Bergen Senterparti Bystyreprogram Grønn by, levende bydeler, små forskjeller

Transkript

1 Bergen Senterparti Bystyreprogram Grønn by, levende bydeler, små forskjeller

2 Innhold GRUNNSYN... 3 NÆRINGSBYEN BERGEN...4 Hav- og kystnæringene...4 Energinæringene...5 Kultur- og opplevelsesnæringene...5 Matbyen Bergen...6 OMSORGSBYEN BERGEN...7 Eldre og særlig omsorgstrengende...7 Sykehjem og institusjoner...8 Hjemmesykepleie og øvrig tilbud til hjemmeboende...8 Psykisk helsearbeid...9 Rusomsorg... 9 Sosialtjenesten...10 Det generelle helsetilbudet...11 OPPVEKSTBYEN BERGEN...12 Skolen er kjernen i lokalsamfunnet...12 Læringsmiljø og pedagogikk...13 Innhold i skolen...13 Skolefritidsordningen...14 Barnehage...14 Barnevern...15 KULTURBYEN BERGEN...16 Kulturminnevern...17 Idrett...17 Tro og livssyn...18 UTDANNINGSBYEN BERGEN...19 DEN TRYGGE BYEN BERGEN...20 Kriminalitetsforebyggende arbeid...20 Trygge og trivelige lokalmiljø...20 Trafikksikring...21 ET GRØNNERE BERGEN...22 Tiltak for bedre byluft...22 Avfall og gjenvinning...22 Energibruk i bygg...23 Vassdrag og kystfarvann...23 Jordvern...23 Friluftsliv...24 BYUTVIKLING I MILJØBYEN BERGEN...25 Boligpolitikk...26 Teknisk sektor...27 SAMFERDSEL...27 Kollektivtrafikken...27 Gang- og sykkelveier...28 Veinettet...29 BERGEN BY ÅPEN OG INKLUDERENDE...29 Flerkulturell hverdag...30 Kommunen som arbeidsgiver...30

3 GRUNNSYN at Norge skal bygge fremtiden på den kristne og humanistiske kultur arven, med rom for andre livssyn og kulturuttrykk. Målet for Senterpartiets politikk er å skape et solidarisk fellesskap av frie, selvstendige mennesker, der rettferdighet, trygghet og likeverd er bærende prinsipper. Senterpartiets politikk tar utgangspunkt i nærmiljøene. Vi ønsker oss et samfunn der enkeltmennesket kan utvikle seg innenfor fellesskapets rammer. Vi vil ha en inkluderende by med et sterkt nærdemokrati der folk føler seg trygge og verdsatte. Et slikt bysamfunn må sette myke verdier høyere enn kortsiktig profittmaksimering, og bygge på en bærekraftig sameksistens med naturen og miljøet omkring oss. Hensynet til miljøet skal være et overordnet prinsipp i all byplanlegging. ha en styringsstruktur i Bergen som reduserer avstanden mellom de folkevalgte, byråkratiet og byens befolkning. Vi vil ha et aktivt folkestyre der de nye bydelsstyrene skal være en viktig del. Senterpartiet ønsker flere kommunale tilbud lagt til bydelene. Endringer i kommunestruktur skal avgjøres ved folkeavstemminger. avskaffe parlamentarismen (byråd) og gjeninnføre formannskapsmodellen som styringsform (med en tidsmessig organisering med rådmann og formannskap slik Trondheim og Stavanger blir styrt i dag) gjeninnføre nye bydelsstyrer med et klart definert mandat og reell styring over viktige oppgaver i bydelen. Dette vil styrke utviklingen i den enkelte bydel opprettholde og styrke ungdommens bystyre og ungdomsrådene i bydelene, samt gi utvalgene rett til å uttale seg i alle saker som angår barn og unge, og legge vekt på innstillingene deres i den videre prosessen videreføre en åpen demokratiske saksgang i byrådet selv om Stortinget har endret Offentlighetsloven ikke selge eiendommer eller kommunale selskaper der samfunnsmessige hensyn tilsier et kommunalt eierskap. Tjenester innen helse- og skolesektoren er kommunale anliggender og skal verken konkurranseutsettes eller privati seres. Senterpartiets kommunal- og regionalministre i perioden 2005 til 2013 økte overføringene til kommunene betydelig. Bergen fikk også en kraftig økning i de frie inntektene i perioden. kjempe mot kuttene som kommunene nå opplever under Solbergregjeringen. Økning i overføringene er nødvendig for å bedre tjenestetilbudet, gjennomføre planlagte investeringer og redusere vedlikeholdsetterslepet i kommende periode. Bergen kommune har et stort vedlikeholdsetterslep som vil kreve store investeringer kommende tiårsperiode I tillegg har kommunen et betydelig pensjons 3

4 premieavvik som skal dekkes inn i samme periode. Bergen kommune er i dag en av de kommunene som relativt sett har høyest gjeld. De store investeringene som må tas, vil øke dette ytterligere. Kommende periode vil derfor kreve stramme budsjetter der opptak av ny gjeld gjøres så lavt som mulig samtidig som en får mest mulig igjen for pengene som brukes til drift og investeringer. Senterpartiet er åpen for å selge eiendeler i kommunen som en ikke lenger trenger. Dette er nødvendig for å kunne dekke inn vedlikeholdsetterslepet uten å skyve regningen over til kommende generasjoner. fortsette å kreve inn eiendomsskatt både fra næring og bolig med en klar sosial profil gjennom bunnfradrag. NÆRINGSBYEN BERGEN Alt tyder på at det i årene framover vil bli en sterk nedbygging av petroleumsrelatert virksomhet i Norge. Dette vil ha stor negativ innvirkning på landets økonomi og antall arbeidsplasser. Spesielt vil dette ramme Vestlandet. Det vil derfor være viktig å få bygd opp alternativt næringsliv i denne regionen. drive en aktiv næringspolitikk, ved både å tilrettelegge for eksisterende næringsliv, og ved å stimulere til utvikling av ny næringsvirksomhet. søke samarbeid med andre kommuner for å oppnå næringsutvikling i regionen som helhet styrke samarbeid mellom næringsliv, universitet og høyskoler stimulere til gründervirksomhet/næringsaktivitet med utspring i universitet, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner (UiB, HIB, NHH, NIFES, HI), ved å tilby hjelp og støtte i de ulike fasene fra ide til produkt at staten skal flytte flere statlige arbeidsplasser til Vestlandet sikre at næringsutvikling også blir integrert i kommunens planverk, og sørge for at denne næringsplanen til enhver tid er oppdatert og lett tilgjengelig videreutvikle infrastruktur av betydning for næringsetablering og bevare eksisterende næringer bidra til at næringslivet i regionen sikres kompetent arbeidskraft og arbeide aktivt for å sikre rekruttering av relevant utdannet personale ved ulike utdannings- og omstillingstiltak Hav- og kystnæringene Fiske- og oppdrett er viktige næringer på Vestlandet. at disse næringene skal videreutvikles. Men aktiviteten må være bærekraftig, og man må arbeide for å minimalisere miljømessige skadevirkninger og hindre uheldige innvirkninger på kystlandskapet. 4

5 fokusere på kompetanse, forskning og utvikling, slik at næringene hevder seg internasjonalt også i fremtiden at oppdrettsnæringen bør satse på flere oppdrettsarter, og ikke være så ensidig basert på laksefisk som den er i dag at det bør satses på utnytting av flere marine organismer (tang, tare, bløtdyr) at næringen i størst grad skal ha lokalt eierskap at råstoffet i større grad bør videreforedles lokalt at det satses mer på forskning og utvikling av marine ressurser til andre ting enn mat (f. eks. enzymer til bruk i farmasøytisk industri) at det skal satses på utvikling av lukkede oppdrettsanlegg som hindrer rømming og annen interaksjon med villfisk i omgivelsene ha strengere kontroll med lakseoppdrettsanleggene for å redusere rømming Energinæringene Bergen skal bli Europas energihovedstad ved å satse på, vann, vind, bølgekraft, tidevann og andre fornybare energikilder. Verdens energibehov er raskt stigende. Samtidig er det globale miljøet under sterkt press, og vi erfarer et påtrengende behov for å vri energiforsyningen i en mer miljøvennlig retning. Dette vil gi grunnlag for viktige og interessante arbeidsplasser i bergensområdet, f.eks. GreenStat. Senterpartiet mener at alle bydeler i Bergen må utvikle infrastruktur som er basert på vannbåren varme. På sikt skal dette distribusjonsnettet kunne knyttes til lokale biobrenselanlegg. gjøre Bergen til en synlig aktør innenfor all energiforskning la vannbåren varme inngå som element i alle nye reguleringsplaner.tilknytningsplikt kan vurderes i aktuelle områder opprettholde kommunens eierskap i BKK og fortsatt la kraftressursene være i offentlig eie Kultur- og opplevelsesnæringene Bergen har to av de ti mest besøkte turistmålene i Norge, Bryggen i Bergen og Fløibanen, og turisme er en viktig næringsvei i Bergen. at Bergen og regionen skal videreutvikle konseptet «Geoturisme, det vil si en turisme som ivaretar, forsterker og fremhever den lokale egenarten ved et sted når det gjelder miljø, kultur, estetikk og kulturarv. I tillegg til de kulturelle motorene i Bergen, som f.eks. Kode, Carte Blanche, Festspillene i Bergen, Harmonien og Den Nationale Scene, og det imponerende vell av amatører og profesjonelle som bidrar til et rikt kulturliv, har Bergen et stort potensiale i kulturbasert næring. 5

6 stimulere til kompetanseutvikling og profesjonalisering, slik at kultur- og opplevelsesnæringene kan være konkurransedyktige på nasjonale og internasjo nale arenaer markedsføre Bergen som reisemål, også utenom høysesongen legge til rette for parkering av bobiler og turistbusser i sentrumsnære områder bygge flere offentlige toaletter i Bergen sentrum avlyse den vedtatte innføringen av reklamefinansierte toaletter og busskur stimulere til aktivt samarbeid mellom reiselivet i Bergen som innfallsporten til Vestlandet og attraksjonene ellers i fylket Matbyen Bergen Mat og landbruk er uløselig knyttet sammen. Kulturbyen Bergen har et særlig ansvar for å ta vare på sin jordbrukskultur og sitt rike kulturlandskap. Dyrking av mat i byen bidrar til en mer miljøvennlig ressursutnyttelse, bl.a. ved at avstanden mellom produsent og marked blir redusert. I Bergen er antall aktive gårdsbruk de 20 siste årene redusert fra 345 til 118 og jordbruksareal i drift er redusert fra daa til daa. Senterpartiet er imot en slik utvikling og vil ha en økt satsing på lokal matproduksjon gjennom et urbant landbruk. Det bynære landbruket er en ressurs også med tanke på «grønt omsorgsarbeid», og i undervisnings- og friluftslivssammenheng. Bergen har i dag ca 14 Inn-påtunet-gårder. Inn-på-tunet gir personer med spesielle behov tilbud om meningsfulle aktiviteter, arbeidstrening, mestringsopplevelse og læring gjennom praktiske opplevelser tilknyttet gårdsdrift. Tiltakets mål er at både brukere, kommune og bønder, gjennom tverrfaglig samarbeid, skal dra nytte av gårder med tilrettelagte tilbud innen opplærings-, helse og sosialsektoren. Markedet for slike tjenester er stort, og ringvirkningene er positive: driften ved gårdsbruk blir opprettholdt, landskapet holdes i hevd og det produseres samfunnsgoder til barn og voksne i ulike livssituasjoner. : trekke klare og forpliktende grenser i kommuneplanen, slik at landbruket kan drives innenfor trygge, langsiktige rammer stimulere til større aktivitet i skogskultur og hogst stramme vesentlig inn på omdisponering av dyrket og dyrkbar jord ved alle former for utbygging, slik at jordvernhensynet får forrang øke satsingen på besøksgårder og grønn omsorg, for å utvide næringsgrunnlaget for mindre bruk 6

7 få på plass en landbruksplan for Bergen og regelmessig oppdatere denne. skape et aktivt urbant landbruk i Bergen at alle skoler skal ha tilbud om parsellhager, eventuelt i samarbeid med lokale bønder, for å øke kunnskapen om matproduksjon legge til rette for bønder som ønsker å tilby utleie av jordstykke til parsellhager og som ønsker å lære folk å dyrke mat ha konkurransekraftige og bærekraftige verdikjeder for omsetning og produksjon av lokal mat gjennom å stimulere til gardsbutikker, bondens marked, innkjøpslag og nisjesalg av kortreist mat bygge opp gastronomibyen Bergen gjennom mer bruk av lokale og kortreiste råvarer OMSORGSBYEN BERGEN Eldre og særlig omsorgstrengende at alle skal ha gode og trygge liv i eget hjem så lenge de kan og vil, og føle trygghet for at de får sykehjemsplass når de trenger det. Antall eldre i Bergens vil øke kraftig de kommende tiårene. Det er derfor viktig både å planlegge og å starte en kapasitetsvekst både innenfor hjemmebasert omsorg og i sykehjem. Det må settes klare kvalitetsmål på omsorgstjenestene som blant annet innebærer hjelp til rett tid, og at hjelpen i størst mulig grad utføres av de samme tjenesteyterne. Det må sikres attraktive og sentrale areal til fremtidige sykehjem og omsorgsboliger. Parallelt med kapasitetsvekst er det avgjørende å bedre kvaliteten på omsorgstjenestene for eldre og psykisk syke. Et ledd i dette er god nok grunnbemanning både i institusjonene og i hjemmetjenesten, og at det tas hensyn til normalt fravær. Pasientene får færre ansatte å forholde seg til, og man kan lettere sette opp turnuser med faste team. En vil også få mindre bruk av vikarer. I tillegg får man bedre utnyttelse av ressursene ved at fast ansatte kjenner rutinene, og man får bedre kontroll med at de ansatte har nødvendige kvalifikasjoner. Flere spesialiserte og godt bemannede sykehjem vil hindre unødvendige sykehusinnleggelser. Vi vil avvikle konkurranseutsettingen av hjemmetjenestene og hjemmesykepleien og ikke konkurranseutsette driften av sykehjem. Sykehjem drevet av kommersielle aktører skal tilbake til kommunal drift eller ideelle organisasjoner 7

8 Sykehjem og institusjoner styrke legedekningen og pleiefaktoren for å bedre kvaliteten på tjenestene ha flere spesialiserte og godt bemannede sykehjem for å hindre unødvendige sykehusinnleggelser ha forsøk med utvidet grunnbemanning på ett eller flere sykehjem for å øke nærværet ha aktivitørtilbud på alle institusjoner bygge eget kjøkken på alle nye sykehjem videreutvikle en god handlingsplan for bedre ernæring på kommunale institusjoner og institusjoner som kommunen har avtaler med utvide og videreutvikle tilbudet om musikkterapi, spesielt for demente ha økt fokus på innsats mot feil legemiddelbruk blant eldre styrke de ansattes kompetanse gi flere som ønsker det, tilbud om heltidsstillinger ha en kommunal vikarpool framfor innleide vikarer at det etableres teleslynger i resepsjoner og fellesrom i alders- og sykehjem gi beboere på eldreboliger og sykehjem internettilbud Hjemmesykepleie og øvrig tilbud til hjemmeboende Vi vil tilrettelegge helsestasjonestilbud for eldre med tilbud om regelmessig helsekontroll. Alle eldre må få tilbud om regelmessig besøk av trygghetssykepleier og helsesjekk. Samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må bygges ut gjennom gode avtaler som sikrer innbyggerne nødvendig helsehjelp. Vi vil at kommunen skal ta en mer aktiv rolle gjennom å hjelpe eldre med å søke Husbanken om midler til tilpasning av hjemmene, slik at det blir tryggere å bo hjemme lenger. Kommunens trygghetssykepleiere vil være sentrale også i dette arbeidet. at tilbudet til de hjemmeboende demente og deres pårørende må bli bedre utvide dagsentertilbudet, spesielt for demente, herunder Inn-på-tunet-tilbudet at alle bydeler skal ha eldre- og seniorsenter styrke omsorgslønnsordningene for pleie av nærmeste familie og andre nærstående heve omsorgslønnen til et nivå som er til å leve av, og la staten dekke 50 % av kostnaden utvikle besøksordninger for enslige eldre i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner 8

9 at det etableres tilbud om kulturopplevelser sammen med frivillige organisasjoner og profesjonelle kunstnere at ordningen Den kulturelle spaserstokken skal styrkes styrke kompetansen om vold og overgrep mot eldre Psykisk helsearbeid Psykisk syke står på ventelister både for behandling, bolig og ettervern. Dette ønsker Senterpartiet å endre. Også primærhelsetjenesten for psykisk syke må bedres. ha flere kommunale psykologstillinger for å øke tilgjengeligheten og forebygge mer at det etableres lavterskeltilbud i psykiatrien i alle bydeler, til alle aldergrupper, både til de med lettere lidelser og de med mer sammensatte diagnoser styrke den kommunale delen av helsetilbudet for å fjerne ventelistene i psykiatrien, spesielt for barn og ungdom arbeide for at det etableres flere botilbud for mennesker som har psykiske vansker og trenger botrening prioritere rekruttering av støtte- og treningskontakter styrke ettervernet styrke oppfølgingen av pårørende til psykisk syke, særlig barn og utsatte grupper med redusert helse En del med psykiske lidelser sliter også med rusmiddelavhengighet. Et tilrettelagt oppfølgingstilbud for personer med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske plager og lidelser, er av stor betydning. Rusomsorg En avgjørende oppgave i arbeidet i rusomsorgen er å hindre ungdom i å bli rusmisbrukere. Det rusforebyggende arbeidet må derfor styrkes. Behandlingen, omsorgen og ettervernet må også styrkes. styrke kompetansen i og intensivere det kommunale rusarbeidet, også i skolehelsetjenesten. etablere flere MO-sentre, herunder etablere et senter i sentrum av Bergen. Lavterskeltilbudet må sikres ruste opp primærhelsetjenesten for rusmisbrukere gjennomføre holdningskampanjer på ungdomsskolene for å forebygge rus styrke Utekontakten, og sikre at den har tilbud i alle bydeler 9

10 forbedre ettervernet og tilbudet om bolig, arbeid, skolegang og nettverksbyggende tiltak arbeide for å øke det statlige bidraget til rusomsorgen i kommunal og frivillig regi sikre bedre hjelpetiltak for barn av rusmiddelbrukere evaluere LAR-behandlingen med sikte på å forbedre denne En del rusmiddelavhengige har også psykiske plager i varierende grad. Disse må sikres et skikkelig tilbud. Sosialtjenesten Sosialtjenesten i Bergen skal yte økonomisk hjelp når ingen andre inntektsmuligheter finnes. Sosialtjenestens bruk av ressurser i Bergen preges av storbyens problematikk når det gjelder rus, psykiatri og bostedsløshet. Manglende kombinasjon av bolig/ hjelpetiltak for mennesker med psykiske vansker fører til at mange ikke takler dagliglivet utenfor institusjon. Det offentlige hjelpeapparatet bør inngå langsiktige avtaler med frivillige organisasjoner, som for eksempel Kirkens bymisjon og Fontene huset, i arbeidet for dem som faller utenfor. Frivillige organisasjoner er fleksible og har vist gode resultater innen rusomsorg, arbeidstrening og annen rehabilitering. bedre tilbudet til brukere med sammensatte oppfølgingsbehov øke antall deltakere i arbeidsrettede tiltak ved blant annet å inngå avtaler med frivillige organisasjoner som har god kompetanse på området etablere flere botilbud for mennesker som har psykiske vansker og trenger botrening opprette flere botilbud til bostedsløse gjerne i samarbeid med ideelle organisasjoner gi stønad etter sosialtjenesteloven etter en individuell vurdering av behov fremfor å benytte statlige retningslinjer gjeninnføre 80 % - regelen for dem som mistet denne i 2011, og holde barnetrygd og kontantstøtte utenfor grunnlaget for sosialhjelp arbeide for å øke det statlige bidraget til rusomsorgen i kommunal og frivillig regi etablere Frivillighetssentral i alle bydeler i kommende periode gi driftshjelp til Matsentralen og tilsvarende tiltak for utdeling av overskuddsmat og basisvarer til behovsgrupper i Bergen støtte Frelsesarmeens Slumstasjon 10

11 Det generelle helsetilbudet styrke arbeidet med å fremme god helse i befolkningen, og forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller i Bergen kommune. Vi trenger en systematisk og langsiktig folkehelsesatsing på tvers av alle sektorer. Lokalmiljøet er den viktigste arena for folkehelsearbeid, og barnehager og skoler er sentrale i arbeidet med å utvikle holdninger og utjevne sosiale forskjeller. Helsestasjon og skolehelsetjeneste må bli sentrale aktører i det helsefremmende arbeidet. Folkehelseperspektivet må vektlegges i alt planarbeid og integreres i kommuneplanens samfunns- og arealdel. Det må legges til rette for fysisk aktivitet og friluftsliv i nærmiljøet. Svangerskaps- og barselomsorg er en viktig kommunal oppgave. Senterpartiet mener at dette området lenge har vært nedprioritert i Bergen. Med Samhandlingsreformen fikk kommunene mer ansvar for helsetilbudet til befolkningen. ha tett samarbeid med Helse Bergen om helsetilbud som kan desentraliseres, og slik komme nærmere der folk bor. Oppretting av lokalmedisinske sentre i bydelene vil gi tilbud om tjenester til pasienter før, etter, eller i stedet for sykehusinnleggelse, og gi et bredt poliklinisk tilbud. opprette flere kommunale jordmorstillinger styrke barselstilbudet gjennom å gi alle som ønsker det tilbud om hjemmebesøk av jordmor og helsesøster etter fødselen gi skolehelsetjenesten og helsestasjonene bedre muligheter til å drive utstrakt forebygging at det etableres Helsestasjon for ungdom i alle bydeler utvide ordningen med Jentegrupper på helsestasjonene styrke forebyggende arbeid og forbedre behandlingstilbudet innen psykisk helse sørge for at barn som er utsatt for overgrep, umiddelbart får nødvendig helsehjelp bygge ut legevakttjenesten i flere bydeler, herunder et særskilt tilbud til hjemmeboende eldre støtte utbygging av lokalmedisinske sentra tilknyttet alle bydeler opprette kommunale Frisklivssentraler i alle bydeler. Dette skal være lavterskeltilbud for personer som trenger å endre levevaner støtte opp om frivillige lag og organisasjoner som driver helsefremmende aktiviteter kvalitetssikre og øke støttekontakttjenesten bedre oppfølgingen av barn som pårørende bygge nærmiljø som stimulerer til fysisk aktivitet og sunn livsstil 11

12 OPPVEKSTBYEN BERGEN Senterpartiet ser på familien i dagens moderne former som den grunnleggende sosiale enheten i samfunnet, og behovet for omsorg, trygghet, ro og nærhet må tilfredsstilles der. Den moderne hverdagen legger et sterkt tidspress på dagens barn og unge. Skal barnehage, skole og SFO kombineres med et aktivt liv på fritiden, blir tiden i hjemmet svært begrenset. Derfor er det avgjørende at vi bygger bysamfunn som gjør livet enklere for innbyggerne. Nærskolen skal ha en sentral plass i dette arbeidet. Skolen er kjernen i lokalsamfunnet Senterpartiet ønsker kort vei mellom hjem og skole. Vi vil at barna skal kunne gå eller sykle til og fra skolen på trygge skoleveier. Vi mener at skoler av moderat størrelse vil gi Bergen en bedre og mer fleksibel infrastruktur enn kjempeskoler. Bergen er en kommune med rask vekst i folketallet. I en slik situasjon aksepterer ikke Senterpartiet ikke nedlegging av skoler og fraråder administrative sammenslåinger. føre en forutsigbar skolepolitikk, der elever, foreldre og skolepersonell ikke skal måtte leve med usikkerhet rundt nærskolens eksistens eller hvilken skolekrets de tilhører. Vi vil at kommunens skolebruksplan skal følges i hele perioden den er vedtatt for. Skolenedleggelser som ikke er hjemlet i denne planen, skal i prinsippet ikke kunne foreslås og vedtas. øke vedlikeholdet av skolebygninger og få godkjent inneklima på alle skoler i løpet av kommende periode sikre midler til utbygging av svømmehaller slik at alle barn kan få fullverdig svømme opplæring i alle bydeler sørge for at Bergens nye vaktmesterordning senker terskelen for å gjennomføre mindre vedlikeholdsoppgaver, og at skjema- og rapporteringskrav holdes på et minimum gi alle skoler varierte og gode uteareal som stimulerer til fysisk aktivitet i og utenfor skoletiden at alle elever skal ha/få tilbod om en times fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Dette skal delvis integreres i annen undervisning og ikke medføre lengre skoledag legge til rette for at lag og kulturorganisasjoner kan bidra i gymnastikk- og musikkundervisningen. styrke skolehelsetjenesten og PPT slik at disse også videreutvikles til å bli et reelt forebyggende tilbud 12

13 styrke tiltakene mot mobbing i skolen, f.eks Olweusprogrammet. Vurdere etableringen av et mobbeombud sørge for at skolenes elevtall ikke øker utover den kapasitetsgrensen Bergen kommune selv har satt styrke samarbeidet skolehjem gjennom å gjenopprette kommunalt FAU gjeninnføre ordningen med skolefrukt på linje med tilbudet i Dette bør skje med en statlig andel. innføre leksehjelp i regi av frivillige i samarbeid med skolen i trinn Læringsmiljø og pedagogikk I mange år har skolen erfart store forandringer, både med tanke på organisering og innhold. Trygghet og forutsigbarhet er viktige forutsetninger for læring. Bergen kommune bør organisere elevenes skolehverdag med tanke på dette, samtidig som det legges til rette for barnas varierte behov. Senterpartiet er bekymret for det stadig voksende byråkratiet i skolen. Vi mener dagens krav til dokumentasjon og rapportering er for omfattende og vil redusere disse. arbeide for en styrking av lærerens rolle. Vi vil at læreren bør få jobbe mer med direkte elevrettet arbeid og mindre med administrative oppgaver. Spesielt ønsker vi at læreren må ha nok tid til å gi grundige tilbakemeldinger til elevene. arbeide for å redusere elevtallet i hver gruppe for slik å gi rom for mer variert undervisning og tettere oppfølging av hver enkelt elev gi de foresatte bedre innsyn i barnas skolehverdag, også når det gjelder digitale læreverktøy gi læreren mer tid til å være lærer på bekostning av administrative oppgaver Innhold i skolen Senterpartiet ønsker å jobbe for en åpen skole som kommuniserer aktivt med omgivelsene rundt seg. Lokalsamfunnet kan brukes som ressurs, både i undervisningen og i tiden etter skoleslutt. Vi ønsker ikke karakterer i barneskolen, men hyppige skriftlige og muntlige tilbakemeldinger til elevene, og når det er naturlig, til foreldrene. Offentliggjøring av testresultater stimulerer ikke til bedre læring, og derfor fjerne denne praksisen. arbeide for en styrking av samarbeidet mellom hjem og skole. Skolen bør i størst mulig grad være lydhør for innspill fra barnas foresatte. 13

14 øke antallet lærere i bergensskolen, og sikre at lærere har fagkompetanse i fag de underviser i sikre gode etterutdanningstilbud til lærerne øke tilskuddet til skoler som prioriterer økt lærertetthet styrke skolebibliotektjenesten og videreutvikle samarbeidet mellom skolebibliotek og offentlige bibliotek i bydelene sørge for et bredere utvalg av nynorsklitteratur på skolebibliotekene, særlig på ungdomstrinnet tilrettelegge for flere praktiske valgfag i bergensskolen Skolefritidsordningen Mange skoler i Bergen har gode skolefritidsordninger. Men dessverre stilles det ikke tydelige kvalitetskrav til innholdet i SFO, og tilbudet varierer kraftig fra sted til sted. stimulere til et tett samarbeid mellom skole, kulturskole og frivillige organisasjoner. Alle elever bør få tilbud om gode fritidsaktiviteter i SFO-tiden som utfordrer barna både fysisk, estetisk og intellektuelt. Aktivitetene skal hovedsakelig finansieres over det ordinære driftsbudsjettet og skal ikke koste mer enn det et tilsvarende tilbud ville kostet på fritiden. Når fritidsaktivitetene til barna blir gjennom ført på skolefritidsordningen, vil familiene få mer tid sammen på kveldstid. opprette en prosjektpott som SFO kan søke om prosjektmidler fra. Pengene skal gå til tiltak som krever midler utover det vanlige driftsbudsjettet gjeninnføre bemanningsnorm og redusere tallet på ufaglærte i SFO Barnehage ha barnehager som i størst mulig grad ligger i nærheten av bostedet til barna. Barnehagene skal kunne dra nytte av ressursene til skoler, kultur institusjoner og eldresenter i nærmiljøet. Kommunens barnehagetilbud bør inneholde både små og store barnehager, private og kommunale. Dette mangfoldet er i dag truet. Senterpartiet er særlig skeptiske til at store industribarnehager dominerer tilbudet i ytre by. For å sikre tilbudet om nærbarnehage i sentrum, kan en gi dispensasjon fra kravet om areal, forutsatt at en kan gjøre bruk av andre friluftsareal i nærområdet. Barn i alderen 0 til 6 år har vidt forskjellige behov. sikre at barnehagene i Bergen har tilstrekkelig pedagogisk personale til å følge opp barna individuelt. Vi vil øke tilskuddet til barnehager som satser på kompetent personale og på høy voksentetthet. 14

15 Senterpartiet ønsker ikke vesentlig lengre åpningstider i barnehagene. Eventuell utviding av åpningstiden skal ikke medføre at barn blir flere timer i barnehagen per dag. gi alle som søker, tilbud om barnehageplass i eget nærmiljø innføre to barnehageopptak i året som del av en statlig ordning ha større voksentetthet i barnehagene: En pedagog og to assistenter per 7 barn på småbarnsavdelingene og per 14 barn ellers. Vi vil ha brukervennlige barnehager med plasskategorier som passer den enkelte families behov sikre rekruttering av førskolelærere og god etterutdanning arbeide for økonomisk forutsigbarhet for barnehagene gjennom den kommunale tilskuddsordningen at 30 % av nye barnehager bygges i kommunal regi regulere tomter til barnehageformål i alle større, nye boligområder kreve at utbygging av nye barnehager ikke skjer i eksisterende grønt- og friluftsområder. Barnehagene kan likevel med fordel plasseres i nær tilknytning til disse sikre språkstimulering både i nynorsk og bokmål i alle barnehager i Bergen by, blant annet ved å kjøpe inn bøker på begge målformer at ordningen med åpne barnehager skal fortsette Barnevern Et godt fungerende barnevern bygger på gode forebyggende tiltak i barn og unges nærmiljø. Barnehager og skoler vil kunne hjelpe til å kartlegge barn i risikogruppen, og må sammen med andre etater samarbeide med foreldre og barnevern til beste for barnet. Det er viktig at barnevernet kommer inn på et tidlig tidspunkt, og at det legges til rette for faste tverrfaglige møtepunkt. styrke det tverretatlige samarbeidet i bydelene slik at barn og unge i risikosonen oppdages og følges opp sikre at det bevilges nok penger slik at SLT - Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak - også knyttes opp mot barnevernet øke andelen barn som får hjelp i hjem og nærmiljø redusere institusjonsopphold ved å beholde en høy andel barn under omsorg i fosterhjem gi institusjoner som Oppsøkende avdeling og Barnevernsvakten tilstrekkelige ressurser styrke PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) for å redusere ventelistene, slik at de som har behov for hjelp, snarest mulig får den oppfølgingen de trenger. Alle barn skal ha faste saksbehandlere 15

16 KULTURBYEN BERGEN Bergenserne bruker stadig større del av tiden sin på kulturopplevelser. Kulturen og frivilligheten er limet i samfunnet og fører til entusiasme og skapertrang. Kulturen skal øke livskvaliteten til den enkelte, forbedre folkets psykiske helse og forebygge kriminalitet. Dette gir kulturen en rekke politiske samfunnsoppgaver. Bergen skal være en internasjonal kulturby. Byen har et rikt og mangfoldig kulturliv der innbyggerne både opplever og deltar i tradisjonelle og nyskapende kulturaktiviteter. sikre de ulike kulturinstitusjonene en økonomi som gjør dette mulig. Bergens mange frivillige organisasjoner skaper et mangfoldig kultur - og idrettsliv, og legger grunnlaget for utvikling av gode nærmiljøer med meningsfylte aktiviteter for både unge og gamle. støtte og stimulere frivilligheten på en slik måte at engasjerte mennesker også i fremtiden fyller rollen som viktige samfunnsaktører. gjennomføre kulturarenaplanen med utbygging av kulturhus i Fyllingsdalen og Åsane styrke kulturhus drevet av frivillige organisasjoner gi driftsstøtte til scener og kulturhus som er åpne for amatørkulturen, f.eks. Kulturhuset Logen medvirke til etablering av en nynorsk teaterscene i Bergen sikre utviklingsmuligheter for unge talent gjennom tilbud om øvingslokaler i bydelene opprette kulturkontor i alle bydeler utvikle bibliotekene til en reell møteplass i bydelene og mer åpne bibliotek (automat og bibliotek i butikk) gjenåpne biblioteket på Laksevåg i perioden, og sikre drift av biblioteket i Ytre Arna styrke den kommunale kulturskolen og sørge for flere tilbud i bydelene og på de enkelte skolene videreutvikle kulturskolens samarbeid med skole, SFO, lokale kor, lokale kulturorganisasjoner, skolekorps og Den kulturelle skolesekken. Gjennomføre kulturskuletimen i SFO videreutvikle ordninga med kulturkort, som gir ungdom og studenter rabatt på konserter, teater, utstillinger, festivaler og andre kulturtilbud i et samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen redusere ventelistene på kulturskolen øke tilskuddet til frivillige lag og organisasjoner gi uorganisert ungdom et bedre tilbud i nærmiljøet, og ha åpne skoler ha lavterskeltilbud og inkludering i områder med høy andel av innvandrerungdom 16