Saknr. 2937/10. Ark.nr Saksbehandler: Ingrid Lauvdal SØKNAD OM OPPDRAGSFINANSIERING - TREHUS INNLANDET. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Transkript

1 Saknr. 2937/10 Ark.nr Saksbehandler: Ingrid Lauvdal SØKNAD OM OPPDRAGSFINANSIERING - TREHUS INNLANDET Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Trehus Innlandet er forenlig med Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13). Fylkesrådet bevilger prosjekt Trehus Innlandet v/ Tretorget, Postboks 23, 2261 Kirkenær et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste 6510, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet utgjør 13,5 % av samlede kostnader. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Generelle vilkår som gjelder for prosjektet vil framgå av tilsagnsbrevet. Trykte vedlegg: Søknad fra Trehus Innlandet v/ Tretorget - Utrykte vedlegg: - Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

2 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: SØKNAD OM OPPDRAGSFINANSIERING - TREHUS INNLANDET Fylkesrådet finner at klyngesamarbeidet Trehus Innlandet og de planlagte delprosjektene er i tråd med målsettingen i Samarbeidsprogram for Hedmark (13) under punkt 5: Verdiskaping; partnerskapet vil samarbeide om prosjekter som i vesentlig grad bidrar til verdiskapning i privat og offentlig sektor gjennom utvikling av eksisterende, konkurransedyktig næringsmiljø i Hedmark. Det legges særlig vekt på utviklingen innen tresektoren. Klyngesamarbeidet er videre forankret i handlingsplan 2010 under Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland Prosjektet ble presentert i eiermøte for Strategi for skog- og tresektoren 25 mars i år. Tilbakemeldingen fra eierne dvs de to fylkeskommunene og fylkesmennene var svært positive, og de vurderte satsingen som svært viktig for utvikling av trenæringen i Innlandet. Fylkesrådet ser svært positivt på at ledende bedrifter innen trehusbransjen har tatt initiativ til å utvikle et klyngesamarbeid med sine underleverandører, utdannings- og Fou institusjoner og virkemiddelapparatet. Slik fylkesrådet vurderer prosjektet innholder det helt sentrale satsinger som vil styrke klyngens evne til økt innovasjon og verdiskaping. Dette er en viktig satsing for å løfte trehusbransjen på en slik måte at bedriftene kan bli mer konkurransedyktige både på det nasjonale og det internasjonale markedet. Fylkesrådet finner det hensiktsmessig at fylkeskommunene og Innovasjon Norge er observatører i styringsgruppa for å sikre en god kopling mellom bedriftene og virkemiddelapparatet. Fylkesrådet bevilger et tilskudd til Trehus Innlandet på inntil kr ,- for perioden Prosjektplanen for Trehus Innlandet går frem til og med Bevilgningen for 2011 gjøres etter egen søknad. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 22/08.

3 S A K S U T R E D N I N G: SØKNAD OM OPPDRAGSFINANSIERING - TREHUS INNLANDET Innledning: Trehus Innlandet er et prosjekt som har som mål å styrke trehusnæringen i Innlandet. Bakgrunnen for dette er at bransjen har gått fra å ha få og sterke aktører til relativt små aktører og dermed en svekket konkurranseevne. Det er derfor et sterkt ønske om å vende tilbake til en industrialisering av bransjen. Trebransjens nettverk har gjennom tidligere prosjekter og analyser kommet frem til følgende utfordringer som hindrer hovedmålet om industrialisering: Manglende samarbeid mellom aktørene og lite innovasjon Lavt kunnskapsnivå om industrialisering hos bedriftene Manglende utdanningstilbud innenfor industrialisering av trehusindustrien Lite kunnskap om verdiene ved industrielle trehusproduksjon Lav rekruttering til og dårlig omdømme Trehus Innlandet består av fire delprosjekter over tre år som skal løse disse utfordringene som er sterkt prioritert av bedriftene i nettverket. VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) er forøvrig inne i prosjektet og det er med på å styrke utviklingen av klynga med basis i FoU. For å finansiere prosjektet søkte Trehus Innlandet om å få finansiering gjennom Arena-programmet, men har fått avslag av programstyret to ganger. På grunn av betydningen et slikt prosjekt vil ha for trehusnæringen har man derfor søkt virkemiddelapparatet i Innlandet om finansiering. Trehus Innlandet har søkt de to fylkeskommunene og Innovasjon Norge i begge fylker om kr hver for 2010 som utgjør ca 50 % av totale kostnader. Bedriftene selv bidrar med andre halvparten av kostnadene. Dette er et 3 årig prosjekt og den totale kostnadsramma for prosjektet er vel 9 mill kroner dvs en årlig kostnadsramme på vel 3 mill. kroner årlig fordelt ca 50/50 på virkemiddelapparatet og bedriftsklynga.. Utredning: Prosjektet Trehus Innlandet har som visjon å videreutvikles til et internasjonalt ledende kompetanseog innovasjonsmiljø for kundetilpasset trehusproduksjon. Hovedmålet er å styrke klyngens evne til innovasjon og verdiskapning innen trehusproduksjon gjennom økt kunnskapsutvikling og samhandling mellom bedrifter, kompetansemiljø og det offentlige. Dette skal resultere i: Et tettere samarbeid i klyngen og mot nasjonale og internasjonale partnere Et samarbeid om å videreutvikle kunnskapsunderlaget for sentrale elementer i systemet for fleksibel industriell trehusproduksjon Etablering av langsiktig samarbeid om utdanningstilbud og FoU-virksomhet for å sikre rekruttering og kompetanse Bedre kommunikasjon av de positive sidene ved industriell trehusproduksjon, øke næringens omdømme og bidra til næringens merkevarebygging

4 Hovedstrategiene er: Utvikling av tettere samarbeid i klyngen og mot eksterne partnere Videreutvikling av kunnskapsunderlaget Samarbeid om etablering av utdanningstilbud og FoU Styrke ekstern og intern kommunikasjon og omdømmebygging For å gjennomføre disse hovedstrategiene og nå målene så er prosjektet delt opp i fire delprosjekter. Hver enkelt av disse delprosjektene er beskrevet under: Delprosjekt: DAK / DAP II DAK og DAP er forkortelser for henholdsvis dataassistert konstruksjon og dataassistert produksjon. Med dette prosjektet ønsker man å øke bruken av datamaskiner i flere ledd. Dette er nødvendig for å oppnå effektive produksjonsprosesser. Bransjen er avhengig av at nødvendige data flyttes fritt mellom leddene i trehusbransjens verdikjede. Et av problemene i dag er at disse datamaskinene ikke snakker samme språk og målet er å løse dette. Dagens produksjonsmåter har derfor ikke forløst det store effektiviseringspotensialet ved en industrialisert byggeproduksjon. Prosjektet bygger på DAK/DAPprosjektet fra 2009, som kartla dagens situasjon. Hovedmål for delprosjektet er at et hus skal tegnes bare en gang og ut fra dette genereres alle data som trengs for alle senere prosesser i trehusproduksjonen mot en leveranse. Sentrale arbeidsoppgaver første år: Kartlegge og dokumentere produksjonsprosesser og tilhørende dataverktøy Analysere elementer og komponenter Identifisere og beskrive problemer og utfordringer Foreslå og teste ut produktivitetsforbedringer Utarbeide lønnsomhetskalkyler Delprosjekt: Komsam Tre Trehusbransjen har betydelige behov for medarbeidere med relevant høyere utdanning. Tilstrømningen til tekniske studier og ingeniørstudier har vært begrenset gjennom mange år. Fra tidligere vet man, bl.a. fra ØF-rapport nr 04/ om kartlegging av kompetansebehovet i trehusbransjen, at en framtidig høyere industrialiseringsgrad innen produksjon av trehus trolig vil kreve økt behov for folk med mellomkompetanse, stabilt behov for folk med ingeniørkompetanse og mindre behov for de med lavest kompetanse. For å øke begge miljøenes konkurransekraft har dette prosjektet som mål å stimulere til økt samhandling mellom bransjen og utdanningsinstitusjonene. Innlandet skal framheves som et attraktivt sted for studenter og nyetableringer av bedrifter. Innlandet har som mål å bli Norges ledende region innen utdanning, forskning og utvikling på området trehusindustri. Gjennom utdanning og FoU skal det i Innlandet bygges opp fagmiljø og kompetanse i samhandling mellom regionens trehusindustrielle verdikjede, Høgskolen i Gjøvik og andre relevante utdanningsinstitusjoner innen byggfag, materialteknologi, innovasjon, industriell design, prosess- og produksjonsutvikling.

5 Sentrale arbeidsoppgaver første år: Starte arbeidet med revisjon av eksisterende fagplaner/ utvikling av nye utdanningstilbud i tråd med næringens behov Bidra til arbeidet med etablering av en Mastergradsutdanning ved HiG som dekker næringens behov. Etablering av samarbeidsprosjekter mellom næringen og utdanningsinstitusjoner knyttet til næringsutvikling og innovasjon Korttidsengasjement av studenter i bedrifter: utplassering/læring i bedrift(lib), prosjekt- og Bachelor- oppgaver Gjesteforelesninger ved utdanningsinstitusjoner og hospitering for lærere i bedriftene Delprosjekt: Klyngeaktiviteter og samarbeidsutviklende tiltak Etter boligkrakket i 1989 har bransjen blitt mer fragmentert. Det har gitt et mangfold av aktører og valgmuligheter, men grunnlaget for en industrialisering av bransjen har ikke vært tilstede. Samarbeid mellom klyngens ulike aktører i Innlandet har vært fraværende fram til klyngesamarbeidet ble etablert. Det er store muligheter for et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom bedriftene i klyngen. Hovedmål for delprosjektet: Styrke tillit og samarbeid mellom klyngens medlemmer Utvide, formalisere og styrke deltakelsen i klyngesamarbeidet Etablere nye og forsterke eksisterende relasjoner mot nasjonale og internasjonale bedrifts- og kompetansemiljø Sentrale arbeidsoppgaver første år er: Kartlegge potensielle, relevante bedrifter i Innlandet Kontakte og oppsøke nye bedrifter med tanke på medlemskap i klyngen Kartlegge og etablere kontakt med internasjonale miljøer og kompetansepersoner I dialog med medlemsbedriftene være lydhør for hvilke FoU-behov som finnes, og videre være tilrettelegger for oppstart og gjennomføring av FoU-oppgaver Identifisere og legge til rette for samarbeidsmuligheter mellom kjernebedriftene og leverandørindustrien Arrangere møter, seminarer, idé-dugnader og studieturer Delprosjekt: Omdømme Bakgrunn for delprosjektet er at trehusbransjen framstår som tradisjonell, forgubbet, gammeldags og relativt FoU-sky. Trehusbransjen har i stor grad tapt i konkurransen om den mest innovative industrialiseringskompetansen. Lavt kunnskapsnivå er også negativt i forhold til innovasjonsevne. Bransjen tiltrekker seg i svært liten grad kvinner og ungdom. Sentrale arbeidsoppgaver første år: Kartlegge aktører i trehusnæringen og dens omgivelser Utarbeide problemstilling og delproblemstillinger for omdømmeundersøkelsen Gjennomføre omdømmeundersøkelse del 1 (referansemåling) Analysere funn

6 Gjennomføre tiltak i virksomhetene Gjennomføre kommunikasjonstiltak overfor gitte målgrupper Det forutsettes at omdømmeprosjektet samkjøres med igangsatt omdømmeprosjekt i Strategi for skogog tresketoren i Hedmark og Oppland. Organisering Prosjektet har følgende styringsgruppe Vidar Baastad, Trysil byggsystem A/S, leder Øyvind Haverstad, Tinde Bygg AS Hans Erik Stadshaug, Moelven Byggmodul AS Øystein Snuggerud, RingAlm Tre AS Arne Pedersen, Mjøstre AS Trond Kalstad, Gausdal Bruvoll BA Joe Svendsen, Byggma AS Liv Torjussen, Høgskolen i Gjøvik Tom Johnstad, Østlandsforskning/VRI-Innlandet Arne Lillekjendlie, Sparebank1 Hedmark Trond Carlson, Oppland fylkeskommune (observatør) Anne Morseth, Innovasjon Norge- Hedmark(observatør) Sigurd Skotte, Tretorget AS er engasjert som prosjektleder. Budsjett Kostnader Dak/DAP II Prosjektledelse, Moelven Utvikling Innleide tjenester Reisekostnader Prosjektkostnader, revisjon Eget arbeid, klyngemedlemmene Prosjektadministrasjon inkl. reiser Mva for kjøp av tjenester Sum delprosjekt: Komsam Tre Kontaktperson til skolene Innleide tjenester Eget arbeid, klyngemedlemmene Prosjektadministrasjon inkl. reiser Mva for kjøp av tjenester Sum delprosjekt: Fellestiltak og klyngeaktiviteter Stryringsgruppe, arbeidsutvalg med møter

7 Innleide tjenester Eget arbeid, klyngemedlemmene Prosjektadministrasjon med reiser Mva for kjøp av tjenester Sum delprosjekt: Omdømme Møter Innleide tjenester Eget arbeid, klyngemedlemmene Prosjektadministrasjon inkl. reiser Mva for kjøp av tjenester Sum delprosjekt: Felles for prosjektet Kontantmessig egenandel for Høgskolen i Gjøvik, Fagskolen i Gjøvik, Byggskolen, Østlandsforskning og Tretorget AS (som dekkes av virkemiddelaktørene) Annet 650 Sum kostnader totalt Inntekter Innovasjon Norge Hedmark Innovasjon Norge Oppland Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Pengetilskudd fra bedriftene Arbeidstilskudd fra bedriftene Sum inntekter totalt Fylkesrådets drøfting: Fylkesrådet vurderer at klyngesamarbeidet Trehus Innlandet og delprosjektene de har planlagt er i tråd med målsettingen i Samarbeidsprogram for Hedmark (13) under punkt 5: Verdiskaping; partnerskapet vil samarbeide om prosjekter som i vesentlig grad bidrar til verdiskapning i privat og offentlig sektor gjennom utvikling av eksisterende, konkurransedyktig næringsmiljø i Hedmark. Det legges særlig vekt på utviklingen innen tresektoren. Dette er også i tråd med Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland Prosjektet ble presentert i eiermøte for Strategi for skog- og tresektoren 25 mars i år. Tilbakemeldingen fra eierne dvs de to fylkeskommunene og fylkesmennene var svært positive og de vurderte satsinge som svært viktig for utvikling av trenæringen i Innlandet.

8 Fylkesrådet ser svært positivt på at ledende bedrifter innen trehusbransjen har tatt initiativ til å utvikle et klyngesamarbeid med sine underleverandører, utdannings- og Fou institusjoner og virkemiddelapparatet. Slik fylkesrådet vurderer prosjektet innholder det helt sentrale satsinger som vil styrke klyngens evne til økt innovasjon og verdiskaping. Dette er en viktig satsing for å løfte trehusbransjen på en slik måte at bedriftene kan bli mer konkurransedyktige både på det nasjonale og det internasjonale markedet. Fylkesrådet finner det hensiktsmessig at fylkeskommunene og Innovasjon Norge er observatører i styringsgruppa for å sikre en god kopling mellom bedriftene og virkemiddelapparatet. Fylkesrådet bevilger et tilskudd til Trehus Innlandet på inntil kr ,- for perioden Prosjektplanen for Trehus Innlandet går frem til og med Bevilgningen for 2011 gjøres etter egen søknad.