oppgavehefte SKOLESTART 2015 C2016 Velkommen til Osloskolen 1 3Oslo kommune Utdanningsetaten Eget for barna i midten.

Transkript

1 1 3Oslo kommune Utdanningsetaten SKOLESTART 2015 C2016 Velkommen til Osloskolen Mir 0 5 se vini Welcome Powitanie Soo dhawaada Bienvenidos Ho 0 6geldiniz Eget oppgavehefte for barna i midten.

2 1 3 Velkommen som foresatte i Osloskolen Astrid S 0 3gnen, direkt 0 3r Innhold Velkommen til Osloskolen 2 Samarbeid med foresatte 3 Fagene p og rstrinn 4 L 0 3ringsplakaten 5 Hva skal elevene l 0 3re? 5 Organisering av dagen 6 Vurdering og oppf 0 3lging 7 Foresatt i Osloskolen C rettigheter og plikter 8 Rettigheter for enkelte elevgrupper 10 Skolens st 0 3ttetjenester 11 Om Osloskolen 12 Styrings- og samarbeidsorganer 13 Andre tilbud 14 Kommunalt samarbeid 15 Norsk sammendrag 16 INFORMASJON P 0 3 ANDRE SPR 0 3K Albansk 18 Arabisk 20 Engelsk 22 Polsk 24 Somali 26 Spansk 28 Tamil 30 Tyrkisk 32 Urdu 34 Kj 0 3re foresatte I 0 2r starter nesten 8000 f 0 3rsteklassinger i Osloskolen ringene har gjerne mange forventninger til skolestart. Kanskje den st 0 3rste forventningen ligger i det 0 2 l 0 3re noe nytt? Osloskolen tar barna, deres dr 0 3mmer og l 0 3relyst p 0 2 alvor. Skolen skal inspirere og motivere elevene fra f 0 3rste dag. Vi skal hjelpe hver elev til 0 2 strekke seg litt lenger. Alle elever skal f 0 3le seg velkommen og trygge p 0 2 skolen. Et godt samarbeid mellom skolen og foresatte er en forutsetning for l 0 3ring og trivsel. Som foresatt til en skolestarter 0 3nsker vi at du aktivt vil bidra til en inkluderende skole og en god oppl 0 3ring for ditt barn. Vi skal gj 0 3re v 0 2rt beste for at ditt barn skal f 0 2 en god skolestart og lyst til 0 2 l 0 3re. Vi h 0 2per at dette heftet byr p 0 2 nyttig informasjon og gir svar p 0 2 noen av de sp 0 3rsm 0 2l du kanskje har. Du kan ogs 0 2 sp 0 3rre p 0 2 skolen. Lykke til! Astrid S 0 3gnen direkt 0 3r, Utdanningsetaten 2

3 1 3 Vis interesse for ditt barns skolehverdag og sp 0 3r jevnlig hvordan det g 0 2r Samarbeid med foresatte C sammen kan vi f 0 2 til mye! Dere som foresatte har hovedansvaret for barn og unges utvikling, men skolen skal st 0 3tte dere i dette og medvirke til et godt samarbeid med hjemmene. Sammen har vi et felles ansvar for at barna f 0 2r en god skolestart. Skole-hjem samarbeid er en forutsetning for elevenes l 0 3ring og trivsel. I Oppl 0 3ringslova heter det blant annet at det skal legges vekt p skape gode samarbeidsformer mellom skole og hjem. B 0 2de gjennom uformell kontakt og gjennom samarbeidsorganene har dere anledning til ve innflytelse og ta medansvar. God kommunikasjon preget av gjensidig respekt og vilje til 0 2 sette eleven i fokus, er forutsetninger for et godt samarbeid mellom skole og hjem. Det uformelle samarbeidet mellom l 0 3rere og foresatte er viktig. Hovedkontakten mellom hjem og skole vil normalt g 0 2 gjennom elevens kontaktl 0 3rer. I spesielle saker vil kontakten i tillegg g 0 2 gjennom sosial l 0 3rer eller skolens ledelse. FORELDREM 0 1TER Foreldrem 0 3ter benyttes for 0 2 gi informasjon om blant annet arbeidsm 0 2ter, organisering av undervisningen og oppf 0 3lging av elevresultater i forhold til m 0 2l i l 0 3replanene. Videre brukes m 0 3tene til dr 0 3fting av forhold som gjelder hele elevgruppen, som for eksempel l 0 3ringsmilj 0 3et, det sosiale milj 0 3et og generelle holdningssp 0 3rsm 0 2l. Foreldrem 0 3ter er ogs 0 2 en arena hvor foresatte inviteres til 0 2 ta opp aktuelle sp 0 3rsm 0 2l og problemstillinger. INFORMASJON FRA SKOLEN Skolene har egne nettsider med informasjon om skolen, skolens satsingsomr 0 2der, praktisk informasjon og nyheter. I tillegg brukes blant annet e-post og en digital l 0 3ringsplattform til 0 2 kommunisere med foresatte. TVERRFAGLIGE M 0 1TER Det tverrfaglige m 0 3tet er et r 0 2dgivende organ for rektor og skal gi r 0 2d i spesielle saker som gjelder enkeltelever. Tverrfaglig m 0 3te er ikke p 0 2lagt gjennom lov- eller avtaleverk, men er et nyttig organ i samarbeidet mellom foresatte, skole og andre instanser. Til tverrfaglige m 0 3ter inviterer rektor foresatte og eventuelt eleven, sosiall 0 3rer, r 0 2dgiver, elevens kontakt l 0 3rer og representant fra pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT). I tillegg kan en representant fra skolehelsetjenesten og andre aktuelle in stanser inviteres. Eleven og foresatte kan ta med seg eller la seg representere av en annen (fullmektig). 3

4 1 3Fagene p og rstrinn NORSK 0 3 kunne lese er n 0 3kkelen til l 0 3ring i alle fag. Leseoppl 0 3ringen starter p rstrinn. Elevene skal utvikle sine muntlige og skriftlige ferdigheter, bli kjent med skriftlige tekster og l 0 3re om norsk spr 0 2k og kultur. MATEMATIKK Elevene skal bli kjent med tallene, l 0 3re addisjon og subtraksjon. De skal doble og halvere tall, utvikle begreper om geometriske figurer, m 0 2le og sammenligne st 0 3rrelser, kunne enkle klokkeslett, l 0 3re seg bruk av norske kroner ved kj 0 3p og salg, samt enkel bruk av tabeller og diagrammer. NATURFAG Elevene skal utforske naturen og samtale om naturopplevelser og om menneskets plass i naturen. De skal f 0 2 kunnskap om menneskekroppen, og l 0 3re om bevegelser av jord, sol og m 0 2ne. De skal sortere ulike stoffer og gj 0 3re fors 0 3k med vann, lys og luft. ENGELSK Elevene skal arbeide med enkle ord, tall og fraser, bruke grunnleggende engelske spr 0 2klyder og spr 0 2krytmer, stille og svare p 0 2 enkle sp 0 3rsm 0 2l og gjenkjenne ord og uttrykk. KUNST OG H 0 3NDVERK Elevene skal bruke farger og skape egne uttrykk blant annet gjennom 0 2 tegne, dekorere og eksperimentere, forme i leire og arbeide med enkle modeller. De skal ogs 0 2 samtale om kunst og gjenkjenne kunstverk. MUSIKK Elevene skal l 0 3re 0 2 bruke stemmen, arbeide med rytme, tempo, takt og tonearter. De skal l 0 3re sangleker, dans, rim og regler og arbeide med lytte 0 3velser, fremf 0 3relser og sm 0 2 komposisjoner. KROPPS 0 1VING Elevene skal delta i organiserte aktiviteter og spontan lek i ulike aktivitetsmilj 0 3er b 0 2de inne og ute. De skal f 0 2 grunnleggende kunnskaper om kroppen og personlig hygiene. RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK (RLE) Elevene skal f 0 2 innf 0 3ring i kristendom, andre livssyn og etikk. Oppl 0 3ringen skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon, samt bidra til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynssp 0 3rsm 0 2l. 4

5 1 3L 0 4RINGSPLAKATEN er en del av l 0 3replanen Kunnskaps l 0 3ftet og inneholder ti grunn leggende forpliktelser for skolen. Gi alle elever og l 0 3rlinger l 0 3relyst, 1 utholdenhet og nysgjerrighet. 2 Stimulere elevenes og l 0 3rlingenes evne til utvikling av egne l 0 3ringsstrategier og til kritisk tenkning. 3 Stimulere elevene og l 0 3rlingene i deres personlige utvikling og identitet, i det 0 2 utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforst 0 2else og demokratisk deltakelse. Legge til rette for elevmedvirkning 4 og for at elever og l 0 3rlinger kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. Fremme tilpasset oppl 0 3ring og 5 varierte arbeidsm 0 2ter. 6 Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte l 0 3rers kompetanse. 7 Bidra til at l 0 3rere og instrukt 0 3rer fremst 0 2r som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. 8 Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og l 0 3ringsmilj 0 3et fremmer helse, trivsel og l 0 3ring. Hva skal elevene l 0 3re? GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I alle l 0 3replaner er det angitt hvordan grunnleggende ferdigheter skal inng 0 2 i faget. Disse er: 0 2 kunne lese 0 2 kunne skrive 0 2 kunne regne 0 2 kunne bruke digitale verkt 0 3y 0 2 kunne uttrykke seg muntlig L 0 4REPLANER Det er fastsatt l 0 3replaner for alle fag. Disse er fastsatt som forskrift, noe som inneb 0 3rer at de er forpliktende og styrende dokumenter for skoleeiere og alle som arbeider i skolen. L 0 3replanene inneholder tydelige kompetansem 0 2l som beskriver hva eleven skal kunne mestre etter oppl 0 3ring p 0 2 de 0 2rstrinnene der det er formulert m 0 2l. M 0 2lene er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og rstrinn i grunnskolen. L 0 3replanene finner du p TILPASSET OPPL 0 4RING Alle elever skal f 0 2 oppl 0 3ring tilpasset sine evner og forutsetninger. I arbeidet med fagene skal alle elever m 0 3te realistiske utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre p 0 2 egen h 0 2nd eller sammen med andre. M 0 2let med tilpasset oppl 0 3ring er at elevene: opplever mestring er motiverte for l 0 3ringsarbeidet utvikler seg og setter realistiske m 0 2l deltar aktivt i sin egen l 0 3ringsprosess bidrar aktivt til fellesskapet 9 Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foresattes medansvar i skolen. 10 Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i oppl 0 3ringen p 0 2 en meningsfylt m 0 2te. 5

6 1 3Organisering av dagen HELHETLIG SKOLEDAG En helhetlig skoledag med undervisning, fysisk aktivitet, leksehjelp og Aktivitetsskolen skal st 0 3tte opp om elevens l 0 3ring og utvikling. God l 0 3ring krever energi. S 0 3rg for at ditt barn har med mat og drikke hver dag. TIMETALL Stortinget fastsetter et felles nasjonalt minstetimetall for alle fag. Den enkelte skole bestemmer hvordan timene skal fordeles p 0 2 trinnene og fordeler fagene og timene innenfor 1. C7. 0 2rstrinn etter statlige og kommunale bestemmelser. Antall undervisningstimer per uke p 0 2 elevenes timeplan vil derfor variere p 0 2 barnetrinnet i Osloskolen. Elever i Osloskolen har flere timer enn minstetimetallet. LEKSEHJELP Skolen gir informasjon om organisering og innhold i leksehjelpstilbudet. AKTIVITETSSKOLEN Aktivitetsskolen (AKS) er et tilbud til elevene der det fokuseres p 0 2 l 0 3ring og utvikling innenfor f 0 3lgende omr 0 2der: fysisk aktivitet og lek natur, teknikk og milj 0 3 kunst, kultur og kreativitet mat og helse Oslo har innf 0 3rt en standard for alle aktivitetsskoler for 0 2 sikre kvalitet og likeverdighet i tilbudet. Det er kontinuerlig opptak av elever ved alle aktivitetsskolene gjennom hele 0 2ret. Plassen tildeles i utgangspunktet for fire 0 2r om gangen, alts 0 2 ut fjerde 0 2rstrinn. Les mer om betaling og 0 2pningstider i Aktivitetsskolen p

7 1 3Vurdering og oppf 0 3lging av elevene i Osloskolen HALV 0 3RSVURDERING OG UTVIKLINGSSAMTALE Alle elever har rett til halv 0 2rsvurdering. P 0 2 barne trinnet skjer denne skriftlig i fagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag. Sosial kompetanse, arbeidsvaner og orden vurderes ogs 0 2. Vurderingen skal gi elevene tilbakemelding om hva de mestrer og hvor de st 0 2r i forhold til kompetansem 0 2lene. Minst to ganger i 0 2ret skal kontaktl 0 3rer gjennomf 0 3re utviklingssamtaler med foresatte, der elevens faglige mestring er tema. I samtalen blir eleven, foresatte og kontaktl 0 3reren enige om hva det er spesielt viktig 0 2 arbeide med videre. ELEVSAMTALE Kontaktl 0 3reren skal minst to ganger i 0 2ret ha samtaler med eleven om elevens faglige og sosiale utvikling. VURDERING FOR L 0 4RING Osloskolens satsing innen vurdering underveis i oppl 0 3ringen kalles Vurdering for l 0 3ring (VFL). Form 0 2let med Vurdering for l 0 3ring er 0 2 fremme l 0 3ring ved 0 2 utvikle elevens innsikt i egen l 0 3ringsprosess og gi grunnlag for tilpasset oppl 0 3ring. KARTLEGGINGER AV ELEVENE Kartleggingspr 0 3vene skal sikre at alle elever f 0 2r et godt l 0 3ringsutbytte. Regelmessig og systematisk dokumentasjon av elevenes l 0 3ringsutbytte gir b 0 2de skolen og hjemmet verdifull kunnskap om elevenes mestring og utfordringer. Derfor har Oslo utarbeidet en pr 0 3veplan som omfatter nasjonale pr 0 3ver, statlige kartleggingspr 0 3ver og Oslopr 0 3ver. P 0 2 v 0 2ren rstrinn skal elevene gjennomf 0 3re to statlige kartleggingspr 0 3ver, en i lesing og en i tallforst 0 2else og regneferdigheter. For mer informasjon se skole-og-utdanning/eksamen-og-elevvurdering/ elevvurdering/prover-og-kartlegginger God trivsel gj 0 3r skolen morsommere. Bidra til 0 2 gi ditt barn positive holdninger til skolen, medelever og l 0 3rere ET TRYGT OG STIMULERENDE L 0 4RINGSMILJ 0 1 Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt milj 0 3 som fremmer helse, trivsel og l 0 3ring. Alle skoler i Oslo har m 0 2lrettede tiltak mot mobbing, vold og rasisme. Skolen skal ha skriftlige planer for skolemilj 0 3et som ivaretar tryggheten, helsen, trivselen og l 0 3ringen til elevene. Elever som opplever ubehag ved at de blir utsatt for mobbing, diskriminering, vold eller rasisme skal henvende seg til skolen. Dersom eleven eller dere foresatte ikke er forn 0 3yd med de tiltak skolen iverksetter, har dere rett til 0 2 klage. Fylkesmannen er klageinstans. Klagen sendes til skolens rektor. 7

8 1 3Foresatt i Osloskolen C rettigheter og plikter Oppl 0 3ringslovas bestemmelser med forskrifter er grunnlaget for arbeidet i den offentlige skolen. RETT OG PLIKT TIL GRUNNSKOLEOPPL 0 4RING Alle barn og unge har rett og plikt til gratis grunnskoleoppl 0 3ring fra det kalender 0 2ret de fyller seks 0 2r til de har fullf 0 3rt det tiende skole 0 2ret. De har rett til 0 2 f 0 2 slik oppl 0 3ring gjennom den offentlige grunn skolen, men plikten kan ogs 0 2 ivaretas gjennom tilsvarende opp l 0 3ring. Foresatte kan straffes med b 0 3ter dersom et barn holdes borte fra den pliktige oppl 0 3ringen. Barneloven understreker foresattes ansvar n 0 2r det gjelder 0 2 s 0 3rge for at barna f 0 2r utdanning. SKOLETILH 0 1RIGHET Oslo kommune har ikke faste skolekretser, men vei ledende inntaksomr 0 2der for alle ordin 0 3re grunnskoler. Dette inneb 0 3rer blant annet at: Alle barn skal skrives inn ved den skolen de etter det veiledende inntaksomr 0 2det tilh 0 3rer, n 0 3rskolen. Eleven vil normalt f 0 2 plass ved n 0 3rskolen. Dersom skolen ikke har kapasitet nok kan en elev bli overf 0 3rt til n 0 3rmeste skole med ledig plass. Utdanningsetaten kan endre de veiledende inntaksomr 0 2dene. Oversikt over de veiledende inntaksomr 0 2dene finnes p 0 2: SKOLEBYTTE/FRITT SKOLEVALG I Oslo kan foresatte i utgangspunktet velge hvilken skole man 0 3nsker at elevene skal tilh 0 3re. Dersom foresatte 0 3nsker at eleven skal g 0 2 p 0 2 en annen skole enn n 0 3rskolen, forutsettes det at det er ledig plass p 0 2 den skolen man s 0 3ker seg til. S 0 3knad om skolebytte sendes til rektor ved 0 3nsket skole, med kopi til rektor ved n 0 3rskolen. Oslo bystyre har vedtatt 0 0Forskrift om skolebytteregler for Oslo kommunes grunnskoler 0 3, som kan lastes ned p 0 2 Utdanningsetatens nettside: Forskrift om skolebytteregler kan ogs 0 2 f 0 2s ved henvendelse til den enkelte skole. Rektors svar p 0 2 s 0 3knad om skolebytte er et enkeltvedtak som kan p 0 2klages av foresatte, med en klagefrist p 0 2 tre uker. DEN F 0 1RSTE TIDEN For de fleste barn er overgangen stor fra 0 2 g 0 2 i barne hage eller 0 2 v 0 3re hjemme med en foresatt til 0 2 begynne p 0 2 skolen. Det legges stor vekt p 0 2 at barnet skal bli kjent med skolemilj 0 3et og bli trygg i de nye omgivelsene. Kontaktl 0 3reren legger ogs 0 2 stor vekt p bli kjent med hver enkelt elev. Dere foresatte kan ogs 0 2 bidra til at barnet hurtigere tilpasser seg skolesituasjonen ved 0 2 bruke tid til 0 2 samtale med barnet om opplevelsene p 0 2 skolen. Dere b 0 3r hjelpe barnet med 0 2 finne en s 0 2 trygg og sikker skolevei som de lokale forholdene gir mulighet for. Flere skoler har ogs 0 2 f 0 3lgevennordninger eller skole patrulje som dere og skolen samarbeider om. SKOLE 0 3RET C FERIER OG FRIDAGER I l 0 3pet av skole 0 2ret skal elevene ha 190 skoledager. Skoledager og ferier blir bestemt av kommunen. Mer informasjon finnes p 0 2 baksiden av dette heftet eller p 0 2 skolens hjemmeside (skolenavn.osloskolen.no). SYKEFRAV 0 4R Dersom en elev ikke kan m 0 3te til oppl 0 3ring skal foresatte melde dette til skolen umiddelbart. Gjelder frav 0 3ret sykdom, b 0 3r dette dokumenteres med legeattest dersom frav 0 3ret vil vare i mer enn tre dager. Er det sannsynlig at barnet f 0 2r et sykefrav 0 3r p 0 2 mer enn to uker skal det vurderes om oppl 0 3ring i hjemmet er aktuelt. Foresatte b 0 3r ta sp 0 3rsm 0 2let om oppl 0 3ring opp med legen og med skolen. 8

