drøyt 50 selvstendige datterselskaper land. Majoriteten av konsernets virksomheter ligger i Norge og Sverige.

Transkript

1 Moelven Industrier ASA er et norsk industriselskap notert på Oslo Børs. Konsernet har drøyt 3000 ansatte og en samlet årsomsetning på NOK millioner. Moelven organiserer sine virksomheter innenfor fem forretningsområder: Timber sagbruk, Wood foredling, limtre, bygg og prosjekt samt systeminnredninger for næringsbygg. Disse forretnings-områdene består av drøyt 50 selvstendige datterselskaper i åtte forskjellige land. Majoriteten av konsernets virksomheter ligger i Norge og Sverige. C Konsernsjefens kommentar 3 Kronprins Haakon på Expo Fra Expo 92 til studenthybler 6 7 Fokus på merverdi 8 9 Ny giv i Kirkenes Hotellmoduler - ytterst i Lofoten Omstilling ved Langmoen Trykkimpregnert - ingen miljøbombe 17 Branntrygt tre - nå også i Sverige Saab velger Moelven i Trollhättan «Opera Aperta» i Oslo Limtre og vitenskap i Göteborg Ambisjonene er klare på Sokna Samling i Tønsberg Mer furugulv fra Brøttum Treindustriens barometer Midt i smørøyet Aksjer til ansatte Notiser 41 Vårens vakreste gutter? 42 Selskapsadresser 43 Informasjonsavdelingen Postboks 134 N-2391 Moelv Tel Fax Internett: post@moelven.com

2 Leder Limtregruppen Konsernsjefen Ingen plankekjøring Midtsidene i dette bladet er viet et forslag til hvordan det nye Operahuset i Bjørvika i Oslo - kanskje århundrets bygg i Norge - kunne ha sett ut. I alt 200 arkitekter leverte sine skisser og utkast. Biong Arkitekter AS var en av de 199 som tapte konkurransen. Skissen - "Opera Aperta" - skulle i deres bilde framstå som et moderne bygg, tilpasset sitt formål og samtidig understreke sterke norske tradisjoner. Kombinasjonen av tre og aluminium overrasker nok like mye som det pirrer. Materialvalget har Biong Arkitekter AS gjort ut fra hensynet til at et nytt operahus både skal avspeile norsk kultur og samtidig være et vindu mot Norden, mot Europa - ja, mot resten av verden. "Opera Aperta" er en naturlig forlengelse av det samarbeidet Moelven initierte overfor Hydro Aluminium i forbindelse med byggingen av den norske paviljongen til Verdensutstillingen i Hannover Det nye, det moderne skulle også gjenspeiles i et nytt operahus. Men likevel - forslaget fra Biong Arkitekter AS falt, om ikke på stengrunn, så i hvert fall ikke i juryens smak. Og hvorfor da dvele spesielt ved prosjektet? Stikkordet er produktutvikling. Det handler om å sprenge nye grenser, etablere nye relasjoner, gå nye veier. Uten vilje og evne til å gjøre dette, vil vi stagnere som individer, som samfunn - som industriselskap. Det er fremdeles stor etterspørsel etter trevarer, både her hjemme og ute i verden. Men presset fra substitutter vil ikke avta, snarere tvert imot. Og da hjelper det ikke med mer av det samme, men nye ting, nye produkter, nye områder for anvendelse av tre som bygningsmateriale, fra bærende konstruksjoner til interiørprodukter med fineste finish. Moelvens resultat første halvår i 2000 viser at konsernet har gjort et nytt stort skritt i arbeidet med å forbedre lønnsomheten - spesielt innenfor treindustrien. Utfordringen er - slik jeg ser det - å synliggjøre og tydeliggjøre konsernets øvrige forretningsområder. Det krever mot og evne til nytenkning - ikke minst i hvordan konsernet skal markedsføre sine produkter. For selv om Moelven i hovedsak handler med industrisegmentet, er det hos sluttbrukeren det endelige valget skjer. Hos deg og meg. Og da handler det om evnen til å kommunisere. Til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke for meg etter sju år som skribent, fotograf og redaktør for dette bladet, og som informasjonssjef i Moelven Industrier ASA. Jeg vil spesielt takke alle gode kolleger for interessante år i Moelven, og alle eksterne forbindelser for godt samarbeid. Oddvar Hemsøe Redaktør: Informasjonssjef Oddvar Hemsøe. Tekst/Fotos Oddvar Hemsøe. Forsidefoto/fotos fra Expo 2000: Steinar Molberg, Hamar kommune. Layout/Design: Moelven. Trykk: HBO Haugesund Bok & Offset AS Opplag: Norsk utg.: Svensk utg.: Redaksjonen avsluttet: Moelv, den 15. sept Konsernsjefens kommentar 3 Kronprins Haakon på Expo Fra Expo 92 til studenthybler 6 7 Fokus på merverdi 8 9 Ny giv i Kirkenes Hotellmoduler - ytterst i Lofoten Omstilling ved Langmoen Trykkimpregnert - ingen miljøbombe 17 Branntrygt tre - nå også i Sverige Saab velger Moelven i Trollhättan «Opera Aperta» i Oslo Limtre og vitenskap i Göteborg Ambisjonene er klare på Sokna Samling i Tønsberg Mer furugulv fra Brøttum Treindustriens barometer Midt i smørøyet Aksjer til ansatte Notiser 41 Vårens vakreste gutter? 42 Selskapsadresser Kjære leser Moelven er inne i en fin periode med vekst og utvikling i hele konsernet. Etter vellykkede fusjoner i Sverige har vi på kort tid lykkes godt i å integrere de tidligere Forestia-selskapene med Moelvens treindustri. Sammen med veksten i bygg og innredninger, har konsernet doblet omsetningen to ganger i løpet av de siste fem år. Strategien med parallell vekst i Sverige og Norge har vært riktig. For to år siden var flere av de svenske selskapene leverandører på norske kontrakter. I dag er etterspørselen etter varer og tjenester i bygg og byggehandel større i Sverige enn i Norge. Vi har store forventninger til vårt svenske hjemmemarked i tiden som kommer. Dette gjelder først og fremst innen bygg og innredninger, men også innenfor treindustriens foredlingsselskaper er det betydelig potensiale. Vi skal utnytte denne situasjonen og ytterligere styrke våre posisjoner på hjemmemarkedene. Vi skal gjøre veivalg som tar vare på den positive energien som utvikles i perioder med vekst og inntjening. Oppkjøp og fusjoner og store sammenslutninger kan ha svært forskjellige motiv. For utenforstående kan det være vanskelig å finne igjen den konstruktive forretningsmessige begrunnelse for store oppkjøp, fusjoner og overtakelser. Det kan synes som om en del av de store endringer som skjer er styrt av behovet for å vise forandringer i forhold til et finansielt miljø, mer enn et langsiktig industrielt motiv. Et overordnet mål for de fleste større sammenslutninger vil være å skape gevinster for aksjonærene, skape større verdier på selskapene, og oppnå markedsposisjoner som gir større marginer for virksomhetene samlet. Det utdeles ingen trøstepremier i kappløpet om markedsposisjoner og evne til å gi avkastning på de pengene som er satt inn i selskapet. De fleste av oss vet at det ikke er en enkel løsning på disse oppgaver. Vekst gir ikke automatisk inntjening og større verdier for aksjonærene. Treindustrien i Moelven må ha en inntjening som er mye bedre enn det vi oppnår inneværende år. Vi skal forbedre oss på mange områder før vi kan si oss fornøyd med situasjonen. Først nå har vi en størrelse som gjør at vi kan velge løsninger for å oppnå bedre total utnyttelse av den kunnskap vi besitter. Vi kan velge løsninger som gir bedre utnyttelse av den kapitalen som er lagt inn i produksjonsselskapene våre, og vi kan tilby markedet produkter som gir oss fortrinn fremfor konkurrenter. Vi skal foredle våre forretningsidèer og sørge for at Treindustri forblir lønnsom også når konjunkturene går i mot, og den posisjon vi har innenfor bygg og innredninger gir oss mulighet for vekst både internt i selskapene og gjennom oppkjøp. Vi tror det er fullt mulig å skape verdier i den type industri Moelven representerer, som står seg i konkurranse fra den nye økonomien over tid. Dette vil kreve mye av våre ansatte. Vi må lære å leve med en endringstakt som var utenkelig bare for fem år siden. Moelven har stått for kvalitet siden Vi har produkter som er tilpasset den miljøbevissthet et moderne marked krever. Vi skal ha et offensivt forhold til våre omgivelser som gjør selskapet attraktivt å eie. Utfordringen er å utvikle organisasjonen slik at vekst i inntjening ligger i forkant av vekst i volum. 2 3

3 Moelven-konsernet Moelven-konsernet Kronprins Haakon i spissen for «Norges dag» Vel blåst: 11. mai forlot ankerlaget blant montørene til Moelven Engineering AS Expo-området i Hannover etter vel utført jobb med den norske paviljongen. Fornøyd: Generalkommisær Per Reinboth i Norge på Expo 2000 ga overfor Haumann Sund (i midten) og Svend Strand (til venstre) uttrykk for at han var svært fornøyd med resultatet da Moelven besøkte paviljongen rett før dørene åpnet 1. juni. Moelv: Anført av kronprins Haakon og næringsminister Grethe Knudsen ble «Norges dag» på Expo 2000 i Hannover en strålende markering av norsk kultur og industri på verdensutstillingen i Tyskland. Næringslivet og aksjonærene var også representert, anført av Moelvens konsernsjef Frode Alhaug og sjefen i Statskraft, Lars Uno Thulin. IMoelvens delegasjon var også fylkesmann i Hedmark, Sigbjørn Johnsen, landshøvdingen i Värmland; Ingmar Eliasson, leder i Norges Skogeierforbund, Lars Grøholt, Moelvens styreformann Peder Chr. Løvenskiold, samt representanter fra konsernets bankforbindelser og tyske kunder og forretningsforbindelser. - «Norges dag» startet med hilsningstaler fra tyske myndigheter og den tyske generalsekretæren for Expo 2000, Birgit Breuel. Kronprins Haakon takket på vegne av Norge, og ga uttrykk for at han var imponert over verdensutstillingen i Hannover, sier Svend Strand. «Norges dag» var for øvrig godt besøkt, både av norsk og tysk næringsliv. I følge tyske medier hadde ikke besøkstallet Expo 2000 på langt nær innfridd fram til midten av august. Fra da av økte besøkstallet vesentlig. Strand kan også opplyse at den norske paviljongen har innfridd positivt i forhold til forventet resultat. Fossen: Det store trekkplasteret har vært «Steinsdalsfossen». - Maksimal kapasitet var på forhånd anslått til besøkende hver dag. Gjennomsnittlig besøkstall medio september ligger på over 7.000, sier han og legger til at reaksjonene på den norske paviljongen i overveiende grad har vært positiv. - Vårt inntrykk er at enten så liker man den norske paviljongen, eller så gjør man det ikke. Det hersker i hvert fall ingen tvil om at restauranten på den norske paviljongen scorer høyt. Av de ansatte på Expo 2000 er den kåret til verdensutstillingens beste, sier Strand. I alt 192 land, fordelt på et område på mål - tilsvarende 200 fotballbaner - eller på størrelse med fyrstedømmet Monacco, fikk som «mandat» å bidra til at Expo 2000 skulle bli «en møteplass for utveksling av ideer og forslag til løsning av vår tids globale utfordringer, og ikke en varemesse eller presentasjon av teknologiske nyvinninger». Det overordnede temaet for utstillingen er «Mennesket-naturteknologi», som igjen har sin bakgrunn i sluttdokumentet Agenda 21 fra FNs Miljøkonferanse i Rio i Årets verdensutstilling er den 25. i rekken av såkalte universelle verdensutstillinger - som første gang startet i Chrystal Palace, London i En av gjengangerne er Paris, som har greid å sikre seg verdensutstillingen ikke mindre enn fire ganger, første gang i 1867 og deretter i 1889 da Eiffel-tårnet stod klart. Forrige verdensutstilling var i Sevilla i Også da var Moelven involvert. Expo 2000 er den første verdensutstillingen på tysk jord noensinne. Den arrangeres drøyt 50 år etter etableringen av Forbundsrepublikken, og drøyt 10 år etter den tyske gjenforeningen. - Vi er representert på Expo 2000 i Hannover fordi Tyskland er et spennende marked. Derfor var det også et poeng, sett fra vår side, at vi fikk plass så tett opp til den tyske paviljongen som mulig, sier generalkommisær Per Reinboth i Norge på Expo Han mener satsningen er «Norges dag»: Kronprins Haakon ledet den norske delegasjonen under «Norges dag» på Expo 2000 onsdag 6. september. Fra venstre fylkesmann i Hedmark; Sigbjørn Johnsen, konsernsjef Frode Alhaug, næringsminister Grethe Knudsen, kronprins Haakon, landshøvdingen i Värmland; Ingmar Eliasson, og generalkommisær i Norge på Expo 2000, Per Reinboth. verdt hver eneste en av de 97 millioner kronene det samlet vil koste å være representert i Hannover de fem månedene utstillingen varer. Reinboth understreker at tanken med å danne et eget AS for Norges satsning på Expo 2000, var å knytte næringslivet tettere til denne satsningen enn tidligere. Aksjonærer i Norge på Expo AS er foruten Moelven og Dyno, Nærings- og Handelsdepartementet, Hydro, Statoil, Telenor, Statkraft, Color Line, Hurtigruten og Norges Turistråd. - Vårt engasjement i denne verdensutstillingen har vært tosidig; både som aksjonær og som entreprenør og leverandør. Hensikten har også vært å bruke Expo 2000 til aktiv markedsføring av konsernets produkter, sier FoU-direktør Haumann Sund som var den som skaffet Moelven oppdraget med å bygge den norske paviljongen. - For oss var det naturlig å satse på moduler til servicebygget, siden det skal flyttes etterpå, sier Per Reinboth. Og flyttes skal paviljongen. Hvis hotellbygger Arthur Buchardt - som har kjøpt hele sulamitten - får det som han vil, skal både fossen og servicebygget settes opp igjen på Koigen, ved Mjøsas bredd i Hamar. Så fremt politikerne der får bestemt seg for om de vil akseptere hotell- og kulturhusplanene til Buchardt, eller ikke. Stemningsfullt: Den norske paviljongen i stemningsfull kveldsatmosfære. Crown Prince Haakon celebrates "Norway's Day" Moelv: With Norwegian Crown Prince Haakon leading on in the festivities together with Norway's Minister of Industry Grethe Knudsen, "Norway's Day" at Expo 2000 in Hannover turned out to be a magnificent celebration of Norwegian culture and industry at the world exhibition in Germany. Norwegian businesses and shareholders were also represented, with Moelven's President and CEO Frode Alhaug and the leader of Statskraft, Lars Uno Thulin, playing prominent roles. "Norway's Day" started with speeches by the German Secretary General of Expo 2000, Birgit Breuel, and other German authorities. Crown Prince Haakon in his speech expressed thanks on behalf of the Norwegian people, and said that he was impressed with the world exhibition, reports Moelven spokesman Svend Strand. There was a large number of visitors on "Norway's Day" both from the Norwegian and German business communities. According to German news reports, the number of visitors to Expo 2000 as of the middle of August had not met original projections. Since then, however, the rate of visitors has increased significantly. Mr. Strand says that the number of visitors to the Norwegian pavilion has exceeded expectations, with an average number of visitors thus far above 7,000. Moelven Engineering has been the main contractor in connection with the building of the Norwegian pavillion. 4 5

4 Moelven Iberica Moelven Iberica Hotell under Expo'92 Spanias største studenthjem i dag Sevilla: Da Verdensutstillingen i Sevilla i Spania åpnet i 1992, stod et hotell med 1000 rom bygget i 500 prefabrikkerte byggmoduler fra Moelven klart til bruk. Samtlige hotellmoduler ble fraktet sjøveien til Spania. To måneder tok det for montører fra Moelven å reise hotellet. Arbeidet ble ledet av den 35 år gamle sivilingeniøren Johan Vinje fra Kristiansand. I dag - åtte år etter - er hotellet kjent som Spanias største studentby. Residencia Universitaria Los Bermejales tilbyr cirka 500 av byens studenter ved det store Universitetet i Sevilla ikke bare husrom. Stedet har egen kantine, studierom, fellesrom, idrettsanlegg - og ikke minst; gratis internettoppkobling. - Kall det gjerne et trekkplaster, men vi vet at studentene setter pris på tilbudet. Vi er det eneste studenthjemmet i Sevilla som tilbyr gratis internettoppkobling, sier direktør Johan Vinje i Moelven Iberica. Alle hybler er koblet opp mot Markedsføring: Dette er den ene av studenthjemmets to biler som frakter studenter til og fra i Sevilla. - En viktig del av vår markedsføring, sier Johan Vinje. Størst: Det som var et 1000 roms hotell under verdensutstillingen i Sevilla i 1992, er i dag Spanias største studenthjem. world wide web. Først ved ISDN linjer, dernest med satelittmottak. Nå monteres også såkalte ADSL-linjer. Det bruker Johan Vinje bevisst i markedsføringen av studentbyen. Dessuten lar han et par studenter drifte hele IT-anlegget - mot gratis kost og losji. Forskjellene mellom Moelvens engasjementer på Expo 2000 i Hannover og Expo 92 i Sevilla er flere. På Expo 2000 er Moelven både aksjonær og hovedentreprenør bak byggingen av den norske paviljongen. Den skal - dersom hotellinvestor Arthur Buchardt får det som han vil - utgjøre en del av hans hotell- og kulturhusplaner i Hamar. I Sevilla var det kun snakk om en ren leveranse. Selve driften av hotellet var satt bort til en profesjonell utleier - som imidlertid viste seg ikke å være særlig profesjonell likevel. Det resulterte i at man tapte to måneders drift i oppstarten av Expo Selv om dette ikke var Moelvens ansvar, ødela en slik oppstart mye for prosjektet totalt sett. Men heldigvis kom det mer seriøse folk på banen, og hotellet var fullbooket resten av Expo 92, opplyser Johan Vinje. Året etter at Verdensutstillingen i Sevilla hadde stengt portene, var hotellet omgjort til «Residencia Universitaria Los Bermejales». Johan Vinje i Moelven Iberica - selskapet som fikk sitt navn etter den iberiske halvøy - hadde i mellomtiden gjort avtale med Sevilla kommune om å få drive innkvartering av studenter. Først ble virksomheten drevet sammen med den som drev hotellet. Siden 1996 har Vinje og selskapets øvrige ansatte drevet virksomheten alene. I dag omsetter Moelven Iberica for cirka 250 millioner pesetas, eller cirka NOK 13 millioner årlig, og selskapet har hatt et pent driftsoverskudd de siste fem årene. 430 av de 500 modulene står fremdeles, og i løpet av mai og juni har studenthyblene vært igjennom en skikkelig oppussing. Blomsterprakt: Studentene som bor i Residencia Universitaria Los Bermejales i Sevilla bor alle sammen på bakkenivå, og omgis av en fargesprakende vegetasjon. «Residencia Universitaria Los Bermejales» er kanskje den fineste studentbyen i hele Sevilla. - Vi var de første som startet innkvartering av studenter i stor stil her i Sevilla, og det er mange som har forsøkt å kopiere oss, sier Vinje og legger til: - Så lenge vi greier å forlenge avtalen med Sevilla kommune om leie av grunn, kommer vi til å fortsette videre drift. Men vi jobber parallelt med planer om å flytte hele virksomheten dit ut hvor Verdensutstillingen holdt til i 1992, hvor også Universitetet i Sevilla skal flytte deler av sin virksomhet, forklarer Johan Vinje. For det skal ikke stikkes under en stol at forholdet til Sevilla kommune har vært noe brokete. Det nesten kvadratmeter store tomtearealet har en markedsverdi i dag på cirka en milliard pesetas. Problemet er bare at området er regulert til park, så det må en omregulering til for at tomta skal kunne havne på det åpne markedet. Dessuten har kommunen en hærskare av naboer i området som for alt i verden ikke vil at studentene skal flytte. Ikke vil de ha park, for den vet de at kommunen ikke vil være i stand til å holde i orden. Det betyr fritt fram for byens løsere fugler. Punkt to; naboene ønsker heller ikke at området skal omreguleres. - Det er hyggelig med støtte i nabolaget, men vi er ikke naive. Hvis kommunen virkelig vil, greier de utmerket godt å få dette området omregulert, sier Vinje. Et annet marked vokser også fram. Behovet for rimelig og enkel innkvartering for alle turistene som søker ut til Atlanterhavskysten er stort. Johan Vinje har allerede vært i kontakt med en grunneier. - Selve flyttingen er jo ikke noe problem. Det må nok en liten ombygging til, men modulene kan vi bare ta med oss. Det viser bare hvor smarte byggmodulene i virkeligheten er, sier Vinje. En slik løsning vil innebære fortsatt drift av Residencia Universitaria Los Bermejales. Til studentenes Trives: 35 år gamle Johan Vinje fra Kristiansand har vært ansatt i Moelven Iberica siden 1992, og trives i dag med å innkvartere studenter i Sevilla. Gratis internett: Alle studentene kan nyte godt av gratis bruk av internett. glede. For selv om de «alltid har noe å klage over», som Johan Vinje uttrykker det, vet de at de også blir hørt - hvis de har noe fornuftig å komme med. Gratis internett er en ting. Men at alle bor på bakkenivå, byr på en del praktiske fordeler. Og de bor i en blomsterprakt. - Vi har studenter som nå bor her på sjette året. Det må bety at de trives. Vi legger vekt på det. Studenter som kommer igjen er vår beste reklame, sier Vinje. Et lite revetrekk gjør at mange tegner seg for plass i god tid. For hver sommer trekker Johan Vinje ut tre vinnere av et helt år gratis med kost og losji. Sånt har appell. Hotel during Expo '92 Now student dormitories Sevilla: When the World Expo in Sevilla in Spain opened in 1992, 500 prefabricated construction modules from Moelven were the basis for the construction of a hotel with 1,000 rooms. All of the hotel modules were transported to Spain by boat, and it took installers from Moelven two months to put the hotel together. The 35-year-old engineer Johan Vinje led the work from Kristiansand. Today - eight years later - the former hotel serves as Spain's largest student dormitory. Residencia Universitaria Los Bermejales offers about 500 of the city's 70,000 students attending the University of Sevilla housing as well as other amenities. In addition to the dormitory rooms, there is also a cantina, a study hall, a recreation room, training facilities - and not least of all, free Internet access. 6 7

5 Wood Wood Moelven Wood Sverige AB flytter fokus fra pris til merverdi Distribusjon: To kunde- og distribusjonssentra skal sørge for effektiv distribusjon av trevarer fra Moelven Wood Sverige AB. Karlskoga: - Moelvens erverv av Forestia, Westwood og Notnäs har gitt oss en posisjon i markedet som vi selvfølgelig skal utnytte. Men det krever nytenkning, sier VD Mikael Axelsson i Moelven Wood Sverige AB. - Vi skal i enda større grad enn før fokusere på kundeverdi. Det innebærer i praksis å dreie fokus ytterligere fra produksjon til marked. Derfor har vi etablert paparplyorganisasjonen Moelven Wood Sverige AB, og organisert oss i to produktgrupper. Målet er å øke kunnskapen om tre og få opp salget av foredlede trevarer spesielt i byggevarehusene. Men da må vi sammen tilføre produktene en merverdi, understreker han. Den paraplyorganisasjonen Axelsson viser til, består av selskapene Moelven Värmlands Trä AB, Moelven Component AB samt foredlingen ved Moelven Valåsen AB og Moelven Notnäs AB. All omsetning og trading i Sverige, skal med noen unntak, skje gjennom markedsorganisasjonen Moelven Wood Sverige AB. Vel vitende om at han bryter en nærmest hevdvunnen tradisjon i Moelven-konsernet, er Mikael Axelsson overbevist om riktigheten av å konsentrere kompetansen på få steder. Derfor har Moelven Wood Sverige AB etablert to kunde- og distribusjonssentra i Sverige; ett i Karlskoga og ett i Lovene, hvor Moelven List AB holder til. Skape merverdi:- Ideen med Moelven Wood Sverige AB er å forenkle prosessen for kundene. Vi skal ord flytte fokus fra pris til merverdi, sier VD Mikael Axelsson. - I Lovene skal vi samle kompetansen på interiørprodukter. Fra Karlskoga skal vi koordinere salg og distribusjon av konstruksjonsvirke. Men på lang sikt er det min visjon at hvert senter skal ha et fullsortiment lager å selge fra. Slik disse to sentrene er lokalisert, ser vi for oss en øst- og nordgående distribusjonsrute samt en sørgående, sier Axelsson. Bak den nye organiseringen ligger en erkjennelse kombinert med mange års erfaring og kunnskap om marked og kunder. Ideen med Moelven Wood Sverige AB er å dreie fokus fra produksjon til marked. - Jeg tror vi må innrømme at treindustrien har vært for innadvendt i sin tenkning. Vi har hatt for mye fokus på produksjon. Den skal være basert på at vi skal tilfredsstille et marked, sier han. Derfor må det tas noen prinsippavgjørelser; hvem skal være våre kunder? Hva skal vi produsere? Hva leverer vi? Hvordan skal varene distribueres? Stikkordet er service. For å lykkes i fremtiden er det viktig å ha et lagersortiment som kunden kan bestille fra. Det forutsetter større serier og smalere sortimenter ved hvert av produksjonsselskapene. Det vil gi bedre produksjonsplanlegging, og dermed effektivere produksjon. Med andre ord stordriftsfordeler - men med fokus mot marked. Samordningen skal først og fremst resultere i en tydelig og enkel kommunikasjon med markedet. Kundene i det svenske markedet skal slippe å ringe rundt til alle selskapene, men i stedet henvende seg til våre kundesentera i Lovene eller i Karlskoga. Der skal de få alle svar om priser, kvaliteter, leveringstider, avtaler etc. En ordre. En faktura. Et full assortert lager skal sammen med effektiv distribusjon gi kundene rask og effektiv behandling. I sum vil dette frigjøre ressurser hos kunden. Ikke minst vil en raskere varestrøm redusere lagerholdet og skape en betydelig kundeverdi. - Det er et mål i seg selv å forenkle prosessen for kundene. Vi skal med andre ord flytte fokus fra pris til merverdi. På sikt vil dette gjøre oss mindre sensitive på pris, mener Axelsson. I dette ligger også arbeidet med å forbedre produktprofileringen for sluttkunden. «Herr och fru Svensson» skal få lyst til å kjøpe varene. På det området er det ikke vanskelig å gjøre felles sak med byggevarehandelen. Kjedene nærmest roper om en forbedret presentasjon av trevarer i butikkene. Det er med andre ord behov for å høyne trevarenes status i butikkene. Og det er behov for å høyne kunnskapen om tre i forretningene. - Men er ikke det svenske forbruket av interiørprodukter i tre ganske beskjedent sammenliknet med andre markeder, for eksempel i Norge? - Det er riktig. I Sverige står konstruksjonsvirke for 90 prosent av alt salg av trevarer. Det blir vår utfordring å øke andelen av foredlede trevarer. Etterspørselen etter heltre furugulv øker i Sverige. Jeg tror det er et potensiale for både lister og interiørpaneler. Det gjelder å nå ut også til alle de som vi ikke når i dag, også de som vi av spesielle årsaker velger ikke å selge konstruksjonsvirke til. På den måten vil vi også øke andelen interiørprodukter. Nøkkelen til dette ligger gjennom å inngå allianser med bygghandelen. Underveis skal vi gjøre Moelven til et sterkt varemerke. Axelsson viser til det norske byggmarkedet hvor kjedene har en sterkere posisjon enn i noe annet skandinavisk land. Konsernets tilsvarende organisering av treindustrien i Norge gjør ham optimist med hensyn til synergier: - Moelvens store markedsandel i Norge gir oss en betydelig kraft som vi skal ta med oss i Sverige. Byggemarkedet er i vekst - riktig nok fra et svært lavt nivå - men det gir oss visse opsjoner. Organiseringen i regionale kunde- og distribusjonssentra, hvor man samler kompetanse om marked og trading, utgjør i prinsippet et klart brudd på Moelvens forretningsfilosofi om at alt ansvar skal ligge ute der hvor produksjonen foregår. Trives sammen: Moelven Wood Sverige AB har nettopp flyttet inn i nye kontorer i Karlskoga, og stortrives sammen. Her er de representert ved VD Mikael Axelsson, Lena Flormann og Gun Wincrantz som begge har ansvar for kundeservice og ordre. Nytt kontorbygg: De nye kontorene er plassert inntil administrasjonsbygget til Moelven Valåsen AB, og er levert av Moelven Byggsystem AB i Säffle. - Betyr det man nå gjør i Moelven Wood, både i Norge og Sverige, at man går nye veier for å oppnå lønnsomhet? - Det er riktig at dette på sett og vis representerer et brudd på en sterk tradisjon. Det er klart tidene forandrer seg. Omverdenen forandrer seg. Markedene også. Men samtidig vil jeg understreke at samtlige VD er i produksjonsselskapene som utgjør Moelven Wood Sverige AB, har sterk innflytelse som styremedlemmer i selskapet. Vi er deres organisasjon som skal selge deres produkter. Vi er fremdeles et team, men vi trenger en sterkere koordinering i markedet, understreker Mikael Axelsson. Moelven Wood Sverige AB Shifting focus from price to value adding Karlskoga: "Moelven's acquisition of Forestia, Westwood and Notnäs has given us a unique position in the market that we obviously intend to take advantage of. But this will undoubtedly require some innovation," says managing director Mikael Axelsson of Moelven Wood Sverige AB. "More than ever, we will now need to focus on customer value. In practice this means that we will shift the focus even more from production to market. That is why we have established the umbrella organisation Moelven Wood Sverige AB, and organised ourselves into two product groups. The goal is to increase expertise regarding wood, so as to boost sales of processed wood, particularly with respect to builders' merchants. But to do this we need to augment our products with added value," he emphasises. The umbrella organisation Axelsson is referring to consists of the companies Moelven Värmlands Trä AB, Moelven Component AB, as well as the processing activities at Moelven Valåsen AB and Moelven Notnäs AB. All sales and trading in Sweden will - with a few exceptions - take place through the marketing organisation Moelven Wood Sverige AB. 8 9

6 Bygg og Prosjekt Bygg og Prosjekt Men i Kirkenes ville ingen gi seg Nær grensen: Skiltene i Kirkenes avslører den umiddelbare nærhet til Russland. Bjørnevatn: - Det er bare å innse at leveranser av byggmoduler til Nordvest Russland i beste fall lar vente på seg. I mellomtiden vil vi konsentrere oss fullt og helt om det nordnorske byggemarkedet. Vi må bare få tonet ned «brakkestemplet». Prefabrikkerte byggemoduler er mye bedre og mer anvendelige enn mange er klar over. Det blir vår største utfordring å overbevise markedet om at mange hoteller, omsorgsboliger og skoler bør bygges i moduler. Men det mest spennende akkurat nå er Statoils planer med Snøhvit-feltet, sier daglig leder Oddvar Mortensen i Moelven Hako Nord AS. Det har vært en del motbakker for Moelvens modulfabrikk i Kirkenes. Moelven Hako Nord AS ble etablert i november 1996 med tanke på å posisjonere seg med prefabrikasjon av byggmoduler i forhold til den varslede olje- og gassaktiviteten i Nordvest Russland. Selskapet bygde om den tidligere verkstedhallen til gruveselskapet Sydvaranger ASA. Olje- og gassutvinningen i Nordvest Russland tiltrakk seg stor oppmerksomhet, og flere norske selskaper peilet seg inn på dette området. I dag sitter samtlige på gjerdet, og trekker på skuldrene over at det ikke skjer noe i Russland. Da styret i selskapet den 20. august i fjor besluttet å si opp 12 mann i produksjonen av en samlet bemanning på 25, var det tilsynelatende utelukkende en dårlig nyhet for de ansatte, og for et område som fra før er hardt prøvet på arbeidsmarkedet. Men beslutningen var også positiv; i den forstand at det betydde fortsatt drift for selskapet. I stedet for å satse mot Russland, ville man i stedet forsøke å tilpasse produksjonen til det nordnorske markedet for prefabrikasjon av modulbaserte bygg. Tidligere hadde generalforsamlingen i Moelven Hako Nord AS gitt selskapets styre og administrasjon i oppdrag å utrede løsninger for videre drift i selskapet. Man diskuterte både salg og nedleggelse av hele virksomheten. Derfor var nyheten også positiv. - Det så mørkt ut. Vi var langt nede alle sammen. Media og lokalsamfunnet var på oss hele tida. Etter nedleggelsen av gruvedriften i Sydvaranger var det ikke mye på industrifronten å rope hurra for. Usikkerheten rundt ny gruvevirksomhet eller ikke, bidro til å sette hele samfunnet på vent. Mye verdifull tid gikk tapt. I stedet for å møte veggen, bidro motgangen til å sveise oss sammen. En god dialog gjorde bemanningsreduksjonen enklere. Vi måtte innse realitetene og tilpasse oss et ustabilt byggemarked i den delen av landet med de største Optimister: Det har røynet på, men nå er daglig leder Oddvar Mortensen og Leif Jervidalo, som legger varmefolie i gulv, optimister på vegne av Moelven Hako Nord AS. avstandene. Derfor var det muligens en strategisk feil å legge ned markedsavdelingen i Tromsø, men vi måtte redusere kostnadene våre, sier daglig leder Oddvar Mortensen. Sommeren 1999 fikk selskapet en leveranse på 68 moduler til Store norske Spitsbergen Kullkompani verdt 8,5 millioner kroner. Dermed var selskapet over den første kneiken. Dernest fulgte et oppdrag verdt 11 millioner kroner; nye omsorgsboliger i Havøysund er nettopp overlevert. Videre fulgte Røst Bryggehotell, og et bokollektiv på Hesseng ved Kirkenes, sistnevnte et oppdrag til drøyt ni millioner kroner. - Jeg tror vi har funnet det riktige nivået for selskapet. Vi er nå mellom Vil østover: Daglig leder Oddvar Mortensen tar gjerne turen østover hvis det åpner deg muligheter i det russiske markedet. 15 og 20 ansatte, og har en årsomsetning på millioner kroner. Vi kommer i hovedsak til å satse på omsorgsboliger, hoteller, skoler, enkelte spesialprosjekter og selvfølgelig anleggsrigger. - Ingen oppdrag på russisk side i det hele tatt? - Vi regner på byggingen av ny tollstasjon i Boris Gleb på russisk side av grensen, som er en gave fra Det Norske Utenriksdepartementet. Men ut over det er det lite å se i kikkerten østover. - Er Statoils planer med oljeutvinning på Snøhvit-feltet interessant for dere? - I den forstand at Statoil vil ha behov for nye anleggsrigger, ja. Vi kommer til å følge Statoils planer nøye framover, blant annet som medlem av Snøhvit Næringsforening. Snøhvit-utbyggingen er nettopp et slikt prosjekt vi forventet ville komme i Barentsregionen. Vi kan gå en interessant tid i møte, tror Mortensen. I ettertid erkjenner Mortensen at selv om man internt ga uttrykk for at det gjaldt å ha bøttevis med is i magen når det gjaldt mulighetene i det russiske markedet, er det knyttet større usikkerhet til satsning i Russland enn man først hadde trodd. Det henger ikke minst sammen med de politiske forhold. Dessuten tillater ikke russerne innførsel uten å igangsette et omfattende byråkrati. Blant annet viste det seg at den såkalte Gost-sertifiseringen ble mye mer omfattende enn først antatt. - Jeg synes heller ikke norske myndigheter har vært flinke nok til å stimulere norsk næringsliv til å satse i Russland. Jeg vet at deler av næringslivet har brukt store ressurser, og noen kom langt, men manglet det siste puffet fra norske myndigheter. I dag kan vi i hvert fall slå fast at å starte modulproduksjon i Russland er et stort sjansespill. Da er muligens leveranser av elementer produsert i Kirkenes et alternativ, mener Oddvar Mortensen. For avstandene skremmer ham ikke. Byen Nikel, med cirka innbyggere ligger cirka fem mil unna Kirkenes, og Zapolyarny også den på samme størrelse, ligger ytterligere tre mil unna. I hele Sør-Varanger kommune bor det til sammenlikning knapt mennesker. - Det er klart at dette er et marked med et enormt potensiale. Bare på Kola-halvøya bor det fortsatt mer enn en million mennesker. Men det er Sibir og resten av Nordvest Russland som omtales som et framtidig «Oljeklondyke». Men vi for vår del Nye moduler: Bokollektivet på Hesseng under produksjon. skal nå konsentrere oss om å gjøre «hjemmeleksa» vår. Så får det som åpner seg østover komme. Vi skal i hvert fall ikke sove i timen, lover Mortensen. In Kirkenes they haven't lost hope Bjørnevatn: The staff at Moelven's module factory at Kirkenes have had more than their fair share of uphill battles. Moelven Hako Nord AS was established in November 1996 for the purpose of positioning itself to deliver prefabricated building modules in connection with the expected boom in oil and gas activity in Northwest Russia. The workshop facilities belonging to the mining company Sydvaranger ASA were renovated to serve as production facilities. Initially, the promising oil and gas finds in Northwest Russia attracted a tremendous amount of attention, and several Norwegian companies set their sights and money on setting up outposts locally. Today, however, all of these companies are treading water and wondering why nothing seems to be happening in Russia. "We just have to face the fact that orders and deliveries of building modules to Northwest Russia most probably will be a long time in coming. In the meantime, we have to concentrate our full attention on capitalising on the construction market in northern Norway. The key is ridding ourselves of the image many people have of us that we only produce 'barracks'. Prefabricated building modules are much better and easier to build with than most - people realise. Our greatest challenge is convincing the market of the fact that many hotels, care facilities and schools should build using our modules. But the most promising area for sales at the moment involves Statoil's plans with respect to the Snøhvit oil field," says the manager of Moelven Hako Nord AS Oddvar Mortensen

7 Bygg og Prosjekt Bygg og Prosjekt Hotellmoduler på den ytterste, nakne øy Røst: Du kryper (bokstavelig talt) inn i en 19-seters Dornier 228 skrellet for luksus, catering og fjas ved gate nummer 20 på Bodø lufthavn, og drøyt 20 minutter senere lander du «i havet» ytterst på den nakne øy - lengst ute i Lofoten. De cirka 700 fastboende Røstværingene kan faktisk takke tyskerne for at de har flyplass, og Sandefjord-selskapet Guardair for regulær flytrafikk. I dag kan de også takke gründerfamilien Johansen bestående av mor og hennes to voksne sønner for at turistmålet Røst også har fått et sårt tiltrengt hotell. Røst Bryggehotell er bygget i prefabrikkerte byggmoduler fra Moelven Hako Nord AS i Kirkenes. Hvordan vil «brakker» ta seg ut i et utpreget kystmiljø som Røst i Lofoten, med gamle, tradisjonsrike sjøhus og lokal byggestil? Fordom nummer en: Prefabrikkerte byggmoduler er ikke brakker. Fordom nummer to: Den lokale byggestilen på Røst varierer like mye som et hvilket som helst annet sted i Norge. Likevel har Moelven Hako Nord AS valgt å tilpasse det nye hotellet på Røst mest mulig til den gamle sjøhusstilen. Resultatet har blitt et sjarmerende lite hotell på 600 kvadratmeter i to etasjer med i alt 16 dobbeltrom helt inntil sjøkanten, med egen brygge og alt som hører med. Hotellet er satt sammen av 26 moduler. Tyskerne har allerede oppdaget det, og en del nordmenn også. Røst Bryggehotell har bare fiskarheimen «Havly» og ei gammel rorbu vis-a-vis som konkurrenter. - Åpningsdagen den 9. mai ble en pangstart for oss. Hele hotellet var smekk fullt med Prefabrikkert: En skal være mer enn vanlig bygningskyndig for å avsløre at det nye Røst Bryggehotell er bygget i prefabrikkerte byggmoduler. folk fra Statoil. Fram til siste del av juli hadde vi veldig godt belegg, men nå går vi inn i en mer stille periode her ute på Røst. Det store turistinnrykket får vi ikke igjen før Lofotfisket tar til i februar/mars, sier Hilde Merita Johansen, gift med en av gründerne bak det eneste hotellet på Røst. Innehaver Irene Johansen er svært tilfreds med hotellet sitt. Etter 13 år som restauratør på Røst, tok hun spranget videre til hotelldrift. - Turistsesongen er jo ganske kort, så derfor satser vi på konferansemarkedet, sier hun. - Hvordan fungerer hotellet? - Veldig bra. Vi har fått mange hyggelige kommentarer fra gjestene våre, og det er jo den beste omtalen man kan få. Noen små detaljer tok det litt for lang tid å rette opp, men nå har folk fra Moelven vært her og fikset det også. At italieneren Pietro Querini også falt for utværet Røst, var vel snarere en skjebnens ironi enn et målrettet strandhogg. Adelsmannen gikk ganske enkelt på grunn og forliste utenfor øya i Han ble imidlertid tatt så godt imot at han på mer enn en måte har satt spor etter seg. Genene hans er fremdeles godt synlig blant deler av øyas befolk- Konferanser: - Turistsesongen er jo ganske kort på Røst, og det store turistinnrykket får vi ikke igjen før Lofotfisket tar til i februar/mars. Derimot vil vi satse på konferansemarkedet, sier Hilde Merita Johansen, gift med en av gründerne bak Røst Bryggehotell. ning! Dessuten eksporterer Røst i dag tørrfisk for mellom 160 og 170 millioner kroner, nettopp til Italia. Så nære har båndene blitt at Sandrigo har oppkalt ett av byens torg etter Røst, mens røstværingene har gitt ett av de mange skjærene navnet Sandrigo. Går du på et italiensk marked i dag, skal du derfor ikke bli overrasket om eimen av tørrfisk river deg i nesa. Da er sjansen bort i mot 100 prosent for at fisken kommer fra Lofoten. Den utstrakte eksporten av tørrfisk fra Røst har nemlig resultert i at øya har fått italienske Sandrigo som sin egen «vennskapsby». Hver vår kommer italienske grossister til Røst for å vurdere kvaliteten på tørrfisken. Og når Sandrigo feirer sin årlige festival midt i august, kommer røstværinger mer enn gjerne på besøk. Men dette året snudde noen av byens handelsmenn på tradisjonene, og feiret sin årlige festival på Røst. Etter sigende skal modulene på Røst Bryggehotell være like hele. Interiør: Fra resepsjonen. Hotel modules - way out on a barren strip of island Røst: You literally have to crawl into the 19-seat Dornier stripped of luxury and without catering or any other "extras" -- standing outside gate number 20 at Bodø Airport. A short 20 minutes later you descend on a barren outpost literally "way out" in Lofoten. The 700 or so permanent residents -- called Røstværinger - have the WWII occupying German forces to thank for their airport, as well as the Sandefjord company Guardair, which flies regularly from the island to the mainland. Today the residents can also thank the enterprising Johansen family (mother and two adult sons) for running the locals' only hotel. And not surprisingly, Røst Bryggehotell was built using prefabricated building modules from the Kirkenes branch of Moelven Hako Nord AS. The charming 600m hotel - 16 double rooms on two storeys - is located right by the seaside and has its own pier. Twenty-six modules in all went into building the hotel

8 Wood Wood Fremtida er i våre hender Interiør: Planen var at Langmoen skulle bli et interiørsenter i Forestia. Det ble investert 50 millioner kroner i nytt produksjonsutstyr som stod ferdig i Brumunddal:. Varselet som gikk ut i mai måned lød på at 47 av fabrikkens 112 ansatte kunne bli sagt opp. Når man gjør opp status i august, er det tre personer som har fått skriftlig oppsigelse. 25 har fått annet arbeid i eksterne bedrifter og innen Moelvenkonsernet. 13 har takket ja til en nedtrappingsordning mot pensjon og 15 ansatte i listverkproduksjonen vil bli en avdeling under Moelven Eidsvoll AS. Årstakten for Moelven Langmoen er redusert fra 218 millioner kroner under Forestia-perioden til 100 millioner. - Det som gjøres nå er helt riktig. Vår primæroppgave er å få treindustrien her på Langmoen til å bli lønnsom igjen, og vi er allerede på god vei. Framtida ligger i våre hender. Det er opp til oss selv nå, sier fabrikksjef Olav Djønne. Året 2000 startet med en bratt motbakke for den nye fabrikksjefen på Langmoen. At den tidligere produktsjefen i Forestia, med ansvar for konstruksjon og trebeskyttelse, tilfeldigvis griper til Dammanbevegelsens slagord, er ikke et utslag av øyeblikkets svermeri rundt metaforer. Olav Djønne (53) var forberedt på brottsjø da han kom til Langmoen i april. Nå føler skipperen at han har land i sikte. Som aktiv medspiller i «Prosjekt Langmoen», ledet av Trygve Lie, har han hatt mer enn ett ord med i laget. «47 av i alt 112 ansatte ved det tidligere Forestia-selskapet Langmoen i Brumunddal kan bli sagt opp i sine stillinger. Det utarbeides nå en oversikt over behovet for arbeidskraft i Moelvens selskaper samtidig med at det forberedes en tiltakspakke for de som vil bli rammet av omstillingene», het det i pressemeldingen som gikk ut i slutten av mai. - Omstillingen ved Langmoen er et resultat av en grundig gjennomgang av selskapets produksjon og økonomi i nært samarbeid med de tillitsvalgte. Selskapet hadde i 1999 et negativt driftsresultat på drøyt 10 millioner kroner. Det sier seg selv at det måtte kraftige tiltak til dersom vi skulle sikre videre drift, oppnå lønnsom foredling av trevarer ved Langmoen, og på den måten skape grunnlag for en framtidsrettet industriproduksjon i Brumunddal, sier konsernsjef Frode Alhaug. Status i august forteller at det er tre personer som har fått skriftlig oppsigelse. 13 har takket ja til en nedtrappingsordning mot pensjon og 25 er skaffet annet arbeid eksternt, og delvis i Moelven-konsernet. 15 ansatte i listverkproduksjonen blir en avdeling under listverkprodusenten Moelven Eidsvoll AS. - Vi har jobbet bevisst med å splitte balansen i selskapet, i den forstand at vi nå skal spesialisere og Listverk: Ole Erik Hansen sorterer ferdige lister. Han er en av 15 som blir en avdeling under listverkprodusenten Moelven Eidsvoll AS. God prosess: - Omstillingsarbeidet ved Moelven Langmoen har vært en ryddig prosess, også takket være de ansatte, sier personalansvarlig Oddvar Ertsås og fabrikkdirektør Olav Djønne. rendyrke produksjonen, opplyser Olav Djønne. Heretter skal Moelven Langmoen utelukkende produsere gulvbord, innvendig panel i gran og furu, underpanel, kledning - ubehandlet, beiset og impregnert. I en overgangsperiode vil selskapet også drive fingerskjøting. - Hva innebærer tilbudet om en såkalt «nedtrappingsordning»? - Det er vanskeligst å skaffe de eldste av våre ansatte nytt arbeid. De har derfor fått tilbud om å gå i halv stilling fram til de fyller 62 år, og samtidig motta en gavepensjon Tiltak: - Alle her var innforstått med at noe måtte gjøres, at det måtte endringer til, sier fabrikksjef Olav Djønne og tillitsvalgt Jarl Kurud ved Moelven Langmoen i Brumunddal. som kompensasjon fram til de er 67 år. Ordningen følger i prinsippet regelverket bak avtalefestet pensjon (AFP), forklarer Djønne. Når fabrikksjefen blir bedt om å oppsummere prosessen man har vært igjennom ved Moelven Langmoen, uttrykker han seg slik: - Alt var veldig godt forberedt, fra den tekniske produksjonsgjennomgangen, via personal til informasjon. Jeg tror aldri jeg har vært med på en så grundig og godt forberedt prosess. Det var rett og slett profesjonelt taklet, og står til en sekser, etter min mening. Vi tok oss tid, vi la vekt på å være ryddige og ærlige. Særlig viktig var det å være klare og tydelige på hva vi mente skulle til - og hvorfor. Det gjorde at vi fikk en konstruktiv dialog med de ansattes representanter, som for øvrig gjorde en utmerket jobb. Jeg tror dette er helt avgjørende for enhver leder; er du uklar og utydelig, blir de ansatte usikre. Så enkelt og så vanskelig. - Når du har vært ryddig og har begrunnet det du gjør, har ikke de ansatte noe problem med å forstå tiltakene, skyter personalansvarlig Oddvar Ertsås inn. Selv hadde han en sentral rolle i omstillingsarbeidet ved Moelven Langmoen. Nå forventer de ansatte ved Moelven Langmoen at de skal snu den negative trenden selskapet har vært inne i. - Allerede i annet halvår skal vi se klar forbedring. Budsjettert årsomsetning for det tidligere Forestia-selskapet Langmoen i Brumunddal var 218 millioner kroner. Nå er nivået kraftig justert. Det optimale nivået vi kan legge oss på nå er en årstakt på millioner kroner. På tross av at vi har redusert bemanningen ved Langmoen med 28 personer, og at Strekkoding: Moderne produksjon utstyrer trevarer med strekkoder, slik man gjør ved Moelven Langmoen. mange arbeidstakere har fått nye operatørplasser, har vi greid å opprettholde produktiviteten. Jeg har faktisk tro på at vi skal greie et nullresultat i annet halvår av Hva er de største utfordringene for selskapet nå? - Vi skal lykkes med å rendyrke produksjonen. Den største utfordringen blir å få til logistikken, både internt i selskapet og ut i markedet. - Hva ser du for deg må gjøres internt på selve fabrikkområdet for å få til bedre flyt? - Jeg har flere tanker rundt det. Området har en svært sammensatt bygningsmasse som ikke er helt rasjonell etter vår tids normer. Vi har naboer som trenger mer plass. Enten får vi leie ut, eller vi får skille ut. Tida får vise hva vi gjør. Men det må forenklinger til, det er helt klart. Første prioritet hos oss nå er å få til lønnsom drift, understreker Djønne. Our future is up to us Brumunddal: The notice sent out in May warned that 47 of the factory's 112 employees risked losing their jobs. By August, three persons had received written notices of termination; 25 had accepted other work in external companies or within the Moelven Group; 13 had agreed to work reduction schemes leading to retirement; and 15 employees at the moulding production facility will now be organised as a separate department working under Moelven Eidsvoll AS. The annual rate of production at Moelven Langmoen has been reduced from NOK 218 million under the Forestia period to NOK 100 million. "What's being done now is absolutely necessary. Our main task now is to get the timber industry here at Langmoen to become profitable again, and we are already well on our way to achieving this goal. The future is in our hands, and it's up to us what we make of it," says factory manager Olav Djønne

9 Wood Wood Det måtte endringer til Trykkimpregnert ingen miljøbombe Usikkerhet: - Vi har levd med tre og et halvt års usikkerhet over oss. Endelig kom det noen og tok tak i problemene, sier tillitsvalgt Jarl Kurud. Verken han eller fabrikksjef Olav Djønne er i tvil om at de skal få til lønnsom drift ved Moelven Langmoen. Brumunddal: - Alle her var innforstått med at noe måtte gjøres, at det måtte endringer til. For ett år tilbake pekte pila nedover, og vi etterlyste tiltak. Nå ser vi at vi resultatmessig er på rett vei. Det er en lettelse for oss igjen å kunne konsentrere oss om det vi er her for, gjøre en jobb og sørge for at butikken tjener penger, sier tillitsvalgt Jarl Kurud ved Moelven Langmoen AS. - Vi har levd med tre og et halvt års usikkerhet over oss. Endelig kom det noen og tok tak i problemene. Selv om enkelte sikkert er skeptiske til om Moelven virkelig vil satse på Langmoen i framtida, vil jeg for egen del si at vi heller bør gå inn i framtida med et åpent sinn, og ikke reservere oss for alle mulige ting, mener Kurud. 39-åringen har 15 yrkesaktive år å se tilbake på i hjørnestensbedriften i Brumunddal. Likevel er han bare for en junior å regne. For generasjonen før ham hadde bare en arbeidsgiver gjennom livet. Langmoen har vært og er et begrep i tettstedet ved elva Brumunda som renner ut midt i Mjøsa. Og den dagen en eller annen fremling skulle finne på å tenke tanken høyt om å rive ned Langmoen-pipa, vil han sannsynligvis ganske fort forstå at den tanken skulle han ikke ha tenkt. For da vil flere enn en brumunddøl bli «hælvsint». Og det er ingen spøk. For Jarl Kurud har det heller ikke vært noen spøk å være talerør for de ansatte ved Langmoen de siste årene. Han har vært ute i stormkast før, og den siste omleggingen av driften på Langmoen har også vært tøff, men likevel annerledes. - Denne prosessen var på mange måter helt ny for oss. Jeg vil virkelig rose Moelven for at vi fikk lov til å bruke den tida vi fikk til å gjøre det vi måtte gjøre. Det i tillegg til at vi hadde veldig god kjemi med Trygve Lie i Moelven Wood, som var ansvarlig for «Prosjekt Langmoen», gjorde at vi kom fram til et så fornuftig resultat som vi gjorde. Han viste hele tida evnen til å lytte og forstå, han viste medmennesklighet, han kunne se løsninger, og han Erfaring:- Far oppnådde status som «Pioner» i LO. For min egen del må jeg si at det ikke har skadet med litt erfaring i dette arbeidet, sier tillitsvalgt Jarl Kurud ved Moelven Langmoen. hadde ikke minst både viljen, evnen og mandat til å ta de beslutninger underveis som måtte tas. Under hele prosessen var vi nøye med å orientere de ansatte om hva og hvorfor. Vi hadde allmøter så fort det var noe å fortelle, sier Jarl Kurud, og benytter også anledningen til å takke sine egne kolleger på Langmoen for deres kollegialitet. - Det er all grunn til å berømme de ansatte for at det ikke oppstod ryktemakeri. Selvfølgelig var det enkelte som hadde hørt ett eller annet som andre ikke hadde hørt, men det er sånt en må regne med, sier han. Kurud innrømmer at han nok var litt skeptisk til hvordan forslaget om Avtalefestet Pensjon (AFP) ville bli tatt i mot i Moelven. - Vi hadde opplegg og forslag klare basert på tidligere omlegginger. De ble tatt veldig åpent imot. Det satte jeg veldig stor pris på. Og jeg tror vi har grunn til å si at resultatet har blitt veldig bra. - Og midt oppi det hele har dere greid å holde produktiviteten oppe? - Ja, produksjonen har gått og går så det suser, og det er ganske utrolig. Det viser at folk her har behov for å vise hva vi kan. Koppang: «Sleng ikke de råtne terrassebordene på sankthansbålet! Trykkimpregnert trevirke inneholder store mengder arsen, som blir til arsenikk når det brennes. Ett gram aske er dødelig», skrev Aftenposten i en helsides artikkel i slutten av mai. - Trykkimpregnert trelast er ingen «tikkende miljøbombe» slik Aftenposten skrev. At denne uttalelsen kommer fra formannen i Norske Impregneringsverkers Forening, burde ikke overraske noen. Men fabrikksjef Ingmar Karlsen ved Moelven Østerdalsbruket AS mener det er flere saklige grunner til å dempe frykten for at vi sitter på et berg av uhåndterlige mengder tungmetaller som kobber, krom og arsen. - La meg presisere at så lenge disse produktene er i bruk, så er de ikke farlige. Utfordringene med trykkimpregnerte trevarer oppstår først når disse skal håndteres som avfall. Systemene for dette er ikke gode nok i dag, og derfor har Norske Impregneringsverkers Forening, sammen med myndighetene, engasjert seg i arbeidet med å finne fram til et nytt og bedre retur-/ og avfallsystem, sier han. Utfordringen er, i følge bransjen selv, å utvikle ny og bedre teknologi som tar vare på tungmetallene i asken når trykkimpregnerte materialer skal brennes. - Det jobbes med å finne fram til nye elektrolysemetoder for dette, og jeg er overbevist om at vi skal løse dette rent teknisk, mener Karlsen. Selv om oppslaget i Aftenposten hadde en klart kritisk undertone, ser han ikke på dette som et ensidig spark rettet mot bransjen. - Vi har gjennomført flere forbedringer. I løpet av 1994 reduserte vi andelen tungmetaller i impregneringsvæsken med 40 prosent. Likevel er det prisverdig at media retter søkelys på dette. Det gir oss et spark bak, noe vi sikkert trenger. Men det rammer i tilfelle også myndighetene. For bransjen produserer trykkimpregnerte trevarer etter bestemmelser gitt av Miljøverndepartementet og Statens Forurensningstilsyn, presiserer han, og legger til at Norske Impregneringsverkers Forening har hatt møter med flere departementer, statsråder og stortingsrepresentanter for å få erstattet tidligere foreslåtte avgiftssystemer med en forskrift som forbyr krom og arsen i trelast, men tillater bruk av kobber inntil man har nok erfaring med tungmetallfri impregnering (TMF). For alternativer finnes. Blant annet har Moelven Hen ved Hønefoss sammen med Jotun utviklet det TMF-frie impregneringsmiddelet Scanimp. - Brukt på riktig sted vil trevirke impregnert med dette ha like lang levetid som trykkimpregnert, forklarer Nils E. Sætrang. FoUdirektør Haumann Sund påpeker at sibirsk lerk også er et svært godt alternativ. - I gamle dager brukte man Trykkimpregnert: - Det er ingen miljøfare knyttet til bruk av trykkimpregnert trelast. Det er avfallshåndteringen som skaper hodebry, sier Ingmar Karlsen, fabrikksjef ved Moelven Østerdalsbruket og formann i Norske Impregneringsverkers Forening. nettopp kjerneved fra sakte voksende tresorter til alle utsatte konstruksjoner. Sibirsk lerk har svært motstandsdyktige egenskaper, og hvis man i tillegg behandler med treolje eller beis, er lerk et miljøvennlig alternativ til trykkimpregnert trelast, såfremt det ikke har jordkontakt, sier han. Pressure impregnated materials - not a "ticking time bomb" Koppang: "Don't throw rotten patio boards on the bonfire this Midsummer's Eve! Pressure impregnated wood contains large amounts of a substance that turns into arsenic when burned. One gram ash is lethal," wrote the Norwegian national newspaper Aftenposten in a pagelong article at the end of May. "Pressure impregnated wood is no ticking time bomb," however, says factory manager Ingmar Karlsen at Moelven Østerdalsbruket AS and chairman of the labour association representing workers specialising in wood impregnation

10 Wood Wood Branntrygt tre klart for det svenske markedet Branntrygt: Exporamasentret på Hellerudsletta utenfor Oslo er så langt det største enkeltprosjektet til Moelven FireGuard. Moelv: Moelven FireGuard AS har som første selskap fått «typgodkännande» for branntrygt tre i Sverige. Godkjenningen er gjennomført av SITAC på vegne av svenske myndigheter. - Godkjenningen betyr at Moelven FireGuard foreløpig er alene om å kunne tilby branntrygt tre på det svenske markedet. Det er ingen andre som har en slik godkjenning i Sverige, sier FoUdirektør Haumann Sund i Moelven Industrier ASA. - I det svenske markedet er det nå en økende interesse for tre som bygningsmateriale. At vi nå kan tilby branntrygt tre som både er typegodkjent og klassifisert etter brannklasse 1, øker bruksområdet betydelig. Våre henvendelser i markedet har så langt gitt svært god respons, sier Moelvens samarbeidspartner for markedsføring av branntrygt tre i Branntrygt: Taket i foajeen på Exporamasentret er også av branntrygt tre. Sverige; nordmannen Geir Flugund i «aktiebolaget» med samme navn. I tillegg til arbeidet mot det svenske godkjenningsorganet SITAC (Swedich Institute for Technical Approval), har Moelven FireGuard i samarbeid med svenske Trätek gjennomført flere laboratorietester i full skala ved Statens Provningsanstalt (SP) i Borås. Moelven FireGuard har også levert branntrygt tre til prosjekter i Stockholm-regionen. Nå håper samarbeidspartene at de som står bak utbyggingen «Hammarby Sjöstad» i Klassifisert: FoU-direktør Haumann Sund i Moelven Industrier ASA og Geir Flugund med dokumentet som viser at Moelven FireGuard er eneste produsent av branntrygt tre som har fått godkjenning av SITAC for å operere på det svenske markedet. Stockholm - som er det mest omfattende og mest profilerte byggeprosjektet i Sverige for tiden - får øynene opp for nye muligheter for bruk av tre. - «Hammarby Sjöstad» er utvilsomt et interessant prosjekt for oss. Det skal romme boliger og en del kontorer, opplyser Geir Flugund. Viktigste målgruppe er, foruten myndighetene og brannvernkonsulenter, utvilsomt arkitektene. - Det er de som er byggebransjens trendsettere. Det er de som legger fram forslag til skisser og valg av materialer for utbyggerne. Vi har allerede henvendt oss til en rekke betydningsfulle arkitektselskaper i Sverige, for å «selge» inn produktet. Interessen for branntrygt tre er utvilsomt til stede. Derfor blir det opp til oss å nå fram med budskapet vårt - både tidsnok og til de rette instanser. Selv om Sverige er et dobbelt så stort marked som det norske, er ikke bruken av tre som bygningsmateriale proporsjonalt større. Sverige er fremdeles en stålnasjon, og bruker dessuten mer betong i sine bygg enn vi gjør i Norge. Det er heller ikke lov å bruke tre for eksempel i utvendig kledning i bygg over to etasjer - uten brannklassifisering, påpeker Haumann Sund. I markedsføringen av det «nye» produktet har Moelven FireGuard engasjert nordmannen Geir Flugund som er etablert i Stockholm med sitt AB med samme navn. Han har sin økonomiutdanning fra Karlstad, markedsføring- og eksportutdanning fra Tyskland, og har en bred portefølje av både norske og svenske selskaper som trenger bistand i å markedsføre nye produkter i Sverige. -Lanseringen av Moelven FireGuard består av flere elementer. Det første vi vil gjøre er å sende ut en «teaser» til et antall utvalgte arkitekter og konsulenter. Mottakeren vil bli oppfordret til å prøve fyrstikken på en trebit som er impregnert med branntrygg væske fra Moelven FireGuard. Interessevekkeren har som mål å skape den første kontakten med det beskrivende leddet. På bakgrunn av respons følger vi opp med utsendelse av brosjyre og produktpresentasjoner. Lanseringskampanjen inneholder også en annonseaktivitet i det svenske fagbladet «Träinformation» som har et opplag Beviset: Har er dokumentet som viser at Moelven FireGuard er eneste produsent av branntrygt tre som har fått godkjenning av SITAC. på over , opplyser Flugund. - Hvilke forventninger er det realistisk å ha til branntrygt tre i Sverige? - Det vil selvfølgelig ikke skje en revolusjon over natten, men på den annen side har vi gode erfaringer fra Norge å bygge videre på. Det skal bringe oss raskere opp på samme nivå som i Norge, og helst enda bedre. Samtidig må vi erkjenne at det her er snakk om et nisjeprodukt, basert på prosjektleveranser. Det kan slå riktig bra an, og det tror vi det vil gjøre. For Moelven FireGuard er det uansett en fordel å være eneste aktør i markedet, svarer FoU-direktør Haumann Sund. - Er ikke forsikringsbransjen en annen viktig målgruppe - i tillegg til de som allerede er nevnt? - Til en viss grad. Til nå har det ikke vært aktuelt å bruke tre på utsatte steder, det vil si på steder med høye krav til brannsikkerhet. Den muligheten vil åpne seg nå, og dermed vil den som velger branntrygt tre oppnå samme fordeler i sin polise som for bruk av andre branntrygge løsninger, mener han. Fire-resistant wood certified in Sweden Moelv: Moelven FireGuard AS has been "typgodkännande (technically approved)" as the very first supplier of fire-resistant wood in Sweden. The certification process was conducted by SITAC on behalf of the Swedish authorities. "This stamp of approval means that Moelven FireGuard for the time being is alone in being able to offer fireresistant wood in the Swedish market. No-one else has such a certification in Sweden," says the proud R&D director of Moelven Industrier ASA, Mr. Haumann Sund

11 Bygg og Prosjekt Bygg og Prosjekt Klart til avgang: Flere moduler fra Moelven Byggsystem AB er klare til avgang til Saab i Trollhättan. Gode produkter, kort byggetid var avgjørende for Saab Heises: Grunnet krav om bygging av tilfluktsrom, blir den ene kontorfløyen forlenget med noen byggmoduler som heises på plass for montering. Trollhättan: I midten av september stod to nye kontorfløyer klare ved Saab sitt hovedkontor i Trollhättan. Også de er bygget i prefabrikkerte byggmoduler fra Moelven Byggsystem AB i Säffle. Som alle andre bilprodusenter legger den General Motors eide svenske bilfabrikken Saab Scania AB ned store ressurser i arbeidet med å få fram morgendagens bil til et stadig mer kresent marked. Bilfabrikken har i dag cirka 7000 ansatt. Det blir stadig flere av dem - og det krever utbygging. - Vi vet hva vi har fått, og derfor vet vi også hva vi får. Så enkelt er det, forklarer prosjektingeniør Thomas Lundgren i Saab Automobile AB om hvorfor han nærmest har blitt «stamkunde» hos Moelven Byggsystem. Seks hundre nye personbiler triller hver dag ut fra den svenske bilfabrikken. Det tilsvarer cirka i året. Et betydelig antall, men likevel er Saab verdens minste serieprodusent av privatbiler. Det skulle man ikke tro når man betrakter dette gigantiske produksjonsanlegget i Trollhättan litt på avstand. Cirka kvadratmeter bygningsflate ruver i landskapet. Det meste er anlegg relatert til produksjon, forskning og utvikling. To fløyer: Slik ser den ene av de to nye kontorfløyene ut hos Saab i Trollhättan. Fornøyd kunde: Prosjektingeniør Thomas Lundgren i Saab Automobile AB (t.v.) er svært tilfreds med kontorfløyene fra Moelven Byggsystem AB, her sammen med markedssjef Anders Nordström (midten) og selger Per Arvidsson (t.v.). Derfor er det en imponerende merittliste som Moelvens byggmodulselskap i Säffle kan vise til. Nærmere kvadratmeter kontorer har selskapet levert til bilprodusenten gjennom årene. Siste leveranse utgjør til sammen drøyt kvadratmeter i to byggetrinn. For Moelven Byggsystem AB - som i tillegg til å være produsent og leverandør, også er totalentreprenør for prosjektet - er den samlede ordren verdt cirka 40 millioner kroner (SEK). En av selskapets største enkeltordre noensinne. Fra utsiden er det lite som minner om at de nye kontorbyggene til Saab i Trollhättan er bygget av prefabrikkerte byggmoduler i alt. Hele fasaden er kledd med hvitlakkerte stålplater, og det er tilsynelatende lite som minner om tradisjonelle trebygg. Det viser med all tydelighet at byggekonseptet gir rom for forskjellige byggløsninger ut fra kundens behov og spesifikasjoner. Det gir også rom for kreative arkitekter. Arkitekt Susanne Andersson i Moelven Byggsystem AB får da også rosende omtale av byggherren for sine byggetekniske løsninger og fargevalg. - Det geniale med dette byggekonseptet er først og fremst den raske byggetiden. I vår travle tid er det helt avgjørende. Når man først har besluttet å gjøre en ny investering, har tiden ofte løpt i fra en i den forstand at man helst skulle ha vært ferdig i går. På toppen av det hele får vi et nøkkelferdig bygg til konkurransedyktig pris, sier Thomas Lundgren. Som tidligere toppidrettsutøver på det svenske O-landslaget har han ikke glemt kampen om tidsmarginer. Det er ofte helt avgjørende å få ting gjort Foajeen: Slik ser foajeen ut i Saabs nye kontorer, bygget i prefabrikkerte byggmoduler. fort og effektivt. Lundgren er prosjektleder for teknisk område, inkludert bygg og installasjoner i Saab Automobile AB, og har ikke lite å holde styr på. - Hva får Saab Automobile til å velge byggeløsninger fra Moelven Byggsystem AB? - Det er flere grunner til det. Selskapet har mange gode referanser og prosjekter å vise til. De opptrer strukturert og profesjonelt i sine presentasjoner av prosjektene. Og sist, men ikke minst, selskapets selgere og markedsansvarlig har en måte å være på som vi som kunde setter stor pris på. De er seg selv, er direkte, ærlige, konstruktive og opptatt av å finne løsninger. En jordnær stil kombinert med gode produkter er ikke noen dårlig kombinasjon, sier Lundgren - og understreker ettertrykkelig at han mener hvert ord. For Moelven Byggsystem er samarbeidet med et så velrenomert selskap som Saab verdifullt på flere måter. Prosjekter som disse kontorbyggene i Trollhättan er i seg selv gode referanseprosjekter for senere oppdrag. - Dessuten møter vi en kunde som stiller tydelige krav. Det ligger med andre ord et ikke ubetydelig element av produktutvikling i å ta slike oppdrag, sier markedssjef Anders Nordström i Moelven Byggsystem AB. De nye kontorene er tydelig inspirert av amerikanske GM sitt behov for å tenke plassutnyttelse. Derfor har man prioritert åpne kontorlandskap. Det har satt modulbyggerne i Säffle på en aldri så liten prøve. - Kontorene har ni meter fritt spenn. Det er første gang vi leverer kontormoduler i et så stort spenn i full bredde, dvs. 9 x 3,6 meter, forklarer selger Per Arvidsson. Selv har han gått gradene i selskapet, via produksjon til lager og salg. En nyttig bakgrunn for en selger som også skal lede et byggeprosjekt som dette i Trollhättan. Solid product, short construction time key to Saab contract Trollhättan: In the middle of September, two new office wings will stand ready for use at Saab's headquarters in Trollhättan. The new office wings have been built using prefabricated building modules from Moelven Byggsystem AB in Säffle. As is the case with most automobile producers, the General Motors'- owned Swedish car factory Saab Scania AB is also investing major resources in designing the car-oftomorrow for an increasingly discriminating market. The automobile factory today has about 7000 employees, and the figure is rising - which means the company will need even more office space in the future. "We know what we have received earlier, and that is why we now know what we will be getting now. It's that easy," explains project engineer Thomas Lundgren in Saab Automobile AB, about why he has practically become a regular customer at Moelven Byggsystem. Moelven Byggsystem has already supplied close to 20,000 square metres of office space for the automobile producer down through the years. The last delivery involved about 6,700 square metres of office space, built in two construction phases -- some 198 building modules in all. The order is worth approximately SEK 40 million

12 «Opera Aperta»..under skyene, mellom stammene Bjørvika, Oslo: Cirka 200 norske og utenlandske arkitektkontorer brukte måneder, uker og døgn på å lage sitt forslag til hvordan Operahuset i Bjørvika i Oslo skal se ut - når det etter planen skal stå ferdig i 2008, eller der omkring. Som i alle andre konkurranser er det bare en vinner. Men i dette tilfellet er det til gjengjeld desto flere meninger. En av de 199 som har stuet vekk sine åtte tilmålte plansjer, og som stillferdig har tatt del i den kollegiale taushet rundt juryens valg av løsning, er Biong Arkitekter AS i Oslo. - Et operabygg er noe man skal overgi seg til. Vårt ønske var å vise kontrastene, både i operaen som kunstart, og det miljøet som Bjørvika representerer. Vi valgte å satse på tre som et vesentlig basismateriale for å understreke norske tradisjoner, med skogen som klangbunn, sammen med et annet norsk og internasjonalt produkt; nemlig aluminium. Jeg håper vi kan fortsette det gode samarbeidet med Moelven og Hydro Aluminium for å vinne gehør for denne tanken, sier arkitekt Jan Lindeberg

13 Moelven-konsernet Moelven-konsernet Aperta» som levende «personligheter». Det er ingen hos Biong Arkitekter AS som i sin daglige travelhet har tid til å gå rundt å sture, men når plansjene tas fram for å dvele litt, skinner det likevel igjennom en porsjon skuffelse over at det gikk som det gikk. - Du kan godt kalle det «kollegial taushet», men vi ønsker ikke å framstå som dårlige tapere. Vi ønsker vinneren Snøhetta AS lykke til, sier Lindeberg. Hvor mange timer som gikk med vil han ikke ut med. Men det var mange. Sikkert altfor mange, i hvert fall sett i ettertid. For ingen, bortsett fra vinneren og en håndfull premierte, fikk fem øre for å lage sine utkast. På den annen side figurerte skissen til Biong Arkitekter AS i flere oppslag i riksavisene. - Man kan si mye om konkurranseformen. Men at det er rasjonelt at cirka 200 arkitektkontorer bruker cirka en million kroner hver i ressurser for å komme fram med en fullstendig skisse, er vel å overdrive? Konkurransen burde etter vår mening ha vært gjennomført i to trinn; en første idefase, dernest en videre prosjekteringsfase for et utvalg skisser. Det kunne også gjort det mulig for mindre arkitektkontorer - for den saks skyld også studenter - å slippe til. Kan hende juryen på den måten hadde fått enda flere spennende ideer å velge mellom, reflekterer Jan Lindeberg og Morten Meyer hos Biong Arkitekter AS. Det er historie nå. Lindeberg ønsker ikke å dvele særlig ved selve konkurransen. Men likevel: - Vi gjorde en betydelig åndsinnsats - helt forgjeves. Det føles som å ha skrevet en bok som gis ut i ett eksemplar, sier han. For når man studerer skissene til Biong Arkitekter AS er det ikke vanskelig å forstå at det ligger mye arbeid bak. Og alt av skisser, plan og detaljer er omhyggelig presentert på åtte tilmålte plansjer. - Vi ville mye heller ha presentert dette som animasjon. Det ville ha tatt seg mye bedre ut. På den måten kunne vi presentert bygget på en mye mer spennende måte og samtidig levendegjort bygget, sier Lindeberg og peker på mellom forskjellige mennesker i foajeen som kunne vandret rundt i «Opera Å bygge et operahus utfordrer mer enn de arkitektoniske talenter. Publikum forbinder et slikt bygg først og fremst med foajeen, salen, balkongene. Men et operahus er så mye mer enn det. Det skal ikke minst romme et stort antall ansatte, nærmest en hel landsby av profesjoner og håndverkere, og det skal utstyres med avansert teknikk. Men først og fremst skal det formidle et kunstnerisk uttrykk. Derfor søkte Biong Arkitekter AS støtte hos en rekke forskjellige eksperter. Forfatteren Jan Kjærstad ble trukket inn for å bistå på det verbale, operasanger Jens Olai Justvik, komponist Olav Anton Thommessen og tidligere operasjef Anne Borg for å bistå med sin faglige kompetanse. - For oss var det vesentlig å optimalisere intern logistikk og skape gode fysiske rammer for arbeidsplassene i huset. Derfor endte vi opp med et bygg som 70 prosent består av nøkternhet, bygg beregnet på kontorer, øvingslokaler, garderober, verksteder, lagerlokaler, administrasjon, ballettskole med mer, og som sett fra bysiden ikke skiller seg nevneverdig fra byens øvrige bebyggelse på stedet. For øvrig er hele plandisposisjonen gjort ut fra den naturlige kontakten til fjorden. Publikum ville, slik vi tegnet det, ha fått en fenomenal utsikt mot fjorden. Fra sjøsiden la vi derfor vekt på å gi bygget en tilstrekkelig uttrykksfull arkitektur, som kan avspeile noe av de kontrastene som preger operaen som kunstart, samtidig som bygget er åpent og tilgjengelig, ekspressivt og dramatisk. Et operahus er et bygg man skal overgi seg til, forklarer Lindeberg. Materialvalget har Biong Arkitekter AS gjort ut fra hensynet til at et nytt operahus både skal avspeile norsk kultur og samtidig være et vindu mot Norden, mot Europa - ja, mot resten av verden. - «Opera Aperta» er en dramatisering av norsk landskap, husets innhold; de flyktige kunstarter mot det faste, solide. Tre er et levende, bøyelig og mykt materiale. Skogen er en viktig del av den norske og nordiske klangbunn. Den representerer mye av vår identitet. Utkastet vårt består av en veritabel skog av søyler - i limtre. Vi beskriver derfor foajeen som «under skyene, mellom stammene». Valget av aluminium er, i følge FoU-direktør Haumann Sund i Moelven Industrier ASA, som hadde mer enn en finger med i kulissene, en forlengelse av det samarbeidet Moelven initierte overfor Hydro Aluminium i forbindelse med byggingen av den norske paviljongen til Verdensutstillingen i Hannover Aluminium er et annet norsk produkt som har en sterk posisjon internasjonalt. Som materiale har det noen av de samme egenskapene som tre, men avspeiler også en hard kontrast. Denne kombinasjonen representerer noe av vårt grunnsyn; at valg av materialer skal avspeile holdbarhet, fleksibilitet og presisjon, presiserer Lindeberg. Det tette samarbeidet med Moelven og Hydro Aluminium har, etter hans mening slett ikke vært bortkastet, selv om skissen til nytt Operahus i Oslo nå er lagt til side. - Vi var hele tiden opptatt av ikke å presentere noe som ikke lot seg gjennomføre. For eksempel ble profilene på det spantebaserte tretaket, kledd med aluminium, nøye diskutert med Moelvens ekspertise på limtre. I det hele tatt besitter våre samarbeidspartnere den perfekte kompetanse og teknologi på dette området. Vi var derfor aldri i tvil om at forslaget vårt lot seg gjennomføre, understreker Lindeberg. - Biong Arkitekter AS gjorde et svært grundig arbeid med sitt forprosjekt. Moelven, Norsk Hydro og Norsk Treteknisk Institutt la ned et betydelig arbeid med å finne fram til konstruksjonsløsninger som var realistiske og som tilfredsstilte arkitektens intensjoner. Samtidig lå det en betydelig mulighet for nyskapning av produkter i en kombinasjon av tre og aluminium. Samarbeidet med Norsk Hydro var for oss en ny og spennende utfordring, sier Haumann Sund. Det bygges riktig nok ikke Operahus i Norge stadig vekk. Men Sund og Lindeberg ser ikke bort fra at andre vil fatte interesse for en spennende og nyskapende kombinasjon av materialer. For med skissen fra Biong Arkitekter AS har bruk av tre og aluminium sprengt nye grenser og gjort et nytt skritt framover. For Moelven et nytt, viktig skritt i arbeidet med å gjøre tre til framtidas byggemateriale. Wood and aluminium in "Opera Aperta" Bjørvika, Oslo: About 200 Norwegian and foreign architectural firms spent days, weeks and even months putting together proposals to submit for the architectural competition for the opera house in Bjørvika - an opera house that is scheduled to be completed by the year As in all competitions, however, there is only one winner, and in this competition there have been many strong and diverging opinions about who that winner should have been. One of the 199 contestants who lost out and had to pack away their carefully crafted proposal - and have loyally kept quiet about their opinion of the jury's decision -- is the firm Biong Arkitekter AS in Oslo. "An opera building is a building that needs to excite passion. Our intention was to bring out contrasts, with respect to the opera building as art form and with respect to the environment that Bjørvika symbolises. We chose to work with wood in order to emphasise Norwegian wood-working and building traditions, as well as aluminium, another typical Norwegian and international product. I sincerely hope that we can continue the productive collaboration efforts with Moelven and Hydro Aluminium to win support for this complementary combination of materials, says architect Jan Lindeberg

14 Limtregruppen Limtregruppen Limtre skal prege Korsvägen Vetenskapscenter Spennende bygg: Slik er tverrsnittet av Korsvägen Vetenskapscenter, sett fra syd. Illustrasjon: Wingårdh Arkitektkontor AB. Spennende bygg: Korsvägen Vetenskapscenter skiller seg ut i sitt nærmiljø, både hva arkitektur og byggematerialer angår. Göteborg: Ett av Göteborgs største gatekryss; Korsvägen, har fått et nytt landemerke. Den tre etasjers limtre-fasaden skiller seg klart ut både fra den moderne glassfasaden på Hotel Gothia og de mange teglsteinbygningene som preger denne delen av Göteborg sentrum. De besøkende som årlig ventes å passere inngangen til opplevelsesbygget Korsvägen Vetenskapscenter etter at det står ferdig i juni 2001, vil bli imponert over det spektakulære inngangspartiet. Et meter langt utspring i limtre fra Moelven Töreboda Limträ AB, er løst med en skjult bærekonstruksjon som Moelven i flere år nå har benyttet i bygging av store trebroer. 8. juni neste år klipper Hans Kungliga Höghet Carl Gustaf snoren. For Moelven Töreboda Limträ AB føyer Korsvägen Vetenskapscenter seg inn i rekken av svært mange prosjekter som limtrefabrikken ved Göta Kanal har på samvittigheten siden fabrikken startet i Selskapet har også langt flere større prosjekter å vise til enn dette; 950 kubikkmeter limtre er riktig nok en stor ordre. Og en jobb til SEK 15 mill. er isolert sett også et betydelig Signalbygg: Opplevelsesbygget Korsvägen Vetenskapscenter, sentralt beliggende vis-a-vis Liseberg fornøyelsespark, vekker oppsikt med sin moderne arkitektur sentralt i Göteborg. Illustrasjon: Wingårdh Arkitektkontor AB. oppdrag. Det er heller ikke det som påkaller oppmerksomheten, snarere byggets særpreg. - Ved siden av bygging av det nye biblioteket i Linköping er nok dette det mest spektakulære og uvanlige vi har gjort, sier teknisk direktør Lennart Axelsson. Rent teknisk er ikke konstruksjonene avanserte. Men det er noen «voksne» bjelker det er snakk om; de største er 23 meter lange og måler 500 x 1700 m.m. i høyde og bredde. - Hele tiden har vi hatt et godt og nært samarbeid med vårt norske søsterselskap Mocon, Moelven Limtre. En av våre største utfordringer nå, er å korte ned på leveringstidene mest mulig. Det er et problem så lenge vi ikke kan øke volumet på grunn av produksjonskapasiteten, forteller Axelsson. Materialvalget har det svenske Wingårdh Arkitektkontor AB i Göteborg stått for. Skjønt helt fritt stod de vel ikke. I følge prosjektleder Christer Petersson var det bevilget 50 statlige millioner kroner til prosjektet for å bygge det så miljøvennlig som mulig. - I løpet av perioden april til august 1998 gjennomførte oppdragsgiveren Korsvägen Vetenskapcentrum AB en arkitektkonkurranse. Juryen var enstemmig i sin dom, og valgte utkastet til Wingårdh Arkitektkontor Samarbeider: - Vi har utført mye montasjearbeid for Moelven Töreboda Limträ. Vi har god kontroll på framdriften, forsikrer Dan Esplund (th) i Töreboda Entreprenör AB, her sammen med Lennart Axelsson, Moelven Töreboda Limträ AB og Kenneth Larsson, TEAB. som var de eneste som hadde valgt å bruke så mye tre i prosjektets hovedbygg, forteller han. Ideen med å bygge Korsvägen Vetenskapscenter er å stimulere barn og unge mennesker til studier innenfor naturvitenskap. Hele prosjektet har en kostnadsramme på SEK 350 mill. og er finansiert både gjennom statlige, kommunale og private midler. Prosjektet har latt seg realisere gjennom dannelsen av Korsvägen Vetenskapliga Center AB, som igjen eies av Stiftelsen Korsvägen, Göteborg Universitet, Chalmers Tekniska Högskola i Göteborg, Göteborg regionale kommunalforbund og næringslivet. - Målgrupper er barn og unge mennesker fra fem til 19 år. Bygget er også ment å være en inspirasjonskilde for lærere, og en støtte og motivasjon i deres arbeid, forklarer Petersson. Bygget består av fem deler: Träskeppet, Glastrappan, Regnskogen, Stenkistan og Glasstaket. Fra foajeen vil det gå en skråbane opp til øverste nivå. Der vil man starte en vandring som skal følge vannets vei, fra en regnskur i høyfjellet, langs fjellbekken til vann, elv og videre til Østersjøen. Derfra går vandringen via den svenske vestkysten ut i de store havene, via verdens store floder og sjøer til regnskogene i Sør-Amerika. I byggets annen etasje skal det bygges en egen avdeling med muligheter til å gjøre fysikkeksperimenter og utforske moderne elektronikk. Med Liseberg som nærmeste nabo Vokser: I april og mai hadde Moelven Limtre en aktiv periode på byggeplassen. Her heises et nytt etasjeskille på plass. Mye tre: - Oppdragsgiveren, Korsvägen Vetenskapliga Center AB valgte et utkast som la stor vekt på bruk av tre i prosjektets hovedbygg, forteller prosjektleder Christer Petersson (th), her sammen med Lennart Axelsson. blir nok Korsvägen «et must» for mange familier i framtidige ferieplaner. Laminated timber showcased at Korsvägen Vetenskapscenter Gothenburg: One of Gothenburg's largest intersections, Korsvägen, now has a new landmark. The three-storey laminated-timber favade clearly distinguishes itself from both the nearby modern glass favade of Hotel Gothia and the many brick buildings that are characteristic of this part of downtown Gothenburg. The 600,000 visitors who will pass through the entrance to the science centre (Korsvägen Vetenskapscentre) annually when it is completed in June 2001 will be impressed by the spectacular entryway. A 16 to17-metre-long projecting structure in laminated timber from Moelven Töreboda Limträ AB will be constructed using a concealed carrying structure that Moelven has used for several years now to build major wooden bridges. On 8 June next year, His Royal Highness Carl Gustaf will be responsible for the official ribbon cutting ceremony

15 Timber Timber Moelven Soknabruket skal «på pallen»! Mange spørsmål: Bjørn Haukedalen (tv), tillitsvalgt i Lederne og Jan Kristian Dalen, tillitsvalgt i Fellesforbundet, har mange spørsmål til fabrikksjefen rundt de nye kravene som nå stilles til selskapet. Navneskiftet: Nye skilt viser at Forestia-epoken er over, også ved Soknabruket. Sokna: - Med Moelven som ny eier opplever vi en helt annen fokus på trelast enn i Norske Skog hvor de valgte å satse mer og mer på papir. Det er selvfølgelig positivt for oss, men det har samtidig skapt en viss usikkerhet. Tidligere visste vi at vi hadde Norske Skogs solide egenkapital i ryggen. Situasjonen er ikke den samme i Moelven. Vi vet at Moelven er dyktige til å produsere trevarer, men vi lurer på om en ikke blir for kortsiktig i sine mål når det stilles så strenge krav til lønnsomhet i alle ledd fra første dag. Det er besluttet å legge ned vår komponentproduksjon. Den er ikke lønnsom i dag, men den kan kanskje bli det. Det svirrer en del spørsmål i matpausene, ja, forteller Bjørn Haukedalen og Jan Kristian Dalen. Begge er tillitsvalgte, henholdsvis i Lederne og i Fellesforbundet ved Moelven Soknabruket. Haukedalen og Dalen understreker likevel at eierskiftet ble godt mottatt på Soknabruket. - Det er ingen her hos oss som er særlig i tvil om at det var riktig at Moelven tok over treindustrien i Forestia. Men på den annen side; vi vet hva vi hadde, vi vet ikke sikkert hva vi får. I Moelven er det en voldsom fokus på at vi skal tjene penger på alt vi gjør med en gang. Vi vet at produksjonen av vinduskomponenter ikke er lønnsom nå, og at man derfor ønsker å avvikle denne avdelingen. Problemet er at folk da begynner å føle seg utrygge. Og er det helt sikkert at det som ikke er lønnsomt i dag, ikke er det i morgen? spør de. Fabrikksjef Bjørn Sorteberg har allerede brukt mye tid på å forsøke og forklare hva det innebærer for Soknabruket å få ny eier. - Jeg ser at det er behov for å gå grundig inn på dette. Det er viktig at vi har de ansatte med oss i den endringsprosessen vi nå går inn i. Som de tillitsvalgte selv sier, blir vi nå nødt til å stå på egne bein. I Moelven vektlegges at ansvar og myndighet skal ligge der resultatene skapes. For oss innebærer det økt fokus på merverdi, verdiskapning og foredlingsverdi framfor volum og kubikk. Med andre ord stikk imot tidligere praksis. Ved Soknabruket - som ved andre store sagbruk - har man innarbeidet sine vaner. Det er klart en må regne med at det kommer en del spørsmål når «På pallen»: Bjørn Sorteberg har ansvaret for Norges nest største sagbruk, og vet at det stilles store krav til Moelven Soknabruket. - Målet vårt er å komme «på pallen» og bli blant de tre beste, sier han. det plutselig kreves omstillinger. Det vi alle må være forberedt på, er at Moelven Soknabruket ikke kommer til å se ut slik det har sett ut de siste årene. Alle ansatte må mentalt innstille seg på forandringer, så blir det opp til oss i fellesskap og hver for oss å takle det på best mulig måte. Først og fremst handler det om å bevisstgjøre oss og skape de rette holdninger. Målet vårt er å komme «på pallen» og bli blant de tre beste blant sagbrukene i Moelven Timber, sier Sorteberg. Moelven Soknabruket er ingen hvem som helst i sagbruks- Norge. Bare Moelven Våler er større, målt i produsert volum. Med en årlig produksjon på kubikkmeter saget virke står selskapet for cirka fem prosent av norsk trelastproduksjon, og har en årsomsetning på cirka 230 millioner kroner (NOK). Av sel- Riktig investering: Fabrikksjef Bjørn Sorteberg og produksjonssjef Bjarne Hamar slår fast at den nye delesaga til 5,2 millioner kroner, og som er innkjørt på rekordtid, var riktig investering til rett tid. skapets 105 ansatte er 40 av dem fagarbeidere. Gjennomsnittsalderen er 40 år. Moelven Soknabruket har en teknisk og bygningsmessig standard som ligger langt over gjennomsnittet, og selskapet bør ikke ha grunn til å frykte at Moelven vil redusere investeringer til cirka 60 prosent av tidligere nivå. Likevel mener de tillitsvalgte at beslutningen om å legge ned komponentproduksjonen er et direkte resultat av nettopp dette. - På mange måter har vel de ansatte på Soknabruket vendt seg til et høyere investeringsnivå enn det som er vanlig. Moelven Soknabruket vil fortsatt være et av de mest moderne og fleksible sagbruk i Norge, mener Sorteberg. Flere tiltak er satt på dagsorden for å bedre lønnsomheten ved sagbruket, cirka tre mil nord for Hønefoss. Det ene justerverket er nedlagt, det er gjennomført reduksjoner i administrasjonen, det er investert 5,2 millioner kroner i ny moderne delesag som både skal bedre nøyaktigheten og øke skurutbyttet. Det skal bygges opp en ny markedsorganisasjon og utarbeides ny markeds- og tømmerstrategi. Dessuten skal interntransporten effektiviseres, og det vil bli innført tre skift i vedlikeholdsavdelingen for å utnytte kapasiteten bedre. Dessuten har selskapet satt i gang et storstilt forskningsprosjekt på tørking av trevarer som er delfinansiert av Norges Forskningsråd. I løpet av 2002 skal Moelven Soknabruket under ledelse av produksjonssjef Bjarne Hamar, og med faglig støtte fra Norsk Treteknisk Institutt (NTI) og Norsk Institutt for Skogforskning (NISK) legge fram resultatet av hva som skjer med trevarer etter tørking. - Soknabruket har en godt utstyrt laboratorietørke som gir oss unike muligheter til å forske videre på det vi allerede vet om interaksjonen mellom ved- og vannmolekylene i trevirke, opplyser forstkandidat Peder Gjerdrum i NISK. Hele prosjektet har en kostnadsramme på fem millioner kroner. Den ene halvparten dekkes av Norges Forskningsråd, den andre er definert som egeninnsats. Arbeidet er delt i fire. Under ledelse av dr. scient Knut Magnar Sandland skal man kartlegge sprekkdannelser i kvist under tørking. I Sverige setter man i gang et eget prosjekt på furu, mens Gjerdrum skal lede et arbeid om trevirkets dynamiske fuktutvikling, det vil si endringer i fuktighet etter tørking og fram til varene leveres hos kundene. Siste delprosjekt er selve implementeringen. - Vi vet at det oppstår store variasjoner etter tørking. Målet er å skaffe oss tallmessige sammenlikninger over alle variabler, slik at vi til en hver tid, og under ulike klimatiske og fysiske forhold, med størst mulig presisjon kan anslå varens fuktighetsprosent så nøyaktig som mulig overfor kundene, sier Gjerdrum. Fakta om Moelven Soknabruket Moelven Soknabruket ble bygget i to trinn: I 1972 og Eieren var Skogeiernes Impregneringsverk (SI), som i 1949 etablerte en rundtvirkesavdeling med impregnering på Hen. SI var heleiet av daværende Drammensdistriktets Skogeierforening (DS). I 1969 overtok virksomheten Kirkemoen Sag m/botne Trelast i Vestfold, og i 1970 Sokna Dampsag m/ringerike Trelast i Hole. I løpet av 70-tallet ble virksomheten utvidet med Vikersund Sag & Høvleri, Gol Sag, Land Sag og Dokka Fabrikker. I 1979 ble Soknabruket et 100 prosent eiet selskap i Norske Skogindustrier, for så å bli innlemmet i Forestia AS i I januar 2000 ble Soknabruket overtatt av Moelven. Moelven Soknabruket har i dag 105 ansatte, produserer kubikkmeter saget virke og omsetter for 230 millioner kroner (NOK). Selskapet ligger på Sokna, i Ringerike kommune, cirka tre mil nord for Hønefoss. Soknabruket joins the bandwagon Sokna: "With Moelven as our new owners, we're seeing a much sharper focus on timber operations than with Norske Skog, who were increasingly focusing on paper. Of course we welcome this, but it has also generated a degree of uncertainty. We know that Moelven are good at producing timber products, but we're concerned that they might be too short-term in their objectives, in imposing such stringent requirements for profitability at all stages from day one." That's the view of Bjørn Haukedalen and Jan Kristian Dalen, the trade union representatives of the management and workforce respectively at Moelven Soknabruket. "At Moelven, the priority is to assign responsibility and authority to the place where profits are generated," explained Bjørn Sorteberg, plant manager. "For us, that means greater focus on value added, rather than on volume and capacity. All our employees must prepare themselves mentally for changes, then it will be up to us, individually and collectively, to tackle the situation as best we can. Primarily it's a question of raising awareness and creating the right attitudes. Our aim is to join the bandwagon and become one of Moelven Timber's three best sawmills." 28 29

16 Innredningsgruppen Bygg og Prosjekt Tønsberg: De er et bevis på en av mange muligheter for samarbeid på tvers i konsernets forretningsområder. Nordia sitt region- og avdelingskontor i Tønsberg har fått nye naboer i etasjen under. Tidligere Østby Elektriske AS, nå et selskap i Moelven Elektro AS, har flyttet fra selskapets fødested Sem, og til Ås kontorsenter. - Vi operer ofte i det samme markedet, ofte mot samme typer kunder. Det er klart at vi har muligheter for å hente ut synergier ved å samarbeide tettere. Det har vi flere eksempler på, sier Nordias regionsjef Trygve Toften og gründer og tidligere eier av el-installasjonsselskapet, Gunnar Østby. Sentralt plassert: Ås kontorsenter ligger midt i smørøyet, sentralt plassert i vekstfylke nummer 1: Vestfold. Nordia og Elektro samling i Tønsberg I samme lokalet: En etasje skiller Nordia og Moelvens nye elektroselskap i Tønsberg. Det forventes å gi synergier. En særlig mer strategisk plassert enn Ås kontorsenter finnes knapt i hele Vestfold. Kloss inntil E-18. Kort vei til Tønsberg, Vestfolds hovedstad. Riksveg 35 nordover til Hof og Kongsberg ligger også rett utenfor kontorvinduet. Avstand til Drammen og Skien er kort langs E-18. Med andre ord er reviret stort. Og det viktigste av alt: Vestfold er ved siden av Oslo det området i landet med størst befolkningsøkning og høyest etableringstakt. - De store utbyggingsplanene på det tidligere skipsverftet Kaldnes i Tønsberg er et klart bevis på det. Likeså etableringen av Borgeskogen Industriområde i Stokke. Den stadig økende flytrafikken til og fra Sandefjord lufthavn Torp bare forsterker vekstpotensialet her. Vestfoldingene er flinke til å tilrettelegge for knoppskyting. Store, også internasjonale selskaper og kjeder slår seg ned. Vestfold kjennetegnes ellers for en stor grad av samlokalisering. Borgeskogen i Stokke er et eksempel på det. Der har Orkla etablert et stort trykkeri. Dessuten er både Coca Cola og Posten representert, sier Østby og Toften. Det var i september i fjor at Gunnar Østby fant tida moden til å selge firmaet han møysommelig har bygd opp gjennom 28 år. - Geir Bjørke i Moelven Elektro og jeg fant fort tonen. Moelven hadde kastet blikket på Vestfold. Jeg innså behovet for å trappe ned. Tidspunktet var egentlig optimalt. Vi har gjennom I samme marked: - Vi opererer ofte i det samme markedet. Derfor ser jeg mange muligheter for et tettere samarbeid mellom oss og Moelvens nye elektroselskap her i Tønsberg, sier regionsjef Trygve Toften i Nordia AS. vår lange virksomhet opparbeidet oss en solid kundeportefølje, et godt utbygd servicenett og gode kunderelasjoner takket være en stabil og dyktig montørstab. Jeg føler meg trygg på at Moelven Elektro AS har den rette kompetansen som skal til for å føre selskapet videre, ta nye markedsandeler gjennom større entrepriseoppdrag, og ta del i totalprosjekter, sier Gunnar Østby. Nettopp totalprosjekter er det som også frister de to selskapene Nordia AS og Moelven-selskapet Østby Elektriske til «samboerskap». På mange måter markerte ansettelsen av 26 år gamle Jørn Fladberg som prosjektingeniør for Moelvens elektrovirksomhet i Vestfold en «ny tid». - Vi er ennå i startfasen, men vi ser at det er mye å hente gjennom et tettere samarbeid med Nordia. På den annen side er det viktig for oss å pleie de gode kunderelasjonene som Østby Elektriske har bygd opp. Samtidig ser jeg store fordeler av å tilhøre et stort konsern. Det bør gi oss enda større gjennomslagskraft i markedet, mener Fladberg. Nordia har vært etablert i Vestfold lenge, og har styrt region 1 (som omfatter avdelingskontorene i Drammen, Tønsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund og Trondheim) fra Tønsberg i mange år. - Vi leverer komplette innredningsløsninger. Der hvor kunden ønsker det tar vi også tekniske entrepriser. Jeg har stor tro på at det bare vil forsterke konsernets totale tilbud om vi også kan levere el-installasjoner til de samme prosjektene. Jeg tror også kundene er tjent med at vi kan Utstillingsvindu: Nordias eget kontor i Tønsberg er et utmerket utstillingsvindu for Nordias egne produkter. Nytt selskap: - At vår nye montasjebil har fått Moelven-logo, gjør overgangen til å skifte selskapsnavn enklere, sier gründer og daglig leder i selskap, Gunnar Østby, her sammen med prosjektingeniør Jørn Fladberg, kontor- og regnskapssjef Inger Nilsen (med 15 år i selskapet) og montør Gunnar Svendsen - med lengst fartstid av alle montørene: 16 år. tilby et helhetlig konsept. For eksempel er belysning like viktig for å skape gode arbeidsplasser som de tekniske løsningene vi selv tilbyr. At vi har egen arkitekt tilknyttet vårt kontor, forsterker mulighetene overfor både egne og felles kunder, sier regionsjef Trygve Toften. - Slagordet «Liten og lokal - stor og sentral» har vært Nordia sitt varemerke i mange år? - Ja, og det ser ut til å fungere både for våre kunder og våre ansatte. For vår del fungerer også kombinasjonen av regionkontor og lokalkontor her i Tønsberg utmerket. Som regionkontor trekker vi til oss ansatte med region- og delvis sentrale funksjoner. Kombinert med det lokale nettverket her i Tønsberg, gir det gode synergier, sier Toften. Nordias Tønsberg-kontor har for øvrig satt et klart og tydelig bumerke på sitt interiør, noe kundene, i følge Toften, setter stor pris på. For øvrig nyter både Nordia og Moelvens elektroselskap godt av at Ås kontorsenter samler flere byggrelaterte virksomheter. Noen fakta om Moelven Elektro AS Det var med virkning fra 1. oktober 1999 at Moelven Elektro AS inngikk avtale med Gunnar Østby om overtakelse av aksjene i selskapet Østby Elektriske AS i Sem utenfor Tønsberg Selskapet vil fortsatt være lokalisert i Tønsberg, inntil videre som et eget selskap i Moelven Elektro AS. Moelven Elektro overtok i april samme år også selskapet Grøndalen Elektro AS på Raufoss. Samlet har Moelven Elektro AS 100 ansatte og en årsomsetning på cirka 130 millioner kroner. Moelven Elektro AS tilhører forretningsområdet Bygg og Prosjekt som i 1999 hadde 560 millioner kroner i årsomsetning. Noen fakta om Nordia AS Nordia AS er Norges ledende produsent og leverandør av monteringsferdige systeminnredninger for næringsbygg. Selskapet omsetter årlig for cirka NOK 370 mill. Nordia har 14 avdelings- og regionkontorer over hele landet. Selskapet har sin administrasjon, produksjon og logistikksenter på Jessheim. Nordia and Elektro in the same market Tønsberg: The two companies are solid evidence of one of the many opportunities for collaboration - between companies in different segments of the Group's business areas. The Interior Layout company Nordia, with its regional and department offices in Tønsberg, now have new neighbours on the floor below. What earlier was Østby Elektriske AS - now a subsidiary of Moelven Elektro AS - has moved from the company's original location in Sem, to the Ås office complex outside of Tønsberg. "We often operate in the same market, and often toward the same customers, so it's obvious that there are great opportunities for synergy by working closer. We already have several profitable examples of this," say Trygve Toften, Nordia's regional manager, and Gunnar Østby, the founder and former owner of the electrical installation company

17 Wood Wood «Konsernets Benjamin» viser muskler Brøttum: I 1990 solgte Moelven Treinteriør AS 900 kubikkmeter heltre furugolv, og satset i hovedsak på et assortert utvalg interiørpaneler. Strengt tatt var selskapet den gang et sånt det gikk mange av på dusinet i bransjen. Den vakre beliggenheten ved bredden av Mjøsa gjorde anlegget «bedre egnet for campingturister», mente noen med en blanding av alvor og ironi. I dag har de ansatte og selskapets nye direktør, Bjørnar Berge, vist tvilere hvor skapet skal stå. For 2000 er budsjettet på kubikkmeter spesialtørket heltre furugolv av ypperste kvalitet. Etter overtakelsen av Forestia har selskapet også fått utvidet sitt ansvarsområde som en koordinerende produsent av heltre furugolv i Moelven Wood. Konsernets Benjamin viser muskler. Kvalitet: Direktør Bjørnar Berge ved Moelven Treinteriør AS er stolt av produktene. - Vi leverer sannsynligvis markedets beste heltre furugolv, sier han. For det er ikke alle golvprodusenter forunt å slippe gjennom på det japanske markedet, for eksempel. Ivår fikk økonomisjef Bjørnar Berge beskjed om at «prøvetida» var over. Han hadde da fungert som leder for selskapet i en periode etter at forrige leder trakk seg fra sin stilling. 35-åringen, som kom til Moelven Treinteriør i 1986 som kontormedarbeider, samme år som Moelven overtok selskapet, hadde bevist at han hadde de rette kvalifikasjonene som skulle til: jordnær, praktisk og målrettet. Den teoretiske økonomiplattformen skaffet han seg ved å ta BI på kvelden fra Nå skal han sørge for at du og jeg velger heltre furugolv fra Moelven framfor parkett eller laminater neste gang vi skal bygge nytt eller restaurere gammelt. - Tørkeprosessen, svarer han klart og tydelig på spørsmålet om hva som er selve hemmeligheten med selskapets kvalitetsprodukt; heltre furugolv. Svaret utdyper han slik: - De ansatte ved Moelven Treinteriør har kunnskap langt over gjennomsnittet når det gjelder å håndtere furu fra råvare til ferdig produkt. For å oppnå riktig kvalitet, stabilitet og topp finish, må en ha viten og kunnskap om tre som naturprodukt, og god forståelse av spenninger som oppstår når du tørker trelast ned til åtte prosent fuktighet. Jeg tror det er nettopp den stabile tekniske kvaliteten som gjør oss bedre enn våre konkurrenter. På den annen side er 91 prosent: for 10 år siden leverte Moelven Treinteriør AS på Brøttum 900 kvadratmeter med heltre furugolv i året. I 2000 regner Bjørnar Berge med å levere kvadratmeter. Lagspill: Selskapets framgang er resultat av et lagspill, sier Bjørnar Berge, her sammen med kollegene Harald Nordengen og Jonny Lindberg nok de bedre enn oss på markedsføring. Vi har prioritert de tekniske forbedringene, og en streng kvalitetskontroll. Det er vår måte å bygge image som markedets beste furugolv. Vi merker tydelig at akkurat det er i ferd med å feste seg i markedet, sier Berge. Utfordringen er imidlertid å demme opp mot konkurransen fra parkett og laminater. For det er en kjensgjerning at disse produktene er en hard konkurrent når tepper kastes ut og skal erstattes med annet gulv. Alene har Moelven Treinteriør AS en markedsandel på prosent på heltregulv i Norge. Sammen med Langmoen og Moelven Wärmlands Trä AB i Sverige er andelen 25. Som største produsent av heltre furugolv i Moelvens foredlingsvirksomhet - organisert i Moelven Wood - har Bjørnar Berge og hans kolleger fått ansvaret som koordinerende golvprodusent i konsernet. Det forplikter, men først og fremst inspirerer det. - Men skal vi virkelig ta opp konkurransen mot substitutter, må hele trebransjen markedsføre treprodukter med større tyngde enn i dag. Sluttbrukerne må i større grad gjøres oppmerksom på heltre som et miljøriktig produkt, mener Berge og hans kolleger på Brøttum. Byggevarekjedene står i dag for 80 prosent av det norske markedet. Denne trenden vil ikke avta, snarere tvert imot. Både Moelven Treinteriør AS og hele konsernets foredlingsvirksomhet (Moelven Wood) har i dag avtaler med både Byggern, Nordek og Norgros (Byggmakker). Foruten det norske markedet, selger Moelven Treinteriør AS også heltre furugolv til Sverige, Danmark, Tyskland og Japan. Den som har sett finishen på golvbordene fra Brøttum, skjønner hvorfor de passerer nåløyet inn i Japan. Det er ikke alle forunt. - At heltre furugolv nå utgjør 91 prosent av vår samlede produksjon, er et resultat av vår fokus på verdiskapning. I 1999 omsatte vi for 47,1 millioner kroner, som var en nedgang fra 50,5 året før. Men i samme periode hadde vi en resultatforbedring på 2,8 millioner, forklarer Berge. Om han trives som sjef? - Jeg har ikke fundert så veldig på akkurat det, svarer den sindige gaupdølingen. - Jo, jeg liker ansvaret, og det at jeg i sterkere grad får være med på å sette dagsorden, selv om det kan være tøft til tider. Rent personlig ser jeg på det som en skikkelig utfordring å få være med å videreutvikle golvproduksjonen til et lønnsomt foretagende for våre eiere og ansatte. Men dette er først og fremst et lagspill. Her på Brøttum er vi en gjeng gode kolleger som greier å trekke i lasset alle sammen. Det er det, pluss hver enkelt sine kvalifikasjoner, som gir resultater, sier Berge. Nå ser han fram til å bli ferdig med det vakuumet han beskriver den tida det tok å få de endelige godkjennelser i orden rundt oppkjøpet av Forestia. - Det er først når vi alle kan opptre som Moelven i markedet at resultatene vil komme, mener han. From out of the shadows with a winning hand Brøttum: In 1990, Moelven Treinteriør AS sold 900 cubic metres of wooden pine flooring, and primarily focussed on offering an assorted selection of interior panelling. To be frank, at the time the company was just one of a dozen different companies operating in the field. The idyllic location of the production facilities along the shores of Lake Mjøsa made many a sarcastic pundit comment that the facility was "better suited for camping tourists than manufacturing facilities". Today, however, the employees and the company's new managing director, Bjørnar Berge, have put to rest all doubts about the company's future. For the year 2000, the budget calls for the production of 12,000 cubic metres of the highest quality specially dried wooden pine flooring. And after the acquisition of Forestia, the company has also expanded its area of responsibility to include being the coordinating producer of all wooden pine flooring for Moelven Wood. It seems that the underdog with the poker face has proved to have a winning hand

18 Timber Timber UJ-Trading Fra Sokna: Denne barkemaskinen er fra Sokna, og skal klargjøres for kunde ett eller annet sted i verden. sagbruksnæringens barometer Gusselby: Moelven-selskapet UJ- Trading AB i Gusselby, cirka fem mil nord for Örebro, er et høyst levende bevis på at ordtaket «den enes død er den andres brød» stemmer med virkeligheten. For mens mange svenske sagbruk sliter tungt, er situasjonen helt omvendt for selskapet i Gusselby. UJ-Trading AB er på mange måter både sagbruksnæringens brukthandel - og baromter. - I et kortere perspektiv ser det lyst ut for oss. Vi har veldig mye å gjøre om dagen, men vi vet selvfølgelig ikke hvor bra bruktmarkedet for sagbruksmaskiner vil være om noen år. Men slik situasjonen er nå, har vi gode tider, sier VD Hans Jansson i Moelven-selskapet UJ-Trading AB diplomatisk. Nærmest som en hobby startet Klaus Uhn og Hans Jansson et rent utleieselskap i De hadde oppdaget at det fantes et marked for brukt sagbruksutstyr. 1. desember 1985 kjøpte de velegnede lokaler i Gusselby. På den tid hadde Edane Trä gått inn med 25 prosent eierandel, samtidig som de også hadde overtatt Skåresagen. I 1987 ble Gammelt blir nytt: En Cambio barkemaskin - klar til oppussing på verkstedet i Gusselby. UJ-Trading et hundre prosent eiet Westwood-selskap. I 1998 ble som kjent hele Westwood-konsernet solgt til Moelven. En enestående posisjon i markedet gjorde at Hans Jansson fikk beholde selskapsnavnet UJ-Trading også etter at Moelven tok over. Hans Jansson har selv vært i bransjen siden Fra 1970 til 1980 var han eksport- og markedssjef i det amerikanske selskapet USNR - som produserte sagbruksmaskiner - med fabrikk også i Mora i Sverige. - I løpet av disse årene fikk jeg kontakter over store deler av verden. Jeg har hele tiden vært opptatt av å vedlikeholde dette kontaktnettet. Det har vært en viktig basis for utviklingen av selskapet. I dag har vi som selskap kontakter over hele verden. Uten slike kontakter hadde vi ikke hatt noe i denne bransjen å gjøre, sier Jansson og nevner salget av saga ved tidligere Forestia Langmoen i Brumunddal som eksempel. - I løpet av tre-fire måneder solgte vi tørrsorteringsanlegget til Irland, råsorteringen til Finland og hele saglinjen til New Zealand. I dag rammes deler av den svenske og skandinaviske sagbruksnæringen av tømmersvikt, likviditetsproblemer og konkurser. En del av problemene skyldes overkapasitet i produksjonen. Mange har investert for kraftig over for lang tid. De siste to årene har nærmere 30 svenske sagbruk gått konkurs. Det sendte sjokkbølger over store deler av Sverige at Fagerlid-konsernet måtte gå til skifteretten. I slutten av mai gikk ett av sagbrukene; Forsvik Skoger under hammeren. Hans Jansson var en av de som var der - for å handle. I verkstedet: Kjell Karlsson (t.v.) sluttet som snekker i 1987, og har siden da reparert sagbruksmaskiner ved UJ-Trading. For UJ-Trading er det viktig å finne kjøpere ute i verden som har virksomheter og en råvarebase som passer til det skandinaviske utstyret. Mye har gått til Sør-Amerika, spesielt Chile. Men både Australia, New Zealand, Sør Afrika, Storbritannia og Irland har vokst fram som betydelige markeder. De siste 10 årene har en del utstyr også gått til investorer i Russland og Baltikum. I fjor solgte UJ-Trading sagbruksmaskiner til det skotske selskapet BSWs sagbruk i Letland for 14 millioner kroner (SEK). Av fjorårets omsetning på cirka SEK 54 millioner, utgjorde de nevnte markeder 75 prosent. I juni rev selskapet en komplett saglinje i Gumboda utenfor Skellefteå som skal til Kina. - Endelig lyktes vi også på det kinesiske markedet. Jeg har prøvd tidligere uten å få det til. Denne gangen lyktes det, ikke overrask- Ni ansatte: Hele administrasjonen i UJ-Trading: I midten: Økonomisjef, ansvarlig for delelager, lønninger, veksel og det meste; Gunilla Bjellskog, her sammen med selgerne Göran Stark, Ulf Ringsell, Per Arne Andersen, og VD Hans Jansson. I verkstedet er det ansatt fire personer. ende via en god kontakt i New Zealand, forteller Jansson. Det skal integritet til å være den som vet det meste om alle i bransjen, medgir selgerne Göran Stark og Ulf Ringsell. - Av og til er det som å balansere på en knivsegg. Det hender at vi får spørsmål om konkurrenten vi nettopp Garanti: Utstyr som renoveres ved UJ-Trading selges med seks måneders garanti. kommer fra. En viktig grunn til at vi blir sett på som seriøse, er nettopp vår fokus på profesjonalitet, sier de. Fordi Hans Jansson & Co er utstyrte med gode personlige radarer og pleier sine kunder og kontakter omhyggelig, er det lite som går dem hus forbi. - Tross alt er sagbruksbransjen relativt oversiktlig. De fleste kjenner hverandre, og de vet hvem vi er. Vi får ukentlig besøk fra utlandet, de ringer oss hver dag for å sjekke om vi har det de er ute etter. I noen tilfeller formidler vi salg av utstyr på rot; dvs. vi tar kjøperen med for å se på ustyret. Ofte avgjøres prisen der og da. Det hender også svært ofte at kunden vil ha det overhalt, og da demonterer vi ustyret for å renovere det i vårt verksted i Gusselby, forklarer Jansson. - I andre tilfeller får vi rene salgsoppdrag fra våre kunder, som for eksempel Assi Domän, Graningeverken, Mellanskog og Til Kina: Denne Kløvsagen skal til Kina, forteller Hans Jansson. Södra Skogsegarna. Og som sagt - vi kjøper en del på auksjoner. - Er dette med auksjoner nytt i bransjen? - Nei. Auksjonsselskaper som Petterson & Söner og Tovek har holdt på med dette i mange år. - Hvordan har det vært å bli en del av Moelven-konsernet? - Moelven har et godt navn både i Sverige og utenlands, og konsernets gode kontaktnett kommer også oss til gode. Dannelsen av råvareselskapet Weda Skog AB sammen med Bergkvist Insjön og Karl Hedin har også betydd mye. Dessuten har selskapet teknisk dyktige folk som Erik Hartz og Jan Arne Holter som vi som selskap kan dra veksler på. - Hva er viktigste grunn til å kjøpe brukt utstyr fra UJ-Trading? - Vi gir seks måneders garanti på utstyr som vi har renovert. Dessuten koster det mellom 40 og 50 prosent av nytt utstyr, forklarer han. Likevel tjener selskapet gode penger. UJ-Trading the industry's weather vane Gusselby: The Moelven-owned company UJ-Trading AB in Gusselby, about five miles north of Örebro, is a prime example of the saying that "one man's doom is another man's boom". For while the economic situation for many Swedish sawmills is very difficult, the exact opposite is true for UJ-Trading in Gusselby. The company is in many ways not only the sawmill industry's second-hand store, but also a weather vane for the industry. "In the short-term, our future is very bright indeed, with plenty of work. Of course, though, we don't know how good the used market for sawmill machinery will be in a few years' time. But the way the market is today, our future is all roses," says managing director Hans Jansson in the Moelven company UJ-Trading AB diplomatically

19 Timber Timber Moelven Østerdalsbruket «Nytt navn»: Med Moelvens overtagelse har Østerdalsbruket fått tilbake navnet sitt. har skog så langt øyet rekker Koppang: Vi er i begynnelsen av juni. Glåma renner bred og fin, vannføringen er god, og vi som passerer hastig forbi kan bare se langt etter de ivrigste sportsfiskerne som svinger fluestanga på jakt etter fet ørret og harr. Det var ved sideelva Kjemåa det hele startet allerede tidlig på 1900-tallet. I dag utgjør «Øvergaards Brug - Sagbrug, Høvleri, Trævarefabrik, Beslagssmidie og Møllebrug» ett av i alt 19 sagbruk i Moelven-konsernet. Moelven Østerdalsbruket trenger verken gå over Glåma etter vann eller over skogen etter tømmer. Her er skog og fjell så langt øyet rekker. Men det rekker fint å samle råstoffet innenfor en grense som går 60 kilometer sørover og 30 kilometer nordover. Det var liten entusiasme på Koppang over navneskiftet til Forestia Østerdalen. Derfor er gleden stor over at selskapet har «fått tilbake navnet sitt» igjen. - Men mest av alt betyr det at vi har fått en eier som både er interessert i det vi driver med og kan treindustrien inn og ut. Det er ikke noe å legge skjul på at vi følte oss veldig på sidelinja i Norske Skog. Der prioriterte man papir. Selv om mye var - sentraldirigert under Norske Skog, ble det enda mer sentralisering gjennom dannelsen av Forestia. Det ble for mye stabsfunksjoner tilknyttet et hovedkontor, og for lite ansvar ute på selskapene. I dag nøler jeg ikke med å si at de to årene etter første forsøk mellom Moelven og Norske Skog, på mange måter ble et vakuum, Nok skog: Moelven Østerdalsbruket har skog så langt øyet rekker. sier fabrikksjef Ingmar Karlsen ved Moelven Østerdalsbruket. Allerede for to og et halvt år siden startet de første spekulasjonene rundt en mulig sammenslåing av treindustrien i Norske Skog og Moelven. - Vi sammenkalte til et allmøte, hvor vi fort ble enige om at den eneste måten å «overleve» på i et stort treindustrikonsern, var å konsentrere oss om å gjøre jobben vår og tjene penger. Vi har bestandig hatt en god ånd her på Østerdalsbruket, og det var ikke vanskelig å mobilisere til innsats. Selv under NSI- og Forestiaadministrasjonen greide vi å kjøre en forholdsvis desentral modell. Det er også en av årsakene til at Østerdalsbruket har greid seg såpass godt gjennom vanskelige år i bransjen, mener Ingmar Karlsen. Helt enkelt har tilværelsen likevel ikke alltid vært for sagbruket på Koppang. I 1983 måtte eierne gå til skifteretten og be om oppbud. Selskapet ble imidlertid sikret ny drift takket være at Berger Langmoen AS og Stor- Elvdal kommune gikk inn som nye eiere. Dermed var Østerdalsbruket A/S stiftet, og selskapet ansatte Anders L. Fossum som leder. Det ble noen tøffe tak. Arbeidsstokken ble redusert fra cirka 120 til cirka 70 ansatte. Men selskapet kom fort på beina igjen, og ble i løpet av kort tid ett av landets mest lønnsomme sagbruk. Noen dramatiske 90-år innhentet også Østerdalsbruket, med betydelig resultatsvikt. Men i 1994 hadde selskapet igjen et overskudd på sju millioner kroner. Om det Effektivt: Ombygd pakkemaskin er hovedårsaken til økt produktivitet, forteller Ingmar Karlsen. Tilfreds: Brit Strand og økonomisjef Johan Fischer er tilfreds med at selskapet har fått tilbake økonomiansvaret. var markedet som slo til, eller den nye sjefen, skal være usagt; - Vi fikk utvilsomt markedet med oss, men jeg oppdaget også at det var mye flinke folk her, og sammen greide vi å trekke i lasset. I 1995 snevret vi inn produktspekteret på høvleriet og reduserte kapasiteten fra kubikkmeter til før vi gradvis bygde den opp igjen. Selskapet er nå oppe i et årsvolum på kubikkmeter foredlede trevarer. Vårt råstoff egner seg best til konstruksjonsvirke, og dermed er det riktig å fokusere mest på det, forklarer Ingmar Karlsen. Å sette seg ned sammen med sjefen for et sagbruk uten å komme inn på rammebetingelsene, er naturstridig - også for Ingmar Karlsen. - På ett punkt skiller vi oss klart ut fra forholdene i Sverige, og det er de høye transportkostnadene. Det henger både sammen med bestemmelser om akseltrykk, kortere lass, dårligere veistandard og ikke minst lengre avstander. I tillegg har bransjen påført seg selv en del krysstransport. Det sier seg selv at med Moelvens overtakelse av Forestia har vi alle muligheter for å forbedre dette, mener han. Med eget sidespor har Moelven Østerdalsbruket den fordel at all transport av flis og massevirke skjer på bane. Det representerer ukentlig mellom 90 og 100 jernbanevogner. Da banen ble stengt som en følge av den tragiske Åstaulykken, måtte alt over på bil. - Det viste med all tydelighet hvilken merbelastning all denne transporten ble på veinettet. Fabrikksjefen forsikrer at på tross av at de store nyinvesteringene ikke har preget Østerdalsbruket de siste årene, så er selskapet i god stand. Forklaringen på dette mener han er en viss nøkternhet koblet med godt vedlikehold. Det eneste som plager ham noe er fyringsanlegget. Det er fra -73, og burde ha vært skiftet ut. - I Sverige har man kommet langt med bruk av flis og bark til å produsere strøm. Er ikke dette et uutnyttet potensiale i Norge? - Utvilsomt. Vi burde nok - i løpet av et tre års perspektiv - utrede mulighetene i samarbeid med kommunen for å se om det kan være mulig å få til en avtale om salg av biovarme, i første rekke til offentlig bygg på Koppang. - Men hva skal til for å ta opp konkurransen med «dott-com»-industrien? - Bransjen har en utfordring når det gjelder å skape et bedre image. Men det er et blindspor å tro at vi kan «kapre» velutdannede mennesker og få dem til å flytte til Koppang. Vi må i stedet sørge for å videreutdanne våre egne. Lederutviklingsprogrammet Mjøskompetanse i regi av Sverre Kihle og Kari Knapskog er etter min menig et utmerket eksempel på hvordan det kan gjøres, mener Ingmar Karlsen. Sortering: Her kvalitetssorteres høvlede trevarer. Erik Hornseth og Ingmar Karlsen er fornøyd med produktiviteten. Noen fakta om Moelven Østerdalsbruket Bruket ble etablert tidlig på 1900-tallet under navnet "Øvergaards Brug - Sagbrug, Høvleri, Trævarefabrik, Belsagssmie og Møbelbrug" og var eiet av Svein Øvergaard fram til dr. Mellum fra Hamar tok over i I 1984 ble Østerdalsbruket A/S stiftet, med Berger Langmoen AS og Stor- Elvdal kommune som nye eiere. Bruket ble solgt til Norske Skog i I 1998 ble selskapet en del av Forestia, og fikk navnet Forestia Østerdalen. I forbindelse med Moelvens overtakelse av treindustrien i Forestia, fikk selskapet igjen ny eier med virkning fra 1. februar Selskapet har både sag og høvellinje, og omsatte i 1999 for 95 millioner kroner (NOK). Skurkvantumet samme år var kubikkmeter saget virke og foredlede trevarer. Av dette er kubikkmeter imregnert trelast. Selskapet har 57 ansatte. Moelven Østerdalsbruket ligger på Koppang i Stor-Elvdal kommune i Østerdalen. Moelven Østerdalsbruket - woods as far as the eye can see Koppang: It's early June, the river Glåma is flowing wide and fast, and those of us hurrying past the river daily in our cars can only imagine the excitement experienced by the many eager anglers casting their lines toward the frenziedly feeding local trout and grayling. It was along the banks of the tributary Kjemåa that it all started here at the beginning of the 20th century. Today, Øvergaards Brug (sawmill, planing mill, wood-processing factory, fittings workshop and mill) is one of the 19 sawmills belonging to the Moelven Group. And the Moelven Østerdalsbruket need not look far for raw materials; here there is forest and mountains as far as the eye can see. Yet the area used to harvest the raw materials is actually no larger than about 90 kilometres (60 kilometres to the south and 30 kilometres to the north)

20 Moelven-konsernet Moelven-konsernet Tilbud om aksjer til ansatte Moelv: Hvorvidt drøyt 140 sider om aksjekjøp greide å utkonkurrere sommerkrim og annen oppspart litteratur beregnet på noen korte sommeruker, vet vi ikke. Men samtlige av Moelvens ansatte i Norge og Sverige har i sommer fått god anledning til å sette seg inn i hva det vil si å kjøpe aksjer. Sammen med en sommerhilsen fra konsernsjefen fikk alle nemlig tilsendt «Aksjeboken». - Det var første trinn i et tilbud til ansatte om å kjøpe aksjer i selskapet til rabattert pris. Selve tilbudsdokumentet sendte vi ut i begynnelsen av august, og tegningsperioden varte fra 17. til 29. august, forteller finanskonsulent Anita Hagen-Engan i Moelven Finans AS. - Et flott tiltak, sier John Peter Tollefsen, daglig leder i AksjeNorge, og framhever måten Moelven har informert sine ansatte om aksjer på.- Dette burde flere ta lærdom av, sier han. Generalforsamlingen i Moelven Industrier ASA ga i sitt møte 5. april i år styret fullmakt til å kjøpe tilbake inntil aksjer. Siden april måned har meldinger fra Moelven til Oslo Børs om kjøp av aksjer kommet jevnt og trutt. Selskapet økte i løpet av fire måneder beholdningen av egne aksjer fra aksjer til aksjer. - Nye regler åpner for denne muligheten. Vi har fått mange nye ansatte, og vi ønsker å gi alle våre medarbeidere muligheten til å ta del i vår samlede verdiskapning - både i form av en forhåpentligvis positiv kursutvikling, og utbyttet som selskapet vil utbetale til våre aksjonærer. Det er vår intensjon å videreføre dette igangsatte aksjeprogrammet i årene som kommer, sier konsernsjef Frode Alhaug. Prisen per aksje ble definert ut fra markedsprisen på Moelven-aksjen før 4. august, minus 20 prosent rabatt. Med utgangspunkt i en aksjekurs på NOK 7,30 innebærer det NOK 5,84 per aksje for norske ansatte og SEK 6,00 for svenske ansatte - Det ble satt et øvre tak på kjøp inntil aksjer per ansatt. Dessuten forplikter ansatte som kjøper til rabattert pris å sitte med aksjene i minimum et halvt år. Bestemmelsene er slik for å unngå muligheten til å kjøpe billig og selge til markedspris umiddelbart etterpå, forklarer Anita Hagen-Engan. Moelven Finans har denne gangen alliert seg med stiftelsen AksjeNorge som driver informasjon om kjøp og salg av aksjer. Daglig leder John Peter Tollefsen sier at antall aksjesparere i Norge er i kraftig vekst, enten man kjøper aksjer i enkeltselskaper, eller i aksjefond. - Det ligger i tiden. Både i Norge og internasjonalt ser vi en klar trend der ansatte tilbys Aksjer til ansatte: Anita Hagen-Engan i Moelven Finans AS har vært sentral i tilretteleggingen av aksjer til ansatte i Moelven. - Selve tilbudsdokumentet sendte vi ut i begynnelsen av august, og tegningsperioden varte fra 17. til 29. august, forteller hun. aksjer i egen bedrift, sier Tollefsen. Han mener slike aksjeprogrammer som Moelven nå har lansert ofte bidrar til at bedriftene fremstår som attraktive arbeidsplasser. Tollefsen ser også en sammenheng mellom ansattes medeierskap og bedriftenes konkurranseposisjon. - I bedrifter med egne aksjeprogrammer for alle ansatte blir fokus rettet mot bedriftens verdiskapning på en helt annen måte enn i bedrifter uten. Bare vent, så skal dere se! Om ikke lenge vil ansatte i større grad være opptatt av resultatet og verdiskapningen i selskapet. Det får jo direkte konsekvenser for aksjekursen! Men Tollefsen framhever en vesentlig forutsetning for at man skal lykkes med slike programmer. - Det må være en del av selskapets strategi. Hvis ikke ordningen er dypt forankret i selskapet, vil den etter hvert leve et liv for seg selv uten større betydning verken for den enkelte eller selskapet, sier han. Han er derfor svært glad for det forberedende arbeid som Moelven hadde gjort ved å sende informasjon om aksjer til alle ansatte i god tid før selve aksjetilbudet kom. - Det er flott at hver enkelt får anledning til å lære seg litt om aksjer og aksjemarkedet på forhånd. For det er litt av hvert å lære, mener han. Tradisjonelt har ikke aksjekjøp vært «hvermannsens» måte å spare på. En ting er mangel på kunnskap. En annen ting er følelsen av usikkerhet; muligheten for å tape. Tollefsen sier at det svært ofte er de praktiske sidene ved aksjehandel som folk flest mangler kunnskap om. Av frykt for å stille «dumme» spørsmål, velger man å la være og spørre. Til det har Mr. AksjeNorge en beroligende kommentar: - Man kan ikke stille dumme spørsmål om aksjer. Share offer to employees Moelv: On 5 April this year, the annual general meeting of shareholders in Moelven Industrier ASA authorised the board to buy back up to of the company's shares. Since then, notifications from Moelven to the Oslo Stock Exchange regarding share purchases have been flowing thick and fast. In the course of four months, the company has increased the number of own shares held from to "New regulations have made this possible," said Frode Alhaug, Moelven chief executive. "We have taken on a lot of new staff, and we want to offer all our employees the chance to share in our collective wealth creation - both through a hoped-for increase in the value of shares and through the dividends the company will pay to shareholders. We intend to continue this share ownership programme in the years to come." The price per share has been set at the opening price of Moelven shares on 4 August, minus a 20% discount. On the basis of a market price of NOK 7.30, that gives a price per share of NOK 5.84 for Norwegian employees and SEK 6.00 for Swedish employees. "A ceiling of shares per employee has been set, and employees buying shares at the discounted price must undertake to retain them for at least six months. This is to eliminate the risk of people buying up discounted shares and selling them on at market value immediately afterwards," explained Anita Hagen-Engan from Moelven Finans AS, which is running the programme in association with AksjeNorge, a foundation which provides advice on buying and selling shares