konkurranseutsetting Temahefte nr. 34 For medlemmer av Fagforbundet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "konkurranseutsetting Temahefte nr. 34 For medlemmer av Fagforbundet"

Transkript

1 konkurranseutsetting Temahefte nr. 34 For medlemmer av Fagforbundet

2 INNHOLD < 3 Leder < 4 7 Reportasje: Offentlige bygg, borgerlig u-sving i Bergen < 8 10 Reportasje: Privat parkdrift, et trist syn < Reportasje: Sier nei til butikktenkning i teknisk enhet < Faglig innspill: Konsekvenser for ansatte ved konkurranseutsetting < Reportasje: De slo anbudsbølgen tilbake < Faglig innspill: Hva skjer med pensjonen < Faglig innspill: Privatisering og lokaldemokrati, kunde eller innbygger? < Reportasje: Rådhuset kan bli privatisert < Reportasje og intervju: Galskap å lage spiker av bussene < Reportasje: Useriøst om privatisering fra NHO og ordføreren i Drammen < Reportasje: Høyreflertall avlyste konkurranseutsetting < 34 Hva gjør du ved konkurranseutsetting? < 35 Omtaler Temaheftene er et yrkesfaglig tilbud. Her går Fagbladet dypere inn i fagene og problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet. Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen. Prosjektleder: Vegard Velle. Tekst og foto: Ola Tømmerås, Vegard Velle, Jan Hanschen Michelsen, Sissel Fantoft, Svein Løvland, Kari-Sofie Jenssen, Erik Thallaug, Marit Hommedal, Bjørn Kristian Rudaa, Steinar Fuglevaag, Kristen Dalby, Lill-Karin Nyland. Illustrasjoner: Hilde Kramer. Layout: Fryd Forlag AS. Trykk: Aktietrykkeriet AS. Redaksjonen avsluttet 27. august Last ned dette og andre temahefter i PDF-format på MILJØMERKET Trykksak 2

3 Leder AS kommune tærer på de ansatte Snart fins det ikke lenger offentlig drevne bussruter her til lands. Kun to av ti busskilometer kjøres i offentlig regi. Resten av bussrutene er konkurranseutsatt, kunne Fagbladet fortelle for kort tid tilbake. På få år har kollektivtransport med buss altså gått fra å være en offentlig tjeneste til en oppgave som private og offentlig eide selskaper konkurrerer om å utføre til laveste pris. Det mest skremmende med denne utviklingen er ikke at kommunene ikke lenger driver busslinjene, men at målet om lavest mulig kostnader fører til at driften skjer på bekostning av de ansatte. Hånd i hånd med konkurranseutsettingen går som regel kutt i lønninger og pensjoner. Og slik er det i ferd med å utvikle seg også på andre områder for renholdere, vaktmestere, parkerings betjenter, parkansatte og havnearbeidere. Under Høyre-Frp-regjeringen er det blitt et mantra at mest mulig av de offentlige tjenestene skal bli butikk. I skuddlinja er skolene, der skoleministeren har gitt grønt lys til privatskoler gjennom noe han kaller en forsiktig oppmyking. Det gjelder flytoget, som går så det griner, men der næringsministeren vil «sikre økt eiermangfold» og «hindre maktkonsentrasjon». Og det gjelder sykehusene, der sykehusministeren vil innføre noe han kaller et fritt behandlingsvalg mellom offentlige og private sykehus i praksis en nedbygging av de offentlige helsetjenestene. Uavhengig av alle de fine ordene er det en ting som er felles: Konkurranseutsetting og privatisering betyr gang på gang at de ansatte går en mer usikker tid i møte. De nevnte kjernetjenestene helse, transport og utdanning er i sin bygget opp for å skape muligheter for alle og for å nedbygge sosiale skillelinjer. Nå mener visst regjeringen at alle er med, og at klasseskiller er gammeldags. Og at det å behandle de ansatte på en skikkelig måte ikke er så viktig, siden den altoverskyggende prioriteringen er konkur ransen mellom dem som leverer tjenestene. At private konserner på denne måten skaper seg store formuer gjennom å levere grunnleggende tjenester til velferdsstaten, er visst å regne som en heldig bivirkning. Men også høyresidepolitikere er nødt til å krype til korset av og til, noe vi skriver om i dette temaheftet: I Bergen har Høyre/Frp-byrådet omsider tatt til seg den massive kritikken kommunen har fått på grunn av det gigantiske vedlikeholdsetterslepet på skolene. Organiseringen av vaktmestertjenestene i en bestiller-utfører-modell skapte ikke noe godt arbeidsmiljø eller høyere effektivitet. Tvert om. De borgerlige har derfor tatt en u-sving og organiserer tjenestene slik vaktmesterne mener er best. Også i Larvik, Tønsberg, Steigen og Flekkefjord har kommunepolitikerne snudd. I Horten kommune derimot kjemper de ansatte fremdeles mot markedstenkning, unødvendig byråkratisering og makt forflytning vekk fra dem som utfører jobbene. Slike kamper tærer på krefter og arbeidsglede. Det samme er tilfelle i Drammen, Oslo og Narvik, der de ansatte i såpass forskjellige tjenester som renhold, park og rådhuset opplever nye tider. Vi avslutter temaheftet med gode råd om hva du kan gjøre i møte med kon kurranseutset ting. God lesning. kirsti knudsen ansvarlig redaktør Konkurranseutsetting 3

4 Rekommunalisering av vaktmestere Vedlikehold av offentlige bygg Borgerlig u-sving i Bergen Bergen kommune parkerer bestiller/utførermodellen for vedlikehold av skolebygg etter massiv kritikk i kjøl vannet av det gigantiske vedlikeholdsetterslepet i byen. Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen DÅRLIG: Dagens vaktmester ordning er for dårlig og for fragmentert, innrømmer finansbyråd Liv Røssland (Frp) i Bergen. Foto: Marit Hommedal Under opprullingen av skoleskandalene i Bergen for noen år tilbake påpekte opposisjonen, fagfolk og skolelederne at ineffektiv vaktmesterorganisering var en del av årsaken til for fallet. Opposisjonen hevdet at erfaringer fra Trondheim og flere av Bergens nabo kommuner beviste at en «klassisk» vaktmester ord ning fungerer langt bedre enn bestiller/ut fører modellen. Poli ti kerne fikk støtte av rek torer som uttalte til media at de opp levde modellen som tungvint, frag mentert og byrå kratisk. For selv om et titalls skoler i byen har valgt å holde på egen vaktmester, er det i en år rekke rektorene som har hatt primær ansvaret for å organi sere vedlikeholdet av de aller fleste av kom munens skole bygg. Tilbake til «gamleordningen» Opprinnelig ønsket byrådet å opprette en ny kommunal enhet som skulle få ansvar for vaktmestertjenestene, men disse planene ble lagt til side til fordel for løsningen som nå innføres. Heretter skal én vaktmester ha ansvar for hvert enkelt bygg. På de største byggene innebærer dette tilnærmet full jobb for vedkommende. I tillegg opprettes det «ressursbanker» der vaktmestrene gjør sine individuelle spesialkunnskaper lett tilgjengelige for kollegene. Dermed er på mange måter en gammel ordning tilbake i Bergen. «Endelig tilbake», mener mange skoleledere, opposisjonspolitikere og representanter for fagbevegelsen, mens byrådet på sin side må erkjenne et ideologisk nederlag. Men det er forbausende lite skuffelse å spore over dette, snarere er lettelsen påtagelig over at kommunen kanskje kan komme på rett spor med vedlikeholdsarbeidet. Vi har vært tydelig på at dagens vaktmesterordning er for dårlig og for fragmentert. For mye av vedlikeholdsansvaret ble lagt på rektorene. Det går 4 Konkurranseutsetting