9 1 3ORDENSREGLER Osloskolen har et felles reglement for orden og oppf 0 3rsel. Driftsstyret ved den enkelte skole kan vedta utfyllende regler for orden og oppf 0 3rsel. Dere blir gjort kjent med skolens ordens- og oppf 0 3rselsreglement gjennom skolen. Alle barn og unge har rett og plikt til gratis grunnskoleoppl 0 3ring fra det kalender 0 2ret de fyller seks 0 2r til de har fullf 0 3rt det tiende skole 0 2ret. BADING OG DUSJING Kropps 0 3ving, herunder sv 0 3mming, er en del av grunnskoleoppl 0 3ringen. Dusjing kan oppleves som problematisk og utrygt for noen elever. Dersom dusjing er en utfordring for den enkelte er det viktig med et godt samarbeid mellom skolen og foresatte. Det er viktig at skolen ikke griper inn i enkeltelevers integritet p 0 2 en m 0 2te som kan gi en negativ opplevelse av skoledagen. Skolen kan ikke p 0 2legge elevene 0 2 dusje. 9

10 1 3Rettigheter for enkelte elevgrupper i Osloskolen OPPL 0 4RING P 0 3 NYNORSK Oppl 0 3ringen i Osloskolen foreg 0 2r p 0 2 bokm 0 2l. I henhold til Oppl 0 3ringslova har elever som 0 3nsker oppl 0 3ring p 0 2 nynorsk rett til det. S 0 2fremt det er minst ti elever p 0 2 et 0 2rstrinn i kommunen som 0 3nsker slik oppl 0 3ring har de rett til 0 2 f 0 2 opprettet en egen gruppe. Dersom det opprettes en slik gruppe for ti elever gjelder rettigheten s 0 2 lenge det er minst seks elever igjen i gruppen. Utdanningsetaten avgj 0 3r ved hvilken skole undervisningen p 0 2 nynorsk gis p 0 2. SAMISK OPPL 0 4RING I henhold til Oppl 0 3ringslova har elever utenfor samiske distrikt som 0 3nsker oppl 0 3ring i og p 0 2 samisk rett til dette, s 0 2fremt de utgj 0 3r en gruppe p 0 2 minst ti elever og at det er minst seks elever igjen i elevgruppen. Utdanningsetaten avgj 0 3r p 0 2 hvilken skole undervisningen i og p 0 2 samisk gis. For tiden gis oppl 0 3ring i samisk p 0 2 Kampen skole. Skolen gir mer informasjon om tilbudet. TEGNSPR 0 3KOPPL 0 4RING I henhold til Oppl 0 3ringslova har elever som har tegnspr 0 2k som f 0 3rstespr 0 2k rett til oppl 0 3ring i og p 0 2 tegnspr 0 2k. Utdanningsetaten avgj 0 3r p 0 2 hvilken skole tegnspr 0 2koppl 0 3ringen gis. For tiden tilbys tegnspr 0 2koppl 0 3ring ved Vetland skole. PUNKTSKRIFT OPPL 0 4RING I henhold til Oppl 0 3rings lova har sterkt svaksynte og blinde elever rett til n 0 3dvendig oppl 0 3ring i punktskrift og oppl 0 3ring i bruk av n 0 3dvendige tekniske hjelpemidler. Elevene har ogs 0 2 rett til n 0 3dvendig oppl 0 3ring i 0 2 ta seg frem p 0 2 skolen, til og fra skolen og i hjemmemilj 0 3et. S 0 4RSKILT NORSKOPPL 0 4RING OG MORSM 0 3LSOPPL 0 4RING Elever med et annet morsm 0 2l enn norsk og samisk har rett til s 0 3rskilt norskoppl 0 3ring til de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til 0 2 f 0 3lge den ordin 0 3re oppl 0 3ringen. Om n 0 3dvendig har elevene ogs 0 2 rett til morsm 0 2lsoppl 0 3ring og/eller tospr 0 2klig fagopp l 0 3ring. Morsm 0 2lsoppl 0 3ring kommer i tillegg til ordin 0 3r undervisningstid og kan foreg 0 2 p 0 2 en annen skole enn elevens n 0 3rskole. 10

11 1 3"Skolen skal stimulere elevenes l 0 3relyst, nysgjerrighet og evne til kritisk tenkning." Skolens st 0 3ttetjenester Elever som ikke har eller kan f 0 2 tilfredsstillende utbytte av det ordin 0 3re oppl 0 3ringstilbudet har rett til spesialundervisning. Skolen har ansvar for 0 2 vurdere om eleven trenger spesialundervisning og henvise til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Det m 0 2 innhentes samtykke fra foresatte f 0 3r det blir foretatt sakkyndig vurdering av en elev. Elevens foresatte kan ogs 0 2 selv ta initiativ og kreve at skolen gj 0 3r n 0 3dvendige unders 0 3kelser for 0 2 finne ut om eleven trenger spesialundervisning. PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) Alle skoler har n 0 3rt samarbeid med pedagogiskpsykologisk tjeneste. PPT skal bist 0 2 skolene i kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, samt s 0 3rge for at det blir gjennomf 0 3rt en sakkyndig vurdering for elever med s 0 3rskilte behov. Skolen vil deretter i samarbeid med PPT vurdere om barnet kan f 0 2 hjelp innenfor ordin 0 3r oppl 0 3ring, eller om det m 0 2 gis spesialundervisning etter oppl 0 3ringslovens Л 5-1. Henvisning til PPT og tiltak i forbindelse med spesialundervisning forutsetter at foresatte gir sitt samtykke f 0 3r tiltakene settes i verk. Det er viktig 0 2 sette inn hjelpetiltak s 0 2 tidlig som mulig. Skolen har plikt til 0 2 melde fra om elever som har behov for s 0 3rskilt hjelp. Hjelpetiltakene som skolen igangsetter kan omfatte: hjelp innen ordin 0 3r oppl 0 3ring spesialundervisning i ordin 0 3r skole spesialundervisning i egne skoler spesialundervisning i medisinske institusjoner PPT tilbyr ogs 0 2 logopedisk hjelp. Logopedenes arbeid best 0 2r i 0 2 kartlegge og undervise elever og veilede foresatte, l 0 3rere og andre samarbeidspartnere innenfor feltene stemme, spr 0 2k-/talevansker, stamming og lese-/skrivevansker. Ved behov for logopedhjelp kan foresatte ta kontakt med skolen som henviser til PPT. 11

12 1 3Om Osloskolen Utdanningsetaten er Norges st 0 3rste kommunale etat med rsverk og over elever og l 0 3rlinger. Utdanningsetaten er underlagt byr 0 2d for kunnskap og utdanning. Skolegruppene er tilknyttet st 0 3tteteam best 0 2ende av ansatte i pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Osloskolen er en flerkulturell skole med elever som representerer rundt 200 spr 0 2k. 40 prosent av elevene i Osloskolen har minoritetsspr 0 2klig bakgrunn. SATSINGSOMR 0 3DER Oppl 0 3ringen er konsentrert om 0 2 bedre elevenes grunnleggende ferdigheter og kompetanse i basisfagene. Osloskolen kjennetegnes av m 0 2lrettet og systematisk innsats for 0 2 bedre elevenes l 0 3ringsmilj 0 3 og l 0 3ringsresultater. Utdanningsetaten og alle skolene jobber mot f 0 3lgende m 0 2l: Alle skal l 0 3re mer C elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfagene skal styrkes Flere elever og l 0 3rlinger skal fullf 0 3re og best 0 2 videreg 0 2ende oppl 0 3ring Alle skal ha et godt l 0 3rings- og arbeidsmilj 0 3, preget av ro og orden Skolekapasiteten skal dekke fremtidig elevtallsvekst P 0 2 skolenes hjemmesider vil du finne mer om den enkelte skoles tilbud og satsningsomr 0 2der. SKOLENS LEDELSE OG ANSATTE Rektor har det overordnede administrative og pedagogiske ansvaret for skolens virksomhet. Vanligvis best 0 2r skolens ledelse av rektor, assisterende rektor, en eller flere undervisningsinspekt 0 3rer og sosiall 0 3rer som er skolens kontaktperson overfor helsevesenet, sosialkontoret, barnevernet og andre instanser. Kontaktl 0 3rer leder oppl 0 3ringen som organiseres i klasser/grupper. I den enkelte klasse/gruppe arbeider ogs 0 2 andre l 0 3rere og fagl 0 3rere. Skoleassistenter tilsettes for elever med spesielle behov. TAUSHETSPLIKT Alle som utf 0 3rer tjeneste eller arbeid for en skole har taushetsplikt. Det vil si at de har plikt til 0 2 hindre at andre f 0 2r adgang eller kjennskap til det de i forbindelse med tjenesten eller arbeidet f 0 2r vite om noens personlige forhold. Taushetsreglene skal derfor ogs 0 2 f 0 3lges av driftsstyrets medlemmer, foreldrerepresentanter i skolens r 0 2dsorganer, klassekontakter og foresatte som medvirker i skolens virksomhet (p 0 2 leirskole, ekskursjoner osv.). Taushetsplikten gjelder ogs 0 2 etter at en har sluttet i tjenesten eller vervet. INNSYNSRETT I PERSONOPPLYSNINGER I Osloskolen samles det inn personopplysninger om enkeltelever som ledd i skolens gjennomf 0 3ring av oppl 0 3ringslovens bestemmelser og forskrifter. Det er rektor som har det daglige ansvaret for skolens behandling av disse opplysningene. Du som foresatt har rett til innsyn i opplysningene som er samlet inn om ditt barn. Du kan f 0 2 mer informasjon ved 0 2 kontakte rektor ved din skole. SLIK ER OSLOSKOLEN ORGANISERT: Elev/L 0 3rling L 0 3rer Rektor Driftsstyret Utdanningsadministrasjonen Byr 0 2dsavdeling for kunnskap og utdanning Byr 0 2det Oslo bystyre 12

13 1 3Styrings- og samarbeidsorganene i grunnskolen FORELDRER 0 3D OG FAU Ved hver skole skal det v 0 3re et foreldrer 0 2d der alle foresatte som har barn p 0 2 skolen er medlemmer. Foreldrer 0 2det skal ivareta fellesinteressene til de foresatte og bidra til at de foresatte medvirker aktivt for 0 2 skape et godt skolemilj 0 3. Foreldrer 0 2det velger et arbeidsutvalg (FAU) som vanligvis best 0 2r av foreldrekontakter. FAU behandler saker p 0 2 vegne av foreldrer 0 2det. Arbeidsutvalget innstiller to representanter og to vararepresentanter til driftsstyret. De foresatte til elevene i hver gruppe b 0 3r velge to foreldrekontakter som blant annet skal samarbeide med l 0 3rerne og v 0 3re kontaktledd mellom de foresatte og foreldrer 0 2dets arbeidsutvalg. Foreldrekontakter deltar p 0 2 FAU m 0 3ter og samarbeider tett med skolen og kontaktl 0 3rere om arbeids- og l 0 3ringsmilj 0 3. FAU er foreldrenes representanter overfor skolen. ELEVR 0 3D Ved hver skole skal det for 5. C rstrinn v 0 3re et elevr 0 2d med representanter for elevene. Skolene kan ogs 0 2 velge 0 2 ha et elevr 0 2d for 1. C4. 0 2rstrinn. KOMMUNALT FORELDREUTVALG (KFU) Det er etablert et kommunalt foreldreutvalg som skal ivareta foresattes mulighet til medvirkning og inn flytelse i utviklingen av Osloskolen. Utvalget er kontakt ledd mellom foresatte og den fagligadministrative ledelsen i Osloskolen. SKOLEMILJ 0 1UTVALG Ved hver grunnskole skal det v 0 3re et skolemilj 0 3utvalg best 0 2ende av representanter fra elevene, foreldrer 0 2det, de tilsatte, skoleledelsen og kommunen. Skolemilj 0 3utvalget skal v 0 3re sammensatt slik at representantene for elevene og foresatte til sammen er i flertall. Skolemilj 0 3utvalget skal medvirke til at skolen, de tilsatte, elevene og foresatte tar aktivt del i arbeidet for 0 2 skape et godt skolemilj 0 3. Skolemilj 0 3utvalget har rett til 0 2 uttale seg i alle saker som gjelder skolemilj 0 3et. DRIFTSSTYRE Alle osloskoler har et driftsstyre som er skolens 0 3verste organ. Driftsstyret er plassert administrativt i linjen mellom direkt 0 3ren for Utdanningsetaten og rektor ved den enkelte skole. I grunnskolen best 0 2r driftsstyret av foreldrerepresentanter, elevrepresentanter p 0 2 ungdomstrinnet, representanter for de ansatte og eksterne representanter innstilt av bydelsutvalgene. Rektor er sekret 0 3r for driftsstyret. Som foresatt er du alltid velkommen til 0 2 ta kontakt med skolen dersom du har behov for det. DU ER DITT BARNS VIKTIGSTE L 0 4RER! Er du engasjert gj 0 3r barnet ditt det bedre p 0 2 skolen. Ditt engasjement er like viktig p 0 2 ungdomsskolen som i barneskolen. Diskuterer du med barnet stimulerer du hennes/hans tanker og utvikling. Det er viktig at du er med og vurderer barnets arbeid. N 0 2r du bryr deg blir barnet mer motivert og trives bedre p 0 2 skolen. Din tro p 0 2 egen rolle og muligheter til 0 2 p 0 2virke er viktig for barnet ditt. Har du et godt forhold til skolen p 0 2virker det barnets resultater. At du kjenner de andre foreldrene f 0 3rer til bedre samarbeid og oppf 0 3lging. Foreldre er en viktig ressurs for barnas skolegang! Hilsen Foreldreutvalget for grunnoppl 0 3ringen 13

14 1 3Andre skoletilbud SOMMERSKOLEN OSLO Sommerskolen Oslo er et gratis tilbud til alle osloelever fra 6 til r og gjennomf 0 3res de to f 0 3rste og de to siste ukene av sommerferien. P 0 2 Sommerskolen f 0 2r osloelever muligheten til 0 2 v 0 3re med p 0 2 innholdsrike sommeruker med fokus p 0 2 l 0 3ring, utfoldelse og daglig fysisk aktivitet. Elevene kan delta p 0 2 kurs i norsk, matematikk, naturfag, fremmedspr 0 2k og IKT med fokus p 0 2 praktiske aktiviteter. Les mer p 0 2: DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjennom grunnskolen og p 0 2 videreg 0 2ende skole skal elevene f 0 2 m 0 3te profesjonell kunst og kultur i skoletiden gjennom Den kulturelle skolesekken. Elevene bes 0 3ker mange av byens kulturinstitusjoner og m 0 3ter kunstnere p 0 2 sin egen skole. M 0 2let er at elevene f 0 2r et aktivt forhold til kunst og kultur. Den kulturelle skolesekken setter hvert 0 2r opp et program med ca 80 kunst- og kulturproduksjoner. Les om Den kulturelle skolesekken i Oslo p 0 2: OSLO SKOLEMUSEUM Oslo Skolemuseum forteller Osloskolens historie. Museet ligger p 0 2 M 0 3llergata skole og har kulturtilbud til elever, l 0 3rere og publikum. For 0 2pningstider og informasjon om tilbud og arrangementer se: OSLO MUSIKK- OG KULTURSKOLE Oslo musikk- og kulturskole (OMK) gir undervisning p 0 2 om lag 60 skoler rundt om i byen. OMK har flere steder tilbud som er organisert i samarbeid med Aktivitetsskolen, og de har et bredt fagtilbud innenfor de fleste kunstfag som musikk, dans, teater og billedkunst. Mer informasjon finnes p 0 2: SKOLENES KOR, KORPS OG ORKESTRE Den enkelte skole gir opplysninger om hvilke musikkaktiviteter som tilbys. Deltakelse i skolenes kor, korps og orkestre i grunnskoletiden kan danne interesse og ferdigheter innen musikk som varer livet ut. FRITIDSAKTIVITETER I Oslo kommune er det bydelene som administrerer det kommunale aktivitetstilbudet til barn og ungdom. Tilbudet varierer fra bydel til bydel. N 0 3rmere informasjon om fritidstilbud for barn og unge, finnes p 0 2 nettsidene i den bydelen der du bor: 14

