Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder

Transkript

1 Anders Lyngstad Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder Oppland og nordlige deler av Hedmark NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport

2

3 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Anders Lyngstad Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder Oppland og nordlige deler av Hedmark

4 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: Referanse Lyngstad, A Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Oppland og nordlige deler av Hedmark. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport : Trondheim, mars 2016 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: / e-post: Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Tommy Prestø Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Ekromstormyra i Løten kommune har forekomster av eksentrisk høgmyr og platåhøgmyr. Foto: A. Lyngstad ISBN ISSN

5 Sammendrag Lyngstad, A Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Oppland og nordlige deler av Hedmark. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport : Typisk høgmyr på Østlandet er kartlagt ved hjelp tolking av digitale flybilder i stereomodell på skjerm. Undersøkelsesområdet er ca km 2, og omfatter den nordlige delen av utbredelsesområdet for typisk høgmyr på Østlandet. De fleste av de kartlagte lokalitetene ligger i Hedmark, og særlig fra Glåmdalen (Solørområdet) og opp mot Elverum. Det er noen lokaliteter mer spredt vestover til Toten, samt lenger nord og øst i Hedmark. Det ble foretatt et enkelt søk etter mulige høgmyrer på ortofoto for å finne ut hvilket område som burde undersøkes ved hjelp av flybilder i stereomodell. Området som ble vurdert på denne måten (ca km 2 ) omfatter Hedmark og Oppland vest og nord for det best kartlagte arealet. Det er kartlagt 22 lokaliteter med forekomster av typisk høgmyr. Samla areal for de registrerte lokalitetene er 1366 ha (13,7 km 2 ), og av dette er ca. 598 ha typisk høgmyr. Dette arealet er fordelt på 27 polygoner med høgmyrmassiver, der det minste er 1,7 ha og det største er 223,5 ha. Myrene ligger fra 183 moh. til 532 moh., og median høgde er 316 moh. Alle de kartlagte lokalitetene bedømmes å ha verdi som naturtype i kategorien. I tillegg til de 22 kartlagte lokalitetene er det inkludert ei liste over 95 myrer som har vært vurderte i forbindelse med arbeidet, men som ikke har blitt klassifiserte som høgmyrer. Mange av disse myrene har "høgmyrlignende" trekk som eksentriske strukturer og lagg. Tilstanden til myrene er ofte dårlig på grunn av grøfting, vegbygging, torvtekt og oppdyrking. Fire lokaliteter anser jeg har høg verneverdi. I områder med middels til låg tetthet av høgmyr anslår jeg at det lar seg gjøre å kartlegge om lag 50 km 2 per time ved stereotolking av flybilder på skjerm. I områder med høg tetthet er et mer realistisk anslag ca. 20 km 2 per time. Jeg anbefaler å videreføre kartleggingen av høgmyr, også i områder som ligger utenfor «kjerneområdet» for høgmyr. Nøkkelord: Eksentrisk høgmyr Norge Platåhøgmyr Torvmark Anders Lyngstad, NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie, NO-7491 Trondheim 3

6 Summary Lyngstad, A A survey of typical raised bog using aerial photographs. Oppland County and the northern part of Hedmark County. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport : Typical raised bog in southeastern Norway has been surveyed using digitised aerial photographs in stereo model on screen. The surveyed area is about km 2, and includes the northern part of the raised bog mire region in Eastern Norway. Most of the surveyed localities are found in Hedmark County, especially from Glåmdalen (the Solør area) to Trysil. A few scattered localities are found further west (towards Toten) and further north in Hedmark. In order to delimit the area to be surveyed, a simplified search for possible raised bog localities were conducted using orthophoto. The remainder of Oppland and Hedmark counties (ca km 2 ) were evaluated using this approach. 22 localities containing typical raised bog have been registered. The total area of the localities is 1366 ha (13.7 km 2 ), out of which ca. 598 ha is typical raised bog. This is distributed between 27 polygons with typical raised bog mire massifs, ranging from 1.7 ha to ha. The bogs are found between 183 and 532 m a.s.l., and median elevation is 316 m a.s.l. All the localities are classified as «nature type localities» (sensu the Norwegian Environment Agency). In addition, a list of 95 mires is presented. These are mires that were considered, but not classified as typical raised bog. Many of them have features similar to those of typical raised bog, for example eccentric structures or lagg. The mire complexes are often severely influenced by ditches, roads, peat extraction and cultivation. Four of the localities have high conservation value. In areas with low density of typical raised bog we estimate that it is feasible to survey about 50 km 2 per hour using digitised aerial photographs in stereo model on screen. In areas with high density a more realistic estimate is about 20 km 2 per hour. I recommend a continuation of the survey, including areas outside the «core area» of raised bogs. Key words: Eccentric raised bog Norway Peatland Plateau raised bog Anders Lyngstad, NTNU University Museum, Department of Natural History, NO-7491 Trondheim 4

7 Innhold Sammendrag... 3 Summary... 4 Forord Innledning Metode og materiale Inndeling, klassifisering og tolking av typisk høgmyr Datautstyr og programvare Undersøkelsesområde og flybildeprosjekter Undersøkte lokaliteter Konklusjon og videre arbeid Referanser Vedlegg 1 Myrmassiv Vedlegg 2 Vurderte myrer som ikke er klassifisert som høgmyr Vedlegg 3 Lokalitetsbeskrivelser Langmyra Storrøstfloen Myr ved Sjøli Strætmyra Tjennsmyra Glesmyra Stormyra mellom Nordvi og Elsrud Myr N for Skjæret Trolltjernsmyrene Svarttjernsmyra Fløgsjømyrene Myrer ved Juvbergstjenna Kaldkjeldemyra Bjørfløtmyra Kristianskjølen og Steinmyra Ekromstormyra Stormyra ved Buvang Vitasmyra Sjømyra ved Ryssjøen Stormyra i Olasvea Orrmyra Stormyra ved Einavatn Vedlegg 4 Lokalitetsbeskrivelser for høgmyrer uten verdi som naturtypelokalitet Vedlegg 5 Forslag til faktaark for «Låglandsmyr i innlandet» til veileder i kartlegging av naturtyper Vedlegg 6 Kartfigurer

8 Forord Foreliggende rapport gir en oversikt over resultater fra prosjektet "Identifisering og klassifisering av typisk høgmyr gjennom tolking av flybilder" for Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen (FM-He) og NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie. Prosjektet er en oppfølging av «Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr)» som NTNU Vitenskapsmuseet utarbeidet i Et forprosjekt med utprøving av metodikk ble gjennomført i 2012 og rapportert til FM-He samme år. På bakgrunn av erfaringene fra forprosjektet ble prosjektet videreført, og med en tidligere rapport publisert i Ved rapporteringen i 2015 ble det ikke inkludert beskrivelser av lokaliteter uten verdi som naturtype i kategorien. Disse beskrivelsene er imidlertid inkludert i vedlegg 4 i foreliggende rapport. I 2014 ble det gjort et betydelig arbeid med å utvikle faktaark til en ny veileder for kartlegging av naturtyper, men denne prosessen ble stoppet vinteren NTNU Vitenskapsmuseet hadde ansvaret for myr, og faktaarket for «Låglandsmyr i innlandet» er relevant for typisk høgmyr. Vårt forslag til faktaark, slik det forelå da prosjektet ble stoppet, er her inkludert som vedlegg 5. Ved stereotolking av digitale flybilder har jeg benyttet eksisterende utstyr hos faggruppe veg, transport og geomatikk (VTG) ved NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport (BAT). Denne løsningen ble valgt for å unngå store utgifter til utstyr og programvare, samtidig som jeg kunne få faglig bistand og veiledning i det praktiske arbeidet. Kontaktperson hos VTG har vært professor emeritus Knut Ragnar Holm, og han har stått for arbeidet med tilrettelegging i forbindelse med flybildetolking. Asbjørn Stenberg (NDX AS) har vært konsulent i arbeidet med å videreutvikle og kvalitetssikre løsningen for datafangst og datalagring. Forsker Anders Lyngstad har vært prosjektleder og kontaktperson hos NTNU Vitenskapsmuseet, og har også gjennomført flybildetolking, dataregistrering og -bearbeiding og rapportskriving. Marit Hegseth Rønning har bidratt med organisering og registrering av data. Rådgiver Thomas Olstad og seniorrådgiver Hans Christian Gjerlaug har vært kontaktpersoner hos FM-He. Statens kartverk ved Ola Skinningsrud og Hardy Buller har sørget for god informasjon og rask og effektiv leveranse av flybilder. Jeg vil takke alle samarbeidspartnere for godt samarbeid. I den trykte utgaven av rapporten er vedlegg 6 (kartfigurer) ikke inkludert, dette vedlegget er imidlertid tilgjengelig på NTNU Vitenskapsmuseets nettsider ( Trondheim, mars 2016 Anders Lyngstad 6

9 1 Innledning Dette prosjektet er en oppfølging av handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr) (Moen et al. 2011). Et av de foreslåtte tiltakene der var å gjennomføre et prøveprosjekt med gjennomgang av digitale flybilder i et avgrenset område med henblikk på myrtyperegistrering (av typisk høgmyr) ved hjelp av flybildetolking på skjerm. Prøveprosjektet (i Solørområdet) ble gjennomført i 2012 (Lyngstad et al. 2012). Resultater fra kartlegging av høgmyr i Østfold, Akershus og sørlige deler av Hedmark ble rapportert vinteren 2015 (Lyngstad & Vold 2015). Prosjektet må sees i sammenheng med arbeidet med Naturindeks, der overvåking ved hjelp av fjernanalyse er et aktuelt tema. NTNU Vitenskapsmuseet var i involvert i et forprosjekt fra Midt-Norge som omhandlet Naturindeks, fjernanalyse av myrlokaliteter og anvendelse av data fra myrreservatplanen (Lyngstad et al. 2011a). Dette arbeidet ble videreført som en del av prosjektet «Kunnskap om myr» som ble gjennomført i årene med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) (Lyngstad et al. 2011b, Øien et al. 2013). Resultater fra høgmyrkartlegginga har allerede blitt benyttet i forbindelse med prosjektet "Emerald Network: Evaluering av naturtyper arbeidspakke 1" (oppdragsgiver Miljødirektoratet), der NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte en evaluering av naturtypegruppe myr med de tre naturtypene «Raised bog complexes», «Blanket bogs» og «Palsa mires» (Lyngstad 2014). Typisk høgmyr er myrmassiv som er hvelvet, og som har lett synlige myrelementer og -strukturer som er mer eller mindre regelmessig utformet. Disse myrene er derfor velegnet for typifisering fra flybilder i stereo. Nyere, digitale flybilder med oppløsning fra 0,5 x 0,5 m til 0,1 x 0,1 m dekker store deler av Norge, og er godt egnet til å få oversikt over utbredelse av høgmyr. Hovedmålet med arbeidet i 2015 har vært å gjennomføre kartlegging av typisk høgmyr i de nordlige og nordvestlige delene av Østlandet, i praksis Oppland fylke og Hedmark fylke fra Glåmdalen og nordover. Dette omfatter den nordlige delen av utbredelsesområdet for typisk høgmyr på Østlandet (Moen 1998). Undersøkelsesområdet er totalt ca km 2, hvorav ca km 2 har blitt kartlagt ved flybildetolking (figur 1). Alt areal innenfor undersøkelsesområdet har blitt vurdert enten på ortofoto eller flybilder, og foreliggende rapport gir en oversikt over aktuelle lokaliteter. 7

10 2 Metode og materiale 2.1 Inndeling, klassifisering og tolking av typisk høgmyr Tabell 1 viser den hydromorfologiske inndelingen av myr som er brukt i dette arbeidet, det er den samme inndelingen som ble brukt i myrplanarbeidet i Sør-Norge ( ). For en oversikt over inndeling av myr med vekt på typisk høgmyr viser jeg til Lyngstad et al. (2012). Videre viser jeg til kapittel 3 i Moen et al. (2011) for mer detaljerte beskrivelser av inndeling av myr etter dannelse, geografiske begreper, myrkompleks og vegetasjon. Samme sted finnes også mer informasjon om ombrotrofe myrmassiv, utbredelse av høgmyr, flora og vegetasjon på høgmyr, myr og vegetasjonsregioner, samt høgmyr i NiN-systemet (Halvorsen et al. 2009). Tabell 1. Hydromorfologisk inndeling av myr, med myrmassivtyper benyttet ved myrplanarbeidet i Sør-Norge. Videre inndeling er gjort for myrtyper med regelmessige strukturer der H S betegner hølje streng, og F S betegner flark streng. Kodetype D er brukt (se tabell 2). For bakkemyr er oppgitt helningsforhold: 8 g < b < 15 g, B > 15 g. Når tuebakkemyr og/eller heimyr dekker henholdsvis % eller > 80 %, er dette vist med t eller T som tillegg til Fb. Etter Moen (1983b). Myrmassivtype Betegnelse i myrrapporter Betegnelse i Myrbase Videre inndeling A B C D E F Typisk høgmyr Konsentrisk høgmyr Ak A1 H-S Eksentrisk høgmyr Ae A3 H-S Platåhøgmyr med uregelmessige strukturer Au A4 Platåhøgmyr uten markerte strukturer Au A5 Kanthøgmyr Ar A6 Atlantisk høgmyr Eksentrisk atlantisk høgmyr Be B3 H-S Asentrisk atlantisk høgmyr med uregelmessige Bu B4 strukturer Asentrisk atlantisk høgmyr uten markerte strukturer Bu B5 Planmyr (ombrotrof) Eksentrisk planmyr Ce C3 H-S Kantplanmyr Cr C6 Annen planmyr med uregelmessige strukturer Cu C4 Annen planmyr uten markerte strukturer Cu C5 Terrengdekkende myr Haugmyr Dh D1 Hellende teppemyr Dt D2 Blandingsmyr Strengblandingsmyr Es E1 F-S Øyblandingsmyr Eø E2/E4 Palsmyr Ep E3 Minerotrof myr Flatmyr Ff F1(F5) Bakkemyr s. str. Fb F2 b,b Bakkemyr (heimyr) Fb F4 b,b/t,t Bakkemyr (tuebakkemyr) Fb F7 b,b/t,t Strengmyr Fs F3 F-S G Kilde G F6 8

11 Tabell 2. Kodetyper brukt i arbeidet med myrreservatplanen som også er brukt ved kartlegginga av typisk høgmyr i Etter Moen (1983b). Kodetype A. Gjelder antall myrmassiv av samme type innenfor et myrkompleks 1 1 myrmassiv 2 2 myrmassiv 3 3 myrmassiv 4 Få myrmassiv (4-5) myrmassiv 6 Mange myrmassiv (> 10) 7 Ikke avgrensbare (mange, ikke enhetlige) Kodetype B. Brukes for tolkingssikkerhet og ved verdivurdering av de enkelte myrmassiv 1 Svært bra, svært høg, svært stor 2 Bra, høg, stor 3 Middels 4 Dårlig, låg, liten 5 Svært dårlig, svært låg, svært liten Kodetype C. Angir hvilket myrelement eller hvilken strukturtype som er dominerende på et myrmassiv A Lagg (kode L er også brukt, men er ikke gjeldende) D Dråg E Erosjon/erosjonsfurer F Flark G Gjøl H Hølje J Tjern K Kantskog P Pals U Slukhål S Streng T Tue Kodetype D. Nyttes for å beskrive den åpne myrflata for myrmassivtypene A1, A3, B3, C3, E1 og F3 (tabell 1). Det oppgis i tillegg om henholdsvis F, G, H eller S (kodetype C) dominerer 1 Markerte strenger i veksling med gjøl 2 Markerte strenger i veksling med løsbunn 3 Markerte strenger i veksling med matte 4 Utydelige strenger i veksling med gjøl 5 Utydelige strenger i veksling med løsbunn 6 Utydelige strenger i veksling med matte Kodetype E. Nyttes for myrmassivtypene A4, A5, A6, B4, B5, C6, C4, C5, D1, D2, E2/E4, F1(F5), F2, F4, F7 og F6 (tabell 1) 1 1 / dårlig 2 1 / middels 3 1 / fin 4 Få (2-5) / dårlig 5 Få (2-5) / middels 6 Få (2-5) / fin 7 Mange (> 5) / dårlig 8 Mange (> 5) / middels 9 Mange (> 5) / fin To sentrale begrep er myrkompleks og myrmassiv. Myrkompleks defineres som hele myrlandskapet avgrenset mot fastmark (eller vatn), mens myrmassiv er hydromorfologiske enheter innenfor myrkompleks. Det er på disse to nivåene det har blitt registrert arealfesta informasjon. De tre nivåene myrelement, myrstruktur og myrstrukturdel er viktige for å karakterisere myrmassiv (og 9

12 myrkompleks), men denne informasjonen har ikke blitt arealfesta. Informasjon som hører til her er i stedet registrert som egenskaper tilhørende polygoner på nivå myrmassiv. Ved tolkingen har jeg fulgt det systemet for flybildetolking av myr som har blitt utarbeidet og tilpasset gjennom lengre tid ved NTNU Vitenskapsmuseet. Data er registrert på en slik form at det lett kan føyes til i Myrbasen ved museet. Det meste av egenskapsdata ble registrert i Geodig (se under) samtidig med digitalisering av myrkompleks- og myrmassivareal. Noen egenskaper/tema måtte av praktiske og datatekniske årsaker legges inn senere (via Geodig, Excel eller Access). I arbeidet med landsplan for myrreservater ble det lagt vekt på å finne de beste og mest verneverdige myrlokalitetene. Formålet med dette prosjektet er et annet, og ved tolkingen har jeg inkludert alle lokaliteter jeg er rimelig sikker på omfatter myrmassiver der det i det minste er rester etter typisk høgmyr. For å kvantifisere hvor mye lokalitetene er påvirket av inngrep er temaet påvirkning/tilstand introdusert, og med bruk av kodetype B (tabell 2). Skalaen ble brukt slik: Svært god tilstand (lite påvirkning) = 1, og svært dårlig tilstand (stor påvirkning) = 5. I dette ligger en samla vurdering av inngrep som grøfting, oppdyrking, nedbygging, gjerder, veger, stier, kraftlinjer, kjørespor og hogst. Hogst trenger ikke være negativt for tilstanden på ei myr. Det kan f.eks. gi lågere evapotranspirasjon, noe som igjen kan gi høgere vassnivå i torva og myrvekst. I praksis forårsaker imidlertid tømmerdrift ofte forstyrrelser av marka gjennom kjøreskader, og i myr vil dette gi uttørking med påfølgende nedbryting av torv. 2.2 Datautstyr og programvare For en utførlig beskrivelse av utstyr (DFA = digital fotogrammetrisk arbeidsstasjon), programvare og framgangsmåte ved registrering og lagring av data viser jeg til Lyngstad et al. (2012). Maskinvaren som er benyttet i prosjektet er dimensjonert for å kunne vise digitale stereobilder på skjerm, med en del spesielle krav til ytelse (eks. grafikk-kort og skjerm). Programvaren som er brukt er Summit Evolution fra DAT/EM Systems International og Geodig fra TerraTec AS. Summit Evolution brukes som stereoinstrument (viser stereomodeller basert på flybilder) i samspill med Geodig. Det er i Geodig at data registreres, samles, organiseres og lagres i en database. Her utføres også flategenerering, kvalitetskontroll og korrektur, samt eksport til SOSI-format. 2.3 Undersøkelsesområde og flybildeprosjekter Det sentrale utbredelsesområdet for høgmyr på Østlandet når et stykke opp i Østerdalen (Moen 1998), og nord for dette har det vært antatt at det bare er spredte forekomster av typisk høgmyr. Det ble gjort enkle undersøkelser på ortofoto ( for å finne ut hvilke områder det ville være nødvendig å kjøpe inn flybilder fra, og dette var for å unngå å bruke ressurser på innkjøp av store mengder flybilder i områder uten forekomster av høgmyr. De nordlige delene av Hedmark samt de nordlige og vestlige delene av Oppland ble gjennomsøkt på denne måten. Data fra fem flybildeprosjekter ble kjøpt inn; Hedmark Sør Nord-Østlandet 2009 (= Hedmark Nord 2009) og Nord-Østlandet 2010 (= Hedmark Nord 2010) med oppløsning 0,5 m, samt Østlandet 2011 og Østlandet 2013 med oppløsning 0,4 m. Den delen av Hedmark Sør 2008 som er brukt dekker Solørområdet nord for det arealet som ble kartlagt i 2012 (Lyngstad et al. 2012) og strekker seg litt nord for Elverum. De delene av Østlandet 2013 som er brukt dekker området fra Elverum til Stai i Østerdalen, og om lag fra Glomma i vest til svenskegrensa i øst. De delene av Østlandet 2011 som er brukt dekker Toten, Land øst for Randsfjorden, Ringsaker og Hedmarken. Disse flybildeprosjektene overlapper der de møtes. Det ble anskaffet et lite antall bilder fra prosjektene Nord-Østlandet 2009 og 2010, og disse dekker mindre områder i Nord-Østerdalen. 10

13 Tabell 3. Flybildeprosjekter fra Østlandet som ble brukt ved flybildetolking av typisk høgmyr Hedmark Sør 2008 er framstilt av TerraTec AS, Nord-Østlandet 2009 (= Hedmark Nord 2009) og Nord- Østlandet 2010 (= Hedmark Nord 2010) er framstilt av Blom Geomatics AS. Alle tre har oppløsning 0,5 m. Østlandet 2011 og Østlandet 2013 er framstilt av COWI AS og har oppløsning 0,4 m. Alle flybildeprosjektene har digitale flybilder i farge. Prosjekt Stripe Nr. Opptaksdato Dekning Østlandet V-Ø: Fra Randsfjorden over Toten og (CO 10208) Østlandet 2013 (CO C) , 23.7., og Mjøsa og videre østover til åstraktene mellom Hedmarken og Glåmdalen. S-N: Fra Lygna og Strandlykkja i sør til Dokka, Snertingdalen og Brumunddalen i nord V-Ø: Fra Østerdalen og Rendalen gjennom Trysil til riksgrensa. S-N: Fra like nord for Elverum om lag nord til Stai i Østerdalen, Sjøli ved Storsjøen og Engerneset ved Trysilelva. 11

14 Prosjekt Stripe Nr. Opptaksdato Dekning Hedmark Sør V-Ø: Fra åstraktene mellom Hedmarken 2008 (TT-13607) og Glåmdalen i vest til riksgrensa S-N: Fra Våler til Elverum Nord-Østlandet og Grensetraktene mellom Alvdal, Tynset og Rendalen, inkludert sørlige deler av (BNO A) Tylldalen Nørdstkjølen og Sørmyra ved Sennsjøen i Trysil. Nord-Østlandet 2010 (BNO B) Storrøstfloen i Brydalen, Tynset Hvilke striper og flybilder som er anvendt er vist i tabell 3, og totalt ble det anskaffet noe over 1500 bilder. Flybildene ble kjøpt fra Statens kartverk, og betingelser for bruken framgår av avtaleverket for Norge digitalt (Norge digitalt 2011). Både NTNU Vitenskapsmuseet og BAT er part i Norge digitalt-samarbeidet. Figur 1 viser området som ble kartlagt ved hjelp av stereotolking av flybilder i Sørlige deler av Oppland fylke (øst for Randsfjorden) ble kartlagt, og en liten flik nord i Akershus (Hurdal) likeså. Sentrale deler av Hedmark ble kartlagt; fra Mjøsa til Glåmdalen, og fra Østerdalen til Trysil og riksgrensa. I tillegg er Brydalen og Tylldalen (Tynset), deler av Alvdal og Rendalen, samt et område ved Sennsjøen (Trysil) kartlagt ved hjelp av stereotolking av flybilder. For området ved 4218 Ekromstormyra (Løten) manglet nødvendig flybildedekning, og myra lot seg ikke studere i stereo slik som de andre kartlagte lokalitetene. Ekromstormyra ble oppsøkt i felt av Thomas Olstad (FM He) og A. Lyngstad, og avgrensinger og tolking er gjort basert på feltarbeid og studier av ortofoto. 12

15 3 Undersøkte lokaliteter Det er tolka og kartlagt 22 lokaliteter gjennom arbeidet med prosjektet, og figur 1 viser hvor disse er lokalisert. Alle disse omfatter myrmassiver tolka som typisk høgmyr, men flere av dem har høgmyr i svak utforming, og undersøkelser i felt bør gjennomføres for å gi bedre tolkingssikkerhet. Samla areal for de registrerte lokalitetene er 1366 ha (13,7 km 2 ), men dette omfatter 15 ha ferskvatn (innsjø, tjern), slik at arealet terrestrisk vegetasjon er ca ha. Videre er det knapt 71 ha fastmark (fastmarksholmer) i myrkompleksene, og arealet med kartlagt myr er derfor ca ha. Av dette er ca. 598 ha typisk høgmyr, og arealet er fordelt på 27 polygoner, der det minste er 1,7 ha og det største er 223,5 ha. Antallet myrmassiv er noe høgere enn de 27 polygonene fordi det noen steder er registrert polygoner med flere (ikke skilte) høgmyrmassiver. Myrene ligger fra 183 moh. til 532 moh., og median høgde er 316 moh. Tabell 4 gir en oversikt over myrkompleksene, og vedlegg 1 har utfyllende informasjon om de enkelte myrmassivene. Ved gjennomgangen er alle myrkomplekser som omfatter typisk høgmyr digitaliserte og registrerte uavhengig av størrelse og tilstand, og også uavhengig av om de er kartlagt tidligere. Tilstanden til myrkompleksene er ofte dårlig, med mye påvirkning fra blant annet grøfter, vegbygging og oppdyrking. Min subjektive vurdering av påvirkning/tilstand er vist i tabell 4. God tilstand og stort areal gir høg verdi, og motsatt for myrkomplekser med dårlig tilstand og lite areal. Tre av de 22 registrerte lokalitetene har blitt undersøkt gjennom myrplanarbeidet (Flatberg 1971, Moen 1983a). Blant de resterende lokalitetene med verdi A som naturtypelokalitet er det tre som ikke er registrert i Naturbase fra før. Blant lokalitetene som ikke ble undersøkt gjennom myrplanarbeidet anser jeg 4217 Kristianskjølen og Steinmyra og 4219 Stormyra ved Buvang for å være de mest verdifulle, men det er ytterligere fire-fem lokaliteter med høg verdi Stormyra ved Buvang (i Elverum) er for øvrig den nordligste lokaliteten på Østlandet med det jeg bedømmer som godt utvikla høgmyr. Alle de seks lokalitetene som er registrert lenger nord har svakt utvikla høgmyr, og det er oftest vanskelig å avgjøre om det dreier seg om høgmyr eller f.eks. eksentrisk planmyr. Alle lokaliteter bedømmes å ha verdi som naturtype i kategorien, og lokalitetsbeskrivelser finnes i vedlegg 3. Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder (unntak: 4218 Ekromstormyra), og det er tatt hensyn til beskrivelser i litteraturen. For hver lokalitet følger nummereringen systemet som brukes i Myrbasen ved NTNU Vitenskapsmuseet, videre er det oppgitt kommune, verdivurdering som naturtype (svært viktig A, viktig B eller lokalt viktig C) og koordinater (UTM WGS84). Hvis det er avdekket at det er helt eller delvis overlapp med eksisterende naturtypelokaliteter eller verneområder, er ID og navn i Naturbase oppgitt. Kartfigurer for de 22 kartlagte lokalitetene er samlet i vedlegg 6 (i alt 20 figurer), og en oversikt over hvilke figurer som viser hvilke lokaliteter er gitt i tabell 6-1. I tillegg til de 22 kartlagte lokalitetene er 95 myrer vurderte, men ikke klassifiserte som høgmyrer (vedlegg 2). De fleste er planmyrer, men kan ha "høgmyrlignende" trekk som eksentriske strukturer og lagg. Myrer som åpenbart ikke er høgmyr er ikke inkludert. Det er tatt med en del ødelagte myrkomplekser der det er sannsynlig at det har vært høgmyr, men der myrstrukturer eller myrelement nødvendige for klassifisering er borte. 13

16 Figur lokaliteter (svarte prikker) registrert ved høgmyrkartlegging på Østlandet Lokaliteter registrert i 2012 og 2014 er vist med henholdsvis lyse og mørk grå prikker. Området som i 2015 ble undersøkt på ortofoto (ca km 2 ) er vist med stiplet linje, mens arealene som ble undersøkt med flybilder i stereo (ca km 2 ) er vist med heltrukket linje. 14

17 Tabell lokaliteter (myrkompleks) med myrmassiv tolka og klassifisert fra flybilder. Hver lokalitet omfatter minst ett myrmassiv med eksentrisk høgmyr eller platåhøgmyr. Det undersøkte området er sørlige deler av Oppland (Toten, Land), Hedmark fra Glåmdalen (Solørområdet) til Trysil, samt noen områder i Brydalen og Tylldalen (Tynset), og grenseområdene mellom Alvdal, Tynset og Rendalen. ID viser til nummerering i Myrbasen ved NTNU Vitenskapsmuseet, og helt eller delvis verna lokaliteter er angitt med F etter lokalitetsnavnet. Verdi som naturtypelokalitet () er vist (Nb = Naturbase). Påvirkning/tilstand (P/T) er vurdert etter en femgradig skala (1-5, kodetype B i tabell 2). Type myrmassiv er angitt (se tabell 1 for koder), og flere myrmassiv av samme type innen en lokalitet er angitt med siffer, eks. A3-7 (kodetype A i tabell 2). Areal er oppgitt i hektar (ha), og høgde over havet i m. ID Lokalitet og fylke UTM WGS84 Reg. dato Areal P/T Nb Myrmassiv 4046 Langmyra F Tynset/Rendalen He 32V NP 98-99, 77-80/PP 00, B A3-7, A5, C5, F Storrøstfloen Tynset He 32V PP 02-03, C A3-3, F Myr ved Sjøli Åsnes He 32V PN 60-61, C A3, C Strætmyra Våler He 32V PN 57, C A3, F Tjennsmyra Våler He 32V PN 55-56, C A3, C5-7, F Glesmyra Våler He 32V PN 54-56, C A Stormyra mellom Nordvi og Elsrud Våler He 32V PN 48-49, C A3, C Myr N for Skjæret Våler He 32V PN 57, C A Trolltjernsmyrene Åsnes He 33V UH 43-44, A A3, A4, A5, C4, F Svarttjernsmyra Våler He 32V PN 61-62, A A3, C5, F1-2, F2-4, F Fløgsjømyrene Våler He 33V UH 38-39, A A3, C3, C5, F Myrer ved Juvbergstjenna Åsnes He 33V UH 55, C C4-7, C5-4, F1-7, F2-7, F Kaldkjeldemyra Våler He 33V UH 37, B A5, F1, F Bjørfløtmyra Våler He 33V UH 37, 49-50/32V PN 62, A A3, C3, F1-2, F Kristianskjølen og Steinmyra Våler/Elverum He 32V PN 62, 53-54/33V UH 37-40, A A3, C3-5, C5-5, E1, F1-7, F , F Ekromstormyra Løten He 32V PN 29, A A3, A5, C4, F Stormyra ved Buvang Elverum He 32V PN 54-55, A A5, C3-7, C5-7, F Vitasmyra Trysil He 33V UH 68, C A3, C5, F Sjømyra ved Ryssjøen Elverum He 32V PN 39, A A Stormyra i Olasvea Ringsaker He 32V NN 91, C A3, F1-2, F Orrmyra Åmot He 32V PN 36-37, C A3, F Stormyra ved Einavatn F Vestre Toten Op 32V NN 90, A A3 15

18 4 Konklusjon og videre arbeid Basert på kartleggingen av høgmyr på Østlandet så langt (Lyngstad et al. 2012, Lyngstad & Vold 2015, foreliggende rapport) anslår vi at det totale arealet med typisk høgmyr i landet er om lag 150 km 2 (vedlegg 5 og 6 i Lyngstad et al. 2016). Dette er i nedre del av forekomstarealet som ble anslått av Moen & Øien (2011) ved rødlistevurderingen av naturtyper ( km 2, midlere anslag 320 km 2 ). Typisk høgmyr ser altså ut til å være mindre vanlig enn tidligere antatt. Typisk høgmyr har tydelig hvelving, og vanligvis regelmessige myrelementer og -strukturer som er lette å se på flybilder. Høgmyrmassivene egner seg derfor til kartlegging på flybilder. Min erfaring er at konsentriske og eksentriske høgmyrer er greie å identifisere, og metoden er særlig godt egnet til å identifisere de beste og mest verdifulle myrmassivene med typisk høgmyr. Metoden er også egnet til avgrensing av myrmassiv og myrkompleks, men her er ofte tolkingssikkerheten varierende. Særlig på lokaliteter med mye inngrep kan det være vanskelig å foreta gode avgrensinger fra flybilder. I åstrakter der høgmyrene er nær høgdegrensa for sin utbredelse er det mange steder glidende overgang mellom høgmyr og planmyr (ofte fra eksentrisk høgmyr til eksentrisk planmyr). Det er vanskelig å klassifisere slike myrer med sikkerhet bare ut fra studier av flybilder, og i disse områdene er det generelt behov for feltarbeid for å avklare hvilke myrtyper som opptrer. En rekke av myrene som er lista opp i vedlegg 2 ligger i åstrakter (gjerne moh.), og det kan ikke utelukkes at en del av disse omfatter myrmassiver med typisk høgmyr. I forprosjektet (Lyngstad et al. 2012) ble det gjort anslag på tidsbruk ved stereotolking av flybilder (0,5 m oppløsning) på skjerm. Det ble da anslått at det var i snitt én høgmyrlokalitet per 50 km 2, og at det lar seg gjøre å undersøke om lag 50 km 2 per time med denne metodikken. Ved kartleggingen i ble det imidlertid funnet områder med en tetthet av lokaliteter på opp mot 0,3 per km 2 (Indre Østfold og Akershus), det vil si 15 ganger høgere enn i området som ble undersøkt i prøveprosjektet i Basert på erfaringene fra syntes det klart at et mer realistisk anslag på framdrift var i størrelsesorden 20 km 2 per time (Lyngstad & Vold 2015). Dette inkluderer arbeid med kvalitetssikring av data og rapportering, men omfatter ikke arbeid med drift og oppdatering av datautstyr og programvare. I videreføringen av kartleggingen vinteren 2015 har jeg kartlagt store arealer som er i utkanten av utbredelsesområdet for høgmyr på Østlandet, og der det er langt mellom høgmyrene. Tidsbruken har vært sammenlignbar med tidsbruken i forprosjektet fra I tillegg til en grundig kartlegging ved hjelp av flybilder i stereomodell ble det foretatt en enklere kartlegging på ortofoto for å prøve å finne de områdene der høgmyr opptrer. Oppland fylke og Hedmark fylke nord for Storsjøen og øst for Glomma ble gått gjennom på denne måten. Innkjøp av flybilder ble gjort basert på resultatene av denne gjennomgangen, og jeg tror det er en effektiv måte å avgrense arealet som bør undersøkes på flybilder. Ortofoto har en del begrensninger. Høgdeforskjeller vises ikke, og oppløsningen via nett (Norge i bilder) er dårligere enn vi får ved å anvende flybildene direkte. Det er derfor sannsynlig at en del høgmyrlokaliteter ikke vil bli oppdaget hvis vi bare baserer oss på ortofoto. Avgrensinger av myrkompleks og særlig myrmassiv blir betraktelig mer nøyaktig ved bruk av flybilder i stereomodell. Gjennomsøk og avgrensing på ortofoto kan ikke erstatte kartlegging ved hjelp av flybilder, men det kan være et godt hjelpemiddel for å avgrense områdene som er viktige å kartlegge fra flybilder. Utbredelsen for høgmyrregionen går fram av kart i Moen (1998). Ved rødlistevurderingene som ble foretatt for typisk høgmyr ble det anslått at kjerneområdet for denne høgmyrregionen er omtrent km 2 (Moen & Øien 2011). Ved en fullstendig kartlegging av høgmyr bør det imidlertid inkluderes et større areal fordi lokaliteter med typisk høgmyr kan forekomme spredt utenfor høgmyrregionen. Lyngstad et al. (2012) anslår at det bør gjennomføres kartlegging av omtrent km 2 for å fange opp de fleste lokaliteter med typisk høgmyr. Så langt er om lag km 2 kartlagt på flybilder, og ytterligere et areal på km 2 er gjennomsøkt ved hjelp av ortofoto. Mye av dette arealet er utenfor det vi anser som kjerneområdet for høgmyr, og jeg anslår at det i Sør-Norge fortsatt gjenstår minst km 2 som bør undersøkes. Jeg foreslår å videreføre arbeidet med et 16

19 langsiktig mål om å gjennomføre en fullstendig kartlegging, og med følgende prioritering av regioner: : Buskerud, Vestfold, Telemark og Agderfylkene : Midt-Norge : Nordland og Troms Basert på erfaringene med tidsbruk vil det kreves en innsats på om lag ett årsverk for å gjennomsøke resten av arealet der typisk høgmyr kan antas å forekomme. Fylkene fra Oppland til Aust- Agder har høgmyr i de sørlige områdene (til og med sørboreal vegetasjonssone). Det kan forventes lågere tetthet av høgmyr i dette området enn i f.eks. Akershus, og det kan gjøre det mindre tidkrevende å kartlegge disse fylkene. Trøndelagsfylkene og indre deler av Møre og Romsdal er det nest viktigste høgmyrområdet i landet, og høgmyrene ligger oftest i områder med utbyggingspress. To aktuelle eksempler på høgmyrer under press er Fuglmyra i Klæbu der det planlegges bygging av travbane, og nylig vedtatt oppdyrking av deler av det store høgmyrkomplekset Høstadmyra-Hangerslettmyra i Trondheim. Midt-Norge er den landsdelen der mest myr er kartlagt, men det er også den landsdelen med størst dekning av myr. Lågest prioritet har undersøkelser i Nordland og Troms. I disse fylkene finnes typisk høgmyr i hvert fall på Helgeland og i Indre Troms (Moen et al. 2011; se og Vorren (1979)). Kjennskapen til myrene i Nord-Norge er mangelfull, men typisk høgmyr dekker ikke store arealer i landsdelen. I grenseområdene for utbredelsen av typisk høgmyr mot mer oseaniske områder og mot høgereliggende områder bør det også gjennomføres kartlegging. Dette gjelder Vest-Agder, indre deler av Vestlandet og mellomboreale områder over hele landet. I senere år har kunnskap om myr vært etterspurt av forvaltningsmyndighetene i flere sammenhenger, for eksempel i arbeidet med naturindeks, rødlistevurderinger, NiN, Emerald Network, myrrestaurering, og vurderinger av myrenes klimaeffekt. Vi vet en god del om både utbredelse og økologi hos myr, men det er samtidig klart at det i mange sammenhenger er for lite detaljert kunnskap til å svare godt på problemstillingene. Dette gjelder bl.a. konkrete og arealfesta opplysninger om forekomst og tilstand av myrtyper, slik som vi nå er i ferd med å få for typisk høgmyr, men som til dels er mangelfull for andre typer. Det er derfor et generelt behov for kunnskapsheving om særlig våre låglandsmyrer (nemoral-sørboreal og nedre del av mellomboreal vegetasjonssone) i alle vegetasjonsseksjoner. Ikke minst er de oseaniske myrene viktige, og her har vi i Norge et særskilt ansvar fordi vi har de mest intakte oseaniske myrene i Europa. I oseaniske områder bør mellomboreale områder inkluderes siden det er her kanthøgmyr opptrer vanligst, og i tillegg er det viktige forekomster med terrengdekkende myr. Nordboreale og alpine myrer må få lågere prioritet etter som det i disse regionene er mye intakt myr og mindre press på arealene. Ved en systematisk gjennomgang vil det være rasjonelt å inkludere alle låglandsområder til og med mellomboreal vegetasjonssone. 17

20 5 Referanser Flatberg, K.I Myrundersøkelser i fylkene Vestfold, Buskerud, Telemark og Oppland sommeren Rapport i forbindelse med Naturvernrådets landsplan for myrreservater og IBP-CT-Telmas myrundersøkelser i Norge. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Trondheim. 62 s., 66 pl. (rapp. utenom serie). Halvorsen. R Myrvegetasjon i indre Østfold I-III. Awarded contribution to the European Philips Competition for Young Scientists and inventors 1977, upubl. rapport. Flere pag. Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H.H., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T. & Ødegaard, F r i Norge (NiN) versjon Verdensveven : ( ). Heiberg, E Myrområder i Hedmark fylke. Myrregistreringer i 1978 i forbindelse med verneplan for myrer i Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark, Hamar. 177 s. (rapp. utenom serie). Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Trondheim. 480 s. Lyngstad, A Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Høgmyr, terrengdekkende myr og palsmyr. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat : Lyngstad, A., Holm, K.R., Moen, A. & Øien, D.-I Flybildetolking av høgmyr i Solørområdet, Hedmark. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser : Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. 2011a. Naturindeks på myr. Fjernanalyse og anvendelse av data fra landsplan for myrreservater. Forprosjekt fra Midt-Norge. NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat : vedlegg. Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat : Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. 2011b. Framdriftsrapporter fra tre myrprosjekter i 2011, med vekt på slåttemyrundersøkelser i Trøndelag. NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat : Lyngstad, A. & Vold, E.M Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Østfold, Akershus og sørlige deler av Hedmark. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport : Moen, A Myrundersøkelser i Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark. Rapport i forbindelse med Naturvernrådets landsplan for myrreservater og IBT-CT-Telma's myrundersøkelser i Norge. K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Trondheim. 90 s., 22 pl. (rapp. utenom serie). Moen, A. 1983a. Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser : Moen, A. 1983b. Klassifisering av myr for verneformål. S i Baadsvik, K. & Rønning, O.I. (red.) Fagmøte i vegetasjonsøkologi på Kongsvoll K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 199 s. Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser : Moen, A. & Øien, D.-I Faktaark fra to prosjekter med vurdering av truethet og vernestatus for våtmark (myr og kilde) i Norge. NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat : Norge digitalt Generelle vilkår for Norge digitalt-samarbeidet. Versjon Verdensveven : Digitalt_ny/Om_Norge_digitalt/Avtaler_og_dokumenter/Generelle_vilkaar_ND_2011_endelig.pdf Vorren, K.-D Myrinventeringer i Nordland, Troms og Finnmark, sommeren 1976, i forbindelse med den norske myrreservatplanen. Tromura Naturvitenskapelig Serie 3: Øien, D.-I., Lyngstad, A. & Moen, A Oversikt over anvendte myrprosjekter ved NTNU Vitenskapsmuseet og sluttrapport for prosjektet «Kunnskap om myr» NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat : Økland, R.H Hydromorphology and phytogeography of mires in inner Østfold and adjacent part of Akershus, SE Norway, in relation to SE Fennoscandian mires. Opera Botanica 97:

21 Vedlegg 1 Myrmassiv Informasjon om 221 myrmassiv i 22 myrkompleks registrert i forbindelse med kartlegging av høgmyr på Østlandet Oversikten omfatter i tillegg tjern (11 polygoner) og fastmarksholmer (109 polygoner, oftest skog) som ligger inne i myrkompleksene, og der arealet derfor er inkludert i arealet til myrkomplekset. ID viser til nummer på myrkompleks i Myrbasen ved NTNU Vitenskapsmuseet (se tabell 4), med Nr som viser hvilket myrmassiv/polygon innenfor myrkompleksene det dreier seg om, og med type myrmassiv (se tabell 1 for koder) og areal angitt. For hver av de påfølgende kolonnene er det i overskriften oppgitt kodetype etter tabell 2. Kodetype B brukes for tolkingssikkerhet og ved verdivurdering av de enkelte myrmassiv. Myrelement og myrstrukturer for myrmassiv er gitt med bokstaver etter kodetype C. Det dominerende elementet/strukturen er vist i kolonne 7 (Dom.), og utheva tall viser til kodetype D (gjelder myrflate på myrmassiv med regelmessige strukturer). Vanlige tall viser til kodetype E (gjelder myrmassiv uten regelmessige strukturer). Det er også vist inntil to element/strukturer som kommer i tillegg til det dominerende elementet/strukturen. Alle lokaliteter er kartlagt og vurdert av A. Lyngstad. ID Nr Myrmassivtype Areal (ha) Verdivurdering [B] Tolkingssikkerhet [B] Myrelement / -struktur [C] Dom. [D/E] Tillegg A37 61,8 2 2 S 3 A8 K C5 16,3 2 4 S 6 A8 K C5 23,7 2 3 T 9 A5 K F1 5, F1 5, A5 5,9 3 4 K 3 A2 T F1 0,8 2 2 G F1 0,9 2 2 G F1 5, A33 63,9 5 4 S 3 A9 K F17 67, A3 10,0 3 3 H 6 K C5 2,3 5 3 T 7 K A3 20,2 3 1 S F1 8,8 5 4 F A3 15,8 5 2 S 6 A F1 2, C57 6, Fastmark 1, A37 223,5 4 3 H 3 G A3 4,8 4 3 S C57 9,4 4 5 D A3 17,5 4 2 H 6 K A3 3,1 2 3 H 6 K C4 2,6 3 4 S A4 5,9 2 3 H 8 K5 A A5 2,8 2 4 K 5 A F1 3,7 2 2 F 6 J F1 0, F1 0,3 2 3 F Tjern 1,4 2 1 J Tjern 2,7 2 1 J A3 3,9 3 3 S 6 A2 K F3 12,7 3 2 F 5 K4 D F2 5, F2 2,8 3 4 D F2 4,6 3 5 D C57 4, F2 6,3 3 5 D F1 1,3 3 3 F 5 G5 19

22 ID Nr Myrmassivtype Areal (ha) Verdivurdering [B] 20 Tolkingssikkerhet [B] Myrelement / -struktur [C] Dom. [D/E] Tillegg F1 5, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Tjern 3,9 3 1 J A3 21,7 1 2 H 2 K5 A A3 9,1 2 3 H 2 K5 A C5 4,6 2 4 K C3 5,8 2 4 S 7 H7 K F1 2,2 2 3 D F1 0, F17 5, F17 3, Fastmark 1, Fastmark 2, Fastmark 0, Fastmark 0, A3 3,0 3 3 S 6 A5 K F3 0,9 3 2 S F3 1,3 3 2 H C4 6,4 2 4 H C4 5,0 3 4 H 3 K C5 0, C47 5,5 4 4 H C5 1, C5 1, F17 2,8 3 3 F 5 D F1 1, F17 6,5 3 4 D F27 9,3 4 4 D F1 0,7 3 4 D F1 0,9 3 3 D C5 0, Fastmark 0, Fastmark 1, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 2, Tjern 2,5 3 1 J F2 0, A5 1,7 2 2 A 6 K F1 0, F2 0, A3 7,2 2 2 H 6 A4 K C3 3,2 3 3 H 6 K F27 5, F27 6,6 3 4 D F2 1, F1 7,7 3 2 F 6 S F1 3, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, A3 24,3 1 2 S 3 K6 A C3 9,8 2 4 S 6

23 ID Nr Myrmassivtype Areal (ha) Verdivurdering [B] 21 Tolkingssikkerhet [B] Myrelement / -struktur [C] Dom. [D/E] Tillegg C3 6,1 2 3 H C3 7,3 2 4 H 6 K C3 2,0 3 4 H 3 K C3 6,2 2 4 H 6 A C3 3,5 2 3 H E1 3,1 2 3 H F3 1,0 2 3 H F3 0,4 2 3 S F3 0,8 2 2 H F3 4,2 2 3 H 5 G F3 1,2 2 2 H F34 10,9 1 3 S 2 G F3 1,4 2 3 H 5 D F1 0, F3 0,5 3 4 S F1 0, F1 2, F1 3,7 2 4 F F1 2,1 2 4 F F1 0, F1 1, F17 12,5 2 4 D F1 2, F1 1,1 2 3 F F3 1,5 2 4 H 6 G F1 2,3 2 3 D F1 1, C5 1, F1 3, F1 0, F1 1, F1 1, F1 1, F1 1,5 2 4 S F1 0, F1 0, F1 0, F1 0, F1 0, F1 0, F1 0, F1 0,7 2 3 G F3 0,3 3 3 S F1 2,3 2 2 G F1 1, F17 3,9 2 4 D 5 T F1 0, F1 2, F1 0, F1 1,6 2 4 S F17 3, F1 1, F1 2, F14 3, F1 0, F1 1, C5 0,3 2 4

24 ID Nr Myrmassivtype Areal (ha) Verdivurdering [B] 22 Tolkingssikkerhet [B] Myrelement / -struktur [C] Dom. [D/E] Tillegg F2 0, F2 1, F2 5,0 2 2 D F2 5,6 2 2 D 3 J F2 0, F2 0, C5 0, F2 0, F2 0, C5 1, F2 0, F2 0, F23 2,7 2 2 D 5 G F2 0, F2 0, F2 0, F24 4,6 2 3 D F22 2, F3 2,5 2 3 S F2 0, F2 1, F27 21, F2 1, F2 2, F2 2, F23 8,6 2 3 D F2 3,9 2 3 S 7 D F2 1, C5 0, C5 0, F2 1, C5 0, F2 0, C5 0, F2 12,8 2 2 D F2 7,8 2 2 D F2 1, F2 1,9 2 2 D F2 0, F1 0, F1 0, C5 0, F2 4,4 2 3 S 4 G F2 0, F2 0, F27 41,3 2 3 T 8 D F2 1,1 2 3 D F3 0,7 3 3 H F1 0, F2 0, F2 0, F2 0, Tjern 0,1 2 1 J Tjern 1,7 2 1 J Tjern 0,6 2 1 J Tjern 0,9 2 1 J Tjern 0,5 2 1 J 3

25 ID Nr Myrmassivtype Areal (ha) Verdivurdering [B] 23 Tolkingssikkerhet [B] Tjern 0,3 2 1 J Tjern 0,5 2 1 J Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 1, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 3, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 1, Fastmark 0, Fastmark 1, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 1, Fastmark 1, Fastmark 0, Fastmark 1, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 8, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 1, Fastmark 0, Fastmark 1, Fastmark 0, Fastmark 1, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 1, Fastmark 0, Fastmark 1, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0,2 2 2 Myrelement / -struktur [C] Dom. [D/E] Tillegg

26 ID Nr Myrmassivtype Areal (ha) Verdivurdering [B] 24 Tolkingssikkerhet [B] Myrelement / -struktur [C] Dom. [D/E] Tillegg Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 1, Fastmark 0, Fastmark 2, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 1, Fastmark 1, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 1, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 2, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 2, Fastmark 0, Fastmark 1, Fastmark 0, F2 1, A3 15,9 2 2 S 3 A5 K A5 10,3 2 1 A 2 K C4 9,1 2 3 H 8 K2 A F1 2, F17 2,5 2 2 D F17 1, F17 3, F1 0, F1 0, F1 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, A5 10,1 1 2 A 6 K C37 13,0 2 3 H 3 K5 A C32 4,9 2 3 S 6 A C4 2,1 2 2 H C57 9, C5 2, F17 2, F1 0, F1 0, F17 6,1 2 2 D F17 4, F17 4, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0, Fastmark 0,5 3 2

27 ID Nr Myrmassivtype Areal (ha) Verdivurdering [B] Tolkingssikkerhet [B] Myrelement / -struktur [C] Dom. [D/E] Tillegg Fastmark 0, C5 5,1 2 3 K A3 5,9 4 3 S 6 A F1 1, F1 1,3 4 2 J C5 0, A3 7,1 3 2 S 3 A5 K A3 15,2 3 2 S 3 K5 A F1 1, F1 3, F2 8, A3 11,4 3 4 H 2 A F1 1,4 3 2 D F1 3,5 5 4 D Fastmark 0, A3 16,3 2 2 H 3 A2 K4 25

28 Vedlegg 2 Vurderte myrer som ikke er klassifisert som høgmyr Oversikt over 95 myrer som er vurdert i forbindelse med kartlegging av høgmyr på Østlandet (2015), men som ikke er klassifisert som høgmyrer. De fleste av de aktuelle myrmassivene er vurdert som planmyr, men de kan ha «høgmyrlignende» trekk som eksentriske strukturer og lagg. Myrer som åpenbart ikke er høgmyr er ikke vurdert eller inkludert på lista. Lista omfatter noen ødelagte myrkomplekser der det er sannsynlig at det har vært høgmyr, men der myrstrukturer eller myrelement nødvendige for klassifisering er borte. De fleste myrene på denne lista har ei kort beskrivelse i notatene fra arbeidet med flybildetolkingen (ikke bearbeidet eller vist). Alle lokaliteter er kartlagt og vurdert av A. Lyngstad. Områdenavn Fylke UTM WGS84 Reg.dato Beskrivelse/kommentar Vålåsmyra Åsnes He 33V UH 38-40, BN Vålåsmyra Myrer ved Søndre Spulsåstjernet Våler He 32V PN 56-57, Myr V for Stræte Våler He 32V PN 55-56, BN Stræte, myr vest for Myr på Bergsvikholmen Våler He 32V PN 43, Langbrumyra Våler He 32V PN 53-54, BN Langbrumyra øst for Sørsåssjøen Myr V for Tørråssjøen Våler He 32V PN 54-55, BN Tørråssjøen Tjernsmyra Åsnes He 32V PN 62-63, Myr Ø for Siljuåsen Åsnes He 33V UH 40, Svullmyra Åsnes He 33V UH 43, Myrer SV for Sævsjøberget Åsnes He 33V UH 43-45, Hørningsmyra med flere myrer langs Gjerda Åsnes He 33V UH 49-51, Det aktuelle massivet inkluderer deler av BN Hørningen, og berører BN Stor-Serven i S Stormyra V for Possåsen og myrer N forbi Juvbergstjenna Åsnes He 33V UH 55-56, Det aktuelle massivet berører BN Stormyra og BN Sjutomsstjernmyra Myrer N for Kynnbrukoia Åsnes He 33V UH 42-43, Lomtjernmyra Ø for Grasåsen Åsnes He 33V UH 41, Hellemundsmyra Elverum He 32V PN 39-40, (41-) Breidmyra Elverum He 32V PN 52-53, Lindmyra Åsnes He 33V UH 53, BN Lindmyra Myr SV for Båtvikkoia Våler He 33V UH 53, Myrer ved Midtskogen Elverum He 33V PN 34, Govelta Våler He 33V UH 53, Myrer SV for Skolemestra Våler He 33V UH 47, Agåsmyra Elverum He 32V PN 49, Tormyra Elverum He 32V PN 46-47, Myrlandskap fra Løbekk til Tormyra Elverum He 32V PN 41-46, Skredmyra Tynset He 32V NP 97, Myr i Gaupskardet Alvdal He 32V NP 94, V for BN Sjøbekkmyra Rendalen He 32V NP 98,

29 Områdenavn Fylke UTM WGS84 Reg.dato Beskrivelse/kommentar Nørdstkjølen og Sørmyra Trysil He 32V PP 54-55, Myr V for Rasasjøen Stange He 32V PN 37, Blautmyra Nord-Odal He 32V PN 44-45, Myr ved Tandsæter Østre Toten Op 32V NN 92-93, Myr Ø for Vigga Østre Toten Op 32V NN 93, BN Oppsand Helsetmyra Vestre Toten Op 32V NN 92, BN Helsetmyra (sørøstlige del av myra) Krokrudkjølen Løten He 32V PN 39, Skarbergskjølen Løten/Stange He 32V PN 37, Kvitmosemyra Stange He 32V PN 34, Raudmyra Hamar He 32V PN 16-17, Blåmyra Ringsaker/ Hamar He 32V PN 12-13, Stormyra ved Lekmyrkoia Ringsaker/ Hamar He 32V PN 12-13, Tørbustilkjølen Hamar He 32V PN 13-14, Fallsmyra Hamar He 32V PN 14-15, Flere myrer på Vangsåsen og til Stenfjellet Hamar He 32V PN 16-18, S for 4026 Målikjølen Tjennslimyra Elverum He 32V PN 32, BN Tjennslimyra Ørtjennskjølen med flere Elverum He 32V PN 38-39, Myrer ved Rogstadtjennet Elverum He 32V PN 45-46, Gråbeinkjølen Våler He 33V UH 40, BN Fortenakjølen omfatter bl.a. denne myra Myr i Halberget Våler He 33V UH 49-50, Myr ved riksrøys 106 Våler He 33V UH 52, Myr ved riksrøys 107 Våler He 33V UH 51, Vårmyrkjølen og Gyskjølen Elverum He 33V UH 37-39, Knappkjølen Elverum He 32V PN 57, Hestvangmyra Elverum He 32V PN 41, Skreppåsmyra Ringsaker He 32V PN 11, Høljamyra Ringsaker He 32V PN 07-10, Delvis overlapp med 4076 Stormyra, Mosemyra Tjernhaugmyra, Gimsemyra (Heiberg 1979, Moen 1983a) Myr V for Arneberg Ringsaker He 32V NN 96, Lona Ringsaker He 32V NN 87-90, Myr Ø for Bøverlund Ringsaker He 32V NN 99, 68-69/PN 00, Langkloppmyra Ringsaker He 32V PN 00-04, Sæterknappkjølen Trysil He 33V UH 66, Flåttamyra Trysil He 33V UH 60, Skjeftkjølen Trysil He 33V UH 50-53, Verna som VV Skjeftkjølen Myrer ved Halåa Elverum He 33V UH 42, Ulvåkjølen ved Ulvåbrua Elverum He 32V PN 54,

30 Områdenavn Fylke UTM WGS84 Reg.dato Beskrivelse/kommentar Kattaugmyra Ringsaker He 32V NN 97-98, Laffinnmyra Ringsaker He 32V NN 94, Lort-Stormyra og myr ved Grønbekkdorra Ringsaker He 32V NN 91-93, Finnmyra Åmot He 32V PN 24, Dolpmyra Elverum He 32V PN 38-39, Myr NV for Vinterkjølen Elverum He 32V PN 42, Stormyra NV for Tørkjamak Trysil He 33V UH 66, Stormyra ved Laksbekken Trysil He 33V UH 65(-66), Søndre Slåttemyra Trysil He 33V UH 67-68, Nordre Slåttemyra Trysil He 33V UH 66, Kåho Trysil He 33V UH 47-48, Sjømyrene ved Tørbergsjøen Trysil He 33V UH 44-48, Ønkjølen Trysil He 33V UH 43-45, Jøntagnaso Trysil He 33V UH 44, Tre småmyrer i Lauvåsen N for Holmsjøen Åmot He 32V PN 40-41, Måsåmyra Åmot He 32V PN 35, Bjørnmyra m.fl. Åmot He 32V PN 20, Myr V for Myrstad Åmot He 32V PN 35, Harakjølen, Haneknekjølen, Sundkjølen, Trysil He 33V UH 48-55, Flekkjølen, Storkjølen, Brennhaugkjølen Galåsfløta Trysil He 33V UH 67-68, Del av Heimåsmyra Trysil He 33V UH 69, Kvernmyrene Trysil He 33V UH 68, Stormyra ved Tånnåsneset Trysil He 33V UH 73, Bløtmyra Trysil He 33V UH 72, Storkjølen, Tjønnkjølen m.m. Trysil He 33V UH 40-42, Myr ved Hovda Stor-Elvdal He 32V PN 15, Verna som en del av VV Hemmeldalen Sjømyra ved Runddalssjøen Åmot He 32V PN 30-31, Tanarkjølen Åmot He 32V PN 42-45, Verna som VV Tanarkjølen. Heiberg (1979), Moen (1983a) Brevikkjølen og Smørbekkmyra Åmot He 32V PN 47-49, BN Brevikkjølen Almkjølen, Storkjølen m.m. Trysil He 33V UH 43-45, Storflået Trysil He 33V UH 60-64, 98-99/UJ 59-63, Grønsjømyra m.m. Trysil He 32V PP 59-60, 09-12/33V UJ 39-41,

31 Vedlegg 3 Lokalitetsbeskrivelser 22 lokaliteter bedømmes å ha verdi som naturtype i kategorien, og beskrivelser av disse lokalitetene er gitt nedenfor. Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder, men noen lokaliteter er tidligere beskrevet i litteraturen, og det er tatt hensyn til dette. For hver lokalitet følger nummerering systemet som brukes i Myrbasen ved NTNU Vitenskapsmuseet, videre er det oppgitt kommune, verdivurdering som naturtype (svært viktig A, viktig B eller lokalt viktig C), koordinater (UTM WGS84) og høgde over havet. Hvis det er avdekket at det er helt eller delvis overlapp med eksisterende naturtypelokaliteter eller verneområder er ID og navn i Naturbase oppgitt Langmyra Tynset/Rendalen Verdi B viktig UTM NP 98-99,77-80, PP 00, m lokalitet BN Langmyra dekker storparten av lokaliteten Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Myra er verna som VV Langmyra, og er beskrevet i Moen (1983a). Den ligger ca. 400 moh. Fra Moen (1983a): "Ombrotroft myrkompleks med flere elementsamlinger der eksentrisk høgmyr dominerer. Tuestrengene dominerer, og høljene har mykmatte. Planmyr med trebevokste areal er vanlig. Furu danner glissent tresjikt over størstedelen av myra, men det fins åpne partier der furu bare fins lågvokst og meget spredt på strengene. Kilder i laggen." Myra er vanskelig å tolke sikkert og tolkingen støtter seg på beskrivelsen i Moen (1983a). Den sørlige delen har eksentriske strukturer, og tolkes som eksentrisk høgmyr. Det er minst to massiver her, sannsynligvis tre-fire. Det er diffus overgang til planmyr uten markerte strukturer sentralt på myra (mot nordvest), og avgrensinga mellom eksentrisk høgmyr og planmyr er lagt der jeg ikke lenger kan se regelmessige strukturer. Det er i dette området den eksentriske høgmyra har sitt høgste nivå ("toppunkt"), og det er helning mot sør-sørøst. Høgmyra har svak hvelving, og for det meste svake, men tross alt markerte strukturer. Det er lagg og kantskog på flere kanter, men det er ikke alltid lett å se på flybilder på grunn av inngrep. I nordøst på den eksentriske høgmyra er et trebevokst, ombrotroft parti som kanskje kan skilles ut som planmyr uten markerte strukturer eller platåhøgmyr uten markerte strukturer. I øst kan det hende det burde vært skilt ut et flatmyr-massiv om lag der vegen krysser. Det sentrale planmyrmassivet har noe helning, men ikke hvelving, og myrflata er trebevokst. Det har fin kantskog, og kanskje lagg, men jeg ser ingen regelmessige strukturer på myrflata. I nord er ytterligere et massiv tolka som planmyr uten markerte strukturer. Det har noe helning fra vest mot øst, men jeg ser ingen hvelving, og det er fin kantskog og lagg. Myrflata er stort sett uten regelmessige strukturer, unntaket er et område i nord med svake antydninger til strenger og høljer. Dette myrmassivet er svært vanskelig å tolke ut fra flybilder, og jeg vurderer både planmyr med uregelmessige strukturer, eksentrisk planmyr, eksentrisk høgmyr, platåhøgmyr med uregelmessige strukturer og platåhøgmyr uten markerte strukturer som relevante, alternative tolkinger. Nær vegen (i øst) er et massiv tolka som platåhøgmyr uten markerte strukturer. Det har spredt trebevokst myrflate med mye tuer, fin kantskog, og en kant ned mot en svak lagg. Lagg finnes nok ikke overalt, og det er vanskelig å se skikkelig på flybilder. Ei alternativ tolking her er planmyr uten markerte strukturer. Langs kantene på myra er det skilt ut noen flatmyrmassiver. De to minste (i nordvest og sentralt) har en del flark-gjøler og tolkinga er rimelig sikker. De tre største (i nordøst, øst og sørøst) er mer usikre, og kan omfatte fastmark og ombrotrof vegetasjon. 29

32 Fra Moen (1983a): "De ombrotrofe partiene har artsfattig flora. Bemerkelsesverdig er det at Carex pauciflora vokser ombrotroft i denne del av landet. De minerotrofe partiene er små, men har dels rik vegetasjon og flora. Carex globularis er vanlig. I NV fins Poa remota i fuktskog. Både Carex pauciflora og Scheuchzeria palustris er vanlige i høljene der ofte Sphagnum cuspidatum dominerer. Fuktskoger med dominans av Alnus incana, Picea abies og Salix pentandra fins i NØ." Fra Moen (1983a): "Kraftlinje går et stykke i vestkant av myra, og det er hogd en del trær på denne del av myra. I S har det vært tatt torv. Inngrepene har ikke slik karakter at de reduserer verneverdiene i vesentlig grad." Ved kartlegginga i 2015 er det notert at myra er svært påvirka helt i sør, der er det dyrka opp en god del, og det er spor etter torvtekt og flere grøfter i det området. Også langs vegen i sørøst-øst er inngrepene betydelige. I nord er det dyrka opp noe areal, og det er en del grøfter, men inngrepene er mindre enn i sør. I vestkanten på myra går ei kraftlinje med ei svært markert kraftgate. En del markerte stier krysser myra, og det er hogd mye helt inntil. De sentrale områdene er intakte, og hydrologien ser i det vesentlige ut til å være intakt. Verdibegrunnelse: Svakt til tydelig påvirka myrkompleks (> 50 daa) med flere svakt utvikla høgmyrmassiv Storrøstfloen Tynset Verdi C lokalt viktig UTM PP 02-03, m lokalitet BN Storrøstfloen Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Myra beskrives av Moen (1983a), og ligger 530 moh. Fra Moen (1983a): "Mineroombrotroft myrkompleks der flatmyr dekker mer enn halvparten. Eksentrisk planmyr (tenderer til hvelving og dermed overgangstyper mot eksentrisk høgmyr) dekker ca. 1/3. Det er tydelige, adskilte eksentriske elementsamlinger V for Brya der de to største hver dekker over 100 daa. Dessuten fins flere ombrotrofe parti uten tydelige strukturer. Høgstarrsump er vanlig langs Brya, og flere store, flate kilder forekommer. Myra har sjelden variert vegetasjon. De ombrotrofe partiene har som regel glissent tresjikt av furu, men også åpnere partier forekommer. Mykmattene dominerer høljene som aldri utgjør mer enn % av de åpne myrpartiene. Hele spektret fra fattig-ekstremrik vegetasjon er godt representert, og både åpne og trebevokste utforminger fins. Ofte er samfunnene høgproduktive myrer som har vært slått. Gjengroing foregår og Salix-kratt brer seg utover flere steder. Kildevegetasjon har ofte løsbunn, men Drepanocladus exannulatus dominerer ofte. 3 ph-målinger fra kilder varierer mellom 6,3-6,9." Ved kartlegginga i 2015 er det notert at dette er et mineroombrotroft myrkompleks som nå er helt ødelagt. Tolking er vanskelig på grunn av de voldsomme inngrepene, og støtter seg på opplysninger hos Moen (1983a). Jeg har imidlertid tolka dette som eksentrisk høgmyr, ikke eksentrisk planmyr. Dette begrunner jeg med at det er klar helning fra (minst to separate) toppunkt nær kanten i nordvest og mot sørøst, og det er også klar hvelving. Rester av et fint laggsystem vises enda, og det er også rester av markerte, regelmessige eksentriske strukturer. Myrflata har strengdominans (tuestrenger) og høljer med mest mattevegetasjon. Noen høljer har løsbunn. Moen (1983a) nevner tre planmyr-massiver, jeg tror disse tre ligger innafor området som er tolka som eksentrisk høgmyr med tre myrmassiver. Jeg ser at det er ett separat massiv i sør og minst ett massiv i nord, men er usikker på det tredje. Oppdyrking ned mot elva har fjerna strukturene og gjør tolking vanskelig. Resten av myra er registrert som flatmyr, og med mange, ikke avgrensbare myrmassiver. Dette arealet omfatter imidlertid både flatmyr og planmyr, men det er tale om rester mellom dyrkingsfelta, og svært vanskelig å skille. Her kan historiske flybilder kanskje være til hjelp. I nordøst virker det som det er nesten bare flatmyr. 30

33 Fra Moen (1983a): "Det varierte myrkomplekset har rik flora, og ytterligere undersøkelser vil nok bringe for dagen flere arter. Som på Langmyra vokser Carex pauciflora ombrotroft. Dactylorhiza incarnata er vanlig. På furuene er den østlige lavarten Letharia vulpina vanlig." Ulvelav er sårbar (VU) (Kålås et al. 2010). Fra Moen (1983a): "Kraftlinje krysser i Ø. I V går vegen i myrkanten, og grøfter fra vegkanten løper ut over myra. I S fins noen grøfter. Elva Brya løper gjennom myra, og for å unngå endringer i vierkratt, høgstarrsumper og flommyrer ved elva må Brya`s vannføring ikke endres." I 2015 noterer jeg at Brya er kanalisert (gjennom myra) og om lag halve myra er dyrka opp. Restene av myr er sterkt påvirka av en rekke store djupe grøfter, flere veger, og minst ei kraftlinje. Storrøstfloen er ødelagt. Verdibegrunnelse: Så godt som ødelagt myrkompleks (> 50 daa) med eksentrisk høgmyr eller eksentrisk planmyr. Storrøstfloen får verdi C fordi det er en utpostlokalitet for høgmyr på Østlandet Myr ved Sjøli Åsnes Verdi C lokalt viktig UTM PN 60-61, m lokalitet BN Marijorda Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Dette er et ombrotroft myrkompleks med et eksentrisk høgmyrmassiv i nord, og planmyr i sør. Det er et diffust toppunkt i nordøst-øst på høgmyra, og svak helning mot vest-sørvest. Hvelvingen er svak, og laggen er svak eller mangler, men det er nesten sammenhengende kantskog. Eksentrisk planmyr kan være ei alternativ tolking. Høgmyrmassivet har en del trær, og kan nesten kalles trebevokst i sør. Det er høljedominans på myrflata, og høljene har mattevegetasjon (en god del mykmatte) og kanskje noe løsbunn et par steder. Det er nokså svake hølje-streng-strukturer, og strengene virker låge og svakt utviklet, gjerne mer som tuer i "strengformasjon". Planmyrmassivet i sør er mye forstyrra, det er dels trebevokst, men det vises at det er mye tuer. Et bredt spor krysser det eksentriske massivet på langs i nord, det kan være ei grøft, men er antakelig spor etter kjøring. Nord for kjøresporet er det lite strukturer, men det er vanskelig å si om dette skyldes dette sporet. Både i nord, øst og sør er det veger, og vegen i sør krysser planmyrmassivet. Det kan være grøfta i kantene enkelte steder, men dette er vanskelig å se på grunn av tett tresjikt. Det tette tresjiktet tolker jeg som gjengroing på grunn av inngrep. Tydelig påvirka myr. Verdibegrunnelse: Tydelig påvirka myrkompleks (> 50 daa) med et massiv svakt utvikla eksentrisk høgmyr Strætmyra Våler Verdi C lokalt viktig UTM PN 57, m lokalitet BN Stræte, myr øst for Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Dette er et ombrotroft myrkompleks med eksentrisk høgmyr i nord og antatt flatmyr i sørvest. I sør er det så mye inngrep av det er vanskelig å tolke flybildene, men jeg har klassifisert dette som 31

34 flatmyr (kan være ombrotrofe forhold) i sørvest, og som en del av det eksentriske massivet ellers. Det eksentriske massivet har toppunkt i nordvest og helning mot øst og sør. Hvelving er målt, og det er markerte, eksentriske strukturer. Myrflata har strengdominans med trebevokste tuestrenger, og høljer med fastmatte- og mykmattevegetasjon. Det kan tenkes at to mindre, skogbevokste arealer i nord og øst burde vært inkludert i myrkomplekset, men disse er ikke tolkbare på flybilder på grunn av tett tresjikt. Lagg og egentlig kantskog mangler på grunn av inngrep i kantene. Myrflata på det eksentriske massivet har mye trær, og ser ut til å være i gjengroing. Myra ligger omgitt av dyrkamark. I sør er det torvtekt og grøfting, og dette området er ødelagt. I nord er myrflata intakt, men alle kantene er grøfta, dels som grøfter i kanten av tilgrensende dyrkamark. Tydelig påvirka myr. Verdibegrunnelse: Tydelig påvirka myrkompleks (> 50 daa) med et massiv godt utvikla eksentrisk høgmyr Tjennsmyra Våler Verdi C lokalt viktig UTM PN 55-56, m Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Dette er et ombrominerotroft myrkompleks som domineres av et eksentrisk høgmyrmassiv i vest. Dette har et diffust toppunkt om lag midt på i nordkant, svak hvelving, og svak helning mot sør, vest og øst. Myrflata har strengdominans med utydelige strukturer, men dette skyldes kanskje grøfting. Lagg og kantskog mangler eller vises ikke, bortsett fra mot et massiv flatmyr i øst. Flatmyr dominerer i nordøst og ned mot en stor fastmarksholme (knaus) sentralt i øst. Øst og sør for denne knausen er det planmyr (flere massiver) ned mot Nordre Spulsåstjernet. Sør for avgrensningen er et stort grøfta og skogkledd areal som kan ha vært myr, men som nå ikke kan tolkes på flybilder. Myra er gjennomgrøfta og i klar gjengroing. Hydrologien er antakelig ødelagt, og myra ser ut til å brytes ned. Verdibegrunnelse: Tydelig påvirka, kanskje helt ødelagt, myrkompleks (> 50 daa) med et massiv eksentrisk høgmyr. Myra er i grenseland for å inkluderes som en høgmyrlokalitet i Naturbase Glesmyra Våler Verdi C lokalt viktig UTM PN 54-56, m lokalitet BN Glesmyra Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Dette er et ombrotroft myrkompleks der det sentralt på myra fortsatt er et stort område med intakt myrflate som viser at myra er ei eksentrisk høgmyr med vide høljer (mykmatte og dels løsbunn) og tuestrenger. Noen gjøler finnes. Helning kan måles fra nordvest mot sørøst på deler av myra, men forhold rundt helning og hvelving er det oftest vanskelig å si noe om på grunn av store inngrep. Strukturene virker ikke så symmetrisk ordnet som på Lauvmyra et par kilometer lenger sørøst. Avgrensninga er usikker på grunn av inngrep, og myra har antakelig omfattet mer areal i sørøst. I sørvest er det områder som kanskje er flatmyr eller planmyr, men jeg har valgt å ikke skille ut disse. 32

35 Denne store myra er nesten helt ødelagt av torvtekt, oppdyrking og grøfting. Verdibegrunnelse: Tydelig påvirka myrkompleks (> 50 daa) med flere massiver eksentrisk høgmyr Stormyra mellom Nordvi og Elsrud Våler Verdi C lokalt viktig UTM PN 48-49, m lokalitet BN Norderud, myr øst for Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Dette er et overveiende ombrotroft myrkompleks som består av flere myrmassiver. I nord er det et nokså svakt utformet massiv eksentrisk høgmyr med "toppunkt" i vest og helning mot øst-nordøst. Det er klar hvelving, men lite markerte strukturer. Myrflata har strengdominans med trebevokste tuestrenger og matte-høljer. Lagg og kantskog er vanskelig å bedømme på grunn av inngrep i kantene og gjengroing. I sør er det i det eksentriske massivet inkludert et parti uten strukturer, men med helning. Kanskje er dette en slags degenerert myrkant. I sør er et heterogent område som antakelig er for det meste ombrotroft. Det har helning fra vest mot øst, flere svake dråg vises, mens strukturer og hvelving mangler. Det er vanskelig å tolke, men det er registrert som planmyr uten markerte strukturer (flere massiver). Midtpartiet på myra er dyrka opp, det er mye inngrep i kantene, og mye gjengroing. Både grøfting, hogst og oppdyrking setter preg på myra, som er tydelig påvirka. Verdibegrunnelse: Tydelig påvirka myrkompleks (> 50 daa) med et massiv svakt utvikla eksentrisk høgmyr Myr N for Skjæret Våler Verdi C lokalt viktig UTM PN 57, m lokalitet BN Myrvoll Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Dette er et ombrotroft myrkompleks med ett massiv eksentrisk høgmyr. Toppunktet er nær kanten i nordøst, det er svak hvelving og svak, men markert helning mot nordvest, vest, sørvest og sør. Myrflata er høljedominert (mest fastmattevegetasjon), og det er utydelige strenger som er trebevokste. Både i sør og nord er det partier uten markerte strukturer. Jeg ser ingen lagg (den kan være ødelagt), men kantskog er vanlig. Det er store grøfter i kant mot dyrkamark i nord, og mange spor som antakelig er kjørespor eller kraftig opptråkka stier. Det kan være tale om grøfter også, særlig i kanten i øst. Myra er tydelig påvirka. Det er mye gjengroing, særlig i kanten. Verdibegrunnelse: Tydelig påvirka myrkompleks (> 50 daa) med et massiv eksentrisk høgmyr. 33

36 4211 Trolltjernsmyrene Åsnes Verdi A svært viktig UTM UH 43-44, m lokalitet BN Trolltjernsmyrene Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Dette ombrominerotrofe myrkomplekset ligger ved og rundt Trolltjerna. Myra er i grenseland for å inkluderes, men er tolka som å omfatte et massiv hver av eksentrisk høgmyr, platåhøgmyr med uregelmessige strukturer og platåhøgmyr uten markerte strukturer. Et massiv eksentrisk høgmyr helt i nordvest har "toppunkt" midt på myrpartiet vest for det nordlige tjernet og helning mot vest. Helningen er klar, mens hvelvingen er diffus (og mangler kanskje). Myrflata har svake eksentriske strukturer med dominans av høljer (mattevegetasjon) og dels trebevokste tuestrenger. Det er kantskog mot fastmark i sørvest og nordvest, men lagg vises ikke. Det eksentriske massivet er skilt fra et myrparti med helning mot det nordlige tjernet. Dette er ei usikker tolking, men grensa er lagt langs det jeg tror er et hydrologisk skille fra nord til sør over toppen på dette myrpartiet. Massivet i nord-nordøst tolker jeg som planmyr med uregelmessige strukturer, men eksentrisk planmyr er et alternativ. Øst for det nordlige tjernet er et stort massiv tolka som platåhøgmyr med uregelmessige strukturer. Myrflata er omtrentlig plan, og har svake, men tydelige strukturer (tuer/høljer) som for det meste er uregelmessige. Det er en tydelig kant i vest mot tjernet, og mer utydelig mot sørvest, sørøst, nord, og til dels i øst. I nordøst ser jeg ingen kant, der går det over i fastmark. Avgrensninger av komplekset er for øvrig usikkert her; jeg utelater et skogbevokst område som jeg tolker som fastmark, men som kan være torvmark. Det er kantskog rundt nesten hele dette platåhøgmyrmassivet, bare mot tjernet er det lite trær. Lagg er ikke godt utviklet, men både i nord og i sørvest/sørøst er det dreneringssystemer som skiller mellom massivet og mot fastmark. Ytterligere et massiv (tolka som) platåhøgmyr ligger rett nord for det sørlige tjernet, dette er uten markerte strukturer. Det kan også tolkes som planmyr uten markerte strukturer fordi det er tvil om myrflata er heva i forhold til fastmark i øst og nord. Myrflata er heva i forhold til flatmyr i sør, og også mot en svak lagg i vest. Det er kantskog rundt hele massivet, og den er tettest i øst og vest. Myrflata er tuedominert med spredte trær, og den er uten strukturer. Rundt begge tjerna er det skilt ut en del flatmyr, dette er gjenvoksingsmyr, men ved det nordlige tjernet når det ombrotrofe massivet helt ned til tjernet flere steder. Ei grøft er lagt i nordvestkanten av myra, og kan ha ødelagt eventuell lagg der. Det er hogd overalt rundt myra, men sjølve myra virker lite berørt av dette. Det er noen grøfter i nord, ellers ser myra intakt ut. Verdibegrunnelse: Svakt påvirka myrkompleks (> 50 daa) med flere svakt utvikla høgmyrmassiver Svarttjernsmyra Våler Verdi A svært viktig UTM PN 61-62, m lokalitet BN Svarttjern Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Dette er et mineroombrotroft myrkompleks rundt Svarttjernet. Sentralt mot sør ligger et svakt utvikla massiv eksentrisk høgmyr. Det har "toppunkt" langs vestkanten, helning mot Svarttjernet i øst, og 34

37 hvelving er registrert. Myrflata har strengdominans med mattehøljer og svake tuestrenger som er dels trebevokste. Det er kantskog og lagg i vest. Helt i nord er et stort massiv tolka som strengmyr, dette har fint utvikla strenger midt på og mot sørøst, men svake eller fraværende strenger mot myrkanten i nord og nordvest. Rundt Svarttjernet er det flatmyr. Resten av myra er vanskelig å tolke. Det er klar helning (og drenering) mot Svarttjernet de fleste steder, og siden det ser ut til å være mest minerotrof myr er det bakkemyr som er relevant klassifisering. I sørøst er et område klassifisert som flere massiver planmyr uten markerte strukturer. Her er det trebevokst og tuedominans, med helning, men uten hvelving eller strukturer, og det ser ut til å være ombrotrof vegetasjon. Tolking av alt som er klassifisert som bakkemyr er svært usikker. Et bakkemyrmassiv i vest er grøfta, ellers virker myra intakt. Det er mye hogst og en del veger rundt myra. Verdibegrunnelse: Svakt påvirka myrkompleks (> 50 daa) med et massiv svakt utvikla eksentrisk høgmyr Fløgsjømyrene Våler Verdi A svært viktig UTM UH 38-39, m lokalitet De østlige delene av BN Fløgsjømyrene Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Lokaliteten omfatter de østlige delene av BN Fløgsjømyrene, det vil si de delene som ligger øst for Svartåa. Vest for Svartåa ser det ut til å være bare minerotrofe myrer, kanskje med noe planmyr her og der. Dette arealet er ikke kartlagt. Øst for Svartåa er myrene derimot overveiende ombrotrofe, og med høgmyrforekomster. Dette ombrominerotrofe myrkomplekset har to store massiv eksentrisk høgmyr, og disse dominerer myra. Det eksentriske massivet i nord har toppunkt nær kanten i øst, svak hvelving, og helning mot vest og nordvest. Det er kantskog noen steder i øst og vest, og kanskje svak lagg også. Myrflata er høljedominert med mye mykmatte i høljene og markerte tuestrenger. Strukturene er ikke utpreget symmetriske, og det er trekk som minner om platåhøgmyr. I sør er dette massivet skilt fra et planmyrmassiv ved et dråg som virker som en lagg. Dette planmyrmassivet har helning i vest og antydning til strukturer. Sentralt på myra er et stort massiv eksentrisk høgmyr med to partier. Disse partiene kunne vært skilt (i to myrmassiver), men er valgt holdt sammen fordi det er tue-høljestrukturer som er felles for de to partiene. Massivet har to toppunkter i kanten i nordøst (ett for hvert parti), og helning mot Nordre Fløgen som ligger i sør. Myrflata har høljedominans med mye mykmatte samt noe løsbunn i høljene. Det er markerte tuestrenger. Et antatt tjern (ikke gjøl) ligger inne på det eksentriske massivet, og "forstyrrer" hydrologien. Det kan tenkes at det er en del minerotrof påvirkning i høljene her. Det er kantskog i nord og vest, og svak lagg noen steder. Øst for det store høgmyrmassivet er et bredt dråg (flatmyr) som skiller mot et massiv eksentrisk planmyr helt i sørøst. Den eksentriske planmyra er litt uryddig og med svake strukturer. Det kan være eksentrisk høgmyr, men det kan også være annen planmyr med uregelmessige strukturer. Langs elva og i nord er det skilt ut et par massiver flatmyr, men noe av dette kan være planmyr uten markerte strukturer. Myra er intakt, men det er hogd helt inntil kanten. Verdibegrunnelse: Intakt myrkompleks (> 50 daa) med flere massiver svakt utvikla eksentrisk høgmyr. 35

38 4214 Myrer ved Juvbergstjenna Åsnes Verdi C lokalt viktig UTM UH 55, m Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Dette er et mineroombrotroft myrkompleks. Myrene strekker seg egentlig langt mot sør og øst, og går langt inn i Sverige. Her er lokaliteten avgrensa sør og øst til to veger nær Vesle Juvbergstjernet, dette er en naturlig avgrensning der myra er smal og avskjært av veger. Komplekset inkluderes på grunn av et lite og nokså svakt utvikla massiv eksentrisk høgmyr helt i nord. Dette har toppunkt i nordøst, svak hvelving, og helning mot nordvest, vest og sørvest. Det har eksentriske strukturer i vifteform på myrflata, med dominans av svake tuestrenger (dels trebevokste), og høljer med mattevegetasjon (mest fastmatte). Strukturene vises best midt på og i sør. Det er kantskog i øst, og lagg rundt alle deler av massivet, i nord som flatmyr, og i sør som flatmyr og strengmyr. Ei grøft bak toppunktet og ned i østkant forstyrrer dette området og gjør tolking vanskelig. Like sør for det eksentriske massivet er et massiv med strengmyr. Antakelig er det meste minerotroft, men ombrotrofe planmyrpartier kan finnes. Sentralt på myra er et stort område flatmyr (mange massiver) som omfatter en ganske stor fastmarksholme. En utløper mot nordvest har flere bakkemyrmassiver som ikke er avgrensbare, samt et massiv planmyr uten markerte strukturer. Videre sør mot Store Juvbergstjernet er et stort massiv planmyr med uregelmessige strukturer på myrflata. Høljer med mye mykmatte- og løsbunnvegetasjon dominerer, og veksler med smale tuestrenger. Dette massivet har ikke hvelving, men noen deler har helning mot tjernet i sørøst, i tillegg er noen av strukturene regelmessige, men ikke eksentriske. Øst for dette er ytterligere et massiv strengmyr, videre mot sørøst er det flatmyr og planmyr uten markerte strukturer flere steder. Sørvest for Store Juvbergstjernet er et massiv planmyr med uregelmessige strukturer med høljedominans (mest mykmatte), men med nokså høg arealandel tuestrenger. Det har helning fra vest til øst, ingen hvelving, og strukturene er dels regelmessige, men ikke eksentriske. Dette massivet har noe usikker tolking på grunn av helningen, og det er skilt fra mer plane planmyrer lenger øst. Tolkinga av bakkemyrene er usikker; det er myr med klar helning, men jeg er slett ikke sikker på at dette egentlig er bakkemyr. Et myrparti i sørøst er helt gjennomgrøfta, det er ei grøft mellom de to tjerna, og i et av strengmyrmassivene er det flere djupe grøfter. Noen kjørespor krysser myra, og det er hogd mye rundt den. Tydelig påvirka myr. Verdibegrunnelse: Tydelig påvirka myrkompleks (> 50 daa) med et massiv svakt utvikla eksentrisk høgmyr Kaldkjeldemyra Våler Verdi B viktig UTM UH 37, m Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Dette er et lite, ombrominerotroft kompleks dominert av et massiv platåhøgmyr uten markerte strukturer. Massivet har heva, plan myrflate uten klare strukturer, og tydelig kant med kantskog ned mot lagg på alle sider unntatt i sørøst. I sørøst er det diffus overgang mot et trebevokst område med antatt torvmark, dette er registrert som bakkemyr (kan være ombrotroft). Et lite massiv med flatmyr er skilt ut i vest, men kan tolkes som en del av laggen. 36

39 Myra er intakt, men det er hogd inntil den i øst. Verdibegrunnelse: Intakt myrkompleks (< 50 daa) med et massiv svakt utvikla platåhøgmyr Bjørfløtmyra Våler Verdi A svært viktig UTM UH 37,49-50, PN 62, m Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Dette ombrominerotrofe myrkomplekset ligger vest for Silkåa, og har et svakt utvikla massiv med eksentrisk høgmyr sentralt. Det har svak, men målbar hvelving, og helning fra et toppunkt nær kanten i vest og mot nordøst, øst og sørøst. Myrflata har eksentriske strukturer i svak vifteform der mattehøljer er dominerende, og med dels trebevokste tuestrenger. Både kantskog og lagg er svakt utvikla, men finnes flere steder i kantene av massivet. Nord for det eksentriske høgmyrmassivet er et massiv slak bakkemyr. I nordøst (ved Silkåa) er det flatmyr, antakelig flommyr, og det kan se ut til at dette området har vært demt ned nylig. Kanskje skyldes dette beveraktivitet. Samme type myr finnes på østsida av elva også, men dette området er ikke inkludert i lokaliteten. I nordvest er det et massiv med regelmessige strukturer og helning fra vest mot øst, men uten hvelving. Dette er tolka som eksentrisk planmyr. Sør for det eksentriske høgmyrmassivet har myra to hoveddeler. I sørvest ligger et bløtt massiv med flatmyr med breie flarker og mye løsbunn og mykmattevegetasjon. Noen tuer og strenger finnes i sør, men jeg tolker det ikke som strengmyr. I dette massivet er det noen få, store grøfter, de påvirker særlig områdene lengst vest. Vest for flatmyra er det litt trebevokst bakkemyr som er grøfta og vanskelig å tolke. Mot sørøst er det flere bakkemyrer i veksling med fastmarksholmer. Avgrensning mot fastmark er vanskelig i dette området. Massivet med eksentrisk høgmyr er intakt, og det gjelder også storparten av myra. Unntakene er i sørvest og sørøst der det en del grøfter, og disse er til dels store og djupe. Verdibegrunnelse: Svakt påvirka myrkompleks (> 50 daa) med et massiv svakt utvikla eksentrisk høgmyr Kristianskjølen og Steinmyra Våler/Elverum Verdi A svært viktig UTM PN 62,53-54, UH 37-40, m lokalitet BN Silksjøen omfatter blant annet disse myrene Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Det avgrensede området omfatter egentlig to myrkompleks; Kristianskjølen vest for Merrabekken, og Steinmyra mellom Merrabekken i vest og Bjørbekken i øst. Begge er avgrenset mot Silkåa i sør. Disse myrene er deler av et større myrlandskap som strekker seg videre øst-sørøst over Bjørbekken og ned forbi Silksjøen. På sørsida av Silkåa (vis-à-vis Steinmyra) er Kjeldmyra ei stor myr som strekker seg sørover til Risberget, den er sterkt påvirka av grøfting. Eksentriske strukturer (tuestrenger og høljer) vises flere steder, hvelving er ikke målt noe sted, mens det er klar helning flere steder. Kjeldmyra er svært nær eksentrisk høgmyr, men jeg tolker det som eksentrisk planmyr, og myrkomplekset sør for Silkåa er derfor ikke kartlagt nærmere. Myrene fortsetter fra Kjeldmyra ned langs sørvestsiden av Silksjøen og mot sørøst. Rundt Silksjøen er det mye minerotrof myr (flatmyr, litt strengmyr, antakelig noe bakkemyr), og ombrotrofe massiver som er sett er planmyr 37

40 og kanskje strengblandingsmyr. Særlig øst-sørøst for Silksjøen er det en mengde tjern og fastmarksholmer, og de enkelte myrmassivene er nokså små. Sentralt i sør (på Steinmyra) ligger et fint utviklet massiv med eksentrisk høgmyr. Det har toppunkt i nordvest, helning mot sør og sørøst, og klar hvelving. Det er kantskog flere steder, og den er best utvikla i vest mot Merrabekken. Lagg er svakt utvikla, men det ser ut til at det er noe lagg langs Merrabekken. Ellers fungerer tilstøtende myrmassiver delvis som lagg. Myrflata er dominert av markerte, spredt trebevokste tuestrenger, og høljer med mye mykmattevegetasjon. Strukturene er tydelige midt på, og noe mer diffuse mot kantene av myra. Det er seks massiver med eksentrisk planmyr på myrene her, to på Steinmyra og fire på Kristianskjølen. Disse har alle eksentriske strukturer og helning, men hvelving mangler. Noen steder er det markerte strukturer på myrflatene, men oftest er det diffuse strukturer. Tolkingssikkerhet og avgrensing for disse eksentriske planmyrene er nokså låg. Noen massiver planmyr er også registrert. Minerotrofe massiver dominerer myrene, og bakkemyr er vanligst. Mange bakkemyrer har ganske stor helning, disse ligger ofte i nordkanten av myrkomplekset. Midt på myrene er helninga låg, og det er vanskelig å skille flatmyr fra bakkemyr. Mange minerotrofe massiver omfatter antakelig partier med ombrotrof dominans (mye tuer). Dråg er vanlig flere steder. Det er i bakkemyrene inkludert partier med trebevokst og tuedominert myr med klar helning. Disse minner om annen planmyr uten markerte strukturer, men har altså helning, og jeg tror ikke det er tale om terrengdekkende myr. Strengmyr og strengblandingsmyr er registrert på til sammen ca. ti myrmassiver. Jeg er usikker på om disse kan skilles sikkert på flybilder, og strengblandingsmyr er bare brukt der strengene virker markert opphøyde og uten minerotrofe innslag. Det er i tillegg skilt ut flere tjern og en mengde fastmarksholmer. Det er enda flere fastmarksholmer inne i noen av massivene, og årsaken til at de ikke er skilt ut er at det er teknisk utfordrende å kartlegge "øyer" inne i andre polygoner. Mot nord er det ofte diffuse overganger mot fastmark, med mosaikk av myr med tynn torv, knauser og skrinn skog. For Kristiankjølens del er dette delvis tilfelle i vest og sør også. Myra er nesten intakt, og størsteparten av arealet er helt uten inngrep. Fylkesveg 493 går i eller nær myrkanten i vest og sørvest, men påvirker lite fordi myra stort sett har helning fra nord-nordøst mot vegen. Ei kraftlinje ligger i myrkanten i samme område. I nordvest er det noen grøfter, men de påvirker bare en mindre del av myra. Det er mye hogst i vest og nord, og dette påvirker myrkanten flere steder. Verdibegrunnelse: Intakt til svakt påvirka myrkompleks (> 50 daa) med et massiv godt utvikla eksentrisk høgmyr Ekromstormyra Løten Verdi A svært viktig UTM PN 29, m lokalitet BN Ekromstormyra Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av tolking av ortofoto samt feltbefaring Dette er et ombrotroft myrkompleks som domineres av et stort eksentrisk høgmyrmassiv. Toppunktet er nær kanten mot nordvest, og det er helning mot sør. Høgmyrmassivet deler seg ved en fastmarksholme, en mindre utløper går mot sørøst, mens mesteparten av arealet er i utløperen som går mot sør-sørvest. Nær toppunktet er det høljedominans, og strukturene er markerte, men ikke spesielt regelmessige. Lenger vekk fra toppunktet er det tuestrenger som dominerer, og disse er ofte trebevokste. Høljene har mykmatte- og fastmattevegetasjon. I øst er det en fin lagg, og den strekker seg ganske langt mot sør-sørvest. Kantskog finnes, og er middels godt utvikla. Vest for 38

41 det eksentriske høgmyrmassivet er det et massiv platåhøgmyr uten markerte strukturer, det er trebevokst og tuedominert. Dette skilles fra det eksentriske massivet i et svakt dråg, men det kan ikke utelukkes at dette bør sees som én hydrologisk enhet. Sørvest-vest-nordvest for platåhøgmyrmassivet er det en laggsone, denne er nokså fin, men er noe påvirka av ei grøft som følger laggen langs store deler av kanten. Nordøst for det eksentriske høgmyrmassivet er det et vanskelig klassifiserbart område som er tolka som planmyr med uregelmessige strukturer. Ved befaringa ble det notert at det er svak helning mot nord, og noen steder er det svake tendenser til regelmessighet i strukturene. Hvelving mangler imidlertid, i hvert fall er den uhyre svak. Dette området kan alternativt klassifiseres som svakt utvikla eksentrisk planmyr eller høgmyr, eller (mindre sannsynlig) som en del av et større massiv svakt utvikla konsentrisk høgmyr med allsidig helning fra toppunktet sentralt. I østkanten av myra er det større arealer minerotrof vegetasjon, både som egne flatmyrmassiver, og som deler av laggen til det eksentriske massivet. Ved befaringen var det for tidlig for mange arter, men myra domineres av ombrotrof vegetasjon, og den minerotrofe vegetasjonen er for det meste fattig. Noen steder er det intermediære forhold. Noen arter ble notert i ombrotrof vegetasjon: Tresjiktet domineres av furu (Pinus sylvestris). I tuevegetasjon dominerer rusttorvmose (Sphagnum fuscum) i bunnsjiktet, mens felt- og busksjiktet har mye dvergbjørk, røsslyng, krekling og bærlyngarter (Betula nana, Calluna vulgaris, Empetrum nigrum, Vaccinium spp.). I fastmatte- og mykmattevegetasjon i høljene er det mye kvitbladlyng, torvull og sivblom (Andromeda polifolia, Eriophorum vaginatum, Scheuchzeria palustris). Laggen både i øst og sør er grøfta, og grøfta i sør er ganske stor. Det er også et par grøfter i nord. Det største inngrepet på myra er en steinsatt sti eller veg som krysser det eksentriske massivet, og denne ble bygd som nødsarbeid i 1930-åra. Det er grøfta på hver side av vegen. Ei stor kraftlinje krysser myra i sør, i sørvest deler den seg, og én del forsetter mot nordøst langs den østlige kanten av myra. Verdibegrunnelse: Dette er ei stor (> 50 daa), relativt godt utvikla og svakt til tydelig påvirka eksentrisk høgmyr i kanten av det sentrale utbredelsesområdet for høgmyr på Østlandet Stormyra ved Buvang Elverum Verdi A svært viktig UTM PN 54-55, m Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Dette er et ombrotroft myrkompleks som deles i tre hoveddeler av Jodambekken. Husmyra i nord henger så vidt sammen med resten av komplekset. Sentralt i nord er et fint massiv med platåhøgmyr uten markerte strukturer. Myrflata er heva, spredt trebevokst midt på og i sør, og ellers tuedominert. Det er en markert kant rundt så godt som hele massivet, av og til med glissen kantskog. Det er også lagg rundt nesten hele massivet. To bekker (Jodambekken) følger laggen i sør og øst. I nordvest er det flere massiver planmyr i mosaikk med fastmarksholmer og -nes. I vest og sørvest er det noen myrmassiver med strukturer. Disse er tolka som et massiv planmyr med uregelmessige strukturer (det har mye høljer), samt eksentrisk planmyr (to myrmassiv som ikke er skilt). Den eksentriske planmyra har nokså svake strukturer, mangler hvelving, men har helning mot nordøst og øst. Helt i sørvest er ytterligere et massiv planmyr uten markerte strukturer. Øst for Jodambekken ligger et stort ombrotroft myrparti med eksentriske strukturer, og jeg tolker det som flere massiver eksentrisk planmyr, men det kan være eksentrisk høgmyr. Det er helning fra øst mot vest, hvelving er ikke målt, og antakelig er det påvirkning fra minerotrofe dråg som leder vatn inn på myrflata et par steder. Det er vanskelig å avgjøre hvor mange myrmassiver det er på dette området (antakelig er det opptil fire). I sør og sørøst er det en del flatmyr. Mot Husmyra er det et tuedominert og trebevokst område som jeg tolker som flatmyr, men det kan være planmyr. Husmyra i nordøst 39

42 er flatmyr. I vestkant ligger en veg, og avgrensinga følger denne et par steder. Vest for vegen er det noe flatmyr og planmyr som muligens er en del av dette myrkomplekset. Det er noen grøfter helt i nordvest, og antakelig noen svake, nesten gjengrodde grøfter på Husmyra. Langs et par eiendomsgrenser er det sterke tråkk og noe krattoppslag, det kan skyldes gjerder som leder ferdselen. Myra fremstår som så godt som intakt. Verdibegrunnelse: Intakt til svakt påvirka myrkompleks (> 50 daa) med et fint massiv platåhøgmyr Vitasmyra Trysil Verdi C lokalt viktig UTM UH 68, m Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Dette ombrominerotrofe myrkomplekser har et svakt utvikla massiv eksentrisk høgmyr sentralt. Det har helning fra nordvest mot sørøst, svak hvelving, og tydelig lagg i nordvest- og vestkanten. Lagg ser ut til å mangle i sør og øst. Myrflata domineres av utydelige strenger i veksling med mattehøljer. Noen høljer har løsbunn. Strukturene er nærmest fraværende i et sentralt parti (de er i hvert fall svake). I sørvest er det litt flatmyr, og nord for det eksentriske massivet er det noe flatmyr rundt et tjern. Helt i nord er det et planmyrmassiv. Det er grøfta i laggen i vest, ei kraftlinje krysser myra, og det er en mengde kjørespor over den. Verdibegrunnelse: Tydelig påvirka myrkompleks (> 50 daa) med et massiv svakt utvikla eksentrisk høgmyr Sjømyra ved Ryssjøen Elverum Verdi A svært viktig UTM PN 39, m Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Sjømyra er et lite, ombrotroft myrkompleks med et svakt utvikla massiv eksentrisk høgmyr. Toppunktet er nær kanten i vest, det er helning mot øst, og svak, men målbar hvelving. Det er en smal, men tydelig lagg i nord og vest, i sør og øst ligger Ryssjøen. Mot sør ligger en brei sone trebevokst myr, og det kan være fastmark i et belte ned mot sjøen. Jeg tolker dette som en del av kantskogen til det eksentrisk massivet. Myrflata er strengdominert med markerte tuestrenger og mattehøljer. Det er mulig at den avgrensede lokaliteten henger sammen med myrer lenger mot nordøst og vestsørvest. Jeg tror det er ei grøft i nordøst, ellers virker myra intakt. Det er hogd helt inntil. Verdibegrunnelse: Intakt eller svakt påvirka myrkompleks (> 50 daa) med et massiv svakt utvikla eksentrisk høgmyr. 40

43 4222 Stormyra i Olasvea Ringsaker Verdi C lokalt viktig UTM NN 91, m Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Dette er et mineroombrotroft myrkompleks med et massiv eksentrisk høgmyr. Høgmyra har toppunkt nær kanten i nord, helning mot sør, og eksentriske strukturer med markerte tuestrenger (dominerer) og mattehøljer. Kantskog fins rundt mer eller mindre hele massivet, og en smal laggsone kan skimtes i hvert fall i nord og vest. Myrflata er hvelva, og tolkinga som eksentrisk høgmyr er nokså sikker. Lokaliteten ligger imidlertid 500 moh., og dette er svært høgt til høgmyr å være. Eksentrisk planmyr er en alternativ tolking som ikke kan utelukkes. I nordvest er et større område tolka som flatmyr og bakkemyr, og helt i sørøst er et lite område tolka som flatmyr. Alle disse massivene er gjennomgrøfta og i sterk gjengroing, og tolkingene er usikre. Det kan være ombrotrofe forhold på deler av disse massivene. Det eksentriske massivet er den minst påvirka delen av myra, og myrflata der er i stor grad intakt. Det er imidlertid en del grøfter i sørøst, og i hvert fall også i nord- og sørkant av dette massivet. I vest og sørøst er det gjennomgrøfta. Ei kraftlinje går helt i sørkant på myra, men den berører lite. Det er hogd inntil myra. Verdibegrunnelse: Tydelig påvirka myrkompleks (> 50 daa) med et massiv svakt utvikla eksentrisk høgmyr Orrmyra Åmot Verdi C lokalt viktig UTM PN 36-37, m Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Dette er et ombrotroft myrkompleks som ikke er helt enkelt å klassifisere fra flybilder. Det største massivet er tolka som eksentrisk høgmyr, mer er nær eksentrisk planmyr, platåhøgmyr eller planmyr. Det har svak helning fra nordvest til sørøst. Sentralt er det mye areal som er så godt som plant, men det er oftest markerte, mer eller mindre regelmessige strukturer. Myrflata er høljedominert med mye mykmatte og løsbunn, og tuestrengene er nokså smale. Særlig i nordvest (nær det jeg tror er toppunktet) er det uregelmessige strukturer. Rundt hele det eksentriske massivet er det en brei laggsone mot fastmark. Myrflata er svakt heva over denne laggen, og antakelig svakt hvelva. I vest er det et sted tydelig minerotrof påvirkning fra laggen og innover mot sentrum på myrflata, og det kan ikke utelukkes at dette gir minerotrofe forhold i et større område. Den sørøstlige, grøfta delen av myra er tolka som flatmyr, men har svak helning slik at bakkemyr kan være relevant. Kanskje har dette vært planmyr før det ble grøfta? Rester av laggsonen ser ut til å følge kantene også her i sørøst, men området er mye påvirka, og det er vanskelig å bedømme. I øst er det skilt ut et lite massiv flatmyr på grunn av en fastmarksholme som stikker opp. Denne flatmyra er i praksis en del av laggen til det eksentriske massivet. I sørøst er myra grøfta, ellers er den intakt, men med kjørespor i vestkanten. Verdibegrunnelse: Svakt til tydelig påvirka myrkompleks (> 50 daa) med et massiv svakt utvikla eksentrisk høgmyr. 41

44 5023 Stormyra ved Einavatn Vestre Toten Verdi A svært viktig UTM NN 90, m lokalitet BN Stormyra Myra er registrert av Anders Lyngstad ved NTNU Vitenskapsmuseet som en del av høgmyrkartleggingen i Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder. Myra er beskrevet av Flatberg (1971), og den er verna som VV Stormyra. Fra Flatberg (1971): "Låge barskogskledde åser omgir myra. I N-enden skiller en smal skogstripe myra fra Einavatn. Grunnfjellbergarter ser ut til å dominere omegnen. Stormyra er et ombrotroft hvelva myrkompleks som står intermediært mellom konsentrisk og eksentrisk. (...) Toppunktet ligger sentralt. Største helling er S-over, og strukturene viser her en markert tverrorientering. I N og NV er hellingen svakere og strukturene kommer ikke så tydelig fram. Velutvikla lagg finnes bare i NØ-kanten. Myras sentrale deler er dominert av +/- stagnerende mjukmatte høljesamfunn. Scheuchzeria og Carex limosa er de vanligste artene i feltskikt, men små tuer av Scirpus caespitosus/eriophorum vaginatum finnes også spredd. Sphagnum cuspidatum/majus er den vanligste kombinasjonen i bunnen, men S. lindbergii og S. majus inngår også. S for det sentrale området er fordelingen av strengtuer og høljer omtrent lik. Vegetasjonen på tuene er ens over hele myra. Calluna mangler totalt (!) og kombinasjonen Betula nana, Vaccinium uliginosum, Eriophorum vaginatum, Sphagnum fuscum er karakteristisk. Cladonia alpestris og Cetraria islandica er også vanlig, og noe mer perifert kommer også Sphagnum fallax og Pleurozium inn. Tre av Pinus finnes her og der over hele myra. Høljenes vegetasjon er også mer perifert av typen skissert ovenfor. I tillegg kommer Sphagnum magellanicum inn som en viktig komponent. Laggvegetasjonen er fra fattig til intermediær med Carex rostrata/lasiocarpa i feltskiktet og Sphagnum fallax vanligst i bunnen. Morfologien kan tyde på at man her befinner seg i en grenseregion for utbredelsen av de konsentriske ombrotrofe myrkompleksene på Østlandet. Vegetasjonen har et kontinentalt preg. Særlig er dominansen av Betula nana og mangelen av Calluna iøynefallende. Codominansen av Sphagnum cuspidatum og S. lindbergii viser både S-lige og N-lige trekk. For studiet av regionale myrtyper er det viktig å få bevart Stormyra." Ved kartlegginga i 2015 er det notert at dette er et ombrotroft myrkompleks med ett massiv eksentrisk høgmyr. Toppunktet er ved det høljedominerte partiet nær kanten i nord-nordøst, det er helning derfra mot sør, og svakt mot vest-nordvest. Kanskje er det også svak helning mot nord? Hvelving er målt. Myrflata er høljedominert sentralt, mens tuestrenger er dominerende mot kantene. Sentralt har høljene mykmatte (og løsbunn?), mot kantene av myra er det mykmatte og kanskje over mot fastmatte. Det er svak kantskog, og lagg i nordøst. Fra Flatberg (1971): "Riksveg 4 avskjærer NV-hjørnet av myra, som er oppgrøfta. I S- og SØ-enden er det to større grøfter som ødelegger 2 mindre arealer av myra. En gammel grøft, nå så godt som gjenvokst, strekker seg i N-enden noe inn på myra." I 2015 er det notert at inngrepene er som beskrevet hos Flatberg (1971). Ei grøft i nordenden av myra har gitt gjengroing, og antakelig opptørking. Denne bør sjekkes og eventuelt blokkeres. Den delen av myra som er avskjært av riksveg 4 er helt gjengrodd, og her er det nå tett skog. Det går en markert traktorveg/sti eller lignende i sørkant av myra, antakelig utenfor vernegrensa. Dette er et typisk eksempel på at grensene for et myrreservat ikke er trukket langt nok ut. Grøftene i sør og sørøst ble ikke sett på flybilder i Verdibegrunnelse: Svakt til tydelig påvirka myrkompleks (> 50 daa) med et massiv eksentrisk høgmyr. 42

45 Vedlegg 4 Lokalitetsbeskrivelser for høgmyrer uten verdi som naturtypelokalitet I dette vedlegget er det samlet beskrivelser for 72 høgmyrer som er vurdert til ikke å ha verdi som naturtypelokalitet i kategorien. Dette er lokaliteter som ble kartlagt som en del av arbeidet i , og både Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Buskerud fylker er representert. Informasjon om lokalitetene er presentert i tabell 1, vedlegg 1, vedlegg 2 og vedlegg 5 i Lyngstad & Vold (2015), men lokalitetsbeskrivelser ble ikke inkludert der. Disse myrene har ofte ganske summariske beskrivelser, og de er vanligvis ikke studert så inngående som myrer med høgere verdi. Avgrensing og klassifisering er gjort ved hjelp av stereotolking av digitale flybilder, og med samme metodikk som for høgmyrer med verdi som naturtypelokalitet. For hver lokalitet følger nummerering systemet som brukes i Myrbasen ved NTNU Vitenskapsmuseet, videre er det oppgitt kommune, koordinater (UTM WGS84) og høgde over havet. Hvis det er avdekket at det er helt eller delvis overlapp med eksisterende naturtypelokaliteter eller verneområder er ID og navn i Naturbase oppgitt Monseren Halden UTM PL 48, m Moen 1970 skriver: "Et sjelden regelmessig oppbygd konsentrisk, hvelva kompleks", og rapporterer om "grøfting de siste årene". Myra er fullstendig gjennomgrøfta og kan ikke sees på flybilder lenger, og dette gjelder både Store og Lille Monseren. Myra er ikke avgrenset på flybilder, og det er heller ikke registrert annen informasjon om den enn det som er gitt her Myr NØ for Gjølsjøen Marker UTM PL 52, m Moen (1970) omtaler dette som "et lite, ombrotroft myrkompleks (...) som er trebevokst (med Pinus), og der tuvevegetasjon dominerer." Ved høgmyrkartlegginga i 2014 er lokaliteten klassifisert som planmyr uten markerte strukturer, dette kan være et eksempel på skogshøgmyr. Noe usikker avgrensing. Det er noen grunne grøfter i sørvest. Det er mye skog rundt, og vanskelig å se om det er gjort inngrep. Det er grøfta i skogen like nord for lokaliteten Myr SØ for Lille Monseren Halden UTM PL 48, m Ett myrmassiv, tolka som (svak) platåhøgmyr uten markerte strukturer. Tuedominert myrflate, fint utvikla kantskog og lagg rundt hele myra. Grøfter i lagg i nord og vest (og litt i nordøst) ødelegger ca. 50% av laggen Helbekkmosen Halden UTM PL 52, m 43

46 Denne er i grenseland for å inkluderes som høgmyr. 1/3 (nordøst) er grøfta, 2/3 (sørvest) er intakt. Veg i kanten i sørøst går muligens i gammel lagg. Tolka som eksentrisk høgmyr, men kan også være konsentrisk høgmyr. Mer sannsynlig er kanskje platåhøgmyr med uregelmessige strukturer eller eksentrisk planmyr. Helning/drenering antakelig både mot sørvest og nordøst. Svake strukturer på myrflata, men høljer finnes. Myrflata er noe hevet, men hvelving er usikker, kant ned mot lagg kan måles (0,5-1 m) Myr ved Saleklevtjern Halden UTM PL 49, m Et lite, grøfta ombrotroft myrkompleks med ett massiv. Det er tolka som konsentrisk høgmyr, men strukturene er svake. Det er svak hvelving, og på myrflata er det tue-/fastmattestrenger og antatt mykmattehøljer. Grøfting kan ha ødelagt lagg, men det er ingen spor å se, og lagg kan mangle. Det er kantskog mot tjernet Blakasmosen Halden UTM PL 53, m Tolka som ett massiv eksentrisk høgmyr og ett massiv planmyr med uregelmessige strukturer. Det er et diffust skille mellom de to, grensa er dratt i et område uten strukturer. I nord er det eksentrisk høgmyr, det er utydelige strenger på myrflata, og med mye trær (furu). Ei grøft ligger i nordøstkant, det er mulig det er lagg der. Det er en skygge på flybildet i vestkant, men jeg tror det er lagg i det området. Sentralt i østkant er det kantskog som kunne vært skilt ut fra det eksentriske massivet Bløtemose Ø for Kroktjern Halden UTM PL 52, m Myra er tolka som eksentrisk høgmyr, men strukturene er nokså utydelige. Tuedominert myrflate med høljer med for det meste mattevegetasjon, men med noen antatte løsbunnshøljer i nord. Det er grøfta langs kantene rundt, i det jeg antar er lagg (vanskelig å tyde). Myra er ikke gjengrodd, og myrflata er intakt, men er kanskje noe påvirka av dreneringa. Alternative tolkinger er eksentrisk planmyr eller annen planmyr med uregelmessige strukturer (C4) Myr Ø for Domma Halden UTM PL 39-40, m Lokaliteten ble først tolka som høgmyr, men har senere blitt vurdert som planmyr. I sør ligger et eksentrisk massiv med markert lagg nesten rundt det hele, men med et unntak i øst der det (antakelig) er overgang rett mot fastmark. Laggen i nord er som et minerotroft dråg, og dette fortsetter mot øst-nordøst der det er skilt ut som et eget massiv flatmyr. Det eksentriske massivet har svake strenger og mattedominerte høljer på myrflata. Det er to distinkte partier med kantskog, ett i sørøst, ett i nordvest, og også et mindre klart parti langs østkanten. Det er antakelig helning mot nord, men det er vanskelig å se. Det er mulig minerotrof påvirkning i et parti med 44

47 mykmatte eller løsbunn sentralt i sør. Tolkingen av denne myra er nokså usikker, og det kan være at både platåhøgmyr, planmyr og flatmyr er mer relevant Ysterødmosen Sarpsborg UTM PL 30, m Det er torvtekt (gammelt inngrep?) over det meste av arealet, og strukturer er derfor stort sett borte. Myra er klassifisert ut fra tydelige rester av et hølje-strengsystem i nord. Det er antatt helning mot sørøst, men det er vanskelig å avgjøre nå. Myra er registrert som ett massiv, men det kan opprinnelig ha vært flere. Kantskog finnes flere steder, men dette kan være et resultat av gjengroing. Lagg kan ikke sees. Det er kraftig oppslag av trær på torvrygger mellom torvgropene Bøensmosen Aremark UTM PL 52, m Dette er lokalitet 32/111 hos Halvorsen (1977), og myra er tolka som konsentrisk høgmyr på bakgrunn av opplysninger derfra. Strukturer og hvelving kan ikke lenger måles eller sees på flybilder. Lokaliteten er registrert med ett massiv, men det er mulig det i nord kunne vært skilt ut et massiv planmyr uten markerte strukturer. Hele myrkomplekset er grøfta. Ei hovedgrøft går på langs (med 2 "parallelle" grøfter i nord), og det er en rekke grøfter ut fra denne i fiskebeinsmønster. Det er en del gjengroing, men mange av trærne er nok eldre. Lagg er vanskelig å se på grunn av grøfting Myr NV for Korpåsen Rakkestad UTM PL 46, m Dette er ei fin, men lita myr med ett myrmassiv platåhøgmyr uten markerte strukturer. Det er intakt lagg rundt hele kanten, og kantskog nesten rundt det hele (kun et lite område i sør uten trær). Myrflata er tuedominert og hever seg omtrent 1-2 m over nivået i laggen. Komplekset dreneres antakelig mot nord. Intakt myr Myr ved Børstadbråten Sarpsborg UTM PL 14,76 68 m Dette er ei lita, ombrotrof myr ved E6 og Raet i utkanten av Sarpsborg, og det er mye bebyggelse og veger i området. Myrflata har noen utydelige strukturer som ser eksentriske ut, de vises best i nordvest. Det er antatt helning mot øst-sørøst-sør. Avgrensing er usikker pga. mye og tett skog. E6 går over myra i nord, men det er uvisst hvor mye som er berørt. Myra er tilsynelatende ugrøfta, men kantene er omdisponert til dyrka mark og veger. 45

48 1061 Åkebergmosen Råde UTM PL 11,80 59 m Det vises rester av eksentriske strukturer, men det er uvisst hvor stort det eksentriske massivet har vært. Her registreres hele komplekset som eksentrisk høgmyr. Myra er stort sett ødelagt. Det er torvindustri og grøfting nordøst for Mosatjernet. Et myrparti nord-nordvest for noen industrilokaler hører antakelig opprinnelig til samme kompleks, men det er bygd tvers over, og myrene er nok hydrologisk sett atskilt nå Myr Ø for Sveen Rakkestad UTM PL 36, m lokalitet BN Sveen Lokaliteten er registrert som eksentrisk høgmyr, og dette er basert på rester av utydelige strenghølje-strukturer i sør. Rester av lagg finnes i øst, samt et stykke mot nord. Her er det dyrka opp mye, og avgrensinga inkluderer en del åker, mest i øst, men også litt i vest. I nord er det grøfta, avgrensinga er lagt langs en veg, men det er mulig myra egentlig strekker seg lenger nord. Ei lang grøft går på langs av den sentrale myrflata, denne er ellers lite påvirka (med unntak for oppdyrking i sørøst) Vesle Bredmose Marker UTM PL 59, m Myra har under noe tvil blitt registrert som eksentrisk planmyr, den har helning mot nord-nordøst, svake strukturer på tvers av fallretningen, og muligens svak hvelving. Lagg mangler, men kantskog finnes. Intakt myr Solerudmosen Marker UTM PL 53-54, m Det sentrale området på myra (myrflata i massivet med eksentrisk høgmyr) er rimelig intakt, men i øst-kant er det lagt grøfter. Stier/grøfter krysser også her. I vest og nord er myra helt ødelagt. Myra har vært større enn det som er avgrensa; det er mer areal i nordvest spesielt. Men dette er "umulig" å avgrense pga. grøfting og gjengroing. Det store massivet eksentrisk høgmyr har noen fastmarksholmer, og ei tjønn (Dyvelen) ligger i vest-sørvest. Dyvelen kan være en gjøl, dette er usikkert. Helning og hydrologi er vanskelig her. Det er nok flere massiver fordi strukturene ser ut til å gå i flere retninger, men inngrepene vanskeliggjør tolking. Det kan være flere minerotrofe partier, f. eks. rundt Dyvelen. Hvelving er det sannsynligvis. Dette kan ha vært konsentrisk høgmyr. Store inngrep (grøfting og torvtekt) har redusert verdien, og avgrensing er unøyaktig pga. krattoppslag/skog. Det er bare områdene i sørvest som har sluppet unna grøftinga. 46

49 1071 Myr ved Husetjernet Marker UTM PL 53, m Lokaliteten ligger like sør for Breimosen, men er klart skilt fra denne. Pga. skog og kantskoger er avgrensing noe unøyaktig. I sør er en antatt bekk fulgt, ellers er fargenyanser og kronedekke i skog nytta. Myr/torvmark fortsetter kanskje ned til og rundt Husetjernet. Kantskogen er så tett at det er vanskelig å se hvordan marka hever seg (om det er tydelig kant eller ikke), men myrflata ser ut til å ligge 1-2 m høgere enn omgivelsene. Sjølve myrflata er nokså plan, tuedominert med en del trær (glissent). Alternativ tolking er planmyr uten markerte strukturer. Myra er grøfta, med flere grøfter på tvers fra nord til sør. Disse ser ikke ut til å ha ødelagt myra, det er lite gjengroing grunnet grøftinga i hvert fall. Det er hogst ved Husetjernet Skjærimose Marker UTM PL 48, m Dette er ei lita, ombrotrof myr som er tolka som eksentrisk planmyr (to massiver). Myrflatene har tuestrenger og høljer (mattevegetasjon), og har helning mot nordvest og vest, men lite eller ingen hvelving. Lagg er svak eller mangler, men kantskog finnes. Det ser ut som ei grøft i vest, der er det krattoppslag i ei rett linje Finnpåmosen Rakkestad UTM PL 46, m Finnpåmosen har et hvelva, ombrotroft myrparti uten strukturer i sør. Det er grøfter i kantene, og eventuell lagg er borte. Myrflata er tre- og krattbevokst, kanskje som et resultat av gjengroing. Dette massivet er tolka som platåhøgmyr uten markerte strukturer. Det er usikre grenser rundt hele komplekset, og også mellom massiver. I sør er det skilt ut flatmyr (kan være ombrotrofe forhold), og det er skilt ut et område i nord med flere massiver. Det er ganske sikkert dråg her, og flatmyr knytta til dette. Både i vest og øst er det imidlertid trebevokst og tuedominert myr som kunne vært skilt ut, og da som planmyr uten markerte strukturer (da som minst to massiver). Myra er mye grøfta og påvirka Gundelsbymosen Rakkestad UTM PL 28, m lokalitet BN Gundelsbymosen Lokaliteten er nok egentlig del av et større myrkompleks, men ved avgrensingen i vest er det mye fastmark og lite myr. Myra er tolka som å ha ett massiv platåhøgmyr uten markerte strukturer, og den har kantskog og en klar kant i øst og nord. Myrflata er uten strukturer, men noe hvelving kan så vidt sees. Denne er i grenseland mot planmyr. Mye grøfting har gitt sterk gjengroing, og det er vanskelig å gi ei fornuftig avgrensing. Lenger vest og i sør (utenfor avgrensingen) er det torvtekt og grøfting, og disse områdene er uten verdi som myr og vanskelige å klassifisere sikkert. 47

50 1078 Gjølstadmosen Rakkestad UTM PL 42, m lokalitet BN Gjølstadmosen/Hølbekk Sentralt ligger et myrmassiv tolka som platåhøgmyr uten markerte strukturer, men i svak utforming. Hvelving finnes, og det er fin lagg i øst og nordvest. Enda et massiv platåhøgmyr uten markerte strukturer ligger i nordvest. Dette er grøfta eller brukt til torvtekt, men har fortsatt fin lagg. I nord er et utydelig, trebevokst område med planmyr (flere massiver) uten markerte strukturer samt et par flatmyrmassiv. Dette området er vanskelig å tolke (gjelder ca. 1/3 av arealet). Det er grøfta på flere massiver, og det er tråkk/kjørespor i nord. I sør er det grøfta opp og ødelagt Kolstadmosen Marker UTM PL 51, m Ombrotroft myrkompleks der en liten bit av myra (mellom veg og hus) sentralt i øst er såpass intakt at det vises antydning til trebevokste tuestrenger og fastmattehøljer. Avgrensinga er usikker, og det er også uvisst hvor mange massiver komplekset har hatt (tolka som ett). Myra er helt ødelagt. Alt i nord, øst, helt i sør samt vest for vegen er grøfta og trebevokst. Kun området sentralt sør for en veg (i øst-vest-retning) er åpent, og det meste er grøfta. Det kan ha vært tatt torv. Ingen kanter er intakte og det er derfor uvisst om lagg har vært til stede. En veg i vestkant krysser myra i sørvest, en annen veg deler den i tillegg på midten (øst-vest-retning). Det er oppdyrka rundt myra, kanskje også på torvmark på selve myra Mosebymosen Marker UTM PL 50, m lokalitet BN Mosebymosen Ombrotroft myrkompleks med et massiv svakt utvikla eksentrisk høgmyr. Kanskje er eksentrisk planmyr eller platåhøgmyr uten markerte strukturer like relevant. Det finnes ett åpent område, og der vises svake strukturer. Det er helning mot nord, men på store deler er det lite fall. Myra har låg verdi, men det er tross alt en del intakt myrflate. Usikker avgrensing. Mye av myra er ødelagt, og den kan ha flere massiver som er lite synlige på flybilder nå. Hele den sørlige delen er grøfta og gjengrodd. Et lite parti helt i sør er avskjært av en veg, og det kan være torvtekt der (ser ut som bar torv). Det er grøfta rundt det åpne arealet, og kantene er gjengrodde Branesmosen Marker UTM PL 51, m Dette er lokalitet 17 hos Halvorsen (1977), og er ei konsentrisk høgmyr. Myra var mye ødelagt allerede i , og den er helt ødelagt nå. Vi kan ikke se strukturer på flybilder lenger. E18 krysser den sørlige delen av myra, og resten er gjennomgrøfta. Det er antatt torvtekt på "hele" myra, og gjengroing langs grøfter og i kantene. Usikker avgrensing. 48

51 1084 Breidmosen på Tveiterskogen Skiptvet UTM PL 20, m lokalitet BN Breimosen Myra ser ut til å ha toppunkt i øst og svak helning mot nordvest, vest, sørvest, sør og sørøst derfra (eksentrisk høgmyr). Rester av trebevokste tuestrenger og (fast)mattehøljer vises, men hydrologi og vegetasjon er mye forstyrra. Avgrensing noe usikker. I nordøstkant er det intakt lagg. Et par fastmarksholmer er inkludert. Svært usikker avgrensing i sør. Dette er ei nokså stor høgmyr som for en stor del er ødelagt av torvtekt, og hele myra er i praksis påvirka. Torv er tatt i striper overalt, men det er flere steder rester av den opprinnelige myrflata mellom stripene. Et par steder (sentralt i øst) og helt i nord er noe areal intakt Myr ved Lommetjernet Hobøl Verdi B - viktig UTM PM 12, m Dette er et ombrotroft myrkompleks som i stor grad er skogbevokst. Et massiv ser ut til å være noe hevet i forhold til lagg mot fastmark (i nord, vest og sør), og har tydelig kant ned mot Lommetjernet. Dette kan være platåhøgmyr uten markerte strukturer, men er så lite markert at det er tolka som planmyr uten markerte strukturer. Det er som mulig skogshøgmyr lokaliteten har interesse. Rundt tjernet er det inkludert flatmyr, det er også flatmyr i sørøst (dråg), samt et massiv planmyr i øst. Planmyra i øst ligner på den i vest, men med mindre trær. Det er en sti/kjørespor over planmyra i øst, samt et par grøfter i østkant mot hogstflater. Mesteparten av lokaliteten ligger i Hobøl kommune, men partiet helt i øst tilhører Spydeberg kommune. Nesten intakt myr Myr S for Vittenbergtoppen Marker Verdi C lokalt viktig UTM PM 51-52, m Myra er under noe tvil tolka som eksentrisk planmyr med ett massiv. Det er tydelige strukturer på tvers av fallretningen (dvs. fra nordvest mot sørvest). Myrflata har tuestrenger og høljer med mattevegetasjon, av og til er det mykmatte-løsbunnshøljer. Det er om lag like mye dekning av strenger og høljer. Lagg mangler, og det er svak eller ingen hvelving. Ei alternativ tolking er eksentrisk høgmyr. Myra er intakt, men med et kjørespor i østkant i nesten hele myras lengde Myr S for Borgåsen Eidsberg UTM PM 41, m Ombrotroft myrkompleks som inkluderes pga. rester av to høgmyrmassiv. Disse er tolka som platåhøgmyr uten markerte strukturer. Det sentrale massivet har tydelig heva, trebevokst, tuedominert myrflate uten synlige strukturer, og tydelig kant ned mot lagg i vest. Jeg antar at hydrologien er mye påvirka, og det kan ha vært mindre trær før. Massivet i nord har en utløper i vest; det har tydelig heva, trebevokst myrflate uten strukturer, og med tydelig kant. De to platåhøgmyrmassivene skilles av et bredt dråg. Myra er nesten helt ødelagt av inngrep. Hele den sørlige halvdelen er det tatt torv på. Mellom stripene er det kraftig gjengroing på gjenstående 49

52 torvrygger. I vest-sørvest er det grøfta et større område, dette er nå helt gjengrodd og umulig å tolke og avgrense på flybilder. Det er flere grøfter i vestkant i nord, men her kan overflata på myra fortsatt sees. Ei kraftlinje krysser i sør, en veg krysser i sør, og en veg ligger i myrkanten i sørøst ved et boligfelt. En antatt sti fortsetter i myrkanten oppover i østkant av myra, det kan være grøfta langs denne Myr i Storåsen Marker UTM PM 50, m Dette er ei gjennomgrøfta eksentrisk høgmyr. Sentralt og i sørøst vises enda eksentriske strukturer, og det er helning fra nord mot sør, samt fra nordøst-kant mot sørvest-kant. Det vil si at det er helning på tvers av myra, den strekker seg fra nord-nordvest mot sør-sørøst, og er langsmal. Myrflata har tuestrenger og fastmattehøljer, men er generelt dominert av tuer. Myra er systematisk grøfta i kanten (kan derfor ikke se om det har vært lagg) og på tvers av myra. Uttørka og gjengrodd Lerretsmåsan Rømskog UTM PM 55, m Myra har et massiv eksentrisk høgmyr med helning mot nordøst og målbar hvelving. Rester av lagg kan sees i sør. Det er en veg i sørvestkant, nær der toppunktet ligger. Myrflata har markerte strukturer med tuestrenger (nå krattbevokst) og antatt mykmatte i høljene. Myra er gjennomgrøfta, i uttørking og med krattoppslag Ferjene Rømskog UTM PM 56, m Riktig navn på myra kan være Halvorslora. Myrkomplekset har to massiv skilt av en bekk. Vest for bekken ligger et massiv platåhøgmyr uten markerte strukturer. Det har en tydelig kant med kantskog et par steder. Myrflata er tuedominert og har tilsynelatende mye krattoppslag. Det er lagg mot bekken, men ingen lagg mot fastmark i øst. Øst for bekken er myra tolka som planmyr med uregelmessige strukturer med noen strenger og høljer. Dette kan tolkes som utydelige regelmessige strukturer, og i så fall er eksentrisk planmyr mest nærliggende. Massivet har noe helning fra fastmarkskanten i øst og mot bekken i vest. Det er et større parti skogbevokst myr i nord. Hele komplekset er dårlig avgrensa, og kan nok omfatte et atskillig større areal, men pga. inngrep og kanskje naturlig skog på grunn torv (myrkantvegetasjon) er det vanskelig å se. Det er antakelig en god del inngrep i kanten av lokaliteten, men det er ikke lett å avgjøre på flybildene. Området ser ut til å være i gjengroing Grunntjernsmosen Marker UTM PM 45, m Dette er et gjennomgrøfta, ombrotroft myrkompleks. Myrflata er heva, men strukturer vises ikke. Massivet er tolka som platåhøgmyr uten markerte strukturer. Avgrensing er usikker. Helt ødelagt myr. 50

53 1138 Skjæringsrudmosen Trøgstad UTM PM 35, m Myra her et hevet, ombrotroft massiv uten strukturer. Myrflata er tuedominert og mye trebevokst, særlig mot kantene. Det er bare mot nord og nordøst at det er markert helning og kant fra myrflata. Det kan være lagg, men det er vanskelig å se pga. tett kronedekke. Antakelig er dette den nordvestlige delen av et større myrkompleks som er avskjært av en veg. Øst for vegen er det helt gjengrodd og ikke tolkbart. Mye inngrep rundt myra har påvirket kantene, og på myrflata er det minst to grøfter (som kanskje er i ferd med å fylles), et tråkk og ei kraftlinje Myr Ø for Våifjellet Spydeberg UTM PM 20, m Ombrotroft myrkompleks med et massiv tolka som platåhøgmyr uten markerte strukturer. Det er lagg i sør-sørøst, og med en moderat heva kant med kantskog. Det ser ut til å være minerotrofe innslag litt inn på myrflata i sørøst. Myrflata har muligens mer høljer midt på, og platåhøgmyr med uregelmessige strukturer er et alternativ. To tredeler av myra (i vest og nord) er lagt ut til torvtekt, og er i gjengroing. Strukturer og lagg etc. kan ikke bedømmes i dette området Myr V for Nordre Myrvoll Rømskog UTM PM 58, m Myra omtales i Økland (1989). Dette er et ombrotroft myrkompleks med ett massiv eksentrisk høgmyr. Det er helning mot nord-nordøst, og eksentriske strukturer vises sentralt mot øst. Myra er grøfta, dels nedbygd, og dels skogbevokst. Strukturene er nok i ferd med å forsvinne Myr S for Bøen Rømskog UTM PM 57-58, m Myra omtales i Økland (1989). I øst-sørøst er et relativt åpent areal uten grøfter. Dette tolkes som platåhøgmyr uten markerte strukturer; det er hvelving/forhøyning på myrflata. Mye er trebevokst, og dette er nok dels gjengroing. Myrkomplekset kan strekke seg ned til Kjørkerudtjern, men rundt dette er det minerotrof myr. Avgrensingen er utydelig. Myra kan ha hatt en laggsone, og den har kantskog. I vest er det mye grøfta og i gjengroing Kumåsan Rømskog UTM PM 52, m Dette er et ombrotroft kompleks med ett massiv eksentrisk høgmyr. Myrflata har svake strukturer mot sør, og er så godt som uten strukturer mot nord. Svak hvelving, lagg i vest og antakelig stedvis i øst. Det går ei stor grøft på langs, og det er minst ei grøft til (i vest). Tydelig påvirka. 51

54 2064 Kalvenesmyra Aurskog UTM PM 49, m Ombrotroft kompleks med ett massiv svakt utvikla eksentrisk høgmyr. Toppunkt i nord, svak helning mot sørøst, og nesten plant på nordre del av myra. Eksentriske strukturer på myrflata i sør; tuestrenger og mattehøljer (høljedominans). Det er kantskog i vest, mens der i øst er vanskelig å se på grunn av skygger i bildet. I vest er det grøfta i laggen (tror det er lagg her), og kanskje er det grøfta helt i sør. Det går en veg helt innpå myra i nord, og myrkanten er påvirka. Det står ei lita bu eller brakke i nordvest. Myrflata er intakt, men myra er alt i alt tydelig påvirka Bumåsan Aurskog UTM PM 54, m Ombrotroft kompleks med ett massiv eksentrisk høgmyr. Det er bare et område midt på som er ugrøfta, og her vises eksentriske strukturer. Det er høljedominans, toppunkt i sør og helning mot nord. Komplekset går kan hende lenger mot sør, men der er det tett skogbevokst, kanskje på grunn av grøfter. Avgrensinga er derfor usikker. Alle kanter er oppgrøfta og ødelagt Skisengmåsan Ski UTM PM 06, m lokalitet BN Skisengmåsan Ombrotroft kompleks med et massiv eksentrisk høgmyr og et massiv planmyr uten markerte strukturer. Det eksentriske massivet har toppunkt i øst og helning mot vest (mot midten av komplekset). Myrflata har svakt utvikla strukturer som bare delvis er eksentriske. Mattehøljer dominerer. Det er lagg i øst og vest, og kantskog finnes. Planmyrmassivet er uten helning og hvelving, og har få eller ingen strukturer. Mye inngrep; torvtekt på planmyra, grøfter rundt kantene (kanskje ikke i øst), flere kraftlinjer og tråkk Haugsmåsan Nittedal UTM PM 05, m Ombrotroft kompleks der rester av eksentriske strukturer vises. Dette er tolka som ett eksentrisk høgmyrmassiv, men inngrep gjør det umulig å avgjøre om det var flere massiver før. Tuestrenger dominerer på det som fortsatt er åpent. Myra er grøfta og gjengrodd, og det kan ha vært torvtekt. Det ligger ei kraftlinje her Vålermåsan Nes UTM PM 30, m Ombrotroft kompleks der det sentralt ligger et massiv eksentrisk høgmyr. Dette har sannsynlig toppunkt i nord-nordvest, helning mot sør, og hvelving. Myrflata har svake eksentriske strukturer, 52

55 trebevokste tuestrenger dominerer, og veksler med mattehøljer. Det finnes mulige rester av kantskog, mens lagg ikke vises. Et massiv planmyr er skilt ut i nord. Myra er ødelagt av inngrep; omfattende grøfting og noe torvtekt. Kantene er gjengrodd, og det er gjengroing også inne på myrflata. Ei lysløype krysser planmyrmassivet Herremyra Nes UTM PM 31-32, m lokalitet BN Herremyra Det meste av myra er ødelagt, og er nå et svært torvtak. I sør er en rest av myrflata fortsatt igjen, og denne har eksentrisk struktur og helning mot sørvest-sør-sørøst (-øst). Utformingen på denne resten jamført med myras opprinnelige størrelse gjør at det godt kan ha vært et konsentrisk massiv, men det vi kan se i dag er eksentrisk. Det er umulig å si om dette var ett eller flere massiv. Myrflata domineres av trebevokste tuestrenger i veksling med mattehøljer. Lagg vises enda et sted i sør, og kantskog finnes Skurverudmåsan Nannestad UTM PM 09, m Ombrotroft kompleks med ett massiv eksentrisk høgmyr. Toppunkt i øst, helning mot vest og svak hvelving. Myrflata har eksentriske strukturer, markerte tuestrenger og høljer med mye løsbunn, noe matte og 2-3 gjøler. Myra kan ha hatt lagg og kantskog, dette er nå diffust eller borte. Hele komplekset er sterkt påvirka, det er mange grøfter, og det ser dels ut som gamle spor av torvtekt også Hauersetermåsan Ullensaker UTM PM 22, m Tolka som eksentrisk høgmyr. Sentralt og mot nord kan sees rester av det som antakelig er eksentriske strukturer. Det er helning fra sør mot nord, og sjøl om myrflata er kraftig påvirka tror jeg helningen gjenspeiler de originale forholdene. Eventuelt lagg og kantskog er vekk. Myra er ødelagt av torvtekt Bjørkemåsan Nannestad UTM PM 11-12, m Ombrotroft kompleks der det sentrale partiet er intakt, mens resten er helt ødelagt. Sentralt vises markerte strukturer med for det meste eksentriske utforming. Toppunktet ligger eller lå nær bebyggelsen, og det er helning mot nord (og vest?). Myra har hvelving, og rester av lagg kan muligens sees. Det er torvtekt i nord og vest, og den sørlige tredjedelen er bygd ned. 53

56 2095 Verkensmåsan Eidsvoll UTM PM 18, m Ombrotroft kompleks der det i sør-sørøst er en del myrflate intakt, og den har regelmessige strukturer. Helning fra sentrum mot vest kan måles, mens i østkant er det vanskelig å se helningsretningen. For mye av myra er ødelagt til å gi sikker tolking, men eksentrisk høgmyr finnes, og den tolkes dit. Eventuell lagg vises ikke lenger fordi kantene er ødelagt. Myrflata er høljedominert og med utydelige strenger. I nord er det skilt ut planmyr der jeg tror det ikke har vært strukturer, men tolkinga er meget usikker. Storparten av myra er ødelagt; den er grøfta og tilplanta. Det ligger en skytebane i sør Klaseiemåsan Eidsvoll UTM PM 18-19, m Ombrotroft kompleks der bare en liten del i sørvest har urørt myrflate. På denne biten vises svake eksentriske strukturer med helning mot sør, og det er antakelig hvelving. Rester av lagg vises langs "hele" vestkanten av myra. E6 krysser myra, det er torvtekt nesten overalt, og den må regnes som nesten helt ødelagt Hukmyra Nes UTM PM 34,86(-87) 223 m Ombrotroft kompleks med et massiv svakt utvikla eksentrisk høgmyr i nord. Klar helning vises, det er også svak hvelving, og svake eksentriske strukturer. I nord er det lite strukturer. Myrflata har tueog strengdominans. Kantene er grøfta, og kan ha hatt lagg, kantskog finnes. Et område i sør er utelatt, her tror jeg det er fastmark som skiller to myrkompleks. Nesten ødelagt Frilsetmåsan Eidsvoll UTM PM 27-28, m Ombrominerotroft kompleks. Like sørøst for Frilsettjennet er et intakt myrparti med regelmessige strukturer. Svak helning kan måles mot øst-sørøst, men hvelving er uklar. Jeg tolker dette som en rest av en tidligere godt utvikla eksentrisk høgmyr samt planmyr. I øst er det lagg og kantskog. Tre gjøler finnes på myrflata. Sør på myra er det flatmyr og mye planmyr, og det er ofte dråg mellom massivene. Her er det registrert eksentrisk planmyr (mange massiver). Nord for tjønna er det et massiv planmyr av samme type (helt grøfta), samt flatmyr i kanten i nord. Myra er nesten helt ødelagt av grøfting og torvtekt Svinmyra Nes UTM PM 37, m 54

57 Myrflata er fjerna, men jeg synes jeg ser spor etter eksentriske strukturer, og det er helning fra nordvest til sørøst. Myrflata er noe heva over laggen, i hvert fall i nord. Svinmyra er helt ødelagt av torvtekt, men har litt intakt lagg rundt nordenden Lunnemyra Nes UTM PM 51, m Ombrotroft kompleks med et eksentrisk høgmyrmassiv. Toppunktet er nær kanten i sørvest, det er helning mot nord, og klar hvelving. Myra har nok hatt fin lagg og kantskog i vest. Myrflate med strengdominans og mattehøljer. Det er grøfta mye i vest og nord, og myra er ødelagt Stormåsan S for Ferja Nes UTM PM 53-54, m Ombrotroft kompleks. Hvelving kan måles, og rester av eksentriske strukturer kan sees på tvers av helningsretningen. Toppunktet er i vest, og det er helning mot nordøst-øst. Myra har rester av lagg og litt kantskog i vest. Myrflata har tuedominans. Myra er gjennomgrøfta og ødelagt og er nå i gjengroing Høgmåsan N for Kjennsmotjernet Nes UTM PM 35,56(-57) 160 m Ombrotroft kompleks der helning og hvelving viser at det er et eksentrisk høgmyrmassiv i nordøst. Toppunktet er i sør, og med helning mot vest, nord og nordøst. Trebevokste tuestrenger viser strukturen. I sør er et område tolka som planmyr uten markerte strukturer, her er det vanskelig å tolke pga. gjengroing. Myra er ødelagt av grøfting. Sjølve myrflata på det eksentriske massivet virker nokså lite grøfta (men ser flere i sør), men massivet er i klar gjengroing, og hydrologien er helt i ulage Sotmåsan Aurskog UTM PM 54, m Ombrominerotroft kompleks ved Sotsjøen. Myrene forsetter et stykke mot vest og sør på den andre (vestlige) sida av Sotbekken. Sentralt ligger et svakt utvikla massiv eksentrisk høgmyr. Toppunktet er nær kanten i sør-sørøst, det er hvelving, og helningen er mot sørvest, vest, nord og nordøst. Eksentriske strukturer vises best midt på, og både i sørvest og nordøst er kanskje planmyr like dekkende. Lite strukturer kan imidlertid også skyldes grøfting og uttørking. Det er kantskog og svak lagg i sørøstkant. Myrflata har strengdominans, og høljene har mest mattevegetasjon. Det eksentriske massivet har en markert kant ned mot Sotsjøen og flatmyrmassiv ved breddene av sjøen Det er usikkert om myrpartiene ved sjøen er minerotrofe overalt, deler av dette kan være åpen planmyr. Det er mye inngrep på myra; grøfting, veg i øst, og hogst inntil. 55

58 2144 Liermåsan og Bliksrudmåsan Aurskog UTM PM 42-44, m Dette er et stort ombrotroft myrkompleks der det helt i nord vises rester av antatt eksentriske strukturer. Helt i sør er det også noe myrflate igjen, og dette ser ut som planmyr. Bliksrudmåsan og deler av Liermåsan har helning, og vi kan anta at høgmyr har vært dominerende, men planmyr kan ha vært like viktig. Lokaliteten er registrert som eksentrisk høgmyr, men det er sjølsagt stor usikkerhet rundt dette. Myra er omtrent fullstendig ødelagt av torvtekt. Den har antakelig vært blant de største høgmyrene i landet Fagermomyra Aurskog UTM PM 50,37(-38) 175 m Dette er et ombrotroft myrkompleks med et massiv eksentrisk høgmyr. I sørvest er det halvåpent og tuedominans. I nord vises svake eksentriske strukturer, men det er ingen målbar helning. Myra er klassifisert som eksentrisk høgmyr på bakgrunn av forekomst av strukturer, og jeg antar at inngrep har fått myra til å synke slik at helning og hvelving ikke vises så godt. Det er fin lagg i vest og dels i nord og sør, og denne har til en viss grad unngått ødeleggelse. Rester av smal kantskog vises også. Det er en heva kant fra laggen, og platåhøgmyr er en alternativ tolking. Riksveg 170 krysser myra midt på, og en mindre veg krysser den søndre halvdelen diagonalt (følger ei eiendomsgrense). Nordøst for denne vegen og opp til riksvegen er det gjennomgrøfta og tett skog (tilplantet). Her krysser også ei kraftlinje. I sørvest er det tett i tett med nokså grunne grøfter. I nord krysser ei stor grøft tvers over myrflata, og i nord- og østkanten går ei svær grøft. Myra er ødelagt Myr ved Knapper Nord-Odal UTM PN 44, m Ombrotroft kompleks med ett massiv eksentrisk høgmyr. Eksentriske strukturer vises bare i sørvest, og det er helning fra nord mot sør (for det meste bare i sørlige del av myra). Myra har hvelving, men den er vanskelig å se på grunn av torvtekt midt på. Rundt kantene og i sør er det mye grøfta, og det er tatt noe torv sentralt og i sør. Det er krattoppslag og gjengroing, og myra kan neppe restaureres, i hvert fall ikke uten betydelig innsats Myr ved Sandvoll Nord-Odal UTM PN 35, m Ombrotroft kompleks med ett massiv eksentrisk høgmyr. Toppunktet er i sørøst, det er svak helning mot nord og nordvest, og meget svak hvelving. Myrflata har svake eksentriske strukturer, og domineres av trebevokste tuestrenger, disse veksler med fastmattehøljer. Kan ikke se lagg/kantskog. Det er store inngrep, mye grøfter (dels helt gjengrodd) og ei stor kraftlinje i nordvestkant. Kantene er ødelagt. 56

59 4120 Rundmyra Kongsvinger UTM UG (35-)36,89(-90) 154 m Ombrotroft kompleks med rester av eksentriske strukturer. Toppunktet har antakelig vært i sørvestvest, og det er helning mot nordøst. Myrflata er dominert av tuestrenger, og de veksler med mattehøljer. Jeg tolker dette som eksentrisk høgmyr. Torvtekt og grøfting har ødelagt myra, og blant annet er toppunktet vekk Mastrymyra Kongsvinger UTM UG 55, m lokalitet BN Mastristormyra Ombrotroft kompleks som i sør knapt er tolkbart. I nord er det tolka som platåhøgmyr med uregelmessige strukturer. Dette massivet har fin lagg og kantskog, myrflata er litt heva, uten helning, og har flere høljer og tuer samt noen tuestrenger i sør. I sør er det tolka som planmyr uten markerte strukturer. I nord er myra svakt påvirka, i sør er den gjennomgrøfta og tydelig påvirka Myr ved Fullumoen Sør-Odal UTM PM 58, m Ombrotroft kompleks med ett massiv eksentrisk høgmyr. Det er helning mot nord og vest og hvelving. Myrflata er strengdominert, og strengene veksler med mattehøljer. Eventuell lagg og kantskog ødelagt. Det går en veg tvers over myra, det er grøfta og dyrka opp rundt den, og ei kraftlinje krysser i nordøst-kant. Myra er i gjengroing Myr ved Disen Sør-Odal UTM PM 47,(77-) m Ombrotroft kompleks med ett massiv som er tolka som eksentrisk høgmyr. Det er svak helning fra nord-nordøst mot vest-sørvest-sør men uklar hvelving. Det kan sees svake antydninger til eksentriske strukturer, men det vises mest gjennom at trærne vokser i et eksentrisk mønster. Kantene er ødelagte, oppdyrka, tatt til veg etc. Myrflata i gjengroing, men ser ugrøfta ut Myr S for Søndre Morttjennet Kongsvinger UTM UG 54, m Ombrotroft kompleks med ett massiv tolka som eksentrisk høgmyr. Helt i sør ligger et område med eksentriske strukturer. Det er helning fra nord til sør, svak hvelving, smal lagg flere steder, og også kantskog flere steder. Det meste av myra er grøfta og i gjengroing, og den framstår som ødelagt. 57

60 4152 Abbortjernmyra Kongsvinger UTM UG 50, m Ombrotroft kompleks med et lite tjern midt i. Et ombrotroft parti i vest er klar platåhøgmyr uten markerte strukturer. Dette har fin lagg, kant, kantskog og heva, tuedominert, nokså åpen myrflate. I nord og øst er det antatt at det er samme type platåhøgmyr, men dette er usikkert. I sør-sørøst er et diffust myrparti skilt fra platåhøgmyra ved utløpsbekken fra tjernet. Dette massivet er tolka som planmyr uten markerte strukturer. I nord og øst er det grøfta, og myra er nær ødelagt Brantmyra Eidskog UTM UG 47-48, m Ombrotroft kompleks med et massiv eksentrisk høgmyr; kanskje henger myra sammen med myrer lenger mot sør. Det eksentriske massivet har toppunkt om lag der vegen går, i nordøst-kant av myra. Det er helning mot vest, sørvest og sør, hvelving er målt, mens lagg mangler, og det er svak kantskog. Myrflata er høljedominert med mattevegetasjon, men det er også markerte tuestrenger. Fylkesveg 345 skjærer over lokaliteten og den er delvis ødelagt Langmyra SØ for Kafallåsen Eidskog UTM UG 46, m Rest av myr med noen eksentriske strukturer og helning, men uklar hvelving. Rester av lagg og kantskog finnes. Avgrensing i vest uklar. Myra er ødelagt av fylkesveg Myr i Kvernberget Eidskog UTM PM 64, m Ombrominerotroft kompleks med flatmyr i vest og svakt utvikla eksentrisk høgmyr i øst. Det eksentriske massivet har hvelving, helning mot sør, lagg i nord, og nokså svak kantskog. Myrflata har strengdominans. Det går ei grøft i sørvest og det er kjørespor Snesbølmyra (=Torvstrømyra) Eidskog UTM UG 35, m lokalitet BN Torvstrømyra Ombrotroft kompleks der den nordlige delen er eksentrisk høgmyr med toppunkt i sør, hvelving, og helning mot nord. I sørvest på dette massivet vises rester av lagg og kantskog, ellers rundt kanten er dette ødelagt. Myrflata har høljedominans (mattevegetasjon). I sørvest er det få strukturer, men myra er for ødelagt til at jeg klarer å avgjøre om det er et skille mot eksentrisk høgmyr i nord. Den største (sørlige) delen av myra er tolka som et stort massiv eksentrisk høgmyr. Hvelving kan måles, og svake rester av strukturer kan anes. Sentralt ligger et tjern som er nedtappa, og jeg tror det er minerotrofe forhold (ikke en gjøl). Det er rester av lagg både i øst og vest (best utvikla der), og 58

61 rester av kantskog fins også. Deler av massivet er oppdyrka, og kantene mangler for det meste. Bebyggelse ved Åserud ser ut til å være lagt delvis inne på myra, og veger, tråkk, og traktorveg krysser den. Store deler er disponert til torvproduksjon, og det er flere grøfter i tillegg til torvgropene. Myra er ødelagt Myr ved Liåsen Eidskog UTM UG 35, m Ombrotroft kompleks med ett massiv platåhøgmyr uten markerte strukturer. Dette er ei lita myr, men den har hvelving og heva myrflate. Lagg og kantskog kan anes sporadisk, men er stort sett ødelagt. Det er dyrka opp og grøfta i kantene, og ei stor grøft krysser diagonalt over myra. Den må anses som ødelagt Skotterudmyra Eidskog UTM UG 39-40, m Ombrotroft kompleks der det i nordøst er rester av eksentriske strukturer som viser at eksentrisk høgmyr er representert på myra. Rester av lagg står igjen flere steder. Eksentrisk høgmyr er avgrenset til det området der det er klare rester, samt noe areal som ser ut til å være en del av massivet, men med nokså stor usikkerhet. Det er skilt ut partier i sør og nord som virker minerotrofe. Det meste av myra er helt ødelagt gjennom torvtekt Olsemyra Eidskog UTM UG 44, m Ombrotroft kompleks med et massiv eksentrisk høgmyr. Toppunktet er i nord, det er helning mot sørvest, vest og sørøst, lagg finnes i nord, og det er rester av kantskog. Myrflata har høljedominans med mattevegetasjon, og dette veksler med tuestrenger. Myrkomplekset fortsetter nok mot øst, men der er det helt ødelagt og vanskelig å tolke. Det er svære inngrep her, men en del av myrflata (sør for vegen) er funksjonell myr enda. En gjøl vises. Riksveg 2 krysser myra, og i nordvest og sørøst er det gjennomgrøfta og antakelig tatt torv. Ei kraftlinje krysser myra Foksmyra Lier UTM NM 74, m Ombrominerotroft kompleks med et høgmyrmassiv i nordvest og et flatmyrmassiv i sørøst. Hele lokaliteten er grøfta, og det gjør tolking vanskelig og usikker. Myrkomplekset kan dekke, eller ha dekt, et større areal enn det som vises på flybilde nå. Jeg tolker høgmyrmassivet som platåhøgmyr med uregelmessige strukturer: Rester av lagg kan sees, og det er en kant opp mot myrflata (ca. 1 m høgdeforskjell). På grunn av grøfter er det mye oppslag av trær, og det er vanskelig å se om kantskog finnes. Det kan være at massivet har eksentriske strukturer, men disse er i så fall mye ødelagt av grøftene. Hvis det er eksentrisk høgmyr her så er toppunktet i sør og helning mot nord. 59

62 Vedlegg 5 Utkast til reviderte faktaark for «Låglandsmyr i innlandet» til veileder i kartlegging av naturtyper Utkast til reviderte faktaark for «Våtmark», inkludert «Låglandsmyr i innlandet» ble skrevet av NTNU Vitenskapsmuseet, og er lagt ut på Miljødirektoratets nettsider (Verdensveven ): %20V%C3%A5tmark.pdf Låglandsmyr i innlandet Anders Lyngstad, Asbjørn Moen & Dag-Inge Øien NTNU Vitenskapsmuseet, 7491 Trondheim _kommBHL revidert Definisjon Popularisert beskrivelse Låglandsmyr i innlandet omfatter typisk høgmyr og andre intakte låglandsmyrer i innlandet. Typisk høgmyr er nedbørsmyr som er tydelig hvelva, og som består av åpen myrflate, kantskog og lagg (dreneringssystem, se bilde). Vi skiller mellom tre typer typisk høgmyr: Konsentrisk høgmyr, eksentrisk høgmyr og platåhøgmyr (figur 1). På høgmyr danner torva en markert forhøyning, og det øverste torvlaget får kun tilført næring fra nedbøren (Sjörs 1948, Moen 1985, Moen et al. 2011). I kartleggingsenheten inkluderes også andre intakte myrlokaliteter (i innlandet i låglandet) i Sør- og Midt-Norge. Dette vil i praksis si planmyr (nedbørsmyr) og flatmyr (jordvannsmyr). Teknisk definisjon Etter framlegg 2 til NiN 2.0 (Halvorsen 2014) er natursystemhovedtypene vi finner på låglandsmyr i innlandet L~6 Høljegjøl-bunn, V~1 Åpen jordvannsmyr, V~2 Jordvannsmyr-skogsmark, V~3 Nedbørsmyr og V~4 Kaldkilde (tabell 1). Myrmassiver (hydromorfologiske myrtyper) med typisk høgmyr og planmyr kategoriseres som V~3 Nedbørsmyr med trinn 2 regnvannstilførsel på den definerende lokale komplekse miljøvariabelen (dlkm) Vanntilførsel (VT), og Tørrleggingsvarighet (TV, trinn 4-8) som hovedmiljøvariabel. L~6 Høljegjøl-bunn forekommer i gjøler (sekundært dannete vannansamlinger på torv) på nedbørsmyr. Definerende lokale komplekse miljøvariabler (dlkm) er Vanntilførsel (VT, trinn 2 regnvannstilførsel) og S3 (en flervariabel-lkm). Tabell 1. Låglandsmyr i innlandet og NiN 2.0 (Halvorsen 2014). Natursystemhovedtyper er angitt med de lokale komplekse miljøvariablene (LKM, kode og trinn) som er aktuelle for myr som inngår i Låglandsmyr i innlandet. LKM er angitt på nivåene definerende miljøvariabel (d) og hovedmiljøvariabel (h). Natursystemhovedtype dlkm hlkm Kode Trinn Kode Trinn L~6 Høljegjøl-bunn S3 Med myrtorv VT 2 V~1 Åpen jordvannsmyr KA 1-2 TV 4-8 MK 1-2 V~2 Jordvannsmyr-skogsmark KA 1-2 V~3 Nedbørsmyr VT 2 TV 4-8 V~4 Kaldkilde S3 Uten egentlig myrtorv KA 3-5 KI

63 Myrmassiver med flatmyr vil som oftest kategoriseres som V~1 Åpen jordvannsmyr med hovedmiljøvariablene (hlkm) Kalkinnhold (KA, trinn 1-2), Tørrleggingsvarighet (TV, trinn 4-8) og Myrkantpreg (MK, trinn 1-2). Det kan forekomme myrpartier som kategoriseres som V~2 Jordvannsmyr-skogsmark (for eksempel i lagg på typisk høgmyr) med hovedmiljøvariabelen (hlkm) Kalkinnhold (KA, trinn 1-5). V~4 Kaldkilde har den definerende lokale komplekse miljøvariabelen (dlkm) S3 (en flervariabel-lkm) og med hovedmiljøvariablene (hlkm) Kalkinnhold (KA, trinn 3-5) og Kildevannspåvirkning (KI, trinn 3-5). Tilleggsmiljøvariabler er ikke omtalt her. Hvorfor naturtypen er viktig Låglandsmyr i innlandet er viktig fordi myrene har en landskapsøkologisk funksjon, er lokalt eller regionalt sjeldne, eller på andre måter utmerker seg som viktige for biologisk mangfold. I låglandet har intakte myrkomplekser blitt sjeldne, og «Høymyr med kantskog og lagg» ble vurdert som sterkt trua av Moen et al. (2001). I norsk rødliste for naturtyper 2011 (Moen & Øien 2011a, b) ble «sentrisk høymyr» vurdert som sårbar (VU). Fordi myrene i låglandet i Sør-Norge (nemoral (N) til nedre del av mellomboreal (MB) vegetasjonssone (Moen 1998)) har vært i sterk tilbakegang er det hensiktsmessig å definere denne naturtypen bredt slik at de intakte låglandsmyrene fanges opp. Myrene har viktige landskapsøkologiske funksjoner, og i låglandet er de ofte de minst berørte naturtypene, omgitt av dyrkamark og kulturskog. Om lag 10 % av de flytende ferskvassressursene finnes lagra i torvmark (Joosten & Clarke 2002), og myrene er svært viktige for grunnvassforhold og som grunnvassreservoar. På nedbørsmyrene når ikke planterøttene ned til grunnvatnet, og vegetasjonen er derfor bare påvirka av de stoffene som kommer med nedbør og vind, dette gjelder både næringsstoffer og forurensing. Nedbørsmyrene er derfor spesielt viktige i naturovervåking. Myrene er også svært viktige for å fange inn og lagre karbon. Fordi det er høgere produksjon av plantemateriale i låglandet er låglandsmyrene de viktigste i så måte, og aller viktigst er høgmyrene fordi de har de tjukkeste torvlagene. På grunn av inngrep (drenering, torvtekt m.m.) er det i Norge for tiden mer nedbrytning av torv på drenert myr enn oppbygging av torv på intakt myr, og netto utslipp er om lag 2 millioner tonn CO 2 per år, eller 3-4 % av det menneskeskapte utslippet av klimagasser (Klöve et al. 2009). Utbredelse n omfatter myrer i låglandet i Sør-Norge, med unntak av kystområdene (oseaniske områder). I denne sammenheng betyr låglandet nemoral til nedre del av mellomboreal vegetasjonssone, og viktigst er myrer i nemoral og boreonemoral sone. I praksis vil dette si typisk høgmyr innen høgmyrregionen (figur 2) samt planmyr og flatmyr på intakte myrlokaliteter i låglandet på Østlandet, Aust-Agder og Telemark og Midt-Norge. n kan også forekomme i indre, kontinentale fjordstrøk på Vestlandet. I Nord-Norge er det lite areal i de aktuelle vegetasjonsregionene, men på steder med gunstig lokalklima i Nordland kan naturtypen finnes. Det finnes også høgmyrer i indre Troms som har mye til felles med typisk høgmyr (Vorren 1979), men det er ikke utredet om dette er høgmyrer av samme type som de vi finner i Sør-Norge. Naturfaglig beskrivelse Ved en geografisk oppdeling av myrene brukes begrepet myrkompleks om hele myra slik den er avgrensa mot fastmark eller vatn. Som hovedregel er det myrkompleksene som bør avgrenses som naturtypelokaliteter i kategorien låglandsmyr i innlandet. Innenfor samme myrkompleks er det ofte en mosaikk mellom ulike myrmassiv som framtrer som funksjonelle og kartleggbare enheter, for eksempel en mosaikk mellom platåhøgmyr og flatmyr. For mer informasjon om geografiske begreper og inndeling av myr viser vi til Sjörs (1948), Moen (1985) og Moen et al. (2011). Typisk høgmyr omfatter tre myrmassivtyper som forekommer i innlandet: Konsentrisk høgmyr, eksentrisk høgmyr og platåhøgmyr. Høgmyr er myr der torva danner en markert forhøyning, og der 61

64 det øverste torvlaget er ombrogent, det vil si at det får kun tilført næring fra nedbøren. I fin utforming er typisk høgmyr allsidig hvelvet med åpen myrflate, kantskog og lagg (dreneringssystem mot fastmark). Høgmyrene identifiseres primært ut fra form. Nedbørsmyrene er artsfattige, og ingen arter er eksklusivt knyttet til disse. Artslister som viser arter for å skille jordvannsmyr fra nedbørsmyr kan finnes i Fremstad (1997). Konsentrisk høgmyr er konveks og symmetrisk med det høgeste punktet i eller relativt nært sentrum. Disse finner vi utelukkende i indre, sørlige deler på Østlandet, og typen har sterkt begrenset forekomst både i areal og antall lokaliteter. Eksentrisk høgmyr har vanligvis det høgeste punktet nært den ene kanten. Mot den nærmeste myrkanten mangler regelmessige strukturer, mens det nedover myrflata er regelmessige strukturer på tvers av helningsretningen. Typen har hovedforekomster i låglandet på Østlandet og i Midt-Norge, men har og noen forekomster lenger nord eller høgere opp (MB vegetasjonssone). Platåhøgmyr har i typisk utforming et åpent og flatt sentralt parti med uregelmessige strukturer, og en bratt kantskråning ned mot laggen. Hovedutbredelsen er som beskrevet for eksentrisk høgmyr, men i tillegg opptrer platåhøgmyr lenger vest. Det er en gradvis overgang mot andre ombrotrofe myrtyper, spesielt planmyr og atlantisk høgmyr, og myrer med slike «overgangstyper» kan være vanskelige å klassifisere. Andre aktuelle myrmassivtyper i låglandet i innlandet er i første rekke planmyr (nedbørsmyr) og flatmyr (jordvannsmyr). Planmyr er nedbørsmyr der torva ikke danner en markert forhøyning, og det skiller mot typisk høgmyr. Flatmyr er jordvannsmyr som har helning under 3, og dette skiller mot bakkemyr. Både planmyr og flatmyr er vanlige myrtyper som dekker store arealer. En rekke karplante- og mosearter er eksklusivt knyttet til jordvannsmyrene i låglandet, men de fleste er helt eller noe knytta til intermediær eller rik myr, og er derfor mer relevante for naturtypen rikmyr. Mange fuglearter er avhengige av større myrarealer i hekkeperioden, for eksempel trane, enkeltbekkasin, gluttsnipe, grønnstilk, vipe og storspove. Myrene er også viktige spillplasser for orrfugl. Delnaturtyper 1) Typisk høgmyr: Dette er hvelvet nedbørsmyr med kantskog og lagg, det vil si myrkompleks som omfatter konsentrisk høgmyr (høgeste punkt i sentrum, og strukturene i sirkler), eksentrisk høgmyr (høgeste punkt nær den ene kanten, og strukturene mer eller mindre på tvers eller halvsirkel) eller platåhøgmyr (se Moen et al. 2001, 2011). I delnaturtypen inngår alle natursystemhovedtypene som er relevante for naturtypen. 2) Annen låglandsmyr (i innlandet): Dette kan være myrkompleks med bare jordvannsmyr (flatmyr), eller myrkompleks med en blanding av jordvannsmyr og nedbørsmyr (planmyr). Dette er den vanligste utformingen av låglandsmyrene, og det kan inngå ombrotrofe partier som grenser mot høgmyr. I delnaturtypen inngår alle natursystemhovedtypene som er relevante for naturtypen. Avgrensing mot andre naturtyper Vi setter ingen nedre arealgrense for Låglandsmyr i innlandet, men det skal være ei funksjonell myr for at en lokalitet skal registreres. Det vil si at det må være et areal med torvdannelse der botnsjikt og feltsjikt er preget av typiske myrarter. Typisk høgmyr med hvelving, kantskog og lagg krever noe areal for å utvikles, og denne delnaturtypen er sjelden aktuell på myrer mindre enn 5 daa. Kystmyr: Låglandsmyrer i de mest oseaniske delene av landet føres til kystmyr. Dette gjelder i første rekke myrer i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon (O3), men også i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2). I praksis vil de fleste myrer i låglandet langs kysten fra Lindesnes og nordover høre hjemme i kystmyr. Det er overgangssoner mellom kystmyr og låglandsmyr i innlandet på Sørlandet, i indre fjordstrøk på Vestlandet (kanskje særlig på Møre), og i Trøndelag. Se ellers beskrivelsen av kystmyr i faktaarket for typen. Rikmyr: Rike og intermediære myrer i låglandet (KA trinn 3-5 i N-SB vegetasjonssone) kartlegges i utgangspunktet som rikmyr. Rik og intermediær vegetasjon kan imidlertid forekomme i laggsoner på høgmyr og skal da kartlegges som låglandsmyr i innlandet. Se ellers beskrivelsen av rikmyr i faktaarket for typen. Slåttemyr: Mange rikmyrer (inkl. intermediærmyr) har opp gjennom tidene blitt utnyttet til myrslått, og laggen på ei høgmyr kan ha vært slått. Myrer som holdes i hevd føres til 62

65 slåttemyr. Det samme gjelder myrer der myrslåtten er opphørt men der myra fremdeles er preget av de økologiske prosessene som skyldes tidligere slått, det vil si at endringene etter slått kan relateres til trinn A0-A2 på tilstandsvariabelen rask suksesjon (RA) i NiN 2.0. I myrkompleks der kun en liten, avgrenset del har vært slått skal myra registreres som separate lokaliteter, for eksempel én lokalitet slåttemyr og én lokalitet låglandsmyr i innlandet. Se ellers beskrivelsen av slåttemyr i faktaarket for typen. Rik sumpskog: Skillet mellom skogbevokst rikmyr (rik skogsmyr) og rike sumpskoger går i skillet mellom våtmark og fastmark, her vil det si i skillet mellom skog på torvmark og skog på annen mark. <Dette skillet er svært diffust, og vanskelig å avgjøre. Her må vi komme tilbake til en mer utførlig beskrivelse, og liste over evt. skillearter seinere i forbindelse med ferdigstilling av NN 2.0> Kilde: Kilder kan være opphav til, eller påvirke, vegetasjonen i dråg på jordvannsmyrer, og overlapper med eller inngår ofte i andre kartleggingsenheter på myr. Avhengig av om de biologiske verdiene først og fremst er knyttet til kildeframspringet eller ikke velges Kilde som naturtype og den andre naturtypen som tilleggsnaturtype eller motsatt. Myrvegetasjon skilles fra kildevegetasjon (V~4 Kaldkilde) på fravær eller sparsom forekomst av eksklusive kildearter som kildemjølke, kildevrangmose, kildesleivmose, kildeflik, kildemose-arter, kaldnikke og kildetvebladmose. Dette tilsvarer områder med kildevannspåvirkning fra trinn 3-5 langs miljøvariabelen kildevannspåvirkning (KI). Påvirkning/bruk Menneskelig aktivitet som drenering, nedbygging, oppdyrking, torvtekt og vassdragsregulering har mange steder redusert antallet og arealet av myrer, spesielt i N-SB. I de tettest befolkede områdene av landet er myrene under sterkt press, og dette gjelder både typisk høgmyr og andre typer låglandsmyr i innlandet. Intakt hydrologi (vasshusholdning) er det mest vesentlige for at ei myr skal fortsette å være funksjonell som myr over tid. Ved grøfting senkes grunnvannsnivået, og myras tilførsel og gjennomstrømning av vann endres. Vanligvis opphører torvakkumuleringen, og ofte blir nedbrytningen av plantemateriale større enn produksjonen, noe som fører til erosjon og utslipp av klimagasser. Store arealer med myr i låglandet har blitt dyrka opp eller grøfta i jordbruks- og skogbrukssammenheng. I tillegg har mange myrområder forsvunnet eller blitt skadet på grunn av torvtekt og nedbygging. Motorisert ferdsel er uheldig, men forårsaker vanligvis skader på mindre skala enn for eksempel grøfting. Verdisetting De parametrene som er viktige for verdisetting er: Forekomst av høgmyr (delnaturtype 1 eller 2) og hvor godt utvikla høgmyra er, tilstand (hydrologi), størrelse, samt regional tilhørighet (vegetasjonssone). I verdisettingsmatrisen (tabell 2) og flytdiagram for verdisetting av naturtypen (figur 3, 4) gis en oversikt over kriterier og vekting av verdisettingsparametere. Viktige parametere for verdisetting Myrkompleks som omfatter myrmassiver med typisk høgmyr (delnaturtype 1) vurderes som mer verdifulle enn myrkompleks som kun har planmyr og flatmyr (delnaturtype 2). Kriteriet om myra er svakt eller godt utvikla brukes i verdivurderingen av intakte myrer. Med godt utvikla menes i denne sammenheng typisk høgmyr med tydelig, allsidig hvelving, åpen myrflate, kantskog og lagg (se også Moen et al.2011). Tilstand/hydrologi: Myrenes hydrologiske tilstand er et sentralt kriterium i verdisettingen. Vi skiller mellom intakte, svakt påvirka og tydelig påvirka myrer. Dette kan relateres til tilstandsøkoklinen Drenering DR i NiN 1.0. Både svakt påvirka og tydelig påvirka myrer ligger innenfor trinn 2: moderat endret hydrologi. Se ellers tabell 2 for nærmere beskrivelse av hva som legges i disse begrepene. Myrer som er så påvirka at den negative utviklingen ikke kan reverseres kartlegges ikke. 63

66 Størrelse: Størrelse på myrkompleksene er et konkret og målbart kriterium som brukes i verdisetting og for å avgjøre om en lokalitet skal registreres eller ikke. Størrelsesgrensene varierer mellom delnaturtypene, og dessuten med tilstand og regional tilhørighet. Regional fordeling: Spesielt i nemoral og boreonemoral vegetasjonssone er det lite myr igjen, og myrkomplekser i disse sonene gis høgere verdivurdering enn myrkomplekser i sørboreal og nedre del av mellomboreal sone. Dette kriteriet brukes bare for annen låglandsmyr i innlandet (delnaturtype 2). Mindre viktige parametere for verdisetting Artsmangfold: Forekomst av rødlistarter øker verdien på en lokalitet, og kan anvendes der det er tvil om verdisettingen. Her er det imidlertid viktig å påpeke at nedbørsmyr er artsfattige økosystemer som defineres ut fra hvilke arter som ikke opptrer. Dessuten har både nedbørsmyr og fattig jordvannsmyr få rødlistearter, og rødlistekriteriet vil vanligvis ikke være relevant for naturtypen. Tabell 2. Verdisettingsmatrise for låglandsmyr i innlandet. Parameter Låg vekt Middels vekt Høg vekt Størrelse < 5 daa, men avhengig av vegetasjonssone og delnaturtype (se flytdiagram) > 5 daa, men avhengig av vegetasjonssone og delnaturtype (se flytdiagram) > 50 daa, men avhengig av vegetasjonssone og delnaturtype (se Forekomst av svakt eller godt utvikla høgmyr Tilstand hydrologi - Myrkomplekset omfatter svakt utvikla typisk høgmyr (delnaturtype 1) Tydelig påvirka hydrologi. Deler av lokaliteten er grøfta, nedbygd, oppdyrka eller disponert til torvtekt, eller hydrologien er påvirka av slike typer inngrep. Tiltak vil kunne reversere utviklingen, og er nødvendig for at lokaliteten ikke skal bli ødelagt over tid Svakt påvirka hydrologi. Deler av lokaliteten er påvirka av for eksempel grøfter, men hydrologien på myra er for det meste intakt. Myra vil over tid få bedre tilstand gjennom naturlig utvikling hvis ytterligere inngrep ikke skjer Regional fordeling - Sørboreal til nedre del av mellomboreal sone flytdiagram) Myrkomplekset omfatter godt utvikla typisk høgmyr (delnaturtype 1) Intakt. Hydrologien til myra der lokaliteten inngår er intakt. Påvirkning av overflata i form av mindre tråkk og svake kjørespor, samt mindre tekniske inngrep som ikke påvirker hydrologien (f.eks. kraftlinjer som krysser myra) kan forekomme. Nemoral og boreonemoral sone 64

67 Figur 3. Flytdiagram for verdisetting av delnaturtype 1 typisk høgmyr. Figur 4. Flytdiagram for verdisetting av delnaturtype 2 annen låglandsmyr i innlandet. 65

68 C lokalt viktig: Tydelig påvirka myrkomplekser som inneholder typisk høgmyr (delnaturtype 1) og som er > 50 daa store. Intakte myrkomplekser med annen låglandsmyr i innlandet (delnaturtype 2) som ligger i N- BN og er < 5 daa store, eller som ligger i SB eller nedre del av MB og er < 50 daa store. Svakt påvirka myrkomplekser med annen låglandsmyr i innlandet (delnaturtype 2) i N-BN som er < 5 daa. B viktig: Intakte eller svakt påvirka myrkomplekser som inneholder typisk høgmyr (delnaturtype 1) og som er < 50 daa store, eller er intakte og svakt utvikla. Intakte myrkomplekser med annen låglandsmyr i innlandet (delnaturtype 2) som ligger i N- BN og er 5-50 daa store, eller som ligger i SB eller nedre del av MB og er > 50 daa store. Svakt påvirka myrkomplekser med annen låglandsmyr i innlandet (delnaturtype 2) som ligger i N-BN og er > 5 daa eller som ligger i SB eller nedre del av MB og er > 50 daa store. A svært viktig: Intakte eller svakt påvirka myrkomplekser som inneholder typisk høgmyr (delnaturtype 1) og som er > 50 daa store, eller er intakte og godt utvikla. Intakte myrkomplekser med annen låglandsmyr i innlandet (delnaturtype 2) i N-BN som er > 50 daa store. Råd om skjøtsel og hensyn Det kreves at hydrologien holdes intakt for å opprettholde myras særegne egenskaper og miljøforhold (Moen et al. 2011). Låglandsmyr i innlandet er derfor generelt ømfintlig for inngrep. Dette gjelder hele myra (myrkomplekset) sjøl om for eksempel myrmassiver med typisk høgmyr bare utgjør en mindre del. Det er derfor viktig å inkludere buffersoner ved avgrensing av lokalitetene, og legge grensen inne på fastmark, i alle fall ovenfor myra. Ofte har også myrkantene (overgangen myr-fastmark) spesielt artsrikt planteliv. For intakte eller svakt påvirka lokaliteter vil det beste tiltaket være å la myrkomplekset utvikle seg fritt, mens det på lokaliteter som er tydelig påvirka av grøfting og andre typer inngrep vil være nødvendig med restaurering i form av igjenfylling av grøfter og fjerning av trær og uønsket krattoppslag. Det er viktig at slike tiltak følger en skjøtselsplan med nødvendig oppfølging og overvåking. Kunnskapsnivå og viktige kilder Det er nokså god kunnskap om oppbygging, dynamikk og regional variasjon av typisk høgmyr i Norge, og det foreligger en del vitenskapelige arbeider. Holmsen (1922, 1923) er kanskje de viktigste, men også Næss (1969) og Økland (1989, 1990 (blant flere)) bør nevnes. Rapporter i forbindelse med arbeidet med den norske myrreservatplanen er viktige kilder til forekomst av typisk høgmyr i Sør-Norge, f.eks. Moen (1970). Arbeidene til Vorren (1979, 2001) og Vorren et al (1999) er viktige kilder til kunnskap om nedbørsmyrer i Nord-Norge. Moen et al. (2011) gir oversikt over litteratur, begreper og definisjoner, forekomst og trusler for typisk høgmyr. Litteratur Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Halvorsen, R Framlegg 2 til inndeling i hovedtyper og grunntyper på natursystem-nivået i NiN versjon 2. NiN-notat 124. Upubl. Holmsen, G Torvmyrenes lagdeling i det sydlige Norges lavland. Norges Geologiske Undersøkelse 90: 1-244, 5 pl. Holmsen, G Vore myrers plantedække og torvarter. Norges Geologiske Undersøkelse 99: 1-160, 21 pl. Joosten, H. & Clarke, D Wise use of mires and peatlands. International Mire Conservation Group and International Peat Society. Devon, UK. 304 s. 66

69 Klöve, B., Marttila, H., Óskarsson, H., Grønlund, A., Berglund, K., Berglund, Ö., Maljanen, M. & Lægdsman, M Past and future of cultivated peatlands - Nordic environmental challenges. Peatlands International 2/2009: Moen, A Myrundersøkelser i Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark. Rapport i forbindelse med Naturvernrådets landsplan for myrreservater og IBT-CT-Telma's myrundersøkelser i Norge. K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Trondheim. 90 s., 22 pl. (rapp. utenom serie). Moen, A Classification of mires for conservation purposes in Norway. Aquilo Ser. Bot. 21: Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 199 s. Moen, A., Dolmen, D., Hassel, K. & Ødegaard, F Myr, kilde og flommark. s i Kålås, J.A., Henriksen, S., Skjeseth, S. & Viken, Å. (red.) Miljøforhold og påvirkninger på rødlistearter. Artsdatabanken, Trondheim. Moen, A., Skogen, A., Vorren, K.-D. & Økland, R.H Myrvegetasjon. s i: Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser : Moen, A. & Øien, D.-I. 2011a. Faktaark fra to prosjekter med vurdering av truethet og vernestatus for våtmark (myr og kilde) i Norge. NTNU Vitensk.mus. Bot. notat :1-62. Moen, A. & Øien, D.-I. 2011b. Våtmark. s i: Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Næss, T Østlandets myrområder - utbredelse og morfologi. Norske Kom. int. hydrol. Dekade Rapp. 1: Sjörs, H Myrvegetation i Bergslagen. Acta Phytogeographica Suecica 21: Vorren. K.-D Myrinventeringer i Nordland, Troms og Finnmark, sommeren 1976, i forbindelse med den norske myrreservatplanen. Tromura Naturvitenskapelig Serie 3: Vorren, K.-D Development of bogs in a coast-inland transect in northern Norway. Acta Palaebotanica 41: Vorren, K.-D., Eurola, S. & Tveraabak, U The lowland terrestrial mire vegetation about 69 N lat. in northern Norway. Tromura Naturvitenskapelig Serie 84: 1-90, 13 tbl. Økland, R.H Hydromorphology and phytogeography of mires in inner Østfold and adjacent part of Akershus, SE Norway, in relation to SE Fennoscandian mires. Opera Botanica 97: Økland, R.H Regional variation in SE Fennoscandian mire vegetation. Nord. J. Bot. 10:

70 Figurer HOVEDTYPER AV MYR Figuren viser skjematisk noen hovedtyper av myr. I venstre kolonne er det vist en profil tvers gjennom myra (høydeskalaen er sterkt overdrevet), og til høyre er viktige overflatestrukturer vist. Høymyr er tydelig hvelvet (konveks) nedbørsmyr, med en kuppel bygd opp av torv, og med helling ned mot de jordvannspåvirkete (minerotrofe) delene som vanligvis dekker små områder (lagg) og som fungerer som dreneringssystem. Det finnes mange typer. Konsentrisk høymyr er symmetrisk oppbygd og finnes hovedsakelig på sørlige del av Østlandet; eksentrisk høymyr har det høyeste punktet nær den ene kanten og finnes i lavlandet på Østlandet og i Midt-Norge. Atlantisk høymyr har gjerne flere kupler i et myrlandskap der det er vanskelig å sette grenser mot andre myrtyper. Terrengdekkende myr er dominert av nedbørsmyr som dekker landskapet som et teppe. Myrene er dannet ved forsumpning og dekker platåer og skråninger i hellende terreng. Denne typen finnes i de mest nedbørrike områdene fra Rogaland til Troms. Flatmyr er jordvannsmyr i flatt terreng, gjerne i tilknytning til et tilvoksende tjern. Typen finnes overalt det kan dannes myr. Bakkemyr er jordvannsmyr i hellende terreng (over 3 ). Finnes fra mellomboreal sone og oppover i fjellet. De bratte bakke-myrene (med helling på mer enn 15 ) finnes bare i de mest nedbørrike delene av landet. Strengmyr har regelmessig veksling mellom lange, smale forhøyninger (strenger) som virker demmende, og våte, flate partier (flarker); disse strukturene ligger på tvers av myras hellingsretning. Strengmyrtypene er vanligst i de østlige og nordlige deler av Norge, der de kan dekke store arealer. Palsmyr er en veksling mellom flat jordvannsmyr som vanligvis er våt, og torvhauger (palser) som har en kjerne av frossen torv og is som holder seg frosset gjennom hele sommeren. Figur 1. Skjematisk utforming av 12 myrmassivtyper (fra Moen 1998), original figur er i farge. 68

71 Figur 2. Myrregioner i Norge (fra Moen 1998), originalt kart er i farge. 69

72 Bilder Aurstadmosen (Nes i Akershus) er sannsynligvis den fineste konsentriske høgmyra vi har igjen i Norge. Spor etter grøfter kan sees i nordre del av det største, konsentriske myrmassivet samt i sørlige og østlige del av det minste myrmassivet. Ortofoto fra 2010 (Norge i bilder), originalt foto er i farge. 70

73 Rønnåsmyra (Grue) er antakelig den fineste eksentriske høgmyra i Norge. Nordlige deler av myra er grøfta, men grøftene ble fylt igjen etter vernet. Spor etter grøftene vises imidlertid enda. Reinmyra (over til høyre) var ei stor høgmyr som er disponert av torvindustrien. Ortofoto fra 2009 (Norge i bilder), originalt foto er i farge. 71

74 Kaldvassmyra (Verdal) er ei typisk platåhøgmyr. Det største myrmassivet sentralt på myra har tydelige strukturer (høljer og tuer). Foto: Anders Lyngstad, originalt foto er i farge. Typisk høgmyr har ofte en lagg (dreneringssystem), og fra laggen går gjerne en kant med kantskog opp mot myrflata (til venstre i bildet). Fra Hoåsmyra (Verdal). Foto: Anders Lyngstad, originalt foto er i farge. 72

75 Vedlegg 6 Kartfigurer Kartfigurer for 22 lokaliteter (myrkompleks) kartlagt i forbindelse med høgmyrkartlegging på Østlandet i 2015 er samlet i dette vedlegget. Tabell 6-1 gir en oversikt over lokaliteter og figurer. Koder for myrmassivtyper følger tabell 1, mens tjern og innsjøer er angitt med «J» (kodetype C i tabell 2). Koder for fastmarksholmer er ikke vist på figurene. Koder for myrmassiv er som hovedregel vist inne i sine respektive myrmassiv, men der det er for lite plass er koden vist ved siden av det aktuelle massivet. Tabell 6-1. Liste over hvilke figurer som viser hvilke lokaliteter. ID viser til nummerering i Myrbasen ved NTNU Vitenskapsmuseet. ID Lokalitet og fylke UTM WGS84 Figur nr Langmyra Tynset/Rendalen He NP 98-99, 77-80, PP 00, Storrøstfloen Tynset He 32V PP 02-03, Myr ved Sjøli Åsnes He 32V PN 60-61, Strætmyra Våler He 32V PN 57, Tjennsmyra Våler He 32V PN 55-56, Glesmyra Våler He 32V PN 54-56, Stormyra mellom Nordvi og Elsrud Våler He 32V PN 48-49, Myr N for Skjæret Våler He 32V PN 57, Trolltjernsmyrene Åsnes He 33V UH 43-44, Svarttjernsmyra Våler He 32V PN 61-62, Fløgsjømyrene Våler He 33V UH 38-39, Myrer ved Juvbergstjenna Åsnes He 33V UH 55, Kaldkjeldemyra Våler He 33V UH 37, Bjørfløtmyra Våler He 33V UH 37, 49-50, 32V PN 62, Kristianskjølen og Steinmyra Våler/Elverum He 32V PN 62, 53-54, 33V UH , Ekromstormyra Løten He 32V PN 29, Stormyra ved Buvang Elverum He 32V PN 54-55, Vitasmyra Trysil He 33V UH 68, Sjømyra ved Ryssjøen Elverum He 32V PN 39, Stormyra i Olasvea Ringsaker He 32V NN 91, Orrmyra Åmot He 32V PN 36-37, Stormyra ved Einavatnet Vestre Toten He 32V NN 90,

76 Figur 6-1: 4046 Langmyra. 74

77 Figur 6-2: 4048 Storrøstfloen. 75

78 Figur 6-3: 4205 Myr ved Sjøli. 76

79 Figur 6-4: 4206 Strætmyra. 77

80 Figur 6-5: 4207 Tjennsmyra og 4208 Glesmyra. 78

81 Figur 6-6: 4209 Stormyra mellom Nordvi og Elsrud. 79

82 Figur 6-7: 4210 Myr N for Skjæret. 80

83 Figur 6-8: 4211 Trolltjernsmyrene. 81

84 Figur 6-9: 4212 Svarttjernsmyra. 82

85 Figur 6-10: 4213 Fløgsjømyrene. 83

86 Figur 6-11: 4214 Myrer ved Juvbergstjenna. 84

87 Figur 6-12: 4215 Kaldkjeldemyra og 4216 Bjørfløtmyra. 85

88 Figur 6-13: 4217 Kristianskjølen og Steinmyra. grensa mellom Våler og Elverum er vist (stipla linje). 86

89 Figur 6-14: 4218 Ekromstormyra. 87

90 Figur 6-15: 4219 Stormyra ved Buvang. 88

91 Figur 6-16: 4220 Vitasmyra. 89

92 Figur 6-17: 4221 Sjømyra ved Ryssjøen. 90

93 Figur 6-18: 4222 Stormyra i Olasvea. 91

94 Figur 6-19: 4223 Orrmyra. 92

95 Figur 6-20: 5023 Stormyra ved Einavatn. 93

96

97

98 NTNU Vitenskapsmuseet er en enhet ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, NTNU. NTNU Vitenskapsmuseet skal utvikle og formidle kunnskap om natur og kultur, samt sikre, bevare og gjøre de vitenskapelige samlingene tilgjengelige for forskning, forvaltning og formidling. Seksjon for naturhistorie driver forskning innenfor biogeografi, biosystematikk og økologi med vekt på bevaringsbiologi. Seksjonen påtar seg forsknings- og utredningsoppgaver innen miljøproblematikk for ulike offentlige myndigheter innen stat, fylker, fylkeskommuner, kommuner og fra private bedrifter. Dette kan være forskningsoppgaver innen våre fagfelt, konsekvensutredninger ved planlagte naturinngrep, for- og etterundersøkelser ved naturinngrep, fauna- og florakartlegging, biologisk overvåking og oppgaver innen biologisk mangfold. ISBN ISSN NTNU Vitenskapsmuseet Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse