-::1:" =... _. = ; :" :3 ::1:" _. :3_. ""1. =~-o c;;

Transkript

1 -::1:" =-=""1 :3_. =~-o c;; =- U) o ='= :3 ::1:" _. 5. -U) = _. = ; :" ~ ""1.

2 Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner med endringer, sist av 24. november 1995 nr. 63. Kapittel 1. Formål og virkeområde l' Lovens fonnål Kulturminner og kulturmilj~er med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig mijj~ogressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser sam vitenskapelig kildemateriale og soin varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, ti~vsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedta1c som påvir1cer kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formå\. 1 Endret ved lov nv 3. juli 1992 nr ' Kullurminner og kullurmiljoer - definisjoner Med 1culturminner menes alle spor etter mennes1celig vir1csomhet i vårt fysiske milj~, herunder 101caliteter det knytter seg historis1ce hendelser, tro eller tradisjon ti\. - Med 1culturmilj~ermenes områder hvor 1culturminner inngår som del a~ en st~rre helhet eller sammenheng. Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkite1ctonisk verdifulle kulturminner og 1culturmilj~er som 1can vernes. 1 Endret ved loy ov 3. juli 1992 nr Kapittelll. Automatisk fredete kulturminner 1 1 Endret ved lov av 3.juli 1992 nr ' Forbud moi inngrep Iaulomalisk fredele kullurminner Ingen må - uten at det er lovlig etter 8 - sette i gang tiltak som er egnet ti! å skade, ~delegge, grave ut, fiytte, forandre, tilde1clte, s1cjule eller på annen måte utilb~rligsl\iemme automatis1c fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan sl\ie. Er mar1cen over et automatisk fredet kulturminne eller i et område som nevnt i 6, tidligere nyttet til beite eller innmark, kan den fortsatt nyttes ti! disse formål hvis ikke ved1commende myndighet bestemmer noe annet. 1 Endret ved lov av 3. juli 1992 nr ' Automatisk fredete kultunninner F~lgende kulturminner fra oldtid og middelalder (innti! år 1537) er fredet: a. Boplasser, huler, hellere med spor etter folk som har holdt til eller arbeidet der, hus- eller kirketufter, 1cirker, hus og bygninger av alle slag, og rester eller deler av dem, gårdshauger, gårds- og tunanlegg og andre bebyggelseskonsentrasjoner som stapelplasser og mar1cedsplasser, byanlegg og liknende eller rester av dem. b. Arbeids- og ver1cstedsplasser av alle slag som steinbrudd og annen bergverksdrift, jernvinneplasser, trekull- og tjreremiler og andre spor etter håndverk og industri. c. Spor etter å1cerbru1c av alle slag, som rydningsr~yser, veiter og pl~yespor, gjerder og innhegninger og ja1ct-, lis1ceog fangstinnretninger. d. Vegfar av alle slag med eller uten brolegging av stein, tre eller annet matel~ale, demninger, broer, vadested, havneanlegg og åreskifter, båtst~erog båtopptrekk, fergeleier og båtdrag eller rester av slike, seilsperringer, vegmerker og seilmerker. e. Forsvarsverk av alle slag som bygdeborger, skanser, voller, vollgraver, festningsanlegg og rester av dem og dessuten varder, veter o.\. 5

3 vedkommende myndighet at tiltaket ber0rer automatisk fredete kulturminner på en måte sam nevnt i 3 f0rste!edd, har den rett ti! å kreve ytterligere frist på innti! 1 måned for å fastslå på hvill<en måte tiltaket eventuelt kan fremmes eliel' foreta de n0dvendige skritt for å unders0ke, eventuelt frigj0re kulturminnet. Fristen kan forlenges av departementet. Så lenge fristene 10per kan tiltaket ikke iverkseettes. Bestemmelsene i f0rste og annet ledd får ti!svarende anvendelse ved utarbeiding av reguleringsplan og bebyggelsesplan. Departementet kan fastsette nrermere regler for gjennomf0ring av bestemmelsene i f0rste ti! tredje ledd. 1 Endrct ved lover av 14. juni '. 77 og 3. juli ' Ulgifter 1iI söllrsklll gransking ay aulomalisk fred ele kullurminner Vtgifter ti! srerskilt gransking av automatisk fredete kulturminner eller srerskilte tiltak for å verne dem på grunn av tiltak sam nevnt i 8 og 9, breres av tiltakshaveren. Når srerlige grunner foreligger, kan departementet fastsette at utgiftene helt ellei' delvis skai dekkes av staten. Ved mindre private tiltak skal staten ettei' departementets bestemmelse dekke utgiftene, helt ellei' delvis, dersam disse blir urimelig tyngende for tiltakshaveren. Departementet kan fastsette nrermere regler for gjennomf0ringen av bestemmelsene i f0rste ledd. 1 Endret ved lov av 3. juli ' ' Vedlikehold, gransking m.y. Når grunneier eller bruker ei' varsiet, har vedkommende myndighet adgang til: a. Å s0ke ettei', registrere, avbilde, holde i stand, restamere, bygge opp igjen, flytte og gjerde inn automatisk fredete kulturminner og gj0re de tiltak sam trengs til pleie og anskueliggj0relse av dem, herunder rydde området omkring. b. Å granske slike kulturminner ved utgraving eller på annen måte. Etter granskingen skal kulturminnet settes i stand eiler bevares hvis vedkommende myndighet ettei' loven hei' ikke fastsetter noe annet. 1 mangel av minnelig overenskomst fnstsettes erstatning for inngrep i grunn og rettigheler ved skj0nn. Skj0nn i lensmannsdistrikter styres av lensmannen. 1 Enrll'el ved lov ov 3.juli '.96. Kapittellll. Lose kulturminner 1 1 Enclret ved lov ov 3.juli 1992 nl' Eiendomsrelten lillose kullurminner Når det synes Idart at det ikke lenger ei' rimelig mulighet for å finne ut om det ei' noen eier ellei' hvem sam ei' eier, ei' f0lgende lose kulturminner sam kommer for dagen tilfeldig, ved funn, ved utgravinger ellei' på annen måte statens eiendom: a. Ting fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) sam våpen, redskap, kultgjenstander samt steiner, trestykker eiler gjenstander av annet materiale med innskrifter eiler bilder, bygningsrester uten samhorighet med bygninger ellei' rester av disse, innbo, kirkeinventar, smykker, arkivsaker, skjeletter og skjelettrester 0,1. b. Mynter fra f0r år 1650, c. Samiske kulturminner av den art sam er nevnt under a og sam ei' eldre enn 100 år. Departementet fastsetter i tvilstilfelle med bindende virkning hva sam er l0se kulturminner i medhold av f0rste ledd a-c. Når srerlige grunner foreligger, kan det fastsettes at slike gjenstander skal anses sam kulturminner uten hensyn ti! alder. 1 Endl'ct ved lov ov 3. juji ' Vern, finnerionn m.y. Ingen må skade lose kulturminner. Vten hensyn til hvem sam ei' eier kan vedkommende myndighet grave fram, flytte, granske og ta opp ting sam nevnt i 12 a-c, og sette i verk andre tiltak for å verne eller ta hånd om dem. Finner av l0se kulturminner plikter snarest mulig å melde 8 9

4 16 1 U10yllge!lIIak - skade på frede! bygning eiler anlegg Påbegynner eier eiler bruker arbeider i strid med fredning etter 15 eiler gj0r clisse med forsett eiler grov uaktsomhet, eiler noen andre med deres vitende og vilje, skade på fredet bygning eiler anlegg, kan eier eiler bruker pålegges å f0re kulturminnet tilbake til tidligere stand innen en rimelig frist. Etterkommes ikke pålegget, kan vedkommende myndighet la arbeidet utf0re på eiers eiler brukers bekostning. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg. 1 Enrlret ved lov DV 3. juli ' Vedlikehold ay frede! bygning m.y. Får vedkommende mynclighet rede på at en fredet bygning står i ferd med å forfalle av mangel på vedlikehold, kan bygningen unders0kes. Er det fare for at den forfaller, kan - med samtykke av departementet - eieren eiler brukeren innen en rimelig frist bli pålagt å gjennomf0re tiltak for å motvirke dette. F0lges ikke pålegget får 16 tilsvarende anyendelse, om ikke eier eiler bruker påviser at han ikke malder istandsettingen av 0konomiske grunner. Departementet kan gi eier eiler bruker tilskudd til vedlikehold, eiler til endringer godkjent av vedkommende mynclighet etter loven her. 1 Endrct ved Jov av 3. juli 1992 nr Skade yed brann m.y. Blir fredet bygning m.v. skadet ved brann" eiler annen ujykke, ska1 eier eiler bruker melde fra til vedkommende myndighet så snart som mulig. Denne avgj0r innen 6 uker om kulturminnet skal istandsettes eiler gjenreises. Fristen kan forlenges av departementet. Er bygningen forsikret og selskapet er underrettet om fredningen, plikter det å melde fra til vedkommende myndighet når forsikringstilfellet er inntrådt. Denne kan bestemme at selskapet ikke skal utbetale forsikringssummen f0r saken er avgjort etter f0rste 1edd. 1 Endret vcd Jov ov 3. juli ' Fredning ay område rund! e! frede! kulturminne Departementet kan frede et område rundt et n'edet ku1turminne og skipsfunn som nevnt i 14 så lang! det er n0dvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i milj0et eiler for å beskytte vitenskapelige interesser som lmytter seg til det. 1 fredningsvedtak etter f0rste ledd kan departementet forby eiler på annen måte regulere enhver virksomhet og ferdsel i fredningsområdet som er egnet til å motvirke formålet med fi edningen. Det samme gjelder fradeling eiler bortfeste av grunn til virksomhet som nevnt i f0rste punktum. Departementet kan i sffirlige tilfelle gj0re unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medf0rer vesentlige inngrep i det n'edete området. 1 Endret ved lov QV 3. juli ' Fredning ay kul!urmiljo Et kulturmilj0 kan fredes av Kongen for å bevare områdets kulturhistoriske verdi. 1 fredningsvedtak etter f0rste ledd kan Kongen forby eiler på annen måte regulere enhver virksomhet og ferdsel i fredningsområdet som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Det samme gjelder fradeling eiler bortfeste av grunn til virksomhet som nevnt i f0rste punktum. Departementet kan i sffirlige tilfelle gj0re unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medf0rer vesentlige inngrep i det fredete området. 1 Endret ved lov av 3. juli ' Skjotsel 1 områder som er fredet med hjemmel i 19 og 20 kan vedkommende myndighet gjennomf0re skj0tsel som anses n0dvendig av hensyn til formålet med fredningen. Slik skj0tsel kan Vffire vedlikehold av det fredete området, herunder rydding og pleie av vegetasjon og andre tiltak for å verne kulturmilj0et m,v. 13

5 ,.-- DISCLAIMER: As Member States provide national legislations, hyperlinks and explanatory notes (if any), UNESCO does not guarantee their accuracy, nor their up-dating on 23 c 1 Rettergangsregler Den anmodende stat kan anlegge sak ved herreds- ellei' byretten om tilbakelevering av en kulturgjenstand. S0ksmålet skal rettes mot besitteren ellei' innehaveren. Erstatningskrav etter 23 d kan bringes inn for samme rett i den sak som ei' nevnt i f0rste punktum. Med stevningen ettei' f0rste ledd f0rste punktum skal det f01ge et dokument der kulturgjenstanden beskrives og der det fastslås at det ei' en kulturgjenstand. Videre skal det f01ge med en erklrering fra vedkommende myndighet i den anmodende stat om at kultw'gjenstanden ei' fjernet ulovlig fra dens territorium. Adgangen til å anlegge sak om tilbakelevering som omhandlet i 23 a til 23 f foreldes ett år ettei' den dag den anmodende stat fikk kjennskap til hvor kulturgjenstanden befant seg, og til besitterens ellei' innehaverens identitet. Foreldelse inntrer i alle tilfeller senest 30 år ettei' at kulturgjenstanden ei' fjernet ulovlig fra den anmodende stats territorium, og senest 75 år etter at kulturgjenstanden er fjernet Illovlig fra den anmodende stats territorium dersom det dreier seg om kultw'gjenstander som er en del av oftentlige samlinger ellei' kirkegods som omfattes av srerlig vern etter nasjonallovgivning. Den anmodende stat brerer utgiftene i forbindelse med fullbyrdingen av avgj0relsen om tilbakelevering av en kulturgjenstand. S0ksmål om tilbakelevering kan ikke finne sted dersom utf0rselen ikke lenger er ulovlig på det tidspunkt sak anlegges. 1 Tilfoyd ved lov QV 24. november 1995 nr d 1 Erstatning Dersom en kulturgjenstand skalleveres tilbake, skal den anmodende stat betale en rimelig erstatning til besitteren hvis denne utviste n0dvendig aktsomhet ved tilegnelsen av gjenstanden. Erstatningen Iltbetales ved tilbakeleveringen. 1 TilfDyd ved lov nv 24. novcmber 1995 nr e 1 Eiendomsrett Eiendomsretten til en kultul'gjenstand ettei' tilbakelevering "kai avgj0res i henhold tillovgivningen i den anmodende stat. 1 Tilfoyd ved lov ov 24. novembcl' 1995 nr I 1 Utfyllende bestemmelser Depal'tementet gir nrel'mere I'eglel' om tilbakelevering av kulturgjenstandel' i samsval' med E0S-avtalen vedlegg II kapittel XXVIII punkt 1 (Rdir 93171E0F om tilbakelevering av klllturgjenstander som ei' fjernet ulovlig fra en medjemsstats territorillm), herunder bestemmelser om hvilke gjenstandel' som kommer inn under ordningen. 1 Tilfl.lyd ved Jo\' DV 24. novembcr " Statens kulturminneråd Statens kulturminneråd skal ha formann og seks ondre medlemmer som med personlige varamenn oppnevnes av Kongen for 4 ål' om gangen. For to medlemmer med val'amenn skal f01'ste oppnevning gjelde for 2 ål'. Minst fire av medlemmene og del'es varamenn skal ha faglig kompetanse innenfor kultul'minnevernet. Rådet skal arbeide 1'01' fremme av kulturminnevernet. Det skal tjene som rådgivende ol'gan 1'01' depal'tementet i saken ettei' loven her og i andre saker hvor kulturminneinteresser ei' bel'0rt. Kongen fastsetter nrermere fol'skrifter om rådets oppgavel', organisasjon og arbeidsmåte. 25 Meldeplikt lor offentlige organer De statlige, fylkeskommunale og kommunale organel' som kommel' i ber0ring med tiltak som omfattes av loven hei', har plikt ti! å sende melding til departementet ellei' til vedkommende myndighet ettei' denne loven Forhåndsskjonn Departementet kan kreve avholdt rettslig skj0nn tor å få fastslått om og eventue!t i hvilken utstl'ekning, et vedtnk i medhold av 16 17