ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET"

Transkript

1 2/6 [ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt Å få en diagnose Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl

2

3 For å være ærlig, så visste jeg ingenting om hva det var Om erfaringer med å ha en funksjonshemning og å få en diagnose Et femårig nordisk prosjekt med fokus på døvblindblittes egne erfaringer med en progredierende funksjonshemning Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl VidensCentret for DøvBlindBlevne 2005

4 Det nordiske projektet Seks temahefter: Teori og metode Å få en diagnose Å få støtte Å være delaktig Utdanning, arbeid og organisasjonsliv Fortellinger VidensCentret for DøvBlindBlevne 2005 Generatorvej 2 A, 2730 Herlev, Danmark Tlf www. dbcent.dk ISBN En varm takk til: De 20 informantene for deres velvilje til å dele sine erfaringer med oss. Intervjuerne for det store ekstraarbeidet de har bidratt med i prosjektet. Oticon-fondet for det finansielle bidraget som gjorde dette forskningsprosjektet mulig.

5 Inhold Om døvblindhet Fra ikke å forstå til den forferdelige visshet Erfaringer med å ha hørsels- og synsproblemer uten å kjenne diagnosen Manglende begripelighet Konteksten har stor betydning for valg av mestringsstrategier Erfaringer med å ha en funksjonshemning og å få en diagnose Verdt å tenke over Resymé Litteratur

6 Dette temaheftet er et av i alt 6 temahefter som er resultatet av Det nordiske prosjektetet om innsamling av døvblindblittes egne erfaringer med en progredierende funksjonshemning. 20 døvblindblitte fra Danmark, Sverige, Island og Norge har over en femårsperiode hvert år deltatt i et intervju om de praktiske, følelsesmessige og sosiale konsekvensene som et progredierende hørsels- og synstap medfører, bl.a. på grunn av endringer i forutsetningene for kommunikasjon. I heftene omtales prosjektet som Det nordiske prosjektetet for å understreke at det er snak om erfaringer fra døvblindblitte i alle de nordiske landene, unntatt fra Finland. Les mer om prosjektorganisasjon, metoder og teorier i temahefte nr. 1, Teori og metode. Om døvblindhet Personene i denne undersøkelsen er alle døvblindblitte som følge av den arvelige sykdommen Usher syndrom. Den gir en kombinasjon av et hørselstap som kan variere fra moderat hørselstap til egentlig døvhet og øyesykdommen Retinitis pigmentosa, også kalt RP, som gradvis ødelegger øyets netthinne. Les mer om Usher syndrom, hørselstap og RP i temahefte nr. 1, Teori og metode. Personer med Usher syndrom er enten døve med tegnspråk som morsmål eller hørselshemmede i moderat til alvorlig grad med landets talespråk som morsmål. Samtidig har de en øyesykdom som over tid, innskrenker synsfeltet deres mer og mer. Noen blir blinde, mens et flertall bevarer en synsrest langt opp i årene. Noen av de døvblinde som er med i prosjektet, oppfatter og omtaler seg selv som døvblinde, mens andre oppfatter og omtaler seg som døve med et alvorlig synsproblem, hørselshemmede med et alvorlig synsproblem eller sterkt svaksynte med et alvorlig hørselseproblem. På grunn av det kombinerte sansetapet har alle store problemer i forhold til kommunikasjon, informasjonstilegnelse og fri bevegelse. Dette gjelder selv om de fleste kan se noe, og selv om alle med moderat til alvorlig hørselstap bruker det nasjonale talespråket. 6

7 I undersøkelsen her omtaler vi personer som døvblindblitte eller døvblinde for å gjøre det enkelt. Temaheftene er: 1. Teori og metode Om hovedtrekk, teorier, metoder og empirisk grunnlag 2. Å få en diagnose Om erfaringer med å ha en funksjonshemning og å få en diagnose 3. Å få støtte. Om betydningen av støtte og rådgivning for egen mestring 4. Å kunne delta Om å være delaktig til tross for en progredierende funksjonshemning 5. Utdanning, arbeid og organisasjonsliv Om å ta en utdanning, være yrkesaktiv og å organisere seg 6. Fortellinger Dagliglivet som døvblindblitt 7

8 Fra ikke å forstå til den forferdelige visshet I dette heftet vil vi sette fokus på hvordan det er å ha en funksjonshemning uten å kjenne diagnosen. Man kan ha følelsen av at noe er galt, og opplever alltid å være mer klossete og oppfatte senere enn andre. Man prøver å finne forklaringer, men greier det ikke. Senere ser vi på de døvblindblittes fortellinger om hvordan de har fått diagnosen sin og hvordan det førte til sjokk og sorg, men for noen også til lettelse. Det var godt å få en forklaring. Fortellingene vitner om helt forskjellige reaksjoner og handlinger, både før og etter at diagnosen er stilt. Det blir tydelig hvor viktig det er hvordan man får besked om en så alvorlig diagnose og på hvilket tidspunkt i livet den blir gitt. Heftet innledes med en introduksjon til de begrepene som vi har funnet relevante å bruke her. Det er imidlertid ikke nødvendig å kjenne disse begrepene for å kunne få utbytte av informantenes egne fortellinger. Så er du mest interessert i fortellingene, kan du gå direkte frem til disse på side 13. De begrepene som introduseres på de kommende sidene, har å gjøre med forståelse, mestring og meningsdannelse. Disse begrepene er sentrale når vi skal utvikle en forståelse av de svært forskjellige historiene om å ha en funksjonshemning og å få en diagnose, som vi har møtt i prosjektet. Felles for disse tre begrepene er en antagelse om at mennesker som rammes av plutselige og/eller uforståelige begivenheter, prøver å gjenvinne en form for balanse gjennom sine handlinger. Det kan være fysiologisk, sosialt eller emosjonelt. Handlingene kan gjelde en selv eller omgivelsene, og de kan være både praktisk konkrete og holdningsbearbeidende. Avhengig av hvordan man forstår det som har rammet en, kan prosessen handle om å gjenoppbygge en mening med livet, å gjenvinne sine sosiale roller og funksjoner og å kunne makte praktiske gjøremål tross funksjonshemningen. Forståelse, mestring og meningsdannelse er uttrykk for forskjellige måter å beskrive og å forstå hvordan mennesker håndterer at det skjer noe uventet i livet. Det uventede kan være positivt eller negativt, en lottogevinst eller en diagnose. Plutselig er alt forandret. For å komme videre i livet må man tilpasse seg de nye omstendighetene. En uventet stressfylt hendelse kan oppleves som en skade, en trussel eller en utfordring. Ifølge den israelske sosiologen Aron Antonovsky og den amerikanske psykologen Richard Lazarus, 8

9 henger opplevelsen av en stressfylt hendelse sammen med de erfaringene vi har fra før, og hvordan de sosiale, kulturelle og økonomiske livsvilkårene er. Forståelse Forståelse inngår sammen med begrepene håndterbarhet og mening i Antonovskys teori om opplevelse av sammenheng. Antonovsky har gjennom en menneskealder forsket på hvorfor noen mennesker overvinner motstand, kriser og voldsomme begivenheter uten å bukke under. Forskningen har ført til utvikling av begrepet opplevelse av sammenheng. Det betyr at han ser menneskets opplevelse av tilværelsen som meningsfull, forståelig og håndterbar som avgjørende for hvordan det reagerer på stressfaktorer. Antonovsky påpeker at en person med en sterk opplevelse av begripelighet, forventer at de stimuli vedkommende vil møte i fremtiden, er forutsigbare, eller i hvert fall at de som kommer som en overraskelse, kan innpasses i en sammenheng og forklares. Det betyr at personen har som utgangspunkt å anta at problemer kan struktureres og forstås. Selv da man får en diagnose som Usher syndrom, klarer man å forvandle kaos til orden. En søker kanskje ytterligere opplysninger på nettet, oppsøker personer som har diagnosen, prøver kanskje ut hjelpemidler, oppsøker psykolog eller noe helt annet. Hermed er ikke sagt noe om at det oppleves som akseptabelt eller meningsfullt å få en slik diagnose, men selve stressfaktoren å få diagnosen, blir til å håndtere. Personer som ikke har erfaring med at hendelser i livet er til å forstå, vil forbli i kaos. De vil på forhånd oppgi ethvert forsøk på å forstå og handle i forhold til sin situasjon og bare forholde seg til sitt følelsesmessige problem. Antonovsky beskriver hvordan en person som har en generell opplevelse av eller erfaring med å mestre livet og dets utfordringer, reagerer annerledes enn den som ikke har en slik opplevelse. Noen vil for eksempel ved en alvorlig diagnose, reagere med frykt, smerte, sinne, skyld, sorg og bekymring, mens andre vil reagere med angst, raseri, skam, fortvilelse, forvirring og føle seg forlatt. Det som atskiller disse to følelsesmessige kompleksene, er at det første utstyrer personen med en motivasjon til å handle, mens det andre er lammende. Følelsene er i den første gruppen fokuserte, mens følelsene i den andre er diffuse... det er klart at fokuserte følelser er mer forenelige med en oppfattelse av at problemene er forståelige. De fokuserte følelsene vil videre med større sannsynlighet aktivere mestringsstrategier, mens de diffuse følelsene medfører ubevisste forsvarsmekanismer (Antonovsky 1987, 152). 9

10 Å ha erfaring med at hendelser i livet er til å forstå og å mestre, gjør det altså ifølge Antonovsky lettere å ha denne tilgangen til den konkrete situasjonen eller det konkrete problemet man står overfor. Begrepet blir sentralt i fortellingene om å ha levd i mange år uten å kunne forstå hvorfor man var litt annerledes. Mestring Antonovsky bruker ovenfor begrepet mestringsstrategier. Hos Richard Lazarus brukes begrepet mestring (på engelsk coping) til å betegne den måten individet håndterer sin situasjon på i øyeblikket. Valget av mestringsstrategi skjer i en dynamisk prosess som varierer over tid og er betinget av individets vurdering av situasjonen. Overordnet skjelnes det mellom to former for mestring, den problemfokuserte og den emosjonelt fokuserte: Den problemfokuserte mestringen omfatter aktive handlinger med henblikk på å løse et problem. Den anvendes både når man tror at noe kan endres, når man aksepterer en gitt situasjon og når man bearbeider egne følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med denne. Kort sagt, når man ser problemet i øynene og handler deretter. Den emosjonelt fokuserte mestringen er ikke rettet mot løsning av selve problemet, men snarere mot å endre opplevelsen av det. Det kan være ved å insistere på å fokusere på det positive i situasjonen eller ved å søke å unngå situasjoner hvor man blir konfrontert med bestemte problemer. Endelig kan den emosjonelt fokuserte mestringen komme til uttrykk ved at individet skaper distanse til situasjonen jeg orker ikke å ta problemet opp nå, så jeg kjører en tur. Kanskje kan avstanden føre til at individet får kontroll over situasjonen og senere kan benytte seg av en problemfokusert mestring. Det er avgjørende å forstå at det ikke er tale om en vektlegging av de to typene mestringsstrategi, hvor den ene er bedre enn den andre. Det handler snarere om å kjenne seg selv og sine omgivelser så godt at man kan føle hvilken strategi som vil være mest egnet til å mestre den stressfaktoren man står overfor i øyeblikket. Å mestre en situasjon betyr å klare å holde den ut i øyeblikket. Det er ikke underforstått at den valgte strategien også vil virke på lang sikt. Mestring er ikke en individuell prosess løsrevet fra aktører omkring individet. Tvert imot viser undersøkelser at omfang og hyppighet samt tidspunkt for den støtten som ytes, har avgjørende betydning for hvordan individet kan mestre situasjonen sin. 10

11 Meningsdannelse De amerikanske sosiologene Corbin og Strauss utviklet en teori om hvordan mennesker lærer å leve med kronisk sykdom. De viser hvordan personer som får en kronisk diagnose, må skape et helt nytt livsperspektiv og et nytt bilde av seg selv. De påpeker at det er et arbeid å reparere bruddet som oppstår på individets levde og forventede livshistorie. Dette arbeidet har til formål å nå frem til igjen å kunne oppleve å ha kontroll over tilværelsen og oppleve den som meningsfull. Corbin og Strauss fokuserer på de ikke-medisinske konsekvensene av å få en kronisk diagnose. De beskriver hvordan opplevelses- og meningsaspekter påvirker sosiale relasjoner og praktiske forhold som både er atskilt fra sykdommen og samtidig er en del av den. De beskriver inngående et arbeid som både består i å mestre hverdagens små og store utfordringer og i å skape mening i livet tross sykdommen. Det å leve med diagnosen forutsetter aksept av situasjonen. Aksepten kan komme til uttrykk ved at man formulerer seg ikke-devaluerende om sin egen sosiale identitet og tillegger aktiviteter som er mulige, særlig verdi. Aksept skjer ikke hos den enkelte i en isolert prosess, men er i høy grad avhengig av hvordan den enkeltes nettverk reagerer. Aksept og verdiomskrivning utvikles i et gjensidig forhold mellom den funksjonshemmede og dennes nære relasjoner. Aksept beskrives i litteraturen som noe som enten er knyttet til resignasjon eller til en endret måte å forholde seg til eller reagere på etter at forandringen er skjedd. Hvis resignasjon er koplet til å gi opp og å være passiv, er det ved en endret måte å forholde seg på lagt vekt på at aksepten fører til nye handlingsmuligheter. Den svenske sosiologen Carin Fredriksson skriver i denne sammenhengen: Å akseptere skal forstås som revurdering og bevisstgjøring som har betydning for handlinger i hverdagen. (Fredriksson, 2001, s. 29) I denne forbindelse er det verdt å legge merke til at den svenske forskeren i rehabilitering, Ann-Christine Gullaksen, gjennom intervjuer med mennesker med kroniske lidelser har erfart at aksept for mange likestilles med å ha forsonet seg med sin funksjonshemning. Hun bruker begrepet erkjenne om en fase som kommer før aksepten. I dette ligger å ha erkjennelsen av at det er ting man ikke kan uten å ha avfunnet seg med situasjonen (Gullaksen, 1998). 11

12 Vi har ovenfor redegjort for noen teoretisk funderte begreper som dreier seg om hvordan mennesker skaper mening og balanse i livet. Nå skal vi se nærmere på hvordan de døvblindblitte informantene i dette prosjektet forteller om hvordan de reagerte på å få en diagnose som også innebærer et progredierende synstap. Vi vil fokusere på hva som hadde betydning for om de fant mening i situasjonen de var i og utviklet en identitet som kunne omfatte diagnosen. 12

13 Erfaringer med å ha hørsels- og synsproblemer uten å kjenne diagnosen Mange informanter forteller om hvordan de som barn følte at det var noe galt og om hvordan deres følelse fikk konsekvenser for dem selv og deres relasjoner til omverdenen. Petter som er 33 år og har et middels hørsels- og synstap, forteller: De første problemene jeg kan huske med synet mitt, var allerede som barn når vi skulle ha det moro nyttårsaften. Da kunne jeg ikke være med de andre når de gikk ut for å ringe på folks dørklokker. Så skulle man jo skynde seg vekk, men det kunne jeg ikke fordi jeg var nattblind. Det tenkte jeg ikke over den gangen. Borghild som er 54 år og har et alvorlig hørsels- og synstap, kan på samme måte fortelle om hvordan hun som barn undret seg: Jeg har jo heller aldri forstått hvorfor jeg ikke kunne gripe ballene i dødball, håndball og lignende. Jeg har jo skinnlegger som en fotballspiller fordi jeg alltid har gått på alt mulig. Jeg er alltid blitt kalt for klossete på skolen... Ja, jeg har slått meg mye i tidens løp. Både Borghild og Petter opplevde å være annerledes uten å kunne forstå hvorfor. Mange andre har lignende historier om hvordan de opplevde å bli betegnet som sære eller klossete, og hvordan barndommen har vært preget av problemer med å bli mobbet, føle seg utenfor og selv trekke seg ut. Å ha hørsels- og synstap har for mange gitt problemer med å skape og å opprettholde gode sosiale kontakter i skoletiden. Det forteller Mads om. Han er 35 år, døv og med en alvorlig synsnedsettelse, gikk som barn på internatskole for døve. Det husker han slik: Jeg fikk svært lite hjelp. De visste ikke hvordan de skulle kommunisere med meg. De brukte store tegn, mens de burde brukt små. Noen av dem var gode... mange visste at jeg så dårlig, men de var usikre. Vi var ikke så gode venner. De visste at jeg så dårlig, men likevel klarte jeg ikke å oppfatte. Vi pratet veldig lite Jo, de pratet nok litt med meg. Det henger kanskje sammen med at de ikke visste hvordan de skulle kommunisere med meg. Det var dårlig lys og avstand. Jeg fikk psykiske problemer... Jeg var så sjenert og fikk svært lite oppmerksomhet. Og min mor og far bodde langt unna. Lone som er 48 år og døv med et middels synstap, forteller om hvordan hun selv trakk seg bort fra kameratene fordi hun ikke kunne følge med dem ut om kvelden: 13

14 Jeg var ute sammen med andre, men følte at det var en del ting jeg ikke kunne være med på. Automatisk ble det til at jeg ble hjemme på internatet. Jeg var ikke mye ute når det ble mørkt. Jeg visste ikke hvorfor. Det ble automatisk til at jeg var mye inne, mens de andre var ute. Jeg synes jeg har mistet mye av min ungdomstid. Lise, som er 48 år og har et middels hørsels- og synstap, forteller at hun gikk ut om kvelden, men når hun tenker etter, tok hun faktisk alltid sine forholdsregler: Jeg begynte å få problemer med mørket. Jeg gikk jo ut likevel, men helst på kjente steder... Når jeg gikk kveldstur, var det alltid sammen med noen. Jeg behøvde ikke holde i noen. Jeg gikk helt vanlig. Lise beskriver slik hvordan hun fra hun var liten brukte kompenserende metoder uten egentlig å være bevisst på det. Hun tilpasset seg det dårlige synet ved å sørge for å gå på kjente steder eller sammen med andre og kunne på den måten følge kameratene sine. Marie som er 48 år og døv med et alvorlig synstap, husker hvordan det var å bli mobbet, men etter et skoleskifte fikk hun også erfaring med hvordan kamerater som hadde samme problem, ga mulighet for å utveksle erfaringer og forstå bedre hva som egentlig var galt. De andre kameratene mobbet meg. Du har innskrenket synsfelt, du kan bare se rett frem... Jeg var faktisk ikke klar over det selv. Men så var det en gutt i klassen vår. Jeg kunne se at vi hadde de samme problemene og at de andre ikke hadde det. Da jeg så flyttet til en annen døveskole, var det flere som hadde det, Usher. På den måten kunne vi utveksle erfaringer, og der lærte jeg hva Usher var. Så det er faktisk kameratene som hjalp meg. Jo, jo, min mor fortalte, men ikke nok. Det var vanskelig for henne å forklare det. Marie beskriver hvilken betydning det fikk for henne å møte andre mennesker med samme erfaringer og problemer som henne selv, og hvordan noe av det som hittil hadde vært uforståelig, fikk en forklaring. 14

15 Manglende begripelighet De fortellingene vi hører er ganske typiske. Jo eldre den intervjuede døvblindblitte er, jo mer sannsynlig er det at vi hører en fortelling om at han eller hun selv følte at noe var galt, men ikke søkte etter eller fikk innsikt i årsaken. Antonovsky antar at begripelighet, det å kunne forstå seg selv og verden omkring seg som meningsfull og sammenhengende, er en meget avgjørende forutsetning for å kunne handle hensiktsmessig i forhold til egne behov og ønsker. Det Marie forteller om er nettopp den manglende begripeligheten. Hun og de andre kan ikke forstå hvorfor de ikke kan gjøre som andre. For flere blir konsekvensen at de får et dårlig selvbilde og trekker seg vekk fra sosiale relasjoner med kamerater. Dette skjer særlig i ungdomsårene da erfaringer med å etablere sosiale relasjoner står svært sentralt. Anna som er 50 år og med et middels hørsels- og synstap, tilhører en søskenflokk der flere har Usher syndrom. Hennes historie er litt annerledes: Jeg kan huske at vi var ute og lekte gjemsel. Det var mørkt og jeg så ingenting. Helt siden jeg var 7 år, har jeg gått med denne tilstanden... Når vi skulle ut å gå, var vi avhengige av hverandre. Vi prøvde alltid å være to. Så kunne vi holde hverandre i hånden og hjelpe hverandre, støtte hverandre i mørket. Vi trodde at det skulle være slik. Vi følte oss veldig normale. Slik hadde vi det mens andre ikke nødvendigvis behøvde å ha det som oss. Folk er forskjellige... For Anna og hennes søsken opplevdes det å ikke kunne se i mørket som helt normalt, fordi de andre rundt dem hadde det på samme måten. Hun fikk først høreapparater da hun kom i 7. klasse på døveskolen. Annas fortelling viser hvor viktig omgivelsenes forståelse av ens funksjonshemning er. Hun opplevde å være som alle andre og fikk derfor ikke problemer med at hun følte seg mindreverdig. Det samme kan Monica, som er 43 år og døv med en alvorlig synsnedsettelse, fortelle om, ikke fordi det var andre med Usher syndrom omkring henne, men fordi hennes mor viste respekt for henne lenge før det var kjent at hun hadde et synstap. Jeg husker det som det var i går da jeg var tre år gammel. Jeg satt ute på benken, og det var mørkt. Jeg satt og ventet. Mor, som sto i lyset fra utelampen, forventet at jeg ville reise meg og gå, men jeg ble bare sittende, for når jeg satt der, følte jeg meg trygg og sikker. Mor ropte på meg, og ville at jeg skulle komme bort til henne. Men det føltes vanskelig der i mørket. Til slutt kom mor bort til meg, og så gikk vi sammen derfra. 15

16 Hadde Monicas mor skjelt henne ut, krevd at hun kom når det ble ropt, sagt at hun var klossete osv., ville historien om hvordan hun opplevde å ha en funksjonshemning vært ganske annerledes. Når man føler at noe er galt Alle informantene har følt at noe var galt før de fikk diagnosen. Konsekvensene for dem har vært forskjellige. Mange, særlig eldre, har opplevd å føle seg klossete og utenfor i sosiale sammenhenger. Det har vært uforståelig for dem at de ikke kunne gjøre som andre. Det har for noen betydd at de ga opp å delta i sosiale sammenhenger og derfor ikke fikk erfaringer med sosiale fellesskap. Enkelte kan fortelle om hvordan de tross det uforståelige klarte å handle på en måte som gjorde det mulig å være en del av det sosiale livet. Det gjelder 3-årige Monica som sitter og venter på mor og unge Lise som følger med kameratene ut og bare tar noen enkle forholdsregler. Noen av de intervjuede døvblindblitte har siden funnet ut at foreldrene kjente til diagnosen lenge før de selv og opplever det som et stort svik. Det skal vi nå høre mer om. Et sjokk Ikke overraskende beskriver flertallet av dem som først fikk sine diagnoser som unge eller voksne, at de ble svært sjokkerte. Mange opplevde å føle seg helt alene i verden med et avgrunnsdypt tap å forholde seg til. Lone forteller at hun fikk sin diagnose som 30- åring i forbindelse med et besøk hos øyelegen da hun skulle ha lesebriller. Det var helt fryktelig. Jeg fikk ingen støtte. Det var fryktelig, og midt i byen... Jeg ventet på bussen, det var dårlig vær og jeg var helt alene. Jeg kom hjem helt alene, og jeg syntes det var fryktelig. Det var grusomt. Lone forteller videre at hun siden fant ut at moren fikk vite diagnosen da Lone var 18 år, men uten å fortelle henne om den. Det har vært - og er - et stort arbeid å komme videre. Lone forteller om den første tiden etter diagnosen: Jeg opplever at det kan være helt sort og deprimerende, det er sant. Jeg opplever å sitte uten lyst til å gjøre noe som helst. Helt alene sitter jeg her i leiligheten. Jeg kan se hvordan situasjonen er, men har ikke krefter. Jeg må bare kjempe meg gjennom situasjonen. Slike situasjoner har det vært mange av. Anna hadde lenge selv lett etter informasjon om hva som kunne være galt. Som 33-åring 16

17 kontaktet hun legen i den nærmeste småbyen, fordi hennes mørkesyn var så dårlig at hun hadde problemer med å se om dagen i gråvær. Det førte ikke til noen avklaring. Den kom 9 år senere, da Anna oppsøkte en annen lege som sendte henne videre til spesialist. Denne kunne fortelle henne at hun hadde Usher syndrom type 2. Jeg forsto ikke hva slags sykdom det var, hva den betydde. Men så fortalte legen meg hvordan den utviklet seg med stadig dårligere syn, spesielt i mørke. Man blir nattblind, får dårlig sidesyn, og det har med hørselen å gjøre. Da legen fortalte at jeg var i ferd med å bli nattblind, fikk jeg et sjokk. Det gikk veldig hardt inn på meg. Det klarer jeg ikke å leve med..! Jeg fikk et sjokk. Jeg hadde vanskelig for å tro det. Kan man virkelig leve med det? Hvorfor skulle det ramme meg? Jeg har satt spørsmålstegn ved om noe slikt kunne hende meg. Jeg tenkte på alle årene som var gått tapt og all den uvissheten jeg hadde gått i. Hva er dette for noe? Hvis jeg hadde funnet ut av hva jeg feilte den gangen, så er det klart at jeg hadde gjort mye mer med livet mitt. Men nå er synet blitt så dårlig. Jeg har mistet lysten til alt. Når Anna forteller dette, er det 7 år siden hun har fått diagnosen. Hun gir uttrykk for at det fortsatt er et arbeid å skape mening i at nettopp hun skulle rammes av et hørsels- og synstap, og i tillegg skulle rekke å bli 43 år før hun fikk avklart hva som var galt. Anna gir uttrykk for at hun ville ha valgt å gjøre noen ting annerledes hvis hun på et tidligere tidspunkt hadde visst at hun hadde Usher syndrom type 2. For henne har det betydd tap ikke å kjenne diagnosen: Jeg mener det kunne vært oppdaget tidligere, og jeg kunne fått hjelp tidligere. Det er trist å tenke på. Legen kunne jo ha henvist meg til en spesialist tidligere. Det er jo derfor vi har dette systemet. Hele min ungdom er gått tapt. All den mobbingen, og lærerne som ikke forsto. Det var fælt! Av og til tenker jeg på at jeg skulle ha skrevet et brev til kommunen og fortalt om situasjonen min, hvordan jeg har mistet mine barndoms- og ungdomsår. De kunne betale en tur verden rundt for meg så jeg kunne bruke den siste rest av syn til å lære noe, få flere inntrykk og opplevelser. De skylder meg noe. Jeg kunne få erstatning. Anna har ikke handlet i forhold til den bitterheten hun føler, kanskje fordi det likevel har lykkes henne å komme videre fra den første tidens opplevelser av totalt tap av mening. Hun forteller hvordan hun først ga opp, men deretter besluttet å kjempe for å få et godt liv: 17

18 For det første gikk det to dager. Så begynte jeg å tenke og se ut gjennom vinduet, tenkte og begynte å bruke fornuften. Jeg tenkte at selv om det er dårlig med synet og hørselen, så må livet gå videre. Og litt senere kom jeg til å tenke på hjelpemiddelsentralen, og så på hjelpemidler. Jeg prøvde noen av dem, og da så jeg litt mer lyst på det... Etter flere besøk på hjelpemiddelsentralen fikk jeg samlet meg. Så hjalp legen meg med å komme til psykolog. Det hjalp meg til å se litt lysere på situasjonen, i hvert fall i den første tiden. Men egentlig er det det at jeg har arbeidet med meg selv hele tiden, som har hjulpet meg. Det er egentlig bare meg selv som kan gjøre noe. Slik har det alltid vært. Å akseptere sin funksjonshemning kan være en livslang prosess Annas fortelling rommer forskjellige mestringsstrategier. Først beskriver hun opplevelsen av et mestringstap som ikke kan bearbeides så det forsvinner en gang for alle. For Anna og andre med en progredierende funksjonshemning er det en livslang prosess å forstå og akseptere å leve med den. Når det første sjokket er over, forteller Anna hvordan hun blir oppmerksom på hjelpemidler og psykolog og dermed foretar problemorientert mestring. Hun gir ikke opp, men arbeider målrettet med å skape ny mening og finne måter å kompensere for funksjonshemningen. Der Anna forteller at det var smertelig ikke å få innsikt i sin funksjonshemning mens hun var yngre, forteller Line som i dag er 35 år og døv, hvor sjokkerende det var for henne å få diagnosen som 16-åring. Konteksten hun fikk informasjonen i på døveskole, av en tilfeldig ansatt, langt fra sine foreldre og uten noen form for forberedelse gjorde sitt til at situasjonen ble helt uutholdelig for Line: Jeg fikk vite at jeg hadde Usher da jeg var 16 år. Mine foreldre fortalte meg det ikke. Det var en fra boavdelingen som fortalte meg det. Han fortalte at jeg hadde Usher. Jeg ble sjokkert. Mange som arbeider der ble sinte på ham fordi han hadde fortalt meg det. Jeg husker ikke nøyaktig hva som skjedde. Jeg husker godt at jeg traff ham på internatet. Jeg var sjokkert og jeg gråt veldig mye... Jeg fikk en kraftig reaksjon... De andre var ikke forberedt. Jeg fikk noe krisehjelp for de var ikke forberedt. De ble sjokkert... Så fikk jeg en samtale med psykolog. Det var veldig alvorlig, og det var veldig trist, og jeg var i sjokk. Intervjueren spør videre Line om hvorfor hun ble så sjokkert. Hva var det den ansatte fortalte? Han sa ikke så mye. Han fortalte om syn og lys. Jeg husker ikke så mye. Videre spør intervjueren om Lines foreldre visste at hun hadde Usher syndrom. 18

19 Ja, mine foreldre visste det, men de ville ikke fortelle meg det. De var redde for å såre meg. Jeg husker godt da jeg var liten og skulle få undersøkt øynene mine. Jeg husker det veldig godt. Jeg visste ikke at jeg så dårlig. Mine foreldre gråt mye, men de fortalte meg ingenting. Det at foreldrene visste om diagnosen og reagerte på det de visste uten å fortelle Line om det, kan ytterligere ha bidradd til at hun følte seg alene med sin nye viten. Hun forstår foreldrenes forsøk på å ta hensyn, men opplevde likevel at de sviktet henne. Foreldrenes handlinger har stor betydning Det gjelder for de fleste informantene over 30 år at foreldrene ikke fortalte dem om diagnosen selv om foreldrene deres visste om den. Informantene under 30 år forteller derimot at foreldrene deres fra tidlig alder har tatt hånd om deres funksjonshemning og latt dem vokse opp med bevisstheten om at noe var galt. Slik kom diagnosen ikke som lyn fra klar himmel. Tonje, som er 17 år og døv med et middels synstap, forteller: Jeg og foreldrene mine merket synsproblemer da jeg var 7-8 år gammel. Så tok de meg med til øyelegen. Det er flere i min familie som er døvblinde. Mor har fått mye informasjon om Usher som hun så har fortalt meg. Tonjes fortelling inneholder tre viktige informasjoner om hva som har betydning for at diagnosen på en progredierende funksjonshemning kan bli et livsvilkår man lever med, og ikke bare en uforståelig, urimelig og urettferdig hendelse. Tonje får diagnosen som barn. Hun har ennå ikke skapt en biografi om seg selv, så det er ikke noen fremtidsutsikter som blir slått i stykker. Tonje er i en trygg situasjon sammen med sin mor da hun får diagnosen. Det er en som kjenner og er glad i henne, en som hun kan dele sine tanker med. Tonje kjenner også andre som har diagnosen. Hun har sett mennesker med et hørsels- og synstap i barndommen, og har derfor erfart at det er mulig å leve med det. Uklar beskjed og lang erkjennelsesprosess Vi har allerede hørt om hvor tilfeldig både Lone, som egentlig bare kom til øyelege for å få lesebriller, og Line, som snakket med en ansatt på døveskolen, opplevde å få diagnosen. Vi har også hørt om Anna som selv oppsøkte leger uten å kunne få svar på hvorfor hun hadde problemer. De tre informantenes historier er karakteristiske. Jens, som i dag er 46 år og døv med et meget alvorlig synstap, forteller om en svært lang erkjennelsesprosess. Denne var preget av både mangel på informasjon om hvilken diagnose han har og om hva den innebærer: 19

20 Da jeg var 7 år gammel, oppdaget man at jeg så dårlig, men man visste ikke nøyaktig hvilken øyesykdom det var. Da jeg var 19, fikk jeg vite at jeg hadde RP, men da ble jeg ikke lei meg for jeg visste ikke hva det var. Først da jeg var 27 år, fikk jeg vite at det var en alvorlig øyesykdom. Da ble jeg forferdelig lei meg og sjokkert... Jeg hadde allerede på det tidspunktet følt at RP betydde noe svært alvorlig. Jeg leste en artikkel i en avis om hva RP innebærer. Jens forteller at det aldri har vært en lege som har fortalt ham hva det innebærer å ha Usher syndrom. Da han hadde lest artikkelen, fant han frem brevet med sin diagnose, så at det var RP og rev det i stykker. Det var for overveldende. Senere velger han å ta kontakt med en øyelege for å snakke med ham om RP. Men denne legen var ikke sympatisk, han var uvennlig. Han var slett ikke interessert i å fortelle, men jeg hadde krav på en ordentlig undersøkelse og behandling. Ja, jeg stilte krav, men han ville over hodet ikke diskutere det... en veldig usympatisk lege. Da vi var ferdige, fortalte øyelegen til tolken at synet mitt ville bli dårligere. Tolken følte seg ille til mote og fortalte det til meg. 20

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

[ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt. Å få støtte. Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl

[ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt. Å få støtte. Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl 3/6 [ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt Å få støtte Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl Målet er å bli herre i eget hus Om betydningen av støtte og rådgivning for egen mestring

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET 4/6 [ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt Å kunne delta Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl Men det er ikke Usher som avgjør alt, jeg gjør i livet Om å være delaktig til tross

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET 1/6 [ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt Teori og metode Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl Det kan jo f innes årsaker til problemene det forstår jeg bedre nå Om hovedtrekk,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman Carl-Johan Vallgren Havmannen Roman Oversatt av Bjørn Alex Herrman DET FINS INGEN begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 5/2001 Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. 2 Kay Thorgrimsen

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer