Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Kontaktsenteret Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Fellesorienteringer i Kantina kl Idrett og inkludering v/karin Andersen og Geir S. Arnesen Kvello-rapporten v/renate Arntsen Orienteringer Presentasjon av Sørlandet Helsepark v/erik Grorud Eventuelt -1-

2 Saksnr PS 37/14 PS 38/14 PS 39/14 PS 40/14 PS 41/14 Innhold Godkjenning av protokoll fra møter i Helse- og omsorgskomiteen og Kartleggingsprosjekt av Likeverdig samhandling / Tiltaksplan for bedre levekår blant barn og unge i Risør kommune - Rapport Økonomisk sosialhjelp Utredning om interkommunal legevakt Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold - Utredning av full utbygging for kommunesamarbeidet i Østre Agder -2-

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møter i Helse- og omsorgskomiteen og Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Protokoll fra møter i Helse- og omsorgskomiteen og godkjennes. -3-

4 RISØR KOMMUNE NAV Arkivsak: 2010/282-0 Arkiv: F00 Saksbeh: Hege Kristin Kirkhusmo Dato: Kartleggingsprosjekt av Likeverdig samhandling / Tiltaksplan for bedre levekår blant barn og unge i Risør kommune - Rapport Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/14 Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret tar rapporten «Har barnefattigdomsmidlene bidratt til at tjenestene er samordnet med øvrige kommunale tjenester utenfor kontorene? Kartlegging» til orientering. Bystyret legger til grunn at de funn som framkommer i rapporten innarbeides i kommunale rutiner for systematisk forebyggende innsats blant barn og unge. Saken oversendes Fylkesmannen i Aust-Agder til orientering. -4-

5 Vedlegg: «Har barnefattigdomsmidlene bidratt til at tjenestene er samordnet med øvrige kommunale tjenester utenfor kontorene? Kartlegging» til orientering. Rapporten ligger på kommunens hjemmeside under Politikk og Dokumenter og linker til politisk arbeid. Kort resymé Risør kommune fikk tildelt midler for oppstart Barnefattigdomsprosjekt i Prosjektet ble avsluttet i 2012 og en liten restsum ble videreført i 2013 for politisk behandling og implementering, fra prosjekt til drift. Risør kommune ønsket å evaluere effekten av barnefattigdomsprosjektet, noe som også Fylkesmannen hadde gitt uttrykk for at var interessant, og søkte om midler fra Fylkesmannen til dette i desember Tilskudd på kr ,- til dette arbeidet ble tildelt med generelle krav: Tilskuddet skal gå til evaluering av «tiltaksplanen». Evalueringsprosessen må være iverksatt innen og bør være sluttført senest Innen utgangen av Fylkesmannen forutsetter at kommunen forplikter seg til å presentere rapporten i de fora fylkesmannen måtte ønske. Vedtak i bystyret «Tiltaksplan for bedre levekår blant barn og unge i Risør kommune» ble vedtatt i mars Saksopplysninger Da Risør kommune søkte om midler til evaluering av barnefattigdomsprosjektet ble det jobbet ut fra en foreløpig arbeidstittel «Evaluering av samhandling med utgangspunkt i NAV» og forskjellige konkrete problemstillinger ble skissert. Blant annet både hvorvidt midlene har bidratt til å styrke integreringen og utviklingen av de sosiale tjenestene i NAV-kontoret, om de har bidratt til at tjenesten er bedre samordne med øvrige kommunale tjenester utenfor kontorene. I tilsagnsbrevet fra Fylkesmannens ble det uttalt at det er kommunen/nav selv som må vurdere hva som er viktigst å undersøke nærmere, men det forutsettes at det presenteres en sluttrapport. Videre ble det anbefalt å benytte ekstern evaluering ved gjennomføringen. Det har vært skriftlig kontakt mellom NAV og Fylkesmannen underveis i prosessen da arbeidet ble bedre konkretisert og vi ønsket å bruke midlene til «Bistand til kartlegging av hvilken betydning barnefattigdomsmidlene har hatt, herunder peke på utfordringer». Fylkesmannen ga aksept til dette og fant at dette fortsatt lå innenfor føringene som ble gitt i tilsagnsbrevet, de hadde ingen merknader til foreløpig skisse for gjennomføringen. Økonomi Tildeling av tilskudd fra Fylkesmannen i Aust-Agder i sin helhet. Kommuneplan Utdrag fra utfordringsdokumentet «Folkehelse og levekår»: Engasjere hele kommunen i folkehelsearbeid og forebygging, med spesiell fokus på barn og unges levekår. -5-

6 Vurderinger Tiltaksplanen har både et tydelig folkehelseperspektiv, et forebyggingsperspektiv slik det er beskrevet i formålsparagrafen i Lov om sosiale tjenester i NAV 1, og fokuserer på faglig forsvarlige tjenester. Prosessen knyttet til kartleggingsarbeidet har revitalisert fokuset på de utfordringene kommunen har på dette område. Rapportens konklusjoner og anbefalinger vil være til stor nytte i kommunens videre arbeid med levekårsutfordringer med særskilt fokus på barn og unges situasjon. Rådmannens konklusjon Rapporten utarbeidet av Karin Gustavsen ved Barn og Unges Samfunnslaboratorium AS tas til etterretning og oversendes Fylkesmannen i Aust-Agder. -6-

7 RISØR KOMMUNE NAV Arkivsak: 2013/ Arkiv: F01 Saksbeh: Hege Kristin Kirkhusmo Dato: Økonomisk sosialhjelp Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre legger til grunn Arbeids- og sosialdepartementets veiledende satser for livsopphold etter «Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen». I tillegg benyttes lokal korttidssats, lokal sats for hjemmeboende barn mellom 18 og 25 år, samt egen sats for nødhjelp. De veiledende retningslinjene for økonomisk stønad til livsopphold er justert årlig siden 2006 og Risør kommune skal følge disse justeringene. Risør bystyre vedtar følgende satser: ØKONOMISK SOSIALHJELP - satser til livsopphold 1 voksen 70% av langtidssats kr ,- Korttidssats Lokal sats 1 voksen kr ,- Langtidssats Statlig sats 2 voksne 70% av langtidssats kr ,- Korttidssats Lokal sats 2 voksne kr ,- Langtidssats Statlig sats Person i bofellesskap 35% av langtidssats kr ,- Korttidssats Lokal sats Person i bofellesskap kr ,- Langtidssats Statlig sats Barn 0 5 år 70% av langtidssats kr ,- Korttidssats Lokal sats Barn 0 5 år kr ,- Langtidssats Statlig sats Barn 6 10 år 70% av langtidssats kr ,- Korttidssats Lokal sats Barn 6 10 år kr ,- Langtidssats Statlig sats Barn år / hjemmeboende barn mellom 18 og 25 år kr ,- Korttidssats Lokal sats 70% av langtidssats Barn år / hjemmeboende barn mellom 18 og 25 år kr ,- Langtidssats Statlig sats NØDHJELP PR. DØGN: 1 voksen 2.5% av korttidssats kr. 98,- Lokal sats 2 voksne 2% av korttidssats kr. 130,- Lokal sats Barnetillegg 1,25% av voksen korttidssats kr. 49,- Lokal sats -7-

