Regelverk for À jour pr 11. februar 2009

Transkript

1 Regelverk for À jour pr 11. februar 2009 Side 1 av 39

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Formålet med Norges Røde Kors Hjelpekorps 3 1. Om regelverket Forholdet mellom RKH regleverk og VOVV 3 2. Kvalitetskrav for Røde Kors Hjelpekorps Minstekrav til et hjelpekorps Krav ved opprettelse av et Røde Kors Hjelpekorps Krav til alarmtelefon og varslingsplan Minstekrav til aktive medlemmer i RKH Annet Minstekrav til aktive medlemmer i RKH som skal delta i søk og redningsaksjoner Tilleggskrav for deltagelse i tjeneste hvor det er vedtatt spesielle krav Medlemmenes medansvarlighet Minstekrav til ledere i RKH Spesielle tjenester Aspiranter 6 Kommentarer til minstekravene 6 3. Statutter for Hjelpekorpsprøven Formål Innhold Tilgjengelighet Gjennomføring Spesielle hensyn Hjelpemidler Besvarelse Sensorer Bestått / ikke bestått Fusk Klage 9 4. Statutter for ressursgrupper, komiteer og utvalg i landsrådet 9 5. IKAR representasjon Hva er IKAR Hensikten med RKHs medlemskap i IKAR IKAR-delegasjonen Den enkelte delegat IKAR ettermøte Samband Frekvenser Kallesignaler APRS Repeatere Signalering - CCIR Utstyr, anskaffelse og registrering Bruk, opplæring og litteratur Statutter for Røde Kors Hjelpekors uniform Uniformering Uniformen Uniformsmerking Kommentarer til uniformsreglementet ID kort og hjelpekorpsmerker 21 Side 2 av 39

3 8. Statutter for EM i førstehjelp Statutter for NM for hjelpekorps Formålet med konkurransen Arrangør Oppgaver og ansvarsfordeling Invitasjon Påmelding Godkjenning Deltagere Gjennomføring av konkurransen Statutter for DM for hjelpekorps Målsetting Arrangør Oppgaver og ansvarsfordeling Invitasjon Påmelding Godkjenning Deltagere Gjennomføring av konkurransen Statutter for hjemmesider på internett Statutter for støttefond for medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps Hensikt Midler Område Administrasjon Behandling av saker Beløpets størrelse Kontroll, revisjon med mer Beretning Endring av statuttene og oppløsning av fondet Statutter for tildeling av Røde Kors Hjelpekorps Skjold Statutter for Fjellskikkprisen Hensikt Kriterier for tildeling Utforming Jury Utdelingstidspunkt Retningslinjer for driften av et hjelpekorps Forholdet mellom hjelpekorps og lokalforening Valg av styre Retningslinjer for styrets arbeid og plikter Stillingsbeskrivelser Andre funksjoner og oppgaver Spesialgrupper Varslingsprosedyrer Anbefalt utrustning for et hjelpekorps Sanitetsvakter Beregning av tjenestetimer Forsikringer Retningslinjer for rådsarbeid Stillingsbeskrivelser for rådsarbeid Retningslinjer for landsrådets og regionledernes arbeid 39 Side 3 av 39

4 Formålet med Norges Røde Kors Hjelpekorps Ref. lover for RK Røde Kors Hjelpekorps formål er å drive hjelpearbeid ved ulykker/katastrofer og annen humanitær innsats. Hjelpekorpsene skal utdanne sine medlemmer med dette for øye, bygge opp og sikre forsvarlig beredskap samt spre kjennskap til førstehjelp i sin alminnelighet. 1. Om regelverket Regelverket gir detaljbestemmelser for driften av hjelpekorpsene i Norge. Det inneholder fire deler: Minstekrav Kommentarer til minstekravene Statutter Retningslinjer (veiledende) For distriktsråd / fagråd er benevnelsen rådet brukt. Ved revidering av regelverket må samtlige tidligere eksemplarer av regelverket makuleres. Dette for å sikre at alle bruker siste utgave av regelverket. Regelverket ligger på internett, Forholdet mellom RKH regelverk og VOVV Regelverket må brukes sammen med VOVV. VOVV gir de overordnede reglene for driften av Røde Kors. Der hvor regelverket strider mot VOVV, gjelder VOVV. Vi ber om at sekretariatet / Landsrådet blir skriftlig informert dersom det oppdages slike tilfeller. Der hvor VOVV gir detaljerte bestemmelser, vil regelverket bare henvise til VOVV. Minstekrav i Røde Kors Hjelpekorps 2. Kvalitetskrav for Røde Kors Hjelpekorps Hensikt: Røde Kors Hjelpekorps Landsråd har fastsatt kvalitetskrav for å: 1. Sikre at driften av aktivitetene i et Røde Kors Hjelpekorps er i henhold til formålsparagrafen, samfunnets behov og forventninger. 2. Sikre at medlemmene har grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i førstehjelp. 3. Sikre at lederne, både valgte og utnevnte på alle nivå, innehar nødvendig grunnkompetanse. 4. Sikre at medlemmer som deltar i spesielle tjenester/aktiviteter, innehar nødvendig tilleggskompetanse. 2.1 Minstekrav til et hjelpekorps a) Hjelpekorpsets aktiviteter skal drives i tråd med formålsparagrafen til Røde Kors Hjelpekorps. b) Hjelpekorpset skal legge forholdene til rette for at medlemmene får gjennomføre Hjelpekorpsprøven. Dette bør gjøres minst én gang i året. (Det enkelte medlem skal bestå den hvert 3. år.) c) Det skal til enhver tid være samsvar mellom hjelpekorpsets ressurser (kompetanse/medlemsmasse/utstyr) og de oppgaver som hjelpekorpset har påtatt seg i henhold til avtaler med lokale myndigheter og oppdragsgivere. d) Hjelpekorpset kan, i samsvar med sentrale direktiver, sette opp egne supplerende krav og normer til tjenester som hjelpekorpset har påtatt seg. Side 4 av 39

5 e) Hjelpekorpset kan utarbeide egne krav (tilleggskrav) til deltakelse i ulike hjelpekorpsaktiviteter (eks. krav til å være med på sanitetsvakt). f) Dersom hjelpekorpset ser det nødvendig å opprette spesialgrupper, skal det være utarbeidet egne retningslinjer og krav for disse, basert på retningslinjer vedtatt av Røde Kors Hjelpekorps Landsråd. g) Hjelpekorpset skal utarbeide en intern varslingsplan som testes minst to ganger per år. h) Hjelpekorpset skal sende ajourført varslingsplan med alarmeringsnummer (døgnbemannet) til rådet. i) Etter aksjoner skal hjelpekorpset snarest mulig fylle ut og sende aksjonsrapportskjema samt skjemaet Refusjon av utgifter ved redningsaksjoner (GP1440b) til rådet for samlet oversending til LRS j) Hjelpekorpset skal hvert år etter eget årsmøte sende årsberetning, revidert regnskap, budsjett, handlingsprogram, revidert varslingsplan samt ressursoversikt til rådet. 2.2 Krav ved opprettelse av et Røde Kors Hjelpekorps Etablering/stiftelse av nye Røde Kors Hjelpekorps Følgende skal gjennomføres i en etableringsfase (i nevnte rekkefølge): a) Melde sin interesse til distriktsstyre og hjelpekorpsenes råd. b) Foreta en behovsanalyse i samarbeid med lokale myndigheter, rådet og ev. lokalforening. c) Undersøke medlemsgrunnlaget; er dette tilstrekkelig til å dekke behovet? d) Initiativtakerne skoleres i Røde Kors organisasjon og drift av et Røde Kors Hjelpekorps ved å gjennomføre RKHs grunnopplæring (førstehjelp, samband, hjelpekorps- og Røde Kors- kunnskap). e) Gjennomføre Hjelpekorpsprøven for alle medlemmene som har gjennomført grunnopplæring. f) Utstede ID-kort til alle godkjente medlemmer. g) Utarbeide varslingsplan. (se punkt 2.3.g) h) Alle ledere med operative oppgaver skal gjennomføre kurset Ettersøkning/redning barmark. Denne opplæring anbefales også for alle de andre medlemmene. Kun medlemmer som har dette kurset eller tilsvarende kvalifikasjoner kan delta ved ettersøking og redningsoppdrag. i) Alle ledere med operative oppgaver skal gjennomføre kurset Ettersøkingsledelse barmark og / eller Ettersøkningsledelse vinter (distriktskurs). Etter etableringsfasen skal; j) Hjelpekorpset drives i 2 år (prøveperiode). k) Etter 2 års drift (prøveperioden) vurderes hjelpekorpset ut fra «Minstekrav til drift av et hjelpekorps». Hvis det ikke tilfredsstiller kravene, vurderes det av rådet i samarbeid med lokalforeningen og distriktsstyret om hjelpekorpset skal få forlenget prøveperioden eller om det skal nedlegges Startpakke a) Nystartede hjelpekorps tildeles, etter søknad, en startpakke fra Røde Kors Hjelpekorps sentralt. b) Hjelpekorps skal ha vært formelt nedlagt i 5 år før de kan betraktes som restartet, og følgelig kan søke om startpakke. Hjelpekorpssekretariatet kan gi dispensasjon fra kravet om 5 års formell nedleggelse. Ved dispensasjoner skal landsrådet orienteres. 2.3 Krav til alarmtelefon og varslingsplan a) Alle råd og hjelpekorps skal ha minst ett telefonnummer som besvares av en faglig kompetent person 24 timer i døgnet hele året. b) Alle råd og hjelpekorps skal ha varslingsplan. c) Planen må være bygget opp slik at ledelsen lett og hurtig får tak i de personene som trengs ved de aktuelle situasjonene. d) Bare medlemmer som tilfredsstiller minstekravene for aktuell oppgave skal stå på planen og utkalles til innsats. e) Hjelpekorpsene skal umiddelbart varsle rådet om alle søks og redningsaksjoner. f) Rådene skal umiddelbart varsle regionleder om alle større søks og redningsaksjoner. g) Alle råd og hjelpekors skal benytte det til enhver tid gjeldende varslingssystem, brukes jmf instruks godkjent av Landsstyret. 2.4 Minstekrav til aktive medlemmer i RKH a) Være fylt 17 år for å delta i tjeneste. Side 5 av 39

6 b) Ha gjennomført RKHs grunnopplæring (førstehjelp, samband, hjelpekorps- og Røde Kors- kunnskap) eller tilsvarende, og bestått «Hjelpekorpsprøven». c) Underskrive og overholde taushetsløftet - som fornyes hvert 3. år samtidig med Hjelpekorpsprøven d) Ha betalt medlemskontingenten e) Gjennomføre og bestå Hjelpekorpsprøven hvert 3. år. Når disse krav er oppfylt, skal Hjelpekorpsets styre sørge for at det blir utstedt gyldig ID-kort med en varighet på tre år. (Se punkt 7.5 ID-kort og hjelpekorpsmerker) 2.5 Annet Medlemmer som har tillitsverv i Landsrådet eller et råd, skal regodkjennes i det hjelpekorps som de er medlem i. Medlemmer som over lengre tid bor borte fra sin hjemkommune, kan regodkjennes i annet hjelpekorps. Korpset der prøven avlegges, skal informere medlemmets hjemkorps om dette. En regodkjenning foretatt i et annet korps, er gyldig selv etter flytting/bytte av korps. 2.6 Minstekrav til aktive medlemmer i RKH som skal delta i søk og redningsaksjoner a) Tilfredsstille minimumskravene for aktive medlemmer i RKH b) Være fylt 18 år c) Ha kompetanse tilsvarende Ettersøkning/redning barmark jf. opplæringsplanen. e) Ved beredskap om vinteren, ha kompetanse tilsvarende Ettersøkning/redning vinter. f) Tilfredsstille eventuelle lokale tilleggskrav til ferdigheter. 2.7 Tilleggskrav for deltakelse i tjeneste hvor det er vedtatt spesielle krav Medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps som skal delta i tjenester hvor det er vedtatt spesielle tilleggskrav, må i tillegg til Minstekrav til aktive medlemmer som skal delta i søks og redningsaksjoner, også tilfredsstille de vedtatte tilleggskravene. 2.8 Medlemmenes medansvarlighet Medlemmene er medansvarlig for hjelpekorpsets aktivitet og resultater. Resultatene er avhengige av det enkelte medlemmets innsats. Ved medlemskap forplikter medlemmene seg til å ta del i de aktiviteter og gjøremål som hjelpekorpset tilbyr og gjennomfører. 2.9 Minstekrav til ledere i Røde Kors Hjelpekorps Alle ledere, valgte eller utpekte i Hjelpekorpset skal: a) Ha minst ett års aktiv tjeneste som medlem i et hjelpekorps b) Ledere med operative oppgaver skal minimum tilfredsstille Minstekrav til aktive medlemmer i RKH som skal delta i søk og redningsaksjoner. c) Operative leder skal snarest mulig tilegne seg kompetanse tilsvarende Ettersøkingsledelse barmark (distriktskurs). d) Operative leder som skal virke under vintertjeneste, skal snarest mulig tilegne seg kompetanse tilsvarende Ettersøkingsledelse vinter (distriktskurs). e) Påse at hjelpekorpset drives i tråd med organisasjonens lover, vedtekter og god foreningsskikk for øvrig. f) Påse at medlemmer som blir pålagt / tildelt oppgaver innen aktiviteter der det er stilt egne tilleggskrav, tilfredsstiller disse kravene. g) Legge forholdene til rette, slik at det enkelte medlem kan utvikle, stimulere og styrke sin kompetanse Spesielle tjenester Korps som har spesielle tjenester utover regelverket/opplæringsplanen til Røde Kors Hjelpekorps skal utarbeide instrukser for å kvalitetssikre disse Aspiranter a) Alle personer som ønsker å bli medlem i Røde Kors Hjelpekorps, men ikke tilfredsstiller Side 6 av 39

7 minstekravene, kan søke lokalt hjelpekorps om å bli aspirant. b) Aspiranter skal betale medlemskontingenten og har da stemmerett i hht. VOVV kap. 3, 14 c) Aspiranter må underskrive og overholde taushetsløftet. Dersom vedkommende er under 18 år, skal også en forsørger undertegne taushetsløftet. d) Aspiranter bør gjennomgå Røde Kors Hjelpekorps grunnopplæring. e) Aspiranter kan ikke stå på varslingsplan eller bære Røde Kors Hjelpekorpsuniform. f) Aspiranter skal merkes med opplæringsvest. g) Aspiranter kan være med på sanitetsvakter som personell under opplæring, men kan ikke gis selvstendige oppgaver eller erstatte kvalifisert mannskap. h) Aspiranter skal ikke delta i søk- og redningsaksjoner. Kommentarer til minstekravene Etablering/stiftelse av nye Røde Kors Hjelpekorps Hensikten med denne fasen er å undersøke behovet og grunnlaget for etablering av et nytt Røde Kors Hjelpekorps b Behovsanalyse: Dette er viktig for å kartlegge behovet for et nytt hjelpekorps. En behovsanalyse vil gi svar på hvilke oppgaver hjelpekorpset bør satse på og hvilken kompetanse som i så fall må tilegnes d Initiativtakerne skal skoleres, slik at de blir bedre rustet til oppgaven de har påtatt seg. Det kan være: En innføring i hva et Røde Kors Hjelpekorps er Lover Regelverk Forholdet til myndighetene Hvor en skal finne tak i ting Hvem som gjør hva i organisasjonen Hva som er forventet av et Røde Kors Hjelpekorps og lederne Råd om hensiktsmessig drift etc. Rådet har ansvaret for å tilrettelegge og bistå i gjennomføringen av denne opplæringen j og k Drift Hovedhensikten med krav til Røde Kors Hjelpekorps er å definere hva som skal til for at man kan betegnes som et Røde Kors Hjelpekorps, sikre en forsvarlig drift, samt at hjelpekorpset til enhver tid er ajour med lokalsamfunnets behov. Kontakten med offentlige etater og myndigheter er svært sentral i dette arbeidet. Det har selvfølgelig også betydning at oppgavene ligger innenfor hjelpekorpset sin formålsparagraf. Poenget med krav til hjelpekorps er ikke at alle medlemmene som skal delta i operativ tjeneste skal kunne alt, men at de enkelte hjelpekorps totalt sett har tilstrekkelige ressurser til å kunne dekke det ansvaret det har påtatt seg overfor lokalsamfunnet gjennom lokale avtaler med bl.a. lensmann/politi. Røde Kors Hjelpekorps kan gjennom ulike faser ha endret tilgang på materiell og menneskelige ressurser. Det er viktig er at det til enhver tid er klart både for det enkelte Røde Kors Hjelpekorps og de lokale myndigheter hvilke oppgaver hjelpekorpset kan utføre. Rådet skal påse at det enkelte hjelpekorps i distriktet oppfyller minstekrav til drift og krav til medlemmer. Det påligger rådet å støtte det enkelte hjelpekorps i dette arbeidet gjennom veiledning, utdanning og oppfølging. Det er av avgjørende betydning, kvalitativt og faglig, at rådets beslutninger blir retningsgivende i operativ vurdering. Dersom rådet ikke finner at hjelpekorpset kan fungere operativt som et hjelpekorps skal rådet aktivt bidra til at det blir operativt funksjonsdyktig igjen. Dersom rådet etter gjentatte forsøk ikke finner at hjelpekorpset tilfredsstiller de operative krav, skal rådet anbefale overfor lokalforeningen/distriktsstyret at hjelpekorpset taes ut av operativ tjeneste. Hjelpekorpset gies tilbake operativ status når kravene er oppfylt. Side 7 av 39

8 Dersom et hjelpekorps i løpet av 2 år ikke greier å opparbeide seg operativ status igjen, kan rådet overfor lokalforeningen/distriktsstyret anbefale at hjelpekorpset nedlegges. 2.4.e Gjennomføre og bestå Hjelpekorpsprøven hvert 3. år. Hensikten med regodkjenning hvert 3 år er å sikre en forsvarlig standard på medlemmene. Dette vil gi økt trygghet hos både det enkelte medlem og hos lederne. Med tanke på at et medlem ikke består «Hjelpekorpsprøven», bør prøven avlegges minst et ½ år før godkjenningen går ut. Dersom et medlem ikke består «Hjelpekorpsprøven» så har styret i korpset et ansvar for å sørge for at vedkommende tilegner seg de nødvendige kunnskapene. Vedkommende medlem avlegger ny prøve innen godkjenningen går ut. Det er ingen begrensning på hvor mange ganger «Hjelpekorpsprøven» kan avlegges. Statutter 3. Statutter for «Hjelpekorpsprøven» (Vedtatt av Landsrådet for hjelpekorpsene , med endringer , og ) 3.1 Formål Hjelpekorpsprøven skal bidra til heving av medlemmenes kunnskaper og ferdigheter innen førstehjelp og andre hjelpekorpsdisipliner. 3.2 Innhold a) Pensum/kunnskapsnivå for førstehjelpsdelen (eneste emne per ) i «Hjelpekorpsprøven» skal tilsvare førstehjelpsdelen i RKH grunnopplæring og boka «Førstehjelp», siste utgave, utgitt av Norsk Førstehjelpsråd/ Universitetsforlaget. b) «Hjelpekorpsprøven» skal bestå av både praktiske og teoretiske oppgaver godkjent av Landsrådet. 3.3 Tilgjengelighet a) Korpsets styre eller hovedsensor bestiller «Hjelpekorpsprøven» med fasit fra distriktskontoret. b) Det enkelte medlem kan ikke bestille «Hjelpekorpsprøven». 3.4 Gjennomføring a) Hvert enkelt hjelpekorps er ansvarlig for at medlemmene gis anledning til å avlegge prøven i hht. «Kvalitetskrav for Røde Kors Hjelpekorps» (d.v.s. minst hvert 3. år). b) Det enkelte medlem skal gjennomføre og bestå èn teoretisk prøve og alle de 3 praktiske oppgavene/postene. c) Ut fra lokale hensyn, kan korpsets styre avgjøre om teori og praksis skal gjennomføres samme dag eller hver sin dag. d) Det anbefales at den praktiske prøven gjennomføres på 3 forskjellige poster. Hvis lokale hensyn tilsier det, kan evt. alle postene gjennomføres etter tur på ett og samme sted. e) Det settes av 10 minutter til hver av de praktiske oppgavene/postene, og maksimum 1 (en) klokketimer til den teoretiske prøven. f) Medlemmene skal ha minst 14 dagers varsel om prøvedag(er). g) Disse retningslinjene sendes medlemmene og/eller henges opp et sted der alle kan lese dem. h) Det skal alltid være vakt (er) tilstede ved gjennomføringen av den teoretiske prøven. i) «Hjelpekorpsprøven» med spørsmål og fasit skal oppbevares slik at den kun er tilgjengelig for de aktuelle sensorene. 3.5 Spesielle hensyn Medlemmer kan av spesielle grunner (f.eks. lese/skrivevansker, senebetennelse i arm) innen en uke før prøvedato, be om alternative former for gjennomføring: Den teoretiske prøven avholdes muntlig. Eksaminator skriver ned besvarelsen. Høytlesning av oppgaveteksten. Lengre prøvetid. Side 8 av 39

9 3.6 Hjelpemidler Ingen hjelpemidler er tillatt. 3.7 Besvarelse a) Medlemmene skriver navn, id-nummer (eller tildelt kandidatnummer) og dato på prøven. b) Teoriprøven skal besvares på oppgavearket. c) Besvarelsen eller kopi av denne skal ikke leveres tilbake, men det enkelte medlem kan be om en gjennomgang sammen med sensor(er). d) Prøvene skal oppbevares av D-råd i fire år. D rådene må videreføre en fortløpende oversikt over gjennomførte hjelpekorpsprøver, og etablere rutiner for oppbevaring. Regionlederne skal følge opp sine distrikter ved å be D råd om å rapportere inn antall beståtte prøver. 3.8 Sensorer a) Korpsets styre skal utpeke èn hovedsensor. b) Hovedsensor er ansvarlig for å plukke ut 2 (to) sensorer til hver av de 3 praktiske postene/oppgavene og sensor (eventuelt flere) til den teoretiske. c) Sensorer ved praktiske oppgaver kan også være sensor for den teoretiske delen. d) Samme person kan gjerne være sensor flere ganger. e) Sensorene skal være erfarne førstehjelpere. Bred instruktørerfaring er også en fordel. f) Dersom det ikke kan skaffes nok kvalifiserte sensorer fra egne rekker, må kvalifiserte medlemmer fra andre hjelpekorps eller tilsvarende organisasjoner benyttes. g) På de praktiske oppgavene/postene skal begge sensorene uavhengig fylle ut hvert sitt eksemplar av det tilhørende evalueringsskjema. Ved ulik vurdering, skal «tvilen komme tiltalte tilgode». h) Korpsets styre er ansvarlig for at også sensorene gjennomfører «Hjelpekorpsprøven», og da med en annen teoriprøve enn de(n) de har vært sensor ved. i) D-råd/fagråd kan velge å oppnevne distriktssensorer, og kreve at minst en av disse skal være til stede når det gjennomføres hjelpekorpsprøver lokalt. 3.9 Bestått/ikke bestått a) På den teoretiske prøven må medlemmene oppnå minst 2/3 av antall oppnåelige poeng for å bestå. b) På den praktiske prøven må medlemmene oppnå minst 2/3 rett på hver av de 3 (tre) postene/oppgavene. c) Et medlem som stryker bare på den teoretiske prøven, trenger ikke å avlegge den praktiske prøven på nytt og omvendt. d) Det er ingen begrensninger for hvor mange ganger et medlem kan avlegge ny prøve, men det skal gå minst 5 dager mellom hver gang prøven tas Fusk a) For å gjøre det vanskeligere å fuske, anbefales det at det deles ut flere varianter av «Hjelpekorpsprøven» på hver prøvedag. b) Fusk eller forsøk på fusk resulterer i at prøven regnes som ikke bestått. c) Medlemmer som er tatt i fusk eller forsøk på fusk, må vente i 3 måneder før ny prøve kan avlegges Klage Medlemmer som ikke består eller som er tatt i fusk, og som mener at avgjørelsen er feilaktig, skal i første omgang rette skriftlig klage til korpsstyret. Dersom det blir nødvendig å følge saken videre, brukes vanlig tjenestevei. Landsrådet kan gi dispensasjon fra disse retningslinjene. 4. Statutter for ressursgrupper, komiteer og utvalg i landsrådet Komiteer, ressursgrupper og utvalg oppnevnes av landsrådet, og er rådgivende for dette. Ressursgruppene skal i samarbeid med landsrådet definere hvilke hovedutfordringer hjelpekorpsene står overfor innen sitt fagområde, samt komme med anbefalinger og forslag til hvordan aktuelle utfordringene skal løses. Leder for Side 9 av 39

10 en slik gruppe benevnes som fagleder dersom dette er naturlig for fagområdet. Landsrådet avgjør ved oppnevnelse av gruppen om leder skal betegnes som fagleder eller ikke. Landsrådet skal oppnevne gruppens leder. Landsrådet bør oppfordre distriktsrådene til å fremme forslag til lederkandidater. Lederen lager en anbefaling til landsrådet over hvor mange som bør være med i gruppen, og skal komme med forslag til gruppemedlemmer. Antall medlemmer bør holdes på et minimum. Antallet kan imidlertid variere med arbeidsbelastningen. Gruppens leder kan foreslå å øke eller minske antall medlemmer ettersom lederen vurderer arbeidsbelastningen. Landsrådet kan selv komme med forslag til medlemmer. Gruppen skal vedlikeholde og videreutvikle arbeidet med sitt fag i RKH. Gruppens leder tar initiativ til arbeide innenfor sitt saksområde. Der gruppenes fagfelt overlapper eller krysser over i hverandre, skal gruppene samarbeide internt. Gruppene skal behandle saker etter oppdrag fra Landsrådet, ta opp saker på eget initiativ, og etter forespørsel fra korps eller distriktsråd. En representant fra hver ressursgruppe deltar på den årlige ledersamlingen for å gi en orientering om gruppens arbeid og fremdriften i aktuelle saker. Faste oppgaver for gruppen er: a) Utarbeide og revidere egen faglitteratur b) Anbefale relevant faglitteratur der hvor RKH ikke har egen litteratur. c) Sørge for at de prosedyrer som RKH benytter seg av til enhver tid er iht. internasjonal og nasjonal standard. d) Vedlikeholde de deler av Hjelpekorpsprøven som tilhører gruppens fagområde. e) Utarbeide og vedlikeholde kurs og opplæringsrutiner innenfor sine fagfelt f) Spre kunnskap om fagfeltet internt og eksternt g) Bidra med fagstoff til hjelpekorpsets egne kommunikasjonskanaler, herunder fagbladet og internettsider. Til hver gruppe skal det være knyttet et landsrådsmedlem. Landsrådsmedlemmet skal innkalles til gruppens møter, men avgjør selv om han/hun vil møte. Alle ressursgruppemøter skal koordineres med hjelpekorpssekretariatet. Alle vesentlige endringer i prosedyrer/metodikk skal godkjennes av landsrådet før de blir iverksatt. Gruppens leder skal holde landsrådet løpende orientert om gruppens arbeid. Alle offisielle henvendelser til institusjoner, myndigheter o.l. skal gå gjennom landsrådet v/sekretariatet. Gruppene skal legge frem forslag til budsjett sammen med hovedpunkter- / satsningsområder i gruppenes handlingsplaner, for det kommende år, og innen utgangen av april. Gruppene sender inn årsmelding for inneværende år innen utgangen av oktober. Ressursgruppene utnevnes for tre år, gjeldende fra 1. januar etter Landsmøte. 5.0 IKAR representasjon 5.1 Hva er IKAR IKAR (Den internasjonale fjellredningskommisjonen) er et internasjonalt bredt sammensatt forum for erfaringsutveksling innen fjellredningstjeneste. IKAR er delt inn i 4 ulike kommisjoner: 1. Bakkeredningskommisjonen 2. Skredredningskommisjonen 3. Luftredningskommisjonen 4. Legekommisjonen. Hver medlemsorganisasjon har tilgang til å sende en delegat pr. kommisjon (to i luftredning). Medlemskap i IKAR er kun åpent for landsdekkende redningsorganisasjoner som dekker hele arbeidsfeltet. Røde Kors Hjelpekorps har vært medlem siden Side 10 av 39

11 Arbeidet i IKAR foregår på to plan: 1 Den årlige delegatforsamlingen 2. Temasamlinger innen de ulike kommisjonene Da IKAR ikke har noe sekretariat gir kun praktisk deltagelse i de ulike arrangementer adgang til de erfaringer som kommer frem i IKAR samarbeidet. Like viktig som den formelle biten, er de kontakter som delegatene oppretter ved tilstedeværelsen i IKAR. 5.2 Hensikten med RKHs medlemskap i IKAR Tilegne organisasjonen den erfaring som gjøres internasjonalt innen fjellredningstjenesten Få innspill til utviklingen av metoder som godkjennes brukt i fjellredningsarbeid innenfor RKH Ha ryggdekning for valg av metoder og utstyr i RKH Få prøvet metoder og utstyr som RKH ønsker å benytte (selvutviklede) Med faglig tyngde kunne sette føringen innenfor frivillig redningstjeneste i Norge Gyldighet Dette regelverk gjelder spesielt for delegater til IKAR fra Røde Kors Hjelpekorps, og gjelder i tillegg de regler og statutter som er utarbeidet for IKAR. Dersom dette regelverk kommer i konflikt med regler i IKARs egne lover, er det disse regler som gjelder for RKH delegater. Forhold som ikke dekkes i disse regler dekkes av IKAR - reglementet. 5.3 IKAR - delegasjonen Delegasjonen skal bestå av 5 personer oppnevnt av Landsrådet: 1. En delegasjonsleder 2. En delegat i Bakkeredningskommisjonen 3. En delegat i Skredredningskommisjonen 4. En delegat i Luftredningskommisjonen 5. En delegat i Legekommisjonen I tillegg kan RKH invitere en flyger (helikopter) til deltagelse i Luftredningskommisjonen på egen etats regning Krav til delegasjonen a) Alle politiske avgjørelser skal til Landsrådet for behandling og avgjøring. b) Delegatene skal sitte minimum 3 år tilsvarende periodene i IKAR. c) Dersom en delegat ikke fyller jobben iht. dette regelverk, eller på annet vis viser seg uskikket til delegatarbeidet, skal landsrådet i samråd med delegasjonsleder trekke vedkommende ut. d) Dersom RKH ikke kan stille med kvalifiserte delegater, kan Landsrådet be kvalifiserte andre personer innen fjellredningstjenesten om å stille for egen regning. Det forutsettes da at vedkommende har informasjonsplikt til RKH. 5.4 Den enkelte delegat Utvelgelse av IKAR-delegater Ressursgruppene har ansvar for å foreslå kandidater. Landsrådet kan foreslå kandidater. De foreslåtte delegater blir så bedt om å søke av sekretariatet. Det bør være minst to kandidater pr. plass. Søknaden fremlegges skriftlig. ¼ av søknaden må være på engelsk, fransk eller tysk. Sekretariatet mottar søknadene og legger disse frem for LR, som avgjør hvilken kandidat som blir delegat Krav til delegaten a) Delegaten skal være medlem av Røde Kors Hjelpekorps (unntak, se pkt 5.3 flyger ) b) Delegaten bør ikke være yngre enn 30 år c) Delegaten skal være aktiv utøver innen sitt fagfelt og ha minimum 10 års aktiv erfaring innen fagfeltet d) Delegaten må beherske ett av IKARs offisielle språk (engelsk, tysk og fransk) flytende skriftlig og muntlig. Delegaten bør beherske ett språk ut over dette (ikke nødvendigvis flytende). e) Delegaten skal kjenne Røde Kors grunnprinsipper og således representere organisasjonen på en verdig måte. Side 11 av 39

12 5.4.3 Krav til delegatens arbeid a) Delegaten skal delta på det årlige delegatsamlingen i IKAR b) Delegaten deltar i den kommisjon vedkommende er plukket ut til c) Delegaten skal uten opphold (senest 1 mnd. etter delegatsamlingen) utarbeide en skriftlig rapport - på norsk til Røde Kors Hjelpekorps om hva som kom frem under IKAR samlingen. d) Delegaten skal fremlegge sin rapport m.m. på IKAR-ettermøte i bakkant av IKAR delegatsamling. Delegaten skal lage en forkortet (og forenklet) utgave av sin rapport til bruk i hjelpekorpsbladet. e) Delegaten skal jobbe aktivt med de aktuelle ressursgrupper slik at relevant informasjon tilflyter disse. f) Delegaten bør være aktivt medlem av en ressursgruppe. g) Delegaten skal delta på minst to fagsamlinger i RKH hvert år. h) Delegaten skal være tilgjengelig i foredrag og kurssammenheng innen RKH. i) Delegaten bør jobbe aktivt for å spre kunnskap fra IKAR også til andre organisasjoner. j) Alle artikler, rapporter, kompendium m.m. som en IKAR-delegat utarbeider i forbindelse med sin IKARgjerning, er Røde Kors Hjelpekorps eiendom. 5.5 IKAR-ettermøte RKH skal arrangere et IKAR-ettermøte hvert år. Møtet har til hensikt å: a) Informere egen organisasjon om hva som kom frem under delegatsamlingen b) Informere aktuelle samarbeidsparter om hva som kom frem under delegatsamlingen c) Stimulere til samarbeid mellom partene i redningstjenesten 6.0 Samband 6.1 Frekvenser Tillatte frekvenser Røde Kors Hjelpekorps har tillatelse til å nytte følgende frekvenser: Kanalposisjon Kanalnavn Frekvenser (Tx/Rx) Merknad i radioen 1 RKH 1 161,300 MHz Fast Enfrekvent kanal som deles med flere brukere, deriblant Norsk Folkehjelp Sanitet og Foreningen Norske Redningshunder. 2 RKH 2 161,450/169,450 MHz Fast Tofrekvent kanal beregnet for bruk sammen med repeater. Håndapparatene sender på og mottar på Repeateren sender på og mottar på RKH 3 161,350 MHz Fast Enfrekvent kanal tildelt eksklusivt til Røde 4 RKH 4 160,550/168,550 MHz Fast Side 12 av 39 Kors. Tofrekvent kanal beregnet for bruk sammen med repeater. Håndapparatene sender på og mottar på Repeateren sender på og mottar på Redning 1 161,200 MHz Fast Den offentlige redningskanalen er en felleskanal som skal brukes som samarbeidskanal mellom innsatsstyrker (f eks brann, politi, ambulanse, hjelpekorps)ved katastrofer,ulykker, leteaksjoner etc. 6 Skogbrann 161,475 MHz Krever Felles skogbrann kanal. Kan installeres godkjenning hvis det er godkjent av lokalt brannvesen. 7 RKH 7 157,775 MHz Fast Enfrekvent kanal tildelt eksklusivt til Røde

13 8 NFS 1 159,000/167,000 MHz Krever godkjenning 9 NFS 2 159,000 MHz Krever godkjenning 10 Redning 2 160,300/168,300 Fast MHz 11 NRH 7 169,875 MHz Krever godkjenning 12 SF 6 170,075 MHz Krever godkjenning 13 SF ,250 MHz Krever godkjenning Kors. Skal kun brukes til datatrafikk. Norsk Folkehjelp Tofrekvent Norsk Folkehjelp Enfrekvent Tofrekvent offentlig redningskanal. Samme bruksområde som redning 1, men denne er primært beregnet for bruk i tunneler der en har bruk for tofrekvent samband. I nyere tunneler er det montert repeater for denne kanalen. Norske Redningshunder Sivilforsvarets kanal 6 (Tidligere Kanal F) Sivilforsvarets kanal 13 (Tidligere Kanal M) I tillegg har Røde Kors Hjelpekorps konsesjon på UHF frekvensen 407,9875/417,9875 MHz. Denne kanalen benyttes til repeaterlink, og repeaterstyring. Frekvensen skal bruke CTCSS/PL-toner, og disse tildeles i hvert enkelt tilfelle fra Ressursgruppe samband. Oversikt over tildelte toner finner du ved å trykke her. Andre frekvenser kan legges inn etter skriftlig tillatelse fra den som disponerer frekvensen. Det anbefales at kanalene i listen legges inn uten fast repeaterstart. Kanaler med fast repeaterstart kan legges inn fra kanal 14 og oppover Hvem kan benytte frekvensene Alle Røde Kors Hjelpekorps kan nytte kanalene 1, 2, 3, 4 og 7. Andre organisasjoner kan søke Norges Røde Kors Hjelpekorps om å få benytte frekvensene. Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder har generell tillatelse fra Røde Kors til å legge inn kanalene under forutsetning av at bruken begrenses til operativ tjeneste sammen med Røde Kors Hjelpekorps. Ved ev. misbruk av kanalene vil landsrådet trekke tillatelsen tilbake. Landsrådet forutsetter dessuten at Røde Kors Hjelpekorps får tillatelse til å legge inn de samarbeidende organisasjoners / etaters kanaler i vårt sambandsutstyr Scrambling Scrambling er under utredning Det er inntil videre tillatt å benytte scrambler på kanalene 1-4 i spesielle tilfeller. Scrambling må kunne skrues av/på med egen funksjonstast, eller kanalene kan legges inn med scrambler fra kanalplass 14 og utover PL/CTCSS-toner PL/CTCSS gir stille kanal. PL/CTCSS tillates brukt på kanalene 2 og 4. Tildeling av PL-toner gjøres av ressursgruppe samband. Merk at alle brukere uten PL-toner fortsatt vil høre all trafikk på kanalen, så det må utvises ekstra varsomhet ved bruk av kanaler med PL-tone. Repeaterkanaler med PL-toner legges inn fra kanalplass 14 og utover. 6.2 Kallesignaler Fullstendige kallesignal i RKH er 5-sifrert. Kallesignaler finner du ved å trykke her. RKH-modellen og Hordalandsmodellen er tillatt, og det avgjøres distriktsvis hvilken modell som benyttes RKH-modellen Fullstendig systembeskrivelse finner du ved å trykke her Hordalandsmodellen Modellen har en del fellestrekk med Helsemodellen, men har ellers ingenting med helsenettet å gjøre. Fullstendig systembeskrivelse finner du ved å trykke her. Side 13 av 39

14 6.3 APRS Nummerplan på trackere, ruting av pakkedata Fullstendig systembeskrivelse finner du ved å trykke her Frekvenser Tracking tillates kanal RKH 7 ( MHz). Tracking tillates også på RKH 2 og RKH 4 hvis repeater er utstyrt med filter som sender pakkene ut igjen i RKH 7, samt automatisk mute av lyd på repeater TX mens pakketrafikk pågår. 6.4 Repeatere Kallesignaler Alle repeatere, korpsenes og distriktets, benytter distriktets nummer. Fast monterte repeatere skal sees i distriktssammenheng, og ikke eksklusivt for hvert korps. Distriktets sambandsleder tildeler kallesignaler for repeatere i korpsene. Distriktets sambandsleder skal også til enhver tid ha kontroll over plassering og status på alle repeatere i distriktet. Alle repeatere skal ved normal drift stå i Standby. Ved aksjoner, større sanitetsvakter og andre spesielle tilfeller kan aksjonssamband benyttes, ellers benyttes tonestyrt gjennomsnakk. I områder som er utsatt for Telia-støy tillates repeatere i RKH K2 kun med 12,5KHz kanalseparasjon på RX. Alle fastmonterte repeatere skal være registrert sentralt med posisjon, effekt, ID og kontaktperson Røde Kors Hjelpekorps modell Nummer for repeatere: Første siffer distriktets førstesiffer Andre siffer alltid null Tredje og fjerde siffer 70 til 99 Femte siffer funksjonsstyring, se under 0: 25 sek gjennomsnakk med bærerbølge 1: Bærebølgestyrt med 2 sek heng på TX (Aksjonssamband) Autonedkobling x(programmerbar fra PC) timer etter siste melding. Repeater skal sende ut egen ID med CCIR/Morse eller Talemelding hver time (programmerbar melding og intervall fra PC) 2: Rele utgang/disp 3: Frekvensskift (med kvittering) 4: Rele utgang/disp 5: Batteristatus (Opsjon) 6: Link av/på 7: APRS av/på ellers Rele utgang/disp. 8: Sende egen ID, og koble ned aksjonssamband. I Standby Sende egen ID 9: Reset. Resetting av alle timere og radioen skal skifte tilbake til original frekvens Hordaland modell Nummer for repeatere: Første siffer og Andre siffer alltid 86 Tredje siffer område fjerde siffer repeater nr Femte siffer funksjonsstyring, se under 0: 25 sek gjennomsnakk med bærerbølge 1: Bærebølgestyrt med 2 sek heng på TX (Aksjonssamband) Autonedkobling x(programmerbar fra PC) timer etter siste melding. Repeater skal sende ut egen ID med CCIR/Morse eller Talemelding hver time (programmerbar melding og intervall fra PC) 2: Rele utgang/disp 3: Frekvensskift (med kvittering) 4: Rele utgang/disp 5: Batteristatus (Opsjon) Side 14 av 39

15 6: Link av/på 7: APRS av/på ellers Rele utgang/disp. 8: Sende egen ID, og koble ned aksjonssamband. I Standby Sende egen ID 9: Reset. Resetting av alle timere og radioen skal skifte tilbake til original frekvens Tillatte frekvenser Røde Kors Hjelpekorps har tillatelse til å nytte følgende frekvenser: Kanal-posisjon i Kanalnavn Frekvenser (Tx/Rx) Merknad radioen 1 RKH 2 169,450/161,450 MHz Repeateren sender på 169,450 og mottar på 161,450 2 RKH 4 168,550/160,550 MHz Repateren sender på 168,550/160,550 MHz 3 Til disp Det gjøres oppmerksom på at Frekvens / (NSB), ble programmert inn i Ring Radio repeatere, IKKE er tillatt brukt iht Post og Teletilsynets retningslinjer Godkjent repeaterlogikk Alle repeatere skal være utstyrt med godkjent repeaterlogikk. Bærebølgestyrte repeatere uten styringslogikk er forbudt, og skal være oppgradert med godkjent logikk innen Alle repeatere skal ha godkjent logikk innen Se for øvrig egen kravspesifikasjon for Repeaterlogikk ved å trykke her. 6.5 Signalering CCIR Standard timere Standard oppkall med egen ID OPPKALL PRE- ENC LANG FØRST E- TONE EGEN ID LINK LEAD OUT 300ms 700ms 300 ms 300ms Oppkall med repeater-aksess-kode og egen id REPEATER-AKSESS-KODE OPPKALL EGEN ID PRE ENC LANG FØRSTE -TONE LINK LANG FØRSTE -TONE LINK LEAD OUT 300ms 700ms 300 ms 700ms 300 ms 300ms Side 15 av 39

16 Repeater-aksess-kode bør være 0-funksjonen på repeater dvs 25sek gjennomsnakk Kvittering/Hvem har søkt Radio bør ved direkte oppkall kvittere med egen ID uten lang førstetone. Radio må vente 1600ms fra registrert oppkall til den sender kvittering. Dette for å kunne registrere ID-delen av oppkallet. Radio som har mulighet for dekoding av ID på oppkall kan bruke dette for å vise hvem som har sendt oppkallet. Ved gruppeoppkall sendes ikke kvitteringstone. 6.6 Utstyr, anskaffelse og registrering Godkjent utstyr Godkjent utstyr er CE-merket utstyr godkjent for lukket nett ihht Post og Teletilsynets retningslinjer. I tillegg bør utstyret ha minst tre CCIR tonemottakere, og CCIR sending. Radioamatørutstyr tillates ikke Anskaffelse og registrering Det lokale korps står fritt til å anskaffe og ta i bruk godkjent utstyr fra lokale forhandlere, eller gjennom sentrale avtaler. Nytt sambandsutstyr meldes inn til distriktssambandsleder, som igjen melder inn sentralt. Alt sambandsmateriell skal registreres hos distriktssambandsleder og sentralt. Utstyr som ikke er registrert omfattes ikke av systemkonsesjonen, og anses som ulovlig. 6.7 Bruk, opplæring og litteratur Bruk RKH s frekvenser er forbeholdt RKH s operative og administrative bruk av sambandsnettet. Nettet kan ikke lånes eller leies ut til andre formål. Unntatt er organisasjoner/enheter som omfattes av 1.2. Det skal minimum benyttes kallesignal ved kalling og avslutning av samtale. Ekspedisjonsforskriftene skal overholdes (se sambandsheftet) Det skal tas hensyn til omkringliggende korps ved bruk av sambandet. Redningsoppdrag/aksjoner har prioritet foran mindre akutte sambandsbehov Sanksjoner Etter at Norges Røde Kors Hjelpekorps fikk flåtekonsesjon (Systemkonsesjon) har vi også overtatt en del av oppgavene som P&T tidligere har hatt. Vi er ansvarlig for å holde orden i egen organisasjon både med tanke på plassering, interferens og egen bruk av våre frekvenser. Selv om vi er en organisasjon har vi mange undergrupper (distrikt) som ikke alltid tenker helhet når de plasserer opp bla repeaterutstyr. For å unngå dette problemet er det viktig at man har en nasjonal kontroll og sanksjonsmulighet dersom repeaterplasseringen kan være til sjenanse for andre interne eller eksterne brukere. Alle fastmonterte repeatere skal derfor være registrert sentralt med posisjon, effekt, ID og kontaktperson. Dersom distrikt, områder, korps eller enkeltpersoner lager forstyrrelser for andre og dette blir påpekt gjennom ressursgruppe samband (Landsrådet) skal vedkommende umiddelbart endre sin konfigurasjon slik at man unngår disse problemene. Dersom vedkommende enhet ikke retter seg etter dette vil man få 2 skriftlige pålegg om å endre konfigurasjonen, dersom dette heller ikke blir gjort vil Landsrådet kunne frata vedkommende enhet retten til å benytte seg av Røde Kors frekvenser. Dersom frekvensene fremdeles blir benyttet vil Landsrådet anmode P&T frekvenskontrollen om å inndra vedkommende enhets sambandsmateriell uten noen form for kompensasjon. Materiellet tilfaller i slike tilfeller Norges Røde Kors Opplæring Alle brukere av RKH s sambandsnett skal ha gjennomført Grunnopplæring samband, eller ha tilsvarende kunnskaper. Side 16 av 39

17 Sambandsleder skal ha gjennomført Videregående sambandskurs. Distriktssambandsleder skal ha gjennomført sentralt kurs for distriktssambandsledere Litteratur Følgende litteratur omhandler sambandstjenesten i Norges Røde Kors Hjelpekorps: Sambandsheftet Kurshefte for Grunnopplæring Samband Ekspedisjonsforskrifter Sambandsboka Utfyllende teknisk informasjon for sambandsledere Kursplan Grunnleggende Sambandsopplæring Kursplan Videregående Sambandskurs Direktiv for sambandstjenesten Regelverk for sambandsbruk i Norges RKH Tildelte pl-toner for hjelpekorps Tildelte kallesignaler for hjelpekorps Fullstendig beskrivelse RKH-modellen Fullstendig beskrivelse Hordalandsmodellen Fullstendig systembeskrivelse APRS Tildelte trackeridenter APRS Kravspesifikasjon Repeaterlogikk 7.0 Statutter for Røde Kors Hjelpekorps uniform 7.1 Uniformering Kun medlemmer som oppfyller de generelle minstekravene for medlemskap i RKH, kan bære Røde Kors Hjelpekorps uniform. Også ansatte i RKH som oppfyller de generelle minstekravene for medlemskap i RKH, kan bære uniform. 7.2 Uniformen Følgende uniformsplagg kan benyttes ytterst: a) Kjeledress (vanlig eller scooter ), rød b) Uniformsjakke/anorakk/vest, rød c) Fleecejakke, rød d) Uniformsbukse/overtrekksbukse, rød e) Feltbukse, rød eller marineblå f) Skallbekledning buske og jakke, rød g) Nikkers, rød eller marineblå h) Shorts, marineblå i) Uniformsskjorte (kort- eller langermet), lyseblå med marineblått slips ev. tørkle for damer Ved bruk av kortermet/oppbrettet skjorte er marineblått slips/tørkle valgfritt. j) NATO-genser, marineblå (felt eller kontortype) k) Hvit Pique skjorte med skulderklaffer l) Refleksvest, gul (leder) / oransje (medlem)/ Oransje (under opplæring), brukes kun ved rednings- og førstehjelpsoppdrag, samt kan også benyttes under øvelser og konkurranser. Kun refleksvester med firkantet Røde Kors merke er godkjente vester. m) Vannredningsdress (rød/gul) Tilleggsplagg/effekter: a) Nøytralt regntøy, fortrinnsvis med refleksvest utenpå b) Marineblå feltskjorte c) Lue / caps, marineblå d) Overtrekksvotter, rød eller marineblå e) Hansker/votter f) Nikkersstrømper og gamasjer, rød eller marineblå g) Sorte sko/støvler eller gummistøvler etter behov h) Belte, nøytralt sort med enkel spenne i) Hvit vernehjelm hjelm til snø scooterkjøring Side 17 av 39

18 Representasjonsuniform: a) Langbukse / knesidt skjørt, marineblå b) Uniformsskjorte (kort- eller langermet), lyseblå med marineblått slips ev. tørkle for damer c) Svarte, lave sko Genser og/eller uniformsjakke/-vest kan brukes utenpå ved behov. Ved representasjon/penbruk, kan marineblå blazer med slag påsydd RKH - uniformsmerke på venstre brystlomme, benyttes utenpå skjorta. Ved representasjon skal marineblått slips/tørkle benyttes. Uniformering ved suppleringstjeneste (ambulanse): a) Rød jakke og rød bukse med refleksbånd eller rød kjeledress med refleksbånd b) Kan merkes med Røde Kors Ambulanse på rygg c) Ved arbeid på eller ved vei skal det brukes vernevest av godkjent type etter EN471 i minst klasse Uniformsmerking På godkjente uniformseffekter (RKH-modell) benyttes: a) Røde Kors Hjelpekorps uniformsmerke (se illustrasjon) skal påsyes dersom ermlets ikke benyttes. Merket plasseres 6,5 cm nedenfor skuldersømmen på begge armene b) Stedsnavn kan benyttes. Stednavnet lages på 1 cm bredt bånd, sort med hvit skrift. Bokstavhøyden skal være 8 mm og minste lengde på merket skal være 4 cm. Påsyes 1cm under uniformsmerket c) Nasjonalflagget kan benyttes. Det skal i så fall syes på 1 cm under uniformsmerket. Evt. stedsnavn skal da syes på 1 cm under flagget. d) Navnemerket kan benyttes over høyre brystlomme, 1 cm over sømkant og med kant langs lommens venstre kant. Navnet skal ha samme bunnfarge som uniformsplagget med hvit skrift. e) Røde Kors - instruktør(navne)merket kan bæres tilsvarende i stedet for navnemerke av stoff. f) Ermlets med påsydde merker skal være i samme farge som uniformen, og kan kun benyttes på godkjente uniformsplagg. g) Gradsmerking påsyes røde distinksjonshylser i hht. illustrasjon. På uniformsplagg uten skulderhylser, kan gradsmerkingen festes på høyre side i høyde med brystlomme. Stripene skal da ligge horisontalt for medlemmer og vertikalt for ansatt landssekretær. h) Utmerkelser (bånd) kan bæres over venstre brystlomme. i) RKH - instruktørmerke kan bæres på venstre brystlomme. j) Medlemsårsmerket (høyeste) kan bæres over venstre brystlomme. k) Sølvgrå fløytesnor kan benyttes av ledere. Den festes over venstre skulder og i venstre brystlomme. l) ID-kort kan benyttes og dette festes med klips på venstre brystlomme, eller i snor rundt halsen. m) Caps skal ha teksten Røde Kors Hjelpekorps samt Røde Kors - merket (jf. profilprogram) i front. n) Lue kan ha firkantet Røde Kors - luemerke i front. o) RK - merket festes på begge sider av vernehjelm. Merking utover forannevnte er ikke tillatt. Side 18 av 39

19 Distinksjoner i Norges Røde Kors Hjelpekorps Landsråd: Landsrådsleder NK Landsrådsleder Regionleder/ landsrådsmedlem NK Regionleder/ vara landsrådsmedlem Ansatt landssekretær Distriktsråd: Rådsleder Operativ-/ Administrativ leder Råds-medlem Områdeleder/ fagleder Lokalt hjelpekorps: Korpsleder Operativ-/ Administrativ leder Troppsleder/ fagleder NK Troppsleder/ NK Fagleder Lagleder NK Lagleder Side 19 av 39

20 7.4 Kommentarer til uniformsreglementet Uniformsbruk a) Uniform skal kun brukes i Røde Kors-tjenester. b) Når uniform brukes, skal bæreren påse at den er korrekt og velstelt. Husk at uniform forplikter. c) RKH-uniformsmerket (inkl. ermlets) kan kun benyttes på godkjente Røde Kors-plagg. d) Det er strengt forbudt å vise seg påvirket av rusmidler i uniform. e) Det er ikke tillatt med reklame på Røde Kors Hjelpekorps uniformer. f) Korpsledelsen skal sørge for at uniformsbruken er mest mulig lik for Røde Kors Hjelpekorps personell som opptrer sammen (også med hensyn til valgbare farger). Korpsledelsen har mulighet til å utarbeide tilleggsbestemmelser til dette reglementet innen rammen av uniformsreglementet. g) Det påhviler overordnet ledd å føre tilsyn med at uniformsbruken er i overensstemmelse med regelverket Godkjente uniformsplagg a) RKH - uniformsmerket tillates kun kjøpt fra Norges Røde Kors. b) Godkjent uniform består av benklær og overdel i henhold til regelverket Refleks a) Alle røde ytterplagg, unntatt anorakk, overtrekksbukse, nikkers og sommervest, skal ha refleksbånd. Refleksbåndene skal være grå og 5 cm bred. Plassering av refleksbånd skal være i henhold til Røde Kors Hjelpekorps modellene. For ytterligere spesifikasjoner, kontakt sekretariatet. b) Kjeledress, uniformsjakke og vest skal ha teksten Røde Kors Hjelpekorps i refleks på ryggen. For spesifikke opplysninger ang. tekstformat, kontakt sekretariatet. c) Refleksvester med glidelåsåpning, godkjent etter EN 471 klasse 1, kan brukes ved rednings- og førstehjelpsoppdrag: 1) mannskaper: oransje 2) ledere: gul Ved redningsoppdrag tillates sivilt antrekk under refleksvesten. På sanitetsvakter eller lignende skal det benyttes godkjent uniform under refleksvesten. d) Aspiranter kan benytte Røde Kors-vesten Under opplæring. Den har oransje bunnfarge som mannskapsvesten, samt teksten Under opplæring både foran og bak. RKH-emblemet skal ikke benyttes! Bruk av Røde Kors merket Se VOVV, kap 1, 2, alminnelig del Armbind Hvitt armbind med Røde Kors emblem er i henhold til Genève konvensjonene ikke tillatt brukt til uniform eller sivilt antrekk i fredstid. 7.5 ID kort og Hjelpekorpsmerker a) Brukeren av ID-kortet / hjelpekorpsmerket skal være aktivt medlem av Røde Kors Hjelpekorps. b) Brukeren skal tilfredsstille minimumskravene for medlemskap i RKH. c) Når medlemmet slutter i hjelpekorpset, skal ID-kort leveres tilbake til korpset. d) Korpsstyret har plikt til å påtale misbruk av ID-kortet. Ved misbruk skal kortet inndras. Korpsstyret skal vurdere om, og eventuelt når, medlemmet kan få ID-kortet tilbake. e) Ved bruk av uniform og/eller hjelpekorpsmerker skal ID-kortet vises på forlangende. ID-kortet skal utstedes 3 år av gangen, med gyldighet fra dato ved siste beståtte hjelpekorpsprøve og 3 år fram i tid. g) Kun ID-kort og Hjelpekorpsmerker produsert gjennom Røde Kors er godkjent. 8.0 Statutter for EM i førstehjelp Reglene for EM i førstehjelp endres fra år til år. Kontakt Røde Kors, Hjelpekorpssekretariatet, for å få tak i de gjeldende regler. Side 20 av 39