Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Konsekvenser av fiskeriaktivitet

Transkript

1 Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Konsekvenser av fiskeriaktivitet Mai 2008

2

3 FORORD Dette dokumentet er et høringsutkast til utredning av konsekvenser av fiskeri i Norskehavet, som er en av fire delutredninger i prosessen mot en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. På Fiskeridirektoratet har Thorbjørn Thorvik, Sarah Fagertun Eggereide og Dagfinn Lilleng hatt ansvar for fremdriften i prosjektet, men en rekke personer på Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet har bidratt på sine spesialområder. Utredningen er i tillegg basert på materiale fra flere etater og institusjoner. Martin Ivar Aaserød i Acona GMG har levert viktige bidrag når det gjelder sammenstillingen av de enkelte tekstene til en rapport. Bergen, 7. mai 2008

4

5 INNHOLD FORORD...I INNHOLDSFORTEGNELSE...I SAMMENDRAG INNLEDNING HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR NORSKEHAVET GEOGRAFISK AVGRENSNING UTREDNINGSARBEIDET SEKTORVISE UTREDNINGER AV KONSEKVENSER - FELLES METODIKK UTREDNING AV KONSEKVENSER SEKTOR FISKERI MARIN ØKOLOGI OG PRODUKSJON I NORSKEHAVET NORSKEHAVETS ØKOLOGI OG ØKOLOGISKE EFFEKTER AV FISKE Generelt om økosystem Nærmere om Norskehavet PLANKTONPRODUKSJONEN I NORSKEHAVET TANG OG TARE PRODUKSJONEN TIL SILD, MAKRELL OG KOLMULE PRODUKSJONEN TIL NORDØSTARKTISK SEI KUNNSKAPSMANGLER OM FISKEBESTANDER I NORSKEHAVET PRODUKSJONEN HOS SJØPATTEDYR Sjøpattedyr som konsumenter OMRÅDER MED SÆRLIG VERDIFULLE NATURRESSURSER Marine verneområder Kysten og kystnære områder langs fastlands-norge Kontinentalsokkelen fra ca N Kanten av kontinentalsokkelen, Eggakanten Det åpne Norskehavet Jan Mayen med Vesterisen Konklusjoner og prioriterte områder EKSTERNE PÅVIRKNINGSFAKTORER Endringer i havklima - forventet klimatilstand i år Forventede effekter av klimautvikling på viktige fiskebestander Fremmedstoffer i kommersielle fiskearter FORVALTNING OG HØSTING AV MARINE RESSURSER FORPLIKTELSER I HENHOLD TIL INTERNASJONALE AVTALER OG KONVENSJONER HRK og FNs konferanser om miljø og utvikling FN-avtalen om fiske og fiskerirelaterte prosesser i FNs regi Konvensjoner vedrørende spesifikke arter Regionalt samarbeid om fiskeriforvaltning Sammenfatning NORSK RØDLISTE Metode og dokumentasjonskrav Rødlistekategorier og kriterier Rødlistevurdering av marin fisk Rødlistevurdering av koraller og svamper Tiltak og oppsummerende merknader FORVALTNING OG HØSTING AV FISKERESSURSER Biologisk kunnskap som basis for forvaltning Norsk fiske i utredningsområdet Norskehavsregionen utvalgte fangsttall og kart Aktiviteten til fiskeflåten - resultater fra satellittsporing FORVALTNING OG HØSTING AV SJØPATTEDYR...76

6 3.4.1 Sjøpattedyrbestandene I området Hvalfangst Selfangst FORVALTNINGEN AV DE MARINE RESSURSER I ÅR Økosystembasert forvaltning Effekter mht fiskeredskaper og metoder Oppsummering EFFEKTER AV FISKERI PÅ NATURMILJØET EFFEKTER PÅ NATURMILJØET - PLANKTONPRODUKSJONEN Effekter av dagens fiskerier på planktonmengden Et eventuelt omfattende planktonfiske fram mot EFFEKTER PÅ BUNNSAMFUNN Sårbare habitater i Norskehavet Korallrev Effekter på svamp Redskapstyper og påvirkning Tiltak for å redusere påvirkningen på bunnen Mulige tiltak for ytterligere beskyttelse av bunnorganismer i forskrift Utvikling av miljøvennlige redskaper og metoder Tareskog og tang EFFEKTER PÅ FISKERESSURSENE Demografiske konsekvenser av fiskeri for fiskeressursene i dag Demografiske effekter av fiskeri Evolusjonære effekter av fiskeri Generelt om bifangst og reguleringer for å begrense denne Uønsket bifangst og uheldig beskatningsmønster avbøtende tiltak Demografiske effekter for fiskeressursene i Evolusjonære effekter av fiskeri EFFEKTER PÅ SJØPATTEDYR Bifangst av sjøpattedyr Antatte effekter av fiskeriaktiviteter i Kunnskapsmangler EFFEKTER PÅ SJØFUGL Bifangst av sjøfugl Trofiske interaksjoner Effekter av utkast av bifangst av fisk og fiskeavfall Tiltak for å redusere bifangst Framtidsbilde Kunnskapsbehov ANDRE EFFEKTER AV FISKERI Avfall fra fiskeflåten Introduserte arter som følge av fiskeri og akvakultur SAMMENFATNING AV EFFEKTER EFFEKTER AV FISKERI PÅ SAMFUNN OM BOSETTING OG SYSSELSETTING VED NORSKEHAVET Befolkningsutviklingen i kommunene i Norskehavsregionen Om fiskeriaktivitet og fiskerinæringens relative betydning for bosetting ANTALL FISKERE I NORSKEHAVSREGIONEN ANTALL NORSKE FISKEFARTØY Om nedgangen i antall fartøy Framtidig utvikling av fiskeflåten FISKEFLÅTENS LØNNSOMHET UTVIKLINGEN I NORSK FISKEINDUSTRI Noen særtrekk som kjennetegner dagens norske fiskeindustri Om fiskeindustrien fra Nordland til Møre...150

7 5.6 FRAMTIDSVYER FOR FISKERINÆRINGEN ANDRE FORHOLD SOM PÅVIRKER UTVIKLINGEN Etterspørselen etter arbeidskraft i maritime næringer Framtidige ufordringer for fiskerinæringen Fiskerinæringen og forholdet til lokalsamfunnet OM SAMISK KULTUR OG BEFOLKNING MULIGE INTERESSMOTSETNINGER/AREALKONFLIKTER I NORSKEHAVET BEGRENSNINGER FOR PETROLEUMSVIRKSOMHETEN SOM FØLGE AV FISKERIAKTIVITETER Arealbeslag ved petroleumsinstallasjoner Seismikk SKIPSTRAFIKK MILITÆR AKTIVITET MARINE KULTURMINNER VINDMØLLER TIL HAVS FRITIDSAKTIVITET OPPSUMMERING AV KUNNSKAPSBEHOV OG USIKKERHET REFERANSER VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER DEFINISJONER AV IUCN S RØDLISTEKATEGORIER VEDLEGG 2: OVERSIKT OVER KRITERIER BRUKT VED NORSK RØDLISTING AV ARTER VEDLEGG 3: REDSKAPER SOM BENYTTES I FISKE OG FANGST...171

8 SAMMENDRAG I Innledning I Stortingsmelding nr. 12 ( ), Rent og rikt hav, som ble presentert våren 2002 og som Stortinget ga sin tilslutning til våren 2003, er det bestemt at det skal utarbeides helhetlige forvaltningsplaner for alle norske kyst- og havområder. Stortingsmelding 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) ble behandlet og gitt sin tilslutning av Stortinget våren I Stortingsmeldingen ble det signalisert at denne vil danne grunnlaget for arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner for andre norske havområder. Stortinget har gjennom sin behandling av forvaltningsplanen for Barentshavet gitt sin tilslutning til utarbeiding av helhetlige forvaltningsplaner for andre områder. Nærmere om dette i kapittel 1.1. På bakgrunn av dette har Regjeringen besluttet at det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Det er utarbeidet fire samlerapporter om konsekvenser av påvirkninger; fra henholdsvis fiskeri, petroleumsvirksomhet, skipstrafikk og ytre påvirkninger. Samlerapportene baserer seg på en rekke underlagsrapporter hvorav noen er felles for alle fire utredningene, figur 1.2. Angrepsmåten for å løse oppgavene med å beskrive konsekvenser er nødvendigvis noe forskjellig fra fagområde til fagområde. Det er også viktig innledningsvis å påpeke at selv om konsekvensene av aktiviteter skal utredes, så er ikke denne utredningen en konsekvensutredning i tradisjonell forstand. Hensikten har vært å utrede så fyldig som mulig de forskjellige aspekter ved fiskerivirksomheten og hvorledes disse aktivitetene virker inn på økosystemet og annen næringsaktivitet. Forutsetningen har vært at utredningen skal kunne gi et så grundig som mulig bakgrunnsmateriale til det videre arbeidet med forvaltningsplanen. Det er derfor ikke lagt vekt på å foreslå tiltak, dette vil bli vurdert og tatt stilling til på et senere tidspunkt. Imidlertid har det vært viktig å påpeke kunnskapsbehov slik at dette kan tas hensyn til i arbeidet med forvaltningsplanen. II Marin økologi og produksjon i Norskehavet. I kapittel 2 gjøres det rede for Norskehavets grunnleggende økologi; videre gjennomgås den biologiske produksjonen både på lavere trofisk nivå og hos utvalgte fokusarter av fisk og sjøpattedyr. Områder med særlig verdifulle naturressurser presenteres. Som en ekstern påvirkningsfaktor beskrives i kapittel 2 endringer i havklima og forventet klimatilstand i Endring i klima og endring i innstrømmingen av atlantisk vann til Norskehavet vil kunne påvirke utbredelse og vandring til helt sentrale fiskebestander, også med en så relativ kort tidshorisont som år 2025, den tidsanskuelse fremover som er lagt til grunn for utarbeidelsen av grunnlagsdokumentene til helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Som en annen ekstern påvirkningsfaktor omtales eventuelle fremmedstoffer i fisk. Et hovedpoeng her er at Norskehavet i sammenlignende perspektiv må sies å være et rent hav; på den annen side vil det i kommende år med tanke på trygg sjømat, bli nødvendig å analysere fisk fra Norskehavet i et betydelig større omfang enn det som hittil er gjort. III Forvaltning og høsting av marine ressurser Det internasjonale rammeverket i form av avtaler og konvensjoner, herunder regionalt samarbeid i kommisjoner og mellom kyststater forklares. Marine arter på norsk rødliste i relasjon til fiskeriforvaltningen, kriterisettet for rødlisting, diskuteres. 4

9 Den eksisterende forvalting og høsting av fiskeressurser og sjøpattedyr gjennomgås, herunder biologisk kunnskap som basis for forvaltning. Kapitlet avsluttes med noen tanker om forvaltning av de marine ressurser i 2025 IV Effekter av fiskeri på naturmiljøet Kapitlet har seks hovedpunkter: i) Effekter på planktonproduksjon, i dag og dersom et omfattende fiskeri på plankton skulle utvikles, ii) Effekter på bunnsamfunn, i hovedsak koraller og svamp, herunder eksisterende og mulige tiltak for beskyttelse av bunnorganismer, iii) Effekter på fiskeressursene, herunder om tiltak for å redusere uønsket bifangst og uheldig beskatningsmønster, iv) Effekter på sjøpattedyr, v) Effekter på sjøfugl og vi) Andre effekter av fiskeri. V Effekter av fiskeri på samfunn Under temaet bosetting og sysselsetting vises at befolkningsutviklingen i de fleste kommuner fra og med Møre til og Nordland er negativ. Videre viser gjennomgangen at en stor andel av de kommunene som karakteriseres som fiskeriavhengige, finnes i Norskehavsregionen. Både antall fiskere og fartøy er blitt vesentlig redusert de siste 20 årene. Dette forsøkes forklart, og det legges til grunn at denne utviklingen holder frem, selv om reduksjonen sannsynligvis ikke vil bli så sterk som i de foregående år. Lønnsomheten i både flåteledd og foredlingsindustri diskuteres; kapitlet avsluttes med vyer og utfordringer for fiskerinæringen i årene fremover. VI Interessemotsetninger/arealkonflikter i Norskehavet Her gjennomgås de arealkonflikter som finnes i dag mellom ulike brukere av havområdet: fiskeri, petroleum, skipstrafikk, militær aktivitet og marine kulturminner. Det vektlegges at planlegging og godt samarbeid er vesentlig for å redusere potensialet for konflikt. Vindmøller til havs eksisterer ikke i dag, men dersom denne formen for fornybar energi realiseres i fremtiden, er potensialet for arealkonflikt med fiskeriinteressene betydelig. Mulige konflikter mellom fiskeriinteressene og andre interesser i lokalsamfunnet nevnes også. 5

10

11 1 INNLEDNING 1.1 Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 12 ( ) Rent og rikt hav sluttet Stortinget seg til vurderingen av behovet for en mer helhetlig forvaltning av norske havområder basert på økosystembasert tilnærming med respekt for naturens tålegrenser. I denne stortingsmeldingen ble Barentshavet pekt ut som et første skritt, men det lå allerede føringer for Norskehavet. Ved å bruke erfaringene fra arbeidet med forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten fastsatt i St. meld nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) skal den norske modellen for helhetlig og integrert havmiljøforvaltning videreutvikles gjennom arbeidet med forvaltningsplan for Norskehavet. Formålet med forvaltningsplanen for Norskehavet er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til petroleumsvirksomhet og annen energiproduksjon til havs, fiskeri og skipstrafikk innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Planen vil etablere rammer for påvirkning i de enkelte deler av Norskehavet og på den måten gi føringer for hvilke krav som må stilles til virksomhet i de ulike delene av havområdet. Miljøverndepartementet tar sikte på å fremme en stortingsmelding om helhetlig forvaltning av Norskehavet våren Den konkrete utarbeidelsen av forvaltningsplanen starter når alle de underliggende utredningene er på plass. Gjennomføringen av aktuelle tiltak og virkemidler vil foretas av de ansvarlige departementer gjennom ordinære beslutningsprosesser. Den interdepartementale styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske havområder som ledes av Miljøverndepartementet koordinerer arbeidet med utarbeidelsen av planen. Det er etablert en faggruppe som koordinerer det faglige arbeidet. Denne ledes av Direktoratet for naturforvaltning og består av: Direktoratet for naturforvaltning Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Kystverket Oljedirektoratet Olje- og energidepartementet v/ innleid konsulent fra Det norske Veritas Petroleumstilsynet Sjøfartsdirektoratet Statens forurensningstilsyn Statens strålevern 1.2 Geografisk avgrensning Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet skal geografisk dekke områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone fra Stad 62 N og nord til 80 N, inkludert dypvannsområder i Norsk økonomisk sone vest for Barentshavet og i Fiskevernsonen ved Svalbard, samt Fiskerisonen ved Jan Mayen og Smutthavet. Det faglige arbeidet skal dekke hele dette området, mens tiltak i planen kun vil omfatte områder under norsk jurisdiksjon. 7

12 Figur 1.1. Avgrensningen av området som omfattes av forvaltningsplan Norskehavet. Vestfjorden skal inkluderes i utredningsområdet for hele det faglige arbeidet med forvaltningsplanen på følgende måte: Utredningsområdet utvides fra grunnlinjens to knekkpunkter ved Røst og Myken sørvest for Bodø og innover ved å benytte et grunnlinjeprinsipp langs nord- og sørsiden av fjorden. Utredningsområdet strekker seg inn til Kabelvåg/Sprova på nordsiden og en linje over til Engeløya/Steigen på sørsiden av fjorden. I utredningen tas det likevel også med områder lenger inn i fjorden der det er nødvendig for å fange opp vandring og fordeling av biologiske ressurser i området, og for å inkludere den utstrakte skipstrafikken til og fra Narvik med malmbåter og annen relevant trafikk. 8

13 Miljø og naturressursbeskrivelse Statusbeskrivelse Næringer Samfunnsbeskrivelse Særlig sårbare områder Sektorvise utredninger av konsekvenser Skipstrafikk Petroleum og energi Fiskeri Ytre påvirkning Indikatorer, referanseverdier, tiltaksgrenser til samordnet overvåking Konsekvenser av samlet påvirkning Helhetlig forvaltningsplan Figur 1.2. Sektorvise utredninger av konsekvenser i forvaltningsplanprosessen. 1.3 Utredningsarbeidet Forvaltningsplanen skal baseres på kunnskap om konsekvenser av aktiviteter som kan påvirke miljøtilstanden, ressursgrunnlaget, samfunnsforhold og/eller mulighetene for å utøve annen næringsaktivitet i havområdet. Først og fremst gjelder dette mulige effekter av petroleumsvirksomhet og annen energiproduksjon til havs, fiskeri og skipstrafikk i havområdet, i tillegg til aktiviteter som pågår utenfor utredningsområdet, men som påvirker miljøet innenfor. Følgende faglig grunnlag skal utarbeides: Program for sektorvise utredninger (mai 2007) Felles faktagrunnlag, statusbeskrivelser (oktober 2007) - Arealrapport med miljø- og naturressursbeskrivelse med identifisering av særlig verdifulle naturområder - Petroleum - Fiskeri - Skipstrafikk - Beskrivelse av samfunns- og næringsmessige forhold i tilliggende regioner 9

14 Forslag til indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser til samordnet overvåkingssystem (april 2008) Sektorvise utredninger av konsekvenser (mai 2008) - Petroleumsvirksomhet og annen energiproduksjon til havs - Fiskeri - Skipstrafikk - Ytre påvirkning Disse utredningene sendes på 3 måneders høring. Sammenstilling av samlet påvirkning og konsekvenser (oktober 2008) Interessekonflikter mellom næringer og mellom næringer og miljø (oktober 2008) Vurdering av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov (oktober 2008) Utredningene skal dekke perioden fram til 2025, men framtidsbildene for klima kan om nødvendig gå lenger fram. Figur 1.2 viser en skjematisk oversikt over prosessen og plasseringen av de sektorvise utredningene av konsekvenser. 1.4 Sektorvise utredninger av konsekvenser - felles metodikk De fire parallelle sektorutredningene skal fokusere på relevante miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser av sektorens aktivitet. Det skal vurderes hvordan aktiviteten påvirker miljø og samfunn både i ønsket og i mindre ønsket utviklingsretning, og hvordan uheldige virkninger av aktiviteten kan forebygges og reduseres. Hovedfokuset i utredningen blir på de miljømessige konsekvensene. Vurderingene skal bygge på eksisterende informasjon. Påvirkningsfaktorer: Utredningene angir nivå eller beskriver omfang av og problematikk omkring følgende temaer relatert til sektorens aktivitet: utslipp/tilførsel av forurensende stoffer til luft og vann, avfall (ikke nedbrytbart/langsomt nedbrytbart materiale som plast, metall, radioaktive stoffer mm), seismikk og annen støy, endringer i havklima, fysisk påvirkning av sjøbunnen, uttak av levende ressurser og introduserte arter. Felles utredningstemaer: Forventede effekter beskrives i forhold til alle relevante temaer for påvirkning, men de valgte felles utredningstemaene for forvaltningsplanen blir vektlagt. Dette omfatter følgende utredningstemaer (i alt 9): Plankton, bunnsamfunn, fisk, sjøfugl, sjøpattedyr, strandsonen, næringsliv og sysselsetting, marin arkeologi og lokalsamfunn. Undertemaer og parametere: Innen hvert utredningstema er det definert spesielle indikatorarter eller undertemaer som skal belyses særskilt i utredningen. Dette er arter, artsgrupper eller utredningstemaer som er godt egnet til å synliggjøre relevante miljø- og samfunnspåvirkninger. Det er også definert parametere som angir hva slags påvirkning som skal beskrives. De felles utredningstemaene (inkl. undertemaer/indikatorer) og parametrene brukes i alle sammenhenger der det antas å være en påvirkning, selv om man ikke har nok kunnskap til å kunne estimere omfanget av påvirkningen. Temaer eller enkeltparametere er tatt ut i sektorutredninger der de ikke er relevante å bruke. Tabell 1.1 viser alle felles utredningstemaer med undertemaer og parametere. 10

15 Tabell 1.1. Tabell over alle felles utredningstemaer med undertemaer og parametere Fokusområde Utredningstema Undertema Parametere Biologisk miljø Samfunn Plankton Bunnsamfunn Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr Strandsonen Næringsliv og sysselsetting Marin arkeologi Planteplankton Makrozooplankton Fiskeegg Larver Bunndyrsamfunn Korallrev Sild Kolmule Makrell Sei Tobis Pelagisk dykkende fugl (lomvi, lunde) Bentisk dykkende fugl (ærfugl) Vågehval Klappmyss Det pelagiske hvalsamfunnet i sørlige del av utredningsområdet Steinkobbe Nise Undervannseng Strandeng Tangvoll Dagens situasjon: Betydning for næringsliv og sysselsetting regionalt og nasjonalt Framtidsbilde: Forventet utvikling i sysselsetting nasjonalt og regionalt Framtidsbilde: Forventet utvikling i verdiskapning nasjonalt og regionalt Uhellssituasjoner: Direkte kostnader for samfunnet knyttet til håndtering av større ulykker. Uhellssit.: Faren for negative økonomiske ringvirkninger av større ulykker Skipsvrak Rester av tidligere boplasser Virkninger av tid for våroppblomstringen på biologisk produksjon. Virkning av biomasse (uttrykt som klorofyll a) på biologisk produksjon. Biomasse. Geografisk utbredelse. Biomasse. Geografisk utbredelse. Biomasse. Geografisk utbredelse. Omfang av skade/ødeleggelse Omfang av skade/ødeleggelse Bestandsutvikling (størrelse og sammensetning, vekt på gytebestand). Næringstilgang for sjøfugl. Vandring/utbredelse. Bestandsutvikling (størrelse og sammensetning, vekt på gytebestand). Næringstilgang for sjøfugl. Vandring/utbredelse. Bestandsutvikling (størrelse og sammensetning, vekt på gytebestand). Næringstilgang for sjøfugl. Vandring/utbredelse. Bestandsutvikling (størrelse og sammensetning, vekt på gytebestand). Næringstilgang for sjøfugl. Vandring/utbredelse. Bestandsutvikling (størrelse og sammensetning). Næringstilgang for sjøfugl. Vandring/utbredelse. Bestandsutvikling (størrelse og sammensetning). Vandring/utbredelse. Påvirkning av hekkeområder. Bestandsutvikling (størrelse og sammensetning). Vandring/utbredelse. Påvirkning av hekkeområder. Bestandsutvikling (størrelse og sammensetning). Vandring/utbredelse. Bestandsutvikling (størrelse og sammensetning). Vandring/utbredelse. Artssammensetning/relativ tallrikhet. Vandring/utbredelse. Bestandsutvikling (størrelse og sammensetning). Vandring/utbredelse. Bestandsutvikling (størrelse og sammensetning). Vandring/utbredelse. Berørt areal. Restitusjonstid. Berørt areal. Restitusjonstid. Berørt areal. Restitusjonstid. Opplysninger hentes fra den felles samfunnsbeskrivelsen. Skjønnsmessige vurderinger, ev. erfaringstall og økonomiske beregninger Skjønnsmessige vurderinger, ev. erfaringstall og økonomiske beregninger Erfaringstall og økonomiske beregninger Erfaringstall og økonomiske beregninger Ødeleggelse. Flytting. Ødeleggelse. Flytting. 11

16 Fokusområde Utredningstema Undertema Parametere Lokalsamfunn Kystkultur Samisk kultur og bosetting Fritidsfiske Båtutfart og badeliv Erfaringsmateriale, undersøkelser, skjønnsmessig omtale Erfaringsmateriale, undersøkelser, skjønnsmessig omtale Erfaringsmateriale, undersøkelser, skjønnsmessig omtale Erfaringsmateriale, undersøkelser, skjønnsmessig omtale 1.5 Utredning av konsekvenser sektor fiskeri Forslagene til programmer for utredning av konsekvenser ble sendt til en rekke høringsinstanser og lagt ut for høring 21. mai De ble i tillegg presentert på en åpen høringskonferanse 1. juni Høringsuttalelsene ga nyttige innspill til planene og er vurdert og besvart med begrunnelse, i brev av 11. september 2007 fra Direktoratet for naturforvaltning. Dette dannet grunnlag for oppdaterte og endelige program for sektorvise utredninger. Denne utredningen bygger på: Program for utredning av konsekvenser Sektor fiskeri. Fiskeridirektoratet. Program for utredning av konsekvenser, felles generell del for de fire sektorvise utredningsprogrammene (Innledning, Beskrivelse av utredningsområdet, Metode). Direktoratet for Naturforvaltning. Faktabeskrivelse Fiskeriaktiviteten i Norskehavet. Fiskeridirektoratet. Arealrapport med miljø- og naturressursbeskrivelse. Havforskningsinstituttet og Direktoratet for Naturforvaltning. Publisert i Fisken og Havet nr. 6/2007. Utredning - Samfunnsmessige forhold i planområdet. Utført av AGENDA Utredning og Utvikling AS på oppdrag fra faggruppen. Fiskeriutredningen fra Forvaltningsplan Barentshavet, Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten-Barentshavet har også blitt brukt i arbeidet med denne utredningen. I forhold til de nevnte felles utredningstemaene og -parametrene i tabell1 vil fiskeriutredningen inneholde følgende endringer: Under utredningstema Bunnsamfunn vil parametrene Svampsamfunn og Tareskog bli inkludert. Under utredningstema Fisk vil fiskeriutredningen inkludere artene NVG-sild, kolmule, makrell, sei, torsk, hyse, blåkveite, uer og vassild. Tobis vil ikke bli behandlet i fiskeriutredningen, i og med at det ikke foregår et tobisfiske i Norskehavet. Utredningstema Strandsonen er ikke behandlet i fiskeriutredningen, da dette ikke er vurdert som relevant. Effekten av forsøpling, eventuelle oljesøl eller annen forurensning fra fiskefartøy på strandsonen vil bli utredet i Konsekvenser av skipstrafikk i Norskehavet 12

17 2 MARIN ØKOLOGI OG PRODUKSJON I NORSKEHAVET I dette kapitlet presenteres marin økologi og produksjon for fokusartene i arbedet med forvaltningsplanen. 2.1 Norskehavets økologi og økologiske effekter av fiske Generelt om økosystem Vi er avhengige av naturen rundt oss for å leve, og vi er selv en del av naturen. Naturen gir oss luft å puste i, mat å spise, og dekker på forskjellige måter våre andre materielle behov. Men vi påvirker også naturen. Vi har lenge visst at vi i stor grad forandrer våre omgivelser på land. Antagelig har menneskene også utnyttet havet fra de tidligste tider. Til å begynne med beskjedent, men stadig mer intenst ettersom tekniske ferdigheter og befolkningens størrelse økte. I denne sammenheng er det viktig også å nevne at de største befolkningstettheter finnes nær havet slik at havet i stor grad også er avfallsplass for menneskelige aktiviteter. Det internasjonale samfunn har tatt i bruk begreper som økosystem, økosystembasert forvaltning og bærekraftig (se definisjonene i tekstbokboksen neste side) for bedre å kunne forstå og forvalte vårt samspill med naturen. Tidlig på 1600-tallet startet en storstilt internasjonal hvalfangst ved Spitsbergen, senere også ved Jan Mayen og i andre områder i Nord-Atlanteren, som først og fremst beskattet grønlandshval og nesten utryddet denne arten. Nordkaperen, som også fantes i våre farvann, var allerede fra tidlig middelalder blitt beskattet av baskerne, og bestanden i Nordøst-Atlanteren er nå utryddet - selv om det av og til kommer streifdyr hit fra en liten bestand som har overlevd ved den amerikanske østkysten. I siste halvdel av 1800-tallet startet fangst på blåhval, finnhval og vågehval i Nordøst-Atlanteren. Bestandene av store bardehvaler i våre farvann er nå totalt sett redusert til bare en brøkdel av hva de antas å ha vært for 500 år siden. En artikkel i det respekterte tidsskriftet "Nature" i 2003 konkluderte med at biomassen av store rovfisk som tuna nå bare er ca. 10% av biomassen før de industrialiserte fiskeriene begynte, og at dette kan ha alvorlige konsekvenser for økosystemene. En annen undersøkelse, publisert i det like respekterte tidsskriftet "Science" i 1998 viser at også gjennomsnittlig trofisk nivå i fiskeriene er blitt redusert. Populært sagt kan det sies at vi "fisker oss nedover i næringskjedene". Når mengden av store fisk blir redusert p.g.a. fiske eller av andre årsaker, vil økosystemet reagere og vi kan få flere typer virkninger: predatorene på fisken som blir borte får mindre mat. De må således tilpasse seg gjennom å finne andre byttedyr, redusere biomassen eller vandre til andre områder byttedyrene fisken levde av kan bli utnyttet av andre organismer, som derved får grunnlag for å øke sin biomasse hvis det ikke er tilstede andre organismer som kan utnytte de ledige byttedyrene kan disse øke sin biomasse I alle tilfeller får vi endring av næringskjedene i økosystemet, men hva som egentlig vil skje i en slik situasjon er komplisert og vanskelig å forutsi. En endring av næringskjedene innebærer alltid risiko for at det blir mindre produksjon av organismer som det er attraktivt for oss å høste. Men det kan også hende at vi får produksjon av andre organismer som også gir bra utbytte. For eksempel har sammenbruddet av torskebestanden på den canadiske østkysten ført til økt utbytte av fiskeriene etter skalldyr i det samme området. 13

18 DEFINISJONER Økosystem Biodiversitetskonvensjonen (1992) definerer "økosystem" som "et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør en funksjonell enhet." Økosystembasert forvaltning En definisjon som har vært brukt av Det internasjonale råd for havforskning (ICES) er "en helhetlig forvaltning av menneskelige aktiviteter basert på kunnskap om økosystemenes virkemåte for å oppnå bærekraftig bruk av varer og tjenester fra økosystemene, og opprettholdelse av deres funksjoner." Bærekraftig Brundtlandkommisjonen (1987) gav følgende definisjon av bærekraftig utvikling: "en utvikling som ivaretar nåtidens behov uten å stå i veien for at fremtidige generasjoner klarer å ivareta sine". Biodiversitetskonvensjonen (1992) brukte en litt mer omstendelig definisjon av bærekraftig bruk: "bruk av deler av det biologiske mangfold på en måte og i et omfang som ikke fører til reduksjon i mangfoldet over tid, slik at det biologiske mangfold bevarer sin evne til å dekke behovene for denne og fremtidige generasjoner. Biologisk mangfold Biodiversitetskonvensjonen (1992) definerer biologisk mangfold (biodiversitet) som "variasjonene mellom levende organismer på land, i sjøen og i ferskvann, og de økologiske kompleksene som de utgjør deler av. Dette inkluderer mangfold innenfor arter, mellom arter og mellom økosystemer". Trofisk nivå er den posisjon en organisme inntar i næringskjeden I dag bruker vi havet til en rekke formål i tillegg til fiske og fangst, f.eks. til havbruk, til transport, til rekreasjon, og til søppelplass. Bruken av havet har fått et slikt omfang at vi påvirker det i betydelig grad, og det er på høy tid å vurdere våre forskjellige bruksmåter samlet. Nøkkelbegrepet i en slik vurdering er "bærekraftig". I praksis må det være hensynet til opprettholdelsen av de levende, fornybare ressursene som bestemmer hva som er bærekraftig bruk eller bærekraftig utvikling. Vi må først og fremst ivareta havområdenes evne til å produsere mat, og andre hensyn må være underordnet dette. Utslippstillatelser for kloakk eller kjemikalier og risiko for oljeutslipp fra skipsfart og oljevirksomhet må derfor sees i sammenheng med at havet også skal være en matkilde. Begrepet "ecosystem" ble introdusert i 1935 av den britiske økologen Arthur Tansley, og er en forkortelse for "ecological system". Tanken bak begrepet var at et "økosystem" representerer en slags funksjonell enhet i naturen, men det er også et abstrakt begrep vi bruker for å organisere våre observasjoner av levende organismer og hvordan de fungerer sammen. I definisjonen av økosystembasert forvaltning er begrepet "varer og tjenester" brukt for å beskrive vår bruk av økosystemene. Begrepet må forståes i aller videste betydning. Våre samfunn og våre aktiviteter er en del av økosystemene, og vi er avhengige av økosystemene for vår eksistens. Med økosystembasert forvaltning menes ikke at vi skal forvalte alle aspekter av et økosystem, noe som heller ikke ville være mulig, men begrepet innebærer at vi må: forvalte alle menneskelige aktiviteter i økosystemene i sammenheng styre de menneskelige aktivitetene slik at vi totalt sett får en bærekraftig bruk av økosystemene skaffe oss kunnskaper om hvordan økosystemene fungerer ivareta økosystemenes funksjoner, d.v.s. se til at vi ikke ødelegger næringskjedene fra sollys og planteplankton frem til fisk, sjøpattedyr og fugl. På samme måte som på land er produksjonen i havet basert på fotosyntese i planter, som bruker energien i lys til å omdanne vann, kulldioksid (CO 2 ) og mineraler (særlig næringssalter) til oksygen og energirike organiske stoffer. I havet blir fotosyntesen vesentlig utført av mikroskopiske en-cellede planter som svever fritt i vannmassene (planteplankton). Nær land finnes det også større planter (tang og tare) som har festet seg til bunnen, men de har lav pro- 14

19 duksjon sammenlignet med planteplanktonet. Plantene utgjør basis i næringskjedene. Alle andre organismer er avhengige av plantene for å overleve, vokse og formere seg - enten direkte, ved at de beiter på plantene - eller indirekte, ved at de er predatorer på planteeterne. Som et hjelpemiddel til å forstå næringskjedene organiserer vi planter og dyr i trofiske nivåer, avhengig av hvordan de plasserer seg i næringskjedene. I naturlige økosystemer finnes plantene på laveste trofiske nivå, mens organismer som er avhengige av plantenes produksjon av organisk materiale for å overleve - fra bakterier og sopp til mennesker og hval plasserer seg høyere på skalaen. De trofiske nivå like over plantene består av organismer som vesentlig er planteetere og beiter på planteplanktonet, f.eks. krepsdyr som raudåte og krill, pelagiske snegler (kruttåte) etc. Disse blir igjen spist av større dyr (større dyreplankton, fisk, etc) som da sies å tilhøre høyere trofiske nivå. De fleste dyr har en diett som spenner over flere trofiske nivå, som for eksempel de største krill-artene som spiser både plante- og dyreplankton. Derfor kan ikke krillen eller noe annet dyr plasseres i et eksakt trofisk nivå, og innenfor moderne økologi snakker vi derfor heller om næringsnett enn næringskjeder. Sild spiser mest dyreplankton og plasserer seg over de fleste dyreplankton i den trofiske strukturen. Torsk og hyse spiser mye fisk (lodde, sild), men også en del plankton- og bunnorganismer, og havner over de planktonspisende artene i næringsnettet. Hval og sel er predatorer på både dyreplankton og fisk, og avhengig av de enkelte artenes diett, vil de være typiske toppredatorer slik som spekkhogger eller planktonspiser som for eksempel blåhval. Fiskeriene i Norskehavet beskatter sild, nakrell, kolmule, reker og en rekke bunnfiskarter, og i økosystemsammenheng plasserer det oss mennesker på omtrent samme trofiske nivå som de fiskespisende sjøpattedyrene. Som en "tommelfingerregel" er det også et energitap på ca 90% for hvert ledd i en næringskjede Nærmere om Norskehavet Havstrømmer og vind fører organismer inn i Norskehavet og ut av det, og organismene påvirker hverandre direkte og indirekte gjennom "naturlige" grenser som for eksempel luft/vann og vann/land. Mange av artene forekommer bare i deler av Norskehavet, og/eller har en utbredelse som strekker seg utenfor dets grenser. Relasjonene mellom artene (deres plass i næringskjeden) kan også endre seg fra en del av økosystemet til en annen, eller over tid. Norskehavet utgjør derfor et "åpent" økosystem, det vil si det er forbundet med andre økosystemer i større eller mindre grad. Som alle naturlige økosystemer er det også "dynamisk", d.v.s. det er er i stadig forandring. Det vil være i forandring også uten menneskelig påvirkning, men forandringene blir kanskje ikke de samme. Havforskningsinstituttet gjennomførte fra 1993 til 2000, i samarbeid med flere andre norske og utenlandske institusjoner og forskere, et forskningsprogram (Mare cognitum) om økosystemet i Norskehavet. Resultatene fra dette programmet ble oppsummert i boken The Norwegian Sea Ecosystem. Gjennom Mare cognitum har en nå fått en vesentlig bedre forståelse og beskrivelse av Norskehavet som et økosystem. Økosystemet i Nordatlanteren har relativt lav biodiversitet og en nokså enkel næringskjede, men de dominerende livsformene finnes i svært store mengder. Norskehavet har høy biologisk produksjon og huser en meget stor biomasse (mengde) av organismer, ca. 200 millioner tonn. Nesten ¾ av denne store biomassen utgjøres av dyreplankton, hovedsaklig raudåte, krill og pelagiske amfipoder. Vinteravkjølingen gir en vertikal omrøring av vannmasser som bringer næringssalter opp i den øvre, belyste del av vann-søylen, slik at de blir tilgjengelige for plante-planktonet. Disse ørsmå algene som driver rundt i vannmassene, er en viktig komponent på det nederste trinnet i næringskjeden, og finnes i enorme mengder under den intense, men korte våroppblomstringen. Bindeleddet mellom dette havets gress og 15

20 Figur 2.1. En forenklet næringspyramide for Norskehavet med trofiske nivåer og eksempler på organismer på de forskjellige trofiske nivåer. Figur fra Havforskningsinstituttet, Figur 2.2. Forenklet næringsnett for Norskehavet. Figur fra Havforskningsinstututtet. 16

21 fiskebestandene er en rekke ulike arter dyreplankton. Den svært tallrike raudåta er kanskje den aller viktigste av disse. I tillegg til raudåte er de større krepsdyrene krill og amfipoder viktige i dette havområdet. Dyreplanktonet bruker de dype bassengene til overvintring og skjulested i mørket for å unngå å bli spist. De er til stede i det øvre vannlaget i en kort og hektisk periode om våren og sommeren hvor de beiter på planteplankton og gyter, vokser og utvikler seg. Dyreplanktonet transporteres med strømmene og det er viktige utvekslinger og koblinger mellom dyphav og sokkel og mellom sørlige og nordlige deler av Norskehavet. Zooplanktonartene nevnt ovenfor, og særlig raudåta, er en sentral matkilde for pelagiske og andre fisker som sild, kolmule, makrell og sei i Norskehavet. Dyreplanktonet beites dessuten av de 14 artene av sjøpattedyr som forekommer i Norskehavet. Vågehval er den mest tallrike av hvalene, men det finnes også en god del større arter som blåhval, finnhval og knølhval. Store fiskbare bestander som norsk vårgytende (NVG) sild, kolmule og makrell finnes i Norskehavet, særlig om sommeren. Et eksempel på hvor vanskelig det er å avgrense marine økosystemer er det at ingen av disse tre bestandene tilbringer hele livet sitt i Norskehavet. Deler av makrellbestanden(e) vandrer inn i det sørlige Norskehavet på sommerbeite, men hovedområdene er lenger sør og vest. Kolmule finnes over det meste av Norskehavet, men gytingen foregår i stor grad på sokkelen og banker vest av De britiske øyer. NVG-sild er verdens største sildebestand og har for tiden en gytebestand på ca. 10 millioner tonn. Silda beiter i Norskehavet om sommeren, men gyter langs norskekysten og vokser for det meste opp i Barentshavet. Fiskeriene i Norskehavet, etter blant annet makrell og NVG-sild, har en fangstverdi på vel 4 milliarder kroner, og et kvantum på ca. 1,5 millioner tonn. Såkalte mesopelagiske fisk er tallrike i Norskehavet, særlig artene laksesild og nordlig lysprikkfisk. Disse små, saktevoksende fiskene finnes over store deler av Norskehavet og inne i de dypeste fjordene våre. En rekke andre fiskeslag beiter på mesopelagisk fisk, f.eks sei, kolmule, makrell og laks. I tillegg spiser også sjøpattedyr mesopelagisk fisk. Mengden fiskespisende fisk i Norskehavet er likevel relativt lav. Unntaket er storsei, som ofte følger etter sildestimene på sommerbeite. I tillegg finnes det en del blåkveite, lange med mer i tilknytning til kontinentalsokkelen. For noen tiår siden var det også på sommerstid store mengder størje i Norskehavet, der den beitet på de rike konsentrasjonene av planktonspisende fisk. Men etter at størjebestanden ble sterkt redusert på 1980-tallet, har beitevandringen fra Middelhavet til Norskehavet opphørt. Bunnfaunaen i Norskehavet er variert på grunn av den store dybdevariasjonen. De store bassengene er dominert av dyphavsfauna, mens det på kontinentalsokkelen langs Norskekysten finnes store korallrev som danner samfunn av høy diversitet bestående blant annet av fastsittende bunndyr og fisk. Korallrevene har således en viktig rolle i økosystemet, og de senere årene er flere av revene blitt vernet mot bruk av bunnslepne redskaper, det vil i hovedsak si fiskeri med bunntrål eller snurrevad. 2.2 Planktonproduksjonen i Norskehavet Primærproduksjonen, eller planteplanktonets produksjon, kan deles i ny produksjon og regenerert produksjon. Ny produksjon er primærproduksjonen basert på tilgjengelige mengder næringssalter etter vinteromrøringen. Regenerert produksjon er basert på resirkulerte næringsstoffer fra døde organismer og annet organisk materiale. I Norskehavsboken, The Norwegian Sea ecosystem, ble ny produksjon for 1.1 million km 2 av Norskehavet beregnet til 554 million tonn, og for å balansere konsumet fra herbivorer måtte den samlete nye og regenererte primærproduksjonen være 1.7 milliarder tonn (Skjoldal et al. 2004). 17

22 Figur 2.3 viser romlig fordeling av dyreplankton i mai 2005 og Fordelingen av dyreplankton observert i mai i tidligere år er generelt lik fordelingen i mai 2005 og 2006; lave mengder i sentrale deler og noe mer i sørvest. I sentrale deler nord for ca. 66 N er biomassen bare unntaksvis høyere enn 10 gram tørrvekt per kvadratmeter. I de aller vestligste deler av Norskehavet, og i området mellom Island og Jan Mayen, er mengden dyreplankton noe større enn ellers i havet. Dyreplanktonmengden varierer både mellom vannmasser og fra år til år (Figur 2.4). Når dyreplanktonbiomassen presenteres har det vært vanlig å dele Norskehavet inn i tre vannmasser, hovedsakelig basert på temperatur og saltholdighet; Kystvann i øst, Atlantisk vann i sentrale Norskehavet, og Arktisk vann i vest. Dette er fordi produksjonsforholdene er svært forskjellige i de ulike vannmassene. Dyreplanktonmengden har generelt vært høyest i Arktisk vann og synes å følge samme endringsmønster som i Atlantisk vann (Figur 2.4). I kystvann er endringene over tid forskjellig fra det som observeres lengre vest. De beregnede planktonmengdene har i de siste årene vært svært lave og vist en nedadgående trend fra Tabell 2.1. Biomasse (våtvekt) og produksjon av dyreplankton i Norskehavet i millioner tonn, beregnet over et område på 1.5 millioner km 2. Tabell 2.1 viser den totale biomassen og produksjonen av ulike størrelsesfraksjoner og grupper dyreplankton samt mesopelagisk fisk. Størrelsesfraksjonen < 1 mm inkluderer små kopepoder og unge stadier av større plankton. Fraksjonen 1-2 mm inkluderer eldre og voksne stadier av middelsstore kopepoder som f. eks. Metridia spp og annet mellomstort plankton. Fraksjonen > 2 mm inneholder store kopepoder som f. eks. Euchaete spp. og annet stort plankton. De to viktigste Calanus artene i Norskehavet, Calanus finmarchicus eller raudåte, og Calanus hyperboreus, er beregnet som egen kategori heretter kalt Calanus. Den biologiske produksjonen for viktige planktonarter i Norskehavet er beskrevet nærmere i teksten under. Den årlige produksjonen av Calanus er beregnet til 587 millioner tonn per år beregnet over et område på 1.5 millioner km 2 (Tabell 2.1). Calanus utgjør hoveddelen av den totale dyreplanktonbiomassen i Norskehavet, og er viktig som føde for planktonspisende fisk. Unge stadier av raudåte utgjør den viktigste matressursen for fiskelarver langs kysten og er viktig for overlevelsen av yngelen til våre viktigste fiskebestander. Raudåta er utbredt over hele Norskehavet, og finnes i størst mengde i Atlantisk vann (Figur 2.5). På grunn av raudåtas livssyklus der individene gjennomgår ulike stadier (egg, nauplii, kopepodit og voksen), samt at livssyklusen varierer i tid mellom ulike deler av Norskehavet, vil biomassen av raudåta variere sterkt med sesong og geografisk område (Broms & Melle 2007). Mengden av raudåte er lav om vinteren, da den overvintrer i dypet og før årets produksjon har begynt. Mengden av raudåte øker sterkt i april da eldre stadier av overvintringsgenerasjonen kommer opp til overflaten for å reprodusere. I mai og juni vil det kunne være stor biomasse av eldre stadier av 18

23 Figur 2.3. Planktonfordelingen i Norskehavet i mai 2005 (øverst) og 2006 (nederst). Verdiene er oppgitt i gram tørrvekt per m 2. 19

24 35 30 Arctic water Atlantic water Coastal water Dry weight (g m -2 ) Figur 2.4. Dyreplanktonbiomasse (g tørrvekt/m 2 ) i ulike vannmasser i Norskehavet i mai Year Figur 2.5. Fordeling av voksne hunner av raudåte i øvre 200 m. Verdiene er oppgitt som antall individer per m 2, og er gjennomsnittsverdier for perioden

25 Figur 2.6. Fordeling av krill-biomasse (øcerst) og av amfipode-biomasse(nederst) i gram våtvekt per m 2 basert på alle trålfangster fra Havforskningsinstituttets fartøy i perioden

26 raudåte, men også lav biomasse bestående av yngre stadier, alt ettersom hvilke geografisk område som beskrives. Generelt vil den høye biomassen av raudåte først bli redusert i sørlige og østlige deler av norskehavet, og senere i vestlige og nordlige områder. I løpet av sommeren og tidlig høst vil biomassen av raudåte øke. Om høsten og vinteren er mengden raudåte i de øvre vannmasser lav, da størstedelen av bestanden har gått ned på større dyp for overvintring. Den årlige produksjonen av krill er beregnet til 73 millioner tonn per år beregnet over et område på 1.5 millioner km 2 (Tabell 2.1). Krill har en utbredelse som dekker hele Norskehavet (Dalpadado et al, 1998). De tre vanligste krillartene i Norskehavet er Meganyctiphanes norvegica (storkrill), Thysanoessa inermis og Thysanoessa longicaudata (begge småkrill). Størst mengde av M. norvegica finnes i østlige og sørlige områder av Atlantisk vann, langs kontinentalskråningen. T. inermis finnes i Norskehavet på sokkelen og i subarktiske vannmasser i vestlige områder rundt Jan Mayen og mellom Island og Jan Mayen. T. longicaudata er vanlig over stort sett hele Norskehavet, men størst mengde finnes i sørlige og vestlige områder. Den årlige produksjonen av amfipode er beregnet til 53 millioner tonn per år beregnet over et område på 1.5 millioner km 2 (Tabell 2.1). Størst biomasse av amfipoder finnes i kaldt Arktisk vann i nord-vestlige områder av Norskehavet. De to viktigste artene i Norskehavet er Themisto libellula og Themisto abyssorum. T. libellula finnes i store mengder i Arktisk vann. Den er mindre vanlig i Atlantisk vann i østlige og sørlige deler av havet, og omtrent helt fraværende i kystvann. T. abyssorum finnes i Atlantisk vann i sørlige og østlige deler av Norskehavet. Figur 2.6 viser hovedsakelig fordelingen av T. libellula, siden T. abyssorum er for liten til å bli fanget kvantitativt av fisketrålene. 99 % av den marine produksjonen skjer i plante- og dyreplanktonleddet. Det er en basisregel i biologi at små organismer vokser raskere og har en høyere produksjon enn større organismer. Generelt sett burde det dermed være et godt høstingspotensiale for planktonarter med høy biomasse og produksjon i Norskehavet. I Norskehavet (1.5 mill km 2 ) blir det hvert år produsert over 700 millioner tonn krill, raudåte og amfipoder. Det er 70 ganger mer enn biomassen til gytebestanden av NVG-sild, og ca 280 ganger større enn sildebestandens produksjon. 2.3 Tang og tare Tang og taresamfunnene utgjør, sammen med ålegrassengene, noen av de mest produktive og artsrike systemer i kystnære områder. I tillegg til sin viktige rolle som primærprodusenter skaper disse vegetasjonstypene (ofte betegnet makrofyttsamfunn) tredimensjonale miljøer med gode skjulmuligheter og næringsforhold for en rekke marine organismer, og det er registrert over virvelløse dyr (hovedsakelig små krepsdyr og snegl) per kvadratmeter tareskog (Norderhaug 2003). Makrofyttsamfunnene er også viktige oppvekstområder for mange ulike fiskearter (Dean et al. 2000, Cote et al. 2001, Johnson et al. 2003, Lazzari et al. 2003, Norderhaug et al. 2005, Steen 2006b, 2006c, Figur 2.7), og har betydning som næringsområder for flere fuglearter (Bustnes et al. 1997, Carss & Elston 2003, Lorentsen 2005). Modellforsøk gjort ved bl.a Universitet i Bergen og SINTEF indikerer at tare kan ha en bølgedempende effekt, og teoretisk sett motvirke erosjon av strender (Mork 1996, Nilsen 1997, Løvås 2000). Endringer og reduksjoner i makrofyttvegetasjonen vil derfor kunne ha alvorlige konsekvenser for produksjonen, mangfoldet og stabiliteten i de kystnære økosystemer. 22

27 Figur Tareskogene langs norskekysten er artsrike samfunn, og viktige som oppvekst- og næringsområder for mange fiskeslag. Foto: Henning Steen. Norge har Europas største bestander av tang og tare, og man regner med at et areal på ca kvadratkilometer av norskekysten er bevokst med tang og tare, noe som tilsvarer landets totalareal av dyrket mark. Tangartene dominerer på hardbunnslokaliteter i fjæresonen, der enkeltartene tilsynelatende opptrer i avgrensede vertikale nivåer, slik at det dannes horisontale vegetasjonsbelter. Vegetasjonsbeltene domineres av arter som spiraltang (Fucus spiralis), blæretang (F. vesiculosus), grisetang (Ascophyllum nodosum) og sagtang (F. serratus), i et mønster som går igjen langs store deler av Norskekysten. Mengdemessig er grisetang vår viktigste tangart og bestanden langs Norskekysten er estimert til ca 1,8 millioner tonn. Arten er best utviklet i bølgebeskyttede moderat bølgeeksponerte kystområder, fra fjæresonen ned til et par meters dyp. Grisetang høstes kommersielt på kyststrekningen Frøya Vesterålen til produksjon av tangmel og tangekstrakter, og høstekvantumet ligger i underkant av tonn per år. 2.4 Produksjonen til sild, makrell og kolmule Produksjonen i de tre store pelagiske bestandene i Norskehavet, kolmule, makrell og sild, ble vurdert fra 1982 og frem til i dag (Figur 2.8). I denne perioden har man estimert bestandsutviklingen i alle tre bestandene ved hjelp av ulike forvaltningsmodeller og derfor har et rimelig grunnlag til å sammenligne dynamikken i de tre bestandene. Den årlige produksjonen i en bestand ble definert som fisket i et år pluss økningen i biomasse i totalbestanden (alle aldre) samme år. Dette er samme metode som ble benyttet i Forvaltningsplan Barentshavet. Metoden hviler tungt på at man har troverdige fangststatistikker og en del forutsetninger som ligger til grunn for de retrospektive mengdeberegningsmodellene. Det er godt beskrevet at fangststatistikken for makrell er et stort underestimat. For kolmule har fisket ikke vært kvotebelagt i den studerte perioden og det er mindre grunn til å tro at tallene her skal være vesentlig gale. For sild vil også fangsttallene være underestimater pga ikke rapportert dødelighet grunnet forhold som slipping, notsprenging og dumping av fisk av lavere markedsverdi ( high-grading ), men trolig i relativt mindre grad enn for makrell. Den enkelte bestands historie er et annet viktig moment for å tolke tallene som legges frem. Sildebestanden har en lang fiskerihistorie og vi kjenner bestandsutviklingen rimelig godt tilbake til ca år Det mest påfallende trekk er sammenbruddet på slutten av 1960-tallet som i stor grad skyldes manglende kunnskaper om hvordan en slik bestand skulle forvaltes. I beste fall kan bestanden karakteriseres å være gjenoppbygget rundt 1990, slik at den i de åtte første årene av den studerte perioden var en gjenoppbyggingsfase. For makrell hadde man en tilsvarende kollaps i Nordsjøbestanden mot slutten av 1960-tallet men fisket svingte da over 23