ETIKK OG SAMFUNNSANSVAR I REVISJON NKRFs fagkonferanse Lars Jacob Tynes Pedersen Norges Handelshøyskole lars.pedersen@nhh.

Transkript

1 ETIKK OG SAMFUNNSANSVAR I REVISJON NKRFs fagkonferanse 2015 Lars Jacob Tynes Pedersen Norges Handelshøyskole

2 2

3 Kontekst: Etikk og samfunnsansvar i revisjon Revisors egen (personlige) etikk Profesjonens etikk og revisors evne til å omsette denne i egen praksis Revisjonsselskapets etiske klima Regnskapsavleggers etikk og revisors evne til å forebygge og oppdage eventuelle misligheter Etikk og samfunnsansvar som revisjonstema

4 Agenda Etikk i revisjonsselskapet Samfunnsansvar som revisjonstema 4

5 Hvorfor etikk? Revisors rolle er av stor relevans fra et etisk ståsted 1. fordi revisor har en vesentlig rolle i å forebygge og avdekke mulige misligheter hos regnskapsavlegger, og 2. fordi revisor tross faglige standarder og profesjonsetiske retningslinjer har et betydelig handlingsrom som krever utøvelse av både faglig og moralsk skjønn/dømmekraft. I tillegg til revisjonsetiske problemstillinger, står revisor naturligvis overfor allmenne yrkesetiske problemstillinger, som også krever etisk kompetanse å håndtere. Diss utfordringene er ikke bare «revisors problem», men noe arbeidsgiver må legge til rette for.

6 Hvorfor samfunnsansvar? Det stilles stadig større krav til organisasjoners evne til å ta hensyn til de sosiale og miljømessige effektene av sin virksomhet. En rekke interessenter vektlegger organisasjoners ikkefinansielle ytelse, herunder brukere, samarbeidspartnere og interessegrupper. - Det er ønskelig at disse interessentene har tilgang til informasjon av høy kvalitet om bedriftens sosiale og miljømessige ytelse. I tillegg er samfunnsansvars- og bærekraftsvurderinger i ferd med å bli en faktor i offentlige anskaffelser - Det er en rekke problemstillinger knyttet til denne typen vurderinger som er viktige for kvalitetssikringen av dem.

7 ETIKK

8 To hovedtyper problemer Når jeg står overfor et problem og jeg ikke vet hva som er rett og galt, har jeg et etisk problem Når jeg står overfor et problem og jeg vet hva som er rett og galt, men ikke handler deretter, har jeg et moralsk problem 8

9 To hovedtyper problemer Når jeg står overfor et problem og ikke vet hva som er rett og galt har jeg et etisk problem Problemet er kompetanse. Når jeg står overfor et problem og vet hva som er rett og galt, men ikke gjør det, har jeg et moralsk problem Problemet er motivasjon.

10 Hvorfor? Moralsk blindhet - Manglende evne til å gjenkjenne etiske problemer Moralsk stumhet - Manglende evne til å artikulere og dermed til å tenke og snakke om etiske problemer Moralsk handlingslammelse - Manglende evne eller vilje til å handle i møte med etiske problemer og selvsagt: «Umoral»

11 Det store spørsmålet Hvordan kan revisjonsselskapet legge til rette for etisk atferd blant alle ansatte? 11

12 Hvordan fremme etisk atferd? Å fremme etisk forsvarlig praksis i revisjonsbransjen krever en forståelse både av egenskaper ved individet og av sosiale og organisatoriske faktorer INDIVIDETS ETISKE KOMPETANSE ETISK/UETISK ATFERD KOSTNADEN VED Å HANDLE ETISK

13 13

14 Elefanten, rytteren og veien Rytteren - Rasjonelt, reflekterende, analytisk, «kaldt» - Tenkning/planlegging Elefanten - Emosjonsdrevet, automatisk, instinktivt, «varmt» - Handling Veien - Konteksten som rytteren og elefanten handler innenfor - Strukturene som former handling 14

15 Selskapets etiske klima «Tone at the top» Revisors kompetanse og holdninger Regelverk og standarder Kollegaenes sosiale normer og atferd Selskapets systemer og ordninger 15

16 Beslutninger påvirkes av alle disse faktorene Psykologisk forskning generelt, og forskning på revisorer spesielt, viser at de viktigste faktorene som påvirker beslutninger er ubevisste for individet selv. Eksempler: Egenskaper ved den profesjonelle rollen Finansielle insentiver Personlige relasjoner (f.eks. Moore et al., 2003, Bazerman et al., 1997) 16

17 Dette er viktig for etterlevelsen av profesjonsetikk fundamentale etiske prinsipper i revisjon (jfr. IESBA/IFAC Code of Ethics) - Integritet - Objektivitet - Profesjonell kompetanse og tilbørlig aktsomhet - Konfidensialitet - Profesjonell atferd og uavhengighet - independence of mind - independence of appearance 17

18 18

19 Revisors generelle ansvar ifølge IFAC Trestegs modell for å vurdere etiske problemstillinger: 1. Identifisere trusler mot å handle i tråd med de fundamentale prinsippene. 2. Evaluere alvorlighetsgraden av de identifiserte truslene. 3. Iverksette forholdsregler når det er nødvendig, for å eliminere truslene eller redusere dem til et akseptabelt nivå.

20 Trusler mot etisk atferd 1. Selvinteressetrusler - Oppstår når revisor har økonomiske eller andre interesser knyttet til klienten 2. Egenkontrolltrusler - Oppstår når revisor må revurdere tidligere konklusjon eller vurdere kollegas tidligere konklusjon 3. Partsrepresentantstrusler (advocacy threats) - Oppstår når revisor inntar standpunkt eller posisjoner som kan true etterfølgende objektivitet 4. Fortrolighetstrusler (familiarity threats) - Oppstår når revisor på grunn av nær relasjon blir for velvillig innstilt overfor klientens interesser 5. Trusler som følge av press (intimidation threats) - Oppstår når medlemmet forhindres fra å opptre objektivt som følge av reelle eller oppfattede trusler eller press

21 Forholdsregler og beskyttende tiltak En rekke forholdsregler kan iverksettes både forebyggende og når problemstillinger oppstår. 1. Forholdsregler som er iverksatt av profesjonen eller gjennom lover, forskrifter og regulering. 2. Forholdsregler som er iverksatt i bedriften. 3. Forholdsregler spesifikt for klientforhold

22 Revisjonsselskapets etiske klima Det «samlende punktet» for etikkarbeidet i selskapet er organisasjonens etiske klima, som viser til relativt stabile, delte oppfatninger om etiske prosedyrer, valg og strategier i organisasjonen. - Hva slags organisasjon er vi? - Hva er ønskelig og uønskelig atferd hos oss? - Hvordan håndterer vi etiske problemer? Dette påvirker en rekke atferdsmessige utfall som (u)etisk atferd, ærlighet, fravær, mobbing, jobbtilfredshet og lojalitet. - Ikke minst: positiv og negativ «sosial smitte» Her ligger nøkkelen til å legge til rette for etisk atferd i organisasjonen! 22

23 SAMFUNNSANSVAR

24 24

25 25

26 Organisasjoners ytelse Når vi tenker på organisasjoners ytelse, tenker vi normalt i finansielle termer. - Alle offentlige organisasjoner forventes å være ressurseffektive og en rekke interessenter har interesse av innsikt i informasjon om deres finansielle ytelse. Imidlertid stilles det stadig større krav til organisasjoners evne til å ta hensyn til de sosiale og miljømessige effektene av sin virksomhet, og til å redusere disse til et akseptabelt nivå. - Vi er ikke bare opptatt av om organisasjonene skaper verdier, men også hvordan de skaper disse verdiene. Det er ønskelig at disse interessentene har tilgang til informasjon av høy kvalitet om organisasjonens sosiale og miljømessige ytelse.

27 Hva har organisasjoner ansvar for? Et vanlig utgangspunkt er å vurdere bedriftens eksternaliteter. - Enhver organisasjon genererer både positive og negative eksternaliteter av driften sin. Metaforisk kan vi kalle disse eksternalitetene for «lys og skygge» - «Corporate responsibility refers to the problems that arise when corporate enterprise casts its shadow on the social scene» (Eels and Walton, 1962). Ansvarlighet dreier seg om å redusere skyggen organisasjonen kaster og å øke mengden lys organisasjonen kaster på samfunn og miljø (Jørgensen og Pedersen, 2013).

28 Interessenter og informasjon om organisasjoners ansvar Denne informasjonen setter brukere av informasjonen i stand til å vurdere organisasjonen fra et etisk eller sosialt/miljømessig ståsted. - Det kan også ha implikasjoner for deres vurdering av organisasjonen fra et finansielt ståsted. Samfunnsansvarsrapportering har blitt mer og mer utbredt de siste årene. - Ulike navn på denne praksisen: bærekraftsrapportering, sosial rapportering, miljørapportering, etisk rapportering, ESG-rapportering. I tillegg integreres samfunnsansvar og bærekraft i tiltagende grad i offentlig forvaltning, for eksempel som beslutningskriterium i offentlige anskaffelser.

29 Samfunnsansvarsrapportering Samfunnsansvarsrapportering er rapportering av ikke-finansielle egenskaper ved organisasjonens ytelse, hvilket synliggjør et utvidet ansvar overfor et bredere sett av interessenter i samfunnet. Samfunnsansvarsrapportering setter brukere av informasjon i stand til å evaluere den sosiale og miljømessige ytelsen til organisasjonen. - I tillegg muliggjør det en rekke aktiviteter og praksiser som baseres på denne typen informasjon. Samfunnsansvarsrapportering blir i tiltagende grad standardisert, og det er utviklet en rekke standarder, rammeverk og retningslinjer for denne typen rapportering. - Global Reporting Initative (GRI) - ISO26000 Veiledning om samfunnsansvar

30 Samfunnsansvarsrapportering og informasjonskvalitet Denne typen rapporter gir vanligvis innsikt i - hvem organisasjonens interessenter er - på hvilke måter disse påvirkes av organisasjonens aktiviteter - en evaluering av graden av denne påvirkningen - en oversikt over hvordan organisasjonen arbeider med å redusere negativ påvirkning og øke positiv påvirkning - en evaluering av i hvilken grad dette arbeidet bærer frukter - informasjon om planlagte fremtidige tiltak for å forbedre sosial og miljømessig ytelse Utbredelsen av samfunnsansvarsrapporter gjør sammenligning mellom organisasjoner mulig. - Det er imidlertid egenskaper ved samfunnsansvar som rapporteringsfenomen som er krevende fra et informasjonskvalitetsperspektiv.

31 Vesentlighet og rapporteringsbehov (GRI, 2014)

32 Problemer ved samfunnsansvarsrapportering Informasjonen kan ofte være - selektiv - i større grad kvalitativ enn det som er tilfelle for finansiell rapportering - Det betyr at viktige områder kan bli utelatt (bevisst eller ubevisst) informasjonen er i større grad gjenstand for fortolkning og «innramming» («framing») - Dette kan også være en bivirkning av standardisering

33 Problemer ved samfunnsansvarsrapportering Organisasjonen har ikke nødvendigvis kompetanse til å identifisere, måle og rapportere på viktige sosiale og miljømessige indikatorer - Dette kan medføre at de underkommuniserer relevant informasjon eller rapporterer informasjon som ikke er reliabel - Dette «forplanter seg» også til kvalitetssikring av denne informasjonen

34 Problemer ved samfunnsansvarsrapportering Det kan være til dels stor uenighet om hva som utgjør sosialt og miljømessig relevante problemstillinger og hva som er organisasjonens ansvar - Dette er både et kulturelt og et ideologisk spørsmål, og kan påvirke hva som måles og rapporteres

35 Utfordringen fra et revisjonsperspektiv Som følge av disse problemene kan det være krevende å kvalitetssikre informasjonen i samfunnsansvarsrapportering og måten denne typen informasjon brukes i forvaltning. - Krever spesifikk kompetanse - Krever også utøvelse av skjønn med hensyn til hvor grensene for samfunnsansvar/miljøansvar går Jf. Cermaqs bærekraftsrapportering og GRI Selv om regnskapsavlegger opptrer med de beste hensikter, kan det altså likevel være problemer med denne typen rapporter og informasjonskvaliteten i disse.

36 Informasjonskvalitet Som for finansiell rapportering, finnes det en rekke prinsipper for informasjonskvalitet for samfunnsansvarsrapporter. GRI (2014) opererer med følgende prinsipper: - Balansert informasjon (jf. relevance) - Sammenlignbarhet (jf. comparability) - Riktig presisjonsnivå - Rett tidspunkt for rapporteringen (jf. timeliness) - Tydelighet (jf. understandability) - Pålitelighet (jf. faithful representation)

37 Balansert informasjon Rapporten skal beskrive både positive og negative sider ved organisasjonens aktiviteter og resultater, for å gjøre det mulig å gjøre seg opp en mening om organisasjonens totale resultater. Problem: - Hva er positivt og hva er negativt? - Hva har bedriften ansvar for? - I hvilken grad er bildet som gis noenlunde «komplett»?

38 Sammenlignbarhet Saker og informasjon skal velges, sammenstilles og rapporteres på en konsekvent måte. Informasjonen skal presenteres på en måte som gjør det mulig for interessenter å analysere endringer i organisasjonens resultat over tid og å sammenligne dette resultatet med resultater oppnådd av andre organisasjoner. Problem: - Organisasjoners lys og skygge er forskjellig. - Påvirkningen varierer ikke bare i grad, men også i type mellom organisasjoner.

39 Riktig presisjonsnivå Den rapporterte informasjonen skal ha et presisjonsnivå som er detaljert nok til at interessenter kan evaluere den rapporterende organisasjonens resultater. Problem: - En rekke mer «kvalitative» problemstillinger kan være vanskelig å presentere presist, avgrenset og konkret. - Impact kan ofte være svært forsinket.

40 Rett tidspunkt for rapportering Rapporteringen skjer regelmessig, og informasjonen er tilgjengelig i tide til at interessenter kan fatte informerte beslutninger. Problem: - Hva med langtidseffekter, annen-ordenseffekter osv.?

41 Tydelighet Informasjon skal presenteres på en måte som er forståelig og tilgjengelig for interessenter som bruker rapporten.

42 Pålitelighet Informasjonen og prosessene som brukes i utarbeidelsen av rapporten skal samles inn, registreres, sammenstilles, analyseres og offentliggjøres på en måte som gjør det mulig å kontrollere prosessen, og som sikrer at informasjonen oppfyller vesentlighetskravet og er av god kvalitet. Problem: - Hvordan avgrense?

43 Quo vadis? Hvor går veien med hensyn til rapportering om sammenhengen mellom økonomisk, sosial og miljømessig ytelse? Ettersom vi vet stadig mer om sammenhengen mellom sosial og miljømessig ytelse på den ene siden og finansiell ytelse på den andre siden, er det forventninger om at vil kunne tas høyde for i organisasjoners rapportering. Integrert rapportering er det tydeligste skrittet i den retningen.

44 Integrert rapportering (Eccles og Serafeim, 2014)

45 TAKK FOR 45