ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET"

Transkript

1 4/6 [ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt Å kunne delta Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl

2

3 Men det er ikke Usher som avgjør alt, jeg gjør i livet Om å være delaktig til tross for en progredierende funksjonshemning Et femårig nordisk prosjekt med fokus på døvblindblittes egne erfaringer med en progredierende funksjonshemning Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl Oversættelse VidensCentret for DøvBlindBlevne 2005

4 Det nordiske projektet Seks temahefter: Teori og metode Å få en diagnose Å få støtte Å være delaktig Utdanning, arbeid og organisasjonsliv Fortellinger VidensCentret for DøvBlindBlevne 2005 Generatorvej 2 A, 2730 Herlev, Danmark Tlf www. dbcent.dk ISBN En varm takk til: De 20 informantene for deres velvilje til å dele sine erfaringer med oss. Intervjuerne for det store ekstraarbeidet de har bidratt med i prosjektet. Oticon-fondet for det finansielle bidraget som gjorde dette forskningsprosjektet mulig.

5 Innhold Om døvblindhet Innledning Handikap og deltagelse Kommunikasjon er det som skaper relasjonene våre og synet på oss selv Fortellinger om opplevelser av et kombinert syns- og hørselstap som progredierer og konsekvensene av det Relasjoner til andre mennesker - et spørsmål om innsikt og vilje Å delta i nærmiljø og samfunn Kompensasjon samfunnets ressurser Deltagelse handler om individet, om mennesker i nærheten og om kompensasjonsmuligheter Verdt å tenke over Resymé Litteratur

6 Dette temaheftet er et av i alt 6 temahefter som er resultatet av Det nordiske prosjektet om innsamling av døvblindblittes egne erfaringer med en progredierende funksjonshemning. 20 døvblindblitte fra Danmark, Sverige, Island og Norge har over en femårsperiode hvert år deltatt i et intervju om de praktiske, følelsesmessige og sosiale konsekvensene som et progredierende hørsels- og synstap medfører, bl.a. på grunn av endringer i forutsetningene for kommunikasjon. I heftene omtales prosjektet som Det nordiske prosjektet for å understreke at det er snak om erfaringer fra døvblindblitte i alle de nordiske landene, unntatt fra Finland. Les mer om prosjektorganisasjon, metoder og teorier i temahefte nr. 1, Teori og metode. Om døvblindhet Personene i denne undersøkelsen er alle døvblindblitte som følge av den arvelige sykdommen Usher syndrom. Den gir en kombinasjon av et hørselstap som kan variere fra moderat hørselstap til egentlig døvhet og øyesykdommen Retinitis pigmentosa, også kalt RP, som gradvis ødelegger øyets netthinne. Les mer om Usher syndrom, hørselstap og RP i temahefte nr. 1, Teori og metode. Personer med Usher syndrom er enten døve med tegnspråk som morsmål eller hørselshemmede i moderat til alvorlig grad med landets talespråk som morsmål. Samtidig har de en øyesykdom som over tid, innskrenker synsfeltet deres mer og mer. Noen blir blinde, mens et flertall bevarer en synsrest langt opp i årene. Noen av de døvblinde som er med i prosjektet, oppfatter og omtaler seg selv som døvblinde, mens andre oppfatter og omtaler seg som døve med et alvorlig synsproblem, hørselshemmede med et alvorlig synsproblem eller sterkt svaksynte med et alvorlig hørselseproblem. På grunn av det kombinerte sansetapet har alle store problemer i forhold til kommunikasjon, informasjonstilegnelse og fri bevegelse. Dette gjelder selv om de fleste kan se noe, og selv om alle med moderat til alvorlig hørselstap bruker det nasjonale talespråket. 6

7 I undersøkelsen her omtaler vi personer som døvblindblitte eller døvblinde for å gjøre det enkelt. Temaheftene er: 1. Teori og metode Om hovedtrekk, teorier, metoder og empirisk grunnlag 2. Å få en diagnose Om erfaringer med å ha en funksjonshemning og å få en diagnose 3. Å få støtte. Om betydningen av støtte og rådgivning for egen mestring 4. Å kunne delta Om å være delaktig til tross for en progredierende funksjonshemning 5. Utdanning, arbeid og organisasjonsliv Om å ta en utdanning, være yrkesaktiv og å organisere seg 6. Fortellinger Dagliglivet som døvblindblitt 7

8 Innledning I dette heftet skal vi se nærmere på hvordan døvblindblitte forteller om arbeidet med å håndtere en funksjonshemning som progredierer og om hvilke konsekvenser de opplever at det har. Det går stadig igjen i fortellingene at diagnosen døvblind ikke er noe man venner seg til én gang for alle. Når informantene må gi opp en aktivitet, et sosialt fellesskap eller deler av selvbildet sitt på grunn av synsnedsettelsen, så må de og deres nærmeste igjen arbeide for å finne ny mening i tilværelsen. Å være handikappet er imidlertid ikke en tilstand uavhengig av den sammenhengen man befinner seg i. Tvertimot, så kommer et handikap til syne i relasjoner til andre mennesker og i situasjoner der man er aktiv. Handikappet kan bli det som overskygger alt og hindrer deltagelse, eller det kan bli en sannhet man må forholde seg til. Hvordan handikappet kommer til uttrykk avhenger av tre faktorer: Den døvblindblittes egen opplevelse av seg selv, sin situasjon og sine muligheter. Hvilken innsikt mennesker omkring den døvblindblindblitte har, hvilke spesielle hensyn de kan ta og viljen til å få kommunikasjonen til å fungere. Samfunnsmessige tiltak som kan kompensere for hørsels- og synstapet. 8

9 Handikap og deltagelse FNs standardregler for Like muligheter for mennesker med funksjonshemming definerer handikap slik: Med begrepet handikap menes tap eller begrensning av muligheter til å delta i samfunnslivet på lik linje med andre. Begrepet beskriver møtet mellom den som er funksjonshemmet og miljøet. Hensikten med dette begrepet er å rette søkelyset mot mangler i nærmiljøet og ved mange aktiviteter som organiseres i samfunnet, for eksempel informasjon, kommunikasjon og opplæring, som hindrer funksjonshemmede i å delta på like vilkår. FNs handikapbegrep er således relasjonelt. Det er ikke forhold ved den enkelte, men forhold ved den enkeltes relasjoner til andre mennesker og situasjoner, som er i fokus. Nordisk handikappolitikk og lovgivning bygger på et slikt relasjonelt handikapbegrep. Det viktige i dette begrepet er at handikap ikke ses på som en egenskap ved personen, men ved situasjonen: Det er forholdet mellom personen og omgivelsene i en bestemt sammenheng som kan karakteriseres ved ordet handikap. En person kan ha en funksjonsnedsettelse som det skal kompenseres for gjennom samfunnsmessige tiltak. Da unngår man at funksjonsnedsettelsen blir et handikap som begrenser ens aktivitet. Fokus flyttes med andre ord fra mangler ved individet til mangler omkring individet. Handikap skal altså forstås relasjonelt og kontekstuelt. Det betyr at man i stedet for å fokusere på personens funksjonsnedsettelse, må ha fokus på hvordan man i situasjonen kan kompensere på en måte, som - ideelt sett - kan stille den funksjonshemmede på lik linje med andre. En slik forståelse kalles prinsippet om likebehandling. Dette prinsippet impliserer et prinsipp om sektoransvarlighet, som betyr at enhver samfunnssektor er forpliktet til å sikre kompensasjon for de begrensninger som funksjonshemningen kan innebære. Dessuten impliserer det et prinsipp om kompensasjon, som betyr at det lovgivningsmessig og økonomisk skal være vilje til å kompensere for funksjonsnedsettelsen (Clausen m.fl. 2004; 34-37, Wiederholt, 1998). En større spørreundersøkelse av danskenes holdninger til handikappede, viser imidlertid at den dominerende forståelsen i befolkningen (fortsatt) er, at handikap knytter seg 9

10 til enkeltindivid. I praksis kommer det til å bety at mennesker som kommer i kontakt med funksjonshemmede, ikke har øye for at det er snakk om en relasjon. De ser ikke at handlingene deres får betydning for om funksjonshemningen kommer til å føre til at muligheten for deltagelse minskes (Olsen, 2000). Det får stor betydning for døvblindblittes muligheter til å delta i de relasjoner og situasjoner de selv ønsker. Før vi vender blikket mot informantenes erfaringer med deltagelse, skal vi se nærmere på hvordan vi teoretisk kan forstå kommunikasjon og hvilken betydning kommunikasjon har for menneskers tolkning og vurdering av seg selv og sine omgivelser. 10

11 Kommunikasjon er det som skaper relasjonene våre og synet på oss selv Det er gjennom kommunikasjon vi skaper de sosiale relasjonene, det som gjør oss til deltagere i livet omkring oss. Det er gjennom kommunikasjon vi får mulighet til å forstå oss selv. Vi kommuniserer på mange måter: gjennom vårt kroppsspråk og mimikk, gjennom de klærne vi går med, gjennom de fritidsaktivitetene vi har, gjennom den måten vi snakker på osv. Kommunikasjon er altså langt mer enn ord som sies, uttrykkes på tegnspråk eller skrives. Som døvblindblitt, er det ikke bare vanskeligere å snakke til og å lytte til andre mennesker, det er også vanskeligere å bli oppmerksom på hva man selv kommuniserer, for eksempel med sin måte å kle seg på. Det er vanskeligere å tolke andres kommunikasjon, når man for eksempel ikke kan avlese mimikken. Kommunikasjonsforskeren Rosengren påpeker at vi hele tiden kommuniserer: Vi kommuniserer også når vi som hjelpeløse fanger av vår fysiologi rødmer av skam eller svetter av nervøsitet. Derfor kan vi fastholde at vi som mennesker ikke kan ikkekommunisere. (Rosengren, 2000:38) Å kunne forstå en situasjon og å kunne lese mellom linjene har stor betydning for hvor kvalifisert man kan reagere i en situasjon, og derfor blir en hørsels- og synshemning til et kommunikasjonshandikap. Den svenske arbeidslivsforskeren, Carin Fredriksson, skriver med henvisning til Jones, Kyle og Wood, at forandring av hørselen vedrører selve hjertet av den sosiale interaksjonen, og derfor får det konsekvenser både emosjonelt og sosialt (Fredriksson, 2001;1). Hun refererer videre til Noble og Hetu for markeringen av at et hørselstap handler om en forandring (biologisk/fysiologisk), som oppleves av individet (psykologisk) i interaksjon i hverdagen (sosialt). Fredriksson poengterer at alle tre elementene må tas med hvis man vil forstå hvordan hørselstapet kommer til uttrykk og får betydning i hverdagslivet (Fredriksson, 2001;12). Denne ambisjonen ligger også til grunn for Det nordiske prosjektet. 11

12 Når mennesker kommuniserer med hverandre, skjer det en hel masse: vi gir informasjon til hverandre vi skaper mening i det som foregår vi regulerer interaksjonen vi uttrykker og utvikler vår relasjon vi utøver sosial kontroll vi fortolker oss selv og vår omverden i forhold til andres respons på oss Kommunikasjon med andre mennesker er derfor så viktig. Vi skal nå se litt nærmere på to elementer, nemlig språkets og relasjonenes betydning. Språk Ord betyr ikke det samme for alle mennesker og i enhver situasjon. Det språket vi bruker har betydning for hvordan vi tenker, hvordan vi erfarer og hvordan vi kommuniserer med hverandre. Man kan si vi snakker ikke samme språk om en person som har samme morsmål som en selv, men som man er uenig med eller ikke forstår. Dermed sier vi at språk er knyttet til erfaringer og relasjoner. Vi kan lettere forstå mennesker som vi er enige med eller deler opplevelser med - ikke bare konkret, men også i et større kulturelt perspektiv. Kommer man fra en familie hvor det ikke er vanlig å få en teoretisk utdannelse, så vil man synes at det er lettere å snakke med andre som har samme bakgrunn som en selv, selv om man aldri har møtt hverandre før. Et gjennomgående trekk i informantenes fortellinger om bruken av kontaktperson og tolk, viser at kommunikasjonen flyter best, når personen de kommuniserer med er en de kjenner og har felles erfaringer med. Det bygges altså opp et felles språk mellom mennesker når de kommuniserer, og derfor kan man ikke bare bytte ut en tolk med en annen, selv om det umiddelbart bare er snakk om å oversette ord fra et språk til et annet. Relasjon Nyere forskning innen kommunikasjon peker på at når mennesker kommuniserer med hverandre, er hver enkelt involvert i en prosess hvor de fortolker situasjonen, skaper mening i den og handler i forhold til den meningen de har skapt. Sagt på en annen måte, er det i kommunikasjon med hverandre at vi danner selvbilde og et bilde av verden omkring oss (Shotter, 1993, Thompson, 2003). Behandler vi deg som en kompetent og 12

13 interessert leser, skaper vi en annen relasjon enn hvis vi tenker på deg som udugelig og uinteressert. Møter sosionomen den døvblindblitte med en forventning om at personen selv har planer for sitt liv, da bidrar vedkommende til å skape en annen situasjon, enn hvis man antar at det er sosionomen som må ta hånd om situasjonen. Konteksten for en kommunikasjons-situasjon legger rammene og har betydning for hva den andre vil oppfatte som meningsfullt at vi sier eller gjør. Kommunikasjon med andre og muligheten til å tolke den situasjonen vi er i, blir derfor avgjørende for hvordan vi ser på oss selv. Å forstå situasjonen handler om å forstå de små nyansene; smiler du, når du sier til meg at jeg er et fjols, så forteller du meg at utsagnet er vennlig ment. Smilet er med på å sette konteksten for budskapet. Å forstå situasjonen handler også om å kunne se eller ane f.eks. hvordan bordskikken eller samtaleemnene er hos den familien man besøker. Informantene forteller på forskjellige måter om hvor mye energi de bruker på å prøve å tolke alt det som de ikke kan se og høre og de forteller om hvor vanskelig det er. Konsekvensen har lett for å bli at de føler seg utenfor og at noe blir feil. Flere informanter forteller at de nyter å kommunisere med andre mennesker på internett, fordi funksjonshemningen ikke blir så fremtredende i denne kommunikasjonssituasjonen. Konteksten på internett er mindre komplisert (den defineres på skjermen), og informantene opplever å bli møtt på lik linje med andre. Det bidrar til en opplevelse av å være likeverdige. 13

14 Fortellinger om opplevelser av et kombinert syns- og hørselstap som progredierer og konsekvensene av det Vi skal nå se nærmere på informantenes fortellinger om hvordan den progredierende hørsels- og synshemningen får betydning for forutsetningen for kommunikasjon og mulighetene de har for deltagelse. Først setter vi fokus på informantenes opplevelse av seg selv, sine forutsetninger for kommunikasjon og hvordan endringer i disse får betydning i relasjonene til andre mennesker. Fortellinger om forandring av synet Forandringer i synet kommer til uttrykk på forskjellige tidspunkt og måter. Det er ingen som refererer til et bestemt mønster. Snarere beskriver informantene at forandringene skjer langsomt og så gradvis at de ikke oppdager dem med det samme. Lise, som er 63 år, døv med et middels synstap, forteller: Jeg har sett litt merkelig det siste året. Det er som om mennesker forsvinner ut av synsfeltet mitt. Trygve, som også er 63 år med et middels hørselstap og en alvorlig synsnedsettelse, beskriver først sitt syn som det er i dag, og forteller så om hvordan synsnedsettelsen har kommet snikende: På venstre øye er synet nesten helt og holdent forsvunnet. Jeg ser veldig dårlig. Jeg har et lite synsfelt på høyre øye og med et dårlig skarpsyn. Hvis jeg ser på noe, det er merkelig, men hvis jeg ser på ansiktet til en person, så finnes det ikke noe i hodet, det er borte. Jeg ser et øye, men jeg finner ikke noe annet på hodet. Det er ikke sort og ingenting, men jeg ser ingenting Nå har jeg veldig vanskelig for å se på PC en og å arbeide med den... det begynte nok tidlig på året. Den kommer jo sakte, denne forandringen, men når det kommer til et visst punkt, da oppdager man at det man tidligere har sett, det ser man ikke lenger. Anders, som er 21 år med en middels hørsels- og synsnedsettelse, har samme erfaring med at forandringer kommer langsomt snikende. Han forteller hvordan han skiller mellom hvordan han føler at hørsel og syn har endret seg og de testsvarene han får: 14

15 Jeg var nylig til hørsels- og synsundersøkelse, men endringer var det jo, men ikke større endringer enn man må forvente med en slik sykdom. Jeg har ikke merket noen større problemer i hverdagen eller slik, siden forrige intervju. Endrede forutsetninger for kommunikasjon Mange informanter forteller om hvordan et syn som blir dårligere, indirekte kommer til å påvirke hørselen. Borghild, som er 54 år med en alvorlig hørsels- og synsnedsettelse, uttrykker det slik: fordi synet er blitt dårligere, kan jeg ikke munnavlese ordentlig lenger, og det er på den måten jeg har hørt i mange år. Linda, som er 57 år med en alvorlig hørsels- og synsnedsettelse, har vært veldig god til å munnavlese: Jeg kunne sitte på et tog og se på de andres lepper og se hva de snakket om. Det kan jeg ikke lenger nå blir jeg nødt til å spørre ofte, spesielt når mannen min snakker, for hans stemmeleie er ikke det rette for meg. Jeg vil ikke riktig innrømme at hørselstapet er blitt så stort, så jeg tror det skyldes at jeg ikke kan se leppene mer. Linda er veldig lysømfintlig og opplever at hun fortsatt kan klare munnavlesning så noenlunde om dagen: Jeg pleier å si at jeg hører bedre i dagslys. Det spesielle ved et kombinert hørsels- og synstap, er at det tilsammen gir alvorlige kommunikasjonsproblemer. For eksempel fører innsnevring av synsfeltet til at vanlig tegnspråk er for stort, og for hørselshemmede betyr et svakere syn at de ikke kan støtte seg til munnavlesning. Men, som vi så i avsnittet om kommunikasjonens betydning for relasjoner til andre, har det kombinerte hørsels- og synstapet også konsekvenser for mulighetene til å avlese en situasjon eller en stemning. Mogens, som er 57 år, født døv og i dag funksjonelt blind, er veldig klar over hvordan det svake synet får betydning for hans muligheter for kommunikasjon og på hvilke konsekvenser det har for kontakten med andre mennesker: 15

16 Den gradvise endringen av synet har vært en meget lang prosess. Nå er jeg kommet til det punktet hvor jeg ikke lenger kan klare å gjenkjenne personer ved hjelp av synet. Det kunne jeg før. Jeg kan ikke lenger finne ut hvem det er ved å se på ansiktet deres. En gruppe personer blir bare en stor grå masse. Når vi sitter flere rundt et bord, kan jeg ikke se hvem som er hvem. Jeg ser ikke og jeg hører ikke hvem det er som snakker, og det gjør det veldig vanskelig med kommunikasjonen. Jeg savner spontaniteten og det direkte i kommunikasjonen. I min situasjon får jeg ikke snakket direkte med andre, for mye av kommunikasjonen mellom mennesker ligger jo i muligheten for øyekontakt. Mogens forteller videre hvordan det å måtte gå over til taktil kommunikasjon, gjør kommunikasjon med andre døve vanskelig: Jeg mister mer og mer av den lille synsresten jeg har, og det fører til at det er blitt mer og mer taktil kommunikasjon som er min kommunikasjonsform... Jeg kan ikke lenger kommunisere med vanlig tegnspråk, og jeg blir mer og mer avhengig av å ha en ledsager med Jeg føler forandringer i forhold til det miljøet jeg er i. Det er blitt vanskelig å kommunisere med døve. Mange kvier seg for å bruke taktilt tegnspråk eller de kan det ikke. Det blir ofte korte samtaler med veldig lite innhold. Jeg får nesten bare stikkordsinnholdet av det som foregår rundt meg. Mange trekker seg, merker jeg. Det er annerledes med døvblindemiljøet. Der fungerer det ganske godt. At mange kvier seg for å bruke taktil kommunikasjon, kan vi f.eks. se av Lises reaksjon, da hun blir spurt om hun kan bruke taktilt tegnspråk når belysningen er dårlig. Lise svarer: Nei, ikke taktilt tegnspråk, det gjør jeg ikke. Nei, ikke taktilt tegnspråk det vil jeg ikke. Jeg er synshemmet, jeg er jo ikke blind. Jeg ser jo. Forandringer av synet får konsekvenser på mange måter Informantene forteller at forandringer av synet får store konsekvenser. Det får konsekvenser for mulighetene deres til å gjøre vanlige, hverdagslige ting som å gjøre håndarbeid, drive mosjon eller spille piano, og det får konsekvenser for kommunikasjonen med andre mennesker. Borghild forteller at lysømfintligheten er blitt så stor at hun må gå med solbriller innendørs når solen skinner. Det kikkertsynet hun har igjen, er uklart og tåkete. Det 16

17 betyr at hun kommer mindre ut, og at hun lett mister orienteringsevnen. Det svekkede synet gir mange problemer i hverdagen: Å lage mat, for jeg kan jo ikke se om biffen eller kjøttkakene er brune... Jeg må innrømme at jeg er blitt litt nervøs for det der med å gå alene på gaten. Jeg synes ikke at folk respekterer den hvite stokken. Brian, som er 32 år med en middels hørsels- og synsnedsettelse, og som arbeider på en vanlig arbeidsplass, beskriver også problemer med det å bevege seg ute. Synsfeltet hans er blitt redusert. Det betyr at han ikke oppdager folk som kommer fra siden: Det er blitt mer anstrengende å bevege seg ute Jeg har ikke gått på folk ennå, men det kommer jeg jo til å gjøre Når jeg går fra kontoret mitt og ut på gangen, så stopper jeg opp, før jeg går ut på gangen. Verre er det imidlertid at Brian har problemer med å se sin vel ett år gamle sønn: Synet mitt er blitt merkbart mindre. Den lille sønnen min er nå overalt. Så jeg har gått på ham to ganger, så han veltet. Men - som jeg har tenkt - det må han helt klart lære seg Faen heller. Man blir sint. Men det varer bare noen minutter, så går det over. Brian får sagt veldig mye her. Fornuften sier ham at hans sønn må lære seg å ta nødvendig hensyn til far. Samtidig blir han forarget, irritert og lei seg når han ikke ser sønnen. Brian nevner altså problemer med å gå på eller tråkke på mennesker, fordi han ikke ser dem. Synet får imidlertid også konsekvenser for den direkte kontakten med andre: I barnedåpen til sønnen vår var det mange mennesker, og det ble så fullt i huset vårt at jeg måtte slutte med å hjelpe til. Og når man skal hilse på folk, skal man se folk i øynene, samtidig som man skal ha tak i hånden deres, og det liker jeg ikke. Nå vet de fleste at jeg ser dårlig. Man føler at det er noen som drar en i hånda. Det oppleves som om det ikke er jeg som bestemmer. Petter, som er 33 år med en middels hørsels- og synsnedsettelse, gir et annet eksempel på hvordan kommunikasjonen blir vanskelig i takt med at synet forverres: 17

18 Jeg har ikke problemer med å høre barna mine på tomannshånd. Men er det diskusjon mellom barna så kan jeg like gjerne glemme helt å følge med. Det blir vanskeligere og vanskeligere å blande meg inn eller megle når barna krangler. Petters progredierende syns- og hørselshemning hindrer ham i stigende grad i å delta i den øvrige familiens kommunikasjon, og det blir dermed vanskelig for ham å ta ansvar på på lik linje med kona. Det gjelder også de praktiske oppgavene: Et typisk problem jeg har begynt å få, er når jeg skal tørke av bordet etter at vi har spist. Jeg overser glass som står der, eller hvis en mobiltelefon ligger der eller bare noen småting som ligger igjen på bordet, som jeg ikke har sett, så feier jeg dem ned på gulvet. Det skjer stadig, fordi jeg ikke kan få oversikt over om det står noe igjen på bordet. Jeg ser det ikke og så blir det ødelagt. Slike problemer har jeg begynt å få. Petter forteller videre om hvordan det nedsatte synet fører til handlinger som irriterer kona hans. Vi satt og spiste. Potetene sto ved siden av konas tallerken. Jeg strakte meg over og kom til å ta borti hennes tallerken jeg ble selv forbauset, men kona ble faktisk veldig irritert over det. Det ble jeg lei meg for, for det var jo ikke meningen. Slik har jeg opplevd det noen ganger, at hun blir irritert over ting som skyldes min funksjonshemning. Det er neppe tilfeldig at det særlig er Brian og Petter som forteller detaljert om hva endringer i synet betyr for kommunikasjonen med mennesker omkring dem. De er begge i en fase hvor synsnedsettelsen progredierer, og dette får store konsekvenser. Flere av de eldre informantene har lært å leve med dette og tar sine forholdsregler. Slike situasjoner er nå Brian og Petter i ferd med å finne løsninger på. Øyeoperasjon - gjenerobring av tapte territorier Når forverring av synet har så store konsekvenser, er det ikke rart at øyeoperasjoner som forbedrer synet, får stor betydning. Tre informanter har i løpet av prosjektet gjennomgått operasjoner for grå stær. Johan, som er 52 år med en middels hørsels- og synshemning, forteller: Den har klart gitt meg vesentlig bedre livskvalitet. Det var jo nesten dagen etter jeg var operert, at jeg gikk meg en tur. Det var nesten som å få litt av livet tilbake igjen. Det var en utrolig tilfredsstillelse, og plutselig fikk jeg lyst til en hel masse. 18

19 Johan forteller videre: Forandringen har stor, indirekte betydning. Ikke bare at man beveger seg bedre, men man føler seg også mer sikker enn før. Marie, som er 48 år, døv med en nå middels synshemning, legger også stor vekt på at hun kan bevege seg på egen hånd om kvelden igjen: Kl. 7 er det jo mørkt, og selv om gatebelysningen ikke er sterk, kan jeg nå bedre utnytte den. Det kunne jeg ikke før. Også selv om det er en dårlig gatebelysning, kan jeg godt følge fortauet, også se forskjell på grus og heller. Før gikk det i ett, da kunne jeg ikke se hvor jeg gikk, men det kan jeg tydelig nå, se hvilket underlag jeg går på. Å håpe og tro på seg selv Det har alvorlige konsekvenser for den enkeltes liv å ha et kombinert hørsels- og synstap. Det er vanskelig for mange å innse og å akseptere at syn og hørsel til stadighet forverres. Intervjuene viser at innsikt og aksept snarere er en livslang prosess for mange, enn noe de på et tidspunkt blir fortrolige med. Vi ser informanter som i det ene øyeblikket kommer med utsagn der de nærmest fornekter sin situasjon, og i neste øyeblikk gir uttrykk for meget dyp innsikt. Vi ser også informanter som Anders, som uttrykker hvordan funksjonshemningen blir en del av selve livet: Det er helt klart at Usher har en innvirkning på hvordan jeg ser på livet, og hvordan jeg takler det, og hvordan jeg lever. Men det er ikke Usher, som avgjør alt, jeg gjør i livet. Det er ikke slik at jeg konfererer med funksjonshemningen og så tar et valg. Det er mer en ting jeg prøver å flette inn i livet mitt forøvrig. Nei, jeg er ikke interessert i å gå å føle meg handikappet hele tiden. Flere informanter nevner håpet om at det vil komme medisinske eller teknologiske løsninger i fremtiden. Brian forteller hvordan den øyelegen som for 10 år siden fortalte ham at han hadde Usher syndrom type 2, samtidig uttrykte stor optimisme med hensyn til at man i løpet av en 10-årsperiode, ville finne en metode som kunne stanse utviklingen av RP. Slik er det jo ikke helt gått, men det hjalp Brian der og da å følge legens optimisme. 19

20 Petter refererer også til legenes optimisme: De har sagt at jeg nok vil kunne bevare en synsrest, at jeg ikke blir helt blind. Og så lenge jeg kan bevare en synsrest, kan jeg også bevare orienteringen, og det tror jeg er veldig viktig. Noe av det krevende ved å ha et progredierende hørsels- og synstap uttrykker Tonje, som er 20 år, døv med en middels synsnedsettelse, slik: Synet mitt er til hinder for meg hele tiden i drømmene mine. Den store innsatsen hennes for å lære vitner om at Tonje ikke lar seg stoppe av at drømmene vingeklippes. Hun understreker spesielt at det er viktig å få lest så mye som mulig i disse årene: Det er viktig å få vite en masse ting, før jeg blir blind Til slutt er det kanskje bare noen få ting tilbake som jeg kan, og så må jeg jo ta det som det kommer. Anders forteller om hvordan han tror at han nå har funnet en måte å leve med funksjonshemningen på: Det var ikke så enkelt, men jeg har jo min teori om at alle på en eller annen måte finner sin WAY. Jeg tror jeg har funnet min måte å takle det på, min måte å leve med det på. Men ting kan jo forandre seg. Han forteller videre at noe av det som har hjulpet ham med å akseptere at synet forverres, er at han har lest om og sett blinde som har det bra: Selv om mange blinde ikke ser noe, så virker det som om mange lever et godt liv, så jeg er ikke livredd for hm det. Men selvfølgelig, det å miste hørselen er én ting, men å miste synet, det er noe helt annet. Å miste synssansen hemmer en mye mer enn å miste hørselen. Det er på mange måter et mer alvorlig sansetap rett og slett. Kort sagt, forteller Anders hvordan han aksepterer og lever med den diagnosen han har fått. Lise forteller også om hvordan hun har lært å leve med et tilleggsproblem, nemlig en tinnitus, som tidligere har plaget henne mye: 20

21 det går litt opp og ned. Det er forskjellig, men jeg forsøker å stålsette meg, så jeg ikke legger så mye merke til det. Å stålsette seg ser vi som et annet uttrykk for å arbeide med det, innstille seg på det og prøve å kompensere for det. Enkelte informanter forteller om hvordan det at de aksepterte en forverret synstilstand, førte til at de tok i bruk nye støtteordninger. Det utvidet mulighetene for sosial kontakt, så denne ble opprettholdt eller forbedret. Det beste eksempelet på det er Marie som velger å bruke tolk til en familiefest, og opplever at kontakten til familie og venner blir mer avslappet, fordi barna hennes ikke er nødt til å tolke på skift. Hva en progredierende funksjonshemning betyr for selvbildet I innledningen til dette heftet redegjorde vi for hvordan menneskers kommunikasjon med omverdenen er med på å gjøre dem til det de er. Vi tolker oss selv i kommunikasjon med andre. Mads, som er 34 år, døv med en alvorlig synshemning, uttrykker denne forståelsen av kommunikasjon svært presist når han sier at han ser selvtillit som noe situasjonsavhengig. Man kan være full av selvtillit i en situasjon, hvor man føler seg likeverdig, mens man like etterpå føler liten selvtillit, fordi man ikke kan orientere seg og føler seg utenfor. Selvtillit er ikke noe man har eller ikke har, men noe alle opplever å ha i forskjellig monn på ulike tidspunkt avhengig av den konteksten de befinner seg i. Et annet eksempel finner vi hos Linda som forteller at det har stor betydning for henne, hvordan andre opplever henne. Når hun for eksempel ikke kan finne tilbake til handlevognen sin i matbutikken, tenker hun at andre tror hun er retardert eller full. Det er meget ubehagelig fordi de andres fortolkning setter konteksten for hvordan Linda kan se på seg selv og relatere seg til dem - også selv om hun ikke skal i direkte interaksjon med dem. Fortellinger om selvtillit Vi har i prosjektet spurt informantene om hvordan de ser på seg selv og andre døvblindblitte. Flere gir uttrykk for at de opplever å ha et godt liv med mange muligheter, til tross for sin funksjonshemning, men at de oppfatter seg selv som atypiske for gruppen av døvblindblitte. Det er tydeligvis forskjell på hvordan informantene snakker om døvblindblitte som gruppe og hvordan de snakker om de menneskene de kjenner som har et kombinert hørsels- og synstap. 21

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET 2/6 [ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt Å få en diagnose Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl For å være ærlig, så visste jeg ingenting om hva det var Om erfaringer med å

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

[ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt. Å få støtte. Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl

[ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt. Å få støtte. Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl 3/6 [ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt Å få støtte Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl Målet er å bli herre i eget hus Om betydningen av støtte og rådgivning for egen mestring

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET 5/6 [ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt Utdanning, arbeid og organisasjonsliv Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl Da jeg var i arbeid, var livet mitt en daglig kamp Om å

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET 6/6 [ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt Fortellinger Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl Dagliglivet som døvblindblitt Et femårig nordisk prosjekt med fokus på døvblindblittes

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Prosjektnr. 2009/30385 Prosjektleder Siri Skollerud BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Bakgrunn Briskeby skole og kompetansesenter

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis Pigmentosa (forkortet RP. Retinitis = netthinnebetennelse,

Detaljer

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg!

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Ser mulighetene Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Det var først da jeg meldte meg inn i Blindeforbundet at jeg fikk hjelp til å finne frem i rettighetsjungelen. De kunne fortelle om hvilke hjelpemidler

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 5/2001 Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. 2 Kay Thorgrimsen

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n MÅL Skape en mer naturlig kommunikasjon via bevissthet og naturlige tegn, samt lære noen enkel tegn Kunne påkalle den døves oppmerksomhet MÅLGRUPPE Alle som

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

OPPLYSNINGER OM HVORDAN DU OPPLEVER AT DIN HELSE INNVIRKER PÅ HVERDAGEN.

OPPLYSNINGER OM HVORDAN DU OPPLEVER AT DIN HELSE INNVIRKER PÅ HVERDAGEN. OPPLYSNINGER OM HVORDAN DU OPPLEVER AT DIN HELSE INNVIRKER PÅ HVERDAGEN. Dette er spørsmål som prøver å belyse hvor godt eller dårlig du har det, det som kalles livskvalitetsmåling. I de fleste spørsmålene

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 1/2001

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 1/2001 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 1/2001 Jonny Bugge Persson støtter Blindeforbundets lokale arbeid i hjemfylket. Det er Else Marie Solberg veldig takknemlig for. Hun er

Detaljer