Rekordstor aktivitet i vannkraftbransjen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rekordstor aktivitet i vannkraftbransjen"

Transkript

1 mars 2010 nr. 2 7 årgang kraftproduksjon energiteknikk elektro elektroteknikk automatisering Rekordstor aktivitet i vannkraftbransjen Les også: Viktig å vente med smarte målere, Eliaden 2010, Tilbyr komplette AMStjenester i Norge, Forskriftene kommer for sent, Ny veibelysning reduserer energiforbruket, Frekvensomformere i eksplosjonsfarlige områder

2 Nå StArtEr ArbEidEt MEd AutoMAtiSk MålErAvlESiNg for AllE Snart kommer lovpålegget om automatisk måleravlesning og vi er klare til å hjelpe dere! Embriq er en totalleverandør av produkter, systemer og tjenester for AMS. Med fremtidsrettet elnettskommunikasjon som basis vil Embriq verdiøke din AMS-utbygging med funksjonalitet for effektiv nettdrift. Embriq har bred kompetanse innen verdikjeden måling/avregning og vi ønsker å bidra med våre erfaringer for å sikre fleksible og brukervennlige løsninger. MEd EMbriq AMS får du SAMtidig full kontroll over NEttStASjoNENE

3 Viktig med tålmodighet Det er viktig å ha tålmodighet når det gjelder forskriftsvedtak og AMSutrulling for å avvente standardiseringsprosessen og få optimal funksjonalitet i de smarte målerne, sier seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt i NVE. Grammeltvedt står på speakers list under konferansen Smart Metering Scandinavia i København og må forholde seg til at de andre skandinaviske landene er kommet lenger når det gjelder AMS-utrulling. Sverige er ferdig med sin utbygging, Norge ser ut til å bli sist i Norden med å ta den nye teknologien i bruk. Det anser jeg som en fordel! Jeg er glad for at svenskene har gått opp løypa og at vi kan lære av feil og mangler de har gjort. Det er de jo åpne på selv. Mange av målerne de har plassert ut har ikke den funksjonaliteten vi vil få i Norge. Der var utgangspunktet at man skulle kunne lese av en gang i måneden, og flere av målerne i den såkalte første generasjon har denne begrensningen. I Finland har de fått et vedtak som på mange måter ligner på vårt, men jeg vet ikke om de har tatt høyde for den IT-funksjonaliteten vi satser på. Du får jo et stort potensial, hvis du bruker tid på å finne frem til gode og effektive systemer. Og i Danmark er det et lappeteppe, noen bygger ut, andre vil ikke. Så der mangler de på en måte en regulator i forhold til hva de bør gjøre. I Norge har vi hatt en relativt lang prosess. Vi startet i 2007 med de første utredningsarbeidene og fikk en konklusjon på at vi skal ha smarte målere, og at regulator skal ha en aktiv rolle i å sørge for at de blir installert. Vi har hatt et omfattende regelverksutviklingsarbeid og presenterte de første funksjonskravene litt før jul i Utgangspunktet var grovt sett at alle målepunkter skulle ha en smartmåler, og at det skal være kundens kontrakt som definerer hva den smarte måleren skal levere. Så hadde vi en oppsummering av høringsuttalelsene våren Det var ikke veldig store innvendinger mot det vi hadde foreslått. Men det som dukket opp, var at EU startet et standardiseringsarbeid. Og da ba vi om kommentarer fra bransjeorganisasjonene. De konkluderte med at man antakelig kunne fortsette videre uten å vente, men at man trengte noe lenger tid for å vurdere tilbakemeldinger. Sommeren 2009 hadde vi en ny høringsrunde. Vi gikk ut både til organisasjonene og nettselskapene og hadde med noen flere krav, blant annet knyttet til kommunikasjon og tydeliggjøring av hvilke data som skulle være tilgjengelig for kundene. Da vi fikk høringsuttalelsene der, var hovedkonklusjonen at vi må avvente standardiseringsprosessen. I løpet av et halvt års tid vil vi bestemme oss for om vi vedtar forskriftene i 2010 eller PTK Vi har tradisjonen tro intervjuet noen aktører i vannkraftbransjen og kan lenger inne i bladet referere til folk i bransjen som gleder seg over rekordstor ordreinngang innenfor nye anlegg, oppgraderinger, rehabiliteringer og service i en bransje som har vært preget av beslutningsvegring de siste årene. Vi, sammen med bransjen, gleder oss over mer optimisme i bransjen. Eliaden Neste utgave vil bli viet Eliaden. Til tross for finanskrise og dårlige markedsutsikter er oppslutningen om Eliaden 2010 meget god, selv om antall utstillere er noe mindre enn på samme tid for to år siden. Særlig på områdene elektroinstallasjon, energi og automatisering er det meget bra oppslutning, sier messegeneral Nils-Erik Magnell. Vi oppfordrer alle som har produkter og tjenester innenfor Eliadens nedslagsfelt om å støtte opp om en veletablert messe, og ikke gå hver sin vei. Messebildet ser helt annerledes ut i dag enn det gjorde for ti år siden. Tor Bergersen s.8-9 Rekordstor aktivitet i vannkraftbransjen s Viktig å vente med smarte målere s Ny veibelysning reduserer energiforbruket s.4 Stor rammeavtale for ABB s.4 Positiv innstilling fra NVE s.5 Komposittstolper s.6 Eliaden 2010 s Tilbyr komplette AMS-tjenester i Norge s.14 Forskriftene kommer for sent s.15 Peregrino tar form s.16 Mer positive til utbygging av bioenergi s.18 Dobling av installert effekt s.19 Millioner til nyskapende offshore vindturbin s.22 Vil øke produksjonen i Mandalsvassdraget s Prøvekjøring for energisk elektromotor s.26 Analyse og rapportering av spenningskvalitet s Frekvensomformere i eksplosjonsfarlige områder s.31 Opnar for betydeleg kraftproduksjon i Tosbotn s.32 Forenkler arbeidsdagen for salgssjåførene s Nye produkter s.37 Nytt om navn s.38 Meseoversikt Nr. 2, årgang ISSN Volt eies av IAM Ansvarlig redaktør Tor Bergersen Epost: Telefon: Journalist Terje Høiland Epost: Mobiltelefon: Fagredaktør Thor Ole Gundersen Epost: Mobiltelefon: Salgsansvarlig Charlotte Foss Epost: Mobiltelefon: Spesialmedarbeidere Magne Skåltveit Rolf Solheim Utgiver Publitech AS Postboks A - Bygdøy N-0211 Oslo Telefon: Telefaks: Epost: Forside: Kykkelsrud, foto: Hafslund Neste utgave Uke 20, 2010 Annonsemateriell til V3-10 Matr. frist 3. mai Tema: Eliaden Annonsematriell: Epost: Grafisk formgiving Kristian Christensen Copyright Volt Forbud mot ettertrykk. Samarbeidende foreninger SEF - Maritim Elektroteknisk forening url: Norsk Solenergiforening url: Abonnement Årsabonnement kr 489,- Norden kr 589,-. Europa 665,-. Andre verdensdeler 685,- Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke. Redaksjonsråd: Thore Andersen, NEK Pål Heine Torp, Voith Siemens AS Terje Thomassen, NTP Terje Finsrud, Advokat Yngve Aabø, Troll Power AS Hallvard Slettevoll, Stadt AS 3

4 Stor rammeavtale for ABB ABBs fabrikk for mellomspenningsprodukter i Skien har sikret seg en rammeavtale i Irland verdt rundt 70 millioner kroner. Kontrakten mellom ABB og irske ESB Networks er inngått for fire år og innebærer levering av ringkabelanlegg, som i sin helhet blir produsert ved fabrikken i Skien. Dette er en prestisjekontrakt, og vi er naturligvis veldig fornøyde med at ESB Networks viser oss tillit som leverandør nok en gang. For ABB i Skien betyr det høyere aktivitetsnivå og forutsigbarhet over tid, sier direktør Gøran Salomonsen i ABB. Sikrere og mer pålitelig Ringkabelanleggene av typen SafeRing 24 kv står i lokale distribusjonsnett for å gjøre strømforsyningen sikrere og mer pålitelig. Produksjonen i Skien starter umiddelbart, og de første anleggene vil etter planen være på plass i Irland i løpet av februar. ABB har også tidligere hatt en tilsvarende rammeavtale med det irske e-verket. At ESB Networks velger å komme tilbake til oss, tolker vi som at de ser på ABB som en pålitelig leverandør av produkter med høy kvalitet. Vi leverer skreddersydde løsninger, som dekker kundens behov, sier Salomonsen. For ABB i Skien betyr det høyere aktivitetsnivå og forutsigbarhet over tid, sier direktør Gøran Salomonsen i ABB. Positiv innstilling fra NVE NVE har avgitt positiv innstilling om konsesjon til utbygging av Mork kraftverk i Erdalen i Lærdal. NVE skriver i innstillingen at fordelene og nytten ved utbyggingen er større enn ulempene. Kraftverket vil gi vel 90 GWh ny kraft. Vi er svært glade for den positive innstillingen. Dette er et meget godt prosjekt som gir relativt mye ny klimavennlig kraft med små ulemper, sier adm. direktør i E-CO Vannkraft, Odd Øygarden. Fire grunneiere i Erdal har inngått en samarbeidsavtale med E-CO om å bygge Mork kraftverk i Erdalselvi. Prosjektet går fra den øverste grensen av stølsallmenningen Mork og ned til om lag 600 meter ovenfor utløpet av elva. Dette er et elvekraftverk uten reguleringsmagasin. Det vil ha en installert effekt på ca 37 MW og en årlig middelproduksjon på inntil 91,5 millioner kilowattimer (GWh/år). Det tilsvarer elektrisitetsforbruket til om lag eneboliger. I fjellet Siden ny norsk fornybar kraftproduksjon erstatter fossil 4 Volt produksjon andre steder, vil utbyggingen føre til at CO2- utslippene reduseres tilsvarende det ca biler slipper ut. Prosjektet vil dessuten i stor grad ta hensyn til naturmiljøet, sier Øygarden. Elva vil ikke bli utbygd ved Kvigno eller i området som er synlig fra vegbrua nederst i Erdal. I det berørte området går elva i juv eller områder med lite innsyn. Rørgaten vil bli bygget i tunnel og vil ikke være synlig i terrenget. I hovedsak vil også veien frem til kraftverksinntaket gå i tunnel. Andre installasjoner vil ligge avskjermet i terrenget. Ingen av sideelvene i Erdal vil tas med i utbyggingen. Flere av disse sideelvene danner et landskapsbilde som er typisk for Erdal, og utbyggingen vil ikke endre dette. Mer robust nett Mork kraftverk vil føre til verdiskaping til lokalsamfunnet i byggefasen. I driftsfasen vil Lærdal kommune motta skatteinntekter. Utbyggingen vil også bidra til et mer robust kraftnett i Lærdal, fordi nettet fra Erdal og oppover hoveddalføret må forsterkes. Det er Olje- og energidepartementet som gir endelig konsesjon til utbyggingen. Dersom konsesjon blir gitt i løpet av noen måneder vil sannsynligvis byggearbeidene kunne starte i løpet av Grunneierne vil eie 1/3 av produksjonsselskapet, mens E-CO vil eie 2/3. E-CO vil stå for prosjektledelse og gjennomføring av utbyggingen.

5 Komposittstolper Komposittstolper er et klart miljømessig alternativ til dagens stål -og trestolper og man sparer store kostnader i transport, lagring og installering. Skagerak Nett har tatt i bruk komposittmasterne. Ved Revetal i Tønsberg har Skagerak satt opp seks mastepunkter på en 66 kv (bygget som 132 kv) ledning til erstatning for gamle trestolper. Pilotprosjektet, som var et samarbeid mellom Skagerak og Melbye, gikk over noen uker og var svært vellykket. Komposittmastene erstattet 9 tremastpunkter. Dette er mulig da komposittmastene kommer i moduler og kan bygges opp til ønsket høyde. Høyere master gir lenger spenn og mindre skade i naturen. Det er brukt ulike masteløsninger i pilotprosjektet; H-master og enkeltmaster i forskjellige farger og det er brukt forskjellige tekniske løsninger på fundamentene. Selv om komposittmastene har vært i bruk i Canada og USA siden 2004 har det vært nødvendig å gjøre tilpasninger for det Skandinaviske markedet. Moduler i hverandre Stolpene består av moduler som puttes inn i hverandre. Dette gir en rekke fordeler: Pakkede moduler er enklere å transportere og man får med en rekke flere stolper i en last sammenlignet med andre typer stolper. Den lette og manøvrerbare konstruksjonen fører også til lavere og enklere installasjonskostnader da den er lett å montere i vanskelig terreng og krever mindre utstyr for lasting og lossing. Komposittstolpene har kort produksjonstid og kan derfor leveres raskt. De krever mindre lagerplass som gjør det kostnadseffektiv å lagre et antall moduler. Stolpene er beregnet til å ha en levetid på 125 år i norsk klima og har den lengste holdbarhet av alle mastetyper. De er immune mot naturpåvirking, er vedlikeholdsfrie, har integrert UV-beskyttelse og har et isolerende materiale (er ikke ledende). Miljøvennlige Produksjonen av stolpene foregår uten forurensning og det er ingen lekkasje av kjemikalier til omkringliggende jord og grunnvann. De er miljømessig nøytrale og er 100 prosent resirkulerbare. Det er heller ikke behov for spesialhåndtering, samtidig som de gir store kostnadsbesparelser på lager og installasjon. Stolpene består av moduler som puttes inn i hverandre. Dette gir en rekke fordeler. Pakkede moduler er enklere å transportere og man får med en rekke flere stolper i en last sammenlignet med andre typer stolper. Krafttransformatorer opp til 500 MVA og 420 kv Ø30 Transformador de intensidad de Baja Tensión. 0,72KV Low voltage current transf Utendørs Skillebrytere fra 52 kv Utendørs Måletransformatorer opp til 420 kv 200 Innendørs måletransformatorer og gjennomføringer opp til 72,5 kv 1050 Ved Revetal i Tønsberg har Skagerak Nett satt opp seks mastepunkter på en 66 kv (bygget som 132 kv) ledning til erstatning for gamle trestolper. M12 Energia AS Postboks 265, 3901 Porsgrunn Tlf: Fax:

6 Eliaden 2010 Til tross for finanskrise og dårlige markedsutsikter er oppslutningen om Eliaden 2010 meget god, selv om antall utstillere er noe mindre enn på samme tid for to år siden. Særlig på områdene elektroinstallasjon, energi og automatisering er det meget bra oppslutning, sier messegeneral Nils-Erik Magnell. Et annet område som også har utviklet seg positivt er alarm- og sikkerhetsområdet. Vi har et utmerket samarbeid med Norsk Sikkerhetsforening og Noralarm, som holder i dette fagområdet. De skal gjennomføre flere seminarer rettet mot denne økende sektoren. Seminarprogrammet er fortsatt under utarbeidelse. Foreløpig kan jeg nevne LED-belysning, instrumentering på automatiseringsområdet og et stort fellesseminarer om oppdatering av NEK 400 og normer for Ekom-området. I tillegg vil energieffektivisering prege flere av seminarene. For tiden er vi inne i en periode med tilrettelegging av seminarer og aktiviteter på mange områder. Dessuten har vi trappet opp markedsføringen mot de besøkende med annonser og DM. For utstillerne tilbyr vi en egen markedsføringspakke, slik at de også kan profilere Eliaden. En fantastisk mulighet Vi har deltatt på Eliaden i en årrekke. Det skal vi fortsette med, sier adm. direktør Hans-Ketil Andresen i Eaton Electric. Eliaden er en fantastisk mulighet til å møte eksisterende og potensielt nye kunder. Dette er den største bransjesamlingen i Norge. Her skal vi markere navneskiftet og sammenslåingen av salgsselskapene Eaton Power Quality og Eaton Electric (Moeller) med å vise fram et bredere produktspekter for bransjen. Samtidig håper vi å bli en mer attraktiv samarbeidspartner både for elinstallatører, industri, offshore og marine. De to selskapene har hatt suksess hver for seg. Sammen blir vi et uslåelig team. Jeg ser ikke noe bedre sted å markere det enn på Eliaden. Også i 2010 skal Eaton gjenta sitt opplegg for elinstallatørenes kunder. Her skal vi gi dem både teoretisk og praktisk informasjon om våre løsninger. Vi skal bruke mye plass på ups, datarom, Xcomfort, SF6-frie høyspentbrytere, nyheter på vern og energieffektiviserende løsninger, i tillegg til praktiske løsninger i forhold til NEK 400:2010 og TEKen. Topptungt åpningsseminar Stortingspolitikere og sentrale samfunnsledere kommer på Vi trapper opp markedsføringen mot de besøkende med annonser og DM. For utstillerne tilbyr vi en egen markedsføringspakke, slik at de også kan profilere Eliaden. sier messegeneral Nils-Erik Magnell. 6 Volt åpningsseminaret på Eliaden 2010 for blant annet å diskutere grønne arbeidsplasser. Arbeidet er i gang for å få til en topptung åpning av Eliaden Næringsminister Trond Giske er invitert til å holde åpningsforedraget. Stortingsrepresentant Ketil Solvik Olsen (Frp) og leder i LO, Roar Flaathen, har takket ja til å sitte i panelet under debatten. I panelet sitter forhåpentligvis også næringsminister Trond Giske og to-tre medlemmer i Elektroforum, forteller Bror Yngve Rahm i arrangementskomiteen. Tema for åpningsseminaret er fornybarsamfunnet, energieffektivisering og grønne arbeidsplasser. Rahm lover at også seminardeltakerne skal få slippe til med innspil, spørsmål og meningsytringer. Skal politikerne være i stand til å løse utfordringene samfunnet står overfor, er de helt avhengige av et godt samarbeid med vårt cluster. Vi er en del av løsningen. Clusteret Rahm sikter til er medlemsbedriftene i de seks organisasjonene bak Elektroforum, som er Norsk Industri, Nelfo, Energi Norge, IFEA, Rådgivende ingeniørers forening og Elektroforeningen.

7 ALFA GORE-TEX sikkerhets FOTTøy Like tøff som det norske klimaet! Alle modellene har... u myk spikertramp u kompositt tåkappe u Gelenk i glassfiber u Varmebestandig yttersåle u olje og syrebestandig yttersåle u Gel demping i hælen u antistatisk Ce klasse: s3, src, hro, WR

8 Rekordstor aktivitet i Vi har hatt en rekordstart på året med god ordreinngang både når det gjelder nye anlegg, oppgraderinger, rehabilitering og service, sier administrerende direktør Erik Pike i Andritz Hydro AS begeistret. En av mange aktører som kan melde om stor aktivitet og gode fremtidsutsikter for vannkraftbransjen nå på nyåret. Andritz Hydro AS dekker primært det norske markedet og kan gjennom samarbeid med søsterselskap i Østerrike, Sveits, Spania og Tyskland levere komplette løsninger innen vannkraftanlegg i alle størrelser. Det skjer mye innen det vi kaller Large Hydro, store kraftselskaper. Først og fremst i form av erstatningsanlegg, det vil si at de skifter ut anlegg. Men det er også snakk om nye anlegg som vi har fått vår andel av. Innen service og rehabilitering, oppgradering og ikke minst Det er også snakk om nye anlegg som vi har fått vår andel av. Innen service og rehabilitering, oppgradering og ikke minst utskifting av løpehjul etc, har det vært stor aktivitet, sier administrerende direktør Erik Pike i Andritz Hydro AS til Volt. Vi gleder oss over at vår nye Francis-turbin. Rainpower Storm er blitt en suksess og har fått anerkjennelse for sin høye virkningsgrad, sier konsernsjef Svein Ole Strømmen i Rainpower ASA utskifting av løpehjul etc, har det vært stor aktivitet. Både gjennom Statkrafts moderniseringsprogram, men også gjennom at andre selskaper har den samme strategien, at de ønsker å oppgradere eksisterende anlegg. Vi har fått en stor andel av kontraktene, og det betyr mye i form av lokal verdiskapning i vårt firma, konstaterer Pike. 100 millioner kroner Ordreinngangen ser veldig god ut nå. Vi har på mange måter fått en rekordstart på året. Noen av kontraktene venter på godkjenning i styret hos kundene, men til sammen beløper intensjonsavtalene og ordreinngangen seg til over 100 millioner kroner, sier han. Det ser noe mer vanskelig ut når det gjelder småkraftverk opp til MW. Her ligger mange på vent, først og fremst fordi det råder usikkerhet rundt grønne sertifikater og betingelsene knyttet opp til dette. Men også fordi småkraftverkene har problemer med tilknytning til nett og må vente lenge på konsesjonsbehandling hos NVE. På de andre områdene, både innen mekanisk, generatorer og kontrollanlegg er det stor vilje blant norske kraftverkseiere til å modernisere. Og det er bra for oss. Vi ser lyst på tilværelsen for tiden, sier Pike. 100 prosent økning Lys tilværelse også for Vaasa Engineerings mann i Norge, Børre Helgesen. Han er daglig leder for Vaasa Engineering AS, en del av det finske VEO-konsernet som leverer apparat- og kontrollanlegg for energi- og prosessindustri over hele verden. Nå gleder han seg over et økende antall forespørsler fra den norske vannkraftbransjen: Vamma kraftverk, foto: Hafslund Vi har hatt hundre prosent økning i forespørsler nå på nyåret. Det skjer veldig mye i markedet Tidligere har vi opplevd stor aktivitet innen småkraftverk, og i ett og annet av de store. Nå ser vi en ny tendens, mange store kraftverk satser på rehabilitering. Og det betyr store jobber både i volum og omsetning for oss, sier Helgesen. Han har som målsetning å øke omsetningen til 100 millioner kroner i Også på distribusjonssiden har vi opplevd betydelig økning i forespørslene. Vi har utrolig mye å gjøre, med alt fra rehabilitering av eldre til etablering av nye transformatorstasjoner, fra nord til sør i landet. Det er tydeligvis god vilje til å investere både i nett og produksjon i Norge. Det er på høy tid, og viktig også med tanke på kulda og de høye strømprisene vi har nå, sier han. Ser lyst på fremtiden Det er vel så mye aktivitet her 8 Volt

9 vannkraftbransjen sjon, service, vedlikehold og oppgraderinger av vannkraftaggregater og merker en økning i antall oppdrag nå. Vi tar alt fra den minste til den største når det gjelder reparasjoner. Det er stort behov for vedlikehold, og vi har også måttet rykke ut for å foreta mer akutte reparasjoner. Det har vært flere havarier, spesielt i småkraftbransjen, sier Torp som gleder seg over å se mer optimisme i store deler av bransjen. Kraftverkseierne i Norge legger mer langsiktige planer enn før, og det er bra for oss. Det er mange prosjekter på gang, og det skjer mer nå på vinterstid enn vi har opplevd tidligere. Så vyene for vannkraftbransjens fremtid er lysere enn på lenge! utbryter markedssjefen fornøyd. Nå ser vi en ny tendens, mange store kraftverk satser på rehabilitering. Og det betyr store jobber både i volum og omsetning for oss, sier Børre Helgesen daglig leder for Vaasa Engineering AS. hos oss nå på nyåret enn vi har opplevd tidligere år. Vi ser lyst på fremtiden, og markedet er med. Oppdragsmengden er økende, sier konsernsjef Svein Ole Strømmen i Rainpower ASA. Selskapet leverer turbiner, kontroll- og reguleringsutstyr til vannkraftproduksjon, og opplever at småkraftaktiviteten går best total sett. Vi er involvert både i nye anlegg og vedlikehold og oppgradering av eksisterende. Innen småkraft er det stort sett nye anlegg. På større anlegg er det noe nytt, men i større grad rehabiliteringer og service. Aktiviteten er spesielt høy innen service nå i år, konstaterer Strømmen. Rainpower har investert store beløp i utvikling av ny og mer effektiv turbinteknologi, og opplever stor etterspørsel og god konkurransekraft i markedet. Vi gleder oss over at vår nye Francis-turbin Rainpower Storm er blitt en suksess og har fått anerkjennelse for sin høye virkningsgrad, sier konsernsjefen og understreker viktigheten av å gjøre norsk vannkraftteknologi mer effektiv. Veldig oppsving Jeg har inntrykk av at det skjer mye over alt i vannkraftbransjen nå for tiden. Her hos oss er det i alle fall en veldig oppsving i aktiviteten, sier markedssjef Pål Heine Torp i Voith Hydro Sarpsborg AS. Selskapet er en ledende leverandør av generatorservice til det norske vannkraftmarkedet. Vi leverer tjenester som repara- Her hos oss er det i alle fall en veldig oppsving i aktiviteten, sier markedssjef Pål Heine Torp i Voith Hydro Sarpsborg AS. 9

10 Tema Smart Metering Scandinavia 2010 NVE Viktig å vente med sm Det er viktig å ha tålmodighet når det gjelder forskriftsvedtak og AMS-utrulling for å avvente standardiseringsprosessen og få optimal funksjonalitet i de smarte målerne. I løpet av et halvt års tid vil vi bestemme oss for om vi vedtar forskriftene i 2010 eller 2011, sier seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt i NVE. Da vi utsatte forskriftsvedtaket i fjor høst for å avvente standardiseringsprosessen i EU, fikk vi enkelte tilbakemeldinger fra bransjen om at de ønsket å fortsette, men da med mindre funksjonalitet og færre krav. De ønsket at det bare skulle være målefunksjon og ikke noe annet i de smarte målerne. Men vi har hatt som forutsetning hele tiden at målerne må kunne levere mer enn bare måleverdien, at de også skal kunne utnytte strømstyringspotensialer og andre typer kraftprodukter, sier Grammeltvedt. Forbruk på kvarterbasis Det må være systemer bak som er effektive og som fungerer i back up-ledd. Funksjonene vi ønsker er at målerne skal kunne lese forbruket helt ned på kvarterbasis, og du skal også kunne lese av momentant i forbindelse med leverandørbytter. Data skal overføres ukentlig, og kundens kontrakt bestemmer hvilke. For mange vil det være snakk om timesverdier. Måleren skal kunne kommunisere med et display i åpent format, og nettselskapet skal kunne levere data til kunden med fullmakt til type tredjepart; leverandører. Det vi konkluderte med på høsten i fjor, var at vi utsatte endelig vedtak av forskriften. Men samtidig oppsummerte vi høringsuttalelsene og fikk landet mange av spørsmålene knyttet til målefunksjonaliteten, slik at det er relativt godt kjent hvilke basisfunksjonalitet målerne må kunne levere. Måleindustrien har stort sett signalisert at de er tilfredse med det vi har konkludert med. Dataleverandørrolle Nå jobber vi blant annet med spørsmål og avklaringer knyt- 10 Volt tet opp mot nettselskapene og hvilken dataleverandørrolle de skal ha i dette fornyede el-markedet. Vi ser også på avklaringer i forhold til hvilke typer data kunden bør ha tilgang på, data som nettselskapene må tilby. Det er de to spørsmålene vi jobber med, i tillegg til at vi følger opp standardiseringsprosessen. Etter sommeren i år vil vi ta en beslutning om vi skal gå for å vedta funksjonskravene i år eller om vi må vente enda et år. Og når vi har tatt beslutningen, vil det ta fem år med selve installeringsprosessen. Politiske signaler? Men er det ikke politiske signaler om å innføre dette raskere, for å få bedre energieffektive løsninger? Jo, men samtidig ser jo politikerne at hvis de ønsker å få til den energieffektiviseringen, så er de jo avhengig av å ha målesystemer og markeder som kan tilby de løsningene. Og det er nettopp argumentene for at vi skal kunne få på plass noe som kan virke bra og som gir effektive løsninger som gjør at vi mener at det er fornuftig å ikke ha en for rask tempoplan her. Vår vurdering om et fem års perspektiv, er blant annet basert på erfaringer i Sverige. Vi må gi nettselskapene god tid til å planlegge, og for å oppnå hundre prosent AMS-utrulling, så trenger de tid. Vi må huske på at i Norge må man inn i husene til folk, så sammenliknet med Sverige er den utrullingsjobben antakelig noe mer komplisert å gjennomføre logistisk sett. Et reelt dilemma Flere nettselskaper er frustrerte over å måtte vente, fordi de i henhold til den nye justerplikten må skifte ut mekaniske målere og erstatte dem med nye mekaniske, ikke AMS. Har du forståelse for den frustrasjonen? Det er jo et reelt dilemma at det er to regelverk som på en måte lever sine egne liv. Men Justervesenet må forholde seg til det regelverket de forvalter, og mitt inntrykk er at de gjør det med en så stor grad av skjønn og smidighet som de er i stand til å gjøre. Det kan selvfølgelig være noen målere som skiftes unødvendig, men det må veies opp mot det store bildet, med tanke på at det er mer verdt å vente på optimale løsninger. Men det er jo også sånn at mye av funksjonaliteten er klarlagt, så det kan jo være at man kunne være i stand til å plassere ut målere som vil kunne dekke det framtidige behovet. Her er det et spørsmål om i hvilken grad leverandørene av måleutstyr vil være villige til å ta en risiko. De kjenner premissene i standardiseringsprosessene og kravene som kommer derfra best, og kan tilpasse målerne slik at de er i stand til å kommunisere med fremtidige standarder. Det mange sier, er at det ikke bare blir en, men mange standarder -og at målerne må forholde seg til dette. Smart Metering Scandinavia Grammeltvedt står på speakers list under konferansen Smart Metering Scandinavia i København 10.og 11. mars og må forholde seg til at de andre skandinaviske landene er kommet lenger når det gjelder AMS-utrulling. Sverige er ferdig med sin utbygging, Norge ser ut til å bli sist i Norden med å ta den nye teknologien i bruk. Det anser jeg som en fordel! Jeg er glad for at svenskene har gått opp løypa og at vi kan lære av feil og mangler de har gjort. Det er de jo åpne på selv. Mange av målerne de har plassert ut har ikke den funksjonaliteten vi vil få i Norge. Der var utgangspunktet at man skulle kunne lese av en gang i måneden, og flere av målerne i den såkalte første generasjon har denne begrensningen. I Finland har de fått et vedtak som på mange måter ligner på vårt, men jeg vet ikke om de har tatt høyde for den IT-funksjonaliteten vi satser på. Du får jo et stort potensial, hvis du bruker tid på å finne frem til gode og effektive systemer. Og i Danmark er det et lappeteppe, noen bygger ut, andre vil ikke. Så der mangler de på en måte en regulator i forhold til hva de bør gjøre. Felles sluttbrukermarked Det vi forøvrig jobber med på nordisk plan, er å etablere et felles nordisk sluttbrukermarked

11 arte målere som går på kommunikasjonsløsninger på tvers av landegrensene, slik at den enkelte leverandør skal ha et system for å kunne tilby kraftprodukter i alle deler av det nordiske markedet. Det går først og fremst på oppgjørssystemer og avregninger og prosesser knyttet til måleverdier og leverandørbytter. Vi arbeider for å etablere felles formater som gjør at de verdiene man sender inn skal være de samme, og at det skal være mest mulig like prosesser. Det sluttbrukermarkedet vil ikke være avhengig av at man har AMS hos alle sluttbrukerkundene, men det vil være en fordel at man gjennom AMS kan bidra til å redusere manuelle rutiner og få mer korrekte verdier enn de vi har i dag, forklarer Grammeltvedt. En lang prosess I Norge har vi hatt en relativt lang prosess. Vi startet i 2007 med de første utredningsarbeidene og fikk en konklusjon på at vi skal ha smarte målere, og at regulator skal ha en aktiv rolle i å sørge for at de blir installert. Vi har hatt et omfattende regelverksutviklingsarbeide og presenterte de første funksjonskravene litt før jul i Utgangspunktet var grovt sett at alle målepunkter skulle ha en smartmåler, og at det skal være kundens kontrakt som definerer hva den smarte måleren skal levere. Hvis kunden for eksempel har en timeskontrakt, må måleren kunne levere det den innebærer. Høringsuttalelser Så hadde vi en oppsummering av høringsuttalelsene våren Det var ikke veldig store innvendinger mot det vi hadde foreslått. Men det som dukket opp, var at EU startet et standardiseringsarbeid. Og da ba vi om kommentarer fra bransjeorganisasjonene. De konkluderte med Peli rals Portabel områdebelysning at man antakelig kunne fortsette videre uten å vente, men at man trengte noe lenger tid for å vurdere tilbakemeldinger. Sommeren 2009 hadde vi en ny høringsrunde. Vi gikk ut både til organisasjonene og nettselskapene og hadde med noen flere krav, blant annet knyttet til kommunikasjon og tydeliggjøring av hvilke data som skulle være tilgjengelig for kundene. Da vi fikk høringsuttalelsene der, var hovedkonklusjonen at vi må avvente standardiseringsprosessen. Verdi i avanserte systemer Leverandørindustrien har også uttalt seg i disse høringsrundene. Og de har vel ment at dette er det vi skal gå for, og at man kan starte. Men at man utvider tidsfristen for når det skal være ferdigstilt. Når det gjelder sluttbrukerne, er det vanskelig å si at det finnes et felles signal. Da vi kom med LyS opp hvor Som helst, når Som helst! Peli RALS er portable, oppladbare arbeidslyssystemer med kraftig lys. I løpet av kort tid er lyskasteren med High Flux LED og teleskopstang ferdig til bruk hvor som helst, uavhengig av strømaggregat eller nettilkobling! Peli RALS 9430: l 24 stk High Flux LED og teleskopstang (82 cm) l To lysstyrker: 2000/1000 Lumen l Brukstid: 15 timer/8 timer l Batteri: 1 Bly/Syre, 20Ah l Vekt: 9,8 kg l Tilleggsfunksjon som portabel strømkilde l Værtett og robust. Livstidsgaranti! I løpet av et halvt års tid vil vi bestemme oss for om vi vedtar forskriftene i 2010 eller 2011, sier seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt i NVE. de første forslagene, var det reaksjoner i forhold til kostnader og hvem som skal betale. Men samtidig er det slik at man er positive i Forbrukerrådet, og ønsker raskere utrulling. Miljøorganisasjoner ønsker også en raskest mulig utrulling, men jeg har inntrykk av at også de ser verdien i at systemene blir avanserte nok, sier Grammeltvedt til slutt. Peli Products Alle Peli-produkter leveres med LIVSTIDSGARANTI Profesjonelle lykter & utstyrskofferter TM PELI TM Peli 9430 RALS Roterer 360 o Dreier 180 o Batteriindikator Se for øvrige RALS-modeller! You break it, we replace it forever. rask levering, full service og forhandlernett i norge. dacon as - tlf: Faks:

12 Tema Smart Metering Scandinavia 2010 Embriq Systems AS Tilbyr komplette AMS-tjenest Embriq Systems AS (tidligere Policom AS) er blant aktørene som venter med lengsel på NVEforskrifter og klarsignal for utrulling av AMS i Norge. Selskapet har solid erfaring og kompetanse, blant annet i form av drift av cirka målepunkter i Gøteborg. Nå satses det for fullt på komplette AMS-systemer og tjenester her i landet. I tillegg til gå inn i markedet som en komplett AMS-leverandør, vil vi også tilby drifttjenester. Vi sørger for innsamlingstjenesten, opererer systemet for kunden og tar ansvaret med å levere ferdige måleverdier i henhold til leveransekrav, sier administrerende direktør Espen Kåsin i Embriq Systems AS. Betydelig potensial Policom AS byttet navn til Embriq Systems AS i fjor høst, da Hafslund Venture AS kjøpte selskapet, via sitt datterselskap Embriq Holding AS. Embriqgruppen er nå restrukturert og består av de heleide datterselskapene Embriq Systems AS, Embriq Services AB og Hafslund IT. I tillegg eier Embriq Holding AS 34 prosent av Elis AS. Embriqgruppen vil ha over 100 ansatte og en årlig omsetning på 300 millioner kroner. Hovedmarked skal være Norden, men gruppen har et betydelig internasjonalt potensial. Embriq Systems AS har fokus på det norske markedet. Selskapets forretningsidé er å levere produkter, systemer og tjenester for behandling av måledata til forbruk av strøm, fjernvarme, vann og gass. Alt basert på en åpen plattform som legger til rette for verdiøkende tjenester som kontroll og overvåking av distribusjonsnettet og energirelaterte sluttkundetjenester. Større muskler Fordelen med å være en del av Embriq-gruppen er at vi får betydelig flere midler og større muskler til å gå inn i prosjektene i denne bransjen. Og det er helt klart en fordel at vi har gjennomført prosjekter i Sverige, der gruppen totalt sett har over målepunkter. Det er en betydelig andel av disse målepunktene er turn keyprosjekter, og vi har hatt ansvar for absolutt alt, konstaterer Kåsin. Han viser til at selskapene i Embriq-gruppen har spesialkompetanse innen planlegging og bygging av infrastruktur for AMS, installasjon, IT-utvikling, integrasjon, samt overvåking og vedlikehold av AMS-infrastruktur. God kundeplattform Vi har en god kundeplattform med 35 norske netteiere og er godt skodd til også å ta de store anbudene når AMS-utrullingen starter for fullt, supplerer Ørjan Hegg. Han er salgssjef i Embriq Systems AS og tror at de små og mellomstore nettselskapene vil sette i gang først, når forskriftene kommer. Erfaringer fra andre land viser at de store venter lenger med utrullingen, fordi det er mye som 12 Volt

13 er i Norge må gjøres med å rigge prosjektene internt. Det er en fordel for oss og verdikjeden forøvrig at de mindre nettselskapene blir ferdig før de store setter i gang. Da unngår man flaskehalsene som kan oppstå hvis alle skal ha AMSutrulling samtidig, sier Hegg. Ruller ut infrastruktur Foreløpig er det en svært forsiktig og avventende holdning i nettselskapene. - Stange Energi er blant få som tør å satse på nye prosjekter. De ruller ut infrastrukturen, men ønsker å ha forskriftene klare for å vite hvilke funksjoner systemet må støtte før de får selve AMS-måleren på plass. Grunnen til at de satser på å rulle ut infrastrukturen er at de er veldig fokusert på nettstasjonsovervåkning. De ruller ut datakonsentratorer som har en tilleggsfunksjon med jordfeilovervåking, en funksjon pålagt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), sier Hegg. Mange som venter Nettstasjonsovervåkning har jo høy verdi også uavhengig av AMS-utrulling. Det kan kobles en rekke funksjoner på konsentratoren, alt fra overvåking av strøm og spenning i nettstasjonen til temperaturovervåkning av transformatorer, forklarer Kåsin. Han forstår at netteierne er usikre og venter med å montere målere. Vi kan gi garantier innefor visse rammer når det gjelder funksjonene, men kan ikke anbefale montering før forskriftene foreligger. Vi kan ikke ta den hele og fulle risiko for hva det endelige forskriftsvedtaket innebærer. Men jeg håper at NVE bestemmer seg snart. Det er mange som venter på at vi skal komme i gang i dette markedet, sier Kåsin. Embriq Systems AS har fokus på det norske markedet. Selskapets forretningsidé er å levere produkter, systemer og tjenester for behandling av måledata til forbruk av strøm, fjernvarme, vann og gass. Alt basert på en åpen plattform som legger til rette for verdiøkende tjenester som kontroll og overvåking av distribusjonsnettet og energirelaterte sluttkundetjenester, sier administrerende direktør Espen Kåsin i Embriq Systems AS til Volt. Automatiserer verdikjeden Tieto og det norske selskapet Powel har inngått en partnerskapsavtale for å automatisere verdikjeden fra strømmåler til faktura for energileverandører. Denne integreringen og automatiseringen av prosessene i smart strømmåling (smart metering) er unike i markedet. For energileverandører betyr det presis og hurtig fakturering til betydelig lavere kostnad. Avtalen har sitt opphav i de forretningsmulighetene som oppstår når Advanced Metering Infrastructure (AMI) og Smart Grids blir integrert over hele Europa. Tieto og Powel har gjennomført vellykkede samarbeid i forbindelse med kundeprosjekter i de nordiske landene, og de to partnernes tjenester på dette området utfyller hverandre. Det kombinerte tjenestetilbudet utgjør en strategisk del av vårt tilbud til kraftleverandører i Europa og Norden, og vil styrke AMI-porteføljen vår. De felles aktivitetene er særlig viktig for det fremvoksende AMI-markedet i Norge, sier Kary Warnerman, sjef for Tieto Energy. Start på Døla Kraftverk Det kombinerte tilbudet bygger på Customer and Billing (CAB) og Workflow Management System (WMS) fra Tieto, Powels Metering Data Management System (MDMS) og det sentrale kontrollsystemet Powel ELIN. Dette åpner for automatisering av AMIsystemer både ved utrulling og drift av komplette systemer for smart metering. Kombinasjonen av Powels velprøvde smart meteringløsninger og Tietos implementeringskapasitet og SAP-ekspertise vil hjelpe oss med å nå våre internasjonale mål, sier Audhild Kvam, direktør med ansvar for strategi og marketing i Powel. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) i gang med bygging av Døla kraftverk i Henning i Steinkjer kommune. Vi har en god kundeplattform med 35 norske netteiere og er godt skodd til også å ta de store anbudene når AMS-utrullingen starter for fullt, sier Ørjan Hegg salgssjef i Embriq Systems AS Kraftverket blir ca 2,4 MW og har en middelproduksjon av elektrisk kraft på 6,9 GWh, som tilsvarer strømforbruket til ca 350 husstander. Kraftverket er planlagt satt i drift 1. mars Døla kraftverk marke- rer starten på en rekke nye småkraftverksprosjekt i regi av NTE. Dette er kraftverk som vil produsere lokal fornybar energi. Anlegget er fritatt for konsesjon og Steinkjer kommune har gitt rammetillatelse for tiltaket. 13

14 Tema Smart Metering Scandinavia 2010 Forskriftene kommer for sent Flere av energiselskapene vi har vært i kontakt med uttrykker frustrasjon over at NVE-forskriftene kommer for sent. Da det er innført justerplikt på målere i Norge får energiselskapene store utgifter med først å montere målere uten AMS funksjoner, for så og skifte dem ut igjen når AMS blir innført, sier daglig leder Terje Nodland i Elster Metering AS. Hadde NVE kommet med kravene nå, kunne de startet med å rulle ut AMS i anleggene der det må skiftes uansett. Dette burde vært på plass, slik at bransjen kunne etterkommet disse to kravene samtidig. Nå er mange i villrede, og føler de må avvente det som kommer av standarder og protokoller i EU. Få tør ta sjansen på å montere AMS-målere før forskriftsvedtaket foreligger. Og vi kan heller ikke garantere 100 prosent at målerne vi leverer takler alt i forhold til standarder og krav som kommer. Jeg forstår at mange er frustrerte, sier Nodland. Leveringskollisjon Et annet problem med å vente for lenge er at vi kan komme i leveringskollisjon med store land i Europa. Det høres ikke så mye ut å skifte ut noen millioner målere her i Norge, men når de store europeiske landene foretar sin AMS-utrulling, er det snakk om enorme mengder måleutstyr, konstaterer han. Elster Metering AS er totalleverandør av målerløsninger til norske energiverk og et medlem i Elster Group, eid av det britiske firmaet CVC Capital Partners. Gruppen har over ansatte og opererer i 37 land. Med en omsetning på over 1.5 Milliard Euro er Elster Group det største konsernet innen målesystemer i verden. Den norske avdelingen har sitt utspring fra tidligere Normann & Normann og ABB, og er lokalisert i Egersund. De beste forutsetninger Når AMS-utrullingen omsider kommer i gang i Norge, håper vi at det blir god business for oss. Elster Group har lang og Når AMS-utrullingen omsider kommer i gang i Norge, håper vi at det blir god business for os, sier daglig leder Terje Nodland i Elster Metering AS. solid erfaring med tilsvarende målings- og kommunikasjonssystemer i flere land over hele verden og er blant de største innen dette feltet i USA. Vi har med andre ord de beste forutsetninger for å lykkes, konstaterer Nodland. Nyheten FLIR i7 Nytt kamera fra FLIR som dekker elektrikerens behov ved inspeksjoner i elektriske anlegg! Sensor 120x120 piksler Sensitivitet på 0,1 C Støv og sprutsikkert Vekt kun 340 gram Finn elektriske feil Funksjoner: Markering av punkt for høyeste temperatur Fargemarkering av temperaturer over eller under et gitt nivå. Kameraet leveres komplett med et minnekort for 1000 bilder og rapporteringsverktøy på norsk - alt levert i en hendig koffert. NÅ 5.000,- i rabatt! Introduksjonspris: ,- eks. mva. Presisjons Teknikk as Tel: Volt

15 Peregrino tar form Prosjektet er det største og mest prestisjefylte prosjektet ABBs norske olje- og gassvirksomhet har i øyeblikket. ABB leverer automasjon, elektro og instrumentering til utviklingen av Statoils Peregrino-felt i Brasil, hvor et flytende produksjons- og lagringsskip (FPSO), som vil starte produksjon tidlig i Dette er et enormt spennende og stort prosjekt som ABB i Norge har jobbet med siden Her får vi brukt hele den kompetansen vi har bygd opp gjennom alle de store leveransene våre til norsk sokkel, sier leder for ABBs forretningsenhet Olje, gass og petrokjemi, Per Erik Holsten. Feltet ligger 85 kilometer fra kysten, sørøst for Rio de Janeiro, og vil bestå av en FPSO som bygges av Maersk i Singapore, samt to brønnhodeplattformer som Kiewit har bygget i USA. Siden ABB leverer nesten alt som har med automasjonssystemer og strømforsyning å gjøre, er selskapet involvert i nesten alle deler av prosjektet. Fornøyde kunder ABBs hovedkunde er Maersk og sluttkunde er Statoil. Prosjektet ledes fra Oslo, hvor mesteparten av ingeniørarbeidet i forbindelse med både elektro- og automasjonsleveransene blir utført. For tiden holdes det en såkalt factory acceptance test (FAT) i selskapets lokaler i Ole Deviks vei. Her skal kundene Maersk, JR McDermott og Statoil forsikre seg om at alle systemene til prosessanlegget fungerer som de skal, både hver for seg og sammen. Så langt har kundene vært veldig fornøyde med funksjonstestene og det de har fått se her hos oss. Vi har fått gode tilbakemeldinger på framdriften i alle våre deler av Peregrinoprosjektet, forteller prosjektleder Arne Iversen. Selv om det brasilianske farvannet er nytt for ABB, er teknologien velprøvd i olje- og gassindustrien. ABB leverer systemer for nødavstengning, varsling av brann og gass, prosesskontroll, energistyring, informasjonshåndtering og simulator. Gjennom ABBs programvarebibliotek REUSE får kunden dessuten tilgang på hele ABBs erfaringsbase fra tidligere prosjekter. Flere systemer i ett Kontrollsystemene for begge deler av leveransen er basert på 800xA, systemet som er selve grunnfjellet i ABBs automasjonsvirksomhet. Suksessfaktoren er systemets evne til å integrere systemer fra både ABB og andre inn i ett, felles system. Peregrino er dessuten et av de første prosjektene levert fra Norge hvor flere uavhengige 800xAsystemer integreres i et overordnet 800xA-basert sikkerhets- og automasjonssystem. ABB kaller det Multi System Integration. Det betyr i praksis at operatøren på kontrollrommet i FPSOen vil ha full oversikt over prosessene både om bord og på de to plattformene, samt full kontroll på strømforsyningen og skipssystemene på en og samme skjerm, sier Iversen. Integrasjonsmulighetene i kontrollsystemet er en av de tingene kundene legger aller mest vekt på når de velger ABB som leverandør. Med tilgang på riktig informasjon til riktig tid fra alle deler av operasjonen, er det mulig for kunden å øke produktiviteten og drive mer lønnsomt. Det er ikke mange andre enn ABB som kan levere denne typen systemer, forteller Iversen. Mange land deltar ABB i Norge har totalansvaret for strømforsyningen, som utgjør den største delen av ABBs leveranser til Peregrino. Lavspenttavler fra ABB i Skien og ABB i Polen er allerede installert om bord i FPSOen. Høyspentog mellomspenttavler er laget av ABB i Tsjekkia, ABB i Tyskland og ABB i Finland leverer noen av transformatorene. ABB i Sverige har bygget generatorer til kraftproduksjonen om bord. ABB i USA er involvert på automasjonssiden av prosjektet på plattformene som ble bygget i Texas. Ingeniørsenteret til ABB i India har vært mye brukt. I tillegg spiller naturligvis ABB i Brasil en viktig rolle som vertsland. Neste fase av prosjektet er installasjon av servere og annet datautstyr, deretter igangkjøring ved verftet i Singapore. ABB sender folk fra Norge for å gjøre jobben, men vil også bruke ressurser fra selskapets lokale kontor i landet. Det meste av utstyr både i forbindelse med elektro og automasjon er på plass om bord. Så skal vi få kontrollsystemene som vi har bygget i Oslo til å fungere sammen med det fysiske utstyret. Når det er gjort, vil alt bli testet i en komplett systemtest før båten forlater Singapore, sier prosjektleder Arne Iversen. Blir Panasonic System distributør i Norge Panasonic Nordic og Proxll AS har inngått en avtale som medfører at Proxll blir Panasonics systemdistributør av CCTV-systemer i Norge. Vi gleder oss til å representere velkjente produkter med høy ytelse til det norske markedet og er svært stolte over å bli valgt ut til å bli PSD-partner, som 1 av 7 partnere i Europa. Vi anser Panasonic til å ha en nær komplett produktrange til det profesjonelle markedet. Samarbeidet starter med umiddelbar effekt med flere produktlanseringer, blant annet i forbindelse med Eliaden som arrangeres i mai, der vi vil vise en rekke spennende nyheter, spesielt innen IP-kameraer, sier direktør Sikkerhet i Proxll, Tom Kjetil Jahrmann. For Panasonic er dette en god løsning. Vi ser at lokal tilstedeværelse i form av kompetanse, teknisk support og lagerhold blir stadig viktigere. Det holder ikke bare å kun ha de beste produktene for å vinne markedsandeler. Proxll AS har vist at de fortjener å bli en PSD-partner gjennom sin sterke satsning på CCTV, og vi har stor tro på at dette blir et fruktbart samarbeid for begge parter, kommenterer Kenneth Bergmann, Nordic Country Manager i Panasonic System Networks Europe. 15

16 Mer positive til utbygging av bioenergi Hedmarkingene og opplendingene er mer positive til utbygging av bioenergi enn landsgjennomsnittet. Det viser TNS Gallups ferske klimabarometer. Hele 89 prosent av opplendingene og 69 prosent av hedmarkingene har et positivt eller svært positivt inntrykk totalt sett av bioenergi. Dette bekrefter det vi allerede vet om at det er allmenn aksept for at det er riktig å satse på bioenergi, som er en svært miljøvennlig energikilde, sier John Marius Lynne, direktør i Eidsiva Bioenergi. Hedmark og Oppland er bioenergifylkene i Norge. Mellom 30 og 35 prosent av skogstilveksten i Norge skjer i våre to fylker, og regionen vår har mange ildsjeler som jobber for bioenergi. Barometeret bekrefter det vi allerede vet om at det er allmenn aksept for at det er riktig å satse på bioenergi, som er en svært miljøvennlig energikilde, sier John Marius Lynne, direktør i Eidsiva Bioenergi. I Innlandet har Eidsiva lagt opp til en offensiv utbygging av bioenergi, blant annet i mjøsregionen, Trysil og Kongsvinger. Dette vil gi verdifulle tilskudd til produksjonen av fornybar energi basert på biomasse, sier han. Lynne påpeker at Innlandet har store ressurser i form av skogsvirke, og at det er riktig både regionalt og nasjonalt, at dette blir utnyttet på en best mulig måte. Derfor bygger Eidsiva biobrenselanlegg i Lillehammer og anlegg for avfallsforbrenning i Hamar i tillegg til at vi gjerne vil bygge et anlegg for biobrensel på Gjøvik, sier Lynne. Lokal erfaring viktig Bare innbyggerne i Telemark er like positive til bioenergi som innlendingene. TNS Gallup mener at resultatene har sammenheng med den ambisiøse satsingen på bioenergi i disse fylkene. Resultatene tyder på at økt lokal erfaring gir et mer positivt inntrykk av energikilden, sier TNS Gallup. Hele 66 prosent av de spurte i målingen svarte at de var svært positive eller positive til bioenergi som energikilde. Dette er en fremgang på sju prosent siden tilsvarende måling i mai. Klimabarometeret viser også at folk er blitt mer positive til fjernvarme som energikilde. Hele 77 prosent av de spurte er positive til fjernvarme. Ønsker mer vannkraft Nordmenn ønsker mer vannkraft. Dette går klart frem av klimabarometeret. Hele 88 prosent av befolkningen har et svært positivt eller positivt inntrykk av vannkraft som energikilde. Siden forrige måling i mai i år har andelen positive steget med fem prosent. Sju av ti nordmenn mener at dagens vannkraftutbygging kan gjøres på en måte som gir akseptable naturinngrep. Folk som bor i kommuner der vannkraft allerede er bygd ut, er blant de aller mest positive til vannkraft. Eidsiva arbeider med 10 konkrete vannkraftprosjekter. Dette er i tråd med både politiske føringer og folks oppfatning av vannkraft som energikilde, sier Oddleiv Sæle, direktør i Eidsiva Vannkraft. Klimaendringene har gjort ny kraftproduksjon fra vannkraft mer aktuelt. Samlet sett viser resultatene at et flertall av nordmenn stiller seg positive til moderat utbygging av vannkraft i Norge, sier prosjektleder Daniel Rees i TNS Gallup. Norge bør satse på eksport av klimavennlig strøm til Europa. Det mener 49 prosent av de spurte. På spørsmål om hvilke klimatiltak som bør prioriteres i inneværende stortingsperiode, nevner halvparten av de spurte tilrettelegging for utbygging av mer fornybar energi. Nesten like mange nevner satsting på ny, klimavennlig teknologi. I Innlandet har Eidsiva lagt opp til en offensiv utbygging av bioenergi, blant annet i mjøsregionen, Trysil og Kongsvinger. Dette vil gi verdifulle tilskudd til produksjonen av fornybar energi basert på biomasse, sier John Marius Lynne, direktør i Eidsiva Bioenergi. 16 Volt

17

18 Dobling av installert effekt Hitra II vindpark er planlagt som en utvidelse av den ekisterende vindparken på Hitra i Sør- Trøndelag. Hitra vindpark har i dag 24 vindmøller med en samlet installert effekt på 55 MW. En utvidelse vil kunne gi plass til mellom 15 og 25 nye vindmøller og dermed opp mot en dobling av installert effekt (110 MW). NVE har fastsatt et utredningsprogram som blant annet legger vekt på at det gjennomføres etterundersøkelser for å belyse de faktiske virkningene den eksisterende vindparken har hatt på miljø, naturressurser og samfunn. Her følger hovedfunnene fra disse undersøkelsene. Fugl Det er funnet fem døde havørner i vindparken én fra 2006, én fra 2007 og tre fra Det er ikke gjort funn fra 2009, til tross for 24 søk med hund i parken i perioden april-november dette året. Det betyr at det er funnet i snitt 0,06 havørn per turbin per Norsenteret Kongsvinger AL og Eidsiva Bioenergi AS har sammen etablert et nytt selskap som heter Kongsvinger Bioenergi AS. Det nye selskapet skal bygge, eie og drifte et biobrenselbasert fjernvarmeanlegg og fjernvarmenett for Kongsvinger med utgangspunkt i Norsenteret på Norsenga. Dette er i tråd med Kongsvinger kommunes Klima- og energiplan, og bidrar til Stortinget og regjeringens overordnede mål om å øke produksjonen av fornybar energi. Eidsiva og Norsenteret Kongsvinger AL har samarbei- 18 Volt år i Hitra vindpark. Det tilsvarende tallet i Smøla vindpark er 0,1. På Smøla har bestanden av havørn økt siden vindparken ble satt i drift. Landskap og støy Fotomontasjene som ble laget i 1999 i forbindelse med konsesjonssøknaden, viser noen turbiner høyere i landskapet enn de faktisk ble i virkeligheten. Fagutreder melder at vindkraftverket har påvirket Hitra-landskapet i mindre grad enn forventet. I 2005 ble det foretatt støymålinger ved boliger og hytter rundt Hitra vindpark. Resultatene stemte godt overens med de beregninger som ble gjort i forkant av utbyggingen. Generelt opplever ikke beboerne lyden fra vindparken som plagsom. Lydnivået varierer imidlertid med vær- og driftsforhold. Økonomi Byggingen av Hitra vindpark i 2004 kostet vel 480 millioner kroner. De norske leveransene utgjorde 124 millioner kroner, hvorav 70 prosent (87 millioner) ga verdiskapning i Midt-Norge. Lokalt ble det kjøpt varer og tjenester for 29 millioner kroner. Første hele driftsår (2005) hadde lokale interesser rundt fem millioner i inntekter fra parken. Den kommunale eiendomsskatten utgjorde tre millioner kroner og førte til at kommunen kunne utvide tjenesteproduksjonen sin overfor innbyggerne. Sammen om nytt fjernvarmeselskap Selskapet skal produsere og levere miljøvennlig fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann til private og offentlige administrasjons- og næringsbygg, boligblokker og rekkehus. Selskapet har fått konsesjon for levering av fjernvarme i Kongsvinger og Enova har innvilget støtte til prosjektet. det godt siden i 2008 og etableringen av et selskap sammen er en naturlig forlengelse av dette. Vi ser frem til å utvikle det nye selskapet sammen med Eidsiva, forteller styreleder Arne L. Hanestad i Norsenteret Kongsvinger AL. Dette er et spennende samarbeid om utvikling av fornybar energi i Kongsvinger. Allerede i vår starter vi med utbygging av fjernvarmenett og utvikling av produksjonsprosessen, forteller direktør John Marius Lynne i Eidsiva Bioenergi. Fem fjernvarmeanlegg i drift Norsenteret Kongsvinger AL er John Marius Lynne, direktør i Eidsiva Bioenergi AS og styreleder Arne L. Hanestad i Norsenteret Kongsvinger AL undertegner avtalen om etablering av selskapet Kongsvinger Bioenergi AS. et andelslag eid av 483 bønder og skogeiere i Kongsvinger. Selskapet driver kornsilo og mølle, leier ut lokaler og driver FKbutikken som har et omfattende vareutvalg til forbrukerne. Eidsiva Bioenergi AS er et datterselskap av Eidsiva Energi AS og ivaretar konsernets satsing på bioenergi og fjernvarme. Selskapet har i dag fem fjernvarmeanlegg i drift i Hamar, Trysil, Kongsvinger, Brumunddal og Lena. Flere anlegg er under planlegging. Eidsiva har allerede et fjernvarmeselskap for Kongsvinger sentrum nord. Selskapets biobrenselbaserte varmesentral ved sykehuset leverer fjernvarme til Sentrum videregående skole, sykehuset og ni andre større bygninger.

19 Millioner til nyskapende offshore vindturbin Enova støtter selskapet Sway AS med 137 millioner kroner for å demonstrere en ny prototyp vindturbin. Prosjektet har et betydelig potensial til å redusere kostnadene på offshore vindkraftproduksjon. Enovas satsing på fornybar marin energiproduksjon muliggjør prosjektet. Støtten fra Enova skal bidra til byggingen av en 10 MW vindturbin i Øygarden i Hordaland, der den nye teknologien skal testes ut på land de neste to årene. Vindturbinen vil bli verdens største med en rotordiameter på 145 meter. I samarbeid med det norske teknologiselskapet Smartmotor AS, har Sway utviklet konseptet med tanke på å redusere turbinvekten, antallet bevegelige deler og et girløst generatorsystem. I sum skal løsningen gi høyere energiproduksjon for offshore vindkraft og dermed lavere driftskostnader. Totalt har 35 til 40 ingeniører jobbet med utviklingen av konseptet som nå skal testes ut. Spennende prosjekt Enova er opptatt av å løfte frem prosjekter som kan ta oss nærmere målet om kommersiell produksjon av offshore vindkraft. Dette konkrete prosjektet anser vi som svært spennende. Det representerer en betydelig oppskalering av dagens teknologi, der ulike norske fagmiljø har samarbeidet om å utvikle en helt ny vindturbindesign, sier Nils Kristian Nakstad administrerende direktør i Enova. Det finnes mange smarte løs- Dette konkrete prosjektet anser vi som svært spennende. Det representerer en betydelig oppskalering av dagens teknologi, der ulike norske fagmiljø har samarbeidet om å utvikle en helt ny vindturbindesign, sier Nils Kristian Nakstad administrerende direktør i Enova. ninger for å utnytte det fornybare energipotensialet langs kysten og til havs. Målet med programmet er å demonstrere og introdusere nye innovative energiløsninger til markedet, gjennom prosjekter som bidrar til å kvalifisere teknologien i form av energiresultat og driftserfaring, sier Nils Kristian Nakstad. Støtten fra Enova kan bidra til å få norsk teknologi helt i front på verdensbasis hva gjelder flytende og bunnfaste offshore vindturbiner, sier en svært glad Eystein Borgen, administrerende direktør og gründer i SWAY. Han fortsetter, Støtten vil gjøre det mulig å opprettholde en nødvendig rask fremdrift, samt legge grunnlag for en fullfinansiering av prosjektet. SMARTGRIDNORWAY.COM CIRWATT B er en fremtids rettet måler med innebygget kommunikasjon via PLC eller trådløst. Baserer seg på bruk av åpne standarder og kan derfor kommunisere både med vår innsamlingsenhet og andre fabrikaters enheter Total leverandør System integrasjon Innsamling Kommunikasjon Visning Trafo overvåking Energi Eksperten AMS - Avanserte Målesystemer Spenningskvalitet Jordfeil detektering Ladestasjoner Start AMS utbyggingen med en SMART oppgradering av nettstasjonen som inkluderer Jordfeil detektering, Spenningskvalitet, og fremtidig konsentrator for AMS. Alt i ett enhetlig system basert på åpne grensesnitt og anerkjente standarder SCANDINAVIAN ELECTRIC AS P.B. 80, Godvik, 5882 Bergen Tlf , Ta kontakt for en uforpliktende gjennomgang av dine behov og ønsker. Sammen finner vi den riktige løsning for akkurat deg 19

20 Ny veibelysning redus Ny veibelysning senker energiforbruket med 99,6 prosent. På 4-feltsveien Skaberud-Kolomoen er den årlige besparelsen kroner pr mil. Blir bruken av ledelys en suksess vil vi benytte den på andre veistrekninger i Norge, sier senioringeniør Trond Arne Stensby i Statens Vegvesen. Konvensjonelt veilys har et effektforbruk på 500 Watt for hver 40 meter mens LED armaturene forbruker 2 Watt på samme veistrekning. Dessuten er investeringskostnadene lavere, understreker Stensby. Markedspotensialet for ledelys er stort. Hele verden er opptatt av energisparing og dette er et viktig ledd i så måte. Ledelyset består av små lamper som både er integrert i midtrekkverket og som kan stå på egne frittstående stolper. Ved at lampene har en midtvegg gir det forskjellig farge på lyset forover og bakover. Dette er en effekt som vi utnytter for å gi rødt lys mot kjøreretningen i kryssområder og for å skille ramper fra E6. Bedre trafikksikkerhet E6 fra Gardermoen og nordover mot Mjøsbyene er det i dag i hovedsak en tofelts vei. Etter oppdrag fra Stortinget og berørte fylkeskommuner er Statens vegvesen i gang med å utvide E6 til en firefelts vei med midtdeler på strekningen Gardermoen- Lillehammer. Målet er å øke trafikksikkerheten, bedre fremkommeligheten og å sikre tilstrekkelig kapasitet i overskuelig fremtid. Over 100 personer har omkommet på E6 mellom Gardermoen og Mjøsbrua siden 1. januar Mange av disse dødsulykkene har vært møteulykker. Ved etableringen av 4-felt med midtdelere og ledelys vil møteulykkene forsvinne, mener Stensby. Pionerarbeid Vi har levert ledebelysning på den 13 kilometer lange veistrekningen Skaberud-Kolomoen. Prosjektet består av ca 700 armaturer som står med en senteravstand på ca 40 meter. I tillegg er det montert ledelysarmaturer på alle på- og avkjøringsramper. Enkelte strekninger på 4-feltsveien er kjørebanene trukket fra hverandre med midtdelerbredde helt opp til 60 meter. Det medfører installasjon av armaturer både på nordgående og sørgående trase, sier administrerende direktør i Luminator Per Arne Helberget. Han kan fortelle at det tidligere ikke er installert noe tilsvarende i Norge. Vi har lykkes i å utvikle en armatur som er ekstremt billig i drift og som gir tilstrekkelig med lys. Vi har et meget godt samarbeid med Statens Vegvesen og i dette prosjektet har vi virkelig fått til produktutvikling i praksis, sier administrerende direktør i Luminator Per Arne Helberget. Vi har et meget godt samarbeid med Statens Vegvesen og i dette prosjektet har vi virkelig fått til produktutvikling i praksis, sier administrerende direktør i Luminator Per Arne Helberget. 20 Volt Forebygger møteulykker Distriktsleder i Utrykningspolitiet Hedemark, Knut Erik Storbæk, har sett hvordan belysningsløsningen fungerer. Han understreker at Utrykningspolitiet har liten erfaring med denne type veibelysning. Ledelyset viser hvor veien går og kan være med på å skape en bedre trafikkavvikling fordi

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as 0 Agenda 1. Kort introduksjon av BKK og vårt AMS prosjekt 2. Kan AMS-utrullingen

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi? Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian Marstrand Pladsen Direktør Kommunikasjon, EBL NVE Vindkraftseminar

Detaljer

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS AMS og Smart Grid bakgrunn og overordnede betraktninger EU 2020 20% Fornybar Energi 20% Energieffektivisering

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

Ombygging av transformatorarrangement i mast. Forventninger til markedet

Ombygging av transformatorarrangement i mast. Forventninger til markedet Ombygging av transformatorarrangement i mast Forventninger til markedet Tekna 5.janunar 2010 Arild Borge Markedssjef i Infratek Entreprenør Utdannelse: Ingeniørhøgskole (ØIH) og markedsøkonom (BI) Tidligere

Detaljer

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2/09. Pressemappe

TNS Gallups Klimabarometer 2/09. Pressemappe TNS Gallups Klimabarometer 2/09 Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og

Detaljer

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset

Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset Agenda Ringeriks-Kraft AMS Generelt Vurderinger hos Ringeriks-Kraft Erfaringer hos Ringeriks-Kraft

Detaljer

PRESENTASJON 3. september 2009

PRESENTASJON 3. september 2009 PRESENTASJON 3. september 2009 Historikk Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet. 1998-2001: Ekspansiv strategi

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Forprosjekt i 2009 identifiserte betydelige effektiviseringsmuligheter. Kundebasert måleravlesning

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen 5. mars 2012: forseminar PTK Gunnar Westgaard og Kristine Fiksen KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen Problemstilling: hvor kan det finnes

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Produksjonsteknisk konferanse 2013

Produksjonsteknisk konferanse 2013 Produksjonsteknisk konferanse 2013 Oppgradering og modernisering av Øvre Vinstra kraftverk - Med fokus på det maskinfaglige Presentert av: Vidar Nylund Eidsiva Vannkraft Øvre Vinstra kraftverk Eier: Opplandskraft

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

Småkraftseminar, Målselv 2. juni 2010. Eivind Tvedt og Arild Klette Steinsvik

Småkraftseminar, Målselv 2. juni 2010. Eivind Tvedt og Arild Klette Steinsvik Småkraftseminar, Målselv 2. juni 2010 Eivind Tvedt og Arild Klette Steinsvik Etablert i 1998 Eies av Eivind Tvedt, Rune Hansen, Paul Hovda og Energi og Miljøkapital AS Omsetning 2009 ca. 50 mill. NOK Ordrereserve

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp.

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp. Fra: Hydrosafe [mailto:post@hydrosafe.net] Til: 'postmottak@oed.dep.no' Emne: Nye vilkår for mikro, mini og småkraftverk. Til Olje og energi minister Tord Lien. Vedlegger forslag til nye vedtekter for

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2.

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2. Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS Klaus Livik Nettkonferansen 2009 1. og 2. desember Innhold Smart Grid en realitet, mulighet eller forbigående floskel?

Detaljer

EBLs kravspesifikasjon

EBLs kravspesifikasjon EBLs kravspesifikasjon Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning SINTEF Energiforskning AS 1 Innhold presentasjon av kravspesifikasjon Hensikt og formål Oppbygging og innhold Hvordan bruke kravspesifikasjonen

Detaljer

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016 Eidsiva Energi AS Presentasjon til Hedmark fylkesting. april 6 Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Norges femte største energiselskap Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 3 millioner kroner i utbetaling

Detaljer

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Anna Maria Aursund Administrerende direktør Troms Kraft Produksjon AS 1. juni 2012 Konsernet Troms Kraft Eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø

Detaljer

ABB May 21, Slide 1

ABB May 21, Slide 1 Gøran Salomonsen, divisjonsdirektør Power Products, ABB, Energiforskningskonferansen, 21. mai 2015 Klimavennlige brytere i strømnettet Kompetanseutvikling Slide 1 «Ikke designet for å frakte passasjerer,

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Et rendyrket energikonsern

Et rendyrket energikonsern Et rendyrket energikonsern Hafslund foretok i 2011 endringer i organisasjonen slik at konsernet nå framstår som et mer rendyrket energikonsern enn tidligere, med fokus på fornybar energi og infrastruktur

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

AMS - Haugaland Kraft. Nettkonferansen 2 desember 2008 Svein Inge Djursvoll

AMS - Haugaland Kraft. Nettkonferansen 2 desember 2008 Svein Inge Djursvoll AMS - Haugaland Kraft Nettkonferansen 2 desember 2008 Svein Inge Djursvoll AMS i Haugaland Kraft INNHOLD Fakta Haugaland Kraft Innføring av AMS Omfang Muligheter Nettselskap - Kunde Regionalt samarbeid

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014 Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen Budskapsplattform våren 2014 Fart og presisjon til veivalg og realisering - der energiforsyning og forbruk møtes Vi bistår med veivalg og effektiv realisering

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk INf O r MASJON kvitvola/gråhøgda vindkraftverk bakgrunn Austri Kvitvola DA ønsker å bygge Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda

Detaljer

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Elsikkerhet ved AMS utrullingen Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Hensikt med presentasjonen AMS utrullingen er et stort nasjonalt og myndighetsstyrt prosjekt som gir mange muligheter.

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Effektivere markedsføring og kommunikasjon

Effektivere markedsføring og kommunikasjon Effektivere markedsføring og kommunikasjon Effektivere markedsføring og kommunikasjon med fokus på resultat! I dag opplever vi alle uansett om vi arbeider innenfor næringslivet eller i offentlig sektor

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no Smarte enrgisystemer Jan Onarheim, NTNU www.smartgrids.no Og kostnadsmessig er denne integrasjonen betydelig Nyverdi av nett Nyverdi produksjon ca. 200 milliarder NOK ca. 300 milliarder NOK Kilde: Den

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11 TAFJORD Presentasjon 13.09.11 Nordvestlandets største energiselskap 275 ansatte 29 000 strømkunder / 32 000 nettkunder Ti heleide kraftstasjoner Største netteier i Møre og Romsdal Produserer og leverer

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer