Elisabeth S. Berner Trond Borge Fredrik Fagertun Olav Fossbakken MONITOR. Lærerens bok

Transkript

1 Elisabeth S. Berner Trond Borge Fredrik Fagertun Olav Fossbakken MONITOR 1

2 J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Monitor 1 3 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget samfunnsfag og er lagd til bruk på grunnskolens ungdomstrinn. Omslagsdesign: Kristine Steen / PDC Tangen Grafisk formgiving: Kristine Steen / PDC Tangen Forlagsredaktør: Ingar Ebbestad Trykking/innbinding: AIT AS e-dit, 2006 Utgave 1 Opplag 1 ISBN-13: ISBN-10:

3 Innhold Innledning Om læreverket Komponenter Tre geografiske innfallsvinkler Tematikk Grunnbøkene Oppgavebok Nettsted Grunnleggende ferdigheter Dokumentasjon og vurdering Veiledning historie Demokrati Nasjoner og kulturer Utvikling og teknologi Miljø og forbruk Internasjonalt samarbeid Veiledning geografi Demokrati Nasjoner og kulturer Utvikling og teknologi Miljø og forbruk Internasjonalt samarbeid Land, vann og luft Veiledning samfunnskunnskap Demokrati Nasjoner og kulturer Utvikling og teknologi Miljø og forbruk Internasjonalt samarbeid

4 Innledning Cappelens nye samfunnsfagsverk for ungdomstrinnet har fått navnet Monitor. «Monitor» kan bety mye. Opprinnelig er det latinsk og betyr å minne om eller å varsle. Det kan også bety å søke eller lete. Noen bruker det om å registrere eller overvåke. Monitor kan som vi vet også være en dataskjerm, som brukes både til arbeid og underholdning. Forfatterne av Monitor mener at dette begrepet fanger mange av de måtene ungdomsskoleelever kan arbeide på innenfor samfunnsfag i skolen. Vi håper at dette læreverket skal bidra til å gi elevene redskaper for å lære om viktige samfunnsfaglige tema og at det kan brukes til å finne fram til informasjon, kilder og kunnskap om spennende emner i samfunnet omkring oss. Vår intensjon er å tilrettelegge for undervisning og læring som stimulerer eleven til engasjement og handling. Om læreverket Monitor er et samfunnsfagverk som kjennetegnes ved at det både holder fast ved en del kjente og tradisjonelle måter å presentere samfunnsfaget i skolen på, og at det er valgt nye grep som tilrettelegger for Kunnskapsløftets krav til individuell tilrettelegging. Komponenter Monitor består av tre ulike hovedkomponenter: 1. grunnbøker i historie, geografi og samfunnskunnskap, 2. oppgavebok som favner om alle tre fagdisiplinene og 3. et nettsted som fungerer som en forlengelse og utvidelse av oppgavebokas muligheter. 4

5 Monitor utgis i tre trinn. Vi har valgt ikke å bruke årstrinnsbetegnelser. Likevel er det fullt mulig å bruke Monitor 1 3 i rekkefølge fra årstrinn 8 til 10, og mange lærerteam vil trolig gjøre det. Det også mulig å organisere på andre måter uavhengig av læreverkdelene og i et treårig perspektiv, slik Kunnskapsløftet åpner for. Monitor søker å åpne for en vid funksjonalitet, der det enkelte lærerteam kan planlegge faget slik at det tilpasses skolens pedagogiske profil. Den tekstlige vanskelighetsgraden er på samme nivå for alle trinn. Tre geografiske innfallsvinkler Monitor 1, 2 og 3 har ulike geografiske/regionale perspektiver. Monitor 1 tar utgangspunkt i Europa og utviklingen i denne verdensdelen de siste 250 årene. I Monitor 2 flyttes blikket til Norge, mens Monitor 3 har fokus på hele verden. Noen vil oppleve det som uvant at dette læreverket ikke starter med Norge, ut fra prinsippet om å gå fra den nære til det fjerne. Ofte er det en god regel å starte med det nære, men tar en for seg norske ungdommer av i dag, er det neppe slik at deres kjennskap til norsk historie i perioden før 1814 er bedre enn det de kjenner til av europeisk historie fra samme tid. Det er heller ikke gitt i dag at elevenes geografikunnskaper om Vestlandet er bedre enn den oversikten de har over middelhavsområdet. Med faglig utgangspunkt i samfunnskunnskap og historie gir det god mening å starte med det europeiske sporet. Opplysningsfilosofene og den amerikanske og franske revolusjonen dannet bakteppet for utviklingen av både den norske grunnloven og den senere utviklingen av et norsk demokratisk system. Det er i det hele tatt vanskelig å beskrive og forstå utviklingen av det norske politiske systemet uten å først forholde seg til den europeiske utviklingen av ideologier og nye politiske plattformer. Her dannes begreper som er sentrale for å forstå det moderne norske demokratiet og dets institusjoner. Fokuset på Europa, Norge og verden forhindrer ikke at det i alle tre bind av Monitor vil finnes henvisninger til de andre geografiske områdene. Det vil også være slik at flere temaer blir behandlet på alle geografiske nivåer. 5

6 Tematikk Monitor er skrevet ut ifra den nye læreplanen for samfunnsfag. Vi som forfattere, har gjort tematiske valg. Noen valg er mer selvfølgelige enn andre. Vi har, med utgangspunkt i fagets kompetansemål, lagt vekt på temaer som læreren vil kjenne igjen. Samtidig gir den nye læreplanen også muligheter til nye tematiske valg. Vi har brakt inn noen nye temaer, samtidig som andre tema er tonet ned. Læreplanen åpner for et samfunnsfag som endres i takt med samfunnsutviklingen. Samfunnet er foranderlig. Monitor forholder seg til dette. Vi har valgt å organisere samfunnsfaget i fem hovedtema. Det vil si at fem hovedtemaer går igjen i alle fagdisipliner og i alle delene av læreverket. Demokrati Nasjoner og kulturer Utvikling og teknologi Miljø og forbruk Internasjonalt samarbeid I geografi fins også et sjette hovedtema, land, vann og luft. Kompetansemålene for samfunnsfaget er delt inn i de tre hovedområdene historie, geografi og samfunnskunnskap. Likevel er det slik at samfunnsfaget skal behandles som ett fag. Vi har valgt å skape hovedtema som samler alle faggrenene. På denne måten ønsker vi å åpne for tematisk blokkundervisning i et treårig perspektiv. Grunnbøkene Monitor har tre grunnbøker. De tre fagdisiplinene historie, geografi og samfunnskunnskap presenterer samfunn på sin fagspesifikke måte. Grunnbøkene er mindre i omfang enn det som har vært vanlig for samfunnsfagverk. Vi har bevisst redusert tekststoffet. En del fordypningsstoff tekster, kilder, statistikk, kart er flyttet til oppgaveboka, men grunnbøkene dekker alle kompetansemål for faget. Reduksjon av stoffmengde gjør grunnbøkene lettere tilgjengelig for flere elever, og både grunnbøkene og oppgaveboka åpner for tilpasset opplæring. Vi har vært opptatt av at grunnbøkene har en tematisk, oversiktlig og enkel framstilling. Vi har også ønsket å tilrettelegge for alle elever gjennom oppgavepekere. 6

7 Eksempel: G.4.3 Fornybare ressurser? Underveis i teksten vises det på denne måten til Oppgaveboka. Henvisningen er med på å stykke opp teksten. Vår tanke bak denne organiseringen er at noen elever kan lese mye tekst før de begynner å jobbe med oppgaver, mens lesesvake elever kan ta utgangspunkt i et kort avsnitt før de begynner med en oppgave. Oppgavebok Det er en felles oppgavebok til hvert trinn av Monitor. Denne boka er, på samme måte som grunnbøkene, organisert tematisk. Dette betyr at alle oppgavene i historie, geografi og samfunnskunnskap står samlet. Det kan arbeides med oppgavene imellom hovedtemaene. Oppgaver 1 Oppgavesettet Fortelle Granske Gruble Oppgavesettet Fortelle Granske Gruble kommer i starten av hvert hovedtema. Denne oppgavetypen er en samling oppgaver i tre nivåer. I de tre nivåene Fortelle Granske Gruble ligger betydelige muligheter for individuell tilrettelegging og elevmedvirkning. Oppgavene kan leses horisontalt fra venstre møt høyre. Oppgavesettet kan også benyttes til dokumentasjon og vurdering. (Se side 16). Fortelle-oppgaven har sin basis i grunnbokteksten. Eleven vil finne svar på spørsmålene der. I slike Fortelle-oppgaver kan oppgavene besvares gjennom enkel gjenfortelling av grunnboksteksten og uten tilleggskunnskaper om fagstoffet. Oppgavene fungerer som enkle repetisjonsoppgaver til hvert kapittel i grunnboka. 7

8 Granske-oppgaven krever at eleven anvender grunnboka på ulike måter. For å kunne arbeide med disse, må elevene i noen grad bruke andre kilder enn grunnboka. Granske-oppgaven fordrer ikke vesentlig diskusjon eller analyse av fagstoffet, men eleven utfordres til å anvende og bearbeide stoffet i grunnboka. Gruble-oppgaven utfordrer til selvstendig analyse og drøfting. Disse oppgavene bygger i noen tilfeller på granske-oppgavens informasjons- eller kildeinnsamling. De har til hensikt å sette eleven i gang med en tankeprosess og med å kunne uttrykke sine egne meninger. Oppgavene fungerer i større grad som drøftingsoppgaver. Dette oppgavesettet kan være et redskap for å gi elever med ulike forutsetninger muligheter til å arbeide seg mot nye nivåer. Alle elever skal få til noe, samtidig som det gis muligheter for å «strekke» seg. Det er mulighet til å tilrettelegge for den enkelte og utfordre eleven til å tenke over sitt eget læringsløp. For enkelte elever vil det være nok å jobbe med Fortelleoppgavene. Oppgavesettet gir et godt utgangspunkt for å lage ukeplaner og arbeidsplaner. Eksempel: Nivå 1: H.1.1 Fortelle A F Nivå 2: H.1.1 Fortelle A F og Granske A B Nivå 3: H.1.1 Fortelle A F, Granske A F og Gruble B+D 8

9 2 Oppgaver med pekere fra grunnbokteksten Disse oppgavene har tilknytning til tematikken i grunnbøkene. Dette vises gjennom symbolet: Oppgavene er ment å gi elevene anledning til bearbeiding og fordypning i tema eller en problemstilling. De kan være av svært forskjellig karakter, fordre oppslagsverk og skriftlig svar, fordypning i kilder eller bearbeiding av statistikk, o.l. Oppgavene har ulik vanskelighetsgrad. Det er lagt vekt på å trene de fem grunnleggende ferdighetene. (Se side 12). Oppgavene legger også til rette for muntlige øvelser som rollespill og diskusjoner. Oppgaveoversikten med symboler for de ulike grunnleggende ferdighetene er ment som en veiledning. Symbolet viser hvilken ferdighet som kan øves her. I de fleste oppgavene øves flere ferdigheter samtidig. Symbolene kan hjelpe eleven til å bli bevisst egne metodevalg og læringsstier. Det er en nær sammenheng mellom grunnboka og Oppgaveboka. For bearbeiding og fordypning i fagstoffet er de ulike oppgavetypene i Oppgaveboka viktige. Gjennom en bevisst bruk av Oppgaveboka vil lærer/lærerteam kunne tilrettelegge for ulike metodiske tilnærminger til grunnbokens tema: Eksempel: Nivå 1: Gjør H.1.1 Fortelle A F og H 1.10 Nivå 2: Gjør H.1.1 Fortelle og Granske A F og H.1.10 (samtale) + H.1.11 (regne) Nivå 3: Gjør H.1.1 Fortelle og Granske A F og Gruble B+D og H.1.10 (samtale og skrive) + H.1.11 (regne og? hva velger du?) En slik nivådeling behøver ikke skille flinke og svake elever. Gjennom varierte oppgavetyper kan læreren tilrettelegge for at eleven kan begynne på det han eller hun mestrer. Deretter kan elev og lærer gjøre valg som utfordrer eleven videre. 9

10 Nettsted Monitors nettsted har to hovedarenaer: Oppgaver med pekere Denne typen oppgaver er angitt i Oppgaveboka med en egen logo. 10

11 Oppgavene videreføres fra oppgaveboka til nettet. Nettstedet tilbyr utvalgte lenker til hjelp for arbeid med oppgaven. Det kan være oppgaver der første del kan løses uten bruk av nettlenker, mens andre del viser til Monitors nettsted. Hensikten med lenkene er å gi elevene meningsfulle utfordringer knyttet til informasjonsinnhenting, kildekritikk og systematisering innenfor styrte rammer. Her gis eleven innganger i stoffet via konkrete lenker til nettsteder eller til nettportaler. I oppgaveboka fins det også enkelte oppgaver der elevene selv orienterer seg på internett for å skaffe informasjon. Eleven blir i de fleste tilfeller styrt. På denne måten ønsker vi å unngå at eleven «går seg vill på nettet». Tilgang på datamaskiner varierer fra skole til skole. I utviklingen av Monitor har forfattere og forlag antatt at mange skoler har muligheten til å gi elevene tilgang på datautstyr og nett, i det minste i perioder eller til bestemte tider. Monitor forutsetter ikke at skolen til enhver tid må være «på nett». Bruken av nettstedet er gratis. Oppgaver tilknyttet et tema Temaoppgavene, Test deg selv har en mer frittstående stilling i læreverket. Disse er i sin form drill- og konkurransepreget. De tar utgangspunkt i fagstoff som fins i grunnboka og oppgaveboka. Oppgavene varierer i vanskelighetsgrad fra de enkleste som kan løses ved hjelp av litt logisk resonnement og en smule utholdenhet, til oppgaver som fordrer en del innsikt og evne til å orientere seg i fagstoff. Test deg selv fungerer bra som repetisjonsoppgaver alle elever i varierende grad vil mestre. Her finner eleven kryssordoppgaver, sorteringsoppgaver, oppgaver med å sette hendelser i riktig rekkefølge, ordleker, memory og ordknekk. Riktignok vil noen slike oppgaver også finnes i oppgaveboka, men den interaktiviteten som direkte oppgaveløsning gir, åpner for mer lekbetont læring.

12 Grunnleggende ferdigheter Kunnskapsløftet har som mål å styrke de fem ferdighetene: samtale, skrive, lese, regne og bruk av IKT. Alle fag skal bidra gjennom sin egenart og der det er relevant å styrke disse ferdighetene hos hver enkelt elev. Monitor har som mål å hjelpe deg med dette arbeidet. Kunnskapsløftets forståelse av grunnleggende ferdigheter for samfunnsfaget: Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I samfunnsfag forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta og å bruke definisjonar, omgrep og faguttrykk til å forklare årsaker og verknader knytte til samfunn og kultur. Det inneber å kunne presentere resultat av eige arbeid tydeleg og forståeleg for andre, og å kunne samtale om sine eigne og andre sine presentasjonar. Skriftleg og munnleg uttrykksevne vil seie å kunne reflektere over meiningsinnhaldet i tekstar, bilete, film og gjenstandar, og å kunne samanlikne, argumentere og drøfte verdiar i informasjon og kjelder, i hypotesar og i modellar. Å kunne lese i samfunnsfag inneber å setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. Å kunne lese vil samtidig seie å behandle og bruke variert informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å behandle og samanlikne talmateriale om faglege tema, og å bruke, tolke og lage tabellar og grafiske framstillingar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å gjere undersøkingar med teljing, bruke målestokk på kart og rekne med tid. Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land. 12

13 De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene for samfunnsfaget. Vi har tolket verbene i kompetansemålene og tilbyr oppgaver som vil gi alle elever mulighet til mestring og utfordring. Forfatterne av Monitor er klar over at differensiering og tilrettelegging for hver enkelt elev er en stor utfordring i dagens skole. Vi har derfor skrevet verket med tanke på at læreren lett skal kunne tilpasse undervisningen og finne oppgaver og utfordringer som tilfredsstiller flest mulig elevtyper og læringsstier. Monitors tilrettelegging for muntlige ferdigheter Monitor tilrettelegger for høy elevaktivitet. I de ulike komponentene er det muligheter for mange aktiviteter. Grunnbok Innledningen til hvert hovedtema har en løpende tekst. Denne danner et godt utgangspunkt for samtale i større eller mindre grupper. Innledningen «Dette skal du lære om» er en punktvis omskriving av fagets kompetansemål og kan gjennom samtale gjøre eleven bevisst på læringsmålene. 13

14 «Ord du vil møte» gir mulighet til å få fram elevens forkunnskaper i temaet. «Tenk over» er ment som innledende spørsmålsstilling eller en kort refleksjon i den løpende teksten. Muntlig aktivitet om faktaruter, rammetekster, illustrasjoner og fotografier kan sette i gang faglige refleksjoner. Oppgavebok Innledningen til hvert hovedtema kan gjennom en refleksjon over symbolene øke elevens bevissthet om valg av læringsstrategier. Oppgavesettet «Fortelle Granske Gruble» kan bevisstgjøre eleven om egne forkunnskaper, og motivere til videre muntlig arbeid. Settet fungerer også som en repetisjonsøvelse over temaet. Nettsted Oppgaver med pekere vil i mange tilfeller fungere godt som muntlig pararbeid. Temaoppgaver gir med sin lek og drillfunksjon også stort rom for muntlig aktivitet. Slik Monitor er organisert, vil det være mulig å få i gang en god dialog. I enhver elevgruppe ligger det mye «skjult» kunnskap. Ved å benytte seg av elevenes muntlige ferdigheter i startfasen kan innlæringen av fagstoffet bli lettere seinere. Monitors tilrettelegging for skriftlige ferdigheter Samfunnsfaget i grunnskolen er et muntlig fag. Skriftlig aktivitet skjer i forkant, underveis og som en dokumentasjon på elevens læringsprosess. Oppgaveboka og nettstedet tilbyr mange og varierte skriftlige oppgaver. 14

15 Monitors tilrettelegging for leseferdigheter Forfatterne har tatt utgangspunkt i en utvidet forståelse av det å være lesekyndig. Elevene skal kunne granske og tolke ulike tekstkilder både i grunnbok og oppgavebok. Vi er opptatt av at eleven skal behandle og reflektere over illustrasjoner, fotografier, grafer, kart og tabeller. Oppgaveboka og nettstedet fordrer at eleven samler inn, sammenlikner og vurderer ulike typer kilder. Evne til kildekritikk er noe som øves opp gjennom både oppgaveboka og på nettstedet. Grunnbok Teksten er brutt opp av oppgavepekere. Dette gir eleven valget om å behandle en større eller mindre tekstmengde før han eller hun går inn i oppgaveboka. Kilde og faktaruter benyttes ofte til å utdype teksten, men fungerer også som selvstendig informasjonskilde. Bilder og illustrasjoner kan anspore til refleksjon og diskusjon. Disse kan motivere til å gå løs på lengre tekster eller oppgaver på egen hånd. Oppgavebok Oppgaveboka inneholder flere tekstkilder og bildemateriale. Eleven kan lete fram og utvide sin kunnskap. Enkelte bilder fra grunnbøkene er å finne i oppgaveboka. Dette for å repetere og dermed forsterke læringseffekten. Nettsted Oppgaver med symbolet i oppgaveboka gir eleven mulighet til videre arbeid med kilder gjennom spesifikke lenker på internett. Formuleringen av oppgaven er som regel identisk i oppgaveboka og på nettstedet. Monitors tilrettelegging for regneferdigheter Eleven skal kunne regne i samfunnsfag. Det betyr at elevene også skal kunne sammenlikne tall, lage tabeller, grafiske framstillinger og ikke minst kunne tolke de resultatene de finner. Grunnbok Statistisk materiale fins i grunnbøkene, og her ligger hovedøvelsen i å tolke og diskutere informasjonen. Oppgavebok Oppgaveboka inneholder statistisk materiale og oppfordrer eleven til å finne mer materiale. Noen oppgaver løses best ved bruk av regneark. Gjennom en del av oppgavene blir eleven bedt om å etablere og presentere statistisk informasjon på egen hånd, for eksempel gjennom spørreundersøkelser. Nettsted Oppgavene på nettstedet er en forlengelse av oppgaveboka. 15

16 Monitors tilrettelegging for øving i digitale ferdigheter Monitor fungerer godt sammen med bruk av informasjonsteknologi i læringen. Vi er likevel klar over at materielle og tidsmessige ressurser varierer på den enkelte skole. Vi har derfor laget en grunnbok og oppgavebok som fungerer godt uten at man må benytte pc og internett på skolen. Monitors nettsted vil likevel være et nyttig supplement til grunnbøker og oppgavebok. Nettstedet er til enhver tid tilgjengelig for alle, også foreldre og foresatte. Det skal være enkelt å kunne knytte dette opp mot den eventuelle digitale læringsplattformen som skolen bruker. På denne måten er det mulig å be eleven løse en del IKT-oppgaver hjemme. De fleste nettoppgavene har styrte lenker som gjør informasjonsinnhenting enklere. Noen oppgaver gir muligheter til frie søk. Øvelse i kildekritikk og nettvett konkretiseres i oppgaveløsningene. Vi tror dette er den beste tilnærmingen for denne aldersgruppa. Vi gir derfor ikke en mer generell veiledning i kildekritikk. Det fins i dag en mengde presentasjonsverktøy som elevene kan benytte seg av. Elever kan bruke datateknologi til å lage presentasjoner som inneholder både film, lyd og bilde. Monitor inneholder ikke oppgaver som krever et bestemt presentasjonsverktøy. Her vil det være store forskjeller fra skole til skole når det gjelder programvare og muligheter til å vise produktet for en større gruppe. Dokumentasjon og vurdering I skrivende stund er ikke vurderingskriteriene for samfunnsfag ferdig utarbeidet fra Utdanningsdirektoratet. Politiske signaler tilsier at Kunnskapsløftet vektlegger: 1 en tydeligere dokumentasjon av individuelt tilpasset opplæring Dette innebærer at den enkelte elevs øving i grunnleggende ferdigheter skal dokumenteres gjennom en individuell opplæringsplan. Vi som forfattere har vært opptatt av å forstå hvilke grunnleggende ferdigheter som kan øves gjennom de ulike kompetansemålene og har tilrettelagt med oppgaver som imøtekommer alle elevgrupper. Lærerteamet kan sammen med elevene bestemme hva som er beste innfallsvinkel til de ulike temaene og fagdisiplinene. Dette gir muligheter til diskusjon og planlegging av måloppnåelse, åpner for refleksjon omkring ulike læringsstrategier og oppfordrer til elevaktive arbeidsplaner. Oppgaveboka legger opp til øving av alle de grunnleggende ferdighetene. Når eleven svarer på oppgaver og samler sine besvarelser, vil dette legge grunnlaget for å dokumentere den enkelte elevs utvikling av grunnleggende ferdigheter. Hver av de tre hovedemnene, historie, geografi og samfunnskunnskap, bidrar med sin faglige egenart. Arbeidet kan dokumen- 16

17 teres gjennom elevens fysiske arbeidsbok eller mappe. Læringsarbeidet kan på samme måte dokumenteres i en digital mappe. Verkets internettløsning tilbyr eleven ulike former for skjematikk og det å kunne klippe og lime oppgaver i sin individuelle mappe. Samfunnsfaget er likevel et muntlig fag. Det blir derfor viktig at lærerteam og elever finner fram til gode vurderingsformer og dokumentasjonsrutiner for muntlig aktivitet. 2 Blooms kunnskapstaksonomi som utgangspunkt for å vurdere elevens nivå På samme måte som i L97, baseres vurderingen på hvor langt eleven klarer å strekke seg fra det å gjengi faktakunnskaper til det å forstå, anvende, analysere, se helheter og vurdere kunnskap. Lærerens oppgave blir her å tilrettelegge for undervisning, læring og vurderingskriterier som gjør at den enkelte elev kan vise sin grad av måloppnåelse. Når dette skrives, er de sentralt angitte vurderingskriteriene på høring. Disse baseres på Blooms kunnskapstaksonomi. Kompetansemålene i læreplanen må derfor leses med dette for øye. Det kan ikke forventes at det kommer mer spesifikke vurderingskriterier på nasjonalt nivå. Dette fordi Kunnskapsløftet gir større frihet til den enkelte skole i utformingen av pedagogisk plattform. Vurderingskriteriene skal avstemmes mot skolens plattform. Blooms kunnskapstaksonomi er delt inn i seks nivåer, fra det enkle til det komplekse. Kunnskap Å kunne gjengi kunnskap. Lærer kan her be eleven om å beskrive, definere, gjengi, presentere eller regne opp. Forståelse Å kunne gjengi kunnskap med egne ord, i en annen form eller med symboler. Lærer kan her be eleven bevise, forklare, oversette, se forskjeller eller tolke. Anvendelse Å kunne bruke kunnskapen i nye sammenhenger. Lærer kan her be eleven om å avlese, bruke, demonstrere, måle, registrere, beregne eller klassifisere. Analyse Å kunne bryte ned informasjon i mindre deler. Lærer kan her be eleven om å dele opp, identifisere, skille ut, sammenlikne og diskutere. Syntese Å kunne sette sammen deler til nye helheter og dra nye konklusjoner. Lærer kan her be eleven om å generalisere, produsere og å trekke slutninger. Vurdering Å bedømme noe, sette en standard. Lærer kan her be eleven om å avgjøre, bedømme, kritisere, skille mellom, velge og rangere. 17

18 Kompetansemålene i læreplanen må leses med dette for øye. Det er verbet i kompetansemålet som bestemmer hvor langt eleven skal strekke seg. Hvis et kompetansemål krever at eleven skal «gjøre greie for» et emne, så vil eleven som evner dette, men ikke nødvendigvis kan anvende kunnskapen til noe mer, vise en høy grad av måloppnåelse. I motsatt ende; hvis kompetansemålet krever at eleven skal kunne «vurdere», mens eleven bare viser evne til å anvende kunnskapen, vil graden av måloppnåelse være for lav. Eleven viser da en middels grad av måloppnåelse. Utfordringen i anvendelsen av Blooms taksonomi ligger i verbenes ulike tolkningsmuligheter. Dette er en kjent problemstilling for alle pedagoger som har jobbet med vurdering under L97. De sentralt angitte vurderingskriteriene vil bare være en ramme. Det er opp til den enkelte skole å finne fram til mer konkrete vurderingskriterier. En forenklet versjon av Bloom er den tredelte taksonomien reproduksjon (lavt nivå), anvendelse (middels nivå) og vurdering (høyt nivå). Denne forenklede taksonomien er brukt i Monitors oppgavebok gjennom oppgavesamlingen «Fortelle (lavt nivå), Granske (middels nivå) og Gruble (høyt nivå)». Denne oppgavetypen vil kunne brukes til å dokumentere hvor eleven ligger i forhold til kompetansemålene. Andre oppgaver kan tilrettelegges for den enkelte elev eller en gruppe av elever. Vurdere Anvende Reprodusere 18