Forskning for fremtidens eldreomsorg. Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo

Transkript

1 Forskning for fremtidens eldreomsorg Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo

2 Hvilken forskning har vi som gjør r oss beredt til å møte morgendagen? Hva skjer påp forskningssiden? Hva mangler vi som vi bør b r satse på? p Hva jobber de med i andre land?

3 Praksisrelevant forskning Kunnskap som grunnlag for policy- beslutninger Kunnskap som styringsredskap for eldreomsorgens ledere Kunnskap som grunnlag for profesjonell yrkesutøvelse (EBP) praksisnær r forskning

4 Praksisnær r FOU Forskning vs utviklingsarbeid?

5 Omsorgsforskning Samfunnsvitenskapelig omsorgsforskning (omsorgstjenesteforskning) Humanistisk omsorgsforskning (omsorgens karakter, forutsetninger) Helsefaglig omsorgsforskning (hvordan yte omsorg, hva er god/virksom omsorg, hvordan kvalifisere til omsorg, nødvendige n rammebetingelser) Helseforskning vs. Omsorgsforskning?

6 Hierarchy of clinically relevant knowledge What works? Why? How? What is? Effective treatment/care Acceptability of treatment/care Relationships/mechanisms re illness/suffering/coping Impact of context Subjective meaning of illness & suffering

7 Omsorgsforløp for eldre F E D C Uavhengig B A Hovedstøttefase Opptrappingsfase Institusjonsfase Død (Romøren 2001)

8 Sykehjemmets rolle Helhetlig sykepleie og omsorg Tilfredsstillende medisinsk behandling Være et godt hjem

9 Omsorgsforskningens fokus Pasientens opplevelser og erfaringer Pasientens mestring,, mening og muligheter Hindringer for pasientmestring, mening og muligheter Pasient i det større fellesskapet Omsorgsyterne (formelle/uformelle) Omsorgens kvalitet (innhold, relasjoner, kontekst)

10 Livskvalitet* Psykologisk velvære Opplevd livskvalitet Handlingskompetanse Omgivelsene * Lawton 1991

11 Handlingskompetanse hierarki* Handlingskompetanse hierarki* Kropp System Organ Celle Lønnsarbeid Økonomihåndtering IADL ADL Kreativitet Probl.løsn Symbolsk tenkning Betinget reaksjon Hukommelse Persepsjon Sensorisk resepsjon Kreativitet Utforsking Rekreasjon Nysgjerrighet Varierte stimuli Lederskap, altruisme Omsorg Intimitet Tilfeldig kontakt Berøring Kompleks Enkel Funksjonell helse Fysisk helse Sosial adferd Tidsbruk Kognisjon * Lawton 1991

12 From surviving to thriving in the nursing home the role of interpersonal relationships Ådel Bergland, RN,PhD Associate professor, Lovisenberg Deaconal University College Solveig Hauge, RN, PhD, Associate Professor, Vestfold University College Marit Kirkevold,, RN, EdD,, Professor, Institute of Nursing and Health Sciences, University of Oslo

13 Betingelser for trivsel beboernes perspektiv Kvaliteter i det fysiske miljøet Positive relasjoner med andre beboere God kvalitet på pleien Å anse sykehjem m et som et hjem Innstillingen til å bo i sykehjem Å delta i meningsfulle aktiviteter Kvaliteter ved pleier Gode relasjoner med og besøk fra familien Å komme utenfor avdelingen/sykehjemmet for en stund

14 Living room area (illustration) Breakfast Dinner Coffee Supper

15 Personalets rolle Skape gyldne øyeblikk - d.v.s. møtepunkter som støtter tter positive interaksjoner mellom beboere & personale Facilitator rollen: Samle beboere som har mulighet for å delta i samtaler introdusere tema av generell interesse Sørge for at samtalen flyter Oppfordre beboerne til å delta Skape en atmosphere som støtter tter gode mellommenneskelige interaksjoner

16 Begrepsavklaring Møte fysisk tilstedeværelse av to eller flere personer påp samme sted/tid, m/u direkte verbal/nonverbal interaksjon Interaksjon verbal/nonverbal kommunikasjon og/eller samhandling mellom minimum to personer Relasjon sosial og/eller emosjonell samhørighet utover enkeltmøter/ ter/interaksjoner mellom to personer som kjenner hverandre, føler f gjensidig forpliktelse og respekt og har en felles historie.

17 Interaksjoner/relasjoner mellom pleiere og sykehjemsbeboere Beboernes oppfattelse av pleierne: Generaliserte pleiere Individer de gjenkjente Posisjonen beboerne inntok overfor pleierne: Underordnet, avventende posisjon Aktiv initierende posisjon Distansert posisjon

18 Interaksjoner Som regel knyttet til hjelp Fokus: ADL Betydning for velvære/trivsel: pleierens evne og kompetanse til å møte behovene påp en hensiktsmessig og for pasienten god måte.

19 Relasjoner Utviklet påp grunnlag av mange positive interaksjoner mellom en bestemt pleier og beboeren Fokus strakk seg utover konkrete hjelpebehov Krever: Tilstrekkelig tid, interesse og bidrag fra begge parter, tilstrekkelig hyppige møter, gjenkjennelse av pleieren

20 ETABLERING AV OMSORGSRELASJON Forutsetninger: Gjensidig interesse for å etablere relasjon Vennlig og interessert pleier Kontinuitet (samme pleier) Positive interaksjoner/møter Tilstrekkelig hyppige møter Konsekvenser: blir kjent individualisert pleie interaksjon/ kommunikasjon m. utg. punkt i pasientens tidligere og nåværende liv, preferanser og verdier Pleier og pasient fremstår som individer Resultater: styrket selvbilde, personlig integritet Trivsel/velvære/livskvalitet Kontekst Møter/interaksjoner

21 Grunnleggende elementer i studier av interaksjoner & relasjoner Roller (forventninger, fortolkning, scripts ) Typer samspill (forhandlinger, verbal/non non- verbal utveksling, praktisk handlinger ) Styrende verdier (autonomi, frihet, selvstendighet vs solidaritet, fellesskap) Tid/sted Mål/ambisjoner kontekst

22 Partnerskap Pasienten Helsepersonell/ tjenesten Pårørende/familiens omsorgsyter

23 Oppsummering Vi vet mye om: omsorgstjenestene påp systemnivå Endringer i tjenestene over tid Hjemmetjenestene Karakteristika ved omsorgsmottakerne & omsorgsutøverne Vi vet lite om: Hva er god omsorg sett fra pasienter & pårørendes p rendes perspektiv Effekten av ulike omsorgstiltak påp mikronivå Virkemidler for å bedre omsorgskompetansen (blant familie og profesjonelle omsorgsytere) Omgivelsenes omsorgseffekt (atmosfære, fysisk utforming av boliger/institusjoner, hager/utearealer)

24 Hvordan bør b r vi gåg videre? Skape de nødvendige n rammebetingelsene for FOU Samle forskningskreftene nasjonalt Diskutere metodespørsm rsmål l og utvikle nye forskningsmetoder som bidrar til mer effektiv kunnskapsutnyttelse Mer meningsfull klinisk intervensjonsforskning