5 vi nå bort fra. Rektorene skal konsentrere seg om primær oppgavene, sa finansbyråd Liv Røssland (Frp) til Bergensavisen da reformen ble kjent. Teamene skal styrkes Ifølge fagbyråden vil ordningen føre til økt tils tedeværelse på skolene for vaktmestrene. Etter som hver enkelt vaktmester altså inngår i et tverrfaglig team blir det også langt lettere å hente inn nødvendig spiss kompetanse. Disse teamene dannes i tre grupper, eller «pooler», som omfatter flere bydeler for å sikre til strekkelig mange med lemmer. Et slikt team kan inne holde ansatte med inngående fagkunn skap innen bransjer som brann teknisk arbeid, tømrerfag, VVS og ikke minst ENØK/ventilasjonsteknikk. Det totale antallet vaktmestre i Bergen økes trolig ikke nevneverdig, men som en del av planen lover finans byråd Liv Røssland at de ansatte skal gjennom gå kurs og etterutdanning for å styrke kompetansen ytterligere. På lengre sikt kan det bli aktuelt å innføre en tilsvarende ordning for andre kommunale bygg, som kulturbygg, idrettshaller og brannstasjoner. - Reformen lover godt! Konserntillitsvalgt for Fagforbundet i Bergen kommune, Jan Aksel Espedal, er i utgangspunktet svært positivt innstilt til byrådets omlegging av vaktmestertjenestene i Bergen. Dagens bestiller/utførermodell kom på plass og overtok fullstendig da de delvis selvstyrte bydelsadministrasjonene gradvis mistet makt og til sist ble lagt ned i Det viste seg raskt at dette var en tungvint og utrolig byråkratisk arbeidsmåte, der mye av arbeidstiden gikk med til å fylle ut bestillinger, bekreftelser og rapporter i stedet for å gjøre jobbene, sukker Jan Aksel Espedal. Selv er han rørlegger av fag og startet i Bergen kommune i Den gangen var det vaktmestre på alle skolene. Folkene bodde gjerne i egne vaktmesterleiligheter, de kjente byggene inn og ut og hadde en sterk følelse av «eierskap». Mange av vaktmestrene var sjømenn som hadde gått i land, nevenyttige allroundere med mye masse praktisk kunnskap om hvordan skolene skulle stelles med fra dag til dag. «Dag-til-dag»-oppgavene ble forsømt Litt etter litt forsvant denne tradisjonen, og etter hvert som tjenestene og drifts organisasjonen ble splittet opp og omorganisert, fikk de som skulle gjøre jobbene stadig mindre lokalkunnskap. Alle som eier et hus vet at man sparer mye i det lange løp på å ta småtingene etter hvert, ikke minst de tingene som er så små at mange ikke legger merke til at problemer oppstår. Ta for eksempel en enkel oppgave som å stake opp en tett takrenne før resultatet blir vanninntrengning, sopp og råte, sier Espedal. Dessuten kom som regel bestillingene på klart definerte enkelt oppgaver. Det var ikke mulig å samtidig utføre andre opp drag som burde vært løst, ikke uten masse papirarbeid og byråkrati. < OPTIMIST: Konsern tillitsvalgt for Fagforbundet i Bergen kommune, Jan Aksel Espedal, har håp om at det enorme vedlikeholds etterslepet i Bergen kommune kan komme under kontroll når vaktmestertjenestene legges om. Konkurranseutsetting 5

6 Rekommunalisering av vaktmestere DAGLIG ETTERSYN: Linn Thon måler el-anlegget i en gang på Kalvatræet skole i Bergen. Resultatet av den flere tiår lange glideflukten fra skoleansatte vakt mestre på nesten alle bygg til en dominerende bestiller/utfører modell ble trolig at skolene forfalt fortere. Dette har bidratt til en krise som vil koste kommunen milliard beløp i årene framover. Har tro på reformen Blir dette bedre nå? Ja, det tror jeg. Nå kan igjen vaktmestrne se byggene fra dag til dag og lære å kjenne sitt ansvars område inngående. I til legg innfører den nye organisa sjons modellen «team løsningen», som er et interessant forsøk å trekke veksler på intern spesial kompetansene på en rasjonell måte. Første ledd av omorganiseringen skjedde ved at Etat for bygg og eiendom og Etat for byggvedlikehold ble slått sammen i Dette byrådvedtaket kom som lyn fra klar himmel på de tillitsvalgte. Men straks grunnorganisasjonen som nå danner fundamentet for den nye vaktmesterordningen var på plass, etablerte byrådet et tett samarbeid med faggruppene i kommunen. Dette er Espedal godt fornøyd med. Det har vært en svært grei prosess og vi har også en representant i arbeidsgruppen som nå meisler ut detaljene i reformen. Ennå er ikke detaljene klare? Nei, det gjenstår ennå en del avklaring, om for eksempel praktiske løsninger og om budsjettrammeprinsipper for utførelse av arbeid som krever investeringer eller ekstern bistand, for å nevne noe. Men ansettelsen av koordinatorer og en del nye arbeidsfolk er godt i gang. Alle blir ansatt i nye Etat for bygg og eiendom, men teamene blir organisert på tre steder, basert på en driftsmessig «sammenslåing» av enkeltbydeler. Og det blir Etat for bygg og eiendom organiserer arbeidet og «sitter på pengene»? Ja, enkelte praktiske oppgaver av mer dagligdags type som pultflytting og lignende må naturligvis rektor og de ansatte be om å få utført, men byggvedlikeholdet skal vi ta oss av. I tillegg har byrådet sagt at det ikke skal stå på penger for å gjennomføre både reformen og den videre driften, sier Espeland. Politisk seier for forbundet I hvor stor grad er så dette en politisk seier? Omorganiseringen er i tråd med forslag som er fremmet av den rødgrønne opposisjonen og fagbevegelsen. Riktig nok støttet Arbeiderpartiet opprinnelig bestiller/utførermodellen, men fagbevegelsen har hele tiden vært kritiske. Norsk Kommuneforbund, altså det nåværende Fagforbundet, har vært en pådriver for å dokumentere at bestiller/utførermodellen er dyr og byråkratisk. På slutten av 1990-tallet fikk distriktsstyret i NKF Bergen laget en konsulentrapport som synliggjorde hva modellen representerer i byråkrati. Dette har dagens byråd omsider tatt til etterretning, oppsummerer Espedal. Sånn sett er jo byrådets helomvending en stor politisk seier for Fagforbundet. I tillegg merker jeg meg jo at byrådet nå også reverserer bestiller/ut 6 Konkurranseutsetting

7 førermodellen innen hjemmehjelptjenestene. Hjemmehjelpen ble organisert i et kommunalt foretak etter bestiller/utførermodellen. I dag er disse tjenestene tilbakeført Etat for hjemmebaserte tjenester. Også Bergen bolig og byfornyelse KF har gått tilbake til etatsordningen. Men Espedal syntes likevel ikke det er spesielt interessant å slå politisk mynt på seirene. For oss er det viktigste at vi får en ordning som gjør det lett å finne praktiske løsninger slik at jobbene kan gjøres på en rask, effektiv og god måte. Så langt lover planene godt, nå må vi bare passe på at det ikke bygges opp et nytt, tungt byråkrati rundt den nye vaktmestertjenesten, understreker konserntillitsvalgt Jan Aksel Espedal. PÅ PLASS: Arvid Hordvik og Linn Thon i verkstedet på Kalvatræet skole. Her er det godt tilrettelagt for vaktmestertjenester, og de to representantene for det tekniske personalet ser frem til at vaktmesterreformen skal settes ut i livet. Stengte skoler og en tikkende utgiftsbombe De siste årene har ikke vært noen god periode for Bergens skole - politikere, som har måttet tåle mye beisk kritikk. Nå må kommunen finne inn dekning for milliard ut gifter grunnet elendig ved likehold av skolebygg. At det fantes et stort ved likeholds etterskudd i Bergen har lenge vært kjent, og allerede i 2006 ved tok bystyret en stemmig å gi skolene et kraftig løft. Men gjennom føringen av «løftet» lot vente på seg. I stedet kom den ene sjokkmeldingen etter den andre om skole bygg som var i så dårlig stand at den eneste løsningen var midlertidig fraflytting og enorme opp ussings oppgaver. Skandalens omfang ble ikke mindre da Arbeids tilsynet og ÆRVERDIG OG STENGT: For 100 år siden ble Møhlenpris skole oppført som et topp moderne bygg med eget svømmebasseng. Bassenget har lenge vært brukt som lager og nå er hele bygget stengt grunnet manglende vedlikehold. kommunens etat for helsetjenester i 2012 advarte om at langt flere skoler kunne lide samme skjebne. Hele 22 skoler manglet helse verngodkjenning. Fylkesmannen varslet på sin side tilsynssak mot kommunen grunnet de fysiske forholdene i skolene, og renoverings kostnadene hadde da for lengst kommet opp i over halvannen milliard kroner. Høsten 2012 kulminerte den politiske kritikken med mis tillits forslag mot byrådet. Forslaget ble grunngitt med manglende gjennomføringsevne for opprusting av bergensskolene, i tillegg til at opposisjonen hevdet at informasjon var holdt til bake for innbyggerne. Flertallsbyrådet overlevde mistillitsforslaget, og samtidig var det mange opp o si sjonspolitikere som måtte erkjenne at den hele og fulle skylden for forfallet ikke kunne klistres på enkelpartier. Utviklingen har pågått i flere tiår, under veks lende politisk ledelse, og de færreste av byens partier kan se seg helt fri for et visst med ansvar. «Det er nå en gang mer attraktivt å klippe snorer enn å sette av penger til ved like hold,» sukket én opposisjonspolitiker nedstemt. Likevel fastholdt opposisjonen at en bedre vaktmester tjenestene kunne bremset forfallet og fikk støtte til dette syns punktet i en supplerende rapport fra Arbeids tilsynet. I 2013 ble utropte Trondheim og Voss utropt som best i landet til å ved likeholde skolebygg. Bergen lå til sammenligning helt på bunn i rapporten. By styrets mindretall har gjentatte ganger tatt til orde for å gå bort fra bestiller/leverandør modellen og gjeninnføre en vaktmesterordning med inspi rasjon fra nettopp Trondheim og Voss. Nå følger altså byrådet langt på vei opp disse ønskene. Kilder: Bergensavisen, Bergens Tidende, Kommunal Rapport, Fagforbundet, Dagens Næringsliv, Kommunenes Sentralforbund og Norsk Kommunalteknisk Forening. Konkurranseutsetting 7

8 Privat parkdrift, et trist syn Tre år etter at byrådet i Oslo la ned Friluftsetaten og satte driften av byens parker ut på anbud, er konklusjonen klar: Parkdriften har blitt dyrere og kvaliteten er dårligere. Tekst: Sissel Fantoft Foto: Erik Thallaug 8 Konkurranseutsetting

9 Parker på anbud Fagforbundet Oslo kalte det «en utrolig sløsing med kompetanse» da Friluftsetaten ble lagt ned i 2011 og 98 ansatte ble overtallige over natten. Frem til da var det disse som hadde sørget for at hovedstadens parker til enhver tid viste seg fra sin beste side, til glede for både byens innbyggere og besøkende. Bare i Frognerparken, hvor jeg jobbet, var vi 17 fag utdannede ansatte som hadde ansvaret for driften, av dem var vi seks spesialgartnere. Vi hadde blant annet forsøksbed hvor det var drevet 30 års forskning på hvilke rosearter som tåler den norske vinteren best. Vi brukte også mye tid på å snakke med folk som besøkte parken, fortelle om planter og blomster og komme med tips og råd. Alt det er borte nå, sier Anne Sandborg. Hun ble overført til Renovasjonsetaten som kunde behandler, hvor hun ble satt til å ta imot telefon henvendelser fra folk som hadde spørsmål om kilde sortering av søppel og så videre. Der satt jeg med ekspertlønna mi og gjorde en jobb som jeg overhodet ikke hadde noen kompetanse i, forteller hun. I dag er Anne Sandborg hovedtillitsvalgt på fulltid i Renovasjonsetaten. Neglisjerte områder «Hvem som helst kan holde en gressklipper,» erklærte FrP-byråd Jøran Kallmyr da Friluftsetaten ble lagt ned og driften av byens parker konkur ranseutsatt. Problemet er at byrådet forsøker å drive kommunen etter en gammeldags, markedsliberalistisk idé, hvor det er selve prin sippet om privati sering som gjelder. Myten om at alt blir billigere bare det privatiseres, lever i beste velgående i by rådet men våre tall viser at dette definitivt ikke stem mer når det gjelder parkdriften, hvor utgiftene nesten er doblet, sier Sandborg. For at parkdriften skal driftes på et reelt konkurranse grunnlag, måtte den fordeles på minimum tre aktører. De eneste selskapene som er store nok til å kunne spekulere i å legge inn så lave anbud at de kan drive med tap i tre år for deretter å begynne å tjene penger på alle tilleggskontraktene, er NCC og ISS. I tillegg fikk drammensfirmaet Steen & Lund kontrakten for Frognerparken, med ett anbud så lavt at det er helt umulig med langsiktighet. Og de har ikke en eneste gartner ansatt, sier Sandborg. Hun tar oss med på en rusletur i parken på St. Hanshaugen i nydelig sommervær, og det tar ikke lang tid før hun legger merke til ustelte og neglisjerte områder i det som tidligere var en av byens vakreste parker. FARETRUENDE: Løse greiner på trær i Oslos parker kan risikere å bli hengende til de faller ned av seg selv. Tidligere ble de fjernet umiddelbart. De private firmaene gjør jo kun det som står i kontraktene deres, de tenker ikke helhetlig og lang siktig, slik vi gjorde. De vanner bare der de har fått beskjed om og lar resten være, og bruker pengene i sentrum av parken og overlater randsonen til seg selv, fortsetter Sandborg, og peker på ei diger furu hvor ei stor grein er i ferd med å løsne. Når det skjedde i vår tid, tok vi bare motorsaga og fjernet den med én gang, men nå kan den bli hengende i ukesvis, hvis den i det hele tatt blir GJENGRODD: Bedet rundt statuen av eventyrkongen Peter Christen Asbjørnsen på St. Hanshaugen er fullt av ugress fordi ingen lenger har ansvar for å fylle det med blomster. Konkurranseutsetting 9

10 Parker på anbud FØLGER KONTRAKTEN: De private firmaene som har overtatt driftsansvaret for Oslos parker, vanner bare de stedene som står i kontraktene deres. Det som ikke er oppført her, blir overlatt til seg selv. fjernet før den faller ned og kanskje skader noen, sier hun. Like bortenfor står statuen av Peter Christen Asbjørnsen omringet av ugress. Her har det alltid vært en bed fylt med blomster, men noen har tydeligvis glemt å ta det med i kontrakten, så hvis det skal bli blomster her igjen, kommer det som en tilleggskontrakt. Det er et trist syn, sier Sandborg. Tomt basseng Helt oppe på toppen av St Hanshaugen ligger det gamle bassenget, som er plassert over vann reservoaret. Istedenfor vann er bassenget fylt med visne blader og sigarettsneiper. Bassenget er et klassisk eksempel på at byens kulturminner sakte, men sikkert forvitres bort fordi ansvarsforholdet er borte, sier Sandborg. Lille Sam på ett år stabber rundt i bassenget i sommerheten, uvitende om hva han går glipp av. Men pappa Anders Helgedagsrud er opprørt over at bassenget står tomt. Jeg stemte Venstre i kommunevalget fordi de hadde programfestet at de ville jobbe for at bassenget skulle fylles med vann igjen. Det er fryktelig trist at det ikke har skjedd. Vi bor like ved, og jeg synes at St. Hanshaugen er Norges fineste park. Jeg skjønner at det handler om prioriteringer og at det fins viktigere ting, men likevel, sier han. En park er en levende organisme, og ikke noe man skal tjene penger på. St. Hanshaugen burde vært byens pryd og ikke vært prisdrevet. Nå ødelegges parkene fordi de ikke vedlikeholdes skikkelig, og det kommer til å bli dyrt i fremtiden når problemene bare skyves fremover, sier Anne Sandborg, og peker på potentilla- og mispelbedene, hvor lønneskudd er i ferd med å bli meterhøye. Vi ville jo ha fjernet lønna med én gang, men de private firmaene tjener mye mer på å vente og heller får en feit kontrakt seinere, sier hun. Kompetansen er borte Av de 98 personene som ble overflødige da Fri luftsetaten ble lagt ned, jobber fremdeles en tredel i realiteten fortsatt med parkdrift: Fire personer følger opp kontraktene, fem personer kontrollerer utføringen av kontraktene, ti personer jobber i en gjenopprettet ruskenavdeling, mens vedlikeholdsgruppa består av tolv personer. Til sammen 31 personer. Det som opprører meg aller mest er all kompetansen som rett og slett er kastet på sjøen. Den får vi aldri tilbake. Kommunen har kvittet seg med en enorm kunnskapsbase uten å sikre seg back up, sier Anne Sandborg. Hjemme har hun metervis med permer fulle av dokumentasjon og forskningsresultater som de private firmaene ikke var interesserte i å overta. Det er så trist. Generasjoner med kunnskapsoverføring er borte, og når vi i tillegg ser at utgiftene for kommunen nesten er doblet, er det helt fortvilende å tenke på. Det er jo ikke kontraktene som er pengeslukene, men alt som kommer i tillegg. Nylig ble det for eksempel oppdaget at driften langs Akerselva var glemt og ikke sto oppført i noen kontrakter. Det kommer til å koste flesk! FORTVILER: Hovedtillitsvalgt Anne Sandborg i Renovasjons etaten i Oslo kommune er utdannet spesialgartner, men får ikke lenger bruke sin kompetanse. Hun er oppgitt over tilstanden i Oslos parker. 10 Konkurranseutsetting

11 Business-organisering i kommunen Sier nei til butikktenkning i teknisk enhet SULLER RUNDT? Hvis vi ikke synliggjør jobbene våre, tror tydeligvis enkelte av politikerne at vi bare suller rundt og fører timer uten å gjøre noe, sier Aage S. Bekken, leder av Fagforbundet i Horten. Hele tre ganger har Høyre- og Frp-flertallet forsøkt å omgjøre de velfungerende tekniske tjenestene i Horten kommune. Administrasjonen har blitt nedsyltet i utredninger, og de ansattes endringsvilje har ikke fått mye anerkjennelse. Tekst og foto: VEGARD VELLE Høyresideflertallet i kommunestyret ønsker seg en forvaltning som i større grad styres etter businessprinsipper, en såkalt bestiller-utfører-modell, det første større steget på vei mot en eventuell privatisering. Tre ganger har kommunepolitikerne ønsket å skille ut Kommunalområde teknisk i et eget såkalt Kommunalt foretak. Men bakgrunnsmaterialet kommunestyret har bestilt, viser at de beste argumentene taler mot en slik utvikling. Utredning har fulgt på utredning, og det viser seg at teknisk etat i Horten ikke bare er blant de mest veldrevne i Vestfold fylkes kommune, men også blant de mest effektive på landsbasis. < Konkurranseutsetting 11

12 Business-organisering i kommunen FAKTA OM LEAN Et effektiviseringssystem hentet fra bilindustrien (Toyota) i Japan Handler om å frigjøre tid til de sentrale arbeidsoppgavene: unngå forstyrrelser, kutte tidssløsing, få gjort mer på den samme arbeidstiden. Arbeidstakeren skal ikke oppleve å jobbe hardere, men mer effektivt og meningsfullt FAKTA OM PSIAM Elektronisk system for produksjonsplanlegging som skal bidra til økt produktivitet, sporbarhet og sikkerhet. Minsker risikoen for at ordrer og forespørsler forsvinner. Forenkler bestillinger og rapporteringer. Stoppet butikkorganiseringen Gang på gang har Fagforbundets tillitsvalgte kjempet for å bevare Teknisk i kommunen. Og nok en gang har engasjement og gode argumenter stag get høyreflertallets forsøk på å omgjøre teknisk etat til et kommunalt foretak. Men også denne gangen kom det signaler fra politikerne om at konklusjonen er «foreløpig», «inntil videre» eller «så langt». Jeg merker at de ansatte blir slitne av å ha dette hengende over seg. Spesielt når vi hele veien har vært endringsvillige og lært oss nye systemer og teknikker. Det oppfattes som mistillit og slitasje hele tiden å måtte bevise at vi gjør en god jobb. Uansett hva vi gjør, er det ikke godt nok. Før eller siden må noen være fornøyde, påpeker Aage S. Bekken, leder av Fagforbundet i Horten. Tapt seks vaktmestre Allerede er de tekniske tjenestene i Horten blitt seks årsverk slankere, ettersom deler av vaktmestertjenesten er konkurranseutsatt. Men presset er ikke over. Underveis har de ansatte slett ikke bare sagt nei-nei. De har dokumentert at de er både endringsvillige og effektive. Myten om kommunearbeideren som står og hviler seg på spaden er langt fra sannheten om de kommuneansattes hverdag. I fjor satte kommunestyret i gang en ny utmattende utredning som konkluderte på samme måte som de to fore gående. Men denne gangen var de ansatte i teknisk etat godt forberedt, de var allerede i gang med flere endringstiltak. Personalet i Teknisk bruker nå effektiviseringssystemet Lean for å kutte vekk tidssløsing. Vaktmestrene noterer fortløpende på ipaden hvilke oppgaver de gjennomfører når de er ute på oppdrag, for å synliggjøre hva de gjør. Og når jobben er gjort, får oppdragsgiveren raskt en beskjed via PSIAM, et datasystem som forbedrer arbeidsflyten. Ansatte suller ikke rundt Synliggjør vi ikke jobbene vi gjør, tror tydeligvis enkelte av politikerne at vi bare suller rundt og fører timer uten å gjøre noe. De ser ikke alle småoppgavene vi utfører. Før kunne en vaktmester bli innkalt til et bygg for å fikse noen vinduer. Men i samme slengen fikset vi også det løse dørhåndtaket, satte opp den umonterte tavla, malte et strøk eller to og festet de løse listene, forteller Aage S. Bekken. I forbindelse med den siste utredningen kunne Det oppfattes som mistillit og slitasje hele tiden å måtte bevise at vi gjør en god jobb. etaten dokumentere at den drev en av de mest effektive tekniske tjenestene i Vestfold, ikke minst gjaldt dette renholderne. Det gikk frem av Kostra-tallene (data som dokumenterer kommunenes virksomhet). Det tekniske personalet står heller ikke tilbake for private leverandører, mener Bekken. Da jeg jobbet i «vann og Aage S. Bekken avløp», sammenlignet vi oss flere ganger med private tilbydere, og de var slett ikke mer effektive. Nå bokfører vi alle jobbene og gråsoneoppdragene vi gjør. Det handler om å vise arbeidsgiverne våre at pengene som går til tekniske tjenester, blir brukt på en god måte, at vi er konkur ranse dyktige og ikke står noe tilbake for det private. Men det fins jo en grense for hvor mye du kan få ut av kronene. Får trygdete i jobb Bekken er opptatt av at Teknisk også er en viktig tjeneste for å få arbeidsløse og trygdete i jobb. I samarbeid med Nav har flere personer hatt arbeidstreningen sin eller kvalifiseringstiltaket sitt i Teknisk. Skulle en privat tjeneste gjort det samme, ville de tatt ekstra betalt for skolering og arbeidstrening. Folk som av sosiale årsaker trenger hjelp, har kommet ut i aktivitet etter at de har vært hos oss. De har kjent på gleden av å stå i arbeidslivet og gjøre nytte for seg. De har fått en referanse og erfaring. Vil kamuflere prioriteringene Bekken tror Høyre-Frp-flertallets forsøk på å omorganisere de tekniske tjenestene blant annet handler om etterslepet på vedlikehold i kommunen. Han tror kommunepolitikerne ønsker å dekke over at pengene som går til vedlikehold, må komme fra et annet sted, fra satsing på skole, sykehjem og barnehager. Regninger fra eksterne virksomheter kan ikke politikerne saldere vekk, de må rett og slett betales, selv om det går utover andre formål. Jeg har ikke noe mot å organisere teknisk etat som et kommunalt foretak, om dette fører til bedre tjenester og innsparinger for kommunen. Men når det blir fordyrende for kommunen og betyr at kommunen må stjele pengene fra andre viktige tjenester, er vi mot det. Ønsker å privatisere Bekken mistenker også at høyre siden ønsker å gå videre med privati sering. Men der er han uenig. Offentlig forvaltning handler om å drive effek tivt 12 Konkurranseutsetting

13 Business-organisering i kommunen med de pengene man har. Vi har ikke som mål å tjene penger, slik private selskaper har. Det bør dominere tankegangen i hele kommunen, mener Bekken. Nå har han fått nok Å bruke administrasjonens arbeidskapasitet på slike utredninger er ineffektivt. Ansatte bruker lang tid på å skaffe sammenligningsgrunnlag til ut redningene og må skyve på andre oppgaver. Den siste rapporten var på over 50 sider. Han synes administrasjonen heller burde jobbet med å prosjektere nybygg og videreutvikle tjenesteproduksjonen og LEAN. Han er glad for at samarbeidet mellom de ansatte og ledelsen har vært godt. Vi har hatt en lik oppfatning av hvordan Kommunalområde teknisk fungerer og hva som er lønnsomt og ikke. Derfor har også tilbakemeldingene våre til kommunepolitikerne vært likelydende, forteller Bekken. Larvik og Tønsberg tar tilbake styringen over eiendomsforvaltningen Både Larvik og Tønsberg kommuner har rekommunalisert driften av eiendomsstyringen. I Larvik ble eiendomsetaten gjort om til et kommunalt foretak med en bestiller-utfører-modell, i Men allerede fire år senere, i 2013, ble dette reversert. Ble ikke mer profesjonell Den korte forklaringen er at det kom munale foretaket ikke fungerte etter inten sjonen. Kommune politikerne forventet at eiendoms for valtningen skulle bli både mer profesjonell og billigere. Ingen av delene innfridde. En del trodde nok et profesjonelt styre skulle drifte kommunens eiendoms masse bedre enn kommunen selv kunne klare, sier Svein Hagen, tid ligere eien doms sjef i kom munen, nå pensjonert. I dag har flere av politikerne, som den gang ønsket en businessmodell for eien doms driften og som argumenterte positivt for en privati sering av driften, snudd i synet på utskillingen. En av hensiktene med utskillingen var nok å gjøre det tydeligere hva vedlikeholdet kostet. Ved å skille ut eiendomsdriften ville vedlikeholds etterslepet bli synligere. Hagen tror at en med virkende årsak til at det gikk galt, var dårlig kommunikasjon mellom styret og kommune styret og peker på det som en avgjørende lenke, om en slik modell skal fungere. Ønsker tettere politisk styring En av hensiktene med utskillingen var nok å gjøre det tydeligere hva vedlikeholdet kostet. Svein Hagen Også Tønsberg kommunale eiendom KF ble tilbake ført til ordinær kommunal styring i år. Den nye eiendomsenheten blir den største eiendomsaktøren i Vestfold, med totalt 850 boliger. På denne måten sikrer kommunen en bedre politisk styring over eiendomsdriften, går det frem av de for beredende dokumentene. Kommunen trenger en «hensiktsmessig organisering, både politisk og adminis trativt», går det fram av dokumentet Innstilling/sluttrapport organisering tek niske tjenester i Tønsberg kom mune. Der som man organi serer Tønsberg Kom munale eiendom som en virksomhet, vil den direkte politiske kontrollen øke. Kommunesammenslåing utredes Samtidig igangsettes en utredning av kommunesammenslåing mellom kom munene Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg, ifølge saks papirene, signert rådmann Geir Viksand. Siden de to førstnevnte kommunene har organisert eiendomsf orvaltningen sin på ordinær måte, under rådmannens kontroll, kan Tønsberg kommunes foretaks organi sering være et hinder i veien for en eventuell sammenslåing. Men etter omorgani seringen vil ikke det lenger være et problem. Bekkens råd til hvordan å kjempe for de ansattes interesse Samarbeid med administrasjonen. Samarbeid med andre fagforbund. Synliggjør fakta i mediene. Skap en god kontakt med brukerne. Snakk med politikerne på begge fløyer. Konkurranseutsetting 13

14 Faglig innspill Konsekvenser for ansatte ved konkurranseutsetting Bjørn Kristian Rudaa, økonom og rådgiver i Fagforbundet Å la private aktører stå for driften av viktige velferdsfunksjoner, er fortsatt et av de viktigste politiske stridsspørsmålene i mange kommuner. For de kommunalt ansatte vil en konkur ranseutsetting kunne innebære en rekke negative konsekvenser som følge av overdragelse til en privat arbeidsgiver. Det handler blant annet om følgende forhold: Dårligere stillingsvern. Ofte vesentlig dårligere tjenestepensjonsordning. Kan bety dårligere lønnsvilkår. Kan bety tap av et godt arbeidsmiljø. Mistillit til egne ansatte. Hva gjelder dårligere stillingsvern handler det om at selv små kommuner vil ha vesentlig større omplasserings muligheter til annet passende arbeid enn de fleste private selskaper som legger inn anbud på kommunale tjenester. Et svekket stillingsvern kan også skje om et eksternt anbud er basert på lavere bemanning enn hva som faktisk var situasjonen da kommunen drev tjenesten i egen regi. Da kommunesektoren har en vesentlig bedre tjeneste pensjonsordning for de ansatte, vil en virksom hetsoverdragelse til et privat selskap kunne bety store tap av framtidig tjenestepensjon for de ansatte. I arbeidsmiljølovens kapittel 16 åpnes det for at kollektive tjenestepensjonsordninger kan sies opp fra dag 1 etter en virksomhetsoverdragelse. I 2014 betaler mange kommuner om lag 17 prosent av bruttolønn (+ 2 prosent fra arbeidstakere) i tjenestepensjon, mens mange private betaler kun 2 prosent av bruttolønn i tjenestepensjon. Det inne bærer faktisk et lønnskutt på 15 prosent av brutto lønn, da tjenestepensjon kan betraktes å være fram tidig lønn. I kroner snakker vi om et årlig tap i mindre innbetalt pensjon på om lag ved en årslønn på per år. Dette vil kunne summere seg til mange hundretusen kroner i reduserte pensjonsytelser, da det selvsagt er en direkte sammenheng med hva som innbetales i tjenestepensjon og hvilke ytelser som gis. En viktig ytelse som vil bli borte, er da også rettigheten til særaldersgrense, som gjelder for om lag 30 prosent av alle kommunalt ansatte. For anbud på kommunale tjenester gjelder forskrift av 8. februar 2008 nr. 112 om krav til lønnsog arbeids vilkår hos oppdragsgiver. Den sikrer at ansatte «ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler». Men det innebærer ikke at kommunalt ansatte ikke kan oppleve betydelig redusert lønnsnivå. Spesielt gjelder dette om den nye private arbeidsgiveren er tilknyttet en landsomfattende tariffavtale med et lavere lønnsnivå enn hovedtariffavtalen i KS. Riktignok skal den ansatte betales lønn etter den opprinnelige tariffavtalen med KS ut tariffperioden. Men det vil si maks to år, jamfør arbeidsmiljølovens kapittel 16 og tariffperiodens varighet. Om kommunalt ansatte får dårligere lønnsvilkår etter at arbeidet de utfører er overdratt til en privat arbeidsgiver, er også avhengig av hva tillitsvalgte kan få gjennomslag for i lokale lønnsforhandlinger eller i form av særavtaler. Slike særavtaler kan bli fremforhandlet med den nye arbeidsgiveren ved slike overdragelser. En virksomhetsoverdragelse fra kommunal til privat virksomhet kan selvsagt bety en overgang til et dårligere arbeidsmiljø. Et konkret eksempel på dette er kon kurranseutsetting av renovasjon i Oslo kommune. Tid ligere utførte Oslo kommune all inn henting av hus holdningsavfall i egen regi. Når dette ble lagt ut på anbud, ble et tradisjonelt og godt arbeidsmiljø pulverisert. Tidligere var dette arbeids miljøet preget av sterkt samhold gjennom fag forenings virksom het, bedrifts idrettslag med mer. Etter over 14 Konkurranseutsetting

15 dragelsen ble mye av arbeidet utført av små virksomheter knyttet til eierskapet til en eller flere søppelbiler. I slike mindre virksomheter synker normalt organi sasjonsgraden i fagforeningen, og handlingsrommet for å skape sosiale arenaer blir betydelig redusert. Internasjonale studier viser at konkurranseutsetting har en tendens til å påvirke lønns- og arbeidsvilkår negativt. Det skjer ofte en endring i medarbeider sammensetting mot mindre kvalifiserte, med lavere lønn, dårligere arbeidsvilkår, dårligere sikkerhet og bruk av ulovlig arbeidskraft. Ansatte opplever høyere arbeidstempo, lavere jobbtilfredshet, usikker het rundt ansettelsen og mer stress og utbrenthet. De ulike avsnittene ovenfor indikerer at en stor del av prisen for konkurranseutsetting betales av relativt lavt lønte kommunalt ansatte. Da er det naturlig å spørre: Hvem tjener på dette systemet med kontrakt styring og anbud? Kommunen? «tilleggstjenestene» ikke lenger blir utført (lavere kvalitet). Eksempelvis kan renholderne på en skole utføre lettere vedlike holds arbeid, samt være en ressurs for skolemiljøet. Om kommunen ved et anbud mister egen kompetanse og mulighet til å levere denne tjenesten i framtida, vil det være risiko for økte anbudspriser framover (introduksjonstilbud). Å sette ut kommunale tjenester på anbud krever ofte et betydelig administrativt apparat, en såkalt bestiller-utfører modell. Det betyr økte administrative kostnader. Et av særtrekkene med kommunal tjenestepensjonen er at de ansatte har opptjente pensjonsrettigheter som skal oppreguleres hvert år. En stor del av denne kostnaden vil ikke for svinne selv om kommunen overfører de ansatte til en privat aktør. Dette glemmes ofte når kommuner anslår besparelser ved konkurranse utsetting. Når en kommune velger å konkurranseutsette noen av sine tjenester, er det basert på et ønske om å spare kostnader og/eller få økt kvalitet på tjenester. Mantraet er at konkurranse bidrar til nettopp dette. I en bredt anlagt studie fra Sverige, «Konkurrensens konsekvenser» (2011) av Laura Hartman (red.), kan man ikke påvise at det er grunnlag for å kunne svare ja på spørsmålet i overskriften. Den samme konklusjonen framkommer i en større FAFO-rapport (2013: 24) om samme tema. Nedenfor settes opp noen grunner til at kommunen ikke oppnår forventede besparelser: Mange offentlige tjenester kan være vanskelige å spesifisere eksakt i et anbuds grunn lag. Det kan bety at leverandøren av tjenesten kan kreve tilleggsregninger for sider ved tjenesten som ikke er beskrevet eller at disse Konkurranseutsetting 15

16 Beseiret konkurranseutsettingen De slo anbudsbølgen tilbake De kjempet mot konkurranseutsetting og seiret. Renholderne i Steigen vant fram ved å synliggjøre tjenesten de faktisk utfører. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS ETT TEAM: Tillitsvalgt for renholderne, Søvi Kristensen (t.v.) og sykepleier Marit Markussen mener begge at egne renholdere gir nødvendig fleksibilitet. Det er god stemning blant renholderne i Steigen kommune i Nordland når Fagbladet møter dem uten for Steigen tunet, et steinkast fra kommunehuset ved Leines fjorden. Nettopp der skjedde det noe av gjørende i vinter da samtlige anbudslystne poli tikere snudde tvert om og sa nei til å sette kommunale tjenester ut på anbud. Ga voksenopplæring Det er tredje gang på ti år at Steigen-renholderne har tatt opp kampen mot konkurranseutsetting. Tid ligere var det bråk og sinte ansatte som dempet politikernes anbudslyst. Denne gangen var det infor ma sjon om tjenesten de faktisk utfører som var utslagsgivende. De fikk samtlige politikere på sin side. Det holder ikke i lengden å klage over tap av pensjon, lønn og arbeidsvilkår. For det er nemlig poli tikerne villige til å ofre, poengterer Sølvi Kristensen, SST-leder i Steigen og renholder. De valgte isteden å sette i gang med voksen opp læring. Kunnskapen om renhold var minimal blant kommunestyrets medlemmer. De hadde ikke peiling. Det rådet en «alle kan da vaske»-holdning. Politikerne ble overraska over hvor mange ulike oppgaver renholderne gjør i løpet av en dag, forteller Kristensen. En tøff tid Det har vært ei tøff tid med frykt for jobb og framtidig pensjon for renholderne i Steigen etter at konkurranse utsetting ble satt på dagsordenen. Men tida har de brukt effektivt. Først samlet vi ei gruppe renholdere for å gjennomgå hva vi faktisk gjør i løpet av en arbeids dag. Vi skrev ned punkt for punkt samt tilleggs funksjonene vi har som kommunal renholdsetat. Renholds av delingen sørger blant annet også for språkopplæring og arbeids trening i samarbeid med Nav. Alt dette ville kom munen enten ha mistet eller måtte betalt ekstra for om tjenesten ble konkurranseutsatt, påpeker Kristensen. Deretter skrev de brev, og renholdere stilte på møte etter møte med 16 Konkurranseutsetting

17 Det holder ikke å klage over tap av pensjon, lønn og arbeidsvilkår. For det er nemlig politikerne villige til å ofre. Sølvi Kristensen politikerne. I tillegg engasjerte brukerne av kommunale bygninger seg, skolene og sykehjemmene, og fortalte om hvordan de jobber i team. Noen trodde vi bare vaska gulv og drakk kaffe resten av dagen, forteller renholder Marit B. Kristensen. Det ble en bratt læringskurve for politikerne. De ble virkelig overrasket, bekrefter Sølvi Kristensen. Etter en vinter med forklaringer ble det tydelig for politikerne hvor mye som sto på spill av kvalitet i tillegg til ansattes vilkår. En fleksibel gjeng Renholderne forteller om funksjonen de har som ekstramamma i barnehage og skole, den personen som store og små henvender seg til når det er noe de ikke finner eller dersom det er behov for ekstra renhold. I en liten kommune som Steigen er dessuten fleksibilitet spesielt viktig. Renholderne har ansvar for aldershjem med rehabiliterings- og demensavdelinger og legekontor med akuttmottak, helseavdeling og jordmor i tillegg til skoler og barnehager. De utfører hele spekteret av renhold, fra vanlig kontor rengjøring til renhold på sykehusnivå. Ofte må ting skje umiddelbart, for eksempel når akutten må rengjøres for ny pasient. Støtt og stadig ringes det etter hjelp når vi egentlig er på vei hjem, og da gjelder det å ha den fleksibiliteten som bare renhold i egenregi kan gi, sier Kristensen. Det er brukerne av de kommunale bygningene enig i. Fungerer ikke uten dem Sykepleier Marit Markussen er tindrende klar når det kommer til renholdernes funksjon på Steigentunet sykehjem. Huset stopper uten dem, sier hun, og forteller at de har gjennomført forsøk på å legge noen renholdsoppgaver på pleierne. Det fungerte ikke. Når jeg står overfor en pasient, er det ikke vasking av lokalet jeg prioriterer. Vi trenger fleksible renholdere som stiller opp når vi trenger dem og som kjenner bygget og pasientene, fastslår hun. Jeg håper virkelig at dette er siste gang vi har en runde om anbud, legger hun til. Ferdig med anbud Og det ser ut til å bli siste runde, i hvert fall for lang tid framover. Rådmann Roy Hanssen sier det slik når Fagbladet spør: I Steigen er vi ferdig med konkurranseutsetting. Så fremt ikke politikerne gir en klar melding om noe annet. Personansvarlig for renhold, Lisbeth Lie Aalstad, har merket uroen de ansatte har følt etter at anbudskjøret startet i fjor sommer. Vi har merket at renholderne forståelig nok har vært redde for jobbene sine, sier Lie Aalstad. Men hun berømmer samarbeidet og dialogen mens renholderne kjempet mot konkurranseutsetting. Takket være god dialog har det verken vært flere sykemeldinger eller lavere kvalitet på arbeidet, forteller hun. Innstilt på effektivisering Da saken skulle behandles i kommunestyret, marsjerte alle renholderne som hadde anledning, inn i salen i arbeidsantrekk. Like etter brøt det ut spontan applaus da et samlet kommunestyre sa nei til konkurranseutsetting. Politikerne påtok seg en vanskelig oppgave med å finne innsparinger, og de lyktes i desember. Kommunestyret har vedtatt et budsjett i balanse nå, bekrefter rådmann Hanssen. Vi er villig til å se på hva vi kan få til av innsparinger på renholdssida, og har funnet mange muligheter allerede, sier Kristensen. APPLAUS: Det ble spontan applaus da kommunestyret i Steigen kommune sa nei til konkurranseutsetting. Slik gjorde Steigenrenholderne det: Kartla alle oppgaver de faktisk gjør i kommunens bygninger. Forklarte lokalpolitikerne hva en kommunal renholder gjør. Stilte på politiske møter og skrev brev. Noen meldte seg inn i et politisk parti. Brukerne av kommunale bygninger ble bevisst på hva som var i ferd med å skje. Sykepleiere, hjelpepleiere, lærere og andre forklarte hva det betyr for dem av fleksibilitet og kvalitet når renholderne er en del av teamet framfor å være innleid av rimeligste tilbyder. Konkurranseutsetting 17

18 Faglig innspill Hva skjer med pensjon ved privatisering? Steinar Fuglevaag, pensjonsrådgiver i Fagforbundet Privatisering får ofte stor betydning for de ansattes pensjon. Men privatisering rammer også den offentlige arbeidsgiveren. Jeg skal nå vise noen av hovedforskjellene mellom offentlig og privat pensjon, inkludert AFP. Ofte har disse store konsekvenser for de ansatte, men konsekvensen er ulik for ulike alders- og yrkesgrupper. Når temaet privatisering kommer opp, vil ofte kommunen og de private tilbyderne snakke om to forhold: Kvalitet og pris. Det at det skal bli mye bedre kvalitet av at de samme ansatte passer de samme pasientene i de samme lokalene, men med logoen til en privat driver, er vanskelig å skjønne for meg! Mitt utgangspunkt er at det er de ansatte som gjen nom billigere pensjon, dårligere lønns- og arbeids vilkår gjør det mulig å tilby en lavere pris. Noe av denne lavere prisen kommer kommunen til gode i form av lavere utgifter til tjenestene, resten i form av fortjeneste for den private tilbyderen. I dag er rettighetene til å beholde og sikre pensjonsrettigheter verken sikret gjennom arbeidsmiljøloven eller forskriften om arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Det var derfor en viktig seier i årets kommuneforhandlinger at Fagforbundet fikk gjennomslag for et punkt som stadfester at kommunen skal synliggjøre hvilke konsekvenser konkurranseutsetting får for hver enkelt ansatt. Nå skal lokalpolitikere vite hvor mye de ansatte eventuelt taper i pensjon før de får konkurranseutsette jobben din. Hvis en kommune vurderer å sette arbeids plasser ut på anbud eller privatisere en virksom het, blir de nå pålagt å vise hvilke konsekvenser det får for de ansattes pensjon, før de fatter vedtak om privatisering. På kort sikt snakker vi ofte om tapene som enkeltpersoner får ved endring av pensjonsordning kort tid før pensjonsalder. Disse lar seg relativt lett beregnes og synliggjøres. Den mest kjente utfordringen her er kravet til ansiennitet for å få AFP i privat sektor. For å få AFP i privat sektor, må du ha vært ansatt i en AFPtilknyttet virksomhet i minst 7 av de 9 siste årene før du fyller 62 år. Har du allerede fylt 55 år på det tidspunktet virksomheten blir privatisert, vil du ikke oppfylle retten til AFP. Som ansatt vil du da både miste fleksibiliteten til en anstendig rettrett fra arbeidslivet og også tape en årlig, livsvarig utbetaling av AFP. Dette tapet kan for eksempel for en hjelpepleier dreie seg om beløp på til kroner! Det er et stort pensjons tap ut fra lønnsnivået. Hvem betaler da privatiseringens pris? Når en offentlig virksomhet inngår avtale med en privat tjenestetilbyder, overføres de fleste ansatte. I de økonomiske vurderingene av om tjenester skal konkurranseutsettes eller ikke, legges det ofte vekt på hvor mye billigere private kan levere. Som vist over, er den lavere prisen ofte direkte effekt av dårligere pensjonsordning. Men de pensjonsrettighetene som er opparbeidet før overføringen av ansatte, skal tidligere arbeidsgiver fortsatt betale premie for! Dette er den såkalte reguleringspremien, som utgjør nærmere halvparten av premien den offentlige arbeidsgiveren betaler. Det at den offentlige virksomheten i mange, mange år blir sittende igjen med disse kostnadene, må alltid være en selvsagt del av vurderingen av hvilke besparelser som kan oppnås med privatis eringen. Har det betydning for et anbud om tilbyder har en innskuddspensjon på 2 prosent eller offentlig tjeneste pensjon? Ja, selvsagt! Det meste av offentlige tjenester krever mennesker. Mennesker trenger lønn, og pensjon er en funksjon av lønn. I renhold, pleie og omsorg, barnehager osv., er det aller meste av kostnadene lønn. Og om man da skal kalkulere inn i en mini mums ordning på 2 prosent eller en offentlig tjeneste pensjon på 20 prosent, har stor betydning for konkurranse evnen. 18 Konkurranseutsetting

19 Faglig innspill De styggeste eksemplene på dette, mener jeg at vi finner innen renhold og reno va sjon. Så lenge disse oppgavene løses av det offentlig, så har de ansatte en full verdig pensjons ordning. I pri vat sektor er det i disse sektorene stort sett minimumsordninger, uten uføre dekninger og ofte uten AFP. Min påstand er at på disse om rådene er det de an satte som opp lagt har betalt for at private tjeneste tilbydere har fått til gang til offent lige midler, sam tidig som den offentlige opp drags giveren har spart penger ved at de ansatte får dårlige pensjoner. Dette fører også til at ideelle virksomheter som har til svarende pen sjons ordninger som det offent lige, aldri kan vinne anbud der kom mersielle aktører del tar. Til det blir pris for skjellen på grunn av pensjon for stor. En særskilt utfordring vi har, er reglene for tilskudd til private barne hager. Disse skal like behandles med kom munale barnehager, og får derfor en kompen sasjon ut fra kostnadsnivået i en kom munal barne hage. I kalkylen på kostnader i kommunale barne hager ligger det en offentlig tjeneste pensjonsordning på opp til 20 prosent av lønna. Men hva bruker de private barne hagene på pensjon? Jo, del fleste bruker drøyt 5 prosent av lønn på pensjon. Resten av drifts til skuddet blir derfor overskudd og profitt for eierne! Dette viser at de ansatte også ved private barnehager betaler mye av den såkalte besparelsen. I tillegg med fører dagens ordning at våre skattepenger går til kommersielle kapitalkrefter i barnehage sektoren. Konkurranseutsetting 19

20 Faglig innspill Privatisering og lokaldemokrati Kunde eller innbygger? Kristen Dalby, omstillingsrådgiver i Fagforbundet Konkurranseutsetting og privatisering representerer et angrep på lokaldemokratiet, som det norske samfunnet er tuftet på. «Regjeringen vil gi økt valgfrihet for brukerne. Regjeringen vil at private og frivillige i større grad skal slippes til (for eksempel skole og omsorgstjenester). Dette vil gi et bedre og mer mangfoldig til bud». (Regjeringen.no: satsningsområder) Regjeringens mål kommer klart fram; flere private aktører inn i kommunal sektor gjennom privatisering og konkurranseutsetting. Dette svekker både lokaldemokratiet og de ansattes rettigheter, inn syn, og forutsigbarhet. Den norske samfunnsmodellen bygger på at grunn leggende velferdstjenester skal være et offentlig ansvar og driftes av det offentlige. Dette sikrer demokratisk styring og kontroll, likebehandling, forutsigbarhet og gode vilkår for de ansatte. Frie brukervalg er frihet for de som har best ressurser. Frie brukervalg skaper også ulik het og klasseforskjeller og undergraver dermed demo kratiets grunnvoll. I Sverge førte privatiseringen til en sterk segregering, det vil si at elevene ble inndelt i skoler etter sosial status og klasse. Dette er å vende tilbake til et samfunn vi trodde vi hadde forlatt. Gjennom privatisering av kommunale tjenester mister lokal politikerne styringsretten. Kommunestyret er øverste arbeidsgiver for kommunalt ansatte. Både ved at politikerne er eiere av virksomheten og arbeidsgiver for de ansatte, styrker dette politikernes ansvar for drif ten, men gir dem også innsikt i virksom hetene. Det er dette som også gir mange inn byggere motivasjon til å bli lokalpolitikere. På sam me måte som nærhet mellom innbygger og folkevalgt er en viktig demokrativerdi, er også nær heten mellom lokal politikere og de velferds tjenester de er ansvarlige for, en viktig del av lokal demo kratiet. Korte avstander mellom de som bestem mer og de som er brukere eller ansatte, er en viktig forut setning for kvalitet i tjeneste produksjonen og like verdig het mellom brukere. Privati sering og konkurranse utsetting gjør at dette nær hetsprinsippet forsvinner og at det i stedet opp rettes et kundeforhold mellom kommunen som bestiller og den privatiserte virksom heten som utfører. Den norske samfunnsmodell er bygd på samarbeid og tillit mellom partene. Gjennom privatisering og konkurranseutsetting brytes denne tilliten. I stedet for å gjøre hverandre gode gjennom samarbeid, kon kurrerer man i et marked og skaper motsetninger. Private skoler eller barnehager ønsker ikke å dele kunn skap og erfaring med en konkurrent siden dette er bedriftshemmeligheter. Å dele kunnskap og erfar inger bygger kompetanse hos den enkelte og i hele kommunen. Private virksomheter står i et konkur ranse forhold til andre, og målet er å utkonkurrere disse. En kommune skiller seg fra en privat bedrift, blant annet gjennom de mangfold av oppgaver som kommunen har. Mange brukere har omfattende hjelpebehov fra mange ulike kommunale instanser. Dette krever et fleksibelt og samordnet hjelpeapparat. Når kom munen driver tjenestene, har vi mulighet til å bruke fagkompetanse på tvers, omfordele midler og styre ressursene. Det finnes mange eksempler på at ren holdere også kan fungere som assistenter i barne hager og SFO eller at vaktmestere også er assistenter i skolen. Denne type fleksibilitet blir helt borte ved konkurranseutsetting og privatisering. De fleste privatiserte virksomheter organiseres som aksjeselskap. Aksjeloven er laget slik at den skal beskytte virksomhetenes konkurransemuligheter. Det betyr i klartekst at kommunen mangler reelt innsyn i aksjeselskapene. Dermed faller også en viktig demokratisk funksjon bort. Erfaringene med konkurranseutsetting og privatisering både i Norge og i andre land er at det raskt skjer en form for monopolisering, det vil si at det bare blir noen få sel skaper igjen, selskaper som ofte opererer fra et skatte paradis. Effekten av dette er dels at frivillige organisasjoner faller ut, at skatte penger blir borte og at innsyn blir enda vanskeligere. I Norge har vi sett dette i renholdsbransjen, barnehagesektoren, eldre omsorgen og i barnevernet. Når en virksomhet er konkurranseutsatt eller privatisert, er de ansvarlige for å oppfylle de rettigheter som brukere har. Rettigheter som er nedfelt i lov og forskrifter. Når kommunen er oppdragsgiver 20 Konkurranseutsetting

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Handlingsprogrammet om privatisering Trygge, godt kvalifiserte og motiverte offentlig ansatte gir de beste tjenestene Privatisering, konkurranseutsetting og

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Arbeidsløs etter anbudskarusell

Arbeidsløs etter anbudskarusell Arbeidsløs etter anbudskarusell Første gang kommunen satte jobbene deres ut på anbud, ble alle ansatte ivaretatt. I andre anbudsrunde fikk de klare seg som best de kunne. Nå står flere av dem uten arbeid.

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Dette er en forenklet oversikt over pensjonssystemet i Norge.

Dette er en forenklet oversikt over pensjonssystemet i Norge. Dette er en presentasjon om konsekvensene for den ansattes pensjon ved privatisering. Konsekvensene for den enkelte kan være store, og det er viktig at den enkelte er klar over disse. Videre er det nødvendig

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester

Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester FLT 1803-2010 Johan Martin Leikvoll TEMA 1. Hva er konkurranseutsetting? 2. Behovet for mangfold, individfokus, kvalitet, leveringsdyktighet og effektivitet

Detaljer

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus!

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009 Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets hovedprioriteringer i 2009: - Kutt i administrasjon og støtte til politiske partier - Konkurranseutsetting

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?»

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» «Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» Er den norske arbeidslivsmodellen truet? #1: Ja. #2: Ja, av den blåblå regjeringen #3: Ja, av manglende politisk utvikling Fra sak til verdi Flytter verdier velgere?

Detaljer

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid?

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid? Tove Stangnes: OBS OBS OPS Nye betegnelser og virksomhetsformer flommer på i hele kommune-norge. Felles for alle er at de har fine og lokkende navn, navn som skal få oss til å tenke positivt. Tenk på FRITT

Detaljer

10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER

10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 1 Sak 116/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/1426-2 Løpenr.: 8553/10 Arkivnr.:

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Privatisering av barnehager - Oslo

Privatisering av barnehager - Oslo Rapport 4: 2013 Stein Stugu Privatisering av barnehager - Oslo Lønner det seg? Forord 2 RAPPORT 4:2013 PRIVATISERING AV BARNEHAGER - OSLO 1 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER... 4 2 REGLENE FOR STØTTE TIL PRIVATE

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

BERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

BERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG støtter ikke privatisering av offentlige tjenester. Kommersielle aktører er neppe de beste til å ta vare

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Vi ønsker at dere svarer enten JA eller NEI på våre spørsmål, men har dere utfyllende kommentarer på de enkelte spørsmål er det greit.

Vi ønsker at dere svarer enten JA eller NEI på våre spørsmål, men har dere utfyllende kommentarer på de enkelte spørsmål er det greit. Til politiske partier Våler 07.04.2015 Spørsmål til politiske partier i Våler Kommunevalget 2015 Vedlagt følger 57 spørsmål til de politiske partiene fra LO i Moss og omegn sine medlemmer. Spørsmålene

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING LÆR MER OM SOSIAL DUMPING VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 BILAG INNHOLD Hva er sosial dumping? 3 NTLs guide mot sosial dumping 4 Forebygge - følge opp - varsle 6 Nærmere

Detaljer

Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget. Møtedato: 11.12.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl.

Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget. Møtedato: 11.12.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget Møtedato: 11.12.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 15:30 Forfall meldes til politisk sekretariat. Varamedlemmer møter

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug Uførepensjon og AFP - en refleksjon Knut Dyre Haug AFP og UP -? Litt rar problemstilling? AFP er ikke alene i ledelsens makt, slik en beslutning om UP er Allikevel: bedriftene har en begrenset mengde penger

Detaljer

Pensjonsbomben i kommunene. Foredrag på fagkonferanse i FTK 4.6.2014 Bjørn Brox Agenda Kaupang AS

Pensjonsbomben i kommunene. Foredrag på fagkonferanse i FTK 4.6.2014 Bjørn Brox Agenda Kaupang AS Pensjonsbomben i kommunene Foredrag på fagkonferanse i FTK 4.6.2014 Bjørn Brox Agenda Kaupang AS 1 Pensjonsbomben: Pensjonsordningen er for dyr Kommunene blir utkonkurrert av private Ideelle organisasjoner

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering

Detaljer

Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 02.03.2011 Møtetid: Kl. 16.00

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016.

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. 0,0% 10,0% 20,0% OM PENSJON Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. Slik skjer opptjeningen: Det må forhandles om pensjon Det er mange utfordringer en

Detaljer

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15.

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15. Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Mona Bråten, Fafo 15. oktober 2012 1 2 Datamateriale Representativ undersøkelse blant norske

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Fremtidens offentlige Tjenestepensjon. Advokat Ørnulf Kastet YS

Fremtidens offentlige Tjenestepensjon. Advokat Ørnulf Kastet YS Fremtidens offentlige Tjenestepensjon Advokat Ørnulf Kastet YS Dagens oftp. Ble til i megling i 2009 Fortsatt 66 % sluttlønnsordning, men: Levealdersjustert 66 % garanti for alle født før 1959 Ikke tjenestepensjon

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400550 Arkivkode: 948 Saksbeh: Håkon Kleven Saksgang Møtedato Omsorgskomite 13.10.2014 Råd for funksjonshemmede 14.10.2014 Bydelsutvalget

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

VURDERING AV KONKURRANSEUTSETTING AV EIENDOMSDRIFT

VURDERING AV KONKURRANSEUTSETTING AV EIENDOMSDRIFT Ark.: Lnr.: 4050/10 Arkivsaksnr.: 10/704-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren VURDERING AV KONKURRANSEUTSETTING AV EIENDOMSDRIFT SAMMENDRAG: Rådmannen anbefaler at vi venter med å ta stilling til konkurranseutsetting.

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene Jørund K Nilsen og Magne Langset Mai 2014 Innhold: 1 INNLEDNING... 1 2 KJENNSKAP,

Detaljer

Manifest for et godt arbeidsliv

Manifest for et godt arbeidsliv Manifest for et godt arbeidsliv Trondheim SV Trondheim SVs arbeidsgivergaranti Trondheim kommune er og skal være en god arbeidsplass. Kompetente ansatte med skikkelige lønns- og arbeidsbetingelser er

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009.

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009. Dato: 27. april 2010 Byrådssak 242/10 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2009 GOMI SARK-0870-200900099-58 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Hvem er jeg? AFO, Harald Trulsrud

Hvem er jeg? AFO, Harald Trulsrud Hvem er jeg? Har gått på attføring i ca 7 år Har vært leder av AFO siden 1997 Er nå dommer i Oslo Forliksråd (ikke Aetats skyld) Har tidligere vært koordinator i Velferdsalliansen - fra starten i 1997/98

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Ap ønsker ikke anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Grunnleggende velferdstjenester

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 7 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Ann Turid Opstad brukte i sin innledning. TEMA Harmonisering mellom arbeidsmiljøloven og tjenestemannslovens stillingsvernregler Midlertidig

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Narvik kommune Avklaring nr. 3 Vikartjenester Helse

Narvik kommune Avklaring nr. 3 Vikartjenester Helse Ifbm. anbudskonkurransen har Narvik kommune fått følgende spørsmål; SPØRSMÅL 1. HVA ER EN DØGN? Prismatrise er basert på antall døgn og/eller dagsverk. Hva gjelder - døgn eller dagsverk? Dagsverk: Et dagsverk

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014 009/14 Kommunestyret 19.02.2014

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014 009/14 Kommunestyret 19.02.2014 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-084 13/1147 14/101 Anne Haugberg 30.01.2014 Ny pensjonsordning for folkevalgte Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

PRIVAT OVERTAKELSE AV KOMMUNALE BARNEHAGER - HØRINGSNOTAT

PRIVAT OVERTAKELSE AV KOMMUNALE BARNEHAGER - HØRINGSNOTAT Haugesund Kommune Rådmannen Notat Vår ref. Saksnr 2010/1662 Løpenr. 11807/2010 Arkivkode A10 Saksbehandler Stål Alfredsen Tlf. 52743034 Vår dato 07.04.2010 Til: Høringsinstanser PRIVAT OVERTAKELSE AV KOMMUNALE

Detaljer

Nedenfor gis administrasjonenes svar på spørsmål fra OMK-SAK 64/14 Utredning av mulig drift av botilbud i privat regi.

Nedenfor gis administrasjonenes svar på spørsmål fra OMK-SAK 64/14 Utredning av mulig drift av botilbud i privat regi. Nedenfor gis administrasjonenes svar på spørsmål fra OMK-SAK 64/14 Utredning av mulig drift av botilbud i privat regi. Avsnitt: Status dagens drift i bydelen Vi ber om opplysninger om de ansatte som arbeider

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer