[1-15] Et annerledes oppdrag. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Februar 2015

Transkript

1 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Februar 2015 [1-15] si magasinet Et annerledes oppdrag 4 Side 1 si magasinet 1/2015 Pacemaker-rekord på Elverum 12 Eventyrlig reduksjon i sykefravær 28 Slik blir de nye ambulansene 35

2 Innhold SI Magasinet 1/15 3 Leder: Klager er en gullgruve 4 Tilbake fra Sierra Leone: Et annerledes oppdrag 8 Gjentok suksessen: Stor interesse for seksuell helse 9 Nyåpninger: Ny vår på Reinsvoll 10 Nytt lokalmedisinsk senter på Fagernes: Framtidsrettet helsesenter operasjoner og 49 bytter: Pacemakerrekord på Elverum 15 Nasjonal kreftsatsing: Pakkeforløp for kreft 16 Klipte snora: Nytt ungdomsrom i rekordfart 18 Obduksjonsteknikere: Ny sertifiseringsordning 20 I nyhetene siden sist 22 Utvider bruken: Flere kengurubarn på Elverum 23 Ny godkjenning på plass: Gjøvik igjen Mor-barn-vennlig 24 Nye avtaler: Forsterker og forbedrer samhandlingen 26 Fortsetter prosjekt: Mye bra, men viktig å bli bedre 27 Fagdag: Barns møte med sykdom og død 28 Utredningsenheten på Sanderud: Eventyrlig reduksjon i sykefravær 30 Vanskelig, men viktig med omstilling: Mulig å gjøre ting bedre 32 Ny doktorgradsavhandling: Aspergers-barn sliter med arbeidsminne 33 Helsetilbud for utviklingshemmede: Må få mer systematisk hjelp 34 Snart på veien: Slik blir de nye ambulansene 35 Prehospital konferanse: SI-lag på pallen 36 ISPS Norges fagkonferanse: Tema: God psykosebehandling 38 Spørreundersøkelse: Hva påvirker ansattes trivsel? 39 Fortsetter samarbeidet: Suksess med gratis buss 40 Budsjett 2015: Krevende økonomisk år 42 Gjestet Gjøvik: Helse- og omsorgskomiteen på besøk 43 Veien videre: Perspektiver til framtiden 44 Brukerutvalget: Samhandlingsreformen tre år etter Ansvarlig utgiver: n Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon kommunikasjon@sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: n Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Astrid Bugge Mjærum Telefon n Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Line Fuglehaug Telefon n Kommunikasjonsrådgiver: Herman Stadshaug Telefon n Kommunikasjonsrådgiver: Ellen Qvale Økelsrud Telefon n Kommunikasjonsrådgiver: Torvild Sveen Telefon n Webredaktør: Trine Sylju Arntsen Telefon n Trainee: Janne Nevland Telefon n Redaksjonen avsluttet n Vi tar forbehold om feil og endringer n Foto forside: Privat Målgruppe: n Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende og andre. Grafisk produksjon: n Layout: Hege Holt Borgen, SI n Trykk: Møklegaard Printshop AS n Opplag: ISSN: n ISSN (trykket utgave) n ISSN (elektronisk utgave) Side 2 si magasinet 1/2015

3 Leder: Klager er en gullgruve Mediene lager gjerne lister hver gang det blir offentliggjort tall om helse-norge. Noen kommer på topp og andre kommer på bunn. Listene gir lite innsikt. Det som ligger bak tallene kan imidlertid være en gullgruve for oss. Nylig gav Pasientombudet i Oppland og Hedmark ut sin årsrapport. Der kan vi lese at antall henvendelser til pasientombudet om spesialisthelsetjenesten i Innlandet er stabil med 475 henvendelser i 2014 mot 476 henvendelser i Det trenger ikke være negativt å få klager. Alle vet at der mennesker møtes og der vi bruker vår kompetanse vil det av og til skje noe som ikke er bra nok. Sett i lys av at vi hvert år har over pasientmøter, er ikke Pasientombudets tall urovekkende. Jeg mener vi kan være stolte av det gode arbeidet vi gjør hver eneste dag. Men en misfornøyd pasient er en misfornøyd pasient for mye. Derfor skal vi bestrebe oss på å ha gode møter med den enkelte pasient. Et enda bedre møte med pasientene kan vi få ved å bruke hver eneste klage til å lære. Hva gikk galt, hvordan kunne vi gjort det annerledes? Det er pasientskade og komplikasjoner etter inngrep som er hovedårsaken til at folk tar kontakt med Pasientombudet i forbindelse med spesialisthelsetjenesten. Nærmere 160 slike henvendelser er registrert i Størst vekst i antall hendelser til Pasientombudet på grunn av forhold i spesialisthelsetjenesten, er kontakten med behandlende lege og syke- pleier, og opplevelsen av medvirkning og samtykke. Nærmere 80 henvendelser om samarbeid er registrert i 2014, mens det i 2013 var rundt 20 henvendelser om samme tema. For medvirkning og samtykke er tallene 54 for 2014, mens det for 2013 var 18. Som vi ser er det både behandlingsmåte og møtet med den enkelte som ligger bak klagene. Det er på overordnet nivå. Jeg er sikker på at dere vil finne gull når dere graver. Pasientombudet stiller også gjerne opp på avdelingsmøter og arrangementer for å fortelle om pasientenes opplevelse. Mitt råd er å benytte seg av den anledningen. Klagene er en gullgruve for å gjøre ting bedre. Kommunikasjonsdirektør Følg oss på Når det ringer fra media Alle henvendelser fra media kan henvises til sykehusets pressetelefon, som da vil håndtere forespørselen i samråd og etter avtale med akuttmottaket/vakthavende lege. Tjenesten er bemannet hele døgnet. Pressetelefonen: Side 3 si magasinet 1/2015

4 Tilbake fra Sierra Leone: Et annerledes oppdrag Av: Line Fuglehaug Han har vært på oppdrag for forsvaret i Tsjad. Han var på oppdrag med Røde Kors etter jordskjelvkatastrofen på Haiti. Ebola-oppdraget i høst var likevel det mest utfordrende, både fysisk og mentalt, sier Ola Øydgard. Før jul var han tilbake på jobb i Sykehuset Innlandet etter å ha tilbrakt flere uker på et av Røde Kors sine feltsykehus i Ebola-rammede Sierra Leone. Telefonen kom en høstdag i september. Avreise til Sierra Leone om en uke. Det er umulig å si nei. Selv om jeg kunne gjort det, er det vanskelig ikke å stille opp. Et slikt oppdrag er ganske annerledes enn oppdrag som følge av krig eller naturkatastrofer, men minst like viktig, sier Øydgard. Det var bare å pakke. Smittefaren Ola Øydgard har lang erfaring som anestesisykepleier. Siden 1987 har han jobbet ved sykehuset på Gjøvik. En trygg og god arbeidsplass, med helt andre fasiliteter enn arbeidsforholdene under oppdraget i Sierra Leone. Vi som bor og jobber her har virkelig trukket vinnerloddet i det store lotteriet, sier Øydgard alvorlig. I arbeidet med Ebola-syke i Sierra Leone handlet det ikke bare om å hjelpe andre, men også å beskytte seg selv. Det er klart jeg var redd for å bli smittet. Det er alle som jobber med Ebola-syke. Det gjør imidlertid at alle hele tiden er skjerpet og har fullt fokus på de gode rutinene som er etablert for å sikre helsearbeiderne mot smitte. Røde Kors har i samarbeid med Leger uten grenser etablert svært gode prosedyrer for å hindre smitte, sier Øydgard, som understreker at han er helt trygg på måten organisasjonen ivaretar sikkerheten på. Omfattende arbeid Hjelpearbeidet i de Ebola-rammede områdene handler ikke bare om behandling av syke som er smittet av den dødelige sykdommen, men like viktig er det å be- Provisorisk: Ola Øydgard tar blodprøve av en pasient i et av teltene som feltsykehuset består av. Side 4 si magasinet 1/2015

5 grense og stoppe smitte, sier Øydgard, som forteller at hjelpearbeidet er delt opp i fem ulike innsatsoppgaver. Det er pasientbehandling, opplysningsarbeid, smittesporing, begravelsesrutiner og psykososial støtte. Alt er viktig for å hindre dødsviruset i å spre seg. Det blir blant annet gjort en fantastisk innsats i forhold til håndtering av de døde. Begravelsesritualene i de rammede områdene er en stor smittekilde, da de har spesielle tradisjoner for vask og nærkontakt med den døde. I samarbeid med myndighetene har hjelpeorganisasjonene nå etablert egne begravelsesteam som reiser rundt for å bistå med stell av de døde, desinfisere hus, brenne madrasser og transportere de døde kroppene på forsvarlig måte, forteller Øydgard. Dette er en viktig oppgave for å stanse spredning av viruset. Under mitt opphold i Sierra Leona kom det om lag 20 personer samtidig til sykehus som alle var blitt smittet i forbindelse med den samme begravelsen. Det viser hvor viktig arbeidet med håndtering av de døde er, sier han. Lokal innsats På sykehuset der Øydgard jobbet under sitt opphold i Sierra Leone var det kapasitet til å ta i mot opptil 60 pasienter. De norske hjelpearbeiderne jobbet tett med lokale hjelpearbeidere. Det er de lokale helsearbeiderne som er de største heltene i hjelpearbeidet. Vi er der for å bistå dem, det er de som gjør den største jobben. Mens vi kan reise hjem etter noen uker, står de på gjennom hele katastrofen, sier han tankefullt, og legger til at mange av de lokale selv har mistet mange av sine som følge av Ebola. Han forteller også om innbyggere som jobber i begravelsesteamene som blir avvist av landsbyene de kommer fra, og nektes å vende hjem av frykt for at de skal bringe med seg smitte. EBOLA Sykehuset: Anestesisykepleier Ola Øydgard foran Røde Kors-sykehuset han jobbet ved i Sierra Leone. n Ebolautbrudd forekommer som regel i avsidesliggende landsbyer i Sentral- og Vest-Afrika, nær tropisk regnskog. n Smitte til mennesker skjer sannsynligvis fra infiserte ville dyr som flaggermus, gnagere og aper. Flygehunder (store flaggermus) antas å være bærere av ebolavirus. n Smitte mellom mennesker skjer gjennom direkte kontakt med blod og andre kroppsvæsker fra syke, eventuelt døde personer. n Ved utbrudd rammes særlig familiemedlemmer og helsepersonell som har behandlet syke. Vanlige turister er lite utsatt for smitte. n Alvorlig syke pasienter trenger intensivbehandling på sykehus med strenge smittevernrutiner. Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot sykdommen. Side 5 si magasinet 1/2015

6 Klesvask: Arbeidstøy og støvler vaskes og tørkes. Sterke historier Oppdragene Ola Øydgard har vært på i utlandet har vært av ulik karakter. Fra krig i Tsjad, jordskjelv i Haiti, til den nådeløse Ebola-epidemien. Historiene han har med seg hjem er imidlertid alle like sterke. Fellestrekk er det også. Det som har gjort inntrykk alle stedene er hvordan lokalbefolkningen møter de grusomhetene de rammes av. De har et voldsomt pågangsmot, sterk tro på framtiden og ikke minst et sterkt samhold, forteller Øydgard. En annen likhet er at mange rammes og nesten hele familier blir utryddet. Både på Haiti og i Sierra Leone møtte vi mennesker, og ikke minst barn, som hadde mistet hele familien sin og sto igjen alene, forteller han. Barna som overlevde endte på provisoriske og primitive barnehjem. Noe av det verste var å levere fra seg barn der. Aller helst skulle jeg gjerne tatt dem med meg hjem til Norge, sier Øydgard. På spørsmål om hvilke av oppdragene han har vært på som har vært mest krevende viser Øydgard til det siste. Mens naturkatastrofer som jordskjelv og menneskeskapte konflikter som krig er veldig konkrete er Ebola-smitten en usynlig «trussel», sier han. Hysteri Midt oppi arbeidet med å behandle de mange svært syke pasientene på feltsykehuset i Sierra Leone hadde Øydgard en dag 15 ubesvarte anrop på telefonen sin. Oppringningene kom fra norske journalister. En norsk helsearbeider ved et annet sykehus i Sierra Leone hadde fått påvist smitte. Norske medier ville vite om det var Ola Øydgard som hadde blitt syk. Eller hvilken kommentar han hadde til at en kollega var blitt det. Alt oppstyret ble faktisk litt belastende. Røde Kors måtte ta over kontakten med media, slik at vi kunne konsentrere oss om arbeidet vårt, forteller Øydgard. Han rister på hodet når vi snakker om oppmerksomheten saken fikk her hjemme. Den norske frykten for å få et smitteutbrudd hjemme er helt ubegrunnet og hinsides all fornuft. Ebola kan aldri bli en epidemi i Vesten som i Vest- Afrika. For oss som sto midt blant hundre og tusenvis av smittede var «sirkuset» i Norge helt ut av alle proporsjoner. Vi visste at den norske hjelpearbeideren ville få en intensivbehandling på Ullevål av en helt annen karakter enn den vi hadde mulighet til å gi til våre mange og svært syke pasienter, sier Øydgard. Perspektiv Ukene og månedene har flydd av sted etter at Ola Øydgard kom hjem til Gjøvik etter oppdraget i Sierra Leone. Han har hatt travle dager på jobb på sykehuset, feiret jul og gått inn i et nytt år. De sterke inntrykkene fra slike oppdrag setter seg, og blir med meg for resten av livet. Samtidig er det overraskende hvor fort man normaliserer seg og faller tilbake til de hverdagslige forholdene, som å irritere Side 6 si magasinet 1/2015

7 seg over dårlig brøyting etter snøfall og andre bagateller som ikke betyr noen ting når man ser det i et større perspektiv, smiler han. Likevel tror han oppdragene forandrer han. Jeg føler at det gjør noe med meg. Men det gjør godt å kunne bidra på en så konkret måte, sier han, og legger til at til tross for alt det triste finnes det også mange fine og gode minner fra oppdragene. På sykehuset jeg jobbet ved i Sierra Leone reddet vi 40 prosent av alle pasientene. Disse ble friske og kunne skrives ut. Det er også sterke og gode minner å ta med seg. Jeg har også blitt kjent med et folk som har gjort sterkt inntrykk, som har et imponerende samhold på tvers av religion og til tross for krevende levekår, sier han. Blir det nye oppdrag i Sierra Leone eller andre steder? Øydgard tenker seg om. Det er ingen konkrete planer foreløpig, men dersom forespørselen kommer kan jeg ikke utelukke det. Han er takknemlig for at arbeidsgiver og nærmeste leder legger til rette for at han kan bidra i utenlandsoppdrag på kort varsel. Også familien gir han frie tøyler. Selv har han litt eventyrlyst og et stort behov for å hjelpe. Da kan det være vanskelig å si nei. Team: Både utenlandske og lokale helsearbeidere jobbet ved Røde Kors-sykehuset der Ola Øydgard var stasjonert. Positiv utvikling I uke 4 var tallet på nye Ebola-tilfeller nede i 99. Det er det laveste ukentlige antall nye smittetilfeller siden juni i fjor. I en uttalelse fra Verdens helseorganisasjon het det at innsatsen mot Ebolaepidemien har gått over i andre fase, der fokuset er endret fra å avdempe spredning til å avslutte epidemien. Utbruddet av Ebola har tatt livet av mennesker. Til sammen har man registrert smittede, de fleste i de vestafrikanske landene Sierra Leone, Liberia og Guinea. Gode øyeblikk: Om lag 40 prosent av pasientene kunne friskmeldes og skrives ut av sykehuset etter endt behandling, til stor glede for både ansatte og pasient. Side 7 si magasinet 1/2015

8 Gjentok suksessen: Stor interesse for seksuell helse Da Sykehuset Innlandet i fjor vinter arrangerte temadag om sykdom og sex var tilbakemeldingene entydige på at dette var et tema det måtte jobbes videre med innenfor spesialisthelsetjenesten. Både pasienter, pårørende og helsearbeidere ga klart uttrykk for at det var mye å gå på når det gjelder å få helsepersonell til å snakke mer med pasientene om seksuell helse. Av: Line Fuglehaug Engasjerte: Nederlandske Woet Gianotten engasjerte deltakerne da han delte sin rike kunnskap om seksuell helse og seksuelle rettigheter under fagdagen i januar. Helsegevinster: Gianottens presentasjon viste flere eksempler på at sex har en rekke positive helseeffekter, og kan ha både forebyggende og helbredende virkning. I året som har gått etter fjorårets temadag har det pågått et kontinuerlig arbeid for å følge opp tilbakemeldingene. Sexologisk fagdag I januar ble det arrangert sexologisk fagdag, der i overkant av femti deltakere fikk høre spennende foredrag fra den nederlandske sexologen Woet Gianotten. Gianotten har siden 1999 jobbet som medisinsk sexolog på Centre for Physical Rehabilitation De Trappenberg i Nederland, og er ansett som en av de største kapasiteter innen fagfeltet internasjonalt. I sitt foredrag snakket han blant annet om grunnleggende prinsipper for seksualitet, viktigheten av å ta hensyn til alle menneskers seksuelle behov, og helsearbeideres ansvar for å gi god informasjon når ulik sykdomsbehandling kan påvirke seksuell evne og lyst. (long term) health benefits of sexual expression? frequent orgasm 50% lower mortality risk frequent orgasm lower prostate cancer risk regular sexual excitement less vaginal atrophy more sex less cognitive impairment more sex? better neuroregeneration? Davey Smith, G et al. BMJ 1997;315: Giles GG, et al. BJU International 2003;92: Leiblum S, et al. JAMA 1983;249: Hartmans et al. Int J Geriatr Psychiatry, 2014;29: Hussain R et al. Brain 2013;136 (Pt1): Spence RD et al. Front Neuroendocrinol 2012;33: Hvem har sex? I sitt foredrag viste Woet Gianotten også til konkrete pasientgrupper som opplever å få utfordringer knyttet til seksualitet, som for eksempel kreftpasienter, pasienter med brannskader, trafikkskader og lignende, MS-pasienter, slagpasienter og flere andre. Han minnet også om at fokus på seksuell helse er viktig ved til generelle aldersrelaterte lidelser. Det er en misforståelse at det bare er friske, unge og «pene» folk som har god sex. Alle voksne mennesker i alle aldre har en eller annen preferanse til sex, og kan ha gode opplevelser knyttet til seksuell aktivitet i ulike former, uansett sykdom, funksjonshemming eller skade, sa Gianotten. Han snakket også om de helsebringende egenskapene sex kan ha. Sex kan både forebygge og gi raskere bedring av sykdom, sa han, og viste til ulik forskning på området. Det er altså mange grunner til at dette er et viktig tema for helsepersonell å ta opp med pasientene. Pasienter vegrer seg ofte for å stille spørsmål rundt sitt eget sexliv, så det er viktig at helsepersonell tar initiativ. Det er viktig med god informasjon om hvilke rettigheter pasientene har til hjelpemidler, og hjelpe pasienter til å finne alternative muligheter og løsninger innenfor de begrensinger sykdom eller skade måtte skape for seksuell aktivitet, sa Gianotten. Mer kunnskap Etter at sex ved sykdom ble satt på agendaen under fjorårets temadag ble det iverksatt en undersøkelse i regi av Sykehuset Innlandet. Den viser at over 90 prosent av sykehusansatte ønsker mer kompetanse om seksuell helse. I møte med helsevesenet har pasienter rett til å få vite hvordan deres sykdom eller skade kan påvirke deres seksuelle evne og lyst. Når vi da ser et så tydelig behov for økt kunnskap, både fra pasienter, pårørende og helsepersonell, kan vi ikke la det ligge, men ta tak i det og jobbe for å bli bedre, sier sexolog Wenche Fjeld ved Habiliteringstjenesten i Sykehuset Innlandet. Fagdagen i januar var bare ett av tiltakene for å øke kompetansen på området. Vi er også i gang med et lærings- og mestringskurs om sex ved sykdom i regi av Læringsog mestringssenteret. I tillegg er vi i samarbeid med Høgskolen i Hedmark i gang med å etablere et studie beregnet for helsearbeidere i spesialistog kommunehelsetjenesten med dette som tema, som gir 15 vekttall, forteller hun. Interesserte kan følge med på nettsidene til Høgskolen. Side 8 si magasinet 1/2015

9 Åpning: Sykehuset på Reinsvoll er utviklet for nye behov. Her fra åpningen av Øyeblikkelig hjelp desember, med enhetsleder Siri Berntzen (t.v.), assisterende avdelingssjef Frank Johansen, avdelingssjef Alf Skar og divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke. Nyåpninger: Ny vår på Reinsvoll Det investeres, bygges og innvies i disse dager flere nye lokaler på Reinsvoll. Omstillingen innen psykisk helsevern har ført til den største oppgraderingen av bygningsmassen på flere tiår. Av: Herman Stadshaug Nedleggelser og fraflytting preget overskriftene da prosjekt Psykisk helsevern presenterte sine omstillingsforslag senhøsten Flere endringer lå på bordet, og et fullsatt styremøte vedtok 20. desember 2012 en omfattende omstilling av divisjonen. Endringer Hovedretningen har vært å flytte flere tjenester nærmere brukeren, fra sentralsykehus til DPS. Som det ene av de to psykiatriske sykehusene i Innlandet, ble framtidsutsiktene for Reinsvoll belyst i flere medier denne vinteren. Samtidig begynte tilpassingen til nye tjenester. En masterplan for utvikling av bygningsmassen ble presentert våren 2013, og etter omfattende prosjekteringsog byggearbeid der flere dører åpnet nå i vinter. Noen lokaler er pusset opp, noen er nybygd og andre får nytt innhold. Ny fløy i hovedbygningen Tre døgnåpne behandlingsposter for øyeblikkelig hjelp og subakutte tjenester er samlet under ett tak, når hovedbygningen nå er utvidet med en ny fløy. De to enhetene for øyeblikkelig hjelp er nå i samme etasje og har fire felles skjermingsenheter. Når alt som er på lukkede poster kommer inn i ett bygg, får vi et mye tettere samarbeid. Fagmiljøene kan hjelpe hverandre, og det skaper trygghet hos personalet. I tillegg har vi nå mye bedre fasiliteter for pasientene, sier Siri Berntzen, som er enhetsleder for Øyeblikkelig hjelp 2. De nye lokalene ble åpnet 17. desember Nye funksjoner i gammel sentral Første etasje i Gamlesentralen er rehabilitert med seks nye leiligheter, og det er reist et nybygg med fire familieleiligheter for Enhet for gravide og familie, som har flyttet fra Hov. I tillegg er store deler av 2. etasje i Gamlesentralen nå tilpasset for ti plasser til gravide rusmisbrukere. Avdelingen ser stor betydning for behandlingstilbudet ved at enheten flyttes til sentralsykehuset og med dette blir en enhet i et større fagmiljø, sier Erik Tibor Szabo, avdelingssjef Tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Enheten flyttet inn i lokalene 11. februar. Totalt investerer Sykehuset Innlandet 76 millioner kroner ved sykehuset på Reinsvoll i forbindelse med den faglige omstillingen innen psykisk helsevern. Side 9 si magasinet 1/2015

10 Nytt lokalmedisinsk senter på Fagernes: Framtidsrettet helsesenter Valdreskommunene har løftet i flokk og det har gitt resultater i form av et framtidsrettet lokalmedisinsk senter på Fagernes. Likevel kan bygget være for lite allerede 10 til 15 år fram i tid, mener administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree. Av: Torvild Sveen Storstilt åpning: Stortingsrepresentant Olemic Thommessen åpnet Valdres lokalmedisinske senter ved å skjære av et bånd med skalpell. Da styreleder i Valdres Lokalmedisinske Senter Eiendom AS, Øivind Langseth, mottok nøkkelkortet fra byggherrene i Valdres bygg, og stortingspresident Olemic Thommessen skar av snora med skalpell, var det åpningen av det som blir den største helsesatsingen i Valdres noensinne. Ja, ikke bare det, men leder av representantskapet for Valdres Lokalmedisinske Senter (VLMS), ordfører Vidar Eltun fra Vang, sa at åpningen av senteret var en like stor hendelse som kristningen av Valdres tidlig på 1000-tallet. De seks kommunene i Valdres har gått sammen om VLMS og totalt er det investert over 300 millioner kroner i bygget. Rosende ord Det var lett for alle talere denne dagen å smykke seg med store ord. Stortingspresident Olemic Thommessen sa i sin åpningstale at det hadde vært flott å se hvordan bygget hadde reist seg. Han poengterte at den nåværende sykehusdebatten i alt for stor grad dreier seg om det som skjer rundt Mjøsregionen, og at det lokale og desentraliserte tilbudet var viktig å ta tak i framover. Det samme sa daværende fungerende fylkesmann i Oppland, Sigurd Tremoen, som mente behovet for helsetjenester i tiden framover i hovedsak må løses i kommunene. VLMS vil være et helsehus som fremmer forebygging og etablerer viktige kompetanseplasser i regionen, sa Tremoen, som hadde med seg en halv million kroner i gave til det nye bygget fra Fylkesmannen i Oppland. Fylkesordfører Gro Lundby var ikke snauere, og hadde med seg 1,5 millioner kroner i gave til bygget. Pengene skal gå til innkjøp av nødvendig utstyr. VLMS vil bli et kraftsenter og kompetansesenter for samfunnsmedisin og forebygging i Valdres, sa Lundby, som var opptatt av hvordan teknologi og medisin i samspill fører oss inn i ukjent terreng framover. Fylkeskommunen samler sin tannhelsetjeneste i Valdres med ti arbeidsplasser i senteret. For lite på sikt Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree, viste til at dette var en stor dag for innbyggerne i Valdres. Han var særdeles fornøyd med måten Sykehuset Innlandet har vært involvert i prosjektet på fra første dag. Han var også med på å se inn i glasskula for å finne ut hvordan VLMS vil utvikle seg videre. Med seg hadde han flere tanker om hvilke muligheter senteret gir for framtida. Laboratorium på dagtid, enkel røntgen på døgnbasis, ultralyd og ekko for hjerte og lunge på døgnbasis og døgnkontinuerlig telemedisinsk Side 10 si magasinet 1/2015

11 Stort oppmøte: Svært mange møtte fram for å ta del i hendelsen som under åpningen ble betegnet som den største i Valdres «siden kristningen». oppkobling mot akuttmottak og AMK er noen av mulighetene, sa Lang-Ree, som viste til at det også kunne blir flere framtidige oppgaver. Etterbehandling etter sykehusopphold, smertebehandling, væskebehandling ved dehydrering, observasjon ved brystsmerter for utvalgte pasienter, enklere infeksjoner og mye mer kan være framtiden her i Valdres. Ved å ha flere spesialistpoliklinikker, spesialistsenger, mer diagnostisk utstyr og tilstedeværelse av legespesialist og akuttlege på døgnbasis, kan sterke lokalmedisinske sentre på sikt avlaste sykehusene. Derfor er kanskje Valdres lokalmedisinske senter i et 10 til 15 års perspektiv muligens bygget litt for lite, sa Lang-Ree. Brikkene faller på plass Vidar Eltun, nevnte ordfører og leder for representantskapet i det interkommunale selskapet, kunne fortelle at det nå etter åpningen vil gå slag i slag med tanke på å fylle bygget med innhold. I midten av februar kommer 30 klienter som har hatt tilhold ved Aurdalsheimen på Leira inn i bygget. Aurdalsheimen skal rives og der skal det gis plass til 20 nye omsorgsboliger for demente. Litt senere i år vil det også åpnes 20 nye omsorgsboliger med heldøgns bemanning i bygget. I slutten av februar flytter jordmortjenesten inn i VLMS, og samtidig kommer spesialistpoliklinikken på plass. Dette er blant de tilbudene Sykehuset Innlandet skal ha ved senteret. I begynnelsen av mars åpner legevakten i sine nye lokaler. Valdres legevakt fikk for øvrig en helt splitter ny akuttbil fra Valdres sykebil på åpningsdagen. I slutten av mars åpner dialyseklinikken ved senteret og 1. juni er det oppstart av de ti intermediære sengene og to senger som skal være klare for utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. VLMS n Det startet med planer om å bygge et helsetun for Nord-Aurdal. n I årene ble det inngått samarbeid med Gjøvik fylkessykehus om barnelege, gynekolog, øyelege, psykiater og reguleringstannlege på Fagernes. Deretter kom dialysen til Valdres. Tilbudet var borte en periode, men startet opp igjen i n Valdres distriktsmedisinske senter kom i drift i n Det regionale helseprosjektet for et helsetun startet i 2009 og varte fram til I disse årene ble samhandling i Valdres, pasientflyt mellom kommuner og mellom kommuner og sykehus satt på dagsordenen. n Nå skal det etableres en driftsorganisasjon med ulike utvalg som drifts - og utviklingsråd, brukerutvalg, legeutvalg og kvalitetsutvalg. n Motto for samarbeidet er: «Friskere i Valdres». Innholdsrikt: Valdres lokalmedisinske senter rommer mange funksjoner både for kommunehelsetjenesten og Sykehuset Innlandet. Side 11 si magasinet 1/2015

12 115 operasjoner og 49 bytter: Pacemaker-rekord på Elverum Av: Torvild Sveen 2014 ble et rekordår for hjerteavdelingen ved sykehuset på Elverum. Aldri før har så mange pasienter fått operert inn pacemaker, og aldri før er det foretatt så mange bytter som i fjor. Godt lagarbeid gjennom spesialisert virksomhet gjør oss gode og gir takknemlige pasienter, sier Heidi Nystad, fagsykepleier og pacemakerkoordinator ved Indremedisinsk avdeling. Rekord: Pacemakerteamet ved hjerteavdelingen på Elverum satte ny rekord i antall pacemakeroperasjoner i fjor. «Ekstraservice» Det er vanlig at en pacemaker blir operert inn på venstre side. På Elverum får imidlertid pasientene spørsmål om de er jegere og skyter links eller er keivhendt. Er de det kan de få pacemakeren operert inn på høyre side. Det startet så smått i 1988 da overlege og kardiolog Hall Schartum-Hansen foretok den første pacemakeroperasjonen på Elverum. Det var 30 år etter at svensken Arne Larsson fikk sin første pacemaker, som han senere byttet hele 22 ganger i løpet av 43 år. På Elverum har man sakte men sikkert bygget opp et godt team som sørger for at både elektiv og akutt behandling blir gitt til pacemakerpasienter. Tallene for 2014 viser at det ble utført 115 pacemakeroperasjoner og 49 pacemakerbytter. I 2003 ble all pacemakerkirurgi i Hedmark samlet i Elverum, mens Opplendingene behandles både på Gjøvik og Lillehammer. Kort ventetid Hvert år har vi mellom 750 og 800 pasienter som vi tyder Holter EKG-ene til. Vi har kort ventetid og rask tyding av resultatene, sier Nystad. En av hemmelighetene til suksessen ved hjerteavdelingen på Elverum, er at de som arbeider har fått spesialisert seg innenfor et område de er interessert i. Når de i fjor opererte inn 115 pacemakere, betyr det at de får drive ofte med noe og dermed blir gode til det. Vi har et veldig godt tverrfaglig samarbeid. Vi er fire sjukepleiere i 3,5 stillinger. Kardiologene Trude Grønvold, Anders Meyer, Hall Schar- Side 12 si magasinet 1/2015

13 PACEMAKERBEHANDLING n En pacemaker stimulerer til hjertekontraksjon via en kortvarig elektrisk impuls. n Behovet oppstår når det er feil ved hjertets ledningssystem som fører til for langsom puls. n Pacemakeren består av en pulsgenerator (batteri og databrikke) som er forbundet med hjertet via en isolert ledning med metallelektrode. n Pacemakeren registrerer hjertets egenaktivitet og stimulerer (pacer) ved lav puls. Den kan programmeres fra utsiden via en datamaskin og tilpasses den enkeltes behov. n Batteriets levetid er mellom åtte og 15 år, avhengig av pasientens behov. n Pasienter som opereres blir kontrollert dagen etter og senere etter to måneder. De første 14 dagene får man ikke dusje fordi såret må gro skikkelig. tum-hansen og Kjell Andersen implanterer pacemakerne. Vi deler på all kunnskap, både medisinsk og om produktene som er på markedet. Det betyr at vi hver og en er raskt i stand til å finne ut hva som er best for pasienten, sier Nystad, som fremhever at de også er heldige i og med at de har en egen operasjonsstue som står klar til operasjonene. Da slipper de køen som andre operasjoner må inn i. Vi er imidlertid ikke alene om å spille på lag. Om lag halvparten av operasjonene er mer eller mindre øyeblikkelig hjelp. Disse pasientene ligger gjerne på medisinsk overvåking eller sengepost når pacemakerbehovet avdekkes, og opereres så fort vi har anledning. Ved planlagte inngrep forberedes pasienten ved pasienthotellet. Ansatte ved pasienthotellet er derfor også med på å bidra til at dette blir en bra opplevelse for pasientene, sier Nystad. Ventetiden for planlagte inngrep er sjelden mer enn 14 dager etter at man oppdager at en pasient trenger pacemaker. Hjemmemonitorering De siste årene har det vært en klar vekst i antall personer med hjertestarter, en såkalt ICD, som følges opp via hjemmemonitorering. Av de snaue 90 pasientene Elverum har ansvaret for, er det rundt 60 som har denne muligheten. Monitoren har et innebygd SIM-kort og bruker dermed mobilnettet for å sende over tekniske data om implantatet, samt kliniske data som for eksempel om pasienten har hatt en arytmi med eller uten behandling. En av sykepleierne ved hjertepoliklinikken har ansvaret hver morgen for å sjekke resultatene som har kommet inn det siste døgnet. Dette er en ekstra trygghet for pasienten og gir oss muligheten til raskt å kunne følge opp, sier Nystad. Denne virksomheten er foreløpig ikke den aktiviteten som gir mest penger i kassa for sykehuset. Enkelte ganger fører for eksempel hjemmemonitoreringen av pasienter til mer arbeid enn store inntekter, men likevel er det en viktig grunn til å drive med det. Vi ser fornøyde og takknemlige pasienter hver dag. Det er tross alt det viktigste for oss, sier Nystad. En pasient fra nord i Trysil slapp for eksempel å ta turen til Elverum for å lese av sin ICD da det antatte støtet fra hjertestarteren viste seg bare å være at han bråvåknet fra middagsluren, forteller hun. Utdanning fra Lund Selv har Nystad fått støtte fra forskingsfondet og medisinsk avdeling ved Sykehuset Innlandet Elverum til etterutdaning i Pacemaker og ICD-programmering ved Lund universitet i Sverige. I løpet av to kurs med flere samlinger over henholdsvis et halvt år og 3 måneder møtte hun både svenske og norske sykepleiere og leger som arbeider med Device-pasienter. Her ble det gitt medisinsk, teknisk og omsorgsrelatet kunnskap innenfor pacemaker- og ICD-behandling. Denne utdanningen har nok også bidratt til kunnskapsløft blant de andre ansatte her ved hjerteavdelingen, sier Nystad beskjedent, og føyer til at man i Sverige har kommet mye lenger med at også sykepleiere utfører en del oppgaver som tidligere var forbeholdt legene. Dette kommer også hos oss. Gjennom kunnskapen vi tilegner oss, gjør vi oss også mindre sårbare ved sykdom og annet fravær. Kunnskapsdeling er også med på å avlaste folk i avdelingen, sier Nystad. Hun vektlegger også at det gjennom stor kunnskap blant de ansatte gir seg utslag i lave komplikasjonsrater. Den er faktisk på mindre enn en prosent. Team: Fagsykepleier og pacemakerkoordinator Heidi Nystad, kardiolog Hall Schartum-Hansen, sykepleier Tommy Sandøy og intensivsykepleier Rita Kordal er noen av dem som bidro til å sette rekord i pacemaker-operasjoner. Side 13 si magasinet 1/2015