15 1 3Kommunalt samarbeid BYMILJ 0 1ETATEN Trafikkoppl 0 3ring i skolen og skolepatruljene organiseres i samarbeid med Bymilj 0 3etaten. Bymilj 0 3etaten deler ut refleksvester til alle skolestartere for at de skal v 0 3re godt synlige i trafikken. Bymilj 0 3etaten har ogs 0 2 ansvaret for 0 2 iverksette fysiske tiltak knyttet til sikring av skoleveiene. Politiet medvirker b 0 2de i trafikkoppl 0 3ringen og i det forebyggende arbeidet p 0 2 skolene. BYDELENE Skolene har et utstrakt samarbeid og jevnlig kontakt med bydelsforvaltningene, blant annet n 0 2r det gjelder skolehelsetjenesten, barnevernet og andre instanser i bydelene som arbeider med barn og ungdom. SKOLEHELSETJENESTEN Det er gratis skolehelsetjeneste p 0 2 alle skolene i bydelene. Skolehelsetjenesten arbeider med elevenes trivsel og skolemilj 0 3. Det er et tverrfaglig samarbeid med skolen og tjenesten. Tilbudet omfatter blant annet helseveiledning og vaksiner til skoleelever. Alle vaksiner er frivillige, og det vil bli gitt informasjon til foresatte i forkant av vaksineringen. TANNHELSETJENESTEN OSLO KF Tannhelsetjenesten har om lag 40 tannklinikker. Det gis gratis tilbud om forebyggelse og behandling av tann- og munnsykdommer og tannskader til barn og unge til de fyller r. Alle blir systematisk innkalt til tannklinikk for unders 0 3kelse og behandling. Ved behov for 0 3yeblikkelig hjelp, ta direkte kontakt med: Skolens tannklinikk En annen offentlig tannklinikk Tannlegevakten, Schweigaards gate 6 (Galleriet), tlf Behandlingen p 0 2 Tannlegevakten er gratis for barn og ungdom. De som ikke 0 3nsker 0 2 benytte seg av tilbudet Tannhelsetjenesten Oslo KF gir, m 0 2 dekke alle utgifter til tannbehandlingen selv. HELSES 0 1STER Helses 0 3ster kan ha samtaler individuelt eller i grupper p 0 2 forskjellige klassetrinn. M 0 2lsettingen med dette er 0 2 n 0 2 barn og unge s 0 2 ofte som mulig med temaer som fremmer god helse. Helses 0 3ster kan delta i foreldrem 0 3ter og temakvelder p 0 2 skoler, og har et tverrfaglig samarbeid med l 0 3rere og andre yrkesgrupper tilknyttet skolen, bydelen og spesialtjenesten. 15

16 1 3Velkommen til Osloskolen SKOLESTART 2015 C2016 I 0 2r m 0 3ter over 8000 barn til sin f 0 3rste skoledag. Utdanningsetaten 0 3nsker alle skolestartere og deres foresatte velkommen til Osloskolen. Den f 0 3rste skoledagen er en merkedag i livet C b 0 2de for barnet og for familien. Forventningene er mange. I Osloskolen legger vi stor vekt p 0 2 at de yngste elevene skal f 0 2 en god start. OSLOSKOLEN C EN SKOLE FOR ALLE Alle elever har rett til tilpasset oppl 0 3ring. Dette betyr at elevene i Osloskolen skal f 0 2 utfordringer som passer deres evner og forutsetninger. Elevene skal m 0 3te en skole som bidrar til at de utvikler seg faglig og sosialt. Oppl 0 3ringen skal legges til rette slik at hver enkelt elev i st 0 3rst mulig grad kan n 0 2 m 0 2lene i l 0 3replanene. RETT OG PLIKT TIL GRUNNSKOLEOPPL 0 4RING Barn og unge har rett til grunnskoleoppl 0 3ring. Barn og unge har ogs 0 2 plikt til 0 2 g 0 2 i offentlig grunnskole, dersom de ikke p 0 2 annen m 0 2te f 0 2r tilsvarende oppl 0 3ring. Hvis en elev holdes borte fra den pliktige oppl 0 3ringen, kan foresatte straffes med b 0 3ter. Barneloven understreker ogs 0 2 foresattes ansvar for 0 2 s 0 3rge for at barna f 0 2r utdanning. ELEVER MED MINORITETSSPR 0 3KLIG BAKGRUNN Osloskolen er en flerkulturell skole med elever som representerer rundt 200 spr 0 2k. 40 prosent av elevene i Osloskolen har minoritetsspr 0 2klig bakgrunn. Elever med et annet morsm 0 2l enn norsk og samisk har rett til s 0 3rskilt norskoppl 0 3ring, dersom de ikke har tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Om n 0 3dvendig har elevene ogs 0 2 rett til morsm 0 2lsoppl 0 3ring og/eller tospr 0 2klig fagoppl 0 3ring. ORGANISERING AV ELEVER I KLASSER/GRUPPER Elevene inndeles i klasser eller basisgrupper. Hver gruppe har en kontaktl 0 3rer med ansvar for faglig og sosial oppf 0 3lging av elevene, og kontakt og samarbeid med foresatte. For deler av oppl 0 3ringen kan elevene deles i andre grupper etter behov. TIMETALL Stortinget fastsetter et nasjonalt timetall for alle fag, men den enkelte skole bestemmer hvordan timene skal fordeles p 0 2 trinnene. Elever p 0 2 barnetrinnet i Osloskolen har to ekstra uketimer til 0 2 styrke basisfagene. Den enkelte skole fordeler fagene og timene innenfor 1. C7. 0 2rstrinn. Antall undervisningstimer per uke p 0 2 elevenes timeplan vil derfor variere p 0 2 barnetrinnet i Osloskolen. ELEVVURDERING OG UTVIKLINGSSAMTALE Elever p 0 2 barnetrinnet f 0 2r skriftlig vurdering to ganger i 0 2ret, som skal f 0 3lges opp i en utviklingssamtale mellom kontaktl 0 3rer og foresatte. Elevene kan v 0 3re med p 0 2 samtalen. Samtalen skal bidra til videre utvikling hos eleven. P 0 2 barnetrinnet blir det ikke gitt karakterer. SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Det er dere foresatte som har hovedansvaret for 0 2 f 0 3lge opp barna. Skolen skal bidra til elevenes faglige, personlige og sosiale utvikling. Et godt samarbeid mellom skole og hjem er en forutsetning for elevenes l 0 3ring og trivsel. Hovedkontakten mellom skole og hjem skjer normalt gjennom kontaktl 0 3rer. I tillegg inviteres foresatte til 0 2 delta i skolenes styrings- og samarbeidsorganer, som foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) eller driftsstyrer. FORELDREM 0 1TER Foreldrem 0 3ter arrangeres minst to ganger i 0 2ret. Her gir skolen generell informasjon om undervisningen og arbeidsm 0 2ter. Rektor eller kontaktl 0 3reren kan ogs 0 2 ta opp forhold som gjelder l 0 3ringsmilj 0 3et og det sosiale milj 0 3et. ORDENSREGLER Alle skoler har ordensregler som beskriver hvilke rettigheter og plikter elevene har p 0 2 skolen. Reglene inneholder ogs 0 2 bestemmelser om konsekvensene hvis elever bryter reglene. Det er viktig at elever og foresatte kjenner til skolens ordensregler. SKOLE 0 3RET C FERIER OG FRIDAGER I l 0 3pet av skole 0 2ret skal elevene ha 190 skoledager. Den 0 2rlige oversikten over skoledager, ferier og fridager blir fastsatt av Utdanningsetaten. Se ferie- og fridager p 0 2 baksiden av heftet. SYKEFRAV 0 4R N 0 2r et barn er sykt og m 0 2 v 0 3re borte fra skolen skal foresatte gi skolen melding om dette. Dersom eleven har hatt et lengre frav 0 3r 16

17 1 3Norsk sammendrag uten 0 2 ha v 0 3rt innlagt p 0 2 sykehus, m 0 2 skolen og de foresatte vurdere om eleven har behov for hjemmeundervisning. TRYGG SKOLEVEI Det er viktig at foresatte hjelper barna med 0 2 finne en tryggest mulig skolevei. Foresatte kan g 0 2 sammen om 0 2 f 0 3lge de yngste barna til og fra skolen i f 0 3lgegrupper. Ved 0 2 g 0 2 til skolen reduseres ogs 0 2 biltrafikken i skolens n 0 3rmilj 0 3. Bymilj 0 3etaten deler ut refleksvester til alle skolestartere. Mange skoler har ogs 0 2 en skolepatrulje som hjelper elevene over farlige veikryss. Regler for sykling til og fra skolen finnes i skolenes ordensreglement. AKTIVITETSSKOLEN Aktivitetsskolen er et omsorgsog fritidstilbud utenom skolens ordin 0 3re oppl 0 3ring. Innholdet i Aktivitetsskolen skal v 0 3re: fysisk aktivitet og lek natur, teknikk og milj 0 3 kunst, kultur og kreativitet mat og helse SOMMERSKOLEN I OSLO Sommerskolen Oslo er et gratis tilbud i sommerferien til alle elever fra 6 til r. Kursene passer for elever som bil pr 0 3ve noe nytt, utfordre seg faglig eller 0 3ve mer p 0 2 grunnleggende ferdigheter. Alle kursene er kombinert med fysisk aktiviteter som sv 0 3mming, ballspill og dans eller tur og utflukter. Hva skal elevene l 0 3re? I Osloskolen arbeides det m 0 2lrettet for 0 2 realisere l 0 3replanens m 0 2l og intensjoner. Skolen skal legge vekt p utvikleelevenes grunnleggende ferdigheter og l 0 3re dem fag. De fem grunnleggende ferdighetene er: 0 2 kunne uttrykke seg muntlig 0 2 kunne lese 0 2 kunne skrive 0 2 kunne regne 0 2 kunne bruke digitale verkt 0 3y Innhold i fagene NORSK 0 3 kunne lese er n 0 3kkelen til l 0 3ring i alle fag. Leseoppl 0 3ringen starter p rstrinn. Elevene skal utvikle sine muntlige og skriftlige ferdigheter, bli kjent med skriftlige tekster og l 0 3re om norsk spr 0 2k og kultur. MATEMATIKK Elevene skal bli kjent med tallene, l 0 3re addisjon og subtraksjon. De skal doble og halvere tall, utvikle begreper om geometriske figurer, m 0 2le og sammenligne st 0 3rrelser, kunne enkle klokkeslett, l 0 3re seg bruk av norske kroner ved kj 0 3p og salg, samt enkel bruk av tabeller og diagrammer. NATURFAG Elevene skal utforske naturen og samtale om naturopplevelser og om menneskets plass i naturen. De skal f 0 2 kunnskap om menneskekroppen, observere m 0 2nefaser og l 0 3re om bevegelser av jord, sol og m 0 2ne. De skal sortere ulike stoffer og gj 0 3re fors 0 3k med vann, lys og luft. ENGELSK Elevene skal arbeide med enkle ord, tall og fraser, bruke grunnleggende engelske spr 0 2klyder og spr 0 2krytmer, stille og svare p 0 2 enkle sp 0 3rsm 0 2l og gjenkjenne ord og uttrykk. KUNST OG H 0 3NDVERK Elevene skal bruke farger og skape egne uttrykk blant annet gjennom 0 2 tegne, dekorere og eksperimentere, forme i leire og arbeide med enkle modeller. De skal ogs 0 2 samtale om kunst og gjenkjenne kunstverk. MUSIKK Elevene skal l 0 3re 0 2 bruke stemmen, arbeide med rytme, tempo, takt og tonearter. De skal l 0 3re sangleker, dans, rim og regler og arbeide med lytte 0 3velser, fremf 0 3relser og sm 0 2 komposisjoner. KROPPS 0 1VING Elevene skal delta i organiserte aktiviteter og spontan lek i ulike aktivitetsmilj 0 3er b 0 2de inne og ute. De skal ogs 0 2 l 0 3re om kroppen og personlig hygiene. RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK (RLE) Elevene skal f 0 2 innf 0 3ring i kristendom, andre livssyn og etikk. Oppl 0 3ringen skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon samt bidra til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynssp 0 3rsm 0 2l. LEKSEHJELP Alle skoler tilbyr gratis leksehjelp utenom ordin 0 3r undervisningstid. Den enkelte skole bestemmer organiseringen av tilbudet. 17

18 1 3Mir 0 5 se vini n 0 5 Shkollat e Oslos FILLIMI I VITIT SHKOLLOR K 0 5t 0 5 vit mbi 8000 f 0 5mij 0 5 do t 0 5 fillojn 0 5 vitin e par 0 5 t 0 5 m 0 5simit. Drejtoria p 0 5r Arsim u uron t 0 5 gjith 0 5 nx 0 5n 0 5sve t 0 5 klas 0 5s s 0 5 par 0 5 dhe prind 0 5rve t 0 5 tyre mir 0 5seardhjen n 0 5 Shkoll 0 5n e Oslos. Dita e par 0 5 e fillimit t 0 5 shkoll 0 5s 0 5sht 0 5 nj 0 5 dit 0 5 mbres 0 5l 0 5r 0 5se n 0 5 jet 0 5 C si p 0 5r f 0 5mij 0 5n gjithashtu edhe p 0 5r familjen. Shpresat jan 0 5 t 0 5 m 0 5dha. N 0 5 Shkoll 0 5n e Oslos ne i kushtojm 0 5 r 0 5nd 0 5si t 0 5 ve 0 4ant 0 5 q 0 5 nx 0 5n 0 5sit m 0 5 t 0 5 vegj 0 5l t 0 5 ken 0 5 nj 0 5 fillim t 0 5 mbar 0 5. SHKOLLA E OSLOS C NJ 0 9 SHKOLL 0 9 P 0 9R T 0 9 GJITH 0 9 T 0 5 gjith 0 5 nx 0 5n 0 5sit kan 0 5 t 0 5 drejt 0 5 t 0 5 ken 0 5 m 0 5sim t 0 5 p 0 5rshtatur. Kjo n 0 5nkupton 0 5 q 0 5 nx 0 5n 0 5sit q 0 5 vijojn 0 5 m 0 5simin n 0 5 shkollat e Oslos do t 0 5 marrin sfida q 0 5 p 0 5rshtaten me aft 0 5sit 0 5 dhe prirjet e tyre. Nx 0 5n 0 5sit do t 0 5 takohen me nj 0 5 shkoll 0 5 q 0 5 kontribuon n 0 5 zhvillimin e tyre akademik dhe at 0 5 social. M 0 5simi do t 0 5 p 0 5rshtatet n 0 5 m 0 5nyr 0 5 q 0 5 secili nx 0 5n 0 5s, sa m 0 5 shum 0 5 t 0 5 jet 0 5 e mundur, t 0 5 mund 0 5 t i arrij 0 5 objektivat e kurrikulave. E DREJTA DHE DETYRIMI P 0 9R ARSIMIN FILLOR DHE ARSIMIN E MES 0 9M T 0 9 UL 0 9T F 0 5mij 0 5t dhe t 0 5 rinjt 0 5 kan 0 5 t 0 5 drejt 0 5 t 0 5 ken 0 5 arsim fillor dhe arsim t 0 5 mes 0 5m t 0 5 ul 0 5t. F 0 5mij 0 5t dhe t 0 5 rinjt 0 5 gjithashtu kan 0 5 detyrimin q 0 5 t i ndjekin m 0 5simet n 0 5 shkoll 0 5 fillore publike, n 0 5se ata n 0 5 ndonj 0 5 m 0 5nyr 0 5 tjet 0 5r nuk marrin m 0 5sim t 0 5 ngjash 0 5m apo ekuivalent. N 0 5se nj 0 5 nx 0 5n 0 5s largohet nga m 0 5simi i detyruesh 0 5m, at 0 5here prind 0 5rit apo kujdestar 0 5t mund t 0 5 d 0 5nohen me gjoba. Ligji p 0 5r f 0 5mij 0 5t gjithashtu e thekson p 0 5rgjegj 0 5sin 0 5 prind 0 5rore p 0 5r t 0 5 siguruar q 0 5 f 0 5mij 0 5t t 0 5 arsimohen. NX 0 9N 0 9SIT Q 0 9 U P 0 9RKASIN MINORITETEVE Shkolla e Oslos 0 5sht 0 5 nj 0 5 shkoll 0 5 multikulturore me nx 0 5n 0 5s q 0 5 p 0 5rfaq 0 5sojn 0 5 rreth 200 gjuh p 0 5r qind e nx 0 5n 0 5sve n 0 5 shkollat e Oslos u p 0 5rkasin minoriteteve. Nx 0 5n 0 5sit me nj 0 5 gjuh 0 5 amtare tjet 0 5r p 0 5rve 0 4 gjuh 0 5s norvegjeze dhe gjuh 0 5s sameze, kan 0 5 t 0 5 drejt 0 5n p 0 5r edukim t 0 5 ve 0 4ant 0 5 n 0 5 gjuh 0 5n norvegjeze, n 0 5 qoft 0 5 se ata nuk kan 0 5 njohuri t 0 5 mjaftueshme t 0 5 norvegjishtes. N 0 5se 0 5sht 0 5 e nevojshme, nx 0 5n 0 5sit gjithashtu kan 0 5 t 0 5 drejt 0 5n e edukimit n 0 5 l 0 5nd 0 5n e gjuh 0 5s amtare dhe / ose t 0 5 edukimit dygjuh 0 5sh. ORGANIZIMI I NX 0 9N 0 9SVE N 0 9 KLASA / GRUPE Nx 0 5n 0 5sit ndahen n 0 5 klasa ose grupe. 0 5do grup ka nj 0 5 m 0 5sues kontaktues me p 0 5rgjegj 0 5si p 0 5r monitorimin akademik dhe social t 0 5 nx 0 5n 0 5sve, si dhe p 0 5rgjegj 0 5si p 0 5r kontakt dhe bashk 0 5punim me prind 0 5rit/kujdestar 0 5t. P 0 5r disa pjes 0 5 t 0 5 m 0 5simit, student 0 5t mund t 0 5 ndahen n 0 5 grupe sipas nevoj 0 5s. 18 NUMRI I OR 0 9VE Numri i or 0 5ve p 0 5r t 0 5 gjitha l 0 5nd 0 5t caktohet n 0 5 m 0 5nyr 0 5 nacionale nga parlamenti, por secila shkoll 0 5 vendos vet 0 5 se si t i shp 0 5rndaj 0 5 k 0 5to or 0 5 nd 0 5r nivelet e klasave. Nx 0 5n 0 5sit e klasave fillore n 0 5 shkollat e Oslos, kan 0 5 dy or 0 5 shtes 0 5 n 0 5 jav 0 5 p 0 5r t 0 5 forcuar l 0 5nd 0 5t baz do shkoll 0 5 shp 0 5rndan l 0 5nd 0 5t dhe or 0 5t brenda shkall 0 5ve nga klasa 1-7. P 0 5r k 0 5t 0 5 arsye, numri i or 0 5ve m 0 5simore n 0 5 jav 0 5 do t 0 5 jet 0 5 i ndrysh 0 5m n 0 5 orarin e nx 0 5n 0 5sve t 0 5 nivelit fillor n 0 5 shkollat e Oslos. VLER 0 9SIMI I NX 0 9N 0 9SIT DHE BISEDA P 0 9R ZHVILLIM. Nx 0 5n 0 5sit e nivelit fillor marrin vler 0 5sim me shkrim dy her 0 5 n 0 5 vit 0 5, i cili pastaj do t 0 5 pasohet me nj 0 5 bised 0 5 p 0 5r zhvillim nd 0 5rmjet m 0 5suesit kontaktues dhe prind 0 5rve/kujdestar 0 5ve. Nx 0 5n 0 5sit mund t 0 5 marrin pjes 0 5 n 0 5 bised 0 5. Biseda do t 0 5 kontribuoj 0 5 n 0 5 zhvillimin e m 0 5tejsh 0 5m t 0 5 nx 0 5n 0 5sit. N 0 5 nivelin fillor nx 0 5n 0 5sit nuk marrin nota. BASHK 0 9PUNIMI ND 0 9RMJET SHT 0 9PIS 0 9 DHE SHKOLL 0 9S Prind 0 5rit/kujdestar 0 5t jan 0 5 ata q 0 5 kan 0 5 p 0 5rgjegj 0 5sin 0 5 kryesore p 0 5r ndjekjen e p 0 5rparimit t 0 5 f 0 5mij 0 5ve. Shkolla do t 0 5 kontribuoj 0 5 n 0 5 zhvillimin akademik, personal dhe social t 0 5 nx 0 5n 0 5sve. Nj 0 5 dialog i mir 0 5 nd 0 5rmjet shkoll 0 5s dhe sht 0 5pis sht 0 5 nj 0 5 parakusht p 0 5r t 0 5 m 0 5suarit dhe p 0 5r mir 0 5qenien e nx 0 5n 0 5sve. Kontakti kryesor n 0 5 mes t 0 5 shkoll 0 5s dhe sht 0 5pis 0 5 b 0 5het zakonisht p 0 5rmes m 0 5suesit kontaktues. P 0 5rve 0 4 k 0 5saj prind 0 5rit/kujdestar 0 5t ftohen q 0 5 t 0 5 marrin pjes 0 5 n 0 5 organet e qeverisjes dhe organeve t 0 5 bashk 0 5punimit t 0 5 shkoll 0 5s, si K 0 5shilli i prind 0 5rve (FAU) ose bordi i menaxhimit. MBLEDHJET E PRIND 0 9RVE Mbledhjet e prind 0 5rve organizohen s 0 5 paku dy her 0 5 n 0 5 vit. N 0 5 k 0 5to mbledhje shkolla paraqet 0 5 informacion t 0 5 p 0 5rgjithsh 0 5m mbi m 0 5simdh 0 5nien dhe metodat e pun 0 5s. Rektori ose m 0 5suesi kontaktues mund t 0 5 flasin p 0 5r shtje q 0 5 kan 0 5 t 0 5 b 0 5jn 0 5 me mjedisin m 0 5simor dhe mjedisin shoq 0 5ror. RREGULLORJA E SJELLJES T 0 5 gjitha shkollat kan 0 5 rregulloren e sjelljes q 0 5 p 0 5rshkruan t 0 5 drejtat dhe detyrimet q 0 5 nx 0 5n 0 5sit kan 0 5 n 0 5 shkoll 0 5. Rregullorja gjithashtu p 0 5rmban 0 5 dispozita p 0 5r pasojat n 0 5se nx 0 5n 0 5sit thyejn 0 5 rregullat. 0 9sht 0 5 e r 0 5nd 0 5sishme q 0 5 nx 0 5n 0 5sit dhe prind 0 5rit/ kujdestar 0 5t t 0 5 njohin rregulloren e sjelljes t 0 5 shkoll 0 5s. VITI SHKOLLOR - PUSHIMET DHE DIT 0 9T E LIRA Gjat 0 5 vitit shkollor, nx 0 5n 0 5sit duhet ken dit 0 5 t 0 5 m 0 5sim. Pasqyra vjetore mbi dit 0 5t e m 0 5simit,

19 1 3SHQIP pushimet, dit 0 5t e festave dhe dit 0 5t e lira p 0 5rcaktohet nga Organet e Arsimit. Shikoni programin shkollor n 0 5 pjes 0 5n e pasme t 0 5 k 0 5saj broshure. MUNGESAT Kur nj 0 5 f 0 5mij sht 0 5 i s 0 5mur 0 5 dhe duhet t 0 5 mungoj 0 5 nga shkolla, prind 0 5rit/ kujdestar 0 5t duhet t 0 5 lajm 0 5rojn 0 5 shkoll 0 5n p 0 5r k 0 5t 0 5. N 0 5se nx 0 5n 0 5si ka pasur nj 0 5 munges 0 5 t 0 5 gjat 0 5 pa u shtruar n 0 5 spital, at 0 5her 0 5 shkolla dhe prind 0 5rit/kujdestar 0 5t duhet t 0 5 konsiderojn 0 5 n 0 5se nx 0 5n 0 5si ka nevoj 0 5 p 0 5r m 0 5sim n 0 5 sht 0 5pi. RRUG 0 9 T 0 9 SIGURT 0 9 P 0 9R N 0 9 SHKOLL sht 0 5 e r 0 5nd 0 5sishme q 0 5 prind 0 5rit/ kujdestar 0 5t t 0 5 ndihmojn 0 5 f 0 5mij 0 5t t 0 5 gjejn 0 5 rrug 0 5n m 0 5 t 0 5 sigurt 0 5 p 0 5r n 0 5 shkoll 0 5. Prind 0 5rit/kujdestar 0 5t mund t 0 5 bash 0 5punojn 0 5 p 0 5r t 0 5 shoq 0 5ruar f 0 5mij 0 5t m 0 5 t 0 5 rinj 0 5 n 0 5 grupe t 0 5 p 0 5rbashk 0 5ta, p 0 5r n 0 5 shkoll 0 5 dhe nga shkolla. Ecja n 0 5 k 0 5mb 0 5 p 0 5r n 0 5 shkoll 0 5 gjithashtu redukton trafikun e automjeteve n 0 5 rrethin 0 5n e shkoll 0 5s. Agjencia e mjedisit urban shp 0 5rndan jelek 0 5 reflektues p 0 5r t 0 5 gjith 0 5 nx 0 5n 0 5sit e klas 0 5ve t 0 5 para, dhe shum 0 5 shkolla gjithashtu e kan 0 5 nj 0 5 patrull 0 5 shkollore e cila ndihmon nx 0 5n 0 5sit n 0 5 kalimin e udh 0 5kryqeve t 0 5 rrezikshme. Rregullat p 0 5r udh 0 5tim me bi 0 4iklet 0 5 rrug 0 5s p 0 5r n 0 5 shkoll 0 5 dhe nga shkolla gjenden n 0 5 rregulloren e shkoll 0 5s. SHKOLLA E AKTIVITETEVE Shkolla e aktiviteve 0 5sht 0 5 nj 0 5 ofert 0 5 p 0 5r p 0 5rkujdesje dhe arg 0 5tim t 0 5 nx 0 5n 0 5sve, p 0 5rve 0 4 m 0 5simit t 0 5 rregullt 0 5 shkollor 0 5. P 0 5rmbajtja e Shkoll 0 5s s 0 5 aktiviteteve do t 0 5 jet 0 5: aktivitete fizike dhe loj 0 5 natyr 0 5, teknologji dhe mjedis art, kultur 0 5 dhe kreativitet ushqim dhe sh 0 5ndet 0 5si 0 5far 0 5 do t 0 5 m 0 5sojn 0 5 nx 0 5n 0 5sit? N 0 5 shkollat e Oslos punohet n 0 5 m 0 5nyr 0 5 metodike me q 0 5llim q 0 5 t 0 5 realizohen q 0 5llimet dhe synimet e kurrikul 0 5s. Shkolla do t i kushtoj 0 5 r 0 5nd 0 5si zhvillimit t 0 5 aft 0 5sive baz 0 5 t 0 5 nx 0 5n 0 5sve dhe m 0 5simit t 0 5 l 0 5nd 0 5ve. Pes 0 5 aft 0 5sit 0 5 themelore jan 0 5: aft 0 5sia e t 0 5 shprehurit me goj 0 5 aft 0 5sia e leximit aft 0 5sia e shkrimit aft 0 5sia e llogaritjes aft 0 5sia e p 0 5rdorimit t 0 5 mjeteve digjitale P 0 5rmbajtja e l 0 5nd 0 5ve NORVEGJISHT Aft 0 5sia e leximit 0 5sht 0 5 cel 0 5si p 0 5r m 0 5sim n 0 5 t 0 5 gjitha l 0 5nd 0 5t. M 0 5simi i leximit fillon n 0 5 klas 0 5n e par 0 5. Nx 0 5n 0 5sit do t 0 5 zhvillojn 0 5 aft 0 5sit 0 5 e tyre me goj 0 5 dhe me shkrim, do t 0 5 njihen me tekste t 0 5 shkruara dhe do t 0 5 m 0 5sojn 0 5 p 0 5r gjuh 0 5n dhe kultur 0 5n norvegjeze. MATEMATIKA Nx 0 5n 0 5sit do t 0 5 marrin njohuri p 0 5r numrat, t 0 5 m 0 5sojn 0 5 mbledhjen dhe zbritjen. Ata duhet t 0 5 dijn 0 5 t 0 5 dyfishojn 0 5 dhe t 0 5 p 0 5rgjysmojn 0 5 numra, t 0 5 zhvillojn 0 5 termat e formave gjeometrike, t 0 5 matin dhe krahasojn 0 5 madh 0 5si, t 0 5 ken 0 5 njohuri p 0 5r or 0 5n, t 0 5 m 0 5sojn 0 5 p 0 5rdorimin e koronave norvegjeze gjat 0 5 blerjes dhe shitjes, si dhe p 0 5rdorim t 0 5 thjesht 0 5 t 0 5 tabelave dhe grafik 0 5ve. DITURI NATYRORE Nx 0 5n 0 5sit do t 0 5 eksplorojn 0 5 natyr 0 5n dhe do t 0 5 flasin p 0 5r p 0 5rjetimet n 0 5 natyr 0 5 dhe p 0 5r vendin e njeriut n 0 5 natyr 0 5. Ata do t 0 5 fitojn 0 5 njohuri mbi trupin e njeriut, do t 0 5 v 0 5zhgojn 0 5 fazat e h 0 5n 0 5s dhe t 0 5 m 0 5sojn 0 5 p 0 5r l 0 5vizjet e tok 0 5s, diellit dhe h 0 5n 0 5s. Ata do t 0 5 b 0 5jn 0 5 klasifikimin e substancave t 0 5 ndryshme, do t 0 5 b 0 5jn 0 5 eksperimente me uj 0 5, drit 0 5 dhe aj 0 5r. ANGLISHT Nx 0 5n 0 5sit do t 0 5 punojn 0 5 me fjal 0 5 t 0 5 thjeshta, numra dhe fraza, do t 0 5 p 0 5rdorin tinguj dhe ritme t 0 5 thjeshta t 0 5 gjuhes angleze, do t 0 5 b 0 5jn 0 5 pyetje dhe japin p 0 5rgjigje t 0 5 pyetjeve t 0 5 thjeshta dhe t 0 5 njohin fjal 0 5 dhe shprehje. ARTI DHE VEPRA ARTIZANALE Nx 0 5n 0 5sit do t 0 5 p 0 5rdorin ngjyra dhe krijojn 0 5 shprehjen e tyre, p 0 5rveq t 0 5 tjerave, p 0 5rmes vizatimit, dekorimit dhe eksperimentimit, gdhendjes n 0 5 balt 0 5 dhe punimit me modele t 0 5 thjeshta. Ata gjithashtu do t 0 5 bisedojn 0 5 p 0 5r artin dhe t 0 5 njohin vepra artistike. MUZIKA Nx 0 5n 0 5sit do t 0 5 m 0 5sojn 0 5 t 0 5 p 0 5rdorin z 0 5rin, t 0 5 punojn 0 5 me rit 0 5m, tempo, takt dhe tonalitete. Ata do t 0 5 m 0 5sojn 0 5 loj 0 5ra k 0 5ndimi, valle, vjersha dhe rim 0 5, dhe do t 0 5 punojn 0 5 me ushtrime t 0 5 t 0 5 d 0 5gjuarit, shfaqje dhe kompozime t 0 5 vogla. EDUKAT 0 9 FIZIKE Nx 0 5n 0 5sit do t 0 5 marrin pjes 0 5 n 0 5 aktivitetet e organizuara dhe loj 0 5ra spontane n 0 5 mjedise t 0 5 ndryshme si brenda dhe jasht 0 5. Ata do t 0 5 m 0 5sojn 0 5 gjithashtu rreth trupit dhe higjien 0 5s personale. RELIGJIONI, FEJA DHE ETIKA (RLE) Nx 0 5n 0 5sit do t 0 5 ken 0 5 njohuri elementare p 0 5r krisht 0 5rimin, besimet e tjera fetare dhe etik 0 5n. M 0 5simi do t 0 5 stimuloj 0 5 n 0 5 formim t 0 5 gjithansh 0 5m dhe t 0 5 lejoj 0 5 nx 0 5n 0 5sit t 0 5 vrasin mendjen e t 0 5 reflektojn 0 5 si dhe do t 0 5 kontribuoj 0 5 n 0 5 dialogun mes njer 0 5zve me perceptime t 0 5 ndryshme mbi fet 0 5 dhe besimet. DETYRAT E SHT 0 9PIS 0 9 T 0 5 gjitha shkollat ofrojn 0 5 ndihm 0 5 falas p 0 5r detyrat e sht 0 5pis 0 5 jasht 0 5 orarit t 0 5 zakonsh 0 5m t 0 5 m 0 5simit. Secila shkoll 0 5 e vendos vet 0 5 m 0 5nyr 0 5n e ofrimit t 0 5 saj. SHKOLLA VERORE N 0 9 OSLO Shkolla verore n 0 5 Oslo ofrohet falas gjat 0 5 pushimeve verore p 0 5r t 0 5 gjith 0 5 nx 0 5n 0 5sit nga 6 deri n vje 0 4. Kurset jan 0 5 t 0 5 p 0 5rshtatshme p 0 5r nx 0 5n 0 5sit q 0 5 d 0 5shirojn 0 5 t 0 5 provojn 0 5 di 0 4ka t 0 5 re, t 0 5 p 0 5rmir 0 5sojn 0 5 m 0 5 tej njohurit 0 5 akademike ose t 0 5 praktikojn 0 5 m 0 5 shum 0 5 aft 0 5sit 0 5 baz 0 5. T 0 5 gjitha kurset jan 0 5 t 0 5 kombinuara me aktivitete fizike si noti, loj 0 5rat me top dhe k 0 5rcimi, ose vizitat dhe ekskursionet. 19