Bilr det økende ulikhet i helse og helseatferd med alderen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bilr det økende ulikhet i helse og helseatferd med alderen?"

Transkript

1 I det lange løp Bilr det økende ulikhet i helse og helseatferd med alderen? Marijke Veenstra, Svein Olav Daatland & Ivar A. Lima Ugunstige forhold i barndommen kan resultere i dårlig helse i voksne og eldre år, skriver forfatterne, som understreker at vi bør tenke og handle langsiktig. Denne og den følgende artikkelen (I klemme?) rapporterer fra en ny studie av helse, helsevaner og omsorg over livsløpet. Bedre levekår og sunnere helseatferd er viktige forebyggende og helsefremmende tiltak i en politikk som ønsker å legge til rette for flere leveår med god helse. Analyser av helse og helseatferd og av de mekanismer som former dem, gir dermed viktige innspill til politikkområder som aktiv aldring, nedbygging av funksjonshemmende barrierer og utjevning av sosiale helseforskjeller. Her ligger også nødvendig in formasjon i arbeidet for en bære kraftig omsorgstjeneste. Av særlig interesse er da (1) om sosiale forskjeller (ulikhet) i helse vokser fram over livsløpet eller allerede er etablert i yngre år, og (2) om sosiale forskjeller i helseatferd øker med økende alder? Dette var blant de viktigste problemstillingene for prosjektet LOGG Helse og omsorg, som ble finansiert av Helseog omsorgsdepartementet. Noen av resultatene oppsummeres her. Lesere som ønsker fyldigere informasjon, bør oppsøke rapportene. 1 Sosial ulikhet i helse Helsa til den norske befolkningen er gjennomgående god og levealderen er blant de høyeste i verden. Likevel har mer enn halvparten av befolkningen over 45 år en eller annen form for varig sykdom eller skade. Som oftest er det først i høy alder at helsa svikter i en grad som gjør det vanskelig å klare seg selv, men mange av alderdommens helseproblemer kan ha røtter tilbake til barndommen og er et resultat av samlete erfaringer gjennom livet. Det er med andre ord ganske normalt å være syk i relativt ung alder, men helsa varierer med sosial status: Jo høyere status, desto færre helseproblemer. 2 Utjevning av sosiale helseforskjeller er begrunnet i at alle bør kunne nå sitt fulle helsepotensial og ingen bør hindres av sin sosial status eller av andre sosiale forhold. 3 Økende velstand og et godt utbygd og i det vesentlige gratis helsevesen skulle tilsi at den sosiale ulikheten i helse blir mindre. Men selv om befolkningen har fått bedre helse, har Mer enn halvparten av befolkningen over 45 år har et varig helseproblem. den sosiale ulikheten i helse blitt større. 4 Et spørsmål som har fått økt oppmerksomhet er om sosiale helseforskjeller minsker eller øker med alderen. Helseatferd Helse henger sammen med helseatferd. Verdens helseorganisasjon 5 anslår at åtte av ti hjerteinfarkt, ni av ti tilfeller av type 2-diabetes og over tre av ti krefttilfeller kan knyttes til helseatferd og kan dermed forebygges med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røyking. Ugunstig helseatferd er altså en vesentlig årsak til helseproblemer tidlig i livet, men et like viktig spørsmål er om sammenhengen mellom helse og helseatferd endrer seg med alderen. Nyere studier antyder at helseatferd fortsetter å være viktig for helsa også i høy alder, men vi vet mindre om hvilke sider av helsa og helseatferden som gir særlig store utslag i eldre år. Også helseatferd varierer med sosial status. Røyking og fysisk inaktivitet er for eksempel mer utbredt i grupper med lavere utdanning, mens alkoholforbruket er høyere 16 Aldring og livsløp 1 / 2009

2 Marijke Veenstra og Ivar A. Lima er sosiologer og forskere ved NOVA. Svein Olav Daatland er forsker ved NOVA og redaktør av Aldring og livsløp. blant dem som har høy utdanning. Helseatferden endres gjennom livet, og endringene kan variere med alder og livsfase. Vi vet imidlertid lite om hvorvidt utdanningsforskjellene i helseatferd øker eller minsker med alderen. Fordi helseatferd preger helse, og fordi sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak søker å påvirke helseatferd, er kunnskap om utdanningsforskjeller i ulike aldre viktig. Helseproblemer i eldre år kan ha røtter tilbake til barndommen. Undersøkelsene Dataene er hentet fra to studier som samler informasjon om viktige hendelser og overganger i livet. Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) hadde første runde av datainnsamlingen i (n=5 200 i alderen år). Andre runde av NorLAG ble gjennomført i og ble da integrert med undersøkelsen Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) i samarbeid med Statistisk sentralbyrå. LOGG dekker hele befolkningen i alderen år med et utvalg på i overkant av I denne artikkelen inkluderer vi et utvalg av personer under 80 år som har deltatt i telefonintervjuet og svart på spørreskjemaet i posten. Per november 2008 hadde 60 % (N= ) i aldersgruppen 18 til 79 år svart på telefonintervjuet. Av disse har 71 % (N= ) svart på den postale delen. Vi legger et livsløpsperspektiv til grunn, det vil si at vi ser tilstander og hendelser seint i livet som produkter av en lang livsbane, dels formet av biologisk aldring, men dels også av påvirkninger utenfra fra levekår og sosiale relasjoner. Det er vanskelig å skille det ene fra det andre, for eksempel trenger ikke de observerte forskjeller mellom aldersgrupper å skyldes aldring; de kan (også) skyldes at de ulike aldersgrupper (kohorter, generasjoner) har blitt formet av ulike tider og levekår. Etter hvert vil såkalte longitudinelle analyser, der vi følger samme personer over tid, kunne hjelpe oss å skille faktorene fra hverandre. I denne omgangen holder vi oss til tverrsnittsdata og kan bare spekulere omkring årsakene. Kritiske perioder Hvis helseproblemene oppstår seint i livet, relateres de vanligvis til aldring. Aldringsprosessen pågår hele livet, og aldring kan tolkes som en form for helsesvikt som gradvis utvikles etter oppnådd modning. Helsesvikt er dermed mer vanlig blant eldre enn yngre mennesker, men høy alder er ikke ensbetydende med helsesvikt og sykdom. Det er betydelig helsevariasjon også i eldre år. Helseproblemene kan også oppstå tidlig i livet. I så fall kan de resultere i store belastninger på mange ulike livsområder. Livsløpsperspektivet identifiserer kritiske perioder og akku mulering av risiko som viktige mekanismer for å studere utvikling av helseproblemer. 6,7 Helsesvikt er i stor grad et resultat av akkumulering av uheldige Jo høyere status, desto færre helseproblemer. 1 / 2009 Aldring og livsløp 17

3 Helseatferden endres med alder og livsfase. omstendigheter og miljøfaktorer som summerer seg opp til en større og større risiko. Det kan dreie seg om vanskelige materielle kår som barn, kombinert med etablering av uheldig helseatferd, som følges av helsefarlig arbeidsmiljø med forurensninger, slitasje og ulykkesrisiko og dessuten psykososialt stress på grunn av manglende trygghet og slitsomme livshendelser. 2 På samme måte finnes det gunstige livsløp der de positive faktorene virker sammen og forsterker hverandre. I følge denne teorien øker de sosial ulikhetene med økende alder. Sosiale forhold i barndommen påvirker helse og helseatferd i voksen alder. Dårlige oppvekstvilkår kan gi stor belastning på mange livs områder gjennom hele livsløpet. Uheldige og ugunstige eksponeringer henger ofte sammen i klynger. 2 Forskningslitteraturen skiller gjerne mellom stieffekter på den ene siden og latente effekter på den andre. Med stieffekter menes erfaringer fra barndommen som påvirker helse i voksen alder indirekte gjennom at de påvirker livsløpet, for eksempel gjennom effekter på utdanning eller yrkeskarriere. Latente effekter handler om forhold som setter varige spor hos individet, og som individet har med seg resten av livet. Et eks empel er at omsorgssvikt i familien medfører risiko for et permanent ustabilt følelsesliv og redusert lær ingskapasitet. Historiske epoker Aldersspennet i denne artikkelen går fra 18 til 79 år. Personer i de eldste kohorter vokste opp da Norge var et av de fattige landene i Europa, mens personer i yngre kohorter vokste opp med økende velstand. Dermed er det store forskjeller i oppvekstvilkår blant de eldste og yngste i materialet. Aldersspennet omfatter også ulike epoker, nærmere bestemt overgangen fra industrisamfunnet til dagens postindustrielle samfunn. Spesielt viktig i denne sammenhengen er forskjeller i yrkesstrukturen og i utdanningens be tyd ning. I yngre kohorter er det mange flere som har tatt høyere utdanning, og forskjellen mellom kvinner og menn er nesten borte. Når vi sammenlikner yngre og eldre, bør vi ta denne typen forskjeller i betraktning. De observerte mønstrene kan ikke tolkes bare ut fra alder, men ved å se alder i samspill med de livsbetingelser de ulike aldersgruppene har hatt. Helse og helsedomener Helse betraktes her som et flerdimensjonalt fenomen. 8 Det vil si at helseproblemer eller nedsatt funksjonsevne kan defineres innenfor ulike domener. Vi skiller mellom tre domener: allmenntilstand, psyk iske plager og funksjonsevne. Undersøkelsen bekrefter at det er sosiale ulikheter i helse langs alle helsedomenene. Personer med lav utdanning har dårligere helse enn personer med utdanning på høyere nivåer. Utdanningsforskjeller er graderte, det vil si at resultatene viser en tredeling mellom grunnutdanning, videregående og høyskole- eller universitetsnivå. Men størrelsen på utdanningsforskjellene i helse varierer med alder og kjønn, og aldersmønstrene varierer med helsedomene. Utdanningsforskjeller i allmenntilstand og funksjonsevne er størst midt i livet, noe som peker i retning av akkumulering av ugunstige om- Det er betydelig helsevariasjon også i eldre år. 18 Aldring og livsløp 1 / 2009

4 stendigheter. I aldersgruppen år er det 45 prosent av kvinnene med lav utdanning som oppgir nedsatt fysisk funksjon, mens dette gjelder bare 20 prosent blant dem med utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Utdanningsforskjel ler i psykiske plager er derimot størst blant yngre aldersgrupper. Alt i alt er det 37 prosent av unge kvinner med lav utdanning som oppgir depressive symptomer mot bare 16 prosent av dem med høy utdanning. Det kan tyde på økt betydning av utdanning for mental helse i yngre kohorter Konsekvenser av ugunstig helseatferd akkumuleres over tid. og spesielt for kvinner. Et viktig spørsmål er om de store sosiale forskjellene i depresjon vil vedvare når denne gruppen blir eldre, eller om dette er et livsfasefenomen der forskjellene vil svekkes over tid. De sosiale forskjellene i allmenntilstand og funksjonsevne er mindre blant de eldste, kanskje fordi alderen krever sin rett både blant høy og lav. Noe av forklaringen kan også ligge i selektivt frafall, slik at de gjenværende med lavere utdanning (og levekår) er en utvalgt gruppe helsemessig sett (figur 1). Prevalensen (forekomsten) av det å ha varige helsebegrensninger flater ut i høy alder. Forklaringen ligger delvis i det selektive frafallet blant de med dårligst helse, men kan også ha sammenheng med at forventningene synker med alderen og at de eldste synes at helsa tross alt er bedre enn ventet Menn Grunnutdanning BAIOutd3_T2 Videregående Kvinner Høgskole/universitet Prosent Figur 1. Utdanningsforskjeller i andel med varige helsebegrensninger for menn og kvinner etter alder. Prosenter Menn Grunnutdanning BAIOutd3_T2 Videregående Kvinner Høgskole/universitet Prosent Figur 2. Utdanningsforskjeller i andel med middels alkoholforbruk for menn og kvinner etter alder. Prosenter. 1 / 2009 Aldring og livsløp 19

5 Vil de store sosiale forskjeller i forekomst av depresjon vedvare når gruppen blir eldre? Helseatferd, alder og livsfase Utdanningsforskjeller i helseatferd varierer med alder og med hvilken type atferd vi ser på. Allerede i ung voksen alder er det tydelige utdanningsforskjeller i dagligrøyking, fedme og fysisk aktivitet, mens forbruk av helsetjenester og medikamenter viser størst sosial ulikhet midt i livet. Alt i alt er utdanningsforskjellene i helseatferd noe mindre i de eldste aldersgrupper, enten på grunn av selektivt frafall eller på grunn av mindre risikosøkende atferd blant de eldste. Sosiale forskjeller i alkoholforbruk og tannlegebesøk blir imidlertid betydelig større i eldre år. Variasjonen mellom aldersgruppene tyder på at forskjeller i livsstil kan slå ut i form av forskjeller i helseatferd i høyere alder. Et eksempel på dette er jevnlig forbruk av alkohol (figur 2, forrige side). Her tar vi utgangspunkt i et middels alkoholforbruk, som tilsvarer to halvlitere pils, en halv flaske vin eller tre drinker brennevin minst to ganger i uka. Det er små forskjeller mellom utdanningsgruppene i middels alkoholkonsum blant yngre. Forskjellene er langt større blant middelaldrende og eldre og da slik at de høyt utdannede har et høyere konsum. Det er rimelig å anta at det her dreier seg om endringer som følger med alder og livsfase. Blant høyt utdannete menn i aldersgruppen år er andelen med middels forbruk av alkohol mer enn doblet sammenlignet med den ti år yngre aldersgruppa; for kvinner dreier det seg nesten om en tredobling. Alkoholkonsumet øker også blant personer med videregående utdanning, men ikke på langt nær så mye. Det er nærliggende å spørre om forskjellene har sammenheng med forskjeller i livsstil. Kan det for eksempel være en livsstil blant høyt utdannete pensjonister der fysisk aktivitet og rødvin inngår blant andre former for aktiviteter og nytelse? I årsalderen, når barna blir voksne og flytter ut, vil mange få mer tid og bedre råd. Alkohol er en luksusvare i Norge, og dermed kan utdanningsforskjellene i økt alkoholkonsum etter fylte 50 år også gjenspeile ulikheter i kjøpekraft. 9 Med økt alkoholkonsum følger økt risiko for at noen utvikler et skadelig høyt forbruk. Hva som er Alkoholproblemer som utvikles i eldre år er så langt viet liten oppmerksomhet. Ill.: Jonas. T. Daatland 20 Aldring og livsløp 1 / 2009

6 Etter fylte 50 år øker alkoholforbruk kraftig blant høyt utdannede. for høyt er avhengig av mange faktorer; det finnes ingen standardnormer for dette. Det finnes forskning som antyder at moderate mengder vin kan være gunstig for personer over 50 år når det gjelder risiko for hjerte-karsykdommer. 10 Men kvin ner tåler alkohol dårligere enn menn; de blir lettere avhengige og får lettere helseskader. 11 Alkoholproblemer som utvikles i eldre år er så langt viet liten oppmerksomhet. Med økt utdanning og høyere alkoholkonsum også blant kvinner, kan behovet for så vel forebyggende som behandlende tiltak komme til å øke spesielt for denne gruppa. Hva så? Helsesvikt er relatert til røyking, lite trening og fedme. Sammenhengen mellom helseatferd og ulike typer av helsesvikt er imidlertid betydelig sterkere blant yngre (under 67 år) enn blant eldre. Årsakssammenhengen kan gå begge veier. Konsekvenser av ugunstig helseatferd akkumuleres over tid og blir ofte først tydelig seint i livet. Den sosiale gradienten i dagligrøyking resulterer for eksempel i en sosial gradient i hjertekarsykdommer og lungekreft mange år seinere. Fordi vi lever lengre, er det vik tig med helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak allerede i ung alder, men forskning fra de seinere år har vist at endringer av livsstil i eldre år også kan slå ut og bidra til flere leveår med god helse. Den longitudinelle delen av undersøkelsen, der vi følger samme personer over tid, kan gi oss mer innsikt i hvorvidt og hvordan endringer i helseatferd fører til endringer i helse også i høy alder. Hvordan sosiale forhold i barndommen påvirker helse i voksen alder er sentralt i et livsløpsperspek tiv, men er et felt som det er forsket lite på i Norge. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at ugunstige forhold i barndommen, så som dårlige levekår, foreldres skilsmisse og problemer på skolen spiller en betydelig og negativ rolle for helse og helseatferd i voksen alder, selv når vi kontrollerer for virkningen av (egen) utdanning. Blant yngre ko horter ser vi tendenser til økende sosiale ulikheter i helse, som tyder på at den sosial arven kan komme til å spille en betydelig rolle for sosial ulikhet i helse blant framtidens middelaldrende og eldre. Noter 1 De to rapportene er utgitt i NOVAs rapportserie og kan bestilles ffra nova, evt lastes ned fra novas nettside (www.nova.no): Veenstra, M., Lima, I.A. & Daatland, S.O.: Helse og helseatferd over livsløpet (NOVArapport 2009); Daatland, S.O., Veenstra, M. & Lima, I.A.: Helse, familie og omsorg over livsløpet (NOVA-rapport 2009). 2 Elstad, J. I. (2008). Utdanning og helseulikheter. Problemstillinger og forskningsfunn Oslo: Helsedirektoratet. 3 Whitehead, M. & Dahlgren, G. (2006). Levelling up (part 1): a discussion paper on concepts and principles for tackling social inequities in health. WHO Collaborating Centre for Policy Research on Social Determinants of Health, University of Liverpool. 4 Folkehelseinstituttet (2007). Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Oslo: Folkehelseinstituttet. 5 WHO (2002). The World Health Report 2002: Reducing risks, promoting healthy life Geneva: The World Health Organization. 6 Ben-Shlomo, Y. & Kuh, D. (2002). A life course approach to chronic disease epidemiology: conceptual models, empirical challenges and interdisciplinary perspectives. International Journal of Epidemiology, 31, 2, WHO. (2007). A Conceptual Framework for Action on the Social Determinants of Health. Discussion paper. Geneva: World Health Organization. 8 WHO. (2001). International Classification of Functioning, Disability and Health: ICF. Geneva: World Health Organization. 9 Strand, B.H. & Steiro, A. (2003). Alkoholbruk, inntekt og utdanning i Norge Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 123, 20, Folkehelseinstituttet. (2008). Alkohol faktaark om alkohol. Retrieved Duckert, F., Lossius, K. & Ravndal, E. (2008). Kvinner og alkohol. Oslo: Universitetsforlaget. 1 / 2009 Aldring og livsløp 21

Helse, helseatferd og livsløp

Helse, helseatferd og livsløp Helse, helseatferd og livsløp Resultater fra LOGG og NorLag MARIJKE VEENSTRA IVAR ANDREAS LIMA SVEIN OLAV DAATLAND Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 3/2009 Norsk

Detaljer

Hva betyr utdanning for vår helseatferd?

Hva betyr utdanning for vår helseatferd? Hva betyr utdanning for vår helseatferd? Nordmenn med høyere utdanning røyker mindre, trener mer og har større alkoholforbruk sammenlignet med lavt utdannete. Hvorfor er det slik, og finner vi de samme

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Konferanse Aldring Omsorg - Samfunn Oslo, 30. november 2009 Britt Slagsvold, forskningsleder NOVA NorLAG Bygge opp en bred database for å studere

Detaljer

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus Alkohol og sosial ulikhet Ståle Østhus (stoe@fhi.no) Sosioøkonomisk status og alkoholbruk i Norge Eiendoms-klassen Arbeids-klassen Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG

Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Skadeforebyggende forum 27. November Oslo Marijke Veenstra NOVA, HiOA Seksjon for Aldersforskning og boligstudier Antall personer

Detaljer

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse: Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?

Detaljer

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Alkohol og folkehelse PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Todelt fokus I. Allerede publisert forskning, med fokus på konsekvenser av alkoholforbruk og avholdenhet. II. Planlagt videre forskning Todelt

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

Endres alkoholvanene i siste halvdel av

Endres alkoholvanene i siste halvdel av Endres alkoholvanene i siste halvdel av livet? Britt Slagsvold & Gøril Løset NOVA- HiOA. NSHs nasjonale konferanse om helsetjenester til eldre Oslo 25. september 2014 Hva sier data? NorLAG den norske studien

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet NORDISK TOPPMØTE om psykisk helse Oslo - Mandag 27. februar 2017 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Hvorfor sliter unge psykisk? Hvordan kan vi forebygge psykiske plager og fremme god

Detaljer

Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi?

Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi? 27. OKTOBER 2016 Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi? Wenche Bekken, forsker Institutt for sosialfag I dag Forståelse av sosiale ulikheter med vekt på sosiale betingelser Hva vi vet i dag om befolkningens

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Else Karin Grøholt Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Sem i Asker, 27.4.2016 Disposisjon

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Slik skader drikkingen: Derfor er alkohol farligere for eldre

Slik skader drikkingen: Derfor er alkohol farligere for eldre MENY OM ELDRE OG ALKOHOL: Gerhard Schive (73) tror det har blitt mer akseptert for eldre å drikke alkohol. - Det har nok blitt mer tilgjengelig også, sier han. 73-åringen skal ha skrei med rødvin til.

Detaljer

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

Hva forteller HUNTundersøkelsene? 1 Hva forteller HUNTundersøkelsene? Alkoholpolitisk seminar Hva vet vi om russituasjonen i Stjørdal kommune? Hvilke virkemidler har vi lokalt? 18. januar 2012. Sted: Stjørdal kino. Førsteamanuensis dr.

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Svein Olav Daatland, Per Erik Solem & Kirsti Valset

Svein Olav Daatland, Per Erik Solem & Kirsti Valset Alderen innenfra Svein Olav Daatland, Per Erik Solem & Kirsti Valset Knytter man bare negative trekk til å bli eldre, eller ligger det også noe positivt i det, spør forfatterne, som interesserer seg for

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Hvor langt strekker familiens ansvar seg?

Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvem skal ha hovedansvaret for å dekke sosiale behov som omsorg og økonomisk trygghet familien eller velferdsstaten? Folkemeningen om denne ansvarsdelingen varierer

Detaljer

Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt

Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Espen Dahl Høgskolen i Oslo og Akershus KOMPETANSESENTERSAMLING 2014, 22. OKTOBER FARRIS BAD, LARVIK Mandat gi en analyse av den sosiale fordelingen av

Detaljer

Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel De første resultatene for Vestfold

Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel De første resultatene for Vestfold Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel 2015 De første resultatene for Vestfold Fylkeskommunenes interesse oversiktsarbeid understøtte kommunene grunnlag for prioriteringer, planarbeid, praktisk folkehelsearbeid

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Folkehelsemeldingen Hva nå?

Folkehelsemeldingen Hva nå? Folkehelsemeldingen Hva nå? Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1 Film http://www.youtube.com/watch?v=rq-7pc29mww 2 Morgendagens eldre 11.10 Sundvollen Hva nå? Hva

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016 FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016 Marianne H. Hillestad seniorrådgiver Helse-, sosial- og vergemålsavdelingen fmbumhh@fylkesmannen.no HVORDAN?

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Sosial ulikhet i helse relevant for helse- og omsorgstjenesten?

Sosial ulikhet i helse relevant for helse- og omsorgstjenesten? Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mandag 13. februar 2011, kl. 10.00 16.00, Rica Hell hotell, Værnes Sosial ulikhet i helse relevant for helse- og omsorgstjenesten?

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

God helse og flere leveår

God helse og flere leveår God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,

Detaljer

Dårlig fysisk helse ingen hindring for å jobbe?

Dårlig fysisk helse ingen hindring for å jobbe? Dårlig fysisk helse ingen hindring for å jobbe? Dårlig helse er en viktig grunn til ikke å være i arbeid. Dette viser analyser av aldersgruppen 40-79 år i LOGG-undersøkelsen. I høy alder betyr helse enda

Detaljer

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse 2. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Egenvurdert helse. Hvordan vurderer du din egen helse sånn i alminnelighet? Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig

Detaljer

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF) Sluttrapport Sjåførsjekken Forebyggende helsearbeid blant yrkessjåfører Prosjektnr Helse og Rehabilitering: 2007/1/0035 Prosjektnavn: Prosjektleder: Prosjekteier: Prosjektgruppe: Sjåførsjekken Jan Jacobsen,

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hovedtrekk: Flere enn ellers i landet dør tidlig av hjertesykdom. Hovedtrekk: : Flere Forekomsten

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

Innhold. Forord til andre utgave 11

Innhold. Forord til andre utgave 11 Forord til andre utgave 11 1 Pasienten din har ikke bare en sykdom 12 Kunnskapsgrunnlaget: biomedisinsk eller biopsykososial modell? 14 Den biopsykososiale modellen 16 Den biopsykososiale modellens begrensninger

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

En friskere hverdag for alle

En friskere hverdag for alle En friskere hverdag for alle Strategiplan for folkehelsearbeidet 2017-2022 Innhold Innledning... 3 Utvikling i folkehelsen... 4 Folkehelsearbeidet... 5 Satsingsområder... 7 Foto: Strand kommunes fotoarkiv

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv 1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Myten om spreke nordmenn står for fall

Myten om spreke nordmenn står for fall Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Kunnskap om

Detaljer

Alderdommen bedre enn sitt rykte?

Alderdommen bedre enn sitt rykte? Alderdommen bedre enn sitt rykte? Livskvalitet i andre halvdel av livet Thomas Hansen, NOVA Både yngre og eldre antar av lykken reduseres fra 20-årene Lacey et al. (2006). Hope I die before I get old:

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN Forslagsstillere: Karianne Tung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø Innledning Psykiske

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Eldre, alkohol og legemiddelbruk En kunnskapsoppsummering

Eldre, alkohol og legemiddelbruk En kunnskapsoppsummering Eldre, alkohol og legemiddelbruk 79 Rusfag nr. 1 2012 Foto: CF Wesenberg/kolonihaven.no Av: Runa Frydenlund, KoRus - Oslo Eldre mennesker, definert som de over 65 år, er en av målgruppene i KoRus-Oslos

Detaljer

Mål for folkehelsearbeidet i Norge

Mål for folkehelsearbeidet i Norge Kunnskapsbasert folkehelsearbeid hva påvirker vår fysiske og psykiske helse Knut Inge Klepp Direktør Område psykisk og fysisk helse Kick off for ny regional plan for folkehelsearbeidet i Telemark Skien

Detaljer

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter?

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter? flere likheter enn ulikheter? Kvinners og menns helse Kvinner rapporterer flere symptomer på sykdom og bruker flere helsetjenester enn det menn gjør. Men er det sykdommer og symptomer som leder til den

Detaljer

4. Tannhelse og tannhelsetjenester

4. Tannhelse og tannhelsetjenester 4. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Tannhelse. Hvordan vurderer du din tannhelse? Vil du si den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig, meget dårlig. To år siden

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer