Jan DoksEter, Bergen Bank, Bergen, var tede. v/atle NORDEO, LANDSEANKEN.

Transkript

1

2

3 NBRF -FOREN'NGS.NYTT SID e,~ LANDSKONFERANSE PA VOSS. Jan DoksEter, Bergen Bank, Bergen, var tede og vi far hans syn pa konferansen. 2' LOKALFORENING I tlstlandsomraoet, v/atle NORDEO, LANDSEANKEN. Noe forsinket referat fra medlemsm6te 1 Sparebanken, Oslo og Akershus, samt stl11ingen 1 dag. 22 GENERALFORSAMLING I OSLO. Referat fra Horsk Bankrevlsorforenings generalforsamling GENERALFORSAMLING I EERGENS-GRUPPEN. Resultat av valget 28/2-78, samt styrets beretning. 2. KAN REVISORER VELGES SOM MEDLEM AV REPRESENTANTSKAP/ FORSTANDERSKAP/STYRET/ARBEIDSMILJOUTVALG, VERNEOMBUD ETC. Aktuelt sporsmal i diss. valgtider. Vi gjengir Responsumutvalgets uttalelse av 14/2-78 vedrorende disse sparsmal. Uttalelsen at sendt som vedlegg til generalforsamlingen tldl1gere, med vi finner den sa vlktig at vi gjenglr den 1 Bankrevlsor'n. 2. KONTINGENT En 11ten pamlnnelse fra var nye kasserer. 2. HVA ER REVISJON???

4 BANKREVISOR'N I styremote den 13/2-78 ble det u1;nevnt ny Redaksjonskomit~. Som redakto~ ble u~nevnt Age Loken, Bergen Bank, Oslo, og redaksjonsmedlem Oyvin Berntzen, Andresens Bank, Oslo. I t111egg skulla hver av Lokalforeningene i Bergen, Rogaland og Trondelag utnevne at medlem. Forelopig ar utnevnt Jan Doksreter, Bergen Bank, Bergen, for Bergensgruppen og Torbjorn Jonassen, Bondernes Bank, Stavanger, for Rogalandsgruppen. - styret vii samtidig benytte anledningen til a rette en takk til Ketil Ellefsen, Steinkjer, for den innsats han har gjort som redaktor BV bladst. Utgivelsen av Bankrevisor'n la langt nede da han overtok og det et et betydelig arbeide han har lagt ned for bladat. Vi takker for innsatsen. FORMANliEN

5 HANS GUS!AV OSTRa: NOR BANK ET ON ~L INE EDB~ 5YSl.EM Opnbygging; NORBANK som on-line system tar sikte p~ a dekke bankenes viktigste funksjoner i forbindelse med informasjonssoking og registrering. Foruten on-line systemet er det samtidig et fullstendig batchsystem. Systemet er under utvikling i Tromso, Bodo og Kristiansand. Samarbeidspartnere ert Als Fiskernes Bank, Trcmso Tromso Forretningsbank, Tromso Tromsosundets Sparebank, Tromso Als Tromso Datasentral, Tromso A/s Nordlandsbanken, Tromso A/s Nordlandsdata, Bodo Als Sorlandsbanken, Kristiansand A/S Sorlandsdata, Kr1gtiansand A/s Sunnmorsba~ken, Alesund A/s Moredata, Alesund Als Romsdals Fellesbank, Molde EDB-sentralen, Molde Styringsorgan: Samarbidesutvalget godkjenner nye system som skal igangsettes og fordeler disse prosjekt til ansvarlig EnB-sentral. HVer samarbeidspartner del tar med et medlem. I NORBANK kom revisjonen inn i bildet pa et tidlig stadium. Det ble dannet REVISJONSUTVALG med revlsjonssjefene fra samarbeidsbankene sam representanter. En representant fra NORBANK's utviklinglteam ble valgt sam utvalgets mann i prosjekt~t. Hans hovedoppgave var a fa realisert utvalgets onsker i forbindelse med dokumentasjonen samt orient ere revisjonen am oppbygging og losning av de pabegynte prosjekter. Maskinutrustning; NORBANK har ~algt IBM's 3600 bankterminaler. Kommunikasjonen til datasentralene er basert pa televerkets linjer. I bankene blir en rekke terminalenheter installert. Her er kontrollenheten (3601) den viktigste. Denne kommuniserer med hovedanlegget (370/145) srunt styrer alle henvendelser fra brukerterminalene (diskett som brukes ved linjebrudd/fe1l pa hovedanlegg og til en del oppslag ved informasjonssoking f.eks. valutatabell).

6 ~-~~~-~~~~~--~~.. ~ ~... ~.~.. Brukerterminalene ar: 1. Skjerm mltastaturer (nummeriskehalfanummeriske) (3604). 2. Dokumentskriver (3610). 3.. Dokuml'ollt/bankbokskriver (3612). ~ Skriver (lopende bane) (3618). Foruten disss som betjenes av bankens funksjonrerer vil dot vrere mulig.a tilkoble kontantautomat for uttakiinnskudd sarnt anklere banktransaksjoner. Denne siden ar under utredning. Terminalalternativ til memorial ag sporring ar IBM 3270 og Batch/on-line: Pr. i dag skjer mesteparten av oppdateringen on-line. Transaksjoner buntes, avstemmes og punches fra banken. MeIdinger til de enkelte registre blir forelopig punchet pa datasentralene og innlest scm batch. Meldinger on-line er under utvlkling. De nye kasseterminalene vil bli innstallert i 4.kvartal Kassetransaksjonene vii da bli oyeblikkelig oppdatert 1 registre. Samtlige rutiner ar konsentrert om sentralreglsteret. Datta registeret inneholder navn og adrasse samt samtlige kanti kunden har med banken og andre personavhengige opplysninger. Sikkerhet: Den sikkerheten vi her s kal se pa omfatter ikke forholdsregler om fyslsk odelegg~lse. Autorisas:1 on: NORBANK har innebygget 12 forskjellige autorisasjonsklasser. Hver operator yil bli tildelt en eller flere autorisasjonsklasser, alt etter det ansvarsomrade og den funksjon han har. Ved et sporsmal om f.eks. en kontoanalyse pa en kassakreditt, vii kun en operator sam har dette som arbeidsfelt fa frem opplysninger. Den store informasjonsmengden som en funksjonrer i dag kan fa, blir saledes begrenset til den mengde han har bruk for. Viktigst er autorisasjonssystemet for oppdatering. Kasserere ken fole seg trygge pa at ingen andre enn de seiv kan toreta kassetransaksjonen. For revisjonen er det en fordel a ikke bare se at memorlaltransaksjon er utfort, men ogs! hvem sam har gjort det. Operatorene kan autorisere seg enten ved hjelp av magnetkort eller tastatur. Et passord vii slkre at det er rette person som har autorisert seg. Nedbrudd: Ved nedbrudd for kortere eller lengre tid, vil transaksjoner bli registrert pa diskett. Sa snert forbindelsen er opprettet,

7 vii kontrollenheten begynne a overfore opplysninger til hovedanlegget. Begrensningen ved et nedbrudd er kun muligheten for sporring. Revis j ODS rutinen: Rutinen er i NORBAHK utskilt som eget delprosjekt. Det enkelte delprosjekt danner en eller flere outputfile(s) til revisjonsrutinen (innlan, utlan, faste oppdrag, sentralregisteret). Ved innlesing til revisjonsrutinen blir hver enkel record tildelt et listenr. safremt den aktuelle bank onsker denne listen i dag. Et standardonske vii ligge i systemet. Foruten dette kan banken annullere eller ekstrabestille rapporter for en hel dag. AIle records sorteres pa bank, rapportnr. og f.eks. kontonr. for sa a bli redigert ut. Rutinen bygger pa avviksrapportering og dokumentasjon av meldinger til registre. Hovedrapportene i rutinene er buntlister som viser samtlige registrerte transaksjoner med buntavslutning og sammendrag. Denne rapport vii kunne leveres i 2 varianter - en komplett og en sorn bare viser uavstemte bunter. Sistnevnte vii ogsa dokumentere aile transaksjoner med dlsposisjonsbegrensninger, sperretekster, anmerkninger, valuteringsavvik, sarnt et tilfeldig utvalg av transaksjoner. Kombinert med denne rapport vii (uansett hvilken variant) en fel11iste bli produsert (kontonummer mangler, kontonummer ikke verifiserbart). Meldinger vil bli dokumentert i 2 hovedgrupper: - avviste meldinger - aksepterte meldinger. Beg~e ~rupper vii vrere inndelt i 4 kontogrupper pa innlan, utlan, faste oppdrag og sentralregistermeldinger. I NORBANK-systemet kan uttak pa en konto systembegrenses ved hjelp av sperretekster 0.1. For allikevel -a fa en transaksjon gjennomfort, vii enkelte bli utstyrt med autorisasjon som kan tvinge en transaksjon gjennom. Disse tvangstransaksjonene vii bli dokumentert pa egen rapport med angivelse av hvem sam har utfart transaksjonene. Da autorisasjonssystemet ansees a vrere et viktig ledd i systemet, blir aile end ringer av autorisasjonsklassen for en operator dokumentert, samt hvem som har gjennomfort endringen. Det vii kreves spesiell autorisasjon for en slik endrin~, sarnt at minst 2 av hoyeste autorisasjonsklasse rna vrere tilstede for a utfare autorisasjonsendringsautorisasjonen. Samtlige debetposteringer pa utlanskonti og interne konti vii bli dokumentert pa egen rapport ~".-.~.~... "... ~.. "...

8 AIle Ian som blir innmeldt med avvikende rentesats i forhold til formalskode, vii bli dokumentert samt gjeldsbrev sam sieper i henhold til opprirmelig avdragsplan. Omsetning pa stillestaende konti (bade debet og kredit) vii bli dokumentert pa egen rapport. ' Totalt inneholder r~visjonsrutinen 25 forskjellige rapporter. For a hol~e oversikt over hva som blir dokumentert til den enkelte bank, inneholder den daglige tlrevisjonspakketl en oppsummering som viser hvilke rapporter som er produsert og antall sider. Sidetallene tverrsummeres og skal da vise totalt antall sider. AIle rapporter har dobbel sidenummering. - rapports ide - totalside. Hver enkelt bank vii bli listet ut fortlopende slik at risikoen begrenses for at en eller flere av de forholdsvis sma, men mange rapporter skal komme pa avveier under etterbehandllngen pa datasentralen eller under distribusjon. Beslutningen am fortlopende utlisti~ av hele banken begrenser imidlertid muligbeten for a liste rapporter i flere eksemplarer. Denne utlistingsform ble ansett a vrere sa viktig at rapporter hailer dubliseres ved utlisting. Onske om avvik i antall eksemplarer kan sendes inn av revisjonen i form av melding pa samme mate som annullering eller ekstrabestilling av rapporter. For kasseterminalene vii ogsa journalen som viser aile transaksjoner vrere til hjelp i revisjonsarbeidet samt til eventuell rekonstruksjon av en dag dersom et uopprattelig nedbrudd skulle firme sted. En journal som er registrert pa en mer hensiktsmessig mate enn den forholdsvis uoversiktlige kassejournal er under utredning

9 "yvln Berntzon: BANKAKADEMIETS REV I SJ 0 N S II N J E I 1973 arbe1det Bankakademiet med a utv1de undervisningstilbudet for ansatte i forretningsbanker og sparebanker. Det var srerllg pa omradene okonomi, regnskap, revisjon og EDB at det var behov for ytterligere utdannelse. En spesiallinje i Revisjon ble startet opp i januar kandidater fra det ganske land ble tatt 0pp. Revisorundervisningen i Norge ble pa samme tidspunkt lagt am. Utdannlngen av registrerte revisorer ble lagt til distriktshogskolesystemet. Bankakademiet matte saledes soke kontakt med en distriktshogskole. Valget fait pa Agder Distriktshogskole sam var den skolen som hadde drevet lengst med okonomisk/.administrativ linje og spes1alisering i revisjonsfag. For kandidatene ved Revlsjonslinjen ble undervlsningen lagt opp med brevlnnlever1ng og en utstrakt forelesningsserie ved elevsamlinger. Elevsamlingene har i hele period en blitt avholdt ved Klrekken Turisthotell, og elevene har tilsammen ca. 100 overnattingsdcsgn pa dette service-mindede "mathus". At innleveringsbrevene har vrert mange og de pafolgende eksamener har vrert krevende er sikkert. Blant fagene kan nevnes: Matematisk analyse, sannsynlighetsregning og statestikk, EDB-grunnkurs, Organisasjonsteori, Personadmlnistrasjon og ledelse, Makrookonomik~ Mikrookonomikk, Mikrookonomisk analyse, Kostnads- og inntektsanalyse, iegnskapsanalyse, Finans1ering og investering, Kostnads- og lndustriregnskap, Okonomisk integrasjon, Regnskapspraksis og lovgivning, dessuten Rettslrere, Skatterett og Revisjon. Det gis to vektall for hvert kllrs og det okonomisk-adm. studium er pa ialt 40 vektall. Fagene til Revisoreksamen teller saledes 10 vektall, ialt 50 vektall trenger en kandidat som gar tlteoriveien". I tillegg kommer selvfolgelig kravene til ~arakterene som sier at ingan enkeltkarakter ma vrere darligere enn 3,0 og gjennomsnittet ma vrere 2,75 eller bedre.

10 9 Ved avs1utningen av "Revisjonslinjen 1974" var det ti1bake 15 kandidater. At kameratskapet mel 10m disse i lopet av 4 ar ar blitt fantastisk 5ynes nesten unedvendig a nevne, men jag gjor det likevel. staende fra venstre: John Bornes, Kredltkassen, Moss, B~orn Nilsen, Bergen Bank, Kristiansand, Bjorn Hampland, BBS, Oslo, Jens Gunnar Holmann, Hammerfest Sparekasse, Hammerfest, Magnus Ottoy, Rogalandsbanken, stavanger, Rolf Bull, nne, Sandvika, John Harald Engelsen, Bargens Sparebank, Bergen, Anders Fegth, Romsdals Fellesbank, Molde, Asbjorn Skjrerpe, Bergen Bank, Sandnes, 01a Sagedah1, F1ekkefjord Sparebank, F1ekkefjord. Foran fra venstre: Svein Eslund, Fellesbanken Als, Oslo, Tor Eirik Forbregd, Fiskernes Bank, Trondhelm, oyvin Berntzen, Andresens Bank A/s, Oslo, Arne H. Hanssen, Nordlandsbanken, Bodo, Kristen Brede Westjordet, Hedemarken Sparebank, Hamar.

11 .v 4 ars studier ble saledes avsluttet i november 1977 med en fest pa Klrekken Turisthotell, hvor ogsa konene for en gangs skyld fikk vrere med. Fra Bankakademiet deltok dessuten studierektor S.A. Skreden, sekretrerene B. Johannessen og K. Nordgarden, og hove~lrereren 1 Revisjon, statsautorisert revisor G. Oysleboo Statsautorisert revisor Gunnar Oyslebo, som har vrert hovedl~rer i Revis j ons fagene

12 Oyvl n Bern t;:. 0 fl" REVISOREKSAMEN 1977 Revisoreksamen som ble avholdt i des ember 1977 Var den tredje etter den nye ordning som er blitt med hensyn til revisorutdanningen i Norge. Revisorutdanningen '~r na lagt til Distriktshogskolesystemet, men det er frem til 1979 fremdeles anledning til a ga opp som praksiskandidat. Ifolge 5 i forskriftene av 15/2-71t i' kravene til Revisoreksamen heter det: "Karakterena gis atter en skala 1-6, der 1 er beste karakter. For a besta eksamen ma kandidaten oppna 2,75 eller bedre i gjennomsnitt, og ingen enkeltkarakter darligere enn 3,0." Revisoreksamen er ogsa delt i tre prover, nemlig: Revisjon Skatterett Rettslrere (vektall It) (.. 1).. X) Bankakademiets Revisjons1inje 1974 var oppe i faget Revisjon som siste og avsluttende eksamen. Bankakademiets kandidater gar opp sam kandidater ved Agder Distrlktshogskole, da ADH og Bankakademiet har et samarbeide pa omradet. Fra Revisjon og Regnskap nr. 3/78 sakser vi folgende tabell over eksamensresultater i faget Revisjon: Tabell 1 RESULTATER REVISOREKSAMEN HOSTEN 19n I FAGET REVISJON Aol Gj.sn. Kand. k" Teorikand.: Agderdh More& R.d. dh Nordland dh Rogaland dh Telemark dh , Trondh. 0k. Fagh I?)k. College, Oslo Stryk r eks. 50 % 81 % 64 % 30 ~'o 53% 54% 63 ~,-;, Teorikand Prakslskand.: Oslo Sergen Andresteder Prakslskand Totalt % 55 % 20,. " 50 '% 50% 52 %

13 12 Trekker vi sa ut Agder Distriktshogskole og Bankakademiets kandidater far vi J'olgende tabell: Tabell 2: Agder d Bankak. Totalt 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 Ikke Ant. Gj. sn. Stryk best. Kand. kar. r. eks ,32 55 % ,03 33 % ,26 50 % Som vi ser av tabsll 2 har Bankakademiets siever oppnadd gods resultater, men dessverre ikke goda nak. AIle de som har ratt karakteren 3,0 har ikke klart gjennomsnittskravet. Datta forholdet gjor seg gjeldende for mange kandidater til Revisoreksamen. SAledes kan det anslas at den samlede strykprosent til Revisoreksamen (d.v.s. 1 aile tre fa~ene: Revisjon, Skatterett og Retts1rere) er ca %. Den store stryksprosenten ar dessverre at faktum, og man har fra forskjellige hold provet a finne bade forklaringer og losninger pa problemet. Man har cfte nevnt at elevene ikke ar dyktlge nak og at kravene til Revisoreksamen ikke senkes. Detta gjelder da spesielt kravet til gjennomsnittskarakterer. Fra annet hold har det ikke er god nck, og at lrererkrefter. vrert hevdet at.undervisningen det er mangel pa lrereboker og Et forhold som kanskje ikke har vrert nevnt sa ofte er sensureringen av oppgavene. Det heter seg at karakterene gis etter en skala fra 1 til 6, hvor 1 er best. Sa en pa resultatene for 1977 i faget Revisjon sa ser vi at av ialt 407 kandidater sa har ingen fatt beste (1,0) eller nestabeste (1,5) karakter. I 1976 var det ~ kandidat som fikk 1,5. I praksis sa er altsa 2,0 beste karakter, noe som gjor at mesteparten av kandidatene far karakterer rundt 3,0 og 3,5 som da egentllg er skillet mellom bestatt og ikke bestatt i faget Revisjon. Dette synes a vrere en av arsakene til den totalt hoye strykprosent til Revisoreksamen. Hvorfor benytter sa ikke sansorene hele karakterskalaen? Det ar klart det er vanskelig a gi karakterer og det kan vrere uforsvarlig a slippe frem revisorer som ikke har tilstrekkelig kunnskaper, men det ma likevel vrere lov a sette pekefingeren pa dette forholdet

14 13 BANKINSPEKSJONEN Klingenberggt. 7 Postboks 1238, Vika OSLO 1 Oslo, den 17. januar Rundskriv nr. 1/1978. Til Sparebankene. FORSKRIFTER OM REVISJON. /.. Vedlagt f lger 3 eksemplarer av "Porskrifter om revisjon i sparebanker", f'astsatt den 27. des ember 1977 av Bankinspeksjonen og av rundskrivet her. Forskriftene trer i kraft 1. januar 1978, jfr. forskriftenes 16. Det f lger av 5-3 i de nye normalvedtektene at styret er ansvarlig for at sparebanken har et forsvarlig internt kontrollsystem. Forskriftenes 8 rna leses pa bakgrunn av det an6var 80m styret har for den interne kontroll, jfr. ogsa forskriftenes 9. Bestemmelsen i 3, annet ledd i revisjonsforskriftene av 10. juni 1970, om at det'er tilstrekkelig at en av flere (ansvarlige) revisorer er statsautorisert eller registrert, er ikke tatt med i de nye forskriftene. De sparebanker som heretter nsker a ha en slik ordning rna s ke om dispensasjon etter 3, f rste ledd i de nye forskriftene. 1 eksemplar av forskriftene og dette rundskrivet bes levert formannen i forstanderskapet og 1 eksemplar bes levert formannen i kontrollkomiteen. Revisjonen i sparebankene far srerskilt tilsendt 2 eksemplarer av de nye forskriftene og dette rundskrivet. BANKINSPEKSJONEN

15 BANKINSPEKSJONEN Klingenberggt. 7 Postboks 1238, Vika OSLO 1 Oslo, den 12. januar Rundskriv nr. 2/1978. Til forretningsbankene. FORSKRIFTER OM REVrSJON Med Bankinspeksjonens rundskriv nr. 3/1977 av 17. januar 1977 f'ikk forretningsbankene tilsendt uforskrifter om revisjon i forretningsbanker", fastsatt av inspeksjonen den 30. desember Den revisjonsinstruksen so~ tidligere er vedtatt av representantskapet og godkjent av Bankinspeksjonen vil gjelde i den utstrekning den ikke er i strid med forskriftene, jfr. 6, annet ledd og 15 i f'orskriftene. Fra revisjonshold er det pekt pa at denne instruksen i mange banker har detaljbestemmelser om bl.a. revisjonens kontroll med beholdninger m.v. Tilsvarende bestemmelser finnes ikke i de faatsatte forskrifter, idet det er overlatt til revisor seiv A avgj re nar og hvorledes kontroller akal foretas. Bankinspeksjonen ber om at sp rsmalet om hel eller delvis opphevelse av instruksen blir tatt opp i representantskapet. Rundskrivet sendes i tre eksemplar hvorav det ene bea levert revisjonssjefen. BANKINSPEKSJONEN

16 BANKINSPEKSJONEN Forskrifter om revisjon i sparebanker fsstsatt 27. desember 1971 av Banklnspekajonen i henhold til 4 i lov av 7. desernber 1956 nr. 1 om offentlig tilsyn med banker og andre kredittinstitimjoner. I Rekke'\-idde - de1inlsjoner. 1. Diooe forskrifter gjelder for revisjon i sparebanker. 2. Med revisor forstas den scm enten alene eller i fellesskap med andre er ansvarlig for bankens revisjon, jfr. aparebanklovens 34. Moo revisjonspersonnle menes andre som utferer revisjon under revisors instruksjonsmymligbet og po. hans ansvar. IT Om revisors kvallfikasjoner m. v. 3. AlIe sparebanker sknl ba stat:sautorisert eller registrert revisor, jfr. 11 og 4 i loy om revisjon og revisorer av Bankinspeksjonen kan gjore unntak fra kravet om statsautorisert eiler registrert revisor. Er det satt vilk!r for slikt unntak, ska! revisjonsoroning i samsvar med vilkarene vrere etablert innen en fastsatt frist. Revisor rna lkke ha Ian i banken eiler mot bankens garanti eller at! som kausjonist eher endossent for Ian i hanken. Bankinspeksjonen kan, nar smrlige gronner foreligger, dispensere fra bestemmelsen i dette ledd. III Revisjonspersonatet. 4. Til hjelp ved revisjonsarbcidet anactter revisor sammen med k(mtrollkomiteen det nedvendige personaie, og de fastsetter personalets,ionninger. Avgjorelser etter forogaende ledd kan veti forskrifter, gitt av forntnndernkapet, tillegges revisor elier revisor sammen med ett eller f1ere medlemmer av kontrollkomiteen. Utfares revisjonsarbeidet av et revisjonsiirma som arbeider under ansvar av en statsautonsert revisor elier registrert revisor, han han gjore bruk av assistenter som er ansatt i hans tjeneste. 5. Taushets- og inhabilitetsbestemmelsene i sparebankloveilb 19 tredje ledd, 21 og 35 fornte og annet ledd gjemer oga! for revisjonspersonalet. Revisjonspersonalet ken med revisors eamtykke ha Ian i banken. 'Bestemmelsene i sparebanklovens 26 gjelder tilsvarende for revisjonspersonalet. rv Om re'\-isjonsarbcidet. 6. I den utstrekning det falger av god revisjonsakikk, skal revisor granske bankens Arsoppgjar og regnskaper og behandllngen av dens anliggender f.or DVrig. Revisor akal folge de instrokser og pllegg scm gis av forstanderskapet, for sa. vidt de ikke strider mot bestemmelser gitt i lev eller i medhold av lov, eller mot bankens vedtekter elier god revisjonsskikk. 7. Revisor skal se etter at bankens Iedelse har oppfylt sin plikt til a serge for at bokforingen er i samsvar med loy, forskrifter og god regnskapaskikk, og at formuesforvaltningen er ordnet pa betryggende mate og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Hvis revisor har gronn til a tro at et engasjement vii pmare banke.n tap av betydning, aka! det fremga av hans arbcidspapirer hva han har foretatt seg i den forbinde1se, jfr I den utstrekning revisor finner det forsvarlig etter hravene til god revisjon.sskikk, kan han bygge sitt arbeid pi den interne kontroll. Hvis revisor under sitt arbcid finner vesentlige mangler ved den interne kontroll, akal han underrette styret om dette. 9. Styret aka! i god tid gi revisor anjedning til Ii uttaie seg om aile forslag til endringer i regnskapsvesen, forretningsorden og arbeidsorden innen banken. Revisor skal likeledes gjdres kjent med alle instrukser eller forskrifter 30rn angar bankens regnskap og forretningsforsel. 10. Revisor skal fore en innbundet revisjons protokoll som tllhorer banken. Protokollen aka! oppbevares pa betryggende mate. 11. Revisor skal, hvis han forgjeves har gjort benstilling pi!. annen mate, gjore daterte merknader i revisjonsprotokollen om forhold han mener bor rettes. Han skal videre gjore merknsd dersom han forgjeves har bedt om opplyaninger elier har krevd a fa adgang til materiale som han finner nedvendig for revisjonen. Hvis en merknad ikke farer til at forholdet bur rettet, tilfredsatillende forklart eller pa annen mate FoUutrrkk A ~.

17 ordnet innen en rimelig frist, skal revisor gjore henvendelse am deue til kontrollkomiteens formann - eventuelt forstanderskapets formann - og gjore datcrt~ innfbritzgl arm lltletf~" i revigjonl'lprotokouhll Hvis kontrollkomiteens formann - eventuejt forstanderskapets formann - er personlig berort a.v revisors merknad, kan revisor henvende seg til andre medlemmer av konlrollkomitken. BUr forhol. det ikke ordnet euer at en suk henvendelse er gjort, plikter revisor a gjore greie for saken i revisjonsberctnlngen. BUr en merknad fyldestgjorende hesvart, forholdet rettet eller merknaden utgar av annen grunn, ska! revisor gjore datert innforing om dette i revisjonsprotokollcn, eventuclt med nodvendig forklaring. Nar revisor fratrer, skal han i revisjonsprotokollen gjore grcie for Ar!lakcn til sin fratreden. For den tiltredende rcvisor bindcr!leg til a overta oppdraget, har ban plikt til a orientere seg om arsaken til tidligere revioors fratreden. Han kan forlange utskrift av revisjonsprotokollen am dette forhold. 12. Revisor skal for bvert regn!lkapsar avgi revisjonsberetning til forstanderskapet. r revisjonsberetningen skal revisor bekrefte at revisjonen er utfort. Revisjonsberetningen skal dessuten inneholde uttalelse am hvorvidt arsoppgjoret er gjort opp i samsvar med loven, samt slik redegjorelse for resultat av revisjonen for ovrig oom det etter forholdene er grunn til. Finner revisor at resul tatregnskapet og balansen ikke bar fastseues suk den foreligger, skal deue angis srerskilt. For sa vidt arsoppgjoret ikke gir slike opplysninger om bankens arsresultat og stilling 80m burdc ha vrert gitt, ska! revisor gjare merknad am dette og am mujig gi nodvendige tilleggsopplysninger i sin beretning. Har revisor ved sine undersakelser funnet at det foreligger forhold oom kan fore til ansvar for bankens tillitsmenn eller banksjefer, skal det gjores merknad am deue i revisjonsberetningen. Revisor~sl(a! ogsa for ovrig j' beretningcn gi opp- 1)lSnm"ghr'sbift Ilhn'1ll.ener' b0p~rrre til forstanderskapets kunnskap. I revi?jonsbcretningen ska! srerskilt uttales am styrets forslag til resultatregnskap og balarure, samt om anvendelsen av overskott eller om dekning av tap tilfredsstiller de krav som stilles ved lovelier i bankens vedtekter. Beretningen ska! innfores i revisjonsprotokollen. 13. Revisor ska! tilrettelegge sine nrbeidspapirer slik at han i euertid kan dokumentere sine kontrollhandiinger. ' 14. Revisor skal sa vidt mujig vrere til stede i det forstanderskapsmotet sam behandler arsoppgjoret, jfr. spa::ebanklovens 11 forste ledd bokstav b. Revisor hsr rott til a vlere til stede i andre forforstanderskapsmoter. Kan ikke revisor mdte selv, kan han In. seg representere ved stedforueder, V Interne instrukser _ ikrafttreden. 15. Instrukser og palegg med hensyn til revisjon som blir gitt av forstanderskapet med hjemmel i sparebanklovens 36, gjelder bare i den utstrekning de ikke innskrenker revisors rettigheter euer piikter ette:- disse forskrifter, euer lov om sparebanker el}er andre bestemmelser gitt i loy eher i medhojd av lov. 16. Disse forskrifter trer i kraft 1. januar Samtidig oppheves forskriftene am revisjon i sparebanker, fastsatt av Bankinspeksjonen den 10. juni 1970 og endret 14. november 1975.

18 AIItid i

19 for tremtiden

20 JAN DOKSJETER pa Voss: NBRF landskonferanse APRil 1978 Konferansen ble i ar avholdt pa Fleischers Hotell, og den skal gjentas i Tromso i tiden mai. Det ma kunne slas fast at Landskonferans en ble meget vellykket for de 81 deitakerne som var med. Konferansekomit~en hadde funnet fram til sentrale emner som de fleste bankrevisorer vil interessere seg for. Det gjelder: Gjennomgaelse, kartlegging og vurdering av den interne kontroll som ledd i revisjonsplanleggingen. Innforlng i kartleggingsmetod~r: Systemkart, sporreskjemaer og direkte kontroll mot rutinebeskrivelser. Disse momenter ble behandlet av statsautorisert revisor Kare Eimhjellen i hans foredrag forste dag. Videre tok revisor oyvin Berntzen i sitt foredrag for seg en detaljert gjennomgae~e av systemteknikken (flow-charts eller som noen sier flyt-dlagram.) Berntze"D baserte seg pa den standardmetode sam statsautorisert revisor Reidar T. Andersen publiserte i 3 artikler i "Regnskap og Revisjon" nr. 5/77 og utover. Etter dette ble det gruppearbeid og losning av oppgayer. Disse ble i sin tur gjennomgatt i plennm av foredragshoiderne. Oyvin Berntzen Gruppearbeid

21 Konferansens ann en dag ble viet videreforing,av system~ kart-teknikken, sammenheng internkrntroll- revlsjonsplanlegging - revisjonsprogrammer ved Oyvin Berntzen. Igjen ble deltakerne satt til gruppearbeid. Under plenumsgjennomgaelsen kom det klart frem at gruppene hadde arbeidet aktivt med de oppgaver som ble tildelt. Det er tydellg a sa at revisorene folger med i det som skjer, og ogsa fclger med i utviklingen og er motivert for nye arbeidsmetoder. Statsautorisart revisor Kare Eimhjellen tok sa for seg revisjonsprogrammer og en innfcring i hva datte bestar i. Gruppene fikk her momenter til revisjonsprogram a ga igjennom. Senere kommenterte Eimhjellen sporsmalene og Iosningen pa disse. Siste konferansedag, sam fikk sin avslutning kl omfattet revisors dokumentasjon vedr. internkontroll og skriv til avdeling/styre. Videre ble nevnt feilstatistikker og timeregistrering. AIle disse temaer ble forsamlingen oriantert om av revisjonssjef Jens Petter Auring. Gruppearbeidene og gjennomgaelse av disse med sporsmal og svar og forslag til losning, ble konferansens siste temaer. Det vii ikke vrere mulig a ~i et uttommelig referat av de enkelte foredrag, men Kare Eimhjellen har lovet a fremkomme med sitt foredrag i en bearbeidet utgave. Vi haper at foredraget kan vrere klart til neste utgave av tlbankrevisor' n. Ifolge konferansekomit~en er der enorm interesse blant bankrevisorer for a komme med pa Norsk Bankrevisorfo renings Lands konferans er. Referenten har bl.a. vrert med pa konferanser pa Roros og i 1972 pa Beitostolen. Wdte med kolleger, samtaler og foredrag, aile ting av stor viktighet og verdi i en tid med rivende utvikling i vart arbeidsomrade. Dette star for deltakerne som det sentrale i slike konferanser. Nar en vet med hvilken interesse og alvor de ildsjeler i Norsk Bankrevisorforening som har baret kurstanken frem, har nedlagt i sitt arbeid, sa er det forstaelig at interessen for a delta pa konferansene er stor.

22 19 En av veteranene bak kursvirksomheten, Knut Bergersen, her ~ammen mad T.Mostue i kurskomit!len. Deltakerne pa arets kurs applauderte med rette da en av veteranene bak kursvirksomheten, Knut Bergersen, ble behorig hyllet mad overrekkelse av en erkjentlighetsgave mad takk for aldri sviktende innsats. Bergersen var beskjeden nak til a dele hyllesten mad andre medlemmer i styrer og komit~er, som han sa, var med a dra lasset. Arets konferansekomitb har nedlagt et stort arbeid. Det vista seg tydelig pa hvor glatt og prikkfritt arrangementat ble avviklet. Den kursmappe som deltakerne har fatt med seg fra konferansen, vil kunne danne at meget godt grunnlag for revisor i hans systematiserlng av sitt arbeid. Oppmerksomheten skal ogsa henledes pa Revisjonssjefskretsens kommende "Revisjonsveiledning i bank". Denne ventes utgitt om ikke sa lenge. Dette materiell vii kunne gi norske bankrevisorer en god plattform a sta pa i sitt arbeid. Som kjent vii konferansen bli gjentatt (i Iesende stund allerede avholdt) i Tromso 28/5-31/5-78. Vi haper derfor a kunne bringe mer stoff fra konferansen i nesta nummer.

23 20 P.B. Dette er ikke kommet med i referatet! Red