[ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt. Å få støtte. Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt. Å få støtte. Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl"

Transkript

1 3/6 [ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt Å få støtte Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl

2

3 Målet er å bli herre i eget hus Om betydningen av støtte og rådgivning for egen mestring Et femårig nordisk prosjekt med fokus på døvblindblittes egne erfaringer med en progredierende funksjonshemning Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl VidensCentret for DøvBlindBlevne 2005

4 Det nordiske prosjektet Seks temahefter: Teori og metode Å få en diagnose Å få støtte Å være delaktig Utdanning, arbeid og organisasjonsliv Fortellinger VidensCentret for DøvBlindBlevne 2005 Generatorvej 2 A, 2730 Herlev, Danmark Tlf www. dbcent.dk ISBN En varm takk til: De 20 informantene for deres velvilje til å dele sine erfaringer med oss. Intervjuerne for det store ekstraarbeidet de har bidratt med i prosjektet. Oticon-fondet for det finansielle bidraget som gjorde dette forskningsprosjektet mulig.

5 Innhold Om døvblindhet Introduksjon Handlingskompetanse Involveringsnivåer Mestring Å få støtte når man har behov for det Hjelpemidler er en viktig praktisk støtte Dilemmaer i forbindelse med informasjon og praktisk støtte Emosjonell støtte og hjelp til egenvurdering Erfaringer med rådgivning og støtte fra foreldre, familie, nettverk og offentlige myndigheter Hans, Solveig og Freddy - tre døvblindblitte med forskjellige erfaringer og behov Verdt å tenke over Resymé Litteratur

6 Dette temaheftet er et av i alt 6 temahefter som er resultatet av Det nordiske prosjektet om innsamling av døvblindblittes egne erfaringer med en progredierende funksjonshemning. 20 døvblindblitte fra Danmark, Sverige, Island og Norge har over en femårsperiode hvert år deltatt i et intervju om de praktiske, følelsesmessige og sosiale konsekvensene som et progredierende hørsels- og synstap medfører, bl.a. på grunn av endringer i forutsetningene for kommunikasjon. I heftene omtales prosjektet som Det nordiske prosjektet for å understreke at det er snak om erfaringer fra døvblindblitte i alle de nordiske landene, unntatt fra Finland. Les mer om prosjektorganisasjon, metoder og teorier i temahefte nr. 1, Teori og metode. Om døvblindhet Personene i denne undersøkelsen er alle døvblindblitte som følge av den arvelige sykdommen Usher syndrom. Den gir en kombinasjon av et hørselstap som kan variere fra moderat hørselstap til egentlig døvhet og øyesykdommen Retinitis pigmentosa, også kalt RP, som gradvis ødelegger øyets netthinne. Les mer om Usher syndrom, hørselstap og RP i temahefte nr. 1, Teori og metode. Personer med Usher syndrom er enten døve med tegnspråk som morsmål eller hørselshemmede i moderat til alvorlig grad med landets talespråk som morsmål. Samtidig har de en øyesykdom som over tid, innskrenker synsfeltet deres mer og mer. Noen blir blinde, mens et flertall bevarer en synsrest langt opp i årene. Noen av de døvblinde som er med i prosjektet, oppfatter og omtaler seg selv som døvblinde, mens andre oppfatter og omtaler seg som døve med et alvorlig synsproblem, hørselshemmede med et alvorlig synsproblem eller sterkt svaksynte med et alvorlig hørselseproblem. På grunn av det kombinerte sansetapet har alle store problemer i forhold til kommunikasjon, informasjonstilegnelse og fri bevegelse. Dette gjelder selv om de fleste kan se noe, og selv om alle med moderat til alvorlig hørselstap bruker det nasjonale talespråket. 6

7 I undersøkelsen her omtaler vi personer som døvblindblitte eller døvblinde for å gjøre det enkelt. Temaheftene er: 1. Teori og metode Om hovedtrekk, teorier, metoder og empirisk grunnlag 2. Å få en diagnose Om erfaringer med å ha en funksjonshemning og å få en diagnose 3. Å få støtte. Om betydningen av støtte og rådgivning for egen mestring 4. Å kunne delta Om å være delaktig til tross for en progredierende funksjonshemning 5. Utdanning, arbeid og organisasjonsliv Om å ta en utdanning, være yrkesaktiv og å organisere seg 6. Fortellinger Dagliglivet som døvblindblitt 7

8 Introduksjon I dette heftet setter vi fokus på de erfaringene døvblindblitte har med rådgivningen og støtten de mottar. Spørsmålene vi har stilt til informantene har tatt utgangspunkt i det å møte andre mennesker som kan bidra til at de kommer videre med egne mål. Hva skal til for at det kan oppleves som brukbar støtte og rådgivning? Det betyr f.eks. at en ung døvblind kvinne som blir tilbudt montering av ekstra belysning på hybelen, ikke nødvendigvis ser dette tilbudet som en støtte. Det kan være at hun ikke erkjenner behovet for ekstra sterkt lys, men det er også mulig at hennes behov for å ha en hybel som ligner vennenes - dempet hyggebelysning er in - er så dominerende at hun heller vil kompensere for synshemningen sin på andre måter. Et brukbart råd er et råd som tar utgangspunkt i hva som her og nå er viktig for den som søker rådgivning. Dette lyder innlysende, men det kan være veldig vanskelig for fagfolk å forstå hva det er som er viktigst for den personen de står overfor. På samme måte kan det være frustrerende å vite at det finnes muligheter som kan lette hverdagen for den døvblindblitte, men som vedkommende verken ønsker å høre om eller forholde seg til. Formålet med dette heftet er å vise hvilke typer støtte og rådgivning døvblindblitte synes har vært brukbar og hvilke de har problemer med. Fortellingene om å motta støtte og rådgivning viser at både behov og erfaringer er veldig forskjellige. Først presenteres begrepene som vi har funnet relevante i arbeidet med de temaene som dette heftet omhandler. Det er imidlertid ikke nødvendig å kjenne til begrepene for å få utbytte av informantenes fortellinger, så er du mest interessert i fortellingene, kan du hoppe frem til disse. Begrepet mestring er allerede presentert i hefte nr. 2 Å få en diagnose. Begrepet vil derfor kort bli beskrevet som grunnlag for å se på den døvblindblittes muligheter for å mestre egen situasjon med de forskjellige typene støtte som man kan få. Det tas utgangspunkt i begrepet handlingskompetanse fordi i dette begrepet er det fokus på den døvblindblittes muligheter for å få råd og støtte til å nå egne mål. 8

9 Handlingskompetanse Karsten Schnack fra Danmarks Pædagogiske Universitet knytter begrepet handlingskompetanse til begrepene erfaring, myndighet og dannelse (Schnack, 1993;7). Erfaring handler om hvordan man forstår seg selv og sin situasjon på grunnlag av tidligere opplevelser i livet. Myndighet handler om i hvilken grad man ser seg selv som den som bestemmer i eget liv, og dannelse viser til det som har betydning for hvordan man handler i konkrete situasjoner. Schnack påpeker at det er forskjell på atferd og handling. Atferd er noe ytre som vi kan iaktta og påvirke folk til å gjøre, mens en handling er målrettet og bestemt av en intensjon. Hvis man får en person til å drikke 5 glass vann om dagen uten at vedkommende selv har noen idé om hvorfor, har man påvirket atferden. Skal det derimot være snakk om en handling, så skal vedkommende selv ha en intensjon med handlingen - skal ønske å oppnå noe med å drikke vann. Hvis vi relaterer dette til døvblindblitte, kan for eksempel en konsulent eller lærer motivere en døvblind person til å få en hvit stokk og kanskje til og med få vedkommende til å gå på kurs for å lære å bruke den. Men kan personen ikke selv se et formål med å bruke stokken, vil den trolig aldri bli en del av vedkommendes hverdag. Menneskers verdighet blir styrket når de opplever at de kan bruke sin forståelse av verden til å påvirke og styre egen situasjon. Handlingskompetanse kjennetegnes ved personlige kompetanser på tre nivåer: Konkrete handlinger, som uttrykkes ved ferdigheter og prestasjoner. Kunnskap, som uttrykkes gjennom evne til refleksjon og kunnskapsmessige potensialer. Selv- og meningsnivået, som omfatter identitetsmessige potensialer ( Jensen, 2002). Man kan altså få mennesker til å endre atferd ved å manipulere eller indoktrinere dem. Man vil som regel ikke fortsette med en atferd som man er blitt manipulert til, sier Schnack, det kan aldri være lærerens, miljøterapeutens eller konsulentens oppgave å innpode en bestemt atferd. Vedkommendes oppgave er kun å støtte det individet som hun eller han står overfor i å nå sine egne mål. 9

10 Fagfolkenes oppgave er altså å styrke klientens handlingskompetanse, hans eller hennes erfaringer med og ressurser til å kunne handle målrettet og med utgangspunkt i sin egen situasjon og sine egne behov. Schnack påpeker at handlingskompetanse er et dannelsesideal. Det betyr at man ikke kan snakke om at noen har og andre ikke har handlingskompetanse. Vi må snarere se handlingskompetanse som et mål for alle og som noe som enkelte mennesker har i høyere grad enn andre på ulike områder. Hvor mye handlingskompetanse den enkelte besitter, er i høy grad bestemt av individets erfaring med selv å ha innflytelse og med opplevelsen av å kunne gjøre noe for å endre sin egen situasjon (Schnack, 1998). Det betyr at alle mennesker har handlingskompetanse, og at alle har potensialer til å utvikle handlingskompetansen sin. Noen har erfaring med at det betyr noe hva de mener og gjør. De kan handle målrettet for å få oppfylt behovene sine, mens andre derimot har erfaring med at det blir tatt initiativ over hodet på dem. Er det primært slike erfaringer man har, må en utvikling av erfaringer med å handle målrettet for å få dekket egne behov begynne, og det begynner i det små. Flere forskere har påpekt hvordan det å overlate ansvar til mennesker som ikke har erfaring med å handle kompetent med henblikk på å nå egne mål, kan bidra til opplevelser av fiasko og nederlag (Thomsen, 2000, Hansen og Sørensen, 2000). En døvblindblitt person, som ikke har erfaring med selv å ta initiativ, skal kanskje støttes i at hans eller hennes behov for å ha fast tolk er rimelig og forståelig. De skal kanskje til og med hjelpes til å holde fast i dette ønsket, selv om de formelle retningslinjene sier at man ikke kan sikre en slik ordning. Lærere, miljøterapeuter, sosionomer og andre som har det å utvikle handlingskompetanse som sitt ideal for kontakten med klienter, forteller derfor om hvordan de en gang imellom opplever å komme i konflikt med det etablerte hjelpeapparatet fordi de arbeider for å støtte klientens eget syn på sitt behov, fremfor å være lojale overfor systemet. Begrepet handlingskompetanse er altså et dannelsesideal som alle har, men som noen har større erfaring med å gjøre bruk av enn andre. Det er viktig å holde det klart for seg at prestasjonen er det synlige, det er toppen av isberget, mens potensialene ligger under og kan mobiliseres og utvikles ( Jensen, 2002). 10

11 Involveringsnivåer Roger A. Hart er psykolog og har i mange år arbeidet med at også barn er omfattet i utviklingsprosjekter innenfor områder som helse og miljø. Han har utviklet Ladder of participation (Hart, 1996), som den danske forskeren i helsepedagogikk Bjarne Bruhn Jensen har oversatt slik at den passer i en dansk kontekst. Vi har valgt å tilpasse Jensens modell slik at kategoriene blir relevante når vi diskuterer døvblindblittes involvering i beslutninger omkring eget liv. Involveringsstigen Modellen skal forstås slik at det på de nederste nivåene er veldig få muligheter for innflytelse for klienten, mens det på de øverste nivåene er stor mulighet. Merk at den nest øverste kategorien heter Klientinitiativ/Klienthandling, mens den øverste heter Klientinitiativ/Felles handling. Årsaken til dette finnes hos Bjarne Bruhn Jensen, han arbeider med helsepedagogikk i skolesammenhenger. Her ser han at elevene oppnår de beste forutsetningene for å få handlingskompetanse, når de kan samarbeide med læreren om å få idéer og så gjøre noe med dem. Gjør det samme seg gjeldende i kontakten mellom fagfolk og døvblindblitte? Gir det større handlingsmulighet når eget initiativ støttes av fagfolk enn når klienten selv tar initiativ og er alene om å forsøke å føre sin idé ut i livet? På den vannrette aksen skjelnes det mellom forskjellige beslutningsområder hvor medbestemmelse kan være relevant. Er det i formuleringen av behov, i avklaringen av 11

12 hvilke ressurser som må mobiliseres for at behovene blir dekket, i valget av strategi eller i oppfølgningen at den døvblindblitte personen har medbestemmelse? Modellen kan brukes som et analytisk redskap når vi skal se på informantenes utsagn om hvordan de konkret opplever å bli møtt i tjenesteapparatet. Kort sagt kan begreper som handlingskompetanse og involvering i kontakten mellom klient og fagperson bidra til å synliggjøre hvilke forhold som har betydning for hvordan den enkelte døvblindblitte kan handle i hverdagen sin. 12

13 Mestring En annen måte å forstå det enkelte individs måte å håndtere utfordringer og konflikter på, er å anvende begrepet mestring. Dette begrepet kan beskrive menneskers måter å forholde seg til og å klare de situasjonene de møter i livet. Det kan være situasjoner som medfører mistrivsel, ubehag eller trussel mot ens integritet. De amerikanske psykologene Lazarus og Folkman skjelner mellom to former for mestring som vi gjør bruk av i hverdagslivet: Problemfokusert mestring omfatter aktive handlinger med henblikk på å løse et problem. Denne anvendes både når man tror at noe kan endres, og når man godtar en gitt situasjon og arbeider med egne følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med denne. Kort sagt gjør vi bruk av denne formen for mestring når vi innser problemet og handler deretter. En problemfokusert mestring medfører at man identifiserer et problem og finner måter å endre, løse eller fjerne problemet på. Dette kan skje gjennom handlinger i praksis eller gjennom en kognitiv omstrukturering, hvor den som står overfor et problem bevisst endrer oppfattelsen av, tanker omkring eller ambisjoner med hensyn til problemet. Emosjonelt fokusert mestring er ikke rettet mot løsning av selve problemet, men snarere mot å endre opplevelsen av det. Det kan være ved å benekte at problemet eksisterer, å gi opp å forholde seg til det eller å slippe følelsene løs og skjelle ut andre for at man er i den problematiske situasjonen. Emosjonelt fokusert mestring kan imidlertid også være konstruktiv. Det kan være at personen søker omsorg for å kunne håndtere følelsene sine, at vedkommende insisterer på det positive i situasjonen eller at det søkes en dypere mening med den problematiske situasjonen (Lazarus og Folkman, 1984). Akkurat som handlingskompetanse ikke er noe man har eller ikke har, er det heller ikke noen som alltid handler problemfokusert, mens andre konsekvent er emosjonelt fokuserte når de står i en stressende situasjon. Når det gjelder mestring, skal man være oppmerksom på at det å mestre sin situasjon, skjer i en prosess. Det som i én situasjon kan oppleves som riktig, f.eks. å fortrenge sin frykt for ikke å bryte sammen i en utrygg situasjon, kan oppleves som feil i en annen situasjon, f.eks. når man er sammen med mennesker som man føler seg trygg på. I den situasjonen kan det føles riktig å snakke med andre om frykten og så finne frem til hvordan den kan håndteres. I eksemplet er det i første omgang snakk om en emosjonelt fokusert mestring, mens det senere går over i en problemfokusert mestring. 13

14 Det er viktig å ha det prosessuelle i fokus. Å mestre en situasjon betyr altså å klare å holde ut i øyeblikket. Det er ikke her en underforstått antagelse om at den valgte strategien vil virke på lang sikt. Omvendt er det tydelig også hos døvblindblitte at noen mennesker har erfaringer som gjør dem bedre i stand til å mestre de utfordringene de møter. Den israelske sosiologen Aron Antonovsky utpeker individets sense of coherence (opplevelse av sammenheng) som avgjørende for at individet kan mobilisere krefter nok til å håndtere vanskelige situasjoner. Hvis individet opplever livet generelt og også den konkrete situasjonen som forståelig, forutsigbart, håndterlig og kontrollerbart, er det snakk om et individ med en sterk opplevelse av sammenheng. Et siste element som kjennetegner et individ som har slik opplevelse, er at han eller hun kan se det meningsfulle både i livet sitt og i den konkrete situasjonen, og vedkommende kjenner seg trygg på sin egen betydning og verdi. Antonovsky karakteriserer et individ med en sterk opplevelse av sammenheng som en som er bevisst om sine følelser, i stand til å beskrive dem og ikke å føle seg truet av dem. Følelsene vil være gjenkjennelige, og de vil oppleves som personlig og kulturelt akseptable. Det vil derfor ikke være så stort behov for å se bort fra følelsenes eksistens. De oppleves som en passende reaksjon på den situasjonen man befinner seg i. Omvendt gjelder det for individet med en svak opplevelse av sammenheng at han eller hun vil være tilbøyelig til å gi eksterne årsaker skylden når vedkommende opplever problemer. Personen vil snakke om de andres svik, eller om uhellet som forfølger en. Men, skriver Antonovsky, flukten fra ansvaret etterlater en nagende følelse av ubehag hos individet (Antonovsky, 2002, 165). Sett i lys av mestringsbegrepet er det klart at mennesker med en sterk opplevelse av sammenheng vil være tilbøyelige til å bruke prinsippet om problemfokusert mestring, mens mennesker med en svak opplevelse av sammenheng ofte vil bruke en emosjonelt orientert mestringsstrategi. Det samme gjør seg gjeldende når vi ser på ulike individers handlingskompetanse. Mennesker med en sterk opplevelse av sammenheng vil ha erfaringer med å handle slik at de når sine mål. De vil oppleve seg selv som myndige og kompetente, og deres handlinger vil være rettet mot å nå mål. 14

15 Handlingskompetanse, involvering og mestring er nå presentert som sentrale begreper. Det er derfor på tide å se nærmere på hva de døvblindblitte forteller. 15

16 Å få støtte når man har behov for det Vi har i andre hefter beskrevet hvordan det å leve med et progredierende sansetap medfører at det hele livet oppstår kriser der aktiviteter, relasjoner og opplevelsen av seg selv må revideres. I slike situasjoner uttrykker mange av informantene at de har hatt bruk for profesjonell støtte, og mange opplever også at de har fått den. Støtten kan ha mange former. Vi vil her skjelne mellom: Informasjon og praktisk støtte, som primært handler om å få innsikt i hvilke muligheter som finnes for å lette eller kompensere for ens funksjonshemning og støtte til å få tiltak til å fungere i det daglige. Emosjonell støtte og støtte til egen vurdering, hvor det å vise interesse og tillit, å være villig til å lytte, å gi plass til refleksjon og mulighet for å sammenligne med andre i samme situasjon, er i fokus. Vi vil først se på informantenes fortellinger om de typer støtte de har opplevd å ha hatt behov for og opplever å ha mottatt. Når vi har gjennomgått erfaringene med henholdsvis informasjon og praktisk støtte samt emosjonell støtte, vender vi tilbake til begrepene handlingskompetanse, involvering og mestring for å kunne diskutere hvordan informantenes ulike opplevelser av sammenheng og livserfaringer for øvrig, får betydning for hvilke typer støtte og rådgivning de har behov for. Informasjon og praktisk støtte i hverdagen Informasjon og praktisk støtte handler om å sikre at den døvblindblitte får informasjon, og at det gis praktisk hjelp for å bedre hans eller hennes økonomiske og sosiale situasjon. Her dreier det seg om familiens organisering av hverdagen, det handler om kommunens saksbehandling og om informantenes opplevelser av alle de praktiske tiltakene. Informasjon og praktisk støtte i familien Informantene forteller på forskjellige måter om hvordan de får praktisk støtte fra familiene sine. Anders, som har en middels hørsels- og synshemning, forteller om hvordan hans foreldre alltid har hatt mer fokus på ham enn på storebroren: Det er nærmest en stilltiende aksept i familien om at jeg har mer bruk for foreldrene mine enn broren min har. Jeg har bruk for støtte og hjelp på flere områder enn ham, og det virker veldig opplagt. Jeg tror ingen i familien oppfatter dette som et problem. 16

17 Anders gir uttrykk for en erkjennelse av den spesielle situasjonen han er i og de konsekvensene det får for familien. Hans positive opplevelse av seg selv og sine muligheter har uten tvil hatt stor betydning for erkjennelsen av de spesielle behovene han har, og at han opplever at dette er akseptert av resten av familien. Mange andre, især de som er døve, forteller om hvordan kommunikasjonen med både familie og nærmiljø var begrenset i barndommen. Først når de kommer på døveskole i 5-6 års alderen, opplever de etter hvert å kunne kommunisere med andre mennesker på samme nivå. Til gjengjeld må de leve med å være langt fra foreldrene sine og fra søsken. Slike barndomserfaringer kan imidlertid gi langt mindre opplevelse av sammenheng, opplevelse av å være betydningsfull og opplevelse av mening. De informantene som lever i parforhold eller i en familiesituasjon i dag, forteller indirekte om hvordan de får praktisk støtte i hverdagen. Det skjer når ektefellen kjører dem til forskjellige tilstelninger, når ektefellen primært må ta ansvaret for foreldremøter på skolen, og når ektefellen er den som tar rengjøringen, fordi det er denne som kan se støvdottene. Flere informanter beskriver det som en stor belastning å ikke kunne bidra i samme grad i familiens praktiske gjøremål. Det er da også tankevekkende at i prosjektforløpet er det to av tre yngre mannlige informanter med små barn som har koner som har fått alvorlige depresjoner og har blitt langtidssykemeldt. I ett tilfelle har en trafikkulykke vært den direkte årsaken, men noe kunne tyde på at disse familiene er mer sårbare enn de umiddelbart fremtrer som. Johan, som er 52 år og har en middels hørsels- og synshemning, forteller om hvordan det å få en førerhund har bidratt til å gjøre ham mer uavhengig av ektefellen: Jeg ser det som en fordel at man får en førerhund i så god tid at man får etablert et samarbeid og kan føle seg trygg når man er ute. Spesielt når det er mørkt. Nå kan jeg komme ut og gå noen turer, komme meg ned til sjøen, jeg kan gå til steder hvor jeg ikke har kunnet komme meg på mange år. Det er den måten jeg har valgt å løse innskrenkningsproblemet på, og at jeg nå kan komme meg ut igjen. Så kan kona fortsatt dyrke sine interesser, og jeg slipper å spørre henne. Noen familier er på forskjellige måter i stand til å få praktisk støtte utenfor kjernefamilien. Tre yngre mannlige informanter som alle har egen familie, har valgt å bosette seg i nærheten av sine egne og i noen tilfeller også ektefellens foreldre. En fjerde velger som voksen å flytte bort fra vennene i storbyen og tilbake til den byen som foreldrene 17

18 hans bor i. Et eksempel på hvordan den døvblindblittes foreldre kan inngå i hverdagen, finner vi i det Ottar forteller. Han har bevisst valgt å bo i nærheten av foreldrene sine. De to familiene deler blant annet avis, så Ottars far kommer innom hver dag, og han har i mange år tatt seg av lekselesingen med parets tre barn. Et annet eksempel på at familien og andre personer med nære relasjoner kan ha stor betydning, finner vi i Borghilds fortelling. Hun bor i dag alene. Hun er 54 år og har en alvorlig syns- og hørselshemning. Hun har imidlertid et stort og allsidig nettverk som består av døtrene hennes, en eldre mann i nabolaget, en kjæreste, naboer, venninner og gamle kollegaer. For Borghild er det helt naturlig å dra nytte av disse forbindelsene. Hun har derfor ikke behov for kontaktperson eller annen praktisk offentlig hjelp, i nettverket hennes virker det helt naturlig at man hjelper hverandre der man kan. Ikke alle og spesielt ikke de enslige døve døvblinde har så nære og sterke familierelasjoner. Det vender vi tilbake til. Flere av informantene nevner at de ofte ikke føler seg forstått av den nærmeste familien. I den sammenhengen etterlyses det blant annet skriftlig informasjon om hva Usher syndrom er, materiale som kan gis til familie, venner, naboer, leger og saksbehandlere. Flere kvinner med voksne barn forteller at de opplever at barna deres mangler innsikt i den funksjonshemningen de har. Kanskje medfører et langsomt progredierende sansetap at familien hele tiden sakker akterut med hensyn til å innstille seg på hva det døvblindblitte familiemedlemmet kan og ikke kan. En konsekvens av dette kan være at informasjon til pårørende, både skriftlig og muntlig, må tilbys løpende og i takt med at den døvblindblittes funksjonshemning progredierer. Det er ikke nok å invitere på kurs eller dele ut informasjon til pårørende én gang for alle. Flere av informantene savner dessuten genetisk informasjon om Usher syndrom. De lever med en usikkerhet omkring arvelighet med hensyn til egne barn og barnebarn, og dette vet de ikke hva de skal gjøre med. Informasjon og praktisk støtte fra venner og kollegaer Tonje har som flere andre et nettverk som yter praktisk støtte i hverdagen. Tonje er 18 år og har en alvorlig hørselshemning, men fortsatt et rimelig godt syn. Hun forteller hvordan hun bruker vennene sine i hverdagen. Hun foreslår at de slår følge til arrangementer, for da kan hun sykle bak dem. Når hun er på diskotek, går hun sammen med en venninne opp for å hente drinker, slik unngår hun å gå på noen. Når hun har sett en film på kino, legger hun hånden på skulderen til kjæresten så hun kan kjenne om det går oppover eller 18

19 nedover når de går ut. Tonje forteller som oftest ikke andre om synshemningen sin, men sier at innerst inne vet de godt at jeg har synsproblemer, de lar bare være å spørre. Tonje er helt klart i mange situasjoner i stand til å få støtte uten å måtte fortelle om hvorfor hun har bruk for den, f.eks. når hun er sammen med kjæresten sin. Mange av informantene får viktige informasjoner gjennom nettverket sitt. Det kan være private venner, andre funksjonshemmede som de møter i foreningslivet eller en helt tredje part. Hilde, som har en middels hørsels- og synshemning, inviterer for eksempel vaktmesteren i gården der hun bor til kaffe et par ganger om året og ber ham fortelle hva som skjer av nytt i huset. Hildes måte å handle på er et godt eksempel på problemfokusert mestring; hun har bruk for informasjon om hva som foregår omkring henne, og hun har problemer med å skaffe seg informasjonen selv, derfor inviterer hun en nøkkelperson på kaffe. Anders er veldig kategorisk når han forteller hvem han får den beste støtten fra. Han peker på de hørselshemmede vennene sine: Vennene mine er i samme situasjon som meg, så det som kommer fra dem er jo vanligvis fornuftig. Så enkelt er det egentlig. Dem jeg lærer mest av uten unntak, både sosialt, faglig og i det hele tatt det er andre med en funksjonshemning. Andre informanter forteller om å få praktisk støtte fra så vel andre døvblindblitte som fra hørende og seende venner og kollegaer, men også om at det kan være vanskelig å få støtte. Alle informantene forteller at ved hyggelige sammenkomster er lys et problem. Det er en stor praktisk støtte å sikre at det er rikelig med lys, men i Norden forbinder vi generelt hygge med dempet belysning, aller helst blafrende stearinlys som gjør det umulig for døvblindblitte å orientere seg. Brian, som er 32 år og har en middels hørselsog synshemning, forteller om problemet han har på arbeidsplassen: Ved juletider, da alle satt og hadde det hyggelig i kantinen, tente jeg lyset da jeg skulle hente koppen min. Med det samme var der flere som sa åh, kan du ikke slukke lyset, det er mye koseligere! Jeg sa at jeg trengte å ha lyset på, og så ble jeg faktisk irritert. Samtidig angret jeg litt på det. Det er lett å tro at jeg er normal, men i visse situasjoner så er jeg ikke normal i måten min å være på. Folk glemmer at jeg har dette handikappet, og det sier de også til meg du er så normal i måten din å være på så vi glemmer det. Så er det bare du selv som kan si fra hvis du har et behov for endring. Jeg synes det er 19

20 irriterende, det hadde nesten vært lettere å være blind. Så hadde det liksom ikke vært så mye å tvile på Jeg tar ikke alltid nok hensyn til mine egne behov. Jeg skulle nok ha gjort det mye oftere. Brian peker her på noe som er et dilemma. På den ene siden setter han pris på at kollegaene hans ikke tenker på ham som en som er funksjonshemmet, på den andre siden savner han at de i større grad tar hensyn. Han konkluderer da også med at han hele tiden må øve seg på å gi uttrykk for de behovene han har, fordi det faktisk er en forutsetning for at andre kan ta nødvendig hensyn. Når Brian peker på de behovene han har, opptrer han med myndighet, og han viser at han forventer at det tas hensyn til ham. Dette gjør han fordi han har erfaringer med at han er verdt å ta hensyn til. Brians handling er et uttrykk for problemfokusert mestring. Han handler med utgangspunkt i det behovet han har, nemlig å få bedre lys. At dette ikke er enkelt, vitner Brians videre fortelling om. Han sier at han angret fordi han jo setter pris på at kollegaene oppfatter ham som normal, men han avslutter likevel med å si at han vil øve seg i å gjøre egne behov mer synlige. Samtlige informanter gir på forskjellige måter uttrykk for at de er i konstant diskusjon med seg selv om hvilke krav det er rimelig å stille. Det å gjøre seg slike overveielser kan betraktes som et uttrykk for sosial kompetanse. Samtidig er det klart at det først er når den døvblindblittes behov blir synlige for andre, at det blir mulig for dem å ta stilling til hvilke hensyn de ønsker å ta. Informasjon og praktisk støtte fra det offentlige Ytelser fra det offentlige tjenesteapparatet fører med seg en lang rekke kontakter. Her inngår hele det faglige hjelpeapparatet for både syns- som hørselshemmede, døvblindekonsulenter, kommunale saksbehandlere, tolker, hjemmehjelper, kontaktpersoner og mange flere. Jo mer fremskredet syns- og hørselshemningen er, jo større er behovet for støtte og rådgivning. Kommunale saksbehandlere En del informanter gir uttrykk for at de opplever kontakten til sin kommunale saksbehandler som viktig, fordi det i høy grad er her deres økonomiske spillerom avgjøres. Samtidig er det denne kontakten de opplever som den dårligste. Utskiftningen blant de ansatte er stor, og kjennskapen til Usher syndrom er begrenset eller ikke-eksisterende. En del av problemene i forbindelse med å få praktisk støtte handler om å få informasjon om 20

21 hva man kan søke støtte til og hvor man skal søke om hva. Jo mindre syn og hørsel man har, jo vanskeligere kan det være å få oversikt over systemene, derfor er døvblindekonsulentenes rolle som koordinator sentral. Med det overblikket og den innsikten de har i feltet, kan de bidra til å sikre at den enkelte døvblindblitte får den nødvendige praktiske støtten. Vi registrerer da også tilfredshet med døvblindekonsulentene, men særlig for dem som ser og hører dårligst, er innsatsen utilstrekkelig. Dette vender vi tilbake til i avsnittet om emosjonell støtte. Marie, som er 48 år, døv og har en alvorlig synshemning, forteller om hvordan døvblindekonsulenten hennes har støttet henne i å få etablert god kontakt med den kommunale saksbehandleren. Marie og døvblindekonsulenten har sammen vært i møte hos saksbehandleren der de orienterte om Maries funksjonshemning, og de fikk avtalt at kommunikasjonen mellom henne og saksbehandleren fremover skal foregå på e-post. Marie forteller: Jeg synes det er veldig positivt at jeg har en god saksbehandler her i kommunen. Hvis jeg har problemer som jeg ikke vet hvordan jeg skal løse, så kan jeg forklare det til saksbehandleren min. Og hvis jeg ikke klarer det slik, bruker jeg døvblindekonsulenten. Det har vi avtalt. Marie forteller om et samarbeid der alle tre parter yter sitt. Saksbehandleren setter av tid til møtet og er interessert i å forstå personen som sitter på den andre siden av bordet. Døvblindekonsulenten tar initiativ og fungerer som formidler, og den døvblindblitte påtar seg ansvaret for å melde fra og trekker inn døvblindekonsulenten hvis det oppstår problemer. På involveringsstigen er vi her ved tredje nivå, vi har et initiativ fra en fagperson som følges opp av en felles handling. Flere informanter forteller at de savner å ha en person med en slik koordinerende funksjon i egen kommune. Johan, som gjennom alle intervjuene har ytret ønske om å få en tilknytning til arbeidslivet igjen, opplever ikke at det finnes slik praktisk støtte til hjelp for ham. Han er klar over at det er kommunens oppgave, men opplever at det ikke skjer noe fordi den ene hånden ikke vet hva den andre gjør: Den der overordnede funksjonen, den samlende helheten som vi nå sitter og snakker om, den rådgivningsfunksjonen kunne jeg ønske meg var der, altså på tvers av alle faggrenser. 21

22 Martin er 44 år, døv og funksjonelt blind. Han forteller at hans kommunale saksbehandler i forrige møte fortalte at det nå skal være færre koordinerende møter. Fremover er det i større grad opp til ham selv å kontakte de ulike instanser. Det er han slett ikke fornøyd med. Mads, som bor i det samme landet, men i en annen kommune, får derimot beskjed om at det nå skal legges en plan for de neste 5 årene, og det skal holdes koordinerende møter. Det er altså store forskjeller innenfor ett og samme land. Mads sier: Så nå slipper jeg å skulle gå fra person til person... vi skal legge en plan for opplæring, bruk av tolk og kontaktperson, og jeg skal delta i planlegningen. Denne ordningen ser han veldig frem til da han nettopp har opplevd konsekvensene av at det ikke har vært noen koordinering. Hans antall timer for bruk av kontaktperson er blitt mer enn halvert fordi han ikke brukte alle timene han var tildelt året før. Ifølge informanten skyldes det feilinformasjon. Han rakk ikke å klage på beslutningen før klagefristen utløp, og nå må han vente et år på å få antallet på de dyrebare kontaktpersontimene sine opp igjen. Det er tydelig at informantene i eksemplene ovenfor har bruk for støtte i kontakten med kommunen. Ser vi på involveringsstigen igjen, har vi her et eksempel på hvordan informantene etterlyser støtte fra fagfolk til både å formulere de behovene de har, og til å formulere ønsker om ressurser som igjen kan føre til praktisk handling og dekning av behov. De etterlyser med andre ord et initiativ fra fagfolk til koordinering slik at de kan øke mulighetene for å handle kompetent med hensyn til å nå egne mål. Monica, som er 43 år, døv og veldig svaksynt, gir et godt eksempel på at det også kan være et problem at den døvblindblitte ikke er kjent med de regler og retningslinjer de kommunale systemene følger: Jeg kontaktet saksbehandleren min fordi jeg ønsket flere timer med kontaktperson. Men jeg syntes hun var så nysgjerrig, hun ville vite alt mulig om hva jeg skulle bruke kontaktpersonen til. Da jeg kom hjem, kontaktet jeg formannen i døvblindeforeningen for å fortelle om det jeg hadde opplevd. Vi diskuterte saken, og jeg fant ut at saksbehandleren kanskje hadde bruk for slike opplysninger for å tydeliggjøre at jeg faktisk har et behov. 22

23 Etter denne avklaringen gikk Monica tilbake til saksbehandleren og forklarte utførlig hvilke behov hun hadde, senere fikk hun forhøyet timetallet. Monica praktiserer i denne situasjonen problemfokusert mestring. Hun var sint over det hun opplevde som utidig snoking i hennes privatliv fra saksbehandlerens side, men frem for å gi opp eller bli sint, søker hun råd på bakgrunn av det hun har opplevd. Denne rådgivningen setter henne så i stand til å ha et kompetent samarbeid med saksbehandleren. Fagfolk innenfor feltet syns- og hørselshemning Hvis kontakten til den kommunale saksbehandleren ofte virker vanskelig, oppleves de delene av tjenestene som er direkte rettet mot døvblindblitte personer derimot ofte positivt. Et eksempel på hvordan kontakten til audiopedagog kan bidra til at en døvblindblitt retter seg mot egne mål, finner vi hos Brian: Jeg var ganske skeptisk til rehabilitering, men det lyktes henne å overtale meg det var fantastisk nyttig, og slik jeg forstår det skulle jeg kunne få en større tilleggsstønad enn den jeg har i dag. I dag har jeg den laveste. Hun informerte meg om hvilke hjelpemidler man kan få - også på arbeidsplassen - og om hvilke rettigheter og plikter man har. Igjen et eksempel på hvordan en fagperson til tross for motstand i begynnelsen - får informert om rettigheter og mulige tiltak som gjør den døvblindblitte bedre i stand til å handle i tråd med egne mål. En enkelt informant kritiserer tjenestetilbudene til døvblindblitte for å være mer fokusert på omsorg enn på hjelp til selvhjelp: Det er jo ikke omsorg og trygghet de yngre har behov for. Det er noe mer håndfast, det skal være noe som er mer tilpasset den enkeltes situasjon, interesse og lyst, og så skal man nok lage en individuell plan for å realisere noen bestemte mål Det mangler noe innenfor det sosiale feltet for yngre, også i foreningen man blir jo nesten behandlet som pensjonister. Informanten etterlyser individuell rådgivning og støtte som kan bidra til å øke handlingskompetansen hans. Han har mål og retning, men opplever at systemets tilbud bare er innrettet på å ta seg av ham. Kritikken er viktig. Flere andre forteller imidlertid om hvordan de gjennom arbeidsmarkedstiltak, utdanningstilbud og gjennom tilpasningskurs for døvblindblitte opplever at de får støtte til å følge sine personlige målsetninger. 23

24 En ung informant som fortsatt går på skolen, markerer at hun overhodet ikke har bruk for råd fra andre. Likevel kom hun til å tenke på at på skolen er det en pedagog som selv har en synshemning. Denne pedagogen har hun snakket en del med. Det spesielle ved samtalene med henne var at informanten opplevde at de utvekslet erfaringer som likemenn: Hun er litt eldre enn meg og har fortalt om ungdomstiden sin. Det er mer erfaringsutveksling enn det er gode råd. Jeg har tenkt over at hvis noen kom med et godt råd nå, ville jeg så følge det, men nei, jeg tror ikke at jeg ville det. Det er andre informanter som også nevner fagfolk som de har hatt en spesiell kontakt med. En nevner døvblindekonsulenten som noe spesielt, fordi det er denne som kjenner informantens behov og har relevant informasjon. Konsulentens tverrfaglige innsats gjør noe spesielt. En annen nevner øyelegen sin som hun gjennom mange år har bygget opp et fortrolig forhold til. Hun skal for øvrig på grunn av omstruktureringer få en ny, og dette bekymrer henne. Det får betydning å møte et annet menneske som ut over sin yrkesfaglige innsikt, er i stand til å se en som et unikt menneske og vise spesiell interesse. Det siste eksempelet vi skal gi på et vellykket samarbeid mellom den døvblindblitte og tjenesteapparatet finner vi hos Borghild. Borghilds fortelling begynner med et tilpasningskurs for blinde der hun gjennom samtaler med andre i samme situasjon kommer frem til at hun gjerne vil tilbake til arbeidslivet. Ønsket om en tilknytning til arbeidsmarkedet blir fulgt opp av en sosionom som arbeider i støtteapparatet for synshemmede. Sammen henvender de seg til Borghilds tidligere arbeidsplass, og det ender med at hun får 8 år til som yrkesaktiv. Borghilds fortelling viser hvordan det er i samtalen med likestilte hun får mot til å formulere et ønske om å komme tilbake til arbeidslivet. Det er Borghild som definerer behovet, men det er i kraft av solid støtte fra en sosionom at det kan lages en strategi som fører til suksess. Vi har her et godt eksempel på et klientinitiativ som følges opp av en felles handling. Tolker og kontaktpersoner må også regnes med i gruppen av fagfolk innenfor feltet syns- og hørselshemning. Disse gruppene vil vi kort omtale nedenfor i avsnittet om 24

25 hjelpemidler, da de viktige rollene de har beskrives nærmere i hefte nr. 4 Å kunne delta. 25

26 Hjelpemidler er en viktig praktisk støtte Informasjon og praktisk støtte kommer fort til å dreie seg om hjelpemidler. Det handler om å få informasjon om eksisterende hjelpemidler, om å få tilbud, om å få dem tildelt, om å få dem installert og om å lære å bruke dem. Det mest iøynefallende når det gjelder hjelpemidler, er at moderne informasjonsteknologi (IT) har fått en enorm betydning for nesten alle de døvblindblitte i prosjektet. Mediet er så fleksibelt at det kan tilpasses til den enkeltes behov, og alle bortsett fra to har tatt mediet i bruk til en lang rekke aktiviteter. E-post og informasjonssøk på nettet er de vanligste bruksområdene. Likestilt med IT står mobiltelefonen. Den kan man alltid ha med seg og bruke til tekstmeldinger. Displayet med bakgrunnslys kan dessuten fungere som tavle når en svaksynt skal kommunisere med andre i mørket. Som det er med alle andre gode hjelpemidler, blir man fort avhengig av dem. Derfor tar frustrasjoner over reparasjoner, manglende undervisning i bruk og lignende også en del plass i informantenes beskrivelse av den støtten de får i forbindelse med hjelpemidler. Informasjon og tilbud om hjelpemidler Her er det umiddelbart relevant å skjelne mellom to typer døvblindblitte; nemlig den gruppen som har akseptert sin funksjonshemning og ønsker kjennskap til og bruk av hjelpemidler og den gruppen som har hørsels- og synstap som ennå ikke er særlig fremskredet, og som har et mer ambivalent forhold til funksjonshemningen sin. I den første gruppen er det generell tilfredshet med tilbudene om hjelpemidler. Likevel er det flere av dem som uttrykker ønsker om å få bedre kjennskap til nye hjelpemidler. Her er det underforstått at alle kjenner til de vesentligste hjelpemidlene som for eksempel høreapparat og hvit stokk. Det etterlyses i stedet informasjon om nye innretninger som kan lette hverdagen. Her synes en del at det er for tilfeldig hvordan de får informasjon, og de føler at det kreves at de selv er oppsøkende. Som en informant sier det, Jeg skal jo vite at det finnes før jeg kan ta stilling til det! En del døvblindblitte forteller at de oppdager nye hjelpemidler hos venner og bekjente, og at de etter det selv søker ytterligere informasjon. Igjen blir en døvblindblitt med et svakt sosialt nettverk særlig utsatt, da han eller hun ikke på samme måte får informasjoner gjennom kontakt med andre døvblindblitte. 26

27 En informant forteller hva man gjør i enkelte land for å spre informasjon om hjelpemidler: Det arrangeres treff hvor døvblindblitte personer møtes og har mulighet for å utprøve nye hjelpemidler. Generelt er de døvblindblitte som har et avklart forhold til sin funksjonshemning, fornøyde med informasjonen og tilbudene om hjelpemidler. En enkelt unntagelse er Trygve som velger å kjøpe PC og tilhørende utstyr selv. Han vil ikke diskutere om de behovene han har er rimelige og heller ikke vente på den etter hans mening langsomme saksbehandlingen. I gruppen av døvblindblitte med et mer ambivalent forhold til egen syns- og hørselshemning er tilfredsheten nok ikke så stor. Her finner vi blant annet to yngre familiefedre med mindre syns- og hørselshemninger. Petter er 33 år og forteller at han savner innsikt i hvilke rettigheter han har. Han opplever at han ikke kan få økonomisk støtte til de tingene han ber om, og at han en gang i mellom oppdager at han kan få økonomisk støtte til ting som han ikke engang har overveid å søke om. Et eksempel på noe han kunne ønske tilskudd til, er reiser med familien. De kan ikke bare ta en tilbudsreise, men må ha sikret seg at forholdene på reisemålet er i orden, slik at han kan fungere der. Noe slikt kan ikke bevilges, men han kan derimot få støtte til taxikjøring hjemme. Dette visste han imidlertid ikke ettersom han alltid har syklet og tatt bussen. Jeg har en gang fått en taxiordning for å dra på en fritidsaktivitet, men det sa jeg senere pent nei takk til, fordi jeg vil gjerne selv kunne bestemme når jeg vil hjem. Jeg kunne nok godt ringe og si at jeg ville hjem litt senere, men jeg har det slik at jeg synes at det er litt fråtsing. Det koster penger, og det skal jo spares så mye, så det der gidder jeg ikke. Jeg vil helst klare meg med så lite som mulig, men til gjengjeld vil jeg gjerne kunne bli hjulpet hvis det skulle oppstå noen ting. Petter vurderer derfor hvilke behov han har, og hvilke typer hjelp han synes det er rimelig å ta imot. Informanter med mindre syns- og hørselshemninger uttrykker ofte ambivalens de synes det er vanskelig å be om støtte. Når de så likevel gjør det, opplever de at behovene de har ikke passer i de behovskategoriene som berettiger til støtte. Ambivalensen 27

28 handler kanskje også om ikke å ville være avhengig av hjelpemidler. Johan blir spurt om han noensinne har fått et råd som var verdiløst for ham, og han svarer: Ja, det har jeg når det gjelder hjelpemidler. Så sent som sist fredag, da var jeg på øyeklinikken og øyelegen sa at hvis jeg syntes det var for vanskelig å lese, kunne jeg skaffe meg en lese-tv. Da sa jeg stopp, jeg leser helt fint i dag. Det der med å oppgradere til større hjelpemidler, det er ikke noe for meg. Det mener jeg man skal være forsiktig med, det er ikke teknikken, som er problemet i dag, det må skje i takt med behovet. Et lignende utsagn kommer fra Anna, 50 år, som har en alvorlig hørsels- og synshemning: Det skulle komme en synspedagog og hjelpe meg med sette opp en skjerm til lese-tv en, men det dukket opp hele tre personer. De begynte å diskutere lys og lamper, men jeg skulle bare ha en skjerm. Fagfolk er av og til for ivrige og kommer med forslag om mye annet. Heldigvis har jeg evnen til å si fra. Disse utsagnene tyder på at informantene opplever at det de får, ikke er en orientering om de mulighetene som finnes, og som de senere kan ta stilling til. De opplever snarere at fagfolkene overtar og definerer hva de har behov for. De døvblindblitte synes dermed at tilbudet om hjelpemidler kan bli temmelig overveldende. Når informasjonen om hjelpemidler ikke oppleves som et press om å ta i bruk, men nettopp som en orientering, er den lettere å forholde seg til. Johan forteller: Jeg kom til kompetansesenteret og snakket med en konsulent. Jeg ble presentert for forskjellige hjelpemidler. Jeg visste jo ikke noe om det, så det var jo bra. Selv om jeg ikke hadde bruk for hjelpemidler den gangen, var det jo godt å vite at de finnes og hvilke muligheter det er hvis jeg opplever at jeg har fått et problem. Ja, selvfølgelig er det da vanskelig, det er da ikke noe jeg jubler over. Her blir det sagt veldig godt. Det er vanskelig å forholde seg til hjelpemidler fordi man da samtidig skal forholde seg til at ens funksjonshemning progredierer, og at det nå er nye ting man ikke kan eller må bruke hjelpemidler for å kunne gjøre. Derfor er samtalene om hjelpemidler ikke nøytrale, men tvert imot følelsesmessig provoserende. Det er sannsynligvis også forklaringen på at flere informanter klager over at de ikke 28

29 får den systematiske, fortløpende orienteringen om hjelpemidler som de har behov for, etter hvert som funksjonshemningen blir mer alvorlig. Samtidig gir de uttrykk for at de opplever det som et press når fagfolk informerer dem om hvilke hjelpemidler som finnes. Denne problematikken vender vi tilbake til i avsnittet Dilemmaer i forbindelse med informasjon og praktisk støtte. Å få hjelpemidler Hvis vi i et øyeblikk tillater oss å se tolk og kontaktperson som hjelpemidler, må den store betydningen de har for den enkeltes handlingskompetanse i hverdagen, nevnes her. Å ha kvalifisert tolkebistand og kontaktperson til rådighet er helt avgjørende for om spesielt de døve døvblindblitte kan utvikle og vise handlingskompetanse. Disse funksjonene behandles nærmere i hefte nr. 4 som heter Å kunne delta. Vi hørte før at døvblindblitte med et avklart forhold til egen funksjonshemning generelt var tilfredse med informasjonen og tilbudene om hjelpemidler. Tilfredsheten er derimot noen ganger mindre når det gjelder tidspunktet og den måten de mottar hjelpemidlene på. Martin er døv, og i løpet av prosjektet mister han sin siste synsrest. Han gir et godt eksempel på hvor vanskelig det kan være i praksis å få et hjelpemiddel man har fått innvilget. Han har søkt om å få en mobiltelefon fordi han via den vil kunne kommunisere med andre døve. Den innvilges med det samme, og det får Martin beskjed om. Men etter dette hører Martin ikke mer. Døvblindekonsulenten hans kontakter etter et par måneder hjelpemiddelsentralen og får beskjed om at mobiltelefonen ligger klar til avhentning hos dem. Konsulenter ber dem om å levere den direkte til Martins arbeidsplass og regner med at Martin får den utlevert der. Det skjer imidlertid ikke. Nå ligger mobiltelefonen i skranken på arbeidsplassen, og der finner døvblindekonsulenten den på vei til et møte med Martin. Han får vite at den er kommet, og han henter den og er veldig glad. Det er gått 9 måneder fra han søkte og fikk den innvilget til han holder den i hånden. Andre har lignende erfaringer. Marie sier: Hjelpemiddelsentralen irriterer meg. Det har vært mye kritikk over at de lover og lover. Jeg fikk en punktskriftmaskin (Braille Light) med en engelsk veiledning. Den ba jeg om 29

30 å få oversatt. Det har de lovet og lovet, men det er over et år siden nå. Jeg kontakter dem og prøver å forklare situasjonen, og så lover de igjen. Det irriterer meg. Det karakteristiske ved Martins, Maries og andres historier er at de selv skal være aktive, kjenne systemet godt og mase konstant for å få de tingene som de allerede har fått tildelt. Det krever mye selvtillit å klare å bli kjent med systemene og insistere på sin rett. Noe tyder på at Marie har utviklet handlingskompetanse når det gjelder å be om hjelp og holde fast ved behovene sine, også selv om det kan være vanskelig å få gjennomslag. Martin virker derimot passiv med hensyn til sitt problem. Han formulerer et behov, og han får straks innvilget en telefon. Heretter er det bare døvblindekonsulenten som handler på hans vegne. Han utviser en lav grad av handlingskompetanse med hensyn til å få dekket behovet han har for en mobiltelefon. Å lære å bruke hjelpemidler Flere informanter gir uttrykk for at det er lettere å få tildelt hjelpemidler, enn å få hjelp til å lære å bruke dem. En del av dem har erfaringer med at det tar tid før en tildelt PC har de programmene som er relevante, og det tar tid før de selv har fått innsikt i hvordan de skal brukes. Lise, som er 48 år og har en middels hørselshemning, forteller også om misnøye med hjelpemiddelsentralen. Hun fikk tildelt en PC, men fikk ikke opplæring i å bruke den. Først da hun selv finner ut at hun skal søke om opplæring et helt annet sted, lykkes det henne å få det. Martin har fått opplæring i forbindelse med anskaffelse av ny PC og nettoppkobling. Opplæringen ble gitt av en blind lærer, og da Martin selv er døv med en veldig begrenset synsrest, opplevde han at kommunikasjonen var helt umulig. Han har senere fått opplæring fra et annet sted. Hjelpemidler generelt Ovenfor er der satt fokus på en rekke problemer i forbindelse med å få og å bruke hjelpemidler. Når informantene forteller om livet sitt, forteller de indirekte om hvor mye hjelpemidler betyr for deres handlingsmuligheter i hverdagen spesielt PC, høreapparat og synshjelpemidler. Det betyr imidlertid også at de er avhengige av hjelpemidlene, og derfor har de begrenset toleranse med hensyn til ventetider, misforståelser og lignende som medfører at hjelpemidlene ikke fungerer godt. 30

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET 2/6 [ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt Å få en diagnose Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl For å være ærlig, så visste jeg ingenting om hva det var Om erfaringer med å

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET 4/6 [ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt Å kunne delta Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl Men det er ikke Usher som avgjør alt, jeg gjør i livet Om å være delaktig til tross

Detaljer

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET 5/6 [ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt Utdanning, arbeid og organisasjonsliv Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl Da jeg var i arbeid, var livet mitt en daglig kamp Om å

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET 1/6 [ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt Teori og metode Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl Det kan jo f innes årsaker til problemene det forstår jeg bedre nå Om hovedtrekk,

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis Pigmentosa (forkortet RP. Retinitis = netthinnebetennelse,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Rehabiliteringsleder Hilde Tuhus Sørli Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon En av- og fororganisasjon

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Vår ref.: Dato: 11/2579 18.09.2013 Saksnummer: 11/2579 Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Sammendrag av sak 11/2579 A skulle 22.12.2011, sammen med sin søster og niese, spise på Kongensgate

Detaljer

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Spesialergoterapeut Seksjon psykoser, Levanger Psykologspesialist Seksjon psykoser, Levanger Psykiatrisk klinikk

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET 6/6 [ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt Fortellinger Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl Dagliglivet som døvblindblitt Et femårig nordisk prosjekt med fokus på døvblindblittes

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no Øyepeketavle. Unni Haglund Øyepeketavlen Hvorfor vi laget et nytt kommunikasjonshjelpemiddel? Kartlegging av Per s kommunikative ferdigheter. Andre hjelpemidler som Per bruker. Prosessen. Resultatet. Hvordan

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Retinitis pigmentosa

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Aldersrelatert Macula Degenerasjon (forkortet AMD) er betegnelsen på en

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Presentasjon av håndbok Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Virksomhetens ansvar Virksomheter i kommunal eller privat omsorg har ansvar for å sikre sine klienter mot seksuelle

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n MÅL Skape en mer naturlig kommunikasjon via bevissthet og naturlige tegn, samt lære noen enkel tegn Kunne påkalle den døves oppmerksomhet MÅLGRUPPE Alle som

Detaljer

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg!

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Ser mulighetene Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Det var først da jeg meldte meg inn i Blindeforbundet at jeg fikk hjelp til å finne frem i rettighetsjungelen. De kunne fortelle om hvilke hjelpemidler

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Mine sirkler Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Bakgrunn: Kristin Mine sirkler Tok i bruk KAT- kassen i videregående skole Der møtte vi begrepet Mine sirkler Vi hadde et behov for å rydde i kaos Vi

Detaljer

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning En oppsummering av pårørende rådgivning i PIO-senteret 2007 2012 PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning Innledning I september 2008 ble Pårørende

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Psykologspesialist Ragnhild Onsøien

Psykologspesialist Ragnhild Onsøien Hvordan snakke med foreldre når en er bekymret for barnet Psykologspesialist Ragnhild Onsøien 2012 Lært atferd for å få sin vilje Faren snakker ikke med han Atferd som del av mønster Tidligere erfaringer

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer