binge eating disorder 10 % Anorexia nevrosa 15 % Enhet Spiseforstyrrelser Bulimia nevrosa 29 % leder/psykologspesialist

Detaljer

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Hans Åge S. Aandahl Fysioterapeut og fysisk trener ToppVolley Norge / NVBF Ullevål 2012 Hva kan forebygges? Bare uhell? Hvorfor forebygge idrettsskader? Idrettsskader

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Spiseforstyrrelser hva gjør vi?

Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Foredrag Nordfjord folkehøgskule, 14.08.15 Solfrid Bratland-Sanda, PhD Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark Forsker Modum Bad Kroppen er den boligen vi har i vår tilmålte

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Hurtigrutekurset 26. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Livsstil Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Premisser for mestring i aktivitet

Premisser for mestring i aktivitet Premisser for mestring i aktivitet Seminar 29/9 Hordaland Idrettskrets og Idrett Bergen Sør har gleden av å presentere detaljene til høstens seminar. Tid og sted: Mandag 29/9 kl. 9.30-14.30 Idrettens Hus,

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Norgeshus skiskole. www.skiskole.teamnorgeshus.no

Norgeshus skiskole. www.skiskole.teamnorgeshus.no Norgeshus skiskole www.skiskole.teamnorgeshus.no Velkommen til Norgeshus Skiskole Vi i Team Norgeshus setter stor pris på å kunne få spillerom og en hjelpende hånd fra NSF til å vise at også eliteaktivitet

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Disposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum

Disposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum Disposisjon Den kvinnelige utøvertriaden Ina Garthe Norges Idrettshøgskole Olympiatoppen Hva er triaden? Symptomer/kjennetegn Forekomst Årsaksforhold Behandling og forebyggende tiltak Toppidrettsutøveren

Detaljer

Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode.

Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode. Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode. Innledning Før du holder presentasjonen, kan det være lurt å innlede med å snakke litt generelt om mat og kosthold med utøverne. Spør dem

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening.

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening. I DAG I FRAMTIDA? 1 2 TRENERSTANDPUNKT 3 4 5 6 7 Trening 24-t Psykososialt SPØRRESKJEMA UTØVERE 8 9 TRENERINTERVJU BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER FYSISKE TESTER UTØVERE Trenerintervju Trenerrollen

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Aktivitetsrettet rehabilitering

Aktivitetsrettet rehabilitering Aktivitetsrettet rehabilitering Fysisk aktivitet og kreft tilpasset trening Kari Fismen og Linda Viken Hauglandsenteret Disposisjon Bakgrunn Kasuistikk Kartlegging (ICF COPM) Tilpasset fysisk aktivitet

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Utfordringer for allmennpraktikeren

Utfordringer for allmennpraktikeren Utfordringer for allmennpraktikeren Kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor feltet spiseforstyrrelser Å ha en spiseforstyrrelse Pasientene er våre viktigste læremestre Mye er likt Mye er ulikt

Detaljer

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG Rev. 30.12.15 (med forbehold om endringer) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ANBEFALTE LÆREBØKER... 3 2. ARTIKLER, RAPPORTER

Detaljer

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Sportsplan Vind IL- Ski

Sportsplan Vind IL- Ski Sportsplan Vind IL- Ski Denne handlingsplanen er grunnlaget i arbeidet med å ivareta og utvikle et godt, motiverende og miljøskapende treningstilbud for langrennsbarn og utøvere i Vind il. Ski gruppa arbeider

Detaljer

OBESI 2014 LHL-klinikkene Røros 22. 23. september

OBESI 2014 LHL-klinikkene Røros 22. 23. september . OBESI 2014 LHL-klinikkene Røros 22. 23. september LHL-klinikkene Røros og Regionalt senter for sykelig overvekt ved St. Olavs Hospital har gleden av å invitere til fagseminar i behandling og oppfølging

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Lev mer enn du har drømt om

Lev mer enn du har drømt om Lev mer enn du har drømt om www.overskudd.no Overskudd er svaret, uavhengig av spørsmålet Tord Asle Gjerdalen Verdensmester på ski og snart lege I fjor kom jeg nesten sist i åpningsrennet på Beitostølen.

Detaljer

TALENTUTVIKLING OG TOPPIDRETT I TELEMARK 2010-2012 UTREDNING

TALENTUTVIKLING OG TOPPIDRETT I TELEMARK 2010-2012 UTREDNING TALENTUTVIKLING OG TOPPIDRETT I TELEMARK 2010-2012 UTREDNING 27.10.2010 FORORD Denne utredningen er ment som et grunnlag i arbeidet for å legge forholdene bedre til rette for økt toppidrettssatsing i Telemark.

Detaljer

- trivsel - trygghet - tilhørighet - www.tsk-swimclub.no. Lille blå. Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb

- trivsel - trygghet - tilhørighet - www.tsk-swimclub.no. Lille blå. Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb - trivsel - trygghet - tilhørighet - Lille blå Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb Tromsø svømmeklubb - TSK er Nord-Norges største svømmeklubb har 634 medlemmer. Av disse er 354 aktive medlemmer og

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Lagtrening. for håndballag. www.osloidrettssenter.no

Lagtrening. for håndballag. www.osloidrettssenter.no Lagtrening for håndballag www.osloidrettssenter.no Tren med ditt håndballag på Oslo Idrettssenter Oslo Idrettssenter (OIS) er et unikt treningssenter, der prestasjon står i fokus. Vi har spesialisert oss

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Telemark Alt på ett par ski!

Telemark Alt på ett par ski! Søknad om å etablere telemarksgruppe i Bækkelaget Sportstsklubb-skigruppa Telemark artig og utviklende aktivitet på vinteren! Med fri hæl er mulighetene mange, både i og utenfor løypene. Oppover og nedover.

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur Fysioterapi OG MEDISINSK akupunktur Hva er medisinsk akupunktur eller bruk av nåler i fysioterapi? Medisinsk akupunktur er en terapeutisk modalitet hvor tynne nåler brukes i behandling. Medisinsk akupunktur

Detaljer

Teknikk trening metodikk. Notater fra NSF Teknikk Seminaret 2007, Forelesningene til F. Gartner og R. Magill

Teknikk trening metodikk. Notater fra NSF Teknikk Seminaret 2007, Forelesningene til F. Gartner og R. Magill Teknikk trening metodikk Notater fra NSF Teknikk Seminaret 2007, Forelesningene til F. Gartner og R. Magill Gode ski løpere har en enorm kapasitet for tilpasning. Av 14 svinger: Simoncelli 8 Ligety 2

Detaljer

Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser. Vår kompetanse og forskning

Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser. Vår kompetanse og forskning Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser Vår kompetanse og forskning Bakgrunn 2001: RFTS (Regionalt Fagteam for Spiseforstyrrelser) RKSF 2003: Kompetansesenter: Klinisk kompetanse Forskningskompetanse

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Skal man få en god fremgang for våre aktive alpinister og skape gode grunnleggende skiferdigheter hos våre nye medlemmer er vi avhengig av et godt trenerkorps. Vår hovedtrener Anders Neteland har sammen

Detaljer

2016-2020. Overordnet sportsplan for Fredrikstad sykkelklubb

2016-2020. Overordnet sportsplan for Fredrikstad sykkelklubb 2016-2020 Overordnet sportsplan for Fredrikstad sykkelklubb Forord På vegne av styret i Fredrikstad sykkelklubb ble det november 2015 oppnevnt et sportsutvalg i Fredrikstad sykkelklubb. Sportsutvalget

Detaljer

Sammen om jobb NAV og Helse

Sammen om jobb NAV og Helse Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Sammen om jobb NAV og Helse Erfaringer med arbeidsrehabilitering for personer med alvorlige psykiske lidelser fra FoU - prosjektet Jobbmestrende Oppfølging..\Jobben

Detaljer

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Fysisk aktivitet Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Helsegevinst ved fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir økt livskvalitet

Detaljer

SKI OG FUnKSJOnSHEmmEDE

SKI OG FUnKSJOnSHEmmEDE SKI OG FUnKSJOnSHEmmEDE SKIGLEDEn ER FOR ALLE! Skiglede for store, skiglede for små. For gammel og ung. For de som vil vinne og for de som bare vil fryde seg. For funksjonsfriske, javisst. Men like mye,

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Seksjon for spiseforstyrringar skal ta i mot pasientar som ikkje har tilstrekkeleg effekt av behandling i distriktspsykiatriske

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12

Detaljer

La talentene utvikle seg i de beste fasilitetene

La talentene utvikle seg i de beste fasilitetene La talentene utvikle seg i de beste fasilitetene Trysil - her startet skiidretten Idretten har betydd mye for tryslinger i flere generasjoner, og vi har stolte tradisjoner å bygge videre på Trysil har

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Kirsti Bjerkan. Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker

Kirsti Bjerkan. Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker Fra Inaktiv til Aktiv Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker Jeg håper å... bevegelse bevisstgjøre Fysisk inaktivitet - aktivitet Rankering

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer