Sammenhengen mellom media og politikk

Transkript

1 Sammenhengen mellom media og politikk Media er en viktig del av samfunnet vårt. Media skaper folks bilde av verden rundt seg, og har ofte en viktig rolle i å styre hva folk og politikere bryr seg om. I denne håndboken er mener vi med ordet media først og fremst massemedium, sånn som aviser og nettaviser, radio, tv og så videre. Ved å bruke disse kanalene i arbeidet vårt i elevorganisasjonen oppnår vi å sette fokus på saker vi bryr oss om, å forandre måten folk tenker på saker som allerede er i søkelyset, og å promotere og skape et bilde av organisasjonen. Det sier seg selv at det er viktig for en organisasjon å forholde seg til media, fordi det er her man når ut til flest mennesker på en gang. Elevorganisasjonen har brukt media til å få oppmerksomhet rundt viktige saker flere ganger. Elevorganisasjonens leder er stadig i media, og i mange fylkeslag bruker man media for å oppnå ting. Et av de tydeligste eksemplene på bruk av media for å få oppmerksomhet rundt en sak er boikotten av nasjonale prøver. Gjennom en godt planlagt mediesak som var så interessant at den fikk mye oppmerksomhet mobiliserte Elevorganisasjonen tusenvis av elever over hele landet til en boikott mot nasjonale prøver. De nasjonale prøvene ble stoppet og endret, og daværende leder Solveig Tesdal ble blant annet invitert til Fredrik Skavlans talkshow. Dette er et godt eksempel på en mediesak som ikke bare fikk gjennom en politisk endring, men som også forandret folks bilde av Elevorganisasjonen og gjorde organisasjonen mer kjent. Det er likevel ikke sånn at man burde bruke media til alt mulig. Det er to måter å komme i media på. Enten kontakter en journalist deg, ellers kontakter du journalisten. Når en journalist kontakter deg må man vurdere om det du blir invitert til er verdt ressursene det tar å delta i intervjuet eller debatten journalisten vil ha deg med på. En mediesak krever mye forarbeid og gjør at annet arbeid må nedprioriteres. Elevorganisasjonen har i skrivende stund en stor utfordring i å bli mer synlig som organisasjon, og det er derfor viktig å vise seg frem gjennom media. Å stille opp i mediesaker gjør ofte at det blir naturlig å kontakte deg en senere gang, og man knytter viktige kontakter med journalister. Tenk likevel gjennom om det er verdt det når du blir bedt om å være med i en debatt eller et intervju. Å selv ta kontakt med media er en enda mer arbeidskrevende prosess. Her må man forberede enten en pressemelding eller en god historie som journalisten må vurdere som god nok til å bruke tid på. I mange politiske saker er det viktigste å skape et godt forhold til politikere. Hvis saken man har bestemt seg for å jobbe for allerede har støtte i flere partiers politiske plattform er det nok å drive godt lobbyarbeid. Ofte er det imidlertid slik at politikerne ikke er interessert i saken, eller at debatten rundt saken går i en annen retning enn det vi ønsker. Da er det viktig å sette fokus på saken gjennom egne mediesaker. En god mediesak kan gjøre mye for å få endret politikeres meninger om ting. Hvis man har lav frekvens på mediesaker i sitt organisasjonsledd har det en egenverdi å komme i media for å skape oppmerksomhet under organisasjonen. Konsulter medieprofilen for å finne ut hvordan man da skal bygge opp saken. I disse tilfellene kan det være virkningsfullt å fokusere på vedtak man har fått gjennom eller featureartikler om hvordan man jobber i Elevorganisasjonen.

2 Mediestrategien Mediestrategien Elevorganisasjonen har som grunnlag for sitt mediearbeid ble vedtatt av Landsstyret i perioden 06/07. Landsstyrevedtaket binder hele organisasjonen til dokumentet. Strategien ble i hovedsak utformet av sentralstyret 06/07, og ambisjonen med dokumentet var at det skal brukes over flere år, og på sikt gjøre det mulig å styre hvordan EO blir oppfattet av media. Som en som skal representere organisasjonen i media er det viktig at du har satt deg inn i mediestrategien, og at du kan å bruke den. 0: Formål og virkeområde a) Dette dokument («Mediestrategien») beskriver retningslinjer for Elevorganisasjonens tillitsvalgtes opptreden i media. Dokumentet muliggjør en styrt oppbygging av hvordan organisasjonen oppfattes. b) Dokumentet er retningsgivende for alle ledd i organisasjonen, inkludert, men ikke begrenset til: Sentralstyret, Kampanjeutvalget, Landsstyret og Fylkeslag. Retningslinjene i dokumentet skal følges i alle møter med media, i pressemeldinger, oppslag, intervjuer, i aviser, på tv og i radio. Dokumentet er også bindende for nettstedet elev.no med tilhørende undersider, fylkeslagenes nettsider, og for Aktivkampanjens nettsider. c) De ulike organisasjonsleddene kan med utgangspunkt i retningslinjene i dette dokument tilpasse sin opptreden i media innenfor de rammer som dokumentet gir de enkelte organisasjonsledd. d) Dokumentet omhandler i sin første del hvordan Elevorganisasjonen ønskes oppfattes, i sin andre del rollene til de ulike organisasjonsleddene, og i sin tredje del andre regler for organisasjonens befatning med media. 1: Medieprofil Denne delen av dokumentet beskriver hvordan man ønsker at Elevorganiasjonen oppfattes gjennom media. I møte med media bør man innarbeide deler av disse punktene i sin fremtreden, samt sikre at man ikke opptrer slik at man skapet et motstridende inntrykk. Elevorganisasjonen

3 Representerer elevene i norsk videregående skole som helhetlig gruppe i sine meninger og handlemåter Jobber i all hovedsak med elevpolitikk i norsk videregående skole, altså politiske spørsmål som angår elever under videregående opplæring. Er bygget opp av elever og lærlinger, drives av elever og lærlinger og jobber for elever og lærlinger Beskytter og hjelper elever og lærlinger Er opptatt av å finne løsninger på problemer i skolen Er ungdommelig, «frisk», og ikke redd for å gå nye veier Viser fremskritt og retning Har kunnskap om skolen som andre lytter til Deler læring og kunnskap med elever, lærlinger, lærere, politikere og samfunnet som helhet Elevorganisasjonens tillitsvalgte er på nivå med elevene, og en del av elevgruppen Har løsninger på skolens problemer ingen andre har, fordi våre løsninger kommer fra elevene, som forstår seg selv og sin situasjon, og dermed hvordan problemene kan løses. Sitter med kunnskap om skolen som ingen andre har, fordi våre meninger og vår ekspertise kommer fra elevene, som føler skolen på kroppen hver dag. Er under stadig utvikling. 2: Leddenes roller Hovedtrekkene i den en skal i hovedsak alltid følges når man møter media. De ulike organisasjonsleddene kan i noen grad variere over disse punktene. De ulike organisasjonsleddene skal i utgangspunktet forholde seg til ulike saker og media. Sentralleddet: Har en tydelig ekspertrolle. Har fokus på å lære bort og på å presentere løsninger. Kommenterer i hovedsak utdanningspolitiske saker på nasjonalt nivå. Uttaler seg i hovedsak til nasjonale media. Sentralleddet skal legge til rette for at fylkeslagene kan kommentere utdanningspolitiske saker på nasjonalt nivå i regionale media, med egne, lokalrelaterte vinklinger. Fylkeslagene: Kan variere sin opptreden i media etter forholdene i de enkelte fylker. Har fokus på å være elvenes «helter» og problemløsere. Kommenterer i hovedsak utdanningspolitiske saker på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Når fylkeslag kommenterer en sak bør denne knyttes opp mot forhold i fylket. Uttaler seg i hovedsak til regionale eller lokale media.

4 Aktivkampanjen: Bør alltid ha sin egen medieprofil. Denne bør bygge på dette dokument og på årets kampanjetema. Aktivkampanjen kan innta de rollene kampanjeutvalget ser som hensiktsmessig. Hovedtrekkene i del en skal likevel ikke brytes med. 3: Mediestrategi Den som uttaler seg på Elevorganisasjonens vegne i media er alltid leder i de enkelte leddene, eller dennes stedfortreder. Når man uttaler seg til media skal man gå kledd som en normal elev i den videregående skolen. Sentralstyret skal ha en egen mediegruppe, som jobber med å følge opp at retningslinjene i dette dokumentet blir holdt, at leder er oppdatert i forhold til viktige mediesaker som omhandler elevpolitikk, og med å utvikle og følge opp en mediestrategi for hvert år. Sentraleddet skal utvikle og vedlikeholde en mediehåndbok, som med bakgrunn i dette dokument kommer med råd og hjelp til hvordan man skal presentere Elevorganisasjonen i media, og som ellers setter fylkeslagene i stand til å møte media på en god måte. Mediekriser En mediekrise er når organisasjonen møter en problemstilling som setter denne i et ekstraordinært dårlig lys. Eksempler er overgrep utført av tillitsvalgte, økonomisk mislighold, grove anklager mot organisasjonen m.v. Under en mediekrise gjelder følgende retningslinjer: Fylkeslagene skal alltid kontakte sentralleddet i det øyeblikket en krise oppstår, og før man uttaler seg om denne. Alle mediekriser skal i hovedsak takles av sentralleddet, representert i media ved leder. Under en mediekrise skal en krisegruppe settes ned i sentralleddet. Krisegruppen skal ha leder og politisk nestleder som medlemmer. Elevorganisasjonen skal under en krise formidle punktene under til media. Krisegruppen skal tilpasse punktene til den konkrete situasjonen. Krisegruppens problemstillinger i kursiv: Elevorganisasjonen ser svært alvorlig på situasjonen som har oppstått. (Hvorfor?) Denne bryter med;

5 organisasjonens regler og rutiner (hva er disse?) organisasjonens tradisjon (hva er denne?) problemstillingen er ekstraordinær problemet skyldes enkeltpersoner, og er ikke organisasjonens feil (hvordan kan dette formidles?) Elevorganisasjonen har satt i verk tiltak for å bedre situasjonen (Hva er disse?) Elevorganisasjonen forstår problemet, og føler med de utsatte. (Hvorfor og hvordan?) Retningslinjer for mediearbeid Leders ansvar Når en skal ut i media er det alltid leder som skal uttale seg, dersom dette er umulig skal leders stedfortreder gjøre uttalelsen. Ingen andre skal uttale seg til media. Det er viktig at en har kontroll på alt som blir sagt, samtidig som det er bra for Elevorganisasjonen å gi organisasjonen et ansikt. Utseende Medieprofilen er helt tydelig på at det alltid skal se ut som at du er en elev ved en videregående skole. Du skal aldri ha på deg klær som viser et politisk syn (palestinaskjerf eller Unge Høyre button) eller som knytter deg til en spesiell gruppe (fks. Gotere eller hip hoppere). Tenk alltid at du er en vanlig elev, men ta likevel hensyn til situasjonene. Forarbeid Nå når dere skal starte et nytt medieår er det en del viktige ting som må bli gjort for å legge grunnlaget for mediearbeidet. Få oversikt over skolejournalistene Det er viktig å vite hvem som har ansvar for å skrive om skole i de forskjellige avisene. Ta kontakt med avisenes resepsjoner å få kontaktinformasjon på den ansvarlige, som navn, mail, direktenummer og mobilnummer dersom det går.

6 Ring journalistene Ring de du har informasjon på å prøv å få et kort møte. På denne måten får du presentere deg selv, organisasjonen og de viktigste sakene våre for de som har ansvar for media i fylket. På denne måten vil det være mer naturlig for journalisten å ta kontakt med deg, og lettere for deg å kontakte han. Før hver sak Hver gang du skal uttale deg i media så er det en prosess du skal gjennom, denne er lik om du kontakter journalisten eller om han kontakter deg. Ta gjerne med deg flere i fylkesstyret i denne prosessen. Å bruke medieprofilen For en hver sak skal medieprofilen ligge til grunn. Les derfor mediestrategien og profilen Nøye før du starter med mediearbeid. Før hver sak bør du finne ut hva punkter i profilen du kan relatere til saken. Å definere målet Da dere starter på den sak er det viktig at målet er klart. Hva er det dere skal oppnå? Hvem ønsker dere å treffe med deres uttalelser? Å sjekke fakta Gjør skikkelig undersøkelser på saken på forhånd. Finn hva som står i Elevorganisasjonens måldokumenter om saken, finn rapporter og liknende om saken. Når du møter journalisten skal du vite det som trengs å vite om saken. Det betyr ikke nødvendigvis at du skal si alt, men du skal alltid være trygg på en sak når du snakker med en journalist. Å lage en historie Du skal på forhånd ha klart hvilken historie du skal fortelle. Du må vite hva du skal si, hva du ønsker å legge fokus på, velg ut noen få argumenter eller punkter du skal legge sterkest vekt på. Disse skal du få nevnt uansett.

7 Å koordinere seg med sentralt/fylkeslag Når du uttaler deg om en sak bør du vite hva som har blitt sagt i fylket tidligere fra Elevorganisasjonen, ikke nødvendigvis for å si det samme men for å kunne takle det dersom det blir brukt mot deg. Sjekk om med sentralt om hva som har blitt sagt der tidligere, et fylkeslag skal aldri uttale seg mot noe fra nasjonalt hold. I tillegg kan det være lurt å teste historien og argumentene dine opp mot sentralt for å være sikker på at alt stemmer og for å få tips til gjennomførelse. Ting man ikke kan gjøre - Ikke bann - Ikke uttal deg om noe du ikke er sikker på - Ikke uttal deg mot Elevorganisasjonens politikk - Ikke forplikt organisasjonen til noe uten at det er planlagt på forhånd - Uttal deg aldri om noe som ikke handler om organisasjonen eller skolepolitikk - Ikke uttal deg i mediekriser Å selge en sak Journalisten har en vanskelig jobb, i alle fall de som jobber på regionalt og nasjonalt plan. Han eller hun er konstant på jakt etter gode saker, som vil gjøre at han får komme på trykk. I alle avisredaksjoner er det nemlig en redaktør og en desk å forholde seg til. Hvis en sak ikke kommer gjennom nåløyet her, kommer saken mest sannsynlig aldri på trykk, og journalisten har jobbet til ingen nytte. Det er derfor viktig at man når man ønsker å få en sak på trykk vet hva journalister ser etter i en sak. Thore Roksvold skriver i "Retorikk for journalister" om VISAK-kriteriene for nyhetsjournalistikk. VISAK betyr Vesentlighet, Informasjon, Sensasjon, Aktualitet og Konflikt. Dette er kriterier som gjør en nyhetssak god. En sak som klarer å oppfylle ett av disse kriteriene har større sjanse for å bli satt på trykk. Når man skal få en journalist interessert i saken du vil at redaksjonen skal gjøre noe på bør man på forhånd ha tenkt gjennom hvilket kriterium saken kan tenkes å oppfylle, og "selge" saken med vinkling på dette punktet. Vesentlighet Er saken interessant for store deler av avisens lesere? Selv om det er mange elever i fylket ditt, er det ikke nødvendigvis så spennende å lese om hva som har skjedd når dere så film på elevforsamling, eller i vedtaket om å endre standpunkt i forhold til kommaregler på norsktentamen. For å oppfylle vesentlighetskriteriet må saken enten berøre mange, eller på

8 annen måte oppta mange. Eksamen og karakterer er eksempler på temaer som mange, også de som ikke er elever på videregående og politikere er interessert i og har meninger om. Informasjon Gir saken nytting informasjon til avisens lesere? Hvis kommunen skal stenge av vannet, eller en festival åpner neste helg er det informasjon som er interessant for mange. Den informasjonen Elevorganisasjonen har å komme med har ofte mer interesse for medlemsmassen og de tillitsvalgte enn for allmennheten. Noen organer, for eksempel lærerorganisasjoner kan være interessert i å vite hva som skjer i Elevorganisasjonen. Informasjon om nytt sentralstyre eller fylkesstyre kan få oppmerksomhet i organene til disse organisasjonene og i lokalaviser. Bruk pressemeldinger for å gi slik informasjon. Sensasjon Er saken sensasjonell? En sjokkerende eller ekstraordinær sak får ofte mye oppmerksomhet i media. Eksempler på gode sensasjonssaker er når mange elever aksjonerer eller streiker, eller hvis du har en ekstraordinær eller kontroversiell mening å komme med ("Eksamen måler ikke hva elevene kan,""9 av 10 lærere er for dårlige") Aktualitet Er saken aktuell akkurat nå? Hvis et arrangement eller en aksjon skjer akkurat i dag, saken berører et tema som er aktuelt akkurat nå (Skolestart, eksamen, vedtak i fylkestinget) oppfyller den dette kriteriet. I Elevorganisasjonen jobber vi ofte med aktuelle saker, og dette kriteriet er kanskje det enkleste å møte. En kjedelig, men aktuell sak vil imidlertid ikke komme på trykk, så pass på at du har en spennende vinkling. Konflikt Omhandler saken en konflikt? Konflikter selger. Hvis du får saken til å virke som den handler om at to parter er i konflikt om et tema har den større sjanse for å komme på trykk. "Elevene raser mot Djupedal," "Elevorganisasjonen overkjørt i politisk vedtak." Pass på at du ønsker å være i konflikt om du velger denne vinklingen. Å gå ut mot politikere du trenger støtte hos i en annen sak er ikke så lurt. Vær også forberedt på at de du er i konflikt med vil bli spurt i saken, og at det vil komme motutspill fra motparten. I tillegg til disse kriteriene er det et par andre ting som er viktige: Journalisten En forutsetning for å få solgt inn en sak er god kontakt med journalisten. Det beste er å snakke personlig med en journalist du kjenner, og som jobber med skolepolitikk. Her er det kontinuerlige arbeidet viktig. Hvis du har jobbet med journalisten tidligere er det et pluss. Om

9 du ikke kjenner en journalist personlig kan du sende en pressemelding eller en mail direkte til redaksjonen, men vær sikker på at du sender det til riktig redaksjon. Ring om du lurer på hvor du bør sende saken. Eksklusivitet Dersom det viktigste er å få et stort oppslag, og ikke å få bredest mulig dekning, kan det lønne seg å tilby journalisten eksklusivitet. Hvis mediet vet at de er alene om saken er det mer aktuelt for dem å gi den et stort oppslag. Redaksjonene er alltid opptatt av å skille seg ut og å ha informasjon ingen andre har. Selvfølgelig må saken i utgangspunktet være verdig et stort oppslag. Gi journalisten en tidsfrist på å si fra om de vil trykke saken eller ikke, og gjør det klart at du vil gå til konkurrenten med saken om de ikke vil ha den. Lokal vinkling Som fylkeslag skal man alltid ha lokale vinklinger dersom man tar opp nasjonale saker (jfr. mediestrategien). Lokalaviser skriver gjerne om hva som helst hvis et bygdebarn er med i bildet. Større aviser er også interessert i å kunne knytte en sak opp mot personer og steder folk kan relatere seg til. Vinkle saken slik at den handler om området avisen skriver av ("Elever ved Gokk videregående skole deltar i nasjonal aksjon", "Trine fra Hutiheita mistet studieplass på grunn av reform.") Det lønner seg å ha klart elever avisen kan snakke med og fotografere for sitater, eller en skole man kan ta bilde eller video utenfor for å gi lokalt tilsnitt. Velg ut ett eller to kriterier du vil fokusere på for å gjøre det enkelt å formidle at akkurat denne sakn er kjempespennende. Ikke undervurder effekten av å bare ta opp telefonen og ta kontakt med en redaksjon. De fleste medier er sultne på saker de kan ta opp, og er takknemlige for å ikke måtte grave den opp selv. Gode medieråd Generelle råd: Sett deg godt inn i hva saken handler om! Vurder de ulike sidene av saken med VISA-modellen (henvisning til side X). Tenk på vinklinger, formuleringer og vekting som gjør at du får mest oppmerksomhet! Lag gode formuleringer på forhånd!

10 Prøv å vinkle saker over på Elevorganisasjonens premisser, men ikke gå for langt slik at det du sier blir irrelevant for saken Prøv å sette journalisten inn i din argumentasjon på forhånd på den måten er det større sjanse for at du får presise spørsmålsstillinger tilpasset budskapet ditt Oversend gjerne bakgrunnsinformasjon til journalisten på forhånd på den måten kan du være med å legge premissene for debatten Sørg for at journalisten har oppfattet budskapet ditt helt tydelig spør gjerne om alt er klart Ikke bring inn kompliserte analyser og forklaringer som folk der ute ikke forstår Vær deg selv! Folk gjennomskuer fort hvis du prøver å være noe du ikke er Spesielle råd for nyhetssaker og debatter på radio og TV: Snakk kort, presist og tydelig men likevel så engasjert at du beholder ordet Bruk kroppsspråk og ansiktsuttrykk bevisst på TV hold engasjementet oppe! (slik at de som redigerer innslaget klipper bort minst mulig) Tenk på hvordan du er kledd (se medieprofilen). Tilpass klærne, språket og oppførselen etter hvilke andre personer som er med i innslaget. Er du uenig med og vil være en motvekt til NHO vær det også i hvordan du fremstår! Hjelp gjerne journalist og fotograf til å finne egnede steder for opptak Bruk formuleringer og begreper som er folkelige Bruk målsettinger og ambisjoner som er vanskelige for andre å være uenige i på den måten får du mest troverdighet når det kommer til selve uenigheten om hvordan de definerte målsettingene skal gjennomføres (vær først ute med dette ellers virker det ikke). Ikke gjenta ting som allerede er sagt Det er ikke den som snakker lengst, mest og fortest som nødvendigvis vinner debatten Hvordan skrive en pressemelding Når Dersom det er en aktuell sak som dere ønsker å få fram deres syn på så er pressemelding et bra virkemiddel. Dersom dere ønsker å sette fokus på en sak i mediene så vil nok en pressemelding være et av de vanligste virkemiddelene. Desto mindre kjent saken er, desto viktige er det å lage en god pressemelding. Dersom det skjer ting som dere ønsker at mediene skal vite om uten at det nødvendigvis er ønske om en artikkel (fks. Nye tillitsvalgte) så er pressmelding bra å bruke, da du sprer ett budskap bra uten å bruke mye ressurser. Gi en rask innføring

11 En viktig regel er at en skal etter å ha lest overskriften, ingressen og de første linjene kunne forstå hva pressemeldingen handler om. Overskrift Det skal alltid være en overskrift, og den skal forklare saken. Et sitat er et godt eksempel på en overskrift. Dette fordi det gjør overskriften mer levende. Det viktigste først En pressemelding skal bygges opp slik at det viktigste skal komme først. Hovedpoengene skal altså komme tidlig. En skal tenke at en skal kunne fjerne tekst fra bunn av men like vell stå igjen med en god oversikt over hva pressemeldingen handler om og det viktigste budskapet. Si det godt og kort I en pressemelding er det viktig å formulere seg kort, unngå lange utredninger men kom til poengene raskt. Det er svært viktig at en bruker et bra språk i og med at en ikke har en mulighet til å skrive langt. Bruke derfor ord med omhu. Gå og over teksten flere ganger for å få det beste resultatet. Husk og å holde deg til hovedpoenget, for mange argument kan være skadene. En tommelfinger regel er at en pressemelding ikke skal være lenger enn en A4 side. Dersom du skal formidle mye bør du dele opp i undertitler. Er det slik at det er behov for lengre faktautredninger så legg gjerne ved vedlegg, men unngå for mye i selve pressemeldingen. Sitater Sitater er kanskje noe av det viktigste. Det er ofte disse som blir brukt av mediene, sitater kan derfor være nøkkelen til en vellykket pressemelding men kan og få fatale følger dersom du bruker feil sitat. I et sitat er det viktigst å få fram meningene, mens en tar for seg det som er fakta i teksten ellers. Kontaktperson Til slutt skal du alltid ha med hvem som er kontaktpersonen angående pressemeldingen. Husk å få med fullt navn og telefonnummer denne personen kan nås på. Denne personen bør være tilgjengelig resten av den dagen pressemeldingen blir sendt ut. Det vil og være greit for den personen å alltid ha pressemeldingen klar for seg i denne perioden for å sikre samsvar mellom pressemelding og uttalelser. Å skrive en kronikk eller ett innlegg Før di skriver en kronikk eller ett innlegg kan det være lurt å vite hva det mediet du skriver til ønsker, med tanke på lengde og form.

12 Videre finnes det to typer innlegg en kan skrive: Ett faglig innlegg med hovedfokus på å informere å skape kunnskap om et tema, husk å gjøre det på en enkel og forståelig måte. Ett essay med en subjektiv og personlig vri for å fremme en eller flere meninger om et tema. Uansett hvilken type du velger bør du tenke at det skal være en innledning, en hoveddel og en avslutning. Du bør allerede under innledningen gjøre det tydelig hva du mener og vil fram til. Du skal ellers her presentere saken din. Under hoveddelen fremmer du argumenter og drøfter dine påstander. I avslutningen skal du oppsummere, komme med meningene dine, og gjerne gjennom spissformuleringer. Når du skal argumentere i en faglig tekst er det greit å sette opp argument for og imot ditt standpunkt i et skjema før du begynner å skrive. Et slikt skjema kan for eksempel se slik ut: DITT STANDPUNKT ARGUMENTER FOR ARGUMENTER MOT Argument 1 Argument 1 Argument 2 Argument 2 Argument 3 Argument 3 Argument 4 Ordne argumentene slik at de viktigste står øverst, og deretter i prioritert rekkefølge nedover. Når du skriver hoveddelen setter du argumentene som står ved siden av hverandre opp mot hverandre, og lar ett argument vinne hver gang. KRISE Media er til for å fremme organisasjonens meninger og mål på en god måte for å gi informasjon, skape oppmerksomhet og for å få gjennomslag. Men en vil og ofte kunne risikere å bli feilsitert, få meninger forvrengt og oppleve at organisasjonen blir omtalt negativt på en måte som er skadende. Husk at media er til for å være vaktbikkje ovenfor politikere, organisasjoner og andre store aktører. De skal avdekke feil, uetisk oppførsel og negativ drift. Slikt stoff er ofte det som skaper de største overskriftene og har ofte stor underholdningsverdi for leseren, det er derfor veldig viktig å takle dette rett for å ikke skade organisasjonens omdømme over lengre tid.

13 Da det oppstår en mediekrise skal alltid mediestrategien ligge til grunn for behandlingen av saken. Det vil som regel lønne seg å komme med innrømmelser om feil dersom de foreligger tidligst mulig. Jo lengre det går jo mer bygger saken seg opp. Media og folk ellers er vant til lure kommentarer og slue forsøk på å slippe unna, og har lett for å tro at organisasjonen har mer å skjule dersom en beklagelse ikke kommer. Desto lengre det går, jo mer blir en stilt ansvarlig for det som har skjedd og konsekvensene blir større. En enkel regel for håndtering av mediekriser er «hode, hjerte og hånd» regelen. Det betyr at vi skal framstå som en kompetent organisasjon som forstår sammenhenger og framstår som intelligente. At vi er en organisasjon med hjerte, som betyr at vi ser dersom noe er feil, og gjerne står til ansvar dersom noe er blitt gjort uetisk. Hånd står for styrke og makt. Det betyr at vi ikke nødvendigvis faller for alt som blir sagt, vi er en kraftig organisasjon som kjemper dersom noe er urettferdig eller dersom vi blir direkte urettmessig slaktet.