1. BAKGRUNN HVA ER FORMÅLET MED PLANEN? Prosjektmål: Effektmål: Hvem er planen for? ORGANISERING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. BAKGRUNN...2 2. HVA ER FORMÅLET MED PLANEN?...2 2.1 Prosjektmål:...2 2.2 Effektmål:...3 2.3 Hvem er planen for?...3 3. ORGANISERING...3 3."

Transkript

1 1. BAKGRUNN HVA ER FORMÅLET MED PLANEN? Prosjektmål: Effektmål: Hvem er planen for? ORGANISERING Prosjektledelse Prosjektgruppe: Øvrige roller Forankring ØKONOMI DEFINISJON AV VOLD I NÆRE RELASJONER Ulike former for vold: OMFANG OG KONSEKVENSER Barn Kvinner Menn Eldre Voldtekt Mange unge ofre for voldtekt Seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Kjønnslemlestelse Tvangsekteskap Tall fra Krisesenteret i Telemark viser antall besøksdøgn i 2011: Straffesaksutviklinger knyttet mot vold i nære relasjoner i Midt-Telemark Fornærmede over 66 år i Midt-Telemark, perioden 2007 til Utsatte grupper Anmeldte og dømte LOVREGULERING Anonyme konsultasjoner Faser FORMELLE BESTEMMELSER AV BETYDNING FOR SAMARBEID Opplysningsplikt Opplysningsrett Anonymitet Samtykke til oppheving Avvergelsesplikt Anmeldelse KONTAKTINFORMASJON: Barneverntjenesten i Midt-Telemark Barnevernvakta i Grenland Politiet kan nås på telefon Landsdekkende alarmsentral for barn og unge Kompetanseteamet mot tvangsekteskap Røde kors informasjonstelefon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) Vern for eldre Familievernkontoret i Kviteseid Krisesenter TILTAKSFORSLAG

2 TILTAKSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER I MIDT-TELEMARK BAKGRUNN Kommunene i Midt-Telemark har inngått samarbeid om flere sentrale oppgaver; blant annet er lensmannskontorene i Bø og Sauherad slått sammen, og barnevernstjenesten og PPT er felles for alle tre kommuner. Helsestasjonene i Midt-Telemark har et etablert samarbeid. Disse samarbeidene og sammenslåingene gjør det naturlig å gjøre en tiltaksplan mot vold i nære relasjoner til en felles plan. Likevel vil det være noe ulikt hvilke utfordringer de tre kommunene har, og hvilke verktøy de ulike tjenestene ønsker at blir iverksatt for å forebygge og håndtere saker som omhandler vold i nære relasjoner. Det som er felles for kommunene er at disse sakene krever godt samarbeid mellom de kommunale tjenestene. Et godt, tillitsfullt samarbeid med gode rutiner og tydelige ansvarsdelinger mellom tjenestene er av høyeste betydning for å bekjempe vold i nære relasjoner. Planen vil foreslå møteplasser og tiltak for å oppnå dette. Barn, voksne og eldre kan rammes av vold i nære relasjoner. Kvinner, menn og unge kan være voldsutøvere. Helsepersonell kan møte og oppdage ofre i svangerskapsomsorgen, på helsestasjonen og skolehelsetjenesten i grunn- og videregående skole, på legekontoret, i tannhelsetjenesten og på sykehuset, pedagogisk ansatte og assistenter kan møte og oppdage ofre i barnehage, barneskole, ungdomskole og på videregående. Videre kan man møte ofre for vold i nære relasjoner på arbeidsplassen, i familien, i vennegjengen og andre steder. I tillegg er det i noen grad voldsutøverne selv som tar kontakt med familievernkontorene og helsepersonell. Der voldsutsatte oppdages i de kommunale tjenestene er det anbefalt at alle ansatte følger en felles handlingsveileder som de er godt drillet i. Planen foreslår at tjenestene blir enige om en handlingsveileder som skal sørge for at voldsutsatte sikres god saksbehandling og at ansatte i de forskjellige virksomhetene gis trygghet i hvordan de skal handle ved mistanke om at noen blir utsatt for vold i nære relasjoner. Det er også viktig å avdekke voksne mennesker som opplever vold i nære relasjoner (se def.). Det betyr at offentligheten med jevne mellomrom må sette ord på hvor stort omfang vold i nære relasjoner har i samfunnet og offentligheten må definere hva som er grensene for hva vi mener er vold i nære relasjoner. Skoleverket må undervise elevene om at vold i nære relasjoner ikke aksepteres og at man skal være årvåken på egne og andres vegne, flyktningtjenestene og voksenopplæringene bør også ha profesjonelle, varige opplegg som viser at det er skadelig og straffbart å utsette noen for vold. Samtidig er det viktig at mulighetene til å få hjelp, både for voldsutøvere og voldsofre er tydelig og tilgjengelig for alle. 2. HVA ER FORMÅLET MED PLANEN? 2.1 Prosjektmål: I: å utarbeide en plan som foreslår en rekke tiltak som skal bidra til å nå effektmålene. II: å gi et bilde av situasjonen i Midt-Telemark sett i forhold til nasjonal forskning. II: Å vise en oversikt over hva som er opprettet lokalt og regionalt. Tiltakene skal behandles og vedtas politisk i hver enkelt kommune. 2

3 2.2 Effektmål: I: å sørge for at flere ofre for vold i nære relasjoner blir avdekket og fulgt opp på en god og profesjonell måte, og at det anmeldes der det er hensiktsmessig. II: å forebygge vold i nære relasjoner. III: å klargjøre rutiner for ansatte i kommunene som har mistanke om, eller oppdager at noen er utsatt for vold i nære relasjoner. IV: å øke kunnskapen om vold i nære relasjoner. V: å sørge for at også voldsutøvere får tilbud om behandling. 2.3 Hvem er planen for? Tiltaksforslagene er i første omgang til for ansatte i det kommunale og interkommunale tjenesteapparatet. Enkelte tiltak retter seg mot allmennheten. Tiltaksplanen kan også delvis benyttes som kunnskapsgrunnlag for andre kommunedelplaner. 3. ORGANISERING 3.1 Prosjektledelse Prosjekteiere: Nome kommune, Sauherad kommune og Bø kommune Prosjektorganisasjon: Midt-Telemarkrådet Styringsgruppe: Rådmannsgruppa Prosjektansvarlig: Erling Rønnekleiv Prosjektleder: Annette Winkelmann Prosjektleder Annette Winkelmann har vært prosjektleder i dette prosjektet tilsvarende to månedsverk i Prosjektgruppe: Bø og Sauherad lensmannskontor: Sigrid Dahl Nome lensmannskontor: Svein Olav Grini Midt-Telemark barnevern: Elin Gulliksen Lunden Helsetjenestene: Lillian Olsen Opedal, Sauherad Barnehage og skole: Marianne Dahlseng, Nome NAV: Arne Morten Berntzen, Bø 3.3 Øvrige roller Aktuelle fagmiljøer: helsestasjon, skole og barnehage, barnevern, politi, voksenopplæring, flyktningtjenesten, voksenopplæring, NAV, pleie og omsorg, brukerrepresentanter og krisesenteret. 3.4 Forankring Forankring av planarbeidet anses for å være en av de viktigste suksesskriteriene. Planarbeidet skal sørge for forankring ved å involvere prosjektgruppa og referansegruppa i prosessarbeidet, og i arbeidet med informasjon i forbindelse med de politiske prosessene. Forankring skal resultere i at kunnskap om vold i nære relasjoner nås ut i alle berørte kommunale og interkommunale organisasjoner. 3

4 4. ØKONOMI Budsjett- og finansieringsplan Budsjett Finansieringsplan Kostnadsart (Hovedposter) NOK Kilde NOK Prosjektleder inkl Skjønnsmidler kontorkostnader Arbeidsgrupper møter Kommunene egen tid i møter Diverse Andre tilskudd SUM SUM DEFINISJON AV VOLD I NÆRE RELASJONER Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handling skader, smerter, skremmer, krenker eller får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe som den ønsker. (Per Isdal, Alternativ til vold) Med vold i nære relasjoner menes vold eller trusler om vold mellom familiemedlemmer eller personer som står hverandre nær, der volden er begått i hjemmet eller annet sted. Volden kan være av både fysisk, psykisk, seksuell eller materiell karakter. 5.1 Ulike former for vold: Fysisk vold dreier seg om å holde, dytte, riste, slå eller sparke. Det kan også være bruk av ulike våpen. I verste fall kan volden føre til tap av liv. Psykisk vold er direkte eller indirekte trusler, degraderende og ydmykende atferd, utøvelse av kontroll og isolering. Latent vold er en form for psykisk vold. I denne fasen går den voldsutsatte på nåler, hun/han er på vakt og venter på volden. Seksuell vold omfatter et bredt spekter av handlinger fra seksuell trakassering og krenkelse, seksuelt press eller tvang, til voldtekt og seksuell tortur. Seksuell omgang mellom nære familiemedlemmer i nedstigende eller horisontal linje, eller mellom en voksen i en foreldrerolle og et barn, kalles incest. Materiell vold utøves når ting knuses/kastes (på noen), når noen slår eller sparker i vegg/dører eller ødelegger ting som betyr noe for andre. Barn som er vitne til slike handlinger blir gjennom dette også utsatt for vold. 4

5 6. OMFANG OG KONSEKVENSER Midt-Telemark har innbyggere (1. kvartal 2012) og det er 3486 barn i alderen 0-17 år. Av disse er 2808 født i Norge med to norskfødte familier, 237 barn innvandret som barn, 152 er født i Norge med innvandrerforeldre, 259 barn er enten født i utlandet eller født i Norge med én norskfødt forelder og 30 barn er født i utlandet med norskfødte foreldre. 6.1 Barn Nasjonale tall viser at om lag 2 % av alle barn blir regelmessig krenket ved å bli slått av sine foreldre. Ut fra disse tallene gjelder det 70 barn i Midt-Telemark. Barn som lever med vold kan få varige skader som søvnvansker, følelse av skyld og skam, konsentrasjonsvansker, psykiske lidelser, dårlig selvtillit, relasjonsvansker, spiseforstyrrelser, problemer med selvskading og andre plager Kvinner I 2005 utga Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) rapporten Vold i parforhold ulike perspektiver. De slår fast at fysisk makt og vold i parforhold har et betydelig omfang. Rapporten viser at nesten 10 % av kvinner over 15 år har vært utsatt for grov vold av nåværende eller tidligere kjæreste. I denne rapporten defineres grov vold ved at partner tok kvelertak, brukte våpen (kniv eller lignende), eller banket (offerets) hode mot gulv eller gjenstand. 6.3 Menn NIBR rapporten Vold i parforhold ulike perspektiver viser at vel 2 % av menn har vært utsatt for grov vold av nåværende eller tidligere kjæreste. 6.4 Eldre Med utgangspunkt i kliniske erfaringer i Norge og erfaringer fra andre land, anslår en at 4-6 % av den eldre befolkningen i Norge har vært utsatt for vold og overgrep etter at de fylte 65 år. Eldre utsettes for vold både i hjemmet og på institusjoner. 6.5 Voldtekt 998 voldtekter og 117 voldtektsforsøk ble anmeldt i 2009 (SSB 2010a, 2010b). Ikke alle anmeldte voldtekter blir etterforsket eller ender med tiltale. I 2009 ble 78 dømt for voldtekt. Mellom 8000 og personer i Norge opplever voldtekt eller voldtektsforsøk hvert år. Rundt 90 prosent av tilfellene blir aldri anmeldt. Samtidig blir cirka 80 prosent av de anmeldte sakene henlagt. Frifinnelsesprosenten er også veldig høy. 6.6 Mange unge ofre for voldtekt Mange tilfeller av seksuelle krenkelser og overgrep skjer i kjæresterelasjoner. Undersøkelsen «Voldsutsatte barn og unge i Oslo» viser at jenter er oftere utsatt for seksuelle overgrep, mens gutter oftere er utsatt for ungdomsvold. Innvandrergutter er sjeldnere utsatt for vold fra andre ungdommer enn norske gutter. Jenter med innvandrerforeldre er sjeldnere utsatt for seksuelle overgrep enn norske jenter, mens innvandrergutter er mer utsatt for seksuelle overgrep enn norske gutter. Ungdom med nedsatt funksjonsevne, særlig hørselshemmede og bevegelseshemmede, er mer utsatt for alle typer vold og overgrep. I Oslo-politiets siste 1 Tallene og kunnskapsgrunnlag er hentet fra flere rapporter og tiltaksplaner. Særlig har Drammen kommune og Tromsø kommunes sine handlingsplaner vært til stor nytte, deres handlingsveileder er utarbeidet blant annet i samarbeid med Stiftelsen Alternativ til vold. Rapportene står nevnt i litteraturlista i tiltaksplanen. 5

6 voldtektsrapport oppga 50 prosent av ofrene under 18 år at voldtekten var begått av en venn eller bekjent. 6.7 Seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Norsk og internasjonal forskning viser at mennesker med noen typer funksjonsnedsettelser er opptil tre ganger så utsatt for seksuell utnytting og overgrep som andre. Rapporten Arbeidsmiljø og rettssikkerhet for utviklingshemmede i skjermede virksomheter beskriver hvordan personer med utviklingshemming møter særlige utfordringer når det gjelder seksuelle overgrep både fordi offeret opplever at denne type overgrep er vanskelige å snakke om, og fordi personer som er vitne til, eller har mistanker om at overgrep finner sted, ikke melder fra. Politi og rettsvesen mangler kunnskap om utviklingshemmede, og de som foretar dommeravhør av utviklingshemmede, har ikke nødvendigvis spesiell trening i dette. En undersøkelse av rettspraksis fra 2007 viser at det i retten er en vegring mot å dømme grove overgrep mot utviklingshemmede som voldtekt. Siden offeret i mange tilfeller er psykisk eller fysisk forsvarsløs, kan overgriperen gjennomføre voldtekten uten å bruke vold. Manglende voldsbruk gjør at retten velger å dømme overgriperne etter andre paragrafer, noe som gir lavere straffeutmåling. 6.8 Kjønnslemlestelse Kjønnslemlestelse har vært forbudt i Norge siden Forbudet gjelder både personer som gjennomfører, og som medvirker til kjønnslemlestelse, og strafferammen er åtte års fengsel. Stortinget vedtok i 2004 at utvalgte yrkesgrupper har en utvidet plikt til å avverge kjønnslemlestelse. Røde Kors informasjonstelefon om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap mottok 31 henvendelser om kjønnslemlestelse i Fire av henvendelsene gjaldt jenter som allerede var kjønnslemlestet. 6.9 Tvangsekteskap Retten til fritt å velge ektefelle er nedfelt i ekteskapsloven, og tvangsekteskap har vært forbudt ved lov i Norge siden Straffen for tvangsekteskap er fengsel i inntil seks år. Røde Kors informasjonstelefon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse mottok 561 henvendelser i av henvendelsene gjaldt frykt for å bli utsatt for tvangsekteskap. Tallet for 2008 var av de som tok kontakt, var allerede tvangsgiftet. Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap for perioden inneholder 40 tiltak med fokus på forebygging og beskyttelse. Så langt er sju av de 40 tiltakene gjennomført, 26 tiltak er under gjennomføring, og seks tiltak er under planlegging (BLD 2010) Tall fra Krisesenteret i Telemark viser antall besøksdøgn i 2011: Kvinner: 1188 Menn: 148 Ubesvart kjønn: 30 Barn: 874 Dagbrukere: 47 (unike brukere) 158 dagsbesøk 6.11 Straffesaksutviklinger knyttet mot vold i nære relasjoner i Midt-Telemark sum Nome - - (1) (1) (8) (11) 65 Bø (2) 9 (1) 9 (2) (3) 12 (4) 45 Sauherad 6 (2) 3 (1) 3 (2) 11 (3) 10 (4) 33 6

7 Tall i parentes viser hvor mange av sakene som gjelder barn under 18 år. Økningen i antall saker med barn som voldsutsatt kan skyldes at barn som er vitne til vold også betegnes som voldsoffer. Tallene kommer fra politiets statistikk. I tillegg kommer saker som er til behandling hos barnevernet og i konfliktrådet som ikke kommer med i denne statistikken. Knytter man tallene opp mot nasjonale undersøkelser viser tabellen at det er store mørketall i denne statistikken Fornærmede over 66 år i Midt-Telemark, perioden 2007 til 2011 I perioden fra januar 2007 frem til desember 2011 så er det i alt anmeldt 11 voldsforhold der fornærmede er over 66 år i Bø, Nome og Sauherad. Det seks kvinner og fem som menn er fornærmet sum Nome Bø Sauherad Utsatte grupper Vold i nære relasjoner er sosialt skjevfordelt. Volden er langt mer utbredt blant vanskeligstilte grupper som arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere, uføretrygda og andre med dårlige økonomiske levekår. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er gitt i oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet å lage en nasjonal omfangsundersøkelse om vold i nære relasjoner og om seksuelle overgrep. Resultatene vil foreligge i Anmeldte og dømte Antallet politianmeldte saker om mishandling i familieforhold økte fra 1458 saker i 2008 til 2119 saker i Økningen har sammenheng med endringer i måten politiet registrerer sakene på. Politiet fanger opp flere mishandlingssaker nå enn tidligere. Mishandling (inkludert grov vold) i familieforhold, anmeldt, hele landet: Antall anmeldelser og straffereaksjoner Anmeldt mishandling Straffereaksjoner for mishandling Kilde: SSB 2010 Antall ofre for anmeldte lovbrudd, 2009 Kvinner Menn Voldskriminalitet Seksualkriminalitet Kilde: SSB

8 7. LOVREGULERING Alle som avdekker at noen, en nabo, et familiemedlem, en kollega eller andre er utsatt for vold i vedkommendes nære relasjoner kan anmelde direkte til politiet. I saker som angår barn gjelder: FN barnekonvensjonen pålegger statene å sikre barn vern mot overgrep. Barnekonvensjonen ble i 2003 inkorporert i norsk rett og går dermed foran bestemmelser i annen norsk lov hvis de skulle komme i strid med hverandre. Offentlig ansatte eller frivillige lag og organisasjoner som får offentlig støtte har etter bestemmelsene i barnevernloven meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Denne bestemmelsen er også spesielt angitt i andre særlover, for eksempel i opplæringsloven, barnehageloven, Arbeids- og velferdsloven, sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, Helsepersonelloven, Krisesenterloven og straffeprosessloven. Kommunens ansatte har som alle andre også plikt til å anmelde eller avverge visse alvorlige forbrytelser, jfr. straffeloven. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep, grov legemsbeskadigelse, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. 7.1 Anonyme konsultasjoner Meldepliktansvaret kan i situasjoner oppleves utfordrende. Nøl derfor ikke med å bruke de mulighetene du for anonyme konsultasjoner med barneverntjenesten, politiet, eventuelt andre. 7.2 Faser Offentlige instanser har forskjellige roller og dermed forskjellige oppgaver i forhold til barn som kan være utsatt for eller vitne til vold i familien. Rollene kan variere ut i fra hvilken fase saken er i: Oppdagelsesfasen: Instansen får mistanke eller visshet om at barn er utsatt for, eller vitne til, vold i familien. I denne fasen kan det være behov for å drøfte saken anonymt med andre instanser. Målet med diskusjonen er å avklare om det foreligger opplysningsplikt til barneverntjenesten, eller for å drøfte om det er grunnlag for å videreformidle opplysninger til politiet. Utredningsfasen: I denne fasen kan det være aktuelt for barnevernstjenesten å innhente informasjon om saken fra andre instanser. Det kan også være behov for nærmere samarbeid for å finne tjenester eller tiltak som vil gi barnet og familien nødvendig støtte. Tiltaksfasen: Barnet og familien følges opp ved at tiltak velges og iverksettes. I denne fasen kan det være behov for å: -Informere andre instanser om de tiltak som iverksettes. -Innlede tverrfaglig samarbeid overfor barnet 8

9 8. FORMELLE BESTEMMELSER AV BETYDNING FOR SAMARBEID 8.1 Opplysningsplikt Meldeplikt/opplysningsplikt er en plikt til å gi opplysninger. Alle offentlige og frivillige lag og organisasjoner som får offentlig støtte har plikt til å melde til barneverntjenesten om barn som utsettes for, eller er vitne til vold. Opplysningsplikten til barneverntjenesten omfatter både en plikt til å melde fra på eget initiativ og til å gi opplysninger ved pålegg fra barneverntjenesten. 8.2 Opplysningsrett Opplysningsrett betyr at den som sitter med opplysninger har adgang til, men ikke plikt til å videreformidle opplysninger. 8.3 Anonymitet Den som gir opplysninger til barneverntjenesten er ikke sikret anonymitet. Om barnet er utsatt for hendelser som kan utløse opplysningsplikten, f. eks. vold i hjemmet, skal melder gi seg til kjenne. Opplysningsplikten er ikke oppfylt ved anonymitet. Med andre ord kan en offentlig ansatt aldri være anonym melder og bekymringsmeldingen til barneverntjenesten må være skriftlig for å unngå misforståelser. 8.4 Samtykke til oppheving Taushetsplikten skal i utgangspunktet ivareta den enkeltes krav på taushet om sin kontakt med hjelpeapparatet eller andre personlige forhold. Om denne personen gir sitt samtykke, kan likevel taushetsplikten oppheves og virksomheter kan utveksle relevante opplysninger. 8.5 Avvergelsesplikt Alle har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmelde forholdet til politiet eller på annen måte avverge forholdet. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep, grov legemsbeskadigelse, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Denne plikten går foran lovbestemt taushetsplikt 8.6 Anmeldelse Vold i nære relasjoner er undergitt ubetinget offentlig påtale, og politiet bør i størst mulig grad ta ansvaret for at anmeldelse blir skrevet. Det er i slike saker ikke nødvendig for en fornærmet å anmelde det straffbare forholdet selv. Politiet kan på selvstendig grunnlag iverksette etterforskning. Det er viktig at det på forhånd foreligger nødvendig informasjon/dokumentasjon som danner grunnlag for videre straffesaksbehandling. 9

10 9. KONTAKTINFORMASJON: 9.1 Barneverntjenesten i Midt-Telemark Besøksadresse: Sauherad bygdeheim, 2. etg. Telefon: Telefaks: Midt-Telemark barneverntjeneste er knyttet til Barnevernvakten i Grenland tlf Barnevernvakten tar imot meldinger i tida mellom kl på hverdager, og ellers hele døgnet på fri- og helligdager. Barnevernvakten gir også råd og veiledning over telefon 9.2 Barnevernvakta i Grenland Akutt og beredskap utenom kontortid Telefon: Adr: Myren 7, 3718 Skien 9.3 Politiet kan nås på telefon Landsdekkende alarmsentral for barn og unge Tlf (Gratisnummer) E-post Kompetanseteamet mot tvangsekteskap Telefon: E-post: 9.6 Røde kors informasjonstelefon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Telefon: E-post: ekteskap_forced_marriages 9.7 Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) Telefon: E-post: 9.8 Vern for eldre Nasjonal kontakttelefon, Åpningstidene våre er mandag fredag mellom kl. 09 og Familievernkontoret i Kviteseid Besøksadresse: Garverivegen 8, 3850 Kviteseid tlf.: Fax: Telefontid måndag-fredag kl

11 9.10 Krisesenter Krisesenteret i Telemark ligger i Skien. Tlf: E-post: 10. TILTAKSFORSLAG Planens effektmål: I: å sørge for at flere ofre for vold i nære relasjoner blir avdekket og fulgt opp på en god og profesjonell måte, og at det anmeldes der det er hensiktsmessig. II: å forebygge vold i nære relasjoner. III: å klargjøre rutiner for ansatte i kommunene som har mistanke om, eller oppdager at noen er utsatt for vold i nære relasjoner. IV: å øke kunnskapen om vold i nære relasjoner. V: å sørge for at også voldsutøvere får tilbud om behandling. Tiltak nr. 1 Samarbeidstiltak Bakgrunn Gode samarbeidsrutiner av stor betydning for å nå målsettingen om å 1) avdekke flere voldssaker og 2) handle i forhold til saker som omhandler vold i nære relasjoner. I første omgang bør en se på om de møtepunktene en allerede har kan tjene til å bli det drøftings- og handlingsforumet tjenestene trenger når man skal utvikle kommunens arbeid i å forebygge, avdekke flere saker og handle ift vold i nære relasjoner. Man skal huske på at mange ansatte er usikre og synes det er vanskelig å fange opp signaler eller synes det er vanskelig å gå videre når en har en mistanke. Statistikken viser at langt flere barn og unge er rammet av vold i nære relasjoner enn det er saker som blir avdekket. Samarbeidstiltaket bør legge opp til å skape gode og trygge drøftingsarenaer. Nome kommune har faste tverrfaglige møter hver måned i skolen og hver 6 uke i barnehagene. Skole/barnehage, helsestasjonen/skolehelsetjenesten ved helsesøster, PPT sin kontaktperson og BVT sin kontaktperson. BVT møter fast på 1(barnehage)-2(skole) av møtene i halvåret, og innkalles utover dette ved behov. Dette fungerer godt og kan være en modell for Sauherad og Bø også. Rutinebeskrivelsen er lagt ved tiltaksplanen. I Bø og Sauherad møter alle barnehager og skoler barnevernet én gang i halvåret, sammen med PPT og helsestasjonen. Disse møtene er det rektorene og barnehagelederne som innkaller til. Politi og barnevern har faste møtepunkter. Man kan se på om SLT-samarbeidet kan bli det drøftingsforumet et godt samarbeidstiltak trenger. I Nome kommune fungerer SLT-samarbeidet (for målgruppen 13 år og oppover). Ledende helsesøster rapporterer fra SLT til tverrfaglig lederteam 1 gang pr år. I Bø kommune går SLT-samarbeidet under navnet Nærmiljøutvalget (NMU). NMU har per i dag ikke spesifikt fokus på tema som vold i nære relasjoner. I Sauherad kommune er SLT-samarbeidet ikke fungerende. 11

12 Flyktningtjenesten/voksenopplæringen, helsestasjonen, barnevern, PPT, barnehage og skole har ingen rutinemessige møtepunkt med politiet der tema er vold- og overgrepssaker. Dette kunne man få til i et fungerende SLT/NMU-samarbeid. Prosjektgruppa foreslår derfor at alle tre kommuner får SLT/NMUsamarbeidet til å fungere og at kommunene bruker denne gruppa til å sette vold i nære relasjoner på dagsorden. Det anbefales også å innlemme flyktningtjenestene/voksenopplæringen i SLT-gruppa, samt andre tjenester for yngre aldersgrupper når vold i nære relasjoner er på dagsorden. Det kan også være fruktbart å se på om man kan inngå et interkommunalt SLT-samarbeid når alle kommuner har sine SLT/NMU-grupper i virksomhet. Når familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt kommer på plass kan det være aktuelt å innkalle til fellesmøter med familievoldskoordinatoren i disse eksisterende foraene, der målsettingen er kompetanseoverføring og innarbeidelse av rutiner i saker som omhandler vold i nære relasjoner. I disse møtene kan det være aktuelt å innkalle flere aktuelle tjenester. Målsettingen er at alle tjenester som er involvert med mulige voldsutsatte skal få ta del i kompetanseutviklingen slik at flere saker blir avdekket og flere voldsutsatte får hjelp. Beskrivelse Kommunene bruker SLT/NMU - samarbeidet til å spisse arbeidet mot vold i nære relasjoner. Prosjektgruppa foreslår at kommunen setter ned en tverrfaglig gruppe som skal få dette til. Prosjektgruppa foreslår at samme tverrfaglige gruppe (eller deler av den) står som ansvarlig for tiltak nr. 2 og 3. Målgruppe Kommunale og interkommunale tjenester innen helse, omsorg, skole og politi. Ansvarlig Politisk og administrativ ledelse setter ned en arbeidsgruppe i hver kommune. Involverte Prosjektgruppa anbefaler at barnehagene, helsestasjonene, flyktningtjenestene, PPT, barnevern, psykiatritjenesten og skole er med i denne gruppa. Oppstart Høsten 2012 Risikofaktor At møteplassene ikke blir rutinemessige. Evaluering Gruppa bør evaluere hvert år ved skifte av SLT-koordinator. Budsjett Egeninnsats Tiltak nr. 2 Beskrivelse Handlingsveileder for ansatte i kommunene om jobber med barn og unge Det settes ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide en handlingsveileder for ansatte i kommunen som jobber med barn og unge. Gruppa kan ta utgangspunkt i andre kommuner sin handlingsveileder, for eksempel Nome kommune. Handlingsveilederen skal si noe om hvordan man går frem ved mistanke om at noen blir utsatt for vold, og i situasjoner der man avdekker at noen er utsatt for vold. Handlingsveilederen bør også si noe om hvem som har ansvar for å følge opp voldsofferet og voldsutøveren i etterkant av voldsutøvelsen, dette kan være del av et flytskjema som følger 12

13 Målgruppe Ansvarlig Involverte handlingsveilederen. Handlingsveilederen bør forankres i øvrig planarbeid. Vedlagt planen ligger Nome kommune og Drammen kommune sine handlingsveiledere. Ansatte i kommunen som jobber med barn og unge. Politisk og administrativ ledelse setter ned en arbeidsgruppe i hver kommune. Bør ses i sammenheng med tiltak nr. 1. Prosjektgruppa anbefaler at barnehagene, helsestasjonene, flyktningtjenesten/voksenopplæringen, PPT, barnevern, psykiatritjenesten og skole er med i denne gruppa. Oppstart Høsten 2012 Risikofaktor At handlingsveilederen ikke blir forankret godt nok. Evaluering Handlingsveilederen bør revideres etter behov. Arbeidsgruppa som laget den bør være med å revidere den. Budsjett Egeninnsats Tiltak nr. 3 Handlingsveileder mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Beskrivelse Prosjektgruppa anbefaler at barnehagene, helsestasjonene, svangerskapsomsorgen, flyktningtjenestene/voksenopplæringen, PPT, barnevern, psykiatritjenesten og skole forankrer Handlingsveileder mot tvangsekteskap og Handlingsveileder mot kjønnslemlestelse (vedlagt tiltaksplanen) blant sine ansatte. Prosjektgruppa anbefaler at samme gruppe som er anbefalt i tiltak nr. 1. og 2. legger strategi om hvordan man skal forankre disse veilederne, eventuelt om man skal skal lage én handlingsveileder som omhandler alle tema berørt i tiltak nr. 2 og 3. Målgruppe Ansatte i kommunen innen skole, helse og omsorgsektoren. Ansvarlig Bør ses i sammenheng med tiltak nr. 1 og 2. Involverte Barnehagene, helsestasjonene, svangerskapsomsorgen, flyktningtjenestene/voksenopplæringen, PPT, barnevern, psykiatritjenesten og skole. Oppstart Høsten 2012 Risikofaktor At handlingsveilederen ikke blir forankret godt nok. Evaluering Det bør legges en plan for evaluering av handlingsveilederen. Budsjett Egeninnsats Tiltak nr. 4 Beskrivelse Målgruppe Ansvarlig Familieveileder Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid knyttet til alle barn, spesielt barn som bekymrer og risikoutsatte barn er av høyeste betydning for å forebygge og stanse vold i nære relasjoner. Alle kommuner bør derfor ha et godt kvalitetssikret familieveiledertilbud. Nome kommune har ansatt en familieveileder, mens det ikke finnes slike stillinger i Bø og Sauherad. I Nome kommune kan det være aktuelt å utvide eksisterende tilbud. Når det gjelder Bø kommune og Sauherad kommune anbefaler prosjektgruppa at arbeidet med å utvikle et godt familieveiledertilbud prioriteres, og at kommunene selv velger hvilken tjeneste de vil legge tilbudet til. Målet med tilbudet er like fullt at man jobber tverrfaglig med å bistå familiene som enten er risikoutsatt eller som er rammet. Sauherad kommune og Bø kommune. Enhetsledere for aktuelle virksomheter i Sauherad og Bø i samråd med ansatte i tjenestene 13

14 Involverte Barnehagene, helsestasjonene, svangerskapsomsorgen, flyktningtjenestene/voksenopplæringen, PPT, barnevern, psykiatritjenesten og skole Oppstart Januar 2013 Risikofaktor At tiltaket ikke prioriteres og at tjenestene ikke blir enige om hvilken tjeneste som skal ha familieveilederen i sin tjeneste. Evaluering Familieveiledertilbudet evalueres av ansvarlig instans Budsjett Avhengig av hvor stor stillingsprosent man får til i kommunen Tiltak nr. 5 Informasjonsarbeid Beskrivelse Alle kommunale tjenester bør ha informasjonsmateriell tilgjengelig på sine kontor og på kommunenes hjemmesider. Informasjonsmateriell kan fås ved aktuelle kompetanseorganisasjoner som for eksempel: RVTS (Regionalt Kompetansesenter for vold og traumatisk stress) NKVTS (Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress), ATV (Alternativ til vold) og andre nasjonale aktører som kan bistå den enkelte som er rammet eller den enkelte som har mistanker om at en venn eller lignende er rammet. Informasjon bør også være tilgjengelig for voldsutøver. Informasjon bør være tilgjengelig på helsestasjonen, på legesenteret, kan være aktuelt på apoteket og hos tannlegen. Det kan også være aktuelt å linke opp disse organisasjonene på kommunenes hjemmesider. Målgruppe Alle kommunens innbyggere Ansvarlig Enhetsledere ved hver avdeling, webansvarlig i kommunen Involverte Enhetsledere ved hver avdeling Oppstart Høsten 2012 Risikofaktor At man ikke følger opp informasjonsarbeidet Evaluering Informasjonsarbeidet på nett bør evalueres av webansvarlig i samarbeid med brukere og de kommunale tjenestene. Man kan vurdere en brukerundersøkelse. Budsjett Egeninnsats Tiltak nr. 6 Handlingsveileder for ansatte i kommunene som jobber i eldreomsorg og åpen omsorg Beskrivelse Prosjektgruppa anbefaler at enhetslederne innen eldreomsorg og åpen omsorg holder kontakt med Astrid Sandmoe, PhD, Førsteamanuensis/Associate professor ved HiT. Hun er i ferd med å utarbeide en handlingsveileder til bruk i eldreomsorg. Når den er ferdig anbefales det at den tas opp til behandling i ledelsen for eldreomsorg og åpen omsorg, og at den innarbeides og implementeres i øvrige planer. Målgruppe Ansatte i eldreomsorg og åpen omsorg Ansvarlig Enhetslederne Involverte Enhetsledere og ansatte i eldreomsorg og åpen omsorg Oppstart Høsten 2012 Risikofaktor At veilederen ikke forankres og innarbeides Evaluering Enhetslederne bør evaluere veilederen etter ett år Budsjett Egeninnsats 14

15 Tiltak nr. 7 Informasjonsarbeid om vold i nære relasjoner knyttet til verdensuke for psykisk helse Beskrivelse Kommunene setter vold på dagsorden årlig i forbindelse med "Verdensuka for psykisk helse" Målgruppe Innbyggerne i Midt- Telemark Ansvarlig Psykiatritjenesten Involverte Enhetslederne (og ansatte i tjenestene), politi, helsestasjonen, lag og organisasjoner. Oppstart Høsten 2013 Risikofaktor At man ikke mobiliserer nok i befolkningen, eller setter av ressurser til å gjennomføre tiltak i Verdensuka for psykisk helse. Evaluering Arbeidsgruppa som arbeider med planlegging og gjennomføring av Verdensuka for psykisk helse foretar evalueringen. Budsjett 5 000,- til gjennomføring og foredragsholder. Tiltak nr. 8 Opplæring av handlingsveilederen til frivillige og ansatte i frivillige organisasjoner Beskrivelse Trenere og instruktører som får utstedt politiattester bør få innføring i kommunens handlingsveileder (når den foreligger) og få informasjon om meldeplikten. Kommunene bør opplyse om dette ved årlige tildelinger, og det bør stå informasjon om dette på hjemmesidene til idrettslagene og kommunene. Prosjektgruppa anbefaler at dette tiltaket innføres rutinemessig. Målgruppe Kommunens kulturkontor og frivillige organisasjoner som jobber med barn og unge. Ansvarlig Idrettslagene, frivillige organisasjoner, religiøse organisasjoner og kulturkontorene Involverte Idrettsrådet, trenere, instruktører, oppmenn, musikklærere osv. Oppstart 2013 Risikofaktor At de frivillige lagene og kommunene ikke følger opp dette. Evaluering Idrettsrådet bør informeres om tiltaket, og kan også gjøre en evaluering etter ett år. Budsjett Egeninnsats Tiltak nr. 9 Bakgrunn Beskrivelse Målgruppe Behandlingstilbud i kommunene Hva skjer med barn og voksne som er voldsutsatt? Hvordan kan kommunene bidra til at voldsutsatte får behandlende opplegg som kan bidra til å forebygge de psykiske lidelsene forskningen sier de er utsatte for? Dette tiltaket kan bidra til å gi voldutsatte en bedre psykisk helse, og bidra til å forebygge arbeidslivsvansker og uførhet. Tiltaket bør ses i sammenheng med tiltak nr. 2. Man bør også sørge for at kommunene har et godt behandlingstilbud til voldsutøvere som søker hjelp. Prosjektgruppa foreslår at man setter ned en tverrfaglig gruppe som skal jobbe med å utvikle og utvide behandlingstilbud til barn og voksne som er utsatt for vold og overgrep. Den tverrfaglige gruppa kan også jobbe med å finne passende prosjekter man kan søke inn midler til, for eksempel gjennom samhandlingsreformen. Midt-Telemarkrådet kan bidra ved å skrive søknadene. Kommunale og interkommunale helse- og omsorgtjenester. 15

16 Ansvarlig Enhetsledere (og ansatte i tjenestene) for psykisk helse, skole og barnehage, flyktningtjenestene/voksenopplæring, PPT, barnevern og helsestasjonen. Representanter for legekontorene bør også være representert. Involverte Ansatte i helse- og omsorgtjenestene i kommunene. Oppstart 2013 Risikofaktor At man legger tilstrekkelig innsats i å jobbe frem gode behandlende tiltak i kommunene. Evaluering Arbeidsgruppa bør sette egne mål og tidsrammer med plan for evaluering. Budsjett Egeninnsats Vedlegg: Vedlegg I: Nasjonale føringer og styringsdokumenter Vedlegg II: Hva er etablert nasjonalt de siste ti årene? Vedlegg III: Plikt til å avverge kjønnslemlestelse og tvangsekteskap Vedlegg IV: Rapport 2011:1. folkehelseinstituttet bedre føre var Vedlegg V: Hovedfunnene fra voldsmålingen 2008 Vedlagt rapporten følger også Nome kommune sin handlingsveileder, samt skjematisk saksflyt fra Drammen kommune sin handlingsveileder. Vedlagt følger også veiledere ved mistanke om tvangsekteskap og veileder/regelverk ved kjønnslemlestelse. Drammen kommune, Tromsø kommune og andre kommuners handlingsplaner mot vold i nære relasjoner er lagt ut på kommunenes hjemmesider. Litteraturliste: Drammen kommunes handlingsplan mot vold i nære relasjoner Tromsø kommunes handlingsplan mot vold i nære relasjoner Skien kommunes handlingsplan mot vold i nære relasjoner Bedre føre var...psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger Rapport 2011: 1, Nasjonalt folkehelseinstitutt Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole NOVA Rapport 20/2007 Å leve med vold i familien.rapport fra Barneombudets ekspertgruppe med barn som har erfaring fra vold i familien. Barneombudet. Utsatt mann menn utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten: Tina Luther Handegård og Terje Olsen (2009) Vanskelig å snakke om? Arbeidsmiljø og rettssikkerhet for utviklingshemmede i skjermede virksomheter. Bodø: Nordlandsforskning. Ballangrud, A.J.Bolken (2007): Seksuelle overgrep mot kvinner med funksjonsnedsettelser. En analyse av straffeloven 192 og 193 og den tilhørende rettspraksis. Master i rettsvitenskap Juridisk Fakultet Universitetet i Oslo våren Trykket i Kvinnerettslig skriftserie nr. 71, Fra ord til handling. Bekjempelse av voldtekt krever handling NOU 2008: 4 16

17 Meland, P. og Grytdal, V. (2008): Voldtekt i Oslo Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt. Oslo: Oslo politidistrikt. Mossige, S. og Dyb, G. (red.) (2010): Voldsutsatte barn og unge i Oslo. Forekomst og innsatsområder for forebygging. Rapport 22/2010. Oslo: NOVA Pape, Hilde og Kari Stefansen (red.) (2004): Den skjulte volden? En undersøkelse av Oslobefolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep, NKVTS Rapport nr. 1/2004, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Haaland, Thomas, Sten-Erik Clausen og Berit Schei (red.) (2005): Vold i parforhold ulike perspektiver, NIBR-rapport 2005:3, Norsk institutt for by- og regionsforskning. 17

18 Vedlegg 1 NASJONALE FØRINGER OG STYRINGSDOKUMENTER Vold i nære relasjoner har fått stadig mer oppmerksomhet i norsk justis- og sosialpolitikk. Justisdepartementet har fått utført voldsmålinger i 2003, 2005 og 2008 for å få et innblikk i hvor mange henvendelser ulike instanser får som går under merkelappen vold i nære relasjoner. Voldsmålingene tar utgangspunkt i antall henvendelser i løpet av en uke. Tallene fra 2008 samsvarer med og bekrefter mange av funnene fra målingene gjennomført i 2005 og Samtidig ser man noen viktige endringer i bildet som tidligere har vært tegnet. Hovedfunnene fra voldsmålingen 2008 kan leses i vedlegg III. I november 1999 ble handlingsplanen Vold mot kvinner lansert. Her ble oppmerksomheten rettet mot den private volden, nærmere bestemt volden mot kvinner. I april 2003 ble St.meld. nr. 29 ( ) Om familien forpliktende samliv og foreldreskap (Familiemeldingen) fremmet. Temaet vold i nære relasjoner er særlig drøftet i kapittel 6. I desember 2003 presenterte Kvinnevoldsutvalget NOU 2003:31 Retten til et liv uten vold. - Menns vold mot kvinner i nære relasjoner. Utredningen ble avgitt til Justisdepartementet. I juni 2004 ble handlingsplanen Vold i nære relasjoner lansert. Planen inneholder 30 konkrete tiltak, som kan deles inn i følgende fire hovedområder: samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet skal styrkes vold i nære relasjoner skal synliggjøres og forebygges gjennom holdningsendringer ofre for vold i nære relasjoner skal sikres tilstrekkelig hjelp, beskyttelse og bistand voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøver. I desember 2007 kom en oppdatert handlingsplan ( Vendepunkt ) , med 50 delvis nye tiltak. Justisdepartementet har det koordinerende ansvaret for gjennomføringen av planene, som skjer i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. På Justisdepartementets hjemmesider finnes en oversikt over status for arbeidet med handlingsplanen. En egen Handlingsplan mot tvangsekteskap for perioden ble lagt frem i Den gir en samlet presentasjon av hvordan regjeringen vil styrke og videreutvikle innsatsen mot tvangsekteskap. Planen inneholder både forebyggende tiltak og hjelpetiltak. Regjeringen har også lagt frem en Handlingsplan mot kjønnslemlestelse som gjelder for perioden Denne planen inneholder tiltak som kan forbedre og samordne det offentliges innsats for å hindre at kjønnslemlestelse finner sted. I 2012 kom det en ny Handlingsplan mot vold i nær relasjoner. Denne planen skal styrke ivaretakelsen av barn både når det gjelder å forebygge, avdekke, beskytte og gi bistand, er blant tiltakene i regjeringens nye handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Voldtektsutvalgets utredning Fra ord til handling forelå i Handlingsplan mot voldtekt er et samarbeid mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Viktige innsatsområder vil være 18

19 forebygging, bistand og helsehjelp til ofrene, kvalitet i straffesaksbehandlingen i politi- og rettsapparatet, samarbeid og samordning, samt kunnskap og kompetanse. 19

20 Vedlegg II HVA ER ETABLERT NASJONALT DE SISTE TI ÅRENE? NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ble opprettet i Senteret utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Formålet er å bidra til å forebygge og redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene som vold og traumatisk stress kan medføre. Senteret er internasjonalt orientert og utvikler kunnskap på et internasjonalt, akademisk nivå. Senterets hovedoppgaver er forskning og utviklingsarbeid og formidling; undervisning, veiledning og rådgivning. Telefon: Telefax: E-post: Adresse: Kirkeveien 166, bygning OSLO RVTS Fem regionale sentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) ble opprettet i perioden RVTS står for Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging. RVTS Sør dekker begge Agderfylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud. Formålet med de regionale ressurssentrene er å samle ledende fagmiljøer innen psykiske traumer slik at kompetansen innen dette feltet kan formidles til alle som er hjelpere. Vår oppgave er å formidle kunnskaps og erfaringskompetanse på feltene vold og traumer, migrasjonshelse og selvmordsforebygging. Innenfor disse kjerneområdene skal RVTS Sør gi kunnskap, faglig trygghet og kollegial støtte til fagfolk, institusjoner og organisasjoner som møter mennesker som er utsatt for vold, traumer eller selvmordsfare. Senterets oppdrag er å drive kunnskapsformidling ved å Bistå det offentlige/utøvende tjenesteapparat med undervisning, veiledning og konsultasjon Samle de ulike fagmiljøer på området vold og traumatisk stress, flyktningehelse/tvungen migrasjon og selvmordsforebygging Initiere/utvikle nettverkssamarbeid mellom relevante aktører i regionen Utvikle og koordinere felles kurs- og undervisningsopplegg med utgangspunkt i praksisfeltets ønsker og behov Inngå aktuelle samarbeidsavtaler med tjenesteapparatet/praksisfeltet på bred basis Bidra til forskning og metode- og kunnskapsutvikling i samarbeid med relevante nasjonale og regionale fagmiljøer på senterets temaområder RVTS Sør Sørlandet Sykehus HF Kristiansand, Bygg 21 b, Serviceboks 416, 4604 Kristiansand Sentralbord E-post: Fax: Volds- og overgrepsmottak i hvert fylke Overgrepsmottaket er et gratis tilbud til alle som har vært utsatt for et seksuelt overgrep. Mottaket består av et team med leger og sykepleiere som er opplært spesielt for å jobbe med overgrepssaker. Det er alltid en sykepleier på vakt som kan svare på spørsmål, gi råd, eller 20

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner - for deg i kontakt med barn og unge «Vi kan ikke akseptere vold, heller ikke den som foregår i det private rom. Det er et offentlig ansvar å bidra til å forebygge og hindre vold

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD Leder Eva Marit Gaukstad, tlf. 38136407, mobil 41537265 Politispesialist Anita Kleveland, tlf. 38136214 og mobil 91713430 Politispesialist Brita Hansen, tlf. kontor 381360

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

Offerets rettsstilling

Offerets rettsstilling Offerets rettsstilling Ragnhild Hennum Professor dr. philos Institutt for offentlig rett Offerets rettsstilling hva skal jeg snakke om? - Offerenes vei inn i strafferettsapparatet anmeldelser og mørketall

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse En nasjonal telefon som er fullfinansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner?

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? En rådgivende handlingskjede for alle som bor og jobber i Skien kommune www.skien.kommune.no «Kan du leve med at du ikke

Detaljer

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Ansvarlig utgiver: Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK). Denne brosjyren kan bestilles kostnadsfritt

Detaljer

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12 Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Film med egne ord Innhold; En film om tvangsekteskap der ungdommer selv forteller sine

Detaljer

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.08.2013 32262/2013 2010/13990 144 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/27 Komitè for levekår 29.08.2013 13/121 Bystyret 12.09.2013 Evaluering

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap.

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 10 / 2015 Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 840 post 61) Innhold Innledning... 3 1. Formål... 3 2. Søknad... 3 3. Krav

Detaljer

Vold i nære relasjoner- hva gjør vi??

Vold i nære relasjoner- hva gjør vi?? Vold i nære relasjoner- hva gjør vi?? -Et praktisk handlingsverktøy- Et praktisk verktøy utarbeidet av Stjørdal kommune og Stjørdal lensmannskontor All offentlig virksomhet har et spesielt ansvar for å

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

Kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar Venke Johansen og Inge Nordhaug

Kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar Venke Johansen og Inge Nordhaug Kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar Venke Johansen og Inge Nordhaug Denne presentasjonen ligg på vår nettside: www.rvts.no/vest Kvifor laga ein handlingsplan mot vald i nære relasjonar?

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

HAMAR KOMMUNE: Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

HAMAR KOMMUNE: Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 1 HAMAR KOMMUNE: Handlingsplan mot vold i nære relasjoner HAMAR KOMMUNE: 2015 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 23. januar 2015 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 1.1 Hvorfor en

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

seksuell trakassering og overgrep

seksuell trakassering og overgrep FFOs retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs retningslinjer mot seksuell trakassering FFO skal være en organisasjon der seksuell trakassering

Detaljer

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010 HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende

Detaljer

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre i

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Christin M. Ormhaug Seksjon for likestilling og inkludering Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FAGDIREKTORAT

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING

HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING 1 LARVIK KOMMUNE ØNSKER EN ØKT INNSATS MOT KVINNELIG OMSKJÆRING. Viktige forutsetninger

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefon er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar Handlingplan vold mot kvinner til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 06/38124 1 Bakgrunn Trondheim

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune 24.01.14 FORORD Høsten 2011 ble Sauherad kommune med i prosjektet Barn i rusfamilier tidlig intervensjon, i regi av Kompetansesenter rus region

Detaljer

Strategiplan 2011-2014. Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region sør

Strategiplan 2011-2014. Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region sør Strategiplan 2011-2014 Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region sør RVTS Sør har som oppgave å bidra til at vold og psykiske traumer forebygges og avdekkes, at ofre beskyttes

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

- VOLD I NÆRE RELASJONER

- VOLD I NÆRE RELASJONER Klepp kommune HELSE, SOSIAL OG OMSORG Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429800 Org.nr.: 00864969682 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/1234-8 16355/12 F74 HSO/HSO/FK - VOLD I NÆRE RELASJONER

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.

Detaljer

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Godkjent av enhetsleder i barneverntjenesten og enhetslederne for barnehagene i Tromsø kommune. April 2010 INNHOLD:

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER SUNNDAL KOMMUNE 2013-2016

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER SUNNDAL KOMMUNE 2013-2016 HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER SUNNDAL KOMMUNE 2013-2016 Vedtatt av Sunndal kommunestyre 20.11.2013 (K.sak 65/2013) Innhold: 1. Innledning 3 2. 3 3. Planprosessen...3 4. Definisjoner..4 4.1 Nære

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for at barn/unge har

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune TID: 01.12.2014 kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63852517. Varamedlemmer

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Grimstad 13.01.2008 Høringssvar forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Stine Sofies Stiftelse

Detaljer

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplanen er forankret i vedtekter for SMSO Rogaland 2: 2 Formål Senterets formål er å gi hjelp til selvhjelp til menn og kvinner som har vært incestutsatt/utsatt

Detaljer