FORTELLERKUNST MESNALI LEIRSKOLE KL.9-12 VED MARIT ANMARKRUD

Transkript

1 FORTELLERKUNST MESNALI LEIRSKOLE KL.9-12 VED MARIT ANMARKRUD FORTELLING * Nasreddin Hodja (Arabisk eventyrfabel) TEORIDEL * Hva er en fortelling? På norsk er fortelling både det å fortelle (en handling) og en fortelling (det som blir fortalt). En fortelling har en begynnelse, en slutt og et midtparti som forteller om et tids- og handlingsforløp som innvolverer en eller flere aktører og som har et tema eller et problem. En god fortelling har både et godt poeng og en fortellermåte som gjør at tilhørerne kan leve med i den, både ved å se personer og situasjoner for seg og ved å bli engasjert i handlingsforløpet. * Hva er fortellerkunst? Fortellerkunst er et håndverk som kan brukes i mange forskjellige sammenhenger. God fortellekunst gir opplevelser, det engasjerer og maler fram bilder, så andre kan se det for seg og kjenne seg igjen i følelsene. Orda, rytmen og oppbyggningen undrebygger handlingen.

2 * Hvorfor fortellerkunst? Dagens samfunn er på vei inn i mediesamfunnet, der bildene tar over. Det er en enveiskommunikasjon som er hermetisk, der virkeligheten er ferdigtygget. I fortellerkunst er det et samspill mellom forteller og lytter. Fortelleren lar seg inspirere og påvirke av publikum, det blir en kommunikasjonssituasjon, der begge er aktive aktører. Det blir et gi-og ta forhold der formidleren og lytteren er sammen om ei fortelling. Å lytte er ei aktiv handling. Lytteren blir utfordret og medskapende. Det er også mange andre gode grunner til fortellerkunst. Bla. bedrer det språkevne og språkfølelse hos barn (bla dystlektikere og fremmedspråklige), det bidrar til kunnskap og dypere innsikt om mennesket og tilværelsen, det øker både den teoretiske og eksistensielle erkjennelsen, det kan reparere og virke helende (gjenkjennelse, bearbeidelse, terapautisk), det kan funger kompensatorisk (som til tider er en nødvendighet) og det kan fungere retorisk hvor feks. usunne maktforhold avsløres og synliggjøres (der saklig og objektiv argumentasjon kommer til kort), for å nevne noe. * Muntlig fortellertradisjon Fortellinger har levd like lenge som det har vært mennesker på jorden. De muntlige fortellingene blei overlevert fra generasjon til generasjon. Disse fortellingene som har levd lang tid i kulturen vår; bibelfortellinger, fortellinger fra gresk og norrøn mytologi, eventyr, sagn og legender, foreligger i dag som skriftlige tekster. * Kulturbærende fortellinger Alle kutlturer har et felleseie av fortellinger som former og begrunner kulturens identitet. Kulturbærende fortellinger har lang tradisjon i vår kultur, og fungerer som viktige byggesteiner i vår kultur. Disse har på avgjørende måte satt sitt preg på vår virkelighetsforståelse, vårt språk og våre kunstnersike uttrykk. Det handler i hovedsak om de muntlige fortellingene som har levd lang tid i kulturen. Det er gjennom fortellingene at barna

3 lærer kulturens verdier. De kulturbærende fortellingene er større enn våre egne fortellinger. PRAKSISDEL * Dans; Good Old Days * Garnnøste og forventninger (Alle aktiviseres/ansvarliggjøres, bygge relasjoner/trygghet/tilhørighet i gruppa ) -smågrupper sitter sammen i ring -den som holder garn-nøste forteller om sine forventninger og ønsker for kurset og dagen (for grupper som ikke kjenner hverandre, kunne en fortalt noe om navnet sitt, interesser, osv) -den som får garn-nøste forteller, etterpå kaster den garn-nøste videre til en annen i gruppa (hold i garnet når du kaster nøste videre, så alle holder i tråden til slutt) -til slutt har alle hatt nøstet og fortalt noe; se så på garn-mønsteret og samtal rundt dette hva ser dette ut som, hva kan det symbolisere, hva har vi felles her i gruppa, osv. * Hellerisnings-bilder (Øve opp fantasi-og spontanitet) -se på Paparatzie-bildene som ligger utover golvet -stans ved det bilde du kjenner deg igjen i -smågrupper setter seg i ring -hver enkelt forteller en kort jeg-historie om hellerisnings-bildet sitt (-de som har valgt samme historie, forteller vekselsvis med en setning hver ) * Fellesfortelling i ring, lage visuelle bilder (Samarbeidsøvelse; lytte og bidra aktivt til fellesfortellingen,

4 samtidig som en skal jobbe med å lage gode visuelle bilder) -smågrupper setter seg i ring -lag en fellesfortelling, ved å lage en setning hver -hver setning skal inneholde et visuelt bilde (Ikke vær abstrakt men vær konkret. Ikke forklar, men beskriv med verb; hva folk gjør. Beskriv tydelig med visuelle bilder, så alle tilhørerne får bilder i hodet.) * Et godt barndomsminne (Jobbe med å male fram sanseopplevelser og følelser) -Lukk øynene og tenk tilbake da du var barn, finn et godt bardomsminne, skriv overskriften. (Overskriften forplikter i forhold til hvordan historien blir fortalt!) -Skriv ned alle stikkordordene du kommer på til fortelligen; -hvor er jeg/miljø/omgivelser -Fyll ut sansearket; -jeg så; -jeg hørte; -jeg smakte; -jeg lukta; -jeg kjente/følte (den taktile sansen); -hvilke personer er tilstede -hva har skjedd/hva skjer -hva tenker jeg/sier jeg -hva gjør jeg/evnt.de andre og -jeg følte; (-finn grunnfølelsen i fortellingen); -Fortell; gå sammen 2 og 2. A forteller sin historie til B (3min). -B gir positiv tilbakemelding; hva gjorde det interessant å høre på? (Vær konkrete i tilbakemeldingene) -Deretter bytter dere (B forteller A, A gir tilbakemelding til B)

5 (Dette fikk vi ikke tid til: * Fortell med ulik lengde; -bytt partner, 2 min på hver-fortell -bytt partner, 1 min på hver-fortell -bytt partner, 30 sek på hver-faktaorientert fortalt, deretter 30 sek-følelsesladet fortalt * Spørsmål til samtale og ettertanke; -hvordan var dette? -hva skjer med en fortelling når vi beskriver sanseopplevelsene/evnt mangler dem? -blir fortellingen forskjellig når vi bruker ulik tid på å fortelle? -hva gjør det med fortellingen når vi korter den inn? -hva blir forskjellen på å fortelle den faktaorientert/følelsesladet? -hva er det som blir forbedret når vi jobber med strukturen i fortellingen? -hvorfor er det viktig å jobbe med fortellingens struktur?) * Andre viktige tekniske momenter vi var innom; -Bruk av pause, rytme, tempo, hastighet, styrkegrad, intensitet er avgjørenede for fortellingen -Hvilke perspektiver tar du i forhold til fortellingen? - Jeg-perspektivet ; i stedet for å fortelle om, gå inn i rolle (til feks. hovedpersonen) -Vær bevisst din holdning til teksten, hva ønsker du å formidle/fokusere på (undertekst) -Innlevelse er det viktigste virkemiddel til en forteller! AVSLUTNING * En setning hver i ringen; hva tar jeg med meg fra denne dagen

6 Dette var bare en liten smaksprøve, forhåpentligvis en vitamininnsprøytning til inspirasjon og videre arbeid. Husk; Øvelse gjør mester og prøving og feiling er eneste vei å gå. Det er bare ved å fortelle at man blir en forteller! Takk for at jeg fikk være sammen med dere denne dagen. Håper jeg ser dere igjen ved en seinere anledning. Kanskje forsettelse med Kreativ formidling neste gang? Lykke til videre med fortellerkunst og viktig leirskole-tjeneste Mvh Marit Anmarkrud ( )