Bilr det økende ulikhet i helse og helseatferd med alderen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bilr det økende ulikhet i helse og helseatferd med alderen?"

Transkript

1 I det lange løp Bilr det økende ulikhet i helse og helseatferd med alderen? Marijke Veenstra, Svein Olav Daatland & Ivar A. Lima Ugunstige forhold i barndommen kan resultere i dårlig helse i voksne og eldre år, skriver forfatterne, som understreker at vi bør tenke og handle langsiktig. Denne og den følgende artikkelen (I klemme?) rapporterer fra en ny studie av helse, helsevaner og omsorg over livsløpet. Bedre levekår og sunnere helseatferd er viktige forebyggende og helsefremmende tiltak i en politikk som ønsker å legge til rette for flere leveår med god helse. Analyser av helse og helseatferd og av de mekanismer som former dem, gir dermed viktige innspill til politikkområder som aktiv aldring, nedbygging av funksjonshemmende barrierer og utjevning av sosiale helseforskjeller. Her ligger også nødvendig in formasjon i arbeidet for en bære kraftig omsorgstjeneste. Av særlig interesse er da (1) om sosiale forskjeller (ulikhet) i helse vokser fram over livsløpet eller allerede er etablert i yngre år, og (2) om sosiale forskjeller i helseatferd øker med økende alder? Dette var blant de viktigste problemstillingene for prosjektet LOGG Helse og omsorg, som ble finansiert av Helseog omsorgsdepartementet. Noen av resultatene oppsummeres her. Lesere som ønsker fyldigere informasjon, bør oppsøke rapportene. 1 Sosial ulikhet i helse Helsa til den norske befolkningen er gjennomgående god og levealderen er blant de høyeste i verden. Likevel har mer enn halvparten av befolkningen over 45 år en eller annen form for varig sykdom eller skade. Som oftest er det først i høy alder at helsa svikter i en grad som gjør det vanskelig å klare seg selv, men mange av alderdommens helseproblemer kan ha røtter tilbake til barndommen og er et resultat av samlete erfaringer gjennom livet. Det er med andre ord ganske normalt å være syk i relativt ung alder, men helsa varierer med sosial status: Jo høyere status, desto færre helseproblemer. 2 Utjevning av sosiale helseforskjeller er begrunnet i at alle bør kunne nå sitt fulle helsepotensial og ingen bør hindres av sin sosial status eller av andre sosiale forhold. 3 Økende velstand og et godt utbygd og i det vesentlige gratis helsevesen skulle tilsi at den sosiale ulikheten i helse blir mindre. Men selv om befolkningen har fått bedre helse, har Mer enn halvparten av befolkningen over 45 år har et varig helseproblem. den sosiale ulikheten i helse blitt større. 4 Et spørsmål som har fått økt oppmerksomhet er om sosiale helseforskjeller minsker eller øker med alderen. Helseatferd Helse henger sammen med helseatferd. Verdens helseorganisasjon 5 anslår at åtte av ti hjerteinfarkt, ni av ti tilfeller av type 2-diabetes og over tre av ti krefttilfeller kan knyttes til helseatferd og kan dermed forebygges med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røyking. Ugunstig helseatferd er altså en vesentlig årsak til helseproblemer tidlig i livet, men et like viktig spørsmål er om sammenhengen mellom helse og helseatferd endrer seg med alderen. Nyere studier antyder at helseatferd fortsetter å være viktig for helsa også i høy alder, men vi vet mindre om hvilke sider av helsa og helseatferden som gir særlig store utslag i eldre år. Også helseatferd varierer med sosial status. Røyking og fysisk inaktivitet er for eksempel mer utbredt i grupper med lavere utdanning, mens alkoholforbruket er høyere 16 Aldring og livsløp 1 / 2009

2 Marijke Veenstra og Ivar A. Lima er sosiologer og forskere ved NOVA. Svein Olav Daatland er forsker ved NOVA og redaktør av Aldring og livsløp. blant dem som har høy utdanning. Helseatferden endres gjennom livet, og endringene kan variere med alder og livsfase. Vi vet imidlertid lite om hvorvidt utdanningsforskjellene i helseatferd øker eller minsker med alderen. Fordi helseatferd preger helse, og fordi sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak søker å påvirke helseatferd, er kunnskap om utdanningsforskjeller i ulike aldre viktig. Helseproblemer i eldre år kan ha røtter tilbake til barndommen. Undersøkelsene Dataene er hentet fra to studier som samler informasjon om viktige hendelser og overganger i livet. Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) hadde første runde av datainnsamlingen i (n=5 200 i alderen år). Andre runde av NorLAG ble gjennomført i og ble da integrert med undersøkelsen Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) i samarbeid med Statistisk sentralbyrå. LOGG dekker hele befolkningen i alderen år med et utvalg på i overkant av I denne artikkelen inkluderer vi et utvalg av personer under 80 år som har deltatt i telefonintervjuet og svart på spørreskjemaet i posten. Per november 2008 hadde 60 % (N= ) i aldersgruppen 18 til 79 år svart på telefonintervjuet. Av disse har 71 % (N= ) svart på den postale delen. Vi legger et livsløpsperspektiv til grunn, det vil si at vi ser tilstander og hendelser seint i livet som produkter av en lang livsbane, dels formet av biologisk aldring, men dels også av påvirkninger utenfra fra levekår og sosiale relasjoner. Det er vanskelig å skille det ene fra det andre, for eksempel trenger ikke de observerte forskjeller mellom aldersgrupper å skyldes aldring; de kan (også) skyldes at de ulike aldersgrupper (kohorter, generasjoner) har blitt formet av ulike tider og levekår. Etter hvert vil såkalte longitudinelle analyser, der vi følger samme personer over tid, kunne hjelpe oss å skille faktorene fra hverandre. I denne omgangen holder vi oss til tverrsnittsdata og kan bare spekulere omkring årsakene. Kritiske perioder Hvis helseproblemene oppstår seint i livet, relateres de vanligvis til aldring. Aldringsprosessen pågår hele livet, og aldring kan tolkes som en form for helsesvikt som gradvis utvikles etter oppnådd modning. Helsesvikt er dermed mer vanlig blant eldre enn yngre mennesker, men høy alder er ikke ensbetydende med helsesvikt og sykdom. Det er betydelig helsevariasjon også i eldre år. Helseproblemene kan også oppstå tidlig i livet. I så fall kan de resultere i store belastninger på mange ulike livsområder. Livsløpsperspektivet identifiserer kritiske perioder og akku mulering av risiko som viktige mekanismer for å studere utvikling av helseproblemer. 6,7 Helsesvikt er i stor grad et resultat av akkumulering av uheldige Jo høyere status, desto færre helseproblemer. 1 / 2009 Aldring og livsløp 17

3 Helseatferden endres med alder og livsfase. omstendigheter og miljøfaktorer som summerer seg opp til en større og større risiko. Det kan dreie seg om vanskelige materielle kår som barn, kombinert med etablering av uheldig helseatferd, som følges av helsefarlig arbeidsmiljø med forurensninger, slitasje og ulykkesrisiko og dessuten psykososialt stress på grunn av manglende trygghet og slitsomme livshendelser. 2 På samme måte finnes det gunstige livsløp der de positive faktorene virker sammen og forsterker hverandre. I følge denne teorien øker de sosial ulikhetene med økende alder. Sosiale forhold i barndommen påvirker helse og helseatferd i voksen alder. Dårlige oppvekstvilkår kan gi stor belastning på mange livs områder gjennom hele livsløpet. Uheldige og ugunstige eksponeringer henger ofte sammen i klynger. 2 Forskningslitteraturen skiller gjerne mellom stieffekter på den ene siden og latente effekter på den andre. Med stieffekter menes erfaringer fra barndommen som påvirker helse i voksen alder indirekte gjennom at de påvirker livsløpet, for eksempel gjennom effekter på utdanning eller yrkeskarriere. Latente effekter handler om forhold som setter varige spor hos individet, og som individet har med seg resten av livet. Et eks empel er at omsorgssvikt i familien medfører risiko for et permanent ustabilt følelsesliv og redusert lær ingskapasitet. Historiske epoker Aldersspennet i denne artikkelen går fra 18 til 79 år. Personer i de eldste kohorter vokste opp da Norge var et av de fattige landene i Europa, mens personer i yngre kohorter vokste opp med økende velstand. Dermed er det store forskjeller i oppvekstvilkår blant de eldste og yngste i materialet. Aldersspennet omfatter også ulike epoker, nærmere bestemt overgangen fra industrisamfunnet til dagens postindustrielle samfunn. Spesielt viktig i denne sammenhengen er forskjeller i yrkesstrukturen og i utdanningens be tyd ning. I yngre kohorter er det mange flere som har tatt høyere utdanning, og forskjellen mellom kvinner og menn er nesten borte. Når vi sammenlikner yngre og eldre, bør vi ta denne typen forskjeller i betraktning. De observerte mønstrene kan ikke tolkes bare ut fra alder, men ved å se alder i samspill med de livsbetingelser de ulike aldersgruppene har hatt. Helse og helsedomener Helse betraktes her som et flerdimensjonalt fenomen. 8 Det vil si at helseproblemer eller nedsatt funksjonsevne kan defineres innenfor ulike domener. Vi skiller mellom tre domener: allmenntilstand, psyk iske plager og funksjonsevne. Undersøkelsen bekrefter at det er sosiale ulikheter i helse langs alle helsedomenene. Personer med lav utdanning har dårligere helse enn personer med utdanning på høyere nivåer. Utdanningsforskjeller er graderte, det vil si at resultatene viser en tredeling mellom grunnutdanning, videregående og høyskole- eller universitetsnivå. Men størrelsen på utdanningsforskjellene i helse varierer med alder og kjønn, og aldersmønstrene varierer med helsedomene. Utdanningsforskjeller i allmenntilstand og funksjonsevne er størst midt i livet, noe som peker i retning av akkumulering av ugunstige om- Det er betydelig helsevariasjon også i eldre år. 18 Aldring og livsløp 1 / 2009

4 stendigheter. I aldersgruppen år er det 45 prosent av kvinnene med lav utdanning som oppgir nedsatt fysisk funksjon, mens dette gjelder bare 20 prosent blant dem med utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Utdanningsforskjel ler i psykiske plager er derimot størst blant yngre aldersgrupper. Alt i alt er det 37 prosent av unge kvinner med lav utdanning som oppgir depressive symptomer mot bare 16 prosent av dem med høy utdanning. Det kan tyde på økt betydning av utdanning for mental helse i yngre kohorter Konsekvenser av ugunstig helseatferd akkumuleres over tid. og spesielt for kvinner. Et viktig spørsmål er om de store sosiale forskjellene i depresjon vil vedvare når denne gruppen blir eldre, eller om dette er et livsfasefenomen der forskjellene vil svekkes over tid. De sosiale forskjellene i allmenntilstand og funksjonsevne er mindre blant de eldste, kanskje fordi alderen krever sin rett både blant høy og lav. Noe av forklaringen kan også ligge i selektivt frafall, slik at de gjenværende med lavere utdanning (og levekår) er en utvalgt gruppe helsemessig sett (figur 1). Prevalensen (forekomsten) av det å ha varige helsebegrensninger flater ut i høy alder. Forklaringen ligger delvis i det selektive frafallet blant de med dårligst helse, men kan også ha sammenheng med at forventningene synker med alderen og at de eldste synes at helsa tross alt er bedre enn ventet Menn Grunnutdanning BAIOutd3_T2 Videregående Kvinner Høgskole/universitet Prosent Figur 1. Utdanningsforskjeller i andel med varige helsebegrensninger for menn og kvinner etter alder. Prosenter Menn Grunnutdanning BAIOutd3_T2 Videregående Kvinner Høgskole/universitet Prosent Figur 2. Utdanningsforskjeller i andel med middels alkoholforbruk for menn og kvinner etter alder. Prosenter. 1 / 2009 Aldring og livsløp 19

5 Vil de store sosiale forskjeller i forekomst av depresjon vedvare når gruppen blir eldre? Helseatferd, alder og livsfase Utdanningsforskjeller i helseatferd varierer med alder og med hvilken type atferd vi ser på. Allerede i ung voksen alder er det tydelige utdanningsforskjeller i dagligrøyking, fedme og fysisk aktivitet, mens forbruk av helsetjenester og medikamenter viser størst sosial ulikhet midt i livet. Alt i alt er utdanningsforskjellene i helseatferd noe mindre i de eldste aldersgrupper, enten på grunn av selektivt frafall eller på grunn av mindre risikosøkende atferd blant de eldste. Sosiale forskjeller i alkoholforbruk og tannlegebesøk blir imidlertid betydelig større i eldre år. Variasjonen mellom aldersgruppene tyder på at forskjeller i livsstil kan slå ut i form av forskjeller i helseatferd i høyere alder. Et eksempel på dette er jevnlig forbruk av alkohol (figur 2, forrige side). Her tar vi utgangspunkt i et middels alkoholforbruk, som tilsvarer to halvlitere pils, en halv flaske vin eller tre drinker brennevin minst to ganger i uka. Det er små forskjeller mellom utdanningsgruppene i middels alkoholkonsum blant yngre. Forskjellene er langt større blant middelaldrende og eldre og da slik at de høyt utdannede har et høyere konsum. Det er rimelig å anta at det her dreier seg om endringer som følger med alder og livsfase. Blant høyt utdannete menn i aldersgruppen år er andelen med middels forbruk av alkohol mer enn doblet sammenlignet med den ti år yngre aldersgruppa; for kvinner dreier det seg nesten om en tredobling. Alkoholkonsumet øker også blant personer med videregående utdanning, men ikke på langt nær så mye. Det er nærliggende å spørre om forskjellene har sammenheng med forskjeller i livsstil. Kan det for eksempel være en livsstil blant høyt utdannete pensjonister der fysisk aktivitet og rødvin inngår blant andre former for aktiviteter og nytelse? I årsalderen, når barna blir voksne og flytter ut, vil mange få mer tid og bedre råd. Alkohol er en luksusvare i Norge, og dermed kan utdanningsforskjellene i økt alkoholkonsum etter fylte 50 år også gjenspeile ulikheter i kjøpekraft. 9 Med økt alkoholkonsum følger økt risiko for at noen utvikler et skadelig høyt forbruk. Hva som er Alkoholproblemer som utvikles i eldre år er så langt viet liten oppmerksomhet. Ill.: Jonas. T. Daatland 20 Aldring og livsløp 1 / 2009

6 Etter fylte 50 år øker alkoholforbruk kraftig blant høyt utdannede. for høyt er avhengig av mange faktorer; det finnes ingen standardnormer for dette. Det finnes forskning som antyder at moderate mengder vin kan være gunstig for personer over 50 år når det gjelder risiko for hjerte-karsykdommer. 10 Men kvin ner tåler alkohol dårligere enn menn; de blir lettere avhengige og får lettere helseskader. 11 Alkoholproblemer som utvikles i eldre år er så langt viet liten oppmerksomhet. Med økt utdanning og høyere alkoholkonsum også blant kvinner, kan behovet for så vel forebyggende som behandlende tiltak komme til å øke spesielt for denne gruppa. Hva så? Helsesvikt er relatert til røyking, lite trening og fedme. Sammenhengen mellom helseatferd og ulike typer av helsesvikt er imidlertid betydelig sterkere blant yngre (under 67 år) enn blant eldre. Årsakssammenhengen kan gå begge veier. Konsekvenser av ugunstig helseatferd akkumuleres over tid og blir ofte først tydelig seint i livet. Den sosiale gradienten i dagligrøyking resulterer for eksempel i en sosial gradient i hjertekarsykdommer og lungekreft mange år seinere. Fordi vi lever lengre, er det vik tig med helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak allerede i ung alder, men forskning fra de seinere år har vist at endringer av livsstil i eldre år også kan slå ut og bidra til flere leveår med god helse. Den longitudinelle delen av undersøkelsen, der vi følger samme personer over tid, kan gi oss mer innsikt i hvorvidt og hvordan endringer i helseatferd fører til endringer i helse også i høy alder. Hvordan sosiale forhold i barndommen påvirker helse i voksen alder er sentralt i et livsløpsperspek tiv, men er et felt som det er forsket lite på i Norge. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at ugunstige forhold i barndommen, så som dårlige levekår, foreldres skilsmisse og problemer på skolen spiller en betydelig og negativ rolle for helse og helseatferd i voksen alder, selv når vi kontrollerer for virkningen av (egen) utdanning. Blant yngre ko horter ser vi tendenser til økende sosiale ulikheter i helse, som tyder på at den sosial arven kan komme til å spille en betydelig rolle for sosial ulikhet i helse blant framtidens middelaldrende og eldre. Noter 1 De to rapportene er utgitt i NOVAs rapportserie og kan bestilles ffra nova, evt lastes ned fra novas nettside (www.nova.no): Veenstra, M., Lima, I.A. & Daatland, S.O.: Helse og helseatferd over livsløpet (NOVArapport 2009); Daatland, S.O., Veenstra, M. & Lima, I.A.: Helse, familie og omsorg over livsløpet (NOVA-rapport 2009). 2 Elstad, J. I. (2008). Utdanning og helseulikheter. Problemstillinger og forskningsfunn Oslo: Helsedirektoratet. 3 Whitehead, M. & Dahlgren, G. (2006). Levelling up (part 1): a discussion paper on concepts and principles for tackling social inequities in health. WHO Collaborating Centre for Policy Research on Social Determinants of Health, University of Liverpool. 4 Folkehelseinstituttet (2007). Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Oslo: Folkehelseinstituttet. 5 WHO (2002). The World Health Report 2002: Reducing risks, promoting healthy life Geneva: The World Health Organization. 6 Ben-Shlomo, Y. & Kuh, D. (2002). A life course approach to chronic disease epidemiology: conceptual models, empirical challenges and interdisciplinary perspectives. International Journal of Epidemiology, 31, 2, WHO. (2007). A Conceptual Framework for Action on the Social Determinants of Health. Discussion paper. Geneva: World Health Organization. 8 WHO. (2001). International Classification of Functioning, Disability and Health: ICF. Geneva: World Health Organization. 9 Strand, B.H. & Steiro, A. (2003). Alkoholbruk, inntekt og utdanning i Norge Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 123, 20, Folkehelseinstituttet. (2008). Alkohol faktaark om alkohol. Retrieved Duckert, F., Lossius, K. & Ravndal, E. (2008). Kvinner og alkohol. Oslo: Universitetsforlaget. 1 / 2009 Aldring og livsløp 21

Helse, helseatferd og livsløp

Helse, helseatferd og livsløp Helse, helseatferd og livsløp Resultater fra LOGG og NorLag MARIJKE VEENSTRA IVAR ANDREAS LIMA SVEIN OLAV DAATLAND Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 3/2009 Norsk

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Konferanse Aldring Omsorg - Samfunn Oslo, 30. november 2009 Britt Slagsvold, forskningsleder NOVA NorLAG Bygge opp en bred database for å studere

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG

Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Skadeforebyggende forum 27. November Oslo Marijke Veenstra NOVA, HiOA Seksjon for Aldersforskning og boligstudier Antall personer

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Alkohol og folkehelse PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Todelt fokus I. Allerede publisert forskning, med fokus på konsekvenser av alkoholforbruk og avholdenhet. II. Planlagt videre forskning Todelt

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Hvor langt strekker familiens ansvar seg?

Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvem skal ha hovedansvaret for å dekke sosiale behov som omsorg og økonomisk trygghet familien eller velferdsstaten? Folkemeningen om denne ansvarsdelingen varierer

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

Hva forteller HUNTundersøkelsene? 1 Hva forteller HUNTundersøkelsene? Alkoholpolitisk seminar Hva vet vi om russituasjonen i Stjørdal kommune? Hvilke virkemidler har vi lokalt? 18. januar 2012. Sted: Stjørdal kino. Førsteamanuensis dr.

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Svein Olav Daatland, Per Erik Solem & Kirsti Valset

Svein Olav Daatland, Per Erik Solem & Kirsti Valset Alderen innenfra Svein Olav Daatland, Per Erik Solem & Kirsti Valset Knytter man bare negative trekk til å bli eldre, eller ligger det også noe positivt i det, spør forfatterne, som interesserer seg for

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt

Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Espen Dahl Høgskolen i Oslo og Akershus KOMPETANSESENTERSAMLING 2014, 22. OKTOBER FARRIS BAD, LARVIK Mandat gi en analyse av den sosiale fordelingen av

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF) Sluttrapport Sjåførsjekken Forebyggende helsearbeid blant yrkessjåfører Prosjektnr Helse og Rehabilitering: 2007/1/0035 Prosjektnavn: Prosjektleder: Prosjekteier: Prosjektgruppe: Sjåførsjekken Jan Jacobsen,

Detaljer

Dårlig fysisk helse ingen hindring for å jobbe?

Dårlig fysisk helse ingen hindring for å jobbe? Dårlig fysisk helse ingen hindring for å jobbe? Dårlig helse er en viktig grunn til ikke å være i arbeid. Dette viser analyser av aldersgruppen 40-79 år i LOGG-undersøkelsen. I høy alder betyr helse enda

Detaljer

Eldre, alkohol og legemiddelbruk En kunnskapsoppsummering

Eldre, alkohol og legemiddelbruk En kunnskapsoppsummering Eldre, alkohol og legemiddelbruk 79 Rusfag nr. 1 2012 Foto: CF Wesenberg/kolonihaven.no Av: Runa Frydenlund, KoRus - Oslo Eldre mennesker, definert som de over 65 år, er en av målgruppene i KoRus-Oslos

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

God helse og flere leveår

God helse og flere leveår God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse 2. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Egenvurdert helse. Hvordan vurderer du din egen helse sånn i alminnelighet? Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Hvilke helse- og sykdomsbegreper er koherente med arbeidsevnebegrep og arbeidsevnemetodikk i NAV?

Hvilke helse- og sykdomsbegreper er koherente med arbeidsevnebegrep og arbeidsevnemetodikk i NAV? Hvilke helse- og sykdomsbegreper er koherente med arbeidsevnebegrep og arbeidsevnemetodikk i NAV? Hans Magnus Solli, dr. med. Forskningsenheten Psykiatrien i Vestfold HF, Tønsberg hmsolli@online.no Et

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv 1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag

Detaljer

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Kunnskap om

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter?

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter? flere likheter enn ulikheter? Kvinners og menns helse Kvinner rapporterer flere symptomer på sykdom og bruker flere helsetjenester enn det menn gjør. Men er det sykdommer og symptomer som leder til den

Detaljer

københavns universitet Sosial ulikhet i helse den skandinaviske erfaringen

københavns universitet Sosial ulikhet i helse den skandinaviske erfaringen københavns universitet Sosial ulikhet i helse den skandinaviske erfaringen Alle de skandinaviske landene prioriterer tiltak mot sosial ulikhet i helse og har i den forbindelse gitt kommunene et stort ansvar.

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen

Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen Sjumilsstegkonferansen 2015 Alexandra hotell, Loen 10. mars 2015 Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Mål for folkehelsearbeidet

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN Forslagsstillere: Karianne Tung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø Innledning Psykiske

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Prosjekt Friskliv 2-12

Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn. Resultater fra kartlegging i tre kommuner 2012 Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i prosjekt Friskliv 2-12 Gry Hübenthal, prosjektleder,

Detaljer

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren

Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren Ingrid Øvsteng, region øst, SVV Foto: Knut Opeide Jada, vi vet at sykling er sunt Foto: Knut Opeide Fysisk aktivitet hva gjør det med oss? 07.05.2015

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND Svartavatnet OM DATAINNSAMLING OG FREMSTILLING Resultatene som presenteres er basert på til sammen 804 telefonintervjuer, gjennomført av Ipsos MMI i

Detaljer

4. Tannhelse og tannhelsetjenester

4. Tannhelse og tannhelsetjenester 4. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Tannhelse. Hvordan vurderer du din tannhelse? Vil du si den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig, meget dårlig. To år siden

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Alkoholforbruk og beruselsesfrekvens hos menn og kvinner over 40 år: alders- og livsfaseeffekter

Alkoholforbruk og beruselsesfrekvens hos menn og kvinner over 40 år: alders- og livsfaseeffekter Alkoholforbruk og beruselsesfrekvens hos menn og kvinner over 40 år: alders- og livsfaseeffekter Solveig Elisabeth Sand Hausken Masteroppgave i helse- og sosialpsykologi Psykologisk institutt Universitetet

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste.

Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste. Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste. Steinar Krokstad HUNT forskningssenter ISM, NTNU Demografiutfordringen SSB Demografiske

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer