Saksframlegg prioriteringer i statsbudsjettet 2009

Transkript

1 Til Sentralstyret, Generalsekretæren Kopi til Desisjonskomiteen Fra Halvar Trøyel Nerbø og Magnus Malnes, Sentralstyret Dato 29. januar 2008 Saksnr. 203 Saksframlegg prioriteringer i statsbudsjettet 2009 Innledning Denne saken går ut på at Landsstyret skal komme fram til hva EO skal prioritere å sette fokus på når vi skal føre an arbeidet med statsbudsjettet for Elevorganisasjonen landsstyre vedtok oktober etter fremlagt budsjettforslag fra regjeringen Elevorganisasjonens prioriteringer for statsbudsjettet De siste års erfaring med arbeid opp mot den Rød-Grønne flertallsregjeringen tilsier at arbeidet bør igangsettes så tidlig som mulig. Flere organisasjoner og partier har allerede begynt arbeidet mot neste års budsjett, Elevorganisasjonen bør være en aktiv part i denne prosessen. Statsbudsjettet legger store føringer på hvordan tilbudet kommer til å være i grunnopplæringen i skoleåret , samt hva slags utvikling av utdanningssystemet som blir satt i gang på lang sikt. Budsjettet 2008 og Elevorganisasjonens krav Elevorganisasjonen hadde følgende krav til Statsbudsjettet Elevorganisasjonen krever at rentekompensasjonsordningen videreføres og lånerammen utvides med 2 milliarder kroner for Elevorganisasjonen mener at frafall er et av de største problemene i videregående opplæring. Frafall må stå i fokus og Elevorganisasjonen krever derfor mer midler til: a) Tilpasset opplæring og oppfølging b) Styrket rådgivningstjeneste c) Bredere fagtilbud Regjeringen presenterte i en pressemeldinger 5. oktober hva de prioriterer mest i 2008, herunder klima og miljøtiltak, sykehus, utvidet timetall i barneskolen, forskning og full barnehagedekning. 2 Elevorganisasjonen fikk ikke gjennomslag for sine krav for det inneværende budsjette og regjeringen gjorde få endringer i forhold til det budsjettet som ble fremlagt 5. oktober. Regjeringens konkrete skoletiltak som ble iverksatt i 2008-budsjettet: 1 Saknr 066, Landsstyret Kilde: Pressemelding 59/2007 Regjeringen 2007

2 For grunnskolen: - Utvidet timetall på 1-4. barnetrinn med til sammen 5 uketimer fra høsten Fagene norsk, matematikk og engelsk skal styrkes. Koster 276 millioner kroner. - Kvalitetstiltak i grunnskolen vil til sammen få om lag 1 milliard kroner. - Gratis frukt og grønt blir videreført i trinn. Koster 218 millioner kroner. - Forsøk med utvidet skoledag og skolemat i grunnskolen er videreført. For videregående: - VG3 får gratis læremidler. Koster 223 millioner kroner i Partnerskap for karriererådgivning i fylkeskommunene bevilges 37,5 millioner kroner for å styrke rådgivningstjenesten. - Retten til videregående opplæring blir utvidet til å gjelde alle voksne over 25 år. Koster 21 millioner i millioner kroner blir satt av til utviklingsprosjekt for skoler med mer enn 25 % minoritetselever for å forebygge tvangsekteskap Selv om Elevorganisasjonens lobbyarbeid og aksjonering 3 ikke førte til noen reelle endringer i budsjettet la de Rød-Grønne partiene inn en klar merknad i Kommunal- og Forvaltningskomiteen som lød: Komiteen mener låneordningen for skolebygg har bidratt positivt til at kommunene satser på fornying av skolebygg og forbedring av inneklima og arbeidsmiljø for elever og lærere. Kommuneøkonomien er styrket de siste årene, men det er fortsatt mange nedslitte anlegg som behøver oppgradering og tilpasning til nye behov. Komiteen vil derfor be Regjeringen videre ordninger som gir incentiv til fortsatt opprustning av skolebygg i kommunene. I opposisjonspartienes alternative Statsbudsjett foreslo Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet å utvide rentekompensasjonsordningen med 1mrd nye lånbare kroner mens Venstre foreslo en ramme på 2mrd kroner i tråd med Elevorganisasjonens krav. Utdanningsforbundet kommentar til budsjettforslaget var at en halv milliard mangler for å dekke behovsveksten i kommunene og fylkeskommunene. 4 Kommunenes Sentralforbund anfører også denne kritikken med å si at kostnadene vokser mer enn inntektene i kommunene og fylkeskommune. 5 I kjølvannet av offentliggjøringen av PISA 6 resultatene i slutten av november har skole igjen blitt satt på dagsorden. I Statsministerens nyttårstale ble skole trukket frem som et hovedpunkt 7 ; Vi vil invitere foreldre og skolens folk over hele landet til samtaler. Men fremfor alt vil vi styrke innsatsen i skolen. Vi vil forbedre leseopplæringen, sørge for bedre lærerutdanning og at flere lærere får etter- og videreutdanning. 3 Elevorganisasjonens aksjon Farlig 4 Kilde: Pressemelding, Utdanningsforbundet Kilde: Pressemelding, Kommunenes Sentralforbund PISA er en internasjonal komparativ undersøkelse av skolesystemene i ulike land i regi av OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development). PISA-undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. 7 Kilde: Statsministerens nyttårstale 1. januar 2

3 Vi skal ha flere timer i skolen og mer leksehjelp. Skolen skal være en plass for læring og for grunnleggende kunnskaper i lesing, skriving og matematikk. Lærerne skal få et klart ansvar for hva elevene lærer i skolen. Gjennomgående for debatten har læreren hatt en sentral rolle, samt rammer og disiplin for skolen og klasserommet. En pressemelding fra regjeringen 28. januar 8 varsler og en stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningen. Overføringer til fylkeskommuner Fylkeskommunene har ansvaret for videregående opplæring. Utgiftene til videregående opplæring utgjorde i 2006 hele 64,7 % av fylkesbudsjettene. 9 Dermed er det en direkte sammenheng med de overføringene regjeringen legger opp til i Statsbudsjettet og hver enkelt videregående skoles økonomi. I fylkesbudsjettene blir det bestemt hvor mye penger som skal brukes på drift av skoler, opprustning og nybygging av skolebygg, ressurser til rådgivere, prosjekter, lærlinger osv. Fylkeskommunes inntekter består av øremerkede midler og frie midler (fylkesskatt + frie overføringer fra staten). Nivået på frie overføringer til fylkeskommuner betyr rom for prioriteringer eller begrensinger som fører til nedprioriteringer av videregående opplæring. Situasjonen i 2008 I høringene til statsbudsjettet både for 2007 og 2008 valgte EO å kommentere at regjeringens økning av frie inntekter til fylkeskommunene ikke var tilstrekkelig fordi kostnadene kom til å øke utover de avsatte midlene på grunn av lønn- og prisvekst og stigende antall elever i videregående opplæring. For å dekke det økende finansieringsbehovet måtte staten overført 120 millioner flere kroner i budsjettet 2007 ulike beregninger viser at budsjettet i 2008 vil underfinansieringen fortsette med ca millioner for videregående. Siden 2001 har elevtallet i videregående opplæring økt betydelig som følge av større årskull og at flere begynner på videregående opplæring enn tidligere. Skoleår: Elevtall vgo: 10 Lærerårsverk: Antall elever per lærer: , , , , Kilde: Pressemelding, Kunnskapsdepartementet 9 Kilde: Delkapittel, Kunnskapsdepartementet Kilde: Delkapittel, Kunnskapsdepartementet Kilde: Temanotat 5/2007, Utdanningsforbundet

4 12 Befolkningsframskrivninger for aldersgruppen år viser at elevtallet i videregående opplæring er forventet å øke i tilsvarende takt fram til Hvor den vil flate ut noe for så å stige igjen. 13 Dette forholdet står i kontrast til Soria Moria-erklæringen hvor regjeringen går inn for at det skal ansettes flere lærere i skolen for å gi elevene bedre oppfølging. Fra Politisk måldokument: B.1.2 Overføringer til fylkeskommunene Fylkeskommunene må sikres tilstrekkelig statlig tilskudd til å drive en god skole. Dårlig fylkeskommuneøkonomi går på bekostning av utdanningen til elevene, noe som er svært uheldig. Underfinansieringen av fylkeskommunene kan slå ut på flere synlige og mindre synlige måter. For eksempel sammenslåing og nedleggelse av skoler og mindre lærertetthet. Samtidig vil 12 Kilde: Temanotat 4/2007, Utdanningsforbundet Kilde: Temanotat 5/2007, Utdanningsforbundet

5 fylkeskommunene mangle rom for å prioritere opprustning og nybygging av skolebygg, utvidelser av fagtilbud og tiltak for å skaffe flere læreplasser. Opprustning av skolebygg Situasjonen Det er liten tvil om at mange skolebygg ikke holder god nok fysisk standard for å tilfredsstille kapittel 9a i Opplæringslova. Elevenes arbeidsmiljølov har vært i kraft siden 1. april 2003, og gjeldende normer var fastsatt for 11 år siden i Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv. Enkeltmangler og behov for totalopprustning av skoler forekommer over hele landet. Det koster betydelig summer å ruste opp et skolebygg til moderne standard. Å føre opp en ny videregående skole koster gjerne mellom 500 millioner kroner og en milliard. Den nyeste undersøkelsen som finnes på hvor stort omfanget er av skoler som ikke holder god nok standard ble utført av Barneombudet våren Med egenrapportering fra 201 av 433 kommuner kom det fram at om lag 40 % av skolene ikke tilfredsstiller kapittel 9a. 14 Anslag på hvor mye det vil koste å sette samtlige nåværende skolebygg i forskriftsmessig stand varierer i stor grad. En undersøkelse utført av Multiconsult på vegne av Byggenæringens Landsforening i 2003 viste at det ville koste om lag 75 milliarder kroner å ruste opp grunnskoler, videregående (11 mrd.) og høyskoler. 15 I Elevundersøkelsen stilles elever en rekke spørsmål om fysisk skolemiljø. Dette er svarene for Kilde: Arbeidsmiljøundersøkelse, Barneombudet Kilde: Nyhetssak, Norsk Innemiljøorganisasjon

6 16 Rentekompensasjonsordningen Ordningen skal stimulere kommuner og fylkeskommuner til å bygge nye skoleanlegg og rehabilitere og ruste opp eksisterende anlegg. Gjennom ordningen stilles det til rådighet en investeringsramme for kommuner og fylkeskommuner på i alt 15 mrd. kr over perioden 2002 til 2009 ved at staten dekker renteutgiftene. Beregning av renteutgiftene skjer med utgangspunkt i et serielån med 20-års løpetid i Husbanken. Kommuner og fylkeskommuner har vist stor interesse for ordningen etter at den ble innført i Ordningen hadde en forutsatt investeringsramme på 15 mrd. kr. Hele rammen er faset inn i løpet av ordningens seks første år. Til og med 1. halvår 2007 hadde i alt 414 kommuner og 19 fylker søkt om midler. Totalt har Husbanken registrert 1420 prosjekter fordelt på 1130 skoler. Bredbånd inngår i 485 prosjekter, og funksjonshemmedes behov er ivaretatt i 734 prosjekter (registrert fra 2003) i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler med videre. 16 Kilde: Analyse av Elevundersøkelsen 2007, Oxford Research

7 Situasjonen per i dag Regjeringen fortsetter å betale rentene for lån som er gjort, noe som koster 828 millioner kroner i Investeringsrammen ble ikke utvidet for 2008, og kommunene og fylkeskommunene har dermed ingen anledning til å låne rentefritt for å ruste opp skolebygg. Regjeringen legitimerer dette på sin side med å understreke at kommunesektoren har blitt styrket nok til å ta seg av dette i løpet av 2006 og Dette er ikke i tråd med regjeringens lovnader i Soria Moria-erklæringen som sier at regjeringen vil videreføre og forsterke utlånsordningen for oppussing av skolebygg. I Politisk måldokument står dette: C.2.1. Arbeidsmiljøloven Elevenes arbeidsmiljøbestemmelser, hjemlet i Opplæringslovens kapittel 9a, stiller klare krav til elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Dersom det skal være samsvar mellom lovtekst og skolenes faktiske tilstand, trengs kraftig opprustning og ombygning av skolene. Stortingets finansieringsordning for skolebygg er for dårlig. Offentlige myndigheter må finne ut hvor mye det koster å ruste opp skolebygningene i samsvar med kapittel 9a. Det må bevilges midler tilsvarende kostnadene for opprustning. Til 2007-budsjettet krevde EO at låneordningen ble utvidet med 4 milliarder kroner. Dette skjedde ikke, men regjeringen framskyndte utlånet av de siste 2 milliardene. Elevorganisasjonen reagerte på kuttet i rentekompensasjonsordningen med å aksjonere landet rundt, samt kjøre mange møter med opposisjon, organisasjoner og regjeringspartiene. En oppbrukt rentekompensasjonsordning kombinert med kutt i realinntektene til fylkeskommunene er et sørgelig utgangspunkt for opprusting og realisering av 9a. Samtidig fortsetter elevtallet i videregående opplæring å stige, noe som legger ytterligere press på nye og eksisterende bygningsmasse. Flertallsmerknaden fra Kommunal- og Forvaltningskomiteen er et signal om at regjeringen ønsker å ta tak i denne problematikken. Frafall Situasjonen Frafall er et av dagens utdanningssystems største utfordringer. Om lag 1 ut av 4 som påbegynner videregående opplæring fullfører ikke. Det er bred enighet om at dette er et stort problem, både blant aktører i Norge, men også i for eksempel EU. Kunnskapsdepartementet nedsatte i januar 2006 en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skulle utarbeide tiltak for å sikre bedre gjennomføring av videregående opplæring. I løpet av 2006 ble det satt betydelig fokus på frafall, og ferdigstilt store mengder forskning på emnet. I desember 2006 la regjeringen fram Stortingsmelding 16 og ingen sto igjen som i stor grad tok for seg sosial utjevning og frafall. Hovedfokuset ble satt på at tidlig innsats med mer læring i barnehagen og grunnskolen skulle sørge for mindre problemer senere. Det er allikevel en del tiltak som er nevnt i meldingen som angår videregående opplæring: - At rådgivningen som hovedregel skal deles mellom sosialpedagogiske formål og yrkesog utdanningsveiledning - Samarbeide med SRY om tiltak som kan øke antallet unge som får lærekontrakt 7

8 - Følge opp arbeidet med å øke antallet læreplasser i statlig sektor - Styrke kompetanseutviklingen for instruktører og faglige ledere i bedrift - Øke støtten til et utviklings- og effektiviseringsnettverk for videregående opplæring i 2007 (etablert av KS i 2006 for tiltak for økt gjennomføring i videregående opplæring) Frafall ser ut til å komme inn i en tendens hvor problemet er viet betydelig mindre oppmerksomhet i media, fagmiljøer og av myndighetene enn for et års tid siden. 17 For kullene som startet i videregående opplæring i 97, 98, 99 og 2000 var det i gjennomsnitt 14,1 % av allmennfagelevene som har avbrutt opplæringen, mens tilsvarende gjennomsnittsandel på de yrkesfaglige studieretningene var 36,3 %. Grunnene til at elevene ikke fullførte viser seg å være temmelig like for allmennfag og yrkesfag. 18 I Soria Moria-erklæringen skriver regjeringen at de vil øke andelen som fullfører videregående opplæring, blant annet ved å gi flere tilbud om lærekontrakter der hele opplæringen foregår i virksomheten. Rådgivningstjenesten Stortinget besluttet i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2007 å øke ressursene til rådgivning i videregående opplæring spesielt rettet mot ungdomstrinnet med 11 mill. kr i Midlene er lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene. I 2008 videreføres tiltaket og helårseffekten er beregnet til 26,4 mill. kr. Rammetilskuddet til fylkeskommunene økes derfor med 17 Kilde: Fakta om utdanning 2007 nøkkeltall, Statistisk Sentralbyrå Kilde: Og hvem sto igjen, NIFU STEP

9 ytterligere 15,4 mill. kr i Midlene skal brukes gjennom partnerskap for karriererådgivning i fylkeskommunene. 19 Det blir i dag ikke stilt særskilt kompetansekrav til rådgivere i skolen. Dette kan gjøre at rådgivere og skoleeiere ikke blir motiverte til å benytte de tilbudene om etter- og videreutdanning som finnes, og at rådgivingsfunksjonene ikke har den statusen som de fortjener. Departementet vil derfor utarbeide rettledende kriterium for kompetanse knyttet til sosialpedagogisk rådgiving og yrkes- og utdanningsrådgiving. Videre vil departementet utvide omtalen i regelverket av formålet til og innholdet i rådgivingstjenesten. 20 At det skal settes av mer penger til å styrke rådgivningstjenesten har vert en prioritering i Elevorganisasjonen i flere år. Regjeringens vedtak om å gjennomføre et styrkningstiltak kan ses på som et skritt på veien, men i forhold til EOs helhetlige krav til styrkning av rådgivningstjenesten er forslaget lite ambisiøst. Politisk måldokument og tidligere politiske prioriteringer sier at rådgivningstjenesten i skolen må styrkes, ved å stille klare krav til formell kompetanse og økt tidsbruk. Det skal være en sosialpedagogisk rådgiver og en yrkes- og utdanningsrådgiver i skolen. Tidsressursen per rådgiver må økes til minimum en 100 % -stilling per 200 elev. Et høvelig krav i forhold til regjeringen må være at det fastsettes bestemte og ikke bare rettledende krav til formell kompetanse. Dette kan saktens også tas opp utenom statsbudsjettet. For å forsterke tidsressursen til rådgiverne på hver enkelt skole er det nødt til å enten settes formelle krav nasjonalt, eller så må fylkeskommunene prioritere det høyere. Dermed blir det også et moment i forhold til overføringene til fylkeskommunene som nevnt tidligere i saksframlegget. Gratis læremidler Regjeringen følger opp reformen med gratis læremidler i videregående opplæring. Gratis læremidler er innført for videregående trinn 2 (Vg2) høsten Opplæringsloven fastslår at skoleeier har ansvar for å holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremidler. I tillegg gis det et ikkebehovsprøvd stipend gjennom Statens lånekasse for utdanning som skal være med på å dekke utgifter som elevene har til andre læremidler og nødvendig individuelt utstyr. Høsten 2008 blir ordningen utvidet til også å gjelde for videregående trinn 3 (Vg3). Regjeringen bevilget 223 mill. kr i kompensasjon til skoleeierne i Av dette har 211,5 mill. kr bli lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Siden antall elever og elevenes kostnader til læremidler er noe lavere på Vg3 enn Vg2, vil fylkeskommunenes kompensasjon være 84,4 mill. kr lavere i 2008 enn i I EOs høringsuttalelse til 2007-budsjettet ble det påpekt at overføringene for å sikre gratis læremidler i utgangspunktet ikke er nok til å dekke noe annet enn en utlånsordning. 18 av 19 fylker gikk inn for en utlånsordning for skolebøker. I forbindelse innføringen av gratis læremidler har Stortinget også gjort endringer i Opplæringslova. Disse endringene medfører at skolene kan pålegge elever å låne bærbare datamaskiner fra skolen for opptil 800 kroner i året (tilsvarende individuelt utstyrsstipend). Elevene skal få maskinene etter endt skolegang. Dette er for å sikre full tilgang på datamaskiner uten å belaste elevene for kostnadene. I midlertidig kommer fylkeskommunene som bestemmer seg for å innføre dette åpenbart til å ha merkostnader for maskininnkjøp, programvare, forsikringer, reparasjoner og 19 Kilde: Delkapittel, Kommunal og Regionaldepartementet Kilde: Delkapittel, Kunnskapsdepartementet Kilde: Delkapittel, Kommunal- og Regionaldepartementet

10 infrastruktur på skolen. Hvis alle elever i videregående skole fra nå og framover skal ha bærbare datamaskiner er det rimelig å anta at det vil koste fylkeskommunene 240 millioner kroner årlig. 22 Akershus, Buskerud, Vestfold, Hedmark, Oppland, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark satser i stor grad på at elever i Kunnskapsløftet skal ha egne bærbare datamaskiner. 23 Det er dermed relevant å kreve at fylkeskommunene får overført mer midler enn 223 millioner til gratis læremidler og individuelle bærbare datamaskiner. Utdanningsstøtte Frå politisk måldokument: A.5.1 Fullstipendiering Elever og lærlinger skal ikke være avhengige av tilleggsjobber eller foreldres økonomi for å ta videregående utdanning. Alle elever og lærlinger skal motta et stipend som fullt ut dekker utgifter til bøker, utstyr, materiell og skyss til og fra opplæringsstedet. Elever som må bo borte i forbindelse med videregående utdannelse, skal i tillegg få et stipend som dekker bolig og livsopphold. All studiestøtte må justeres i tråd med prisstigningen i samfunnet. I 2007 er maksimalt stipend til borteboer: Grunnstipend: Læremiddelstipend: Bostipend: Sum: kroner per måned 360 kroner per måned kroner per måned kroner per måned Det er også mulig å søke om et lån på opptil kroner per måned, men etter EOs syn er det ikke særlig heldig at elever under videregående opplæring tar opp lån. Om borteboerstipendet holder mål kan vi enkelt sammenligne med SIFOs standardbudsjett 24. Det gjennomsnittelige forbruket for en gutt i alderen år er kroner i måneden, for en jente i samme alder beregner SIFO kroner i måneden. Dette er høyere enn maksimal støtte gjennom stipend. Det er viktig å presisere at dette er eksklusiv utgifter til eventuelt skolemateriell og bolig (husleie og strøm). Regjeringen foreslår at alle satser i utdanningsstøtteordningen blir prisjustert med 2,5 % fra undervisningsåret , tilsvarende den forventede økningen i konsumprisindeksen. Det blir med andre ord ingen reell økning av utdanningsstøtten. I Soria Moria-erklæringen sier regjeringen at den vil øke borteboerstipendet. Dette vil ikke bli realisert igjennom budsjettforslaget for Etablering av læreplasser 22 Kilde: Nettsidesak, Kommunenes Sentralforbund Kilde: Aftenposten Kilde: Standardbudsjett 2007, Statens institutt for forbruksforskning

11 I 2007 var det på landsbasis som søkte om læreplass, hvorav hadde avtalt plass per 1. august. Per 1. oktober hadde fått plass. Det er en forbedring i forhold til samme tidspunkt i I desember 2006 hadde 62 % av søkerne avtale, men nesten av søkerne manglet fortsatt læreplass, noe som viste at dette var et stort problem. Andel formidlede læreplasser per 1. august og oktober 25 : August 42,4 % 45 % 47,5 % Oktober 53,4 % 59,8 % 65 % Disse tallene er vesentlig høyere for oktober enn august, men generelt er ikke situasjonen med manglende læreplasser holdbar fra EOs ståsted. Selv om tendensen er at flere søkere får lærekontrakt er det allikevel alvorlig for elevene som ikke får plass. Mangel på lærekontrakt bidrar vesentlig til frafall. Det er store forskjeller mellom fylkeskommunene når det gjelder formidling, hvor Rogaland hadde formidlet 78,1 % per 1. oktober i kontrast til 31 % i Finnmark. Det er også til dels store forskjeller mellom fag. I en rekke fag er det nå mangel på lærlinger til å fylle læreplassene. Dette gjelder for fag som hotell- og næringsmiddelfag, bygg- og anleggstekniske fag og helsearbeiderfaget. Dette er fag med stor etterspørsel etter arbeidskraft. Regjeringen foreslo ingen nye tiltak for 2008 og har ikke satt av noen midler til å skaffe flere læreplasser. Krav som EO har talt for tidligere 26 : - Retten til læreplass må lovfestes. - Offentlige virksomheter må pålegges å ta inn lærlinger. - Bedre støtteordninger for lærebedrifter. Bedriftene skal ikke betale arbeidsgiveravgift for lærlinger. - Det må settes kriterier til at bedriftene har aktiv og positiv holdning til lærlinger ved offentlige anbud. - Arbeidsgiverorganisasjonene og myndighetene må ta ansvar for rekruttering gjennom en aktiv og positiv holdning til lærlinger. Med et tvilsomt unntak av sistnevnte strekpunkt, kan vi ikke konstatere at noen av disse kravene er innfridd ennå. Utvidet rett til videregående opplæring I St.meld. nr. 16 ( ) varslet Kunnskapsdepartementet et forslag om å endre opplæringsloven slik at retten til opplæring skal gjelde alle voksne over 25 år og ikke bare voksne som er født i 1978 og senere. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å fremme forslag om en slik lovendring våren Det er bevilget 20,15 mill. kr til dette i Midlene ble lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene. 25 Kilde: Grunnopplæringen i tall, Utdanningsdirektoratet Saksnr 018 Uttalelse om mangel på læreplasser, Landsstyret

12 Konklusjon I løpet av overgangen til det nye året har skoledebatten blusset opp til å bli en av de viktigste sakene i media. Omtrent samtlige partier på Stortinget ønsker å hevde seg som skoleparti, flertallsregjeringen har signalisert økt fokus på kunnskap og skole gjennom debatt og ministerskifte. Bakket av en regjeringserklæring som enda er langt fra å bli oppfylt burde Elevorganisasjonen ha gode muligheter for gjennomslag og påvirkning på viktige områder. Selv om vi gjerne vil argumentere for større ressurser i samtlige overnevnte emner, har det liten effekt dersom vi ikke holder noe spesifikt fokus. Politiske prioriteringer 1. Frafall er et av dagens utdanningssystems største utfordringer. Det må innen 2008 settes av penger til å styrke rådgivningstjenesten, tilpasset opplæring og oppfølging. Denne politiske prioriteringen av Elevtinget forutsetter oppmerksomhet i statsbudsjettet ettersom den konkretiserer at det må settes av penger. Penger til å styrke rådgivningstjenesten, tilpasset opplæring og oppfølging er fullt mulig å legge inn i en økt ramme til fylkeskommuner, da fylkeskommunene har ansvaret for dette. Forslag til vedtak Ikke i prioritert rekkefølge. F1: EO krever at klasseinndelingstallet gjeninnføres med lovfestet 20 elever per undervisningsgruppe på allmenne fag og tilsvarende 15 på yrkesfag. F2: EO krever at det settes av nye midler til opprusting av skolebygg. 12