Radikalisering som fører til terror

Transkript

1 Radikalisering som fører til terror Lærerveileding til bruk med filmen Don t Tell Me the Boy Was Mad. Anbefalt til videregående skole. Radikalisering og politiskreligiøs terror preger vår samtid. I den offentlige samtalen er vi nå særlig opptatt av terrorbevegelser med utspring i islamske samfunn i Midtøsten og Nord- Afrika. Disse bevegelsene har fått tilslutning fra miljøer også i den vestlige verden. Den franske regissøren Robert Guediguians film Don t Tell Me the Boy Was Mad, handler om radikalisering som fører til terrorisme for å oppnå hevn og politiske mål. Filmen bidrar til å sette radikaliseringsprosesser i vår tid i et historisk perspektiv. Politiskreligiøs terrorisme er et fenomen vi har levd med til alle tider og det kan oppstå i alle trossamfunn. Filmen tar utgangspunkt i virkelige hendelser, den er løselig basert på boka La Bomba av José Antonio Gurriarán, men filmfortellingen er en fiksjon. Filmen er egnet som læremiddel i samfunnsfag, historie, religion & etikk, rettslære, norsk og fransk. Før elevene ser filmen: Elevene bør forberedes på at de skal se en lang film. Den er to timer og fjorten minutter. Filmen er et episk drama, engasjerende og dramatisk, men spiller på et annet register enn spenningsfilmer ungdom vanligvis ser. Tempoet er ikke som i en James Bond-film. Om motivasjonen til å se filmen ikke er bygd opp på forhånd, vil enkelte elever finne den langtekkelig. Det vil være av betydning for filmopplevelsen og undervisningen knyttet til filmen, at elevene har basiskunnskap om Armenia og folkemordet på armenerne når de ser filmen.

2 Den følgende nettsiden gir en enkel innføring til Armenias historie: Den følgende nettsiden handler om folkemordet på armenerne, og viser til Fridtjof Nansens arbeid med følgene av katastrofen, et arbeid som brakte ham Nobels fredspris: Disse to nettsidene er primært nyttige for å gjøre det enkelt å komme inn i filmens drama. Selv om filmen viser terrorisme utført av kristne armenere, er hensikten med filmen å beskrive at radikalisering skjer i mange miljøer. Filmen bruker armensk terrorisme som eksempel for å kaste lys over hvordan radikalisering kan utløse politisk og nasjonalistisk motivert terror. Filmen åpner opp for forståelser av hva som bor i disse begrepene. For å motivere elevene til oppmerksomhet under filmen, kan følgende oppgave gis på forhånd: Noter hvilke faktorer i hovedkarakterens miljø som bidrar til radikalisering. Fasit: Blant faktorene finner en: romantisering over historiske martyrskikkelser, nasjonalistiske sanger, autoritetspersoners oppfordring til å dvele ved historiske nederlag og oppfordring til hevn, dyrking av nasjonale traumer i religiøse former, underkastelse for voldsromantiserende lederskikkelser, mm. Etter at elevene har sett filmen: Informasjon: Filmen starter i sort/hvitt. En armensk mann begår et politisk mord og overgir seg umiddelbart til myndighetene. I den påfølgende rettsaken blir han frikjent. Juryen mener han er uskyldig fordi hans drap var rettferdig hevn mot en av de ansvarlige for folkemordet begått mot hans folk. Dette er en gjengivelse av en faktisk hendelse. Soghomon Tehlirian ble frikjent og lever i det armenske minnet som en folkehelt.

3 Hva er terrorisme? Det finnes ulike definisjoner av terrorisme. Grunnleggende er det at vold rettes mot sivile mennesker eller myndigheter (ikke militære) for å oppnå politiske eller religiøse formål. Terroren utføres oftest for å skape frykt som åpner for muligheter til å gjennomføre endringer. Kort om radikalisering og terrorisme: I våre dager er samtalen om radikalisering preget av velbegrunnet frykt for politiskreligiøse bevegelser i Midtøsten og Nord-Afrika. Ofrene for deres terror er i første rekke muslimer i områdene hvor terrorbevegelsene finnes, eksempelvis Syria, Irak, Afghanistan, Libya og Nigeria. Men terrorregimene har også forgreininger til vestlige land og de utfører terrorhandlinger i vestlige storbyer for å spre redsel. Filmen Don t Tell Me the Boy Was Mad viser at terroraksjoner kan framelskes innen ethvert trossystem. Terrorgrupper, religiøst-, nasjonalistisk- og politisk motiverte, oppstår i de fleste kulturer når forholdene legges til rette for det. Når vi snakker om opprinnelsen til terrorisme som politisk virkemiddel, er det vanlig å vise til selotene, en jødisk, nasjonalistisk gruppe i Jerusalem som kjempet mot gresk kulturpåvirkning og frihet fra Romerriket ved vår tidsregnings begynnelse. De brukte terrorvirkemidler mot egen befolkning for å radikalisere og motivere til felles motstand mot Romerriket. Fra middelalderen ( tallet) er assasinerne mye omtalt. De var en politiskreligiøs sekt i islamsk tradisjon med baser i Syria og Iran. De spesialiserte seg på politiske drap for å oppnå politiske motiver. Deres navn «assasin» har glidd inn i det engelske språket i betydningen «snikmorder». I nyere tid har terrorisme vært utbredt i Europa. I Irland brukte IRA (Irish Republican Army) gjennom mange tiår terror i form av bombeaksjoner og drap for å oppnå samling av Irland og frihet fra Storbrittania. Kampen hadde både politisk og religiøst tilsnitt, og IRA ble møtte av mot-terror fra politiske og religiøse motstandere, for eksempel UPV, (Ulster Protestant Volunteers). 70- og 80-tallet var preget av ETAs (Euskadi Ta Askatasuna) terroraksjoner i Spania for å oppnå et fritt Baskerland (nord i Spania og sør i Frankrike). Denne terrorvirksomheten ble også møtt av mot-terror fra GAL (Grupos Antiterroristas de Liberación). I Tyskland var 70-tallet preget av terror. RAF (Rote

4 Armee Fraktion), også kalt Baader Meinhof-banden, gjennomførte attentater mot politikere og næringslivsledere. De finansierte virksomheten delvis med bankran. Virksomheten ble en alvorlig trussel mot det tyske samfunnet. Dette er noen eksempler. Vi kunne gå til andre deler av verden og finne samme mønster. Terrorgruppene kan være religiøst motiverte, politisk motiverte fra venstre- og høyreekstremistiske miljøer, og nasjonalistisk motiverte ut ifra forestillinger om nasjonale fellesskap som frykter og tar avstand fra mennesker som står utenfor fellesskapet. Nasjonalistisk terror har ofte et rasistisk element. Ofte blandes de ulike motivasjonsfaktorene. Oppgave 1 Svar på følgende spørsmål: (Gjerne som gruppearbeid). Forklar hvilke faktorer i samfunn og nærmiljø som kan føre til radikalisering. Begrunn hvorfor de kan ha denne konsekvensen. (For å svare skal elevene bruke notater som er gjort ved gjennomsyn av filmen). Finn eksempler på politisk-, religiøsog nasjonalistisk radikalisering og terrorisme i Asia, Afrika, Amerika og Europa. Det skal være 2 eksempler fra hver verdensdel. Eksemplene skal demonstrere hvordan ekstremisme oppstår i ulike kulturer og ulike politiske og religiøse systemer. Det mest markante uttrykket for terrorisme i Norge er bombeaksjonen i Oslo og massemordet på Utøya den 22. juli Hva var terroristens motivasjon? Rasisme skaper radikalisering. Gi eksempler på hvordan rasisme bidrar til radikalisering. Hvordan kan du som enkeltperson motvirke radikalisering? Hvordan kan vi som klasse/skole motvirke radikalisering? Dersom Soghomon Tehlirian hadde begått sitt politiske mord i Norge i 2016, hva er det ri-

5 melig å anta at juryens kjennelse ville bli? Hva sier det om utviklingen av rettspraksis knyttet til terrorhandlinger? Oppgave 2 Lag rollespill med en rettsak etter modell av saken mot Soghomon Tehlirian. Tiltalte har begått et politisk attentat, og forsvarer seg med at det er begått et folkemord mot hans folk. Tiltalte har, i følge egen forklaring, kun bidratt til rettferdig hevn og gitt den skyldige straffen rettsapparatet ikke har vært i stand til å utføre. I tillegg til tiltalte deltar en forsvarer, offentlig anklager (aktor) og en dommer. Rollespillet skal forberedes av elevene. De skal gi karakterene karaktertrekk og motiver, og de skal definere enkle rammer for spillet som skal utvikle seg som improvisasjon. Ordskiftet skal dreie seg rundt argumentering for og mot retten til hevn, staters ansvar for å ivareta folks rettigheter, staters ansvar for å beskytte innbyggere, osv. Dersom det er naturlig, kan en la argumentasjonen/diskusjonen gå i retning av hvorvidt det er mulig for ulike folkegrupper å leve sammen i fred, eller om de enkelte folkene bør ha hvert sitt land og holde seg til sine territorier. Jamfør debatten om multikulturalisme. Hensikten med rollespillet er å la elevene (og tilskuere) kjenne på dilemmaer som er knyttet til spørsmålene som utledes av diskusjonen under rettsaken. Denne oppgaven er et virkemiddel for alle som har lyst, og spesielt for lærere med matchende kompetanse. Den er av spesiell interesse for elever ved dramalinjer. Oppgave 3 Den 11. mars, under Kosmorama, skal det avholdes et dialogmøte. Et panel med deltagere fra ulike trossamfunn skal drøfte problemstillinger knyttet til radikalisering og terror. Møtet skal streames direkte til skolene i Trondheim. Hver klasse som deltar i prosjektet om radikalisering skal forberede et spørsmål til panelet. Spørsmålet skal levers senest fredag den 11. om morgen til anette@kosmorama.no Det må oppgis hvilken skole og klasse spørsmålet kommer fra. Spørsmålet vil bli lest opp, med informasjon om hvem som stiller det, og panelet vil svare. Lærerveiledingen er utarbeidet i et samarbeid mellom filmfestivalen Kosmorama og Sammarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.