Sex. Vennskap. Mobbing. Fest. Kropp. Følelser og sånn. Spørsmål og svar. Utdanning og skole. og sånn. Problemer hjemme. hva er idealet?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sex. Vennskap. Mobbing. Fest. Kropp. Følelser og sånn. Spørsmål og svar. Utdanning og skole. og sånn. Problemer hjemme. hva er idealet?"

Transkript

1 Spørsmål og svar Vennskap Stian + Mari = SANT Kropp hva er idealet? Problemer hjemme Fest Følelser og sånn Forelskelse og flørting Utdanning og skole Mobbing Sjalu på bestevenninna? og sånn Sex Vennskap 2 Mobbing 4 Forelskelse... 6 Pubertet og utvikling 10 Følelser 12 Fest og alkohol Problemer hjemme 18 Førerkort 20 Kroppen din 22 Dårlig råd 24 Tvangsekteskap 26 Vold 27 Kriminalitet 28 Utdanning og skole 30 Kosthold og trening 33 Sex og sånn 36 innhold

2 Vennskap verdifullt, vanskelig og sårbart Alle ønsker venner og tilhørighet. Noen synes det er vanskelig å skaffe seg venner, mens andre synes det er lett å bli kjent med nye mennesker. Noen vennskap kan vare livet ut, mens andre igjen kommer og går. I et nært vennskap må du gi av deg selv, blottlegge deg og gjøre deg sårbar, nesten som i et kjæresteforhold. Da får du mye igjen i form av støtte, tilhørighetsfølelse og glede. Faren er at du kan bli såret, men sjansen er kanskje verdt å ta? Til deg som er trygg og har venner: Det er helt sikkert noen som vil bli glad om du inviterer dem til å være med på fotball, å henge med eller bli med for å se på film. Eller som blir glad bare du sier Hei! i friminuttet. Til deg som føler deg ensom: Prøv å ta kontakt, si hei, vis frem din hyggelige side, og ikke overtolk signaler fra andre i negativ retning. Prøv å fokusere på noe de har gjort mot deg som er positivt; et smil, et Hei! eller lignende. Si til deg selv at du er OK, og at du en som er bra å bli venn med. Man kan ha mange slags venner: Treningsvenner Nettvenner Gamle venner Nye venner Skolevenner Foreldre Søsken Naboer Klubb- eller organisasjonsvenner Ensomhet, savn og utestengning Å føle seg alene utenfor en vennegjeng er en vond opplevelse. Mange kjemper veldig for å høre til, og går med en stadig redsel for å bli satt utenfor. Noen holder andre bevisst utenfor gjengen i et forsøk på å styrke sin posisjon i venneflokken. Det er i lengden dumt for sin egen del, og vondt for den som stenges ute. Jeg har mange venner på skolen. men det er ikke så mange som er med meg etter skolen. hvorfor?????? Hei! Venninna mi blir irritert og sur med en gang det ikke er slik hun vil. Jeg har ikke lyst å være venn med hun, ikke i det hele tatt egentlig! Hun hører ikke på andre liksom, bare på seg selv. Av og til kan hun være snill, men sier jeg noe som helst mot henne, blir hun kjempesur med en gang. 2 Du er en god venn hvis du er: til å stole på og er ærlig en å prate med og som lytter en å ha det gøy sammen med en som er der og gir støtte når det trengs en man kan ha tillit til en å dele interesser med en som har samme verdier hyggelig, snill, grei en man kan være seg selv sammen med en som gir deg frihet og ikke prøver å eie deg eller bestemme over deg Tenk over: Hva forventer DU av en god venn? Prøv selv å være en slik venn som du ønsker deg. Les mer på ung.no/vennskap Jeg stoler på 2-3 stykker. De andre er mer sånn av og på venner. Noen ganger er de der for deg, andre ganger driter de i deg. Komplimenter Du kan trygt gi venner flere komplimenter. Det er alltid noe pent du kan si til en venn, som er sant. Enten det har med kunnskap, evner, vennskapet eller annet å gjøre. 90% av ungdommene som har svart på undersøkelsen på ung.no ønsker flere komplimenter

3 Jente- og guttevennskap Spiller det noen rolle om du er gutt eller jente når du velger venner? Er gutter og jenter venner på ulik måte? Vi spurte to gutter og to jenter om hvordan de uttrykker vennskap. Hva gjør dere sammen? - Vi gjør alt mulig, forteller Mathias. - Vi spiller fotball og går på skolen i lag. Men oftest er vi bare sammen. Jeg kan gjerne sitte med Kristian og moren hans en hel kveld og bare prate. Rikke og Linn-Malin bruker også mye tid på å bare være sammen. - Vi prater og ser film, sier Rikke. - Eller så går vi på fest i lag. - Vi går også på skole sammen, påpeker Linn-Malin. - Så vi bruker mye tid i lag der. Etter skolen kan vi for eksempel gå på kafé. Lese til prøver og gjøre lekser sammen. Hva kan dere snakke med venner om? - Vi snakker om alt, forteller Kristian. - Det jeg ikke kan si til Mathias kan jeg ikke si til noen. Vi har vært bestevenner i fem-seks år, men vennskapet vårt har utviklet seg. Om det er noe som plager meg, sier jeg det til Mathias. - Jeg merker med en gang om det er noe som plager Kristian, fortsetter Mathias. - Det er en viktig del av det å være en nær venn. Jeg ser på han om han er plaget av noe. Da spør jeg han hva det er, og da snakker vi om det. - Vi snakker med hverandre om alt, sier Linn-Malin. - Men jeg tror det er veldig stor forskjell blant jenter også. Mange jenter stenger seg inne og snakker ikke om følelser. Jeg tror egentlig ikke det er så stor forskjell på det om du er gutt eller jente. Les mer på ung.no/vennskap Kommentar: Det er ikke akkurat veldig bra å baksnakke vennene dine men hvis du ser at dem gjør feil og sånt er det greit å åpne seg og si hva du syntes uten at dem får vite det. Er DU enig? Stem og si din mening på ung.no/vote Linn-Malin, Rikke, Kristian og Mathias, om vennskap. Vote: Er det greit å baksnakke venner? 12,1% 8,5% 10,9% 2,8% 65,7% 65.7% nei, helt klart ikke 12.1% litt, når de ikke får vite det 10.9% alle gjør vel det? 8.5% ja 2.8% annet? kommentér MATS: Ikke la kjæresten din være den eneste du stoler på.. og glem aldri vennene dine uanz hvor mye du elsker typen din... kjærester kommer å går, ekte venner blir. Spørsmål og svar om vennskap Spørsmål fra jente, 15 år Jeg skal begynne på videregående til høsten og jeg gruer meg en god del. Jeg er ganske sjenert og er sjelden den som sier Hei først. Så da jeg begynner på skolen skal jeg jo få nye venner, men hvordan blir jeg kjent med folk uten at de tenker For en rar samtale. Eller noe slikt. Man sier jo Hei og Hvem er du, men hva skal man snakke om etter det? Uten at samtalen blir for dum eller nerdete. Har dere noe tips? Svar Jeg skjønner at du er litt nervøs for dette, men det er nok de aller fleste! De aller fleste gruer seg litt, og tenker mye på hva de skal si, og hvordan de skal oppføre seg for at andre skal like dem. Du er ikke den eneste. Og som regel er det så mange å hilse på, og snakke med, at du ikke rekker å ha timeslange samtaler de første dagene. Ikke tenk på å planlegge samtalene du skal ha. Det trenger du ikke. Det er svært sjelden folk tenker at en samtale er dum eller nerdete. Si hei, introduser deg selv, spør hvilken klasse de skal gå i, hvor de har gått før. Spør om de kjenner mange fra før. Så har du det gående. Hvis det stopper opp kan du jo spørre hva de liker å gjøre og slikt. Lykke til! :) Vennlig hilsen helsesøster, ung.no Mia: Heiheeii.. Bestevennen min er en gutt.. han er verdens beste og jeg kan prate om hva som helst med han.. vi prater sammen som om vi var jenter eller gutter begge to, vi er verken sjenerte eller flaue over ting vi sier eller gjør. Jeg føler at jeg kan være meg selv når jeg er sammen med han, og trenger ikke tenke på annet enn å være flave med han. 3

4 Mobbing Mobbing kan være mye forskjellig. Vi snakker gjerne om mobbing når en eller flere personer gjentatte ganger sier, skriver eller gjør ubehagelige ting mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være: Å bli kalt stygge ting, enten direkte, på sms eller på nett Å bli ertet over tid Å bli dyttet og dratt rundt omkring Å bli slått eller angrepet Å få sekken sin, eller noe annet en eier, kastet rundt eller ødelagt Å få et rykte spredt om seg Å bli ignorert og satt utenfor Å bli tvunget til å gi fra seg penger eller noe annet en eier Å bli angrepet på grunn av rase eller religion 4 Guttemobbing og jentemobbing Direkte mobbing som å si direkte stygge ting eller plage noen fysisk, er et større problem blant gutter. Mobbing blant jenter er ofte mindre preget av fysisk vold og kan være vanskeligere å oppdage. Jenter bruker i stor grad indirekte metoder som baksnakking, utestengning fra gjengen og manipulasjon av vennskapsforhold. For eksempel kan man ta bestevenninna fra noen. Men jenter kan også drive med mer fysisk mobbing, på samme måte som noen gutter også driver med indirekte mobbing. Hvor går grensa for mobbing? Er baksnakking mobbing? Er utfrysing mobbing? Hva mener du? Del dine erfaringer og si din mening på ung.no/mobbing. Skolen kan straffes om de ikke følger opp mobbing Det er straffbart for skoler å overse mobbing. Lærerne må engasjere seg dersom de oppdager mobbing. Og de kan bli straffet dersom de lukker øynene for det som skjer. Hvis skolen ikke gjør noe med mobbingen, kan du klage til fylkesmannen. Fylkesmannen kan kreve at skolen gjør noe med situasjonen. Dersom skolen ikke følger dette kravet, kan den anmeldes. Brudd på loven kan straffes med bøter eller fengsel. Hver skole skal også ha en beredskapsplan for hva de gjør dersom mobbing oppstår. Didrik: Jeg ble mobbet av en gjeng når jeg gikk i 9ende. Jeg tok å banka alle sammen. De fikk respekt for meg så jeg ble ikke mobbet lengere. Mobbing er utrolig dumt å være med på... SMS-mobbing kan gi straff SMS kan brukes til å si hvor høyt du elsker kjæresten din, eller å gi greie beskjeder. Men noen bruker tekstmeldinger til å trakassere andre. Dette kan gi fengselsstraff på opptil seks år. SMS-mobbing handler om å sende støtende, sårende, truende og ubehagelige tekstmeldinger. Mobbing via mobil og nett er den mest økende formen for mobbing blant ungdom i dag. Mobbing på sms eller nett KAN spores Fordi mange mobbe-sms sendes anonymt, kan det være vanskelig å få tak i mobberne. Men selv om du sender tekstmeldinger via en nettside, er det i de fleste tilfeller mulig å spore dem tilbake til deg. Noen tjenester krever at du registrerer deg som bruker, og da kan meldingen kobles til din bruker-id. I tillegg kan man også finne IP-nummeret fra maskinen meldingen er sendt fra.

5 Mari: Hei jeg er en jente på 15 år. Og jeg blir mobbet av alle i klassen min. Det hjelper å ignorere dem. Råd om hva du kan gjøre hvis du opplever at noen blir mobbet: Ikke ta over krangelen for den som blir mobbet. Det er ikke sikkert det er trygt å gå inn i situasjonen, og andre kan da tro at kanskje det er du som mobber. Gå til en lærer eller en annen voksen og fortell hva som foregår. Prøv å være hyggelig med den som blir mobbet. Ikke ta del i mobbingen hvis mobberne vil ha deg med! Prøv å ha en grei tone til den som mobber. Selv om dere ikke blir venner, kan det faktisk hjelpe mobberen til å slutte å mobbe hvis noen er hyggelig mot ham eller henne. I blant er det lite du kan gjøre. Da er det viktig at du sier ifra til en voksen, ansvarlig person. Råd til deg som mobber (kanskje du ikke er så bevisst på at det er mobbing du driver med?): Tenk over hva det er som gjør at DU har rett til å plage andre. Det kan være du ikke har det så bra selv. Ta en prat med en voksen om hvordan DU har det inni deg. Ta ansvar for å bygge opp din selvfølelse, slik at du ikke får behov for å plage andre. Stell pent med deg selv og prøv å være en god venn, så blir alt så mye enklere. Overrask med å være hyggelig. Du vil få overraskende gode tilbakemeldinger, og du vil like deg selv mye bedre. Jeg har blitt mobbet selv men om du blir mobbet og slutter å bry deg stopper de. Dersom du ser noen som blir mobbet stå opp for dem ikke ver så feig at du bare ler av dem. Folk som står for det de tror på står det MASSE respekt av. Jeg selv blir sett på som en nerd men bryr meg ikke så det folk sier til meg detter rett av. Dette er et tips til alle som blir mobbet: Si ifra!!!! Slutt å bry deg!!!! Råd til deg som føler deg mobbet: Hvis du blir mobbet er det ting du kan gjøre for å få det bedre. Tenk gjennom mulige måter å takle problemene på. Ikke gi opp! Husk: Du er viktig og verdifull, og skal ikke måtte tåle å bli utsatt for mobbing. Her er noen gode råd til deg: FORTELL DET TIL NOEN! Ikke steng det inne eller hold det hemmelig. Øv deg på hva du vil si når du møter på mobberen eller mobberne Skriv i en notatbok eller dagbok om hva som hender med deg, eller ta vare på meldinger fra sms og data Be foreldrene dine si ifra på skolen. Diskuter hva du bør gjøre sammen med en kamerat eller en venninne, en lærer, foreldre eller en annen voksen du stoler på. Det er riktig å fortelle hva som skjer til én eller flere voksne, men du trenger ikke la dem overta hele problemet. Ofte kan det beste være å snakke med dem, få råd og så forsøke å løse problemet på egen hånd. Du kan stille spørmål og få svar om mobbing på ung.no/oss Vote Har du mobbet eller slengt dritt på nettet? Gå inn på ung.no og si DIN mening om mobbing. 10,3% 15,2% 15,7% 2,9% 53,2% 2,7% 53.2% nei 15.7% tror ikke det 15.2% ja, men tenker ikke på det 10.3% ja, alle gjør det 2.9% annet? kommentér under 2.7% husker ikke 5

6 orelskelse og lørting... f Det er godt å være hodestups forelsket! Hormonene herjer i kroppen og gjør oss ruset. Naturlig ruset. Noen blir sjelden forelsket, mens andre forelsker seg gang på gang. Når man er ung er det vanlig å forelske seg i flere samtidig, og gjerne av ulike kjønn. Det er også vanlig å forelske seg i mennesker man aldri vil få noe forhold med, som for eksempel en lærer eller en popstjerne. Hva skjer når du blir forelsket? Alle som har opplevd det vet at forelskelse er noen av de sterkeste følelsene man kan kjenne. Adrenalin er et hormon som aktiviseres når du blir sint eller redd. Men adrenalinet er også i full aksjon når du er forelsket: du svetter, får hjertebank og pupillene blir faktisk også større. Adrenalinet virker på musklene, og det gjør at hjertet slår raskere og du blir rastløs. Når kroppen blir stresset på denne måten, oppfatter hjernen det som en slags smerte. Den begynner å skille ut kroppens naturlige smertestillende stoffer. Disse gir deg en følelse av velvære og beruselse. Forelskelsen slipper også fri et annet hormon, nemlig signalstoffet dopamin. Dopamin aktiviserer behag- og lystsentre i kroppen, og kalles derfor ofte for lykkemolekylet. Dopamin gjør oss glade og fornøyde. Følelser gutt 16 Hei. Er en gutt på 16 år, er forelska i en i klassen. Jeg aner ikke om ho liker meg, vil gjerne få kontakt med ho. Jeg er vell ikke pikenes-jens akkurat, men ikke direkte stygg heller. Er det noen som helst sjans for at ho ikke vil overse meg helt eller se på meg som en idiot om jeg prøver å bli bedre kjent med ho? Er virkelig forvirra :S. Kunne trengt en form for fremgangsmetode eller no :D 6 Linda: Jeg liker en i klassen over meg, han er dødspen! Han sender meg blikk og vi snakker en del på facebook. Vi snakker også f2f. Jeg håper han liker meg også. Hvordan kan jeg Finne ut om han gjør det, uten å spørre selv? Hvordan kan du vise den andre at du er forelsket? blikk-kontakt smile til gi oppmerksomhet holde deg nær eller komme nær invitere på kino, gå tur bruke venner til å fortelle det du ikke tør selv sende sms Hvordan merker du at noen er forelsket i deg? han/hun tenker mer på utseendet sitt han/hun prøver å vise seg fram han/hun rødmer lett, spesielt når du er i nærheten han/hun blir mer klønete, tøffere, morsommere når du er i nærheten han/hun ser ofte på deg, og er tilfeldigvis ofte i nærheten av deg han/hun prater mer med deg på msn eller facebook, eller sender ofte meldinger

7 //: Flørteskolen Det viktigste når man flørter er å ha det gøy. Flørting er litt som en lek. Her får du de tre første stegene i flørteprosessen. 1. Det viktigste når man flørter er å få blikkontakt og smile. 2. Tør å snakke med den du er forelsket i. Dette er ofte det tøffeste steget for mange. Hva om jeg blir avvist? Nå gjelder det å ikke bli for overivrig, samtidig som du tar neste steg. 3. SMS og Facebook er fint, men ikke overdriv. Og nå er det kanskje lov å gi en klem når dere møtes, eller legge hånden på armen hans/hennes når dere snakker. Kanskje du tør å spørre om dere skal gå på kino? 4Flørteskolen finner du på ung.no/forelskelse For å forelske seg må du tørre å gjøre deg sårbar. Det går ikke å sikre seg mot å bli såret og samtidig åpne opp følelsene helt for et annet menneske. Ta en sjanse. Det kan være verdt det! Er du lesbisk eller homofil? Eller lurer du på om du er det? Når man blir forelsket i en av samme kjønn, er ikke disse følelsene annerledes enn for de som forelsker seg i en av motsatt kjønn. Noen skammer seg over at de blir betatt av en med samme kjønn (og at ikke greier å forelske seg i en av motsatt kjønn). Andre igjen er redd for at de rundt seg skal få vite om det, og bruker mye tid og krefter på å skjule det. Mange er redde for negative reaksjoner de frykter vil komme, men de fleste som står fram opplever å få støtte fra både venner og familie. Du skal vite at DIN forelskelse er like riktig og bra som andres forelskelser, uansett om du er forelsket i en gutt eller en jente. Les om to som har stått fram og hvilke reaksjoner de fikk på ung.no/homofil Hvorfor er noen homofile eller lesbiske? Dette er noe man har diskutert så lenge vi har brukt begrepene, uten å ha blitt enige om et svar. Det finnes mange måter å være menneske på: å være seksuelt tiltrukket av personer av samme kjønn er én av dem. Hva kan du gjøre? Les andres tips på ung.no/homofil eller still spørsmål og få svar på ung.no/oss Les mer på ung.no/forelskelse Spørsmål og svar om forelskelse Spørsmål fra jente, 15 år: Jeg liker en gutt utrolig godt. Han liker/likte meg også, og vi holder på, på en måte. I går var han på besøk hos meg, og traff foreldrene mine. Vi begynte å kysse, å det endte med klining. Han sa tidligere at han ofte mister følelser fort, etter kyssing og sånn. Jeg er redd for at han skal miste følelsene for meg også. Hva kan jeg gjøre for at han ikke gjør det? Og, kan en gutt merke om en jente aldri har kysset før? Takk på forhånd. Svar: Det virker som han er litt mer interessert i deg enn det han har vært i de andre jentene. Hvis han var med deg hjem, og møtte foreldrene dine og ble presentert som han du holder på med, er det faktisk ganske stort. Det er mange gutter som sier ting som jeg mister følelser etter at vi har klint, bare fordi de faktisk er redde. Det er nok en del gutter som er redd for det å binde seg i et forhold, og faktisk bli kjæreste. Det er egentlig ikke så mye du kan gjøre for å hindre at gutten du liker skal stoppe å like deg, men prøv å ikke gå å være redd for det hele tiden. Tenk: Det er faktisk en grunn til at han falt for akkurat deg! Smil, vær glad, underholdene, og vær deg selv, og vær den jenta som han falt for. Flørt med han, møt blikket hans og vis han at du liker han! Send ham hyggelige meldinger. Gutter elsker jenter som er positive, smiler og er glade. Og ja, noen ganger kan man legge merke til om en jente har kysset før, og andre ganger ikke. Noen er født som den gode kysser - og andre ikke. Det er rett og slett ikke noe mer å si enn: øvelse gjør mester. Lykke til! Hilsen ungdomsredaksjonen, ung.no Hei, jeg er en jente på 14 år som har en jentekjæreste. Vi har det utrolig bra sammen og har vært sammen en stund nå. Det er så vanskelig siden vi bor langt unna hverandre, og kan derfor ikke treffes så ofte. Jeg gråter ofte pga savn og har det vondt. Vennene hennes vet at vi er sammen, men samfunnet her er helt anderledes. Det er så vanskelig å snakke om det til andre. Jeg prøver men det går ikke. Jeg vil fortelle venner det, men det er liksom sånn her at det er rart å være det. Og du blir sett dumt på. Jeg snakket med en venn om at to jenter er sammen, og spurte hva henne ville sakt om jeg hadde vært det, og henne sa hun ville blitt sjokkert. Det er så vanskelig, og jeg vil så veldig gjerne få hjelp. 7

8 ...forelskelse fortsettelse 8 Jeg er avstand forelsket :( Det er en gutt på omtrent min alder, som har vært skuespiller i en FILM! Jeg er så forelsket i ham... Q! Jeg vet faktisk ikke hvordan det føles å være forelska...! Er en jente på 20 år snart...men har aldri vært forelska! Har hatt mine fjortiss crush og lissom likt noen, men forelska har jeg aldri vært...gleder meg til det skjer... samtidig som jeg gruer meg:p rart: Jeg er kjempe forelsket i en jente i klassen min. Men jeg vet at jeg ikke har en sjangs på henne og det gjør meg trist/ deprimert. Hun er så pen og smart. Hva betyr det å komme ut av skapet? I motsetning til heterofile føler ofte homofile og lesbiske at de må fortelle om sin seksuelle legning. Den første man kommer ut for er seg selv når en skjønner og innser at man er homofil eller lesbisk. Så forteller mange det til nære personer i sine omgivelser. For noen kan det ta flere år fra en selv forstår at man er homofil eller lesbisk til man forteller det til andre. For andre tar det kortere tid. Det er ingen fasit på hva som er det beste. Det må få skje i et tempo som føles riktig for den enkelte. Har ikke fortalt det ennå, jente 16 Heisann. Jeg er ei jente på 16 år som er bifil. Jeg har ikke fortalt dette til foreldrene mine ennå, for jeg vet ikke hvordan jeg skal fortelle dem det. Jeg har spurt dem hvordan dem ville reagert hvis jeg hadde sagt at dette er kjæresten min og det hadde vært ei jente, men pappa sin reaksjon ville da ikke vært så bra. Jeg trenger å fortelle foreldrene mine det. Mamma ville reagert som om det hadde vært en gutt, men pappa. Pappa ville holdt seg unna meg osv. Jeg og pappa kan prate om ganske mye, så jeg vil ikke det. Du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/oss Quiz 1. Finnes det noen aldersgrense for å være forelsket? a Nei! Alle kan bli forelsket! b Ja, bare ungdom blir det 2. Hva er en rundbrenner? a En som liker å brenne ting. b En som kliner og roter med flere jenter/gutter og flørter med mange samtidig. 3. Kan man være forelsket i flere på én gang a Alle er alltid forelsket i flere om gangen b Nei, det er bare mulig å være forelsket i én om gangen c Det kan være forskjellig fra menneske til menneske og fra tid til tid. 4. Hvordan kan du vise din forelskelse til gutten/jenta du liker? a Blikkontakt, smil, invitere med på noe, gi oppmerksomhet b Man kan holde seg langt unna og se om han/hun legger merke til det c Gå rett bort og kysse den du liker 5. Er det vanlig å bli sjenert rundt den man er forelsket i? a Ja, man blir alltid sjenert da. b Nei, man blir mer modig. c Mange blir kjempesjenerte når de er forelsket, men man kan også bli mye tøffere og morsommere. 6. Hva er det som styrer forelskelsen a Vitaminer b Hormoner c Månen Flere quiz på ung.no/quiz Svar: 1a, 2b, 3c, 4a, 5c, 6b

9 Gutten i butikken I dag skal jeg bare ha brød og litt frukt. Jeg kan ha glemt det med vilje i går. Noe sier meg at jeg må komme hit hver dag. Jeg blir trekt mot butikken på en uforklarlig måte. Les hele novella skrevet av Alise på ung.no/noveller Kjærlighetssorg: VOTE: Klining på skolen Husk at det kan ta tid å bearbeide kjærlighetssorg. Noen trenger bare en måned eller kanskje tre, mens andre trenger mye mer. Gi deg selv tid til å komme over det, men prøv å ikke la sorgen ta for stor plass i lang tid. Snakk med noen om at du har kjærlighetssorg! Det er viktig å dele en slik sorg med andre. De fleste har en eller annen gang opplevd kjærlighetssorg, eller kommer til å oppleve det. Bare det at andre vet hvordan du har det, letter sorgen litt. Det hjelper ikke å stenge sorgen inne Sorgen, tankene og tårene må ut! Det hjelper ikke å late som om ingenting har skjedd. Godta at det faktisk gjør vondt, men fortell deg selv at det vil bli bedre etter hvert, og fortell deg selv at du er verdifull og vil bli elsket igjen - fordi du fortjener det. Gjennomfør det du vanligvis driver med og prøv å være sosial igjen, selv om du kanskje ikke har lyst til det akkurat nå. Det vil også styrke din egen selvfølelse igjen at du greier å gjennomføre ting, selv om du føler du ikke orker. Gi deg selv tid til å komme gjennom sorgen, og aksepter at følelsene svinger. Man er ikke alltid bare glad eller bare lei. Tillat deg selv å ha det OK innimellom, selv om du er lei deg over bruddet med kjæresten. Vit at det går over, selv om det ikke føles slik akkurat nå. Jeg er HOMSE! 12,8% Er damn STOLT av det åsså :) ekke heeelt ute enda, men godt på vei^^ Vil bare åsså si takk til Karl Magnus, din historie fikk meg til å ta det første skrittet :D 8,2% 79,0% 79.0 % ja til klining 12.8 % nei til klining 8.2 % vet ikke? Sjalusi = 1 del redsel, 1 del mistenksomhet, 1 del dårlig erfaring og en stor del kontrollbehov. Spørsmål og svar om HOMOFILI Spørsmål fra gutt, 15 Jeg er litt usikker på om jeg er mer homo enn hetro! jeg liksom liker jenter, men ser liksom noen ganger på gutter i garderober, i svømmeanlegg og på nettet noen ganger...hvordan vet jeg om jeg er homo eller hetro? Svar: Det er helt normalt og veldig vanlig å føle seg tiltrukket av både jenter og gutter i ungdommen. Veldig mange har opplevd både at de synes at begge kjønn er tiltrekkende, og har seksuelle fantasier om begge kjønn. Dette hører med i den personlige utviklingen som fører frem til at man finner sin egen seksuelle identitet. Etter hvert finner man ut om man liker jenter, gutter eller begge deler. Det viktigste i det lange løp er å ikke stresse med disse følelsene, men la dem få gå sin gang. Det er også veldig mange som tenker at det ikke er så viktig å sette mennesker inn i båsen homo, hetero eller bi. Det viktigste er at man selv trives med den man er. Vennlig hilsen helsesøster, ung.no Still spørsmål om homofili på ung.no/oss Myter og fakta: Myte: Alle homser er feminine. Fakta: Homser er som gutter og menn flest. De er nokså forskjellige. Ofte kan det være sånn at vi tror at EMOer er sånn, homofile er sånn, søstre er sånn og så videre. Det hindrer oss i å se nyanser og ulikheter, og gir et forutinntatt og ofte feil bilde av hvordan mennesker er. Myte: Alle lesber maskuline Fakta: Nei dette er heller ikke riktig! Lesbiske jenter og kvinner er også svært forskjellige. 9

10 Pubertet og utvi Hva er det som skjer...? Det er så mye som skjer. Føttene har vokst to nummer i løpet av sommeren. Kvisene spretter, rødmen brer seg og hos gutter sprekker stemmen. Det er på tide å begynne med deodorant, for svetten lukter mer og håret blir fett og må vaskes oftere. Humøret svinger fra stor glede til stor irritasjon over håpløse søsken eller teite foreldre - og selvtilliten kan svinge fra super til elendig på ett sekund. omkrets lengden 95 % av nordiske menn har en penis som i erigert tilstand er mellom 8 og 22 centimeter lang, med et gjennomsnitt på 14-15cm og en omkrets på ca. 10cm målt ved roten. Fra penisrot på oppsiden og helt fram til tuppen. 10 Noen tidlig, andre sent Puberteten starter på forskjellig tid og på forskjellig måte fra person til person. I gjennomsnitt kommer jentene i puberteten ca. ett år tidligere enn gutta. Et sted mellom 9 og 15 år starter det vanligvis opp, så variasjonen er stor. Det kan bety at to venner som er like gamle kan ha kommet veldig ulikt i pubertetsutvikling. Først eller sist? Begge deler kan være like utfordrende. Vekstspurt, kjønnshår, fett hår, stemmeskifte og svingende humør Raskere lengdevekst er en av de første tegnene på at puberteten er i gang. I tillegg kommer gradvis utviklingen av kjønnsorganene, behåring, økt talgproduksjon i huden, og så etter hvert stemmeskifte hos guttene. Humørsvingninger får man fordi nervesystemet og hjernen modnes. Det er en økning av kjønnshormoner i kroppen som setter i gang alt sammen. Kroppen forandrer seg Det er ikke bare kjønnsorganene, men hele kroppen som forandrer seg. Muskelmassen og indre organer øker i størrelse, mer hos gutter enn hos jenter. Jenter får mer kvinnelige former, med blant annet rundere hofter i tillegg til pupper. Hvordan man blir seende ut som voksen, er i stor grad påvirket av arv, så ved å ta en titt på de nærmeste i slekta, kan man ane litt om hvordan man blir. Du kan lese mye mer om puberteten på ung.no/pubertet Når skjer det; GUTTER? Det første tegnet på at utviklingen av kjønnsorganet begynner å skje, er at huden på pungen begynner å bli tynnere og skifter farge til litt mer rødlig. Ikke lenge etter dette begynner testiklene å vokse. Starten kan variere fra at det skjer ved 9 ½ års alder til at det skjer ved 13½ års alder. Vanligvis har testiklenes vokseprosess stoppet helt opp når gutten er år. Penis begynner gjerne å vokse et års tid etter at det har begynt å skje endringer i pungen. Den første sæduttømmingen skjer første gang når gutten har kommet så langt i pubertet at det har begynt å produseres sædceller, oftest en gang mellom 13 og 16 år. Les mer om penisutvikling og penisstørrelse på ung.no/pubertet Når skjer det; JENTER De første forandringene som skjer i jentas kjønnsorganer er at eggstokkene, egglederne og livmoren vokser. Det er vanlig at dette fører til at det kommer en melkeaktig væske, eller utflod, fra skjeden. Det kan ta et par år fra dette starter til den første menstruasjonene kommer, vanligvis en gang mellom 11 og 16 år. Brystene begynner også å vokse samtidig med de andre endringene. I starten vil det oppleves som en øm, hard kul under brystvorten, og gradvis blir brystene større. De kan vokse litt ulikt. De fleste har ferdig utviklede bryster når de er år. Les mer om mensen på ung.no/pubertet. Du kan også stille spørsmål om pubertet på ung.no/oss.

11 kling Ouiz 1. Kan mengden kroppsfett påvirke pubertetsstarten? a Ja, et visst fettlager er nødvendig for at puberteten skal sette igang b Nei, puberteten starter når man er 13 år uansett. c Nei, det er foreldrene som bestemmer når puberteten skal starte. 2. Hvor mye søvn bør ungdom mellom 14 og 18 år få hver natt? a 6 timer b 7 1/2 time c 9 timer 3. Når skjer eggløsningen hos jenter? a Dagen du får mensen b Ca.14 dager før mensen c 1 uke før mensen 4. Hvorfor kan man bli fortere sint i pubertetsperioden enn ellers? a Fordi foreldre er ekstra teite da b Fordi man aldri får det som man vil c Fordi hormonene påvirker hjernen 5. Kan gutter få forbigående brystutvikling? a Nei, Ingen gutter får det b Ja, alle gutter får det c Ja, omtrent halvparten av gutta får det. Flere spørsmål på ung.no/quiz Svar: 1a, 2c, 3b, 4c, 5c Kviser I huden finnes det noen kjertler som produserer et fettstoff som kalles talg. Talg er med på å beskytte huden din. I puberteten skjer det mange forandringer med kroppen din. Kjønnshormonene som styrer puberteten, gjør at det produseres mer talg enn før. Du får derfor fetere hud. Hvis denne talgen ikke kommer ut på hudens overflate, dannes det en slags propp; en hudorm. Hudormer er små hvite eller sorte prikker. I huden til alle mennesker finner man bakterier. Hvis bakteriene og talgen kobles sammen i hudormen, blir det en betennelse. Området blir rødt og ømt, og du får en kvise. Alle har litt kviser? Nesten alle unge får kviser på et eller annet tidspunkt noen får mange og store, noen får kun noen få. For noen holder det med daglig vask av huden med vann eller rensemelk, mens andre trenger behandling med reseptbelagte midler for å holde kvisene unna. Alle kan få hjelp slik at kviser ikke blir et stort problem. Prat med fastlegen hvis du har mye kviseplager. Les mer om kviser på ung.no/pubertet Myter og fakta? Vennlig hilsen helsesøster, ung.no Spørsmål og svar om PUBERTET Spørsmål fra gutt, 15 år Jeg har lyse/blonde hår rundt penisen min. Åsså lurte jeg bare på, kommer jeg alltid til å ha det, eller kommer det svarte hår senere (å når kommer det? :D Svar: Det er vanlig at kjønnshår kan være litt lyst først og så bli mørkere. Dette skjer gradvis. De aller fleste får mørkt kjønnshår, hvis de da ikke har anlegg for at håret blir rødlig, slik også noen har. Hvor kraftig vekst av kjønnshår man har, og hvor mørkt og stritt det er, varierer fra person til person. Spørsmål fra jente Jeg lurte på en ting. Hjelper det å massere puppene hver kveld for at de skal vokse? Jeg har prøvd det, og de har vokst litt.. Jeg har litt for små pupper å lurer på om puppene vil vokse mer eller om de har stoppet opp? Jeg føler at de ikke vokser mer :( Takk på forhånd! :) Svar: Det hjelper ikke å massere puppene for å få dem til å vokse mer. Effekten er nok i tilfelle bare at de blir litt mer spente rett etter masseringen, men så går det tilbake igjen. Om puppene dine vil vokse mer, kan jeg ikke si deg, men det er vanlig at det kan være litt vekst også etter 16 år. Kroppen din er nok ikke helt ferdig utviklet, så det kan bli litt mer forandring både på pupper, hofter, mage og lår. Det er også vanlig å øke litt i vekt etter at man er 16 år, og det vil også påvirke puppene noe. Det viktigste av alt, er at du jobber med å like deg selv akkurat slik du er. Det å styrke selvfølelsen og si til seg selv at man er bra som man er, er noe av det viktigste man driver med, og det virker godt: Gjør du det, blir du mer fornøyd, og fornøydhet stråler ut, og da vil andre oppfatte deg på en positiv måte. Se deg i speilet og fortell deg selv at du er flott som du er. Det fortjener du, og det vil gjøre deg mer fornøyd også. Vennlig hilsen helsesøster, ung.no Myte: Puppene kan vokse mer hvis man masserer dem Fakta: Puppene vokser i sitt eget tempo uten å påvirkes av massasje og lignende. Myte: Alle gutter har en stemme som sprekker i puberteten Fakta: Noen merker stemmeskiftet godt fordi stemmen sprekker litt. Hos andre blir stemmen gradvis mørkere uten at man merker noe tydelig stemmeskifte. Myte: I puberteten svetter man mer og må bruke mer parfyme for å dempe svettelukten. Fakta: Svettelukten dempes ikke av parfyme. God hygiene med daglig vask og skift av tøy og bruk av en deodorant (gjerne parfymefri) holder for de fleste. Ved store svetteplager, kan man kjøpe spesielle antiperspiranter på apoteket. 11

12 ølelser Ungdomstiden er full av følelser. Kroppen vokser og forandrer seg, følelsene blir sterkere og ofte mer kaotiske. Det er helt normalt å ha sterke følelser i tenårene. Psykisk helse handler om hvordan du har det og hvordan følelsene og tankene dine er. Selv når det føles vondt, går det som oftest over Alle mennesker opplever problemer. Det er normalt og naturlig å ha det vanskelig med følelser og tanker i perioder. Du kan være trist og deppa, sint eller redd. For de fleste går det over igjen av seg selv. Har du det ikke så bra? Du kan prøve å hjelpe deg selv Snakk om det som føles vanskelig med en du har tillit til. Det kan være enten foreldre, en venn eller legen din Planlegg positive aktiviteter. Gjør noe hyggelig hver dag selv om du egentlig ikke orker Del problemene i mindre biter hvis de blir for vanskelige Tenk på det du får til i stedet for alt det du ikke får gjort Vær mot deg selv som du ville vært mot en venn Det kan hjelpe å trene, høre på musikk, se en film, ringe en venn, besøke bestemor, rydde rommet, drive med hobbyen din eller kanskje prøve å smile til deg selv i speilet. hei! :) jeg trenger sånn seriøst hjelp. jeg sliter en del med meg selv, føler at folk i klassen min osv ikke setter pris på meg. er det snakk om meg i klassen så blir alle stille, om du skjønner hva jeg mener. jeg går nå i 10 klasse. når jeg gikk de to siste årene på barneskolen følte jeg meg akkurat sånn jeg gjør nå. at alle er liksom imot meg og føler meg ikke verdsatt. Sorg når du mister noe eller noen du er glad i Sorg beskrives ofte som de reaksjoner vi får når vi mister noen eller noe vi er glad i. Mange tror at sorgen er verst med en gang etter tapet. De fleste forteller likevel at det tar litt tid før de virkelig forstår hva som har skjedd og hvilke konsekvenser det vil få i livet. Ikke alltid lett å snakke om det Hvordan ungdom reagerer i sorgen er avhengig av mange forhold. Først og fremst hvordan livet er blitt forandret. Mange synes det er for vondt til å begynne med. De trenger god tid før smerten har blitt håndterlig slik at de orker å snakke om det som er vondt. Man sørger over det man har mistet og prøver å tilpasse livet til den nye situasjonen. Venner forstår kanskje ikke? Kontakt med venner kan være vanskelig fordi de ikke helt forstår hvordan det er å miste noen. Noen trekker seg unna, mens andre kan komme med sleivete kommentarer som Du kjente jo ikke henne/ ham så godt eller Det skjer jo verre ting i verden. Det er også slik at de som opplever å miste noe eller noen kan få en forståelse av at livet er mer komplisert enn sine jevnaldrende. De går gjennom en modning som gjør at de synes vennene er barnslige og opptatt av bagateller i tilværelsen. Mange venner unngår også å snakke om det som har hendt. Ofte fordi de ikke vet hva de skal si, eller fordi de tror at den som har mistet noen ikke vil snakke om det triste som har skjedd. Du kan få hjelp - Skriv inn til ung.no/oss og få råd om hvordan du kan komme deg videre og hvor du kan finne hjelp. - Les om sorg på ung.no/sorg - Snakk med helsesøster på skolen eller helsestasjon Les mer om å lære å takle vanskelige situasjoner og vonde følelser på ung.no/psykiskhelse 12

13 Hvis ting er litt vanskelig: Du kan for eksempel sette opp en slik tabell for deg selv og fylle inn: Hva skjer? (Beskriv den vanskelige situasjonen) Hva slags følelser har jeg? Hvilke tanker er det egentlig som kommer og som gir meg de følelsene? Hva har jeg god erfaring med at virker og hva kan jeg gjøre i dag? Hvem kan eventuelt gi meg støtte og hjelp? Lær deg å bli kjent med tankene og følelsene dine. Finn en god beredskap eller førstehjelp som virker for deg. Tankene blir også tydeligere når du skriver dem ned og du ser tingene mye klarere. Det kan få hele situasjonen din til å se annerledes ut. Beskriv: Beskriv: Negative, energistjelende og ødeleggende tanker og Positive, energigivende og kontruktive tanker Beskriv: Beskriv: Når skal du be om hjelp? Søk hjelp når tankene eller følelsene forstyrrer deg så mye at det blir vanskelig å gjøre vanlige oppgaver som skolearbeid, fritidsaktiviteter, eller å være sammen med venner. Du kan sammenlikne det med en forkjølelse. Varer den ikke mer enn en uke, er det ingen grunn til å oppsøke lege. Men dersom den varer i tre-fire uker eller mer, bør du ta kontakt med en lege for å få hjelp til å få det bedre. Dine nærmeste kjenner deg og kan ofte gi deg god støtte og hjelp. Kanskje er det noen i familien du syns det er godt å prate med og som kan støtte deg. Kanskje er det en venn, eller du kan få hjelp hos en lærer eller helsesøster. Hvis du trenger hjelp kan du også ta kontakt på nett eller telefon. Du trenger ikke si hvem du er, hvis du ikke vil. Du kan skrive inn til ung.no og få hjelp og råd: eller: sidetmedord.no om du sliter morild.org - om du har foreldre med psykiske problemer Ungdomstelefonen (Skeiv Ungdom): Du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/oss. Der kan du også se hva andre har spurt om. Spørsmål og svar om selvfølelse (se også ung.no/oss) Spørsmål fra jente, 17 år: Før var jeg en veldig utadvent person, jeg klarte å snakke ut og fortelle om saker som er/ var vanskelig, helt til slutten av 8 klasse, det var ett eller annet som skjedde, og jeg aner ikke hva. Jeg ble en stille person. Jeg sluttet å rekke opp hånden, og vet ikke ble ett svar som jeg alltid kom med, om en lærer spurte meg om noe. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, for viss jeg snakker i klasserommet, føler jeg at jeg er annerledes, stygg og at jeg ikke kan noe, gjør alt feil osv. Jeg kom i forskjellig klasse enn min bestevenninde, kanskje det har noe å si? for hun har blitt veldig stille hun og, men jeg vet ikke... Noen råd? :s Svar: Det du forteller om, er ikke så helt uvanlig på din alder. En del av det å være i puberteten, er også at hjernen og hele din personlighet får en forandring. Mange kan, i en periode, kjenne på at selvfølelsen og selvtilliten ikke er helt som den var før. Man kan bli mer var for andres kritikk og reaksjoner, og få lyst til å gjemme seg mer enn å vise seg frem. Andre ting kan selvsagt også spille inn, som ny skole, nye lærere, nye klassekamerater hjemmeforhold eller annet. Det er fint å høre at du har en god venninne. Selv om dere ikke går i samme klasse, så treffes dere sikkert en del. Da kan det være lurt å dele erfaringer om akkurat slike ting som det du skriver om. Støtt hverandre på at det er greit nok at det er som det er for tiden, og prøv å bygge hverandre opp og motivere hverandre til å komme frem igjen. Det er også viktig å bygge opp seg selv, si til seg selv hver dag: Jeg er bra akkurat slik jeg er, Jeg KAN mye, det kan jeg trygt vise frem også osv. Gjør vet ikke til et forbudt utsagn. Finn gode alternativer som du kan bruke, for eksempel: det må jeg tenke litt på eller jeg er ikke helt sikker. Veldig ofte vet du nok egentlig, og da er det nettopp det du kan si! Ta et lite skritt om gangen mot å våge litt og litt mer i klassen igjen. Bestem deg for at du skal rekke opp hånden EN gang hver dag en stund, og så EN gang hver time. Så, sakte men sikkert er du tilbake der du var før, både med selvtillit, synlighet og karakterer. Ta gjerne en liten prat med læreren din, sosiallærer eller helsesøster for å få litt støtte hvis du trenger! De er til for å støtte i nettopp slike saker. Vennlig hilsen psykologen, ung.no 13

14 ...følelser Det er lurt å prate med noen når ting er vanskelig. Godt sagt: Det er i motbakke det går oppover. Selvfølelsen er ikke alltid like god En del av det å være i puberteten er at hjernen og personligheten forandrer seg. Mange kan da kjenne at selvfølelsen og selvtilliten ikke er så god. Man kan bli mer følsom for andres kritikk og reaksjoner, og får mer lyst til å gjemme seg enn å vise seg fram. Dårlig selvfølelse kan for noen være utløsende for psykiske problemer. Men for de fleste blir selvfølelsen igjen gradvis bedre. Husk at du selv kan gjøre noe for å styrke selvfølelsen din. Les mer på ung.no/psykiskhelse VOTE: Hva er du mest fornøyd med ved deg selv? 9,7% 13,7% 9,4% 14,0% 23,5% 14,0% 15,7% Quiz 1. Kan selvfølelse trenes opp? a Nei, den er medfødt b Ja, den kan man selv greie å trene opp c Nei, den er helt avhengig av vennene 2. Kan mobbing føre til at man får vondt psykisk? a Ja, selvsagt. b Nei, mobbing er noe alle kan tåle uten å ta skade c Nei, mobbing får man bare vondt i hodet av 3. Hva kan du gjøre hvis en venn har en sorg? a Si at det går snart over b Be vennen om å bli glad c Være en god venn, støtte vennen og tåle at sorgen tar litt tid Flere quiz på ung.no/quiz Svar: 1b, 2a, 3c Myter og fakta: Myte: Psykiske problemer er det bare noen få gale som har. 14 Du kan si din menig på ung.no/vote 23.5% humoren 15.7% intellektet 14.0% kreativiteten 14.0% utseendet 13.7% kroppen 9.7% annet? kommentér 9.4% engasjement Fakta: Psykiske problemer rammer mange i løpet av livet. De fleste blir helt friske igjen.

15 Fest og alkohol og sånn Hva gjør du når det blir fredag, du sitter i siste skoletime og får en SMS om festen i kveld? Du vil gjerne gå, men har hørt ryktene om hvor fulle alle pleier å bli og hvordan alle skryter av hvor lite de husker dagen etter. Problemet er at hvis du sier ja, så føler du at du må bli med på moroa. Veldig mange føler det på denne måten. De tror at alle andre drikker, og at de dermed blir akspetert og med i gjengen. Men dette stemmer ikke: det er ikke alle som drikker eller drikker mer enn du selv gjør. Tør DU flørte? Du trenger ikke å være full for å flørte. Vi mennesker er laget sånn at vi skal lære sosiale ting som å skaffe venner, danse eller flørte når vi er ungdom. Om du begynner tidlig å drikke på fest, kan det forstyrre den naturlige utviklingen og du blir avhengig av alkohol for å tørre disse tingene. Hvordan virker alkohol? Alkohol har en bedøvende virkning på hjernen din, og du vil kanskje føle deg avslappet. Men nervesystemets funksjon reduseres, og konsentrasjonen og vurderingsevnen din svekkes. Grensene for hva du ellers ville ha gjort blir lavere. Promille - slik påvirkes kroppen ALDERSGRENSER Er man over 18 år kan man drikke øl. For å drikke sprit må man i følge alkoholloven ha fylt 20 år. 0,2: Øyets evne til å fokusere hurtig og omstille seg fra lys til mørke reduseres. 0,5: Litt pussa. Redusert evne til å oppfatte situasjoner og reagere presist. Hemninger minskes. Større problemer med å ta inn informasjon. Forskning viser at man har størst nytelse av alkohol når man har 0,5 i promille. 0,8: Du blir høylytt og får overdrevne bevegelser. Langsommere re flflekser. Nedsatt koordinasjonsevne og økt reaksjonstid. Overdreven selvtillit. Det lukter tydlig alkohol av deg. 1,0: Du snakker utydelig. Har problemer med å gå rett. Dårligere muskelkontroll. Oppmerksomheten og konsentrajonsevnen er svekket, du blir lett trøtt. Får problemer med å kontrollere følelser. 1,5: Du sjangler når du går. Kan lett få følelsesutbrudd. Du kan bli agressiv og begynne å gråte. Mange spyr. Du få sløret tale. 2,0: Forgiftningssymptomer. Ingen selvkontroll. Du ser dobbelt og har problemer med å gå oppreist. 3,0: Ingen kontroll med urinblæren, fare for bevisstløshet. Du skjønner ikke hva som skjer. 4.0: Bevisstløshet. Veldig langsom pust. Stor risiko for dødelig alkoholforgiftning. 15

16 Quiz..fest og alkohol og sånn ALKOHOLBRUKAR: Ikke noe gale med å drikke, så lenge du klarar å begrense deg.. Å det er ikke noe kult å ligge til sengs med en dame å junior nektar å stå.. GUUUT: Det er mye bedre å drikke 16 mye øl enn sprit, og det er stor forskjell. men det er ikke alle som bryr seg om det. Det er mange som tenker ja, sprit kan du blande med hva som helst og det er kjempe godt, det drikker vi masse av, men så går det ikke alltid så bra. Tobakk Forskning viser at det man føler fra sigaretter de første gangene man røyker stort sett er kvalme eller en svak stimulerende effekt. De som har røyket over lengre tid vil få en større effekt. Det skyldes at kroppen er blitt avhengig av nikotinet i sigarettene, og blir beroliget når dette tilføres kroppen. Hovedgrunnene til at folk røyker er altså bare delvis smaken, men stort sett på grunn av vane, nikotinavhengighet, eller fordi det blir sett på som kult i miljøet man er i. Det er også bevist at du kan bli avhengig selv om du ikke har røyket lenge. Sigaretter er et av verdens mest lønnsomme salgsprodukter, selv om alle vet at de er skadelige. Hvordan virker sigaretter? Når man drar inn røyk fra en sigarett blir nikotinet og de andre stoffene røyken inneholder tatt inn i blodomløpet, hovedsakelig gjennom lungene. Nikotinet har en effekt som beroliger og gir en følelse av velbehag når den når hjernen og nervesystemet. Denne effekten varierer ut ifra hvor mye, hvor raskt og hvilke sigaretter man røyker. Fakta: Røyker man tyve sigaretter om dagen, vil man bruke over kroner på røyk i løpet av et år. Hva inneholder sigaretter? Tobakken, papiret og filteret i sigaretter inneholder til sammen ca forskjellige stoffer, blant annet. Ammoniak Arsenikk Cyanid Nikotin Karbonmonoksid Tjære Nikkel og bly æ e en jente på 16...drikker ofte, men liker det egenlit ikke. Alle vennene mine gjør d. Så da må jo d også... Ellers blir æ sittende aleina hjemme på nett og spiser mæ feit Hva heter alkoholen som er i øl, vin og vinmonopolspriten? a Kulldioksid b Metanol c Ølgjær d Etanol 2. Hva er aldersgrensen på øl og vin i Norge? a 22 år b 20 år c 18 år d 16 år 3. Hvorfor er hjemmebrent og smuglersprit farligere enn polsprit? a Den lukter vondere b Man vet ikke hva den inneholder. Som f.eks. metanol som kan gjøre deg blind. c Den blir tappet på flasker som knuser lettere. d Den er dyrere. 4. Hvorfor er det ekstra risikabelt å røyke hasj når man er ung? a Det er pinligere å bli tatt for hasjrøyking når man er ung. b Det smaker vondere når man er ung. c Man blir lettere avhengig jo yngre man er. d Virkninsstoffet THC kan hemme kroppens utvikling. Svar: 1d, 2c, 3b, 4d DU kan teste deg selv på ung.no/quiz

17 ? Pass på vennen din også på fest Avtal på forhånd at dere kan stoppe hverandre hvis dere finner på dumme ting (krangling, ødeleggelser, sex med ukjent og lignende) Ikke la en full person være alene. Om vennen din oppfører seg dumt, hjelp til. Det er ikke moro å våkne Spørsmål og svar opp med fylleangst. om hasj Sørg for at vennen din kommer seg hjem, ikke la han/hun gå hjem alene! Tenk på farene ved kulde, overgrep eller ulykker i trafikken. Spørsmål fra gutt, 16 Kontakt lege hvis det ikke er mulig å vekke vedkommende. Hva er det farligste ved å røyke hasj, å hva er fosjellen på, pot, bønne, rev, svarting, hamp å alt Du trenger ikke å være full for det? å FLØRTE, bare hold blikket til Svar den du liker, leeeeeeeeeeenge Pot er populærbetegnelse på marihuana, rev er en sigarett med hasj, Snus bønne er det samme som hasj, Snus består av mørke tobakkssorter blandet med vann, svarting er mørk eller svart farge på salt, smaksstoffer og pottaske. Denne blandingen virker hasjen, hamp er det samme som som lut på tannkjøttet og framkaller etseskader der hvor cannabis sativa. Hasj er ikke prisen legges. På 1600-tallet var snus populært blant fiffen spesielt giftig, men har klart i Sør-Europa, mens nå er snus forbudt i EU. negative konsekvenser for brukeren, alt etter hvor ofte og hvor mye stoffet brukes. Luftveisirritasjoner, angst og paranoia er ikke uvanlige reaksjoner på røyking av cannabis. Hasj / cannabis Hasj gjør ikke at du havner rett på kjøret første gang du prøver det, slik mange sier og tror. Allikevel blir det ofte forbundet med det første trinnet på dopstigen, og sjansen for misbruk øker jo yngre du er når du begynner. Mer om rus & røyk & sånt Få svar på spørsmålene dine på ung.no/oss, du er anonym Les mer om rus, alkohol og tobakk på ung.no/rusmidler, ung.no/tobakk og ung.no/alkohol Hvordan regner man ut promille? Kan man ruse seg på oregano? Blir man kåt av Ecstasy? Ring Rustelefonen 08588, 1,8% Alt om tobakk og snus: Ring Røyketelefonen Myte & Fakta Vote: Snuser eller røyker du? DU kan ta vår vote på ung.no/vote 14,9% 14,6% A.Man: Etter 3 år med røyking vær dag har jeg klart å komme meg ut av den ondesirkelen. Har vært uten røykings 6 dager, sliter med de psykiske abstinsene, men merker dette dabber ned. 30,9% 37,8% 37.8% nei 30.9% ja, snuser 14.9% ja, begge deler 14.6% ja, røyker 1.8% annet? kommentér Vennlig hilsen Rustelefonen, i samarbeid med ung.no Du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/oss. Myte: Snusen er ufarlig, i motsetning til røyken. Feil: Snus er kanskje mindre skadelig enn røyk, men alikevel 1000 ganger mer skadelig enn vanlige husholdningsvarer som ost eller yoghurt. Både snus og sigaretter inneholder betydelige mengder nikotin og andre farlige, kjemiske stoffer. Fakta: Du får i deg 1/2-3 ganger så mye nikotin i en pris som i en sigarett. 17

18 Problemer hjemme? HAHAHA 18 Familie og hjem er ikke lykke og trygghet for alle. Mange føler at situasjonen hjemme er vanskelig. Noen opplever å ikke få støtte for sine valg, noen har foreldre som setter strenge grenser. Andre har foreldre som ikke setter grenser... Noen ganger kan bekymrede foreldre være en utfordring når man ønsker frihet og et eget liv. Det kan bli konflikt når reglene hjemme og dine ønsker og behov ikke harmonerer helt. Men du må ikke gi opp. Det er foreldrenes ansvar at ting er ok i familien, men du kan hjelpe til. DU kan påvirke miljøet hjemme. Hvordan prate med vanskelige foreldre? Forbered deg, skriv ned på en lapp hva du opplever som problemet, hva du synes er vondt, urettferdig og/eller feil, men også hva du synes er bra. Sett deg litt inn i deres situasjon og tenk ut mulige løsninger som gjør at hjemmesituasjonen kan bli bedre for alle. Finn passende tid og sted. Be foreldrene dine om å lytte til det du har å si. Tør å være ærlig, si hva du mener. Legg fram tankene dine på en rolig og gjennomtenkt måte. Vis at du virkelig vil at dere skal løse konflikten. Ikke bli sint, unngå krangling og hissige diskusjoner. På den måten er det også lettere å bli hørt. Kom med forslag til hvordan ting kan bli bedre (ta opp temaet når alle er uthvilt). Vis at foreldrene dine har grunn til å stole på deg, da kan du også få mer ansvar. Følg opp dine egne forslag til forbedringer, så viser du at du gjør ditt. Jeg ble mor til søstrene mine for lenge siden, hu var aldri hjemme og visste aldri hvor hu var. Jeg er har vært mor for dem lenge, og jeg er 14. Nå bor jeg hos faren min, men mens vi bodde hos moren vår dreit han bare i oss, DET er å gå over grensen. Hjelp for hele familien Noen ganger må man møtes på halvveien, og på sikt kan dere finne enda bedre løsninger. Dersom det ikke hjelper, kan du foreslå at dere tar et møte hos et familiekontor. Du finner ditt nærmeste familiekontor på og dette er gratis. Du har krav på omsorg Barneloven 30 bestemmer hva som er innholdet i foreldreansvaret. Barn og unge har krav på omsorg og omtanke fra foreldrene. De har plikt og rett til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold, når barnet ikke kan bestemme selv. Foreldrene har plikt til å gi barn og unge forsvarlig oppdragelse og forsørgelse, og skal sørge for at den unge får skolegang og utdanning i samsvar med evner og interesser. Foreldrene skal alltid ha barnas interesser og behov for øye i sin oppdragelse. Barneloven forbyr bruk av vold (ørefik, slag osv.) eller annen skadelig og krenkende behandling som oppdragelsesmetode. Skal du flytte hjemmefra? Noen flytter hjemmefra fordi de er nødt, enten fordi de ikke kan bo hjemme lenger, eller fordi skolen de skal gå på ligger langt unna foreldrenes bosted. Andre flytter hjemmefra fordi de selv ønsker det og føler det er på tide. Bostipend Dersom du skal flytte for å gå på en videregående skole som ligger langt unna der foreldrene dine bor, kan du få stipend fra Lånekassen. Sjekk deres støttekalkulator på

19 DU skal bli hørt når foreldrene dine skilles Når foreldre skilles hender det også at de flytter ganske langt fra hverandre. For mange barn og ungdom ender det med at de må reise mye frem og tilbake mellom foreldrene. Selv om de bor ganske nær hverandre, kan livet fort bli upraktisk. Etter at du har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på dine meninger om hvor du vil bo. Sliter du med at foreldrene dine er skilt? Har du dårlig konsentrasjon? Lei av å bo i bag? Er det vanskelig å være lojal mot begge foreldrene? Er du sliten og har lett for å komme i krangler med venner? Er du skuffet over at pappa ikke virker så interessert i deg og ditt? Gruer du deg til ferien? Får du lite tid til venner i helger og ferier? Selv om det er mange som opplever at foreldrene velger å ikke bo sammen, kan det være vondt. Det kan være godt å snakke med noen om det. Noen som kan lytte på det du har å si. Ta en prat med helsesøster, venner, en lærer eller andre om det, det hjelper litt. Kanskje har du en venn som har det litt likt? Kanskje finner dere små metoder for å gjøre hverdagen bedre? Om det er veldig vanskelig Dersom situasjonen hjemme er så vanskelig at du ikke ser noen løsning, kan du ta kontakt med barnevernet der du bor. De er der for å hjelpe til i situasjoner som er vanskelige. Du kan også snakke med en utekontakt eller noen på skolen din om dette hvis du ikke vil gå direkte til barnevernet. De skal kunne hjelpe deg videre med det. Snakk med noen og be om hjelp! Snakk med noen du stoler på, be dem om å ta opp problemet med foreldrene dine Send inn spørsmål og få svar på Dere kan søke hjelp for familien. Finn ditt nærmeste familiekontor på www. bufetat.no/familie Opplever du vold, ring politiet Sliter du med foreldre som har psykiske problemer? Foreldre som drikker? Snakk med en annen voksen du stoler på, ring Alarmtelefonen eller besøk 800trygg.no Blir det for ille, ring Alarmtelefonen eller barnevernsvakta der du bor. Oversikt finner du på ung.no/hjelp Quiz 1. Nytter det å holde tett om at det er bråk hjemme? a Ja b Nei, si det til alle, så får foreldrene dine kanskje høre det via andre c Nei, det hjelper å snakke om det med noen som kan hjelpe, helsesøster er en god start 2. Hva slags økonomisk hjelp kan du søke om fra Lånekassen? a Førstehjemslån b Bostipend c Forbrukslån 3. Når kan du bestemme selv i personlige og økonomiske saker? a Når jeg er 15 år b Når jeg er 18 år c Det kan jeg da alltid! 4. Om du har foreldre med psykiske problemer, hvem kan du kontakte? a Det finnes ikke noen å snakke med b Send spørsmål til morild.org og få svar eller ring Alarmtelefonen Svar: 1c, 2b, 3a, 4b Flere spørsmål på ung.no/quiz Har du for mye ansvar hjemme? Du skal slippe å ha ansvar for andre familiemedlemmer over lengre tid. Det er viktig at du som ung ikke får et ansvar som er for tungt for deg å bære. Dette kan gå utover skolearbeid og vennskap, og gi deg en slitsom og tung tilværelse. Snakk med helsesøster eller en voksen du stoler på for å få hjelp og støtte.? Spørsmål fra jente, 16 år Jeg er en jente på 16 år. Foreldrene mine er skilt, og jeg bor hos faren min til vanlig. Men når pappa er borte er jeg nødt til å bo hos mamma. Det eneste jeg har lyst på er EIN heim, har drømt om det lenge! Føler meg liksom aldri heime, når eg bor hos pappa og har begynnt å føle meg litt heime, må jeg ned til mamma, og omvendt.. Lurer på, er jo sånn att når du er 15 eller noe, får du velge EIN heim som du bor i fast? Spørsmål og svar om skilsmisse Svar Foreldre har som utgangspunkt etter barneloven rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige spørsmål, frem til barnet er 18 år. Dette betyr at foreldrene kan ta avgjørelse om hvor du skal bo. Det skal likevel i alle tilfeller legges stor vekt på barnets mening etter fylte 12 år. Dersom foreldrene bor i nærheten av hverandre er det mange som velger å bo mer hos den ene og ha mye kontakt med den andre. Andre løser det ved å bo lengre hos hver. Du har krav på å bli hørt om dette. Det er viktig at dine foreldre forstår at det ikke handler om at du er mer glad i den ene enn den andre men om hvordan du trenger å ha det i ditt liv. Hva er mest praktisk for deg? Når du er så gammel som du er er det viktig å bruke tid på andre ting enn bare å være sammen med dine foreldre. Men de må være sikkerhetsnettet ditt sammen, uansett hvor du bor. Mange foreldre glemmer at barn trenger et samlet foreldrepar selv om barna er i ferd med å bli voksne. Er det vanskelig for dere å snakke sammen om dette, kan dere få hjelp til å snakke sammen familievernkontoret dere tilhører. Du finner en oversikt på Vennlig hilsen Familiepsykologen, ung.no Les mer på ung.no/skilsmisse 19

20 Førerkort Det å ha førerkort på moped eller bil gir en deilig frihetsfølelse. Har du planer om å ta lappen, enten det er personbil, moped, traktor eller snøskuter, må du gjennom fire obligatoriske trinn: Trafikalt grunnkurs Grunnleggende opplæring Trafikal del Avsluttende opplæring Førerkorttyper og aldersgrenser Moped (M) 16 år Lett motorsykkel (A1) 16 år Motorsykkel (A) 18 år Personbil (B) 18 år Traktor (T) Fra 16 år Snøskuter (S) Fra 16 år Lastebil (C) 18 år Buss (D) 21 år Trafikalt grunnkurs først Før du i det hele tatt kan begynne å øvelseskjøre privat eller ta kjøretimer ved en trafikkskole, MÅ du ta trafikalt grunnkurs. Det obligatoriske kurset på 17 undervisningstimer er felles for alle de lette kjøretøyklassene (moped, motorsykkel, personbil, tre- og firehjuls moped, snøskuter og traktor). Har du allerede tatt trafikalt grunnkurs i forbindelse med mopedlappen, trenger du med andre ord ikke ta det på nytt når du skal begynne på førerkortet for bil. Aldersgrensen på trafikalt grunnkurs er 15 år, og kurset er delt inn i: 20 Trafikkopplæring Grunnleggende forståelse for trafikk Mennesket i trafikken Øvelseskjøring og kjøreerfaring Førstehjelp Tiltak ved trafikkulykke Mørkekjøring Les masse! Det beste tipset for å stå på teoriprøven, er å lese teorien. Hvis du har problemer med å lese teorien på egenhånd, bør du vurdere å melde deg på et teorikurs ved en trafikkskole. Der vil du få hjelp til å forstå den teorien du trenger for å kjøre i trafikken, og bestå den teoretiske prøven. Ta kontakt med en lokal trafikkskole, og forhør deg om pris og opplegg. Du kan også prøve en av de kommersielle nettsidene som tilbyr tester. Les mer og prøv deg på typiske spørsmål fra teoriprøven på ung.no/lappen Regler for øvelseskjøring på moped: Du må ha med deg en ledsager som er over 25 år. Ledsageren din er ansvarlig for deg under kjøringen. Den som er med deg må selv kjøre motorsykkel, det er ikke lov å for eksempel kjøre etter i bil eller på moped. Mopeden er registrert for én person. Du og ledsageren din må kunne kommunisere (snakke sammen) når dere kjører, dette gjøres gjennom godkjent kommunikasjonsutstyr. Slikt utstyr har de skolene som driver opplæring på moped, motorsentre har det, og kjørerskoler. Du og ledsageren din må være lett synlige i trafikken. Bruk en refleksvest eller lignende. Øvelseskjøringen bør foregå på tørr veibane. NB! Husk at det er påbudt med hjelm. Både du og den som er med deg må ha på refleksvest som bakover viser bokstaven L når dere øvelseskjører. Les mer på ung.no/lappen

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN DETTE ER MEG Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN Nina Skauge Eier av Skauge forlag Grafisk designer Mellomfag i pedagogikk To barn: Kristine (32) og

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Alt du trenger å vite. omkviser

Alt du trenger å vite. omkviser Alt du trenger å vite omkviser NÅR ALT BLIR ET SLIT Pupper, bart og foreldre som ikke skjønner noe som helst. Mensen, stemmeskifte, kjærlighet. Følelsen av at alt er mulig og bare kaos. Det skjer mye i

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

FJ RTIS. Alt du lurer på

FJ RTIS. Alt du lurer på O FJ RTIS Alt du lurer på innhold Pubertet ABC Ungdom om puberteten 8 PUBERTETEN 9 FAKTA: Hva er puberteten? 10 Hjernen 10 Hormoner 12 Hva er vitsen med puberteten? 12 Følelser 13 Intervju: Hjerneforsker

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Du er fin som du er. Husk at de som mobber gjør det for å hevde seg selv. Det har ikke noe med deg å gjøre.

Du er fin som du er. Husk at de som mobber gjør det for å hevde seg selv. Det har ikke noe med deg å gjøre. Mobbing Du er fin som du er. Husk at de som mobber gjør det for å hevde seg selv. Det har ikke noe med deg å gjøre. Aldri tro at det er din skyld, og at det er deg det er noe galt med. Det er det aldri.

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Kjenner dere til ordet forebygging? (de fleste har hørt det, men få kan gi eksempler)

Kjenner dere til ordet forebygging? (de fleste har hørt det, men få kan gi eksempler) OVERSIKT 1. Kort-kort presentasjon av deg selv 2. Oppvarmingsspørsmål: Hva tenker dere på når dere hører ordet vold? 3. Personlig motivasjon 4. Presenter program og tidsbruk 5. Om forebygging 6. Forberedelse

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

DETTE ER MEG. Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND-ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND-ANDERSEN DETTE ER MEG Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND-ANDERSEN NINA SKAUGE Eier av Skauge forlag Grafisk designer To barn; Kristine på 31 år og Bendik med Downs syndrom

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig.

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Ungdom og rusmidler Foreldrene er de beste Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Dette gjelder både barna og foreldrene deres. Mange foreldre er engstelige for rusmidler,

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Spørreskjema for 10. klasse

Spørreskjema for 10. klasse Spørreskjema for 10. klasse Kjære elev! I dag skal du være med på et prosjekt som heter TENK TID. Dere er en av noen få 10.klassinger rundt i Norge som er invitert til å svare på dette spørreskjemaet.

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Psykologspesialist Eirik Nordmark, barnehabiliteringen. Og den Normale Utviklingen

Psykologspesialist Eirik Nordmark, barnehabiliteringen. Og den Normale Utviklingen Psykologspesialist Eirik Nordmark, barnehabiliteringen Og den Normale Utviklingen Er bestemt av spermen Rundt uke syv i svangerskap starter dannelse av fysiske kjønnsorganer https://www.youtube.com/watch?v=jfh4isty

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant)

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) 1. SPM128 Trives du på skolen? Klassetrinns forskjell er

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Situasjon 1: Positive reaksjoner: Negative reaksjoner: Situasjon 2: Positive reaksjoner: Negative reaksjoner: Situasjon 3: Positive reaksjoner:

Situasjon 1: Positive reaksjoner: Negative reaksjoner: Situasjon 2: Positive reaksjoner: Negative reaksjoner: Situasjon 3: Positive reaksjoner: Lag en liste over situasjoner som fører til sinne og skuffelse. Regn opp positive og negative måter å takle disse situasjoner på under de forskjellige overskriftene nedenfor. Vulkanutbrudd Situasjon 1:

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

FORE- BYGGENDE PSYKISK HELSE

FORE- BYGGENDE PSYKISK HELSE FORE- BYGGENDE PSYKISK HELSE VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET Når det kriser En dobbelttime i skolen et bidra til god psykisk helse for ungdom INTRODUKSJON Når

Detaljer