Gnr 72 bnr 7 - Konsesjon på erverv av fast eigedom - Frits Ræstad. Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 72/7 Arkivsaksnr.: 2012/2357 Saksbehandlar: Svein Arne Nesje Dato: Gnr 72 bnr 7 - Konsesjon på erverv av fast eigedom - Frits Ræstad Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet Administrasjonssjefen si innstilling Med heimel i konsesjonslova 2 og vidare 9 første ledd med vekt på nr. 2 og 3 gjev Vestnes kommune Sissel Eik og Frits Ræstad konsesjon på erverv av gnr 72 bnr Med heimel i konsesjonsloven 11 første ledd settes det som vilkår for konsesjon at alt areal syd for Riksvegen selges som tilleggsareal til gardsbruk som er i drift og som gjev ei god driftsmessig løysing. 2. Det vert sett krav om personleg buplikt på eigedomen. 3. Frist for gjennomføringa av salet av jordbruksarealet er sett til SAKSUTGREIING: Bakgrunn Søknaden Vestnes kommune har frå Sissel og Frits Ræstad motteke søknad om konsesjon på erverv av landbrukseigedom gnr 72 bnr 7 i Fiksdal. Føremålet med ervervet er i følgje søknaden å starte med husdyrproduksjon med 30 til 50 vinterfora sauer og litt vedproduksjon. Konsesjonseigedomen Eigedomen er bebygd med våningshus, driftsbygning og sommarfjøs. I høve til arealopplysningane frå Matrikkelen for Vestnes kommune har eigedomen eit totalareal på ca 575 daa. Av dette er, i følgje opplysningar i gardskartet, ca 22 daa fulldyrka jord. Grunna eigedomens totale arealgrunnlag, samt at arealet er bebygd, er ervervet konsesjonspliktig og skal behandlast etter konsesjonslova. Lovgrunnlaget

2 Formålet med konsesjonslova (ksl) av nr 98 er å kontrollere og regulere omsetjinga av fast eigedom for å oppnå eit effektivt vern om landbruket sine produksjonsareal og slike eigar- og brukstilhøve som er mest gagnlege for samfunnet, jfr. ksl 1. Samfunnsgagnet femnar mellom anna om behovet for utbyggingsgrunn, naturvern-, miljø- og friluftsinteresser og omsynet til busetting og landbruksnæringa. Alt erverv av fast eigedom er som utgangspunkt konsesjonspliktig, med dei unntak som følgjer av konsesjonslova, jfr. 2 første ledd og tilhøyrande forskrifter. Gjeld konsesjonssøknaden erverv av eigedom som skal nyttast til landbruksformål skal det vurderast om prisen er samfunnsmessig forsvarleg, omsynet til busetting, driftsmessige gode løysningar og om ervervar er skikka til å drive eigedomen, jfr. 9. Desse omsyna peiker direkte til formålet med jordlova av nr 23. Jordlova 1 skal sikre at arealressursane i landet blir brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Busetting, arbeid og driftsmessig gode løysingar skal vektleggast, i tillegg til at arealressursane skal disponerast miljøforsvarleg ut frå framtidige generasjonar sine behov. Etter lova har ingen krav på konsesjon, men generelt gjeld at konsesjon må gis med mindre det med heimel i konsesjonslova er sakleg grunn til å avslå. Etter ksl. 11 kan konsesjon gis på slike vilkår som i kvart einskildtilfelle blir funne påkravd av omsyn til dei formål lova skal fremje. Det kan lempast på vilkåra etter søknad. Kommunen sine vurderingar til dei einskilde vilkåra i Lova: Prisen på landbrukseigedomen Landbruksdepartementet har i rundskriv M-1/2010 bestemt at kommunane berre skal vurdere prisen på bebygde konsesjonspliktige landbrukseigedomar som vert omsett for meir enn kr.1.5 mill. og som oppfyller arealgrensene i konsesjonslova sin 5 annet ledd. I følgje konsesjonsøknaden er salssummen på kr ,-. Summen er like høg som nedre beløpsgrense. Kommunen har difor ikkje gjort ei prisvurdering. Busetting I følgje konsesjonsloven 9 første ledd nr. 2 er omsynt til busetting eit forhold som skal vurderast særleg. Det må takast stilling til om det er nedgang eller fare for nedgang i folketalet i denne delen av kommunen. Det må gå fram av saka om det er behov for å oppretthalde eller styrke busettinga i området. Det går fram av konsesjonssøknaden at søkjarane vil busette seg på eigedomen. Lovbestemt buplikt på landbrukseigedom jfr. ksl 5, andre ledd gjeld eigedomar med bustadhus og meir enn 25 daa fulldyrka jord, eller meir enn 500 daa produktiv skog. Eigedomen er over arealgrensa, og dermed er det i denne saka automatisk buplikt etter loven. Buplikt etter loven er ei plikt for eigaren sjølv. Eigaren må derfor busette seg på eigedomen innan eit år etter ervervet. Vestnes kommune er ein distriktskommune som har utfordringar knytt til fråflytting. Fiksdal er ei av dei bygdene i Vestnes der folketalet i krinsen og elevtalet i barneskulen, er stabilt. Det er likevel eit ønskje å oppretthalde og styrke busettinga ved at ein er restriktiv i høve til krav om buplikt. Generellt vil vilkår om buplikt vere med å sikre busettinga betre og ved det truleg meir stabile eigedomsforhold. Administrasjonssjefen meinar at å gje konsesjon, som omsøkt, ikkje er einaste måten å styrke busettinga i Fiksdalen på. Ved å styrke dei bruka som alt er i drift vil det bli meir attraktivt å flytte til og å busette seg der. Driftsmessige gode løysingar Eit anna moment som skal vurderast er om ervervet gir ei driftsmessig god løysing, jfr. kravet i 9 første ledd nr. 3. Om dette temaet er det skrive i Rundskriv M- 2/2009 frå Landbruksdepartementet: Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av

3 eiendommen er viktige faktorer for å få det til. Det skal derfor legges vekt på om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, jf. 9 første ledd nr. 3. Det må foretas en konkret vurdering, der det bl.a. er av betydning hvilken driftsform som er påregnelig for området. Det må videre legges vekt på drifts- og arronderingsmessige forhold, herunder bl.a. hvordan grensene er trukket og om eiendommen består av flere teiger og i så fall hvor lang avstand det er mellom dem. Vurderingstemaet etter dette blir om ervervet gir ei driftsmessig god løysning. Føremålet med ervervet er i denne saka å nytte eigedomen til kjøttproduksjon på sau. Det er av lokal, regional og nasjonal betydning at bønder som driv tradisjonelt landbruk får forutsigbare rammevilkår. Adm.sjefen meinar at dersom ressursgrunnlaget i auka grad består av leigeareal, vil det føre til ei usikkerheit omkring rammevilkåra for drivarane. Følgjene blir såleis at ein får ein bruksstruktur som gjer det vanskeleg å skape eit robust landbruk med stabile arbeidsplassar, god lønnsemd og oppretthalding av busetting. Ein er av den oppfatning at sjølveigde arealressursar er med å skape større bruk som gjev ein bruksstruktur og arealutforming/-storleik som igjen skaper eit robust landbruk. Fiksdal er ei viktig landbruksbygd der mjølk og sau er dei viktigaste produksjonane. Det er stor landbruksaktivitet i bygda og etterspørselen etter meir dyrka mark er stor. I 2010 vart det bygd 2 nye driftsbygningar for sau i Fiksdal. Kvar av dei har plass til meir enn 200 vinterfora sauer. Begge desse bruka har behov for tilleggsareal for å utnytte satsinga. Monica og Kristian Bergheim er av dei som bygde ny driftsbygning. Etter å ha budd vekke i fleire år overtok dei og flytta attende til Kristian sin heimgard i Dei starta opp att med sauehald, og har forutan ny driftsbygning, investert i buskap og driftsutstyr. Eigedomen det vert søkt om konsesjon på har delvis vore drive saman med eigedomen til Monica og Kristian Bergheim. Eigedomane har fleire hundre meter med grenser mot kvarandre. Då Monica og Kristian Bergheim disponerer for lite areal til dei investeringar som er gjort i ny driftsbygning varslar dei at dei har interesse for å kjøpe jord og skogaraeala på eigedomen. Som nemnt tidligare er eit av hovudføremåla med konsesjonsloven å sikre landbrukets produksjonsareal i dag og i framtida. Difor må skjønnskriteria som er nemnt i lova 9, sjåast i samanheng med dette føremålet. Føremålet må òg sjåast i samanheng med føringane i jordlova. Myndigheitene må difor kunne prøve å styrke næringsgrunnlaget til eksisterande bruk slik at dei som ønskjer å drive på heiltid, får moglegheitene til det. Tidlegare hadde Staten forkjøpsrett i slike saker. Styresmaktene kunne dermed drive jordformidling og ved det skaffe seg innverknad på eigedomsstrukturen i landbruket. Sjølv om forkjøpsretten ikkje gjeld lenger, er det liten tvil om at konsesjonsloven er meint å vere eit verkemiddel for å påverke eigarstrukturen i landbruket. Jf. 1 i både Konsesjon og Jordlov. Som nemnt er eit av hovudføremåla med konsesjonsloven å sikre landbrukets produksjonsareal i dag og i framtida. Difor må skjønnskriteria som er nemnt i lova 9, sjåast i samanheng med dette føremålet. Myndigheitene må difor legge til rette med å styrke næringsgrunnlaget til eksisterande bruk slik at dei som ønskjer å drive på heiltid, får moglegheitene til det. Skikkaheit Om kravet til om søkjar er å sjå på som skikka framgår det av rundskriv M-2/2009 frå Landbruksdepartementet mellom anna at Vilkåret om at erverver må være skikket til å drive eiendommen gjelder enten den skal brukes som selvstendig bruk, eller som tilleggsjord til en eiendom vedkommende eier fra før. Det kreves ingen formell landbruksfaglig utdanning. Ved erverv av tilleggsjord vil erververen normalt ha tilstrekkelig praksis fra drift av den eiendommen han har fra før. Ved denne vurderinga må det visast varsemd, og i praksis har det ikkje vore stilt strenge krav. Vurderinga er naturleg nok avhengig av omfanget og kva driftsform som er aktuell på bruket.

4 Søkjarane oppgjev i søknaden at dei har tilknyting til gardsdrift, den eine har vakse opp på gard og begge har teke del i arbeid på gard som fjøsrøktar og onnearbeidarar. Adm.sjefen kan derfor ikkje sjå at søkjarane ikkje skulle vere skikka etter lova Både Sissel og Frits Ræstad synast kvalifisert med omsyn til planlagde ressursbruk på driftseininga. Heilskapleg ressursforvaltning og kulturlandskap Rundskriv M-2/2009 konsesjon og boplikt kommenterer dette punktet slik Listen med hensyn det skal legge særlig vekt på etter 9 første ledd, er utvidet til også å gjelde hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og hensynet til kulturlandskapet, jf. nr. 5. Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting Departementet antar at en eier som selv bor på eiendommen sin har større foranledning til å ivareta eiendommens ressurser i et slikt langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. Selv om verken hensynet til bosettingen eller kulturlandskapet gjør seg gjeldende, eller selv om ressursforvaltning tilsi at konsesjon avslås, eller at det stilles vilkår. disse hensynene bare i liten grad gjør seg gjeldende, kan hensynet til en helhetlig Konsesjonseigedomens ressursgrunnlag må vurderast i høve til eigedomens storleik, avkastningsevne og husforhold. Bustadhuset er en eldre bygning. Teknisk tilstand er ikke kjendt. Også driftsbygninga på eigedomen er gammel og lite egnet til husdyrproduksjon slik den står i dag. Dersom arealet vert avstått til tilleggsjord for andre bruk som er i drift, vil det vere ei framtidsretta løysing som vil vere med å gje grunnlag for drift og busetting på den eigedomen som allereie er i drift. Eigedomen har ein storleik og avkastningsevne som gjer at den er mest eigna som tilleggsareal til bruk som allereie er i drift. Vidare talar det arronderingsmessige for ei samanslåing av areala på dei to bruka for å nå ein god strukturrasjonalisering. I høve til kulturlandskapet viser ei overvaking av leigejord i Nord- Noreg at meir leigejord resulterar i ei auking i gjengroinga. Det er difor viktig å styrke bruka med sjølveigde arealressursar for å hindre at dei blir lagt ned med dei konsekvensar dette vil kunne ha for mellom anna miljøet, kulturlandskapet og busetting. Planstatus Planstatus er LNF- område.føremålet med ervervet er å nytte eigedomen til kjøtproduksjon på sau i tillegg til noko skogsdrift. I tillegg til bruk av eget areal er det behov for å leige areal av ein nabo. Formålet med ervervet er såleis i samsvar med planformålet. Konklusjon Sjølv om konsesjonssøkjarane skal drive eigedomen og starte kjøttproduksjon på sau, meinar adm.sjefen at dette ikkje er ei framtidsretta god løysning. Administrasjonssjefen har erfaring for at oppstart av landbruksproduksjon på eit så spinkelt grunnlag som det her er tale om berre blir kortsiktig. Som vedlegg til søknaden følgjer driftsplan som er laga av søkjarane. Driftsplana er mangelfull på korleis dei har tenkt å nå dei måla dei har sett seg. Det er også laga eit driftsbudsjett som gjev eit betre resultat enn liknande budsjett utarbeida av profesjonelle driftsplanleggarar, og som skal brukast ved finansiering. Føremålet med konsesjonslova er å legge tilhøva slik til rette at jord- og skogbruksareal også i fortsettinga kan nyttast på ein slik måte som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i

5 landbruket. Mest gagnleg for samfunnet inneber etter adm.sjefen sitt skjønn at det må vere høve til å enten avslå eller sette vilkår om t.d. arealavståing for å fremje føremålsbestemminga i lova. I dette høve meinar ein at landbruksinteressene best kan takast vare på gjennom arealavståing til naboeigedomen som grensar til og som baserer mykje av inntekta si på landbruksproduksjon. Frådeling til tilleggsjord vil styrka andre landbrukseigedomar, gje meir rasjonelle grenser, betre arrondering og gje meir robuste og rasjonelle brukseiningingar. Etter ei totalvurdering vil Administrasjonssjefen rå til at Sissel og Frits Ræstad får konsesjon, men at konsesjon blir gjeve på vilkår av at alt jord og skogarealet syd for Riksvegen vert seld som tilleggsjord til gnr. 72 bnr 6. Særutskrift til: Sissel og Frits Ræstad, Skogvegen 11, 6390 Vestnes Vedlegg: 1 Søknad om konsesjon - Gnr 72 bnr 7 2 Kjøpekontrakt 3 Jordleigeavtale 4 Driftsbudsjett 5 Driftsplan 6 Orientering om interesse for tilleggsjord i samband med sal av landbrukseigedom 7 Kartutsnitt