Data om omfang av vold og overgrep mot barn og unge i Norden. en kartlegging

Transkript

1 Data om omfang av vold og overgrep mot barn og unge i Norden en kartlegging

2 Innhold Oppsummering... 3 Summary... 3 Bakgrunn... 3 Kartleggingen metode og prosess... 4 Om matrisene... 4 Om prosessen... 5 Om datamaterialet... 5 Registre som omhandler vold og overgrep mot barn og unger... 5 Undersøkelser som omhandler vold og overgrep mot barn og unger... 7 Konklusjon... 9 Anbefaling Litteraturliste

3 Oppsummering Summary Bakgrunn Vold og overgrep mot barn og unge har negative konsekvenser for den enkeltes helse og sosiale deltakelse, både på kort og lang sikt. De som er utsatt som barn er også ekstra sårbare som voksne. Vold og overgrep er derfor både et folkehelseproblem og et samfunnsproblem, og kan ha store samfunnsøkonomisk konsekvenser. Kunnskap om omfang og utsattes erfaringer i form av statistikk som er sammenlignbar bakover i tid, danner et viktig grunnlag i forebyggende arbeid og utforming av hjelpetilbud. Et nordisk samarbeid vil kunne legge til rette for et bedre kunnskapsgrunnlag om vold og overgrep mot barn og unge både i det enkelte land, og på tvers av de nordiske landene. Hvordan man samler inn data, eller hvordan man i spørreundersøkelser spør om opplevelser av vold og overgrep, kan ha mye å si for resultatene og eventuell sammenlignbarhet over landegrenser. Derfor la Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) fram et forslag til nordisk samarbeid på Det nordisk helse- og sosialdirektørmøte i Oslo i Forslaget gikk ut på å sette i gang et nordisk samarbeid for å vurdere problemstillinger knyttet til omfangsundersøkelser av vold og overgrep mot barn og unge, med vekt på: Hvordan gjennomføres omfangsundersøkelser? Hvordan defineres og operasjonaliseres vold og overgrep? Hvilke juridiske rammer gjelder for forskning på barn? Det var enighet blant deltakerne på møtet om at dette skulle gjennomføres, og at Bufdir skulle utarbeide et mandat for arbeidet. I henhold til mandat, som ble sendt ut til de nordiske landene, skal Bufdir lede en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de nordiske landene. Arbeidsgruppen, som ledes av Bufdir, består av deltakere med kompetanse innen statistikk og analyse av vold og overgrep mot barn og unge, og som har et ansvar innen innhenting av slik kunnskap. Gruppen skal utarbeide en oversikt over i hvilken grad og på hvilke måte de ulike landene samler inn data om vold og overgrep mot barn og unge. Arbeidet skal bidra til å utveksle erfaringer med å kartlegge omfang av vold og overgrep mot barn og unge. Særlig oppmerksomhet skal vies til indikatorutvikling og spørreundersøkelser og de juridiske og etiske problemstillinger knyttet til disse. Arbeidet skal danne grunnlaget for et mer utstrakt samarbeid. Et slikt samarbeid kan for eksempel være innen utvikling av felles indikatorer for å samle inn kunnskap om vold og overgrep, eller å bygge datagrunnlag som er sammenlignbart på tvers av de nordiske landene. Arbeidet skal resultere i en anbefaling til Det nordisk sosial- og 3

4 helsedirektørmøte om hvorvidt og hvordan man bør gå frem for å opprette et nordisk samarbeid på utvikling av sammenlignbar statistikk og kunnskapsinnhenting innenfor feltet vold og overgrep mot barn og unge. Arbeidsgruppen avholdt et møte i Oslo 19. februar. Diskusjonen i møtet sirkulerte rundt problemstillinger som de enkelte landene erfarer, knyttet til kartleggingen av omfanget av vold og overgrep mot barn og unge. Alle landene opplever at det finnes informasjon om vold og overgrep i forskjellige registre og undersøkelser, men det er varierende fra land til land hva som registreres hvor og hva slags undersøkelser som omhandler dette temaet.. Konklusjonen fra møtet var at det må lages en oversikt over hva som finnes av tilgjengelig data både fra registre og fra undersøkelser. På bakgrunn av dette ble det utviklet to matriser som ble sendt til arbeidsgruppen og som hvert land skulle fylle ut. Denne rapporten oppsummerer resultatet fra arbeidet. Den gir også en analyse av dataene som ble innhentet fra deltakerlandene. Det er fremdeles mye av dataene som ikke er gjennomgått og det er mye som kan foredles, noe vi håper vil skje over tid. Samlingen av disse dataene vil uansett være av betydning for det videre arbeidet, og danner et viktig grunnlag for å vurdere mulighetene for få sammenlignbare tall og statistikk for vold og overgrep mot barn på tvers av de nordiske landegrensene. Kartleggingen metode og prosess Om matrisene For å komme videre i arbeidet med å kartlegge omfanget av vold og overgrep mot barn og unge, ble det utviklet to matriser som representantene for de seks landene skulle fylle etter beste evne. Alle ble oppfordret til å gjøre dette i samarbeid med andre aktuelle myndighetsorganer/etater og forskere. Hensikten med matrisene var å kartlegge hvilke datakilder som finnes i de nordiske landene og hva de inneholder. De to matrisene benyttes til kartlegging av henholdsvis registre og undersøkelser (surveys) (se vedlegg 1). De innsamlede dataene skal blant annet bidra til å danne grunnlag for det videre samarbeidet med kartlegging av omfanget av vold og overgrep i de nordiske landene. Matrisen for registre etterspurte data om registeret (navn, temakategori, registereier, formål, hvordan registreringen skjer) og innholdet i registeret (hva slag informasjon som finnes i registeret, knytning til vold og overgrep, registrerte opplysninger, voldstyper som registreres, data om offer og utøver, vurdering av styrker og svakheter ved dataene). Det var også lagt inn et felt for annen informasjon om registeret. Også matrisen for undersøkelser etterspør lignende informasjon: Data om undersøkelsen (navn, temakategori, formål, beskrivelse av tema for undersøkelsen, hvem som gjennomfører undersøkelsen, oppdragsgiver, hyppighet for undersøkelsen, surveydesign, hva slags informasjon som finnes i undersøkelsen, knytningen til vold og overgrep, populasjon og operasjonalisering) og data om innholdet i datasettene (konkretisering av hva datasettene sier noe om, voldstyper, data om respondent, vurdering av styrker og svakheter ved dataene). Også her var det inkludert et felt for annen informasjon. 4

5 Om prosessen Matrisene ble utformet av Bufdir og sirkulert til representantene i arbeidsgruppen for innspill. Alle innspill ble tatt til etterretning. Matrisene ble ikke testet før de ble sendt ut. Endelig versjon av matrisene ble sendt ut 4. mai, med frist for tilbakemelding 25. mai. På grunn av avtalte forsinkelser, ble ikke alle matrisene samlet inn før 15. juni. Om datamaterialet Det er flere ting som tyder på at det innsamlede materialet ikke danner en komplett oversikt over hverken registre eller undersøkelser som sier noe om omfanget av vold og overgrep mot barn og unge. Formålet med matrisene var å gi oss en oversikt over hva som finnes og som anses for å være viktigst innenfor tilgjengelige data. Det underminerer likevel ikke behovet for å utvikle en mer komplett oversikt. Derfor er det viktig at matrisene kan holdes åpne, slik at andre register eller undersøkelser kan tilføres i ettertid. Slik vil vi kunne utvikle en bedre, mer komplett oversikt over tid. Når materialet gjennomgås i ettertid, framkommer en del svakheter ved dataene. Noe av dette skyldes utydeligheter ved matrisen og uklare definisjoner og begrepsbruk. I tillegg er matrisene ganske omfattende og kan nok anses som krevende å fylle ut, gitt den relativt korte tidsfristen for utfylling. Det antas også at det har oppstått noe feilkommunikasjon omkring graden av involvering av andre myndighetsorganer og forskere på feltet. Det er heller ikke sagt noe om hvor langt tilbake i tid en skal gå, noe som kan ha gitt utslag på hva som er inkludert. Vi ser også noen tydelige svakheter ved datamaterialet i at det er varierende forståelse av hva som etterspørres på noen av punktene. Særlig gjelder dette spørsmål omkring hva av konkret informasjon som er i dataene i registre eller undersøkelser. Det synes som at det er forskjellige forståelse av definisjoner for eksempel av voldstyper. I retrospekt ser vi også at flere av kategoriene som er gitt på innhold ikke er gjensidig utelukkende, og dermed fører til noen utfordringer i å tolke svarene som er gitt i ettertid. For eksempel kan «vitne» både forstås som at respondenten er vitne til en hendelse og det kan forstås som at vitner til en hendelse er registrert. På samme måte ser vi at det er varierende forståelse av hva som skal inkluderes i matrisen om registre og hva som skal inkluderes i matrisen om undersøkelser. Dette er av mindre viktighet, ettersom tanken med kartleggingen er å få en bredest mulig oversikt over datamaterialet som er tilgjengelig, og som kan bidra til å si noe om omfanget av vold og overgrep mot barn og unge. Til tross for de nevnte svakhetene er datasettene som er innhentet generelt sett gode, og gir et godt innblikk i hva som finnes av tilgjengelig data og undersøkelser i de seks landene. I tillegg stimulerer arbeidet til videre kartlegging av datakilder som kan bidra til å si noe om omfanget av vold og overgrep mot barn og unge. Registre som omhandler vold og overgrep mot barn og unger Det ble rapportert inn en blanding av registre (f.eks. pasientregister, politiregistre, og liknende) og statistikk utarbeidet på bakgrunn av data fra registre (f.eks. anmeldelsesstatistikk, barnevernsstatistikk, og så videre). Årsaken til denne blandingen ligger nok i at det ikke ble forklart tydelig nok i matrisen hva som etterspørres. Denne sammenblandingen har ikke hatt negativ betydning for det samlede datamaterialet, snarere tvert i mot. 5

6 De seks landene identifiserte totalt 33 registre/statistikk basert på registre. Disse fordeler seg som følger: Danmark 8 Sverige 4 Island 2 Finland 7 Færøyene 2 Norge 10 Tabell 1. Fordeling av innmeldte registre mellom landene. En grov kategorisering av registrene/statistikkene som ble meldt inn gir oss følgende fordeling: 15 registre/statistikker som omhandler kriminalitet, 8 helserelaterte registre/statistikker, 7 som omhandler sosial støtte og 3 registre/statistikker av andre typer. Det var også store forskjeller i hva de forskjellige landene rapporterte inn av registre. Dette framgår av tabell 2. I noen tilfeller vil det synes som at landet ikke har oversikter eller registre over for eksempel anmeldelse av kriminelle forhold. Dette er ikke nødvendigvis tilfellet, og det kan være flere grunner til at flere registre ikke er inkludert, blant annet fortolkning av hva som bør inkluderes og hvordan data håndteres i de forskjellige landene. Island trekker for eksempel fram at data om kriminalitet blant mindreårige håndteres i Barnaverndarstofa sitt system. Dermed kan det synes overflødig å liste opp politiregistre. Det er for øvrig usikkert om dette fanger opp ofre så vel som utøvere. DK NO FI FO IS SV Anmeldelse av kriminelle forhold x x x Ofre for anmeldt forbrytelse x x Dømte personer/straffereaksjon x x x x Etterforsket lovbrudd x Mistenktregister x Underretning til barnevernet x x x x Anbringelse/tiltak i barnevernet x x x x Barnehus x x x Dødsårsaksregister x x x x Pasientregister x x x x Folkeregister x Sosialtjenesteregister x Tabell 2. Oversikt over registre som er meldt inn. I matrisen ble det etterspurt hvilke voldstyper de innmeldte registrene dekker. Som nevnt over er dette et av de områdene der det er svakheter i datamaterialet, og det kommer fram relativt store variasjoner fra land til land hvilke voldstyper som dekkes. Det synes likevel tydelig at fysisk vold, trusler, voldtekt og seksuelle overgrep er de voldsformene som dekkes av flest registre. På den annen side er mobbing, tvangsekteskap, menneskehandel, materiell vold, æresrelatert vold og digital eller elektronisk vold lite dekket i disse registrene. Det er interessant at tvangsekteskap og psykiske voldsformer, med unntak av trusler, ikke synes å være anførsler i de fleste av de nevnte registrene. Dette kan også bero på at det er utfordrende å avdekke disse typene vold. 6

7 25 Voldstyper i antall registre Yes No Figur 1. Voldstyper. Det er også mye som tyder på at de forskjellige landene benytter forskjellige måter å registrere vold og overgrep. Både graden av skjønnsbruk i registreringsprosessen og registreringsrutiner varierer, noe som påvirker datakvaliteten. Også kodeverket som benyttes vil variere i noen grad fra land til land. Det er tydelig at de forskjellige landene benytter ulike måter både å registrere forekomsten av vold og overgrep mot barn og unge. Når det kommer til registre, så har landene ulike systemer for å registrer vold og overgrep. I alle tilfellene registreres vold og overgrep først når volden og /eller overgrepene blir avdekket, enten dette skjer gjennom helseundersøkelser eller anmeldelse av kriminelle forhold, i barnevernet eller hos politiet. Med andre ord er tilfeller av vold og overgrep som gjenfinnes i registre uten unntak avhengig av at forholdet er avdekket. Dette tilsier også at det vil være store mørketall. Omfanget av den registrerte volden og overgrepene er langt lavere enn den faktiske forekomsten, trolig mer for barn og unge enn for voksne. Registrene blir, på bakgrunn av dette, interessante å benytte i sammenligning med data fra omfangsundersøkelser, som benytter andre kilder. Dette er blant annet er gjort i Danmark. Undersøkelser som omhandler vold og overgrep mot barn og unger Svakhetene i matrisene som ble sendt ut, gjør seg også gjeldende for dataene som ble samlet inn om undersøkelser. Særlig synes datamaterialet å være svakt på hva datagrunnlaget i de enkelte undersøkelsene inneholder. Uavhengig av matrisene, er variasjonen mellom de ulike undersøkelsene som er meldt inn stor. Dette gjør at det er utfordrende å peke på særskilte trekk ved det som er meldt inn. Det ble ikke satt en grense for hvor langt tilbake i tid man skulle gå i kartleggingen. Dette har uansett ikke hatt videre betydning for dataene som ble meldt inn. 7

8 Totalt ble det meldt inn 40 undersøkelser, som kan kategoriseres etter følgende hovedtema: helse (4), trygghet (2), vold (14), levekår (12) og andre (8). Som framkommer av tabell 3 er det stor forskjell mellom landene i hvor mange undersøkelser som ble meldt inn. Det kan være flere årsaker til dette, og vi skal ikke gå inn på det her, men at det vil være nasjonale forskjeller som gjør seg gjeldene synes selvsagt. Norge 10 Færøyene 2 Sverige 12 Island 6 Finland 6 Danmark 4 Tabell 3. Fordeling av innmeldte undersøkelser mellom landene Det er også undersøkelser som gjøres parallelt i flere land, og som noen av landene har trukket fram. Dette gjelder blant annet The European Union Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC) som alle landene, med unntak av Færøyene, er forpliktet til å levere tall til 1. EU-SILC inneholder et fast batteri av spørsmål, der blant annet trygghet og utsatthet for lovbrudd er tema. Datainnsamlingen til EU-SILC gjøres gjennom telefonintervju med personer i alderen 16 og over. Data fra denne undersøkelsen vil kunne gi noen indikasjoner på omfang av vold og overgrep mot unge. I 2006 ble det besluttet i Nordisk råd å utrede mulighetene for at få sammenlignbare data i de nordiske lande om barns utsatthet for vold og seksuelle overgrep. Dette resulterte i at en nordisk forskergruppe i 2007 utviklet et felles nordisk spørreskjema som skulle brukes til å belyse uønskede seksuelle erfaringer med jevnaldrende, seksuell kontakt/erfaringer med voksne før den seksuelle lavalder og verbal og fysisk vold i og utenfor familien. Danmark viser til at denne undersøkelsen ble gjennomført der i 2008 (Ung trivels 2008). Det er ikke referert til dette arbeidet andre steder i materialet som er innhentet. Det skal ha vært gjennomført en lignende undersøkelse i Finland. Undersøkelsene som er meldt inn tar for seg ulike temaområder. Når det gjelder voldstematikken ser noen av studiene kun på omfang av vold og/eller overgrep, mens andre omhandler i tillegg oppfølgning og konsekvenser av vold og overgrep. Andre omhandler også utsatthet for vold og overgrep, og søker å kartlegge kjennetegn på utsatthet. En del av de innmeldte studiene har andre områder enn vold og overgrep som hovedtema, som for eksempel levekårsundersøkelser eller helseundersøkelser. Her vil de innsamlede dataene kunne bidra til å understøtte funn fra rene omfangsundersøkelser, og vil muligens kunne si noe om konsekvens og oppfølgning. Majoriteten av undersøkelser som ser spesifikt på omfang av vold og overgrep, er anonyme i den forstand at det ikke er mulig å spore tilbake til informanten. Med bakgrunn i materialet som er innhentet, kan vi ikke si noe om hvor mange av undersøkelsene dette gjelder. Sjekker man derimot de av de innhentede undersøkelsene som er tilgjengelige på nett, ser man at de er anonyme. Noe av årsaken gjenfinnes i alderen på informantene. I de fleste land kreves det samtykke fra foreldrene for å gjennomføre undersøkelser med informanter som er yngre enn 16 år. Anonyme undersøkelser har både fordeler og ulemper. Dette drøftes nærmere i en rapport som Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjorde på bestilling fra Bufdir om juridiske, etiske og metodiske problemstillinger ved gjennomføring av omfangsundersøkelser med 1 Se Her framgår det også hvilke land som har implementert EU-SILC og fra hvilket år. 8

9 barn og unge om vold og seksuelle overgrep (Dyb, 2016). En fordel som trekkes fram er at det juridiske kravet om skriftlig samtykke fra foreldrene bortfaller ved anonyme undersøkelser. I tillegg kan anonymiteten motivere flere til å delta i undersøkelsen fordi informantene vet at svarene ikke kan få utilsiktede konsekvenser. Anonymiteten kan, på denne måten, også sikre at flere barn og unge våger å svare ærlig på spørsmål om vold og overgrep. Bakdeler ved anonyme undersøkelser er de mange etiske og metodiske ulempene som kan oppstå. Blant annet blir det nærmest umulig å sikre barn som blir utsatt for vold og overgrep, hjelp og oppfølging. Forskeren vil ikke kunne rapportere slike tilfeller videre til f.eks. politiet eller barnevernet fordi de ikke kan knytte dataene til person etter at undersøkelsen er over. Videre vil det ikke være mulig å knytte dataene fra en anonym undersøkelse med andre datasett fra registre eller andre undersøkelser. Deltakerne i anonyme undersøkelser mister også retten sin til å trekke seg fra undersøkelsen i etterkant fordi svarene ikke kan knyttes til person. Man har heller ingen måte å etterprøve/kontrollere funnene hos deltakerne, siden man ikke vet hvem som har svart hva. Konklusjon Det er stor variasjon landene og samfunnene i mellom. Sverige, som er det største landet, har nesten 10 millioner innbyggere, mens Færøyene er det minste med nesten Dette tilsier også at det vil være forskjeller mellom landene når det kommer til registrering av vold og overgrep mot barn og unge, og hvordan slike fenomen statistikkføres. Det vil også være forskjeller fra land til land på hva man studere og forsker på. Mye beror på nasjonale prioriteringer. Også ut i fra datamaterialet som er samlet inn i forbindelse med dette notatet, er det tydelig at de forskjellige landene registrerer vold og overgrep mot barn og unge på ulike måter, og benytter forskjellige framgangsmåter for å studere fenomenet. Dette betyr også at vi har mye erfaring i å håndtere slike sensitive data på tvers av de nordiske landene. Når det kommer til registre, er det et likehetstrekk i alle landene at vold og overgrep uansett registreres først når volden og /eller overgrepet har blitt avdekket, enten dette skjer gjennom helseundersøkelser eller anmeldelse av kriminelle forhold. Registrene egner seg i så måte ikke til å tegne et bilde av omfanget av fenomenet, ettersom det vil med all sannsynlighet være mange tilfeller som aldri blir avdekket. Registerdata vil likevel være nyttig for å tegne et utfyllende bilde av vold og overgrep mot barn og unge, og for å si noe om omfanget av tilfeller som avdekkes. Det er stor variasjon i undersøkelsene som er meldt inn av de forskjellige landene. Variasjonen gjør at det er vanskelig å se særegne trekk ved dem. Videre sier ikke de innsamlede dataene så mye om innholdet i grunnlaget for undersøkelsene. Kartleggingen forteller oss at det er gjort mange undersøkelser som berører temaet vold og overgrep mot barn og unge, men at de har forskjellig vinkling, definisjon og aldersnivå på deltakerne. Mange av undersøkelsene er også anonyme. De innmeldte dataene i dette arbeidet bidrar til å kartlegge det arbeidet som gjøres i de enkelte land og over landegrenser for å vurdere omfanget av vold og overgrep mot barn og unge. Dataene som er samlet inn danner grunnlag for å svare på hvilke typer vold som det forskes på og som registreres, og i noen grad hvilke typer data som registreres om volden. I tillegg finner vi at noen av undersøkelsene som gjøres, har som formål å kartlegge omfang av fenomen, men også utsatthet og konsekvens. De fleste landene har internasjonale forpliktelser som også innebærer innhenting av statistikk. Selv om disse forpliktelsene varierer noe fra land til land, vil det være flere land som gjennomfører større 9

10 undersøkelser som ett ledd i sine internasjonale forpliktelser, som for eksempel EU-SILC. Likevel er dette ikke meldt inn av flere land. Mye tyder på at det innsamlede materialet ikke fanger alle datakilder som kan si noe om omfanget av vold og overgrep mot barn og unge. Spørsmålet blir da hva er det som er utelatt. Dette arbeidet gir derfor ikke den oversikten vi i utgangspunktet hadde sett for oss, men kanskje er det et første skritt mot en mer komplett kartlegging. Dette er, så vidt vi vet, det første forsøket på en slik kartlegging i Norden. Vi ser av materialet at arbeidet med å jobbe med å etablere tydelige, felles definisjoner er av stor viktighet for å skaffe konsistente data. Vi ser stor grad av samsvar, men sprik i hva som inngår i voldsbegrepet. Dette er kunnskap som kan bidra til utviklingen av en felles mal for framtidige surveys, der en har noen kjernespørsmål som vil skaffe til veie data som er sammenlignbare på tvers av de nordiske landene. Deler av undersøkelsene bør kunne tilpasses landenes behov. Også nasjonale hensyn som må ivaretas, blant annet i hva som registreres i de enkelte landene, hvem som gjør det og innenfor hvilke rammer. Det vil også være varierende grad av juridiske skranker mellom de forskjellige landene, særlig med tanke på nedre alder på informanter. Sist, men ikke minst, vil det være forskjellige prosesser for å etablere og følge opp ny kunnskap fra land til land. Alle landene melder om utfordringer knyttet til datakvalitet og hvordan god datakvalitet kan sikres, særlig med tanke på registerdata. Metodevalg, juridiske rammer og etiske hensyn henger sammen, men er viktige problemstillinger som alle landene på en eller annen måte trekker fram. Alle landene har meldt om utfordringer særlig med tanke på juridiske begrensninger og etiske hensyn. Ett eksempel er forskjell i terskler mellom landene knyttet til alder ved deltagelse i undersøkelser. Det er også forskjellige vurderinger landene imellom hva gjelder bruk av anonyme versus gjenkjennbare undersøkelser. Anbefaling Det anbefales at arbeidet med kartlegging av datakilder som kan si noe om omfanget av vold og overgrep mot barn og unge videreføres og utvikles, slik at den kan gi en konsistent oversikt over hvilke typer data som er tilgjengelige og hva de inneholder. Kartleggingen så lang tilsier at de forskjellige landene benytter forskjellige måter å registrere vold og overgrep. Både graden av skjønnsbruk i registreringsprosessen og registreringsrutiner varierer. Likeledes kodeverk. Det vil derfor være krevende å tilpasse de forskjellige nasjonale systemer slik at man kan få til én måte å registrere vold og overgrep på en pålitelig måte. Men det vil være interessant å kartlegge registreringspraksis i alle landene, for å forsøke å finne fram til gode eksempler som man også kan etterfølge. Det at alle landene har forskjellige systemer og registreringspraksis gjør at registerdata ofte ikke er sammenlignbare. Et eventuelt samarbeid som tar sikte på sammenstilling av registerdata vil være problematisk, og bør begrenses til det som allerede etterspørres internasjonalt. Samtidig er registerdata en kilde som ikke nødvendigvis reflekterer det faktiske omfanget av vold og overgrep, ettersom registrene kun inneholder data om avdekkede tilfeller, og dermed er en underrapportering. 10

11 De nordiske landene har hver for seg utviklet anerkjente forskningsmiljøer innenfor fagfeltet vold og overgrep mot barn og unge. Disse forskningsmiljøene har også samarbeidet på tvers av grensene, men i varierende grad. Det gjennomføres i tillegg omfangsundersøkelser i flere av de nordiske landene, både sporadisk og regelmessig. Med andre ord kompetansen på å utvikle og gjennomføre undersøkelser (surveys) er tilstede i Norden. På bakgrunn av dette vil vi anbefale at det gjennomføres et forarbeid med tanke på å sette i verk en Norden-dekkende omfangsundersøkelse. Minste mulighet for nedbrytning av data bør være på nasjonalt nivå. Basert på erfaringer gjort særlig i Sverige, Danmark og Norge, kan man etter hvert si hva som er gode, egnede metoder for denne typen undersøkelser. Resultatene fra slike undersøkelser må også ses i sammenheng med registerdata. For å få til en slik undersøkelse må de seks landene enes om omfanget av undersøkelsen, måte og metode. Derfor anbefales det at de seks landene går i sammen om å utrede mulighetene for å sette i gang en omfangsundersøkelse (survey) i hele Norden, som gir mulighet for nedbrytning av data på nasjonalt nivå, og som gir sammenlignbare data. Det er flere problemstillinger som må vurderes i en slik utredning, blant annet: Valg av målsetting med prosjektet: Hva skal formålet med prosjektet være? Hva skal den genererte kunnskapen brukes til? Valg av surveydesign: Skal undersøkelsen være anonym eller ikke? Hvilke etiske standarder skal vi legge oss på i forbindelse med en slik undersøkelse? Hvem skal være i målgruppen for undersøkelsen? Valg av gjennomføringsmåte: Skal den gjøres av eksterne (forskere) eller andre? Hvor lenge skal prosjektet vare? Skal den gjennomføres én gang eller skal den være longitudinell? Hvor ofte skal den gjentas? Vurdering av nasjonale skranker og hindringer: f.eks. laveste aldersgrense for informanter. Finansiering av undersøkelsen: Hvor mye vil det koste og hvem skal betale? Et slikt prosjekt krever at landene er villige til å gjennomføre det. Det vil blant annet kreve nasjonal forankring, finansiering, utvikle felles forståelse for definisjoner og omfang, enighet om metodisk tilnærming og enighet om anskaffelsesprosess. Videre framdrift Det er planlagt et nytt seminar for arbeidsgruppen 12. september Dette vil også være et bra tidspunkt å påbegynne arbeidet med å utrede mulighetene for å gjennomføre en større omfangsundersøkelse og diskutere noen av spørsmålene over. Møtet vil følges opp med kommunikasjon på epost og telefon. I tillegg legger vi opp til ett til to arbeidsmøter i løpet av den kommende vinteren og våren. Arbeidet vil munne ut i en kravspesifikasjon til en Norden-dekkende undersøkelse, med vurdering av kostnad, tidsramme og forslag til hvordan undersøkelsen kan gjennomføres. Bufdir tar på seg rollen som leder av arbeidet og sekretariat. De øvrige deltakerne forventes å bidra med ekspertise og innspill omkring fag og metode. De kan også forvente å måtte gjøre rede for nasjonale juridiske, etiske, og anskaffelsesmessige problemstillinger. 11

12 Litteraturliste Dyb, G. e. (2016). Juridiske, etiske og metodiske problemstillinger ved gjennomføring av omfangsundersøkelser med barn og unge om vold og seksuelle overgrep. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). 12