8 Kort resymé Sosial og Helsedepartementet ga veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Etter at en arbeidsgruppe hadde jobbet med saken, (representant fra Risør kommune var Odd Eldrup Olsen) vedtok Risør bystyre den å slutte seg til de veiledende statlige satsene for livsopphold, dog med en lokal sats for unge under 25 år og en lokal korttidssats. Saken var på ny oppe i bystyret da Risør kommune ikke hadde øket satsene i tråd med departementets prisjustering i Bystyret vedtok igjen å slutte seg til de statlig veiledende satsene for livsopphold og opprettholdt lokal sats for unge under 25 år, men avviklet lokal korttidssats uten at det fremkommer noen begrunnelse eller vurdering av dette i saksfremlegget. Tjenesten ønsker igjen å fremme dette for politisk behandling, sett i lys av Barnefattigdomsprosjektet, kommunens levekårsutfordringer og regjeringens forslag om aktivitetsplikt for å motta økonomisk sosialhjelp. Vedtak i bystyret Tidligere behandlet i bystyret og Saksopplysninger Lov om sosiale tjenester i NAV Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosial problemer. 18 i loven omhandler stønad til livsopphold og stønad til livsopphold er en subsidiær ytelse. Videre en det en skjønnsmessig ytelse og bør ta sikte på å gjøre tjenestemottaker selvhjulpen. De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye. Økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er en skjønnsmessig ytelse, jf. lovens 18 første ledd. De kommunale sosiale tjenestene i Nav-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn når de vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. Satsene i de veiledende retningslinjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves. Det vises til rundskriv, Hovednummer punkt om forholdet mellom individuell behovsprøving, kommunale normer og statlige veiledende retningslinjer. Bakgrunnen for at departementet ga statlige veiledende normer var å gi et signal om en tilrådelig nedre grense for stønadsnivået, dette igjen for å sikre et forsvarlig livsopphold. Det kan også ytes hjelp i en nødsituasjon og stønaden kan da begrenses til kun det mest nødvendige. -8-

9 Økonomi En kan ikke med sikkerhet forutse de økonomiske konsekvensene bl.a. fordi det til enhver tid må ligge en individuell vurdering til grunn, og fordi en kan få endringer på fordelingen i klientmassen. Budsjettforslag for 2015 for ansvar 133 (sosial) og 135 (flyktning) legger til grunn den samme fordelingen (alder/sivilstand) i klientmassen som i dag og legger også til grunn dette forslag til vedtak i saken. Kommuneplan Utdrag fra utfordringsdokumentet «Folkehelse og levekår»: Engasjere hele kommunen i folkehelsearbeid og forebygging, med spesiell fokus på barn og unges levekår. Vurderinger De veiledende satsene gir et signal om en tilrådelig nedre grense for stønadsnivået for å sikre et forsvarlig livsopphold. Hvis NAV-kontoret bygger utmålingen av økonomisk stønad på en sats som ligger under statens veiledende norm, for eksempel kortidsnorm eller ungdomsnorm må dette være nærmere vurdert og begrunnet i vedtaket. Dersom det ikke er gjort en konkret individuell vurdering av om tjenestemottaker har mulighet til å klare seg på en lavere norm enn hva som ligger i statens veiledende norm, vil det være fare for at stønaden ligger under et forsvarlig minstenivå. Korttidsnorm - hvis ytelsen er til livsopphold i en begrenset tidsperiode på inntil tre måneder, kan det være grunnlag for å dekke kun løpende utgifter i perioden og korttidsnorm benyttes. Ved mer langvarig behov for økonomisk stønad, skal det også tas hensyn til terminvise eller årlige utgifter. Det må i tillegg tas hensyn til at behovet for hjelp til vedlikehold og fornyelse av klær, innbo osv. vil øke i takt med varigheten av hjelpebehovet. Barnefamilier - korttidsnorm skal kun unntaksvis benyttes i familier hvor det er barn, det skal benyttes kartleggingsskjema for å avklare brukers familiesituasjon på et tidlig tidspunkt. Barnas helhetlige livssituasjon og behov skal kartlegges. Unge < 25 år - både i 2001 og i 2003 ønsket Risør kommune å foreta en lokal tilpasning og beholde en egen ungdomsnorm for dem under 25 år. Begrunnelsen for dette var at satsen for passiv sosialhjelp burde være betydelig lavere enn det et sysselsettingstiltak ville gi i inntekt og at det var lettere å jobbe aktivt med enkelte i denne aldersgruppen dersom en kunne belønne for aktivitet. Etter den tid er NAV-kontoret etablert, ung-team og tiltakskoordinator er kommet som tiltak etter vedtak om «Tiltaksplan for bedre levekår for barn og unge i Risør kommune» En av de gruppene som kommer svært dårlig ut på levekårsstatistikken er unge voksne i etableringsfasen, særlig enslige. Det vurderes derfor som mer fornuftig ut fra et levekårsperspektiv å avvikle denne lokale satsen og heller differensiere for hjemmeboende < 25 år. Arbeidsmarkedstiltak er et knapphetsgode og ingen rettighet, og vi ser at den lave ungdomsnormen kan føre til at ungdom blir gående i en lengre periode på svært lav ytelse uten at dette handler om egen manglende vilje eller motivasjon. Annen aktivitet i kommunal regi har vist seg vanskelig å gjennomføre. Det er derfor en bedre løsning at det kan settes vilkår, f.eks. deltagelse i arbeidsmarkedstiltak, og dersom ungdommen takker nei til tilbud uten rimelig grunn fører dette til konsekvenser for ytelsen. -9-

10 Aktivitetsplikt som vilkår for å motta økonomisk sosialhjelp - sosialtjenesten i Risør har vurdert og satt vilkår i mange år og dersom vilkårene brytes har det ført til konsekvenser for ytelsen. Det gjenstår å se om en generell aktivitetsplikt blir innført, men det hilses velkommen dersom det vil følge midler til etablering av tilbud og oppfølging med ut til kommunene. Dette vil kunne føre til en annen måte å jobbe på for sosialtjenesten i NAV, men vil ikke ha noen direkte innvirkning på den faglige vurderingen knyttet til utmålingen av stønad til livsopphold. Flyktninger - de sammen veiledende satser legges til grunn for skjønnsvurderingen ved behandling av stønad til livsopphold for flyktninger, også innenfor 5-års perioden hvor kommunen mottar integreringstilskudd. Med bakgrunn i disse vurderingene er det ønskelig at statens veiledende satser, med lokal tilpasning til korttidsnorm, lokal sats for hjemmeboende barn mellom 18 og 25 år og egen sats for nødhjelp benyttes i Risør kommune. Satsene i de veiledende retningslinjene ble prisjustert i 2014 i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2014 (1,9 pst.). De veiledende retningslinjene er fastsatt med følgende satser (langtidssats) per måned fra 1. januar 2014: ØKONOMISK SOSIALHJELP TIL LIVSOPPHOLD - satser til livsopphold 1 voksen 70% av langtidssats kr ,- Korttidssats Lokal sats 1 voksen kr ,- Langtidssats Statlig sats 2 voksne 70% av langtidssats kr ,- Korttidssats Lokal sats 2 voksne kr ,- Langtidssats Statlig sats Person i bofellesskap 35% av langtidssats kr ,- Korttidssats Lokal sats Person i bofellesskap kr ,- Langtidssats Statlig sats Barn 0 5 år 70% av langtidssats kr ,- Korttidssats Lokal sats Barn 0 5 år kr ,- Langtidssats Statlig sats Barn 6 10 år 70% av langtidssats kr ,- Korttidssats Lokal sats Barn 6 10 år kr ,- Langtidssats Statlig sats Barn år / hjemmeboende barn mellom 18 og 25 år kr ,- Korttidssats Lokal sats 70% av langtidssats Barn år / hjemmeboende barn mellom 18 og 25 år kr ,- Langtidssats Statlig sats NØDHJELP PR. DØGN: 1 voksen 2.5% av korttidssats kr. 98,- Lokal sats 2 voksne 2% av korttidssats kr. 130,- Lokal sats Barnetillegg 1,25% av voksen korttidssats kr. 49,- Lokal sats Statlige retningslinjer for utmålingen av stønad til livsopphold bidrar til å redusere forskjeller i stønadsnivået mellom kommuner. -10-

11 Dette forslaget er i all hovedsak i samsvar med de omliggende kommuners praksis og det er et ønske om å gi et signal til sosialhjelpsmottakere om at de ulike kommunene praktiserer dette på en tilnærmet lik måte, og at dette derfor ikke er noe incitament til å flytte på seg. Rådmannens konklusjon Risør bystyre legger til grunn Arbeids- og sosialdepartementets veiledende satser for livsopphold etter «Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen». I tillegg benyttes lokal korttidssats, lokal sats for hjemmeboende barn mellom 18 og 25 år, samt egen sats for nødhjelp. De veiledende retningslinjene for økonomisk stønad til livsopphold er justert årlig siden 2006 og Risør kommune skal følge disse justeringene. Risør bystyre vedtar satsene som ovenfor nevnt. -11-

12 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/ Arkiv: G20 Saksbeh: Ottar T Christiansen Dato: Utredning om interkommunal legevakt Utv.saksnr Utvalg Møtedato 40/14 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Helse- og omsorgskomiteen tar utredningen til etterretning. -12-

13 Vedlegg: Utredning av Arendal interkommunale legevakt Sluttrapport av Vedlegg til sluttrapporten Vedleggene ligger på kommunens hjemmeside under Politikk Dokumenter og linker til politisk arbeid Kort resymé Som et ledd i å styrke helsetjenestene og helseberedskapen i kommunene vedtok kommunesamarbeidet i Østre Agder å gjennomføre en utredning av den interkommunale legevakten i Arendal. Utredningen ble gjennomført i tidsrommet september 2013-mai Saksopplysninger De viktigste konklusjonene i utredningen er: Organiseringen av legevakt og fastlegeordning må i større grad betraktes som komplementære tjenester. Dagens styringssystem av Arendal interkommunale legevakt er utilstrekkelig. Legevaktens nåværende lokaler er ikke hensiktsmessige. Rådmannens konklusjon Helse- og omsorgskomiteen tar utredningen til etterretning. -13-

14 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/ Arkiv: G20 Saksbeh: Ottar T Christiansen Dato: Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold - Utredning av full utbygging for kommunesamarbeidet i Østre Agder Utv.saksnr Utvalg Møtedato 41/14 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Helse- og sosialkomiteen tar utredningen til etterretning. -14-

15 Vedlegg: Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) Utredning av full utbygging for kommunesamarbeidet i Østre Agder Sluttrapport av Vedlegg til sluttrapporten Vedleggene ligger på kommunens hjemmeside under Politikk Dokumenter og linker til politisk arbeid Kort resymé I tråd med kommunenes plikt til å tilby kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold, jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5, har kommunene og Sørlandet sykehus HF gjennomført et utredning av utbygging av dette tilbudet for kommunesamarbeidet i Østre Agder. Saksopplysninger Følgende løsning for full utbygging av KØH-tilbudet i Østre Agder er anbefalt: KØH-tilbudet i Østre Agder organiseres etter en vertskommunemodell med Arendal som vertskommune En hovedlokasjon, som allerede er etablert, på Myratunet i Arendal med 8 senger En lokasjon på Feviktun i Grimstad med 2 senger (alternativ 2) prøves ut Et ambulant KØH-tilbud samorganisert med døgnenheten på Myratunet med kapasitet tilsvarende 730 liggedøgn (tilsvarende 2 senger) En felles robust legetjeneste i tråd med inngått avtale legger grunnlaget for å nå målet om å sikre gode pasientforløp og redusere uhensiktsmessige innleggelser på sykehus Formalisert samarbeid om felles kompetanse- og kvalitetsutvikling med SSHF Utredning av telemedisinsk samhandling med SSHF Felles interkommunal finansieringsordning for KØH Økonomisk ramme for full utbygging av KØH skal ikke overstige kr 20,1 millioner (2014- kroner), tilsvarende det totale KØH - tilskuddet fra staten Delta i et nasjonalt forskningsprosjekt som evaluerer KØH i regi av Nasjonalt senter for legevaktmedisin med oppstart høsten 2014 Iverksette evaluering av KØH med fokus på gevinstrealisering senest innen 2017, primært gjennom Norsk Forskningsråds doktorgradsstipendiat-ordning Rådmannens konklusjon Helse- og sosialkomiteen tar utredningen til etterretning. -15-