Årsrapport for «Kunnskap om myr» 2012

Transkript

1 Botanisk notat Anders Lyngstad, Asbjørn Moen og Dag-Inge Øien Årsrapport for «Kunnskap om myr» 2012 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet

2

3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Botanisk notat Årsrapport for «Kunnskap om myr» 2012 Anders Lyngstad, Asbjørn Moen og Dag-Inge Øien NTNU Vitenskapsmuseet Trondheim, desember 2012

4 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet, Botanisk notat presenterer botaniske rapporter for oppdrag o.l. og som trykkes i små opplag. Serien er uperiodisk, og antall numre varierer per år. De fleste numrene blir lagt ut i pdf-format på Internettet, se Rapporten refereres som: Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I Årsrapport for «Kunnskap om myr» NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat : Forsidebilde: Stakkstang på Kårfallslettet i Hynna naturreservat, Gausdal. Foto: A. Lyngstad Notatet er trykt i 30 eksemplarer ISBN ISSN

5 Forord Gjennom arbeidet med den norske myrreservatplanen (hovedsakelig i åra ) og forskning på myr har NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie (VM-SN) skaffet materiale og opparbeidet kunnskap om myr som er etterspurt av naturforvaltningen. Prosjektet Kunnskap om myr er et samarbeidsprosjekt mellom VM-SN og Direktoratet for naturforvaltning (DN) som går i perioden Prosjektet har som viktigste formål å øke kunnskapen om myr i Norge, med hovedvekt på tilstand, endringer og trusler. Prosjektleder hos VM-SN er Asbjørn Moen, og kontaktpersoner hos DN er Knut Simensen og Lise Hatten. I foreliggende publikasjon er framdriftsrapport til DN for dette prosjektet (levert ) trykt opp, og det er her kalt notat A. Som en del av denne framdriftsrapporten ble det inkludert et notat som omhandler typisk høgmyr og oseanisk nedbørmyr i Naturbase. Der er det gitt en evaluering av lokaliteter i Naturbase med "typisk høgmyr" og "oseanisk nedbørmyr", og gjennomgangen ble gjennomført av VM-SN i 2012 på oppdrag fra DN. I tillegg er det inkludert en oversikt over flybilder som er skanna som en del av delprosjekt 2 av «Kunnskap om myr» (se nedenfor). Denne oversikten var ikke med i framdriftsrapporten, og er her kalt notat B. Else Marte Vold har gjort mye av arbeidet med skanning av flybilder og sammenstilling av data i notat B. Prosjektet «Kunnskap om myr» er delt i tre delprosjekter: 1 Myrmaterialet ved VM-SN. Delprosjektet har som formål å oppgradere, sikre og bearbeide et omfattende materiale samlet inn gjennom arbeidet med den norske myrreservatplanen. Her inngår utvidelse og oppgradering av Myrbase (en database over myrlokaliteter opprettet på 1990-tallet), skanning av rapporter, notater og notisbøker. Materiale fra noen av de mange undersøkelsene med kartlegging av myr som er gjort ved VM-SN i andre sammenhenger etter 1985 vil også bli inkludert. 2 Flybildematerialet. Skanning og tilgjengeliggjøring av flybilder som inneholder informasjon om myrer som er vernet, og dessuten andre lokaliteter med høg verneverdi. Bildene vil danne grunnlag for digitalisering av myrmassiv, inngrep og annen arealrelatert informasjon. Dette kan brukes for å kvantifisere endringer i myrene over tid, og er særlig relevant i forbindelse med overvåking. 3 Slåttemyr. Delprosjektet har som formål å øke kunnskapen om slåttemyr generelt (som Utvalgt naturtype) og i ulike regioner, og med ulik vegetasjon. I dette ligger det videreutvikling av kriteriesett for verdivurdering og overvåking av slåttemyrer og prioritering av lokaliteter av slåttemyr i Norge som bør følges opp med skjøtsel og overvåking. Det er aktuelt å foreta noe supplerende kartlegging i dårlig dekte fylker og kommuner. Resultatene fra arbeidet vil gi viktige bidrag til forvaltningstiltak og skjøtsel, forskning, utvikling og overvåking knyttet til den utvalgte naturtypen slåttemyr til bruk for forvaltningen og allmennheten, som tillegg til handlingsplanen for slåttemark. Trondheim, desember 2012 Asbjørn Moen, Anders Lyngstad og Dag-Inge Øien Innhold Forord... 1 Innhold... 1 A Framdriftsrapport for prosjektet "Kunnskap om myr" i B Oversikt over flybilder skanna i

6 A Framdriftsrapport for prosjektet "Kunnskap om myr" i 2012 Ref. nr. 11/ Av Anders Lyngstad, Asbjørn Moen og Dag-Inge Øien NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie, 7491 Trondheim 30. november Innhold og forord Innhold og forord... 2 Delprosjekt 1. Myrmaterialet... 2 Delprosjekt 2. Flybildematerialet.. 5 Delprosjekt 3. Slåttemyr Litteratur... 7 Vedlegg 1. Informasjonsbrev om delprosjekt «Slåttemyr» Vedlegg 2. Lokalitetsbeskrivelse for ei rik slåttemyr på Asmaløy i Hvaler Vedlegg 3. Notat «Typisk høgmyr og oseanisk nedbørmyr i Naturbase» I samarbeid mellom Direktoratet for naturforvaltning (DN) og NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie (SN) ble prosjektet "Kunnskap om myr" startet opp i Prosjektet har tre deler. Endelig kontrakt ble signert , og vårt arbeid startet etter dette. Denne framdriftsrapporten gjelder for tidsrommet , og når vi beskriver aktiviteten i 2012 inkluderer det desember Framdriftsrapport for perioden fra prosjektet startet til er inkludert i Lyngstad et al. (2011). Delprosjekt 1. Myrmaterialet I løpet av 2012 ble Myrbase supplert med registreringer av lokalitetsinformasjon og myrtypeinformasjon for alle lokaliteter der dette foreligger på A4-skjema og datakort. Lokalitetsinformasjon omfatter navn, UTM, kartblad o.l., og med myrtypeinformasjon menes typer myrmassiv (hydromorfologiske typer), myrstruktur m.m., samt økologi og vegetasjon. I tillegg ble det foretatt klassifisering av myrtyper for 12 (eksisterende) lokaliteter i Hordaland. Lokalitetsinformasjon ble registrert for 389 lokaliteter, og myrtypeinformasjon for 171 lokaliteter. Alt i alt ligger det nå inne informasjon om 1170 lokaliteter i Myrbase (tabell 1). Kartet i figur 1 viser disse lokalitetene fordelt etter vernevurdering. Tabell 1 gir en fylkesvis oversikt over antallet lokaliteter med registreringer av ulike typer informasjon i Myrbasen per Lokalitetsinformasjon er nå lagt inn for alle lokaliteter i Sør-Norge der slik informasjon er lett tilgjengelig. For Hedmark, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nord- Trøndelag er det registrert myrtypeinformasjon for nesten alle lokalitetene i basen. Det er ikke lagt inn myrtypeinformasjon for lokaliteter i Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark, og i disse fylkene er myrtypeinformasjon tungt tilgjengelig (eller mangler). For Vest-Agder, Aust-Agder og Sør-Trøndelag er det lagt inn myrtypeinformasjon i de omlag 2/3 av lokalitetene der dette er lett tilgjengelig. Samla har 334 av lokalitetene i basen kun lokalitetsinformasjon, mens 836 har både lokalitets- og myrtypeinformasjon (tabell 1). De fleste lokalitetene har flere typer myrmassiv representert, og det samla antallet forekomster av de ulike typene myrmassiv er betydelig høgere enn antallet lokaliteter. I samarbeid med NTNU Universitetsbiblioteket har vi i 2012 skanna 47 feltbøker og 31 eldre myrrapporter som ikke er publisert i NTNU Vitenskapsmuseets publikasjonsserier. Alle myrrapportene kan nå lastes ned fra NTNU Vitenskapsmuseets forskningssider på nettet 2

7 ( Her finnes samla de 31 upubliserte rapportene som tidligere har vært vanskelig tilgjengelig, samt 13 rapporter som er utgitt i en av våre serier (og som var tilgjengelig på nettet fra før). Feltbøkene anser vi det ikke som aktuelt å gjøre tilgjengelige via nettet, men de kan stilles til disposisjon for andre ved henvendelse til SN. Dette materialet er nå sikret, og informasjonen er på en form som gjør dem tilgjengelige for ettertiden. Dataene er organisert slik at det på et senere tidspunkt vil være enkelt å merke (tagge) informasjon som for eksempel lokalitetsnavn, fylke og kommune. Myrmaterialet ble i 2012 brukt aktivt i forbindelse med prosjektet "Identifisering og klassifisering av typisk høgmyr gjennom tolking av flybilder", der vi blant annet har vurdert utviklingen hos noen kjente myrlokaliteter. Rapporten fra prosjektet er nylig trykt i vår rapportserie (Lyngstad et al. 2012). Også i prosjektet "Slåttemyrundersøkelser i Nord- og Sør-Trøndelag" har myrmaterialet blitt brukt (se nedenfor). Rapport fra dette prosjektet er under utarbeidelse. Til sist vil vi og nevne at myrmaterialet ble brukt i forbindelse med utarbeidelse av notatet "Typisk høgmyr og oseanisk nedbørmyr i Naturbase", der vi på oppdrag fra DN (kontaktperson Ingerid Angell-Pettersen) har gått gjennom lokaliteter i Naturbase der disse naturtypene er aktuelle. Dette notatet er tatt med som vedlegg 3 i foreliggende rapport. I de to prosjektene "Identifisering og klassifisering av typisk høgmyr gjennom tolking av flybilder" og "Slåttemyrundersøkelser i Nord- og Sør-Trøndelag" er det identifisert en rekke lokaliteter som er eller vil bli lagt inn i vår Myrbase. Status for delprosjekt 1: Ordning av det eksisterende primærmaterialet fra arbeidet med landsplan for myrreservater anser vi oss på det nærmeste ferdige med. Videre arbeid på delprosjektet vil i hovedsak dreie seg om hvordan data kan gjøres tilgjengelig (blant annet gjennom Naturbase), og om data kan benyttes i Naturindeks. Det kan også være aktuelt å gå videre med klassifisering av myrlokaliteter der dette ikke er gjort fra før, men vi mener dette bare er aktuelt for et utvalg av de mest interessante lokalitetene. Data fra andre pågående prosjekter vil gi tilvekst av data som kan være aktuelle å inkludere i Myrbasen. Tabell 1. Oversikt over antall myrlokaliteter per fylke (kun Sør-Norge) med registrert informasjon på A4-skjema og datakort (primærmateriale), og myrlokaliteter lagt inn i Myrbasen med registrert lokalitetsinformasjon og myrtypeinformasjon. I tillegg er 32 lokaliteter (merka *) registrert gjennom flybildetolking av typisk høgmyr i Hedmark i 2012 (Lyngstad et al. 2012) lagt inn i Myrbasen. Fylke Antall lokaliteter på A4-skjema Antall lokaliteter på datakort Registrert lokalitetsinformasjon Registrert myrtypeinformasjon Østfold Akershus og Oslo Hedmark * 78+32* Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Sum

8 Myrlokaliteter i Myrbase per desember 2012 Figur 1. Myrlokaliteter registrert i Myrbase ved NTNU Vitenskapsmuseet per

9 Delprosjekt 2. Flybildematerialet Arbeidet på dette delprosjektet har vært konsentrert om å skanne flybilder i arkivet ved SN som dekker lokaliteter med verdivurdering 1 og 2 (størst verdi), og der flybildene har inntegnet informasjon (eks. vegetasjonsenhet, myrmassivtype). Det ble i løpet av 2012 skanna 250 flybilder. Tabell 2 viser hvordan disse er fordelt på fylkene i Sør-Norge. For en god del lokaliteter ble det i myrplanarbeidet benyttet innlånte bilder, og for disse mangler vi bilder i vårt arkiv. Det er fortsatt mange bilder i arkivet som ikke er skanna, dette er de som ikke har informasjon inntegna eller dekker lokaliteter med lågere verdivurdering enn 2. Vår vurdering er at disse bildene er av mindre interesse både for videre forskning og forvaltning. Stadig flere eldre flybildeprosjekter blir gjort tilgjengelige som ortofoto gjennom Norge i bilder ( og med tida antar vi dette vil omfatte de fleste flybildene vi har i vårt arkiv. Tolking av flybilder i stereo krever imidlertid tilgang til de originale bildene (ortofoto gir ikke stereoeffekt), enten i papirformat eller som skanna bilder. Gamle flybilder kan skannes og gis orienteringsdata slik at de kan tolkes i stereo på skjerm. Dette gjøres på en digital fotogrammetrisk arbeidsstasjon, det vil si utstyr og programvare for å vise stereomodeller på skjerm, og for å registrere og lagre arealfesta data. Flybilder på papir kan tolkes som vanlig i stereoskop. I våre arkiv er de aller fleste bilder i serier eller par som gir mulighet for tolking i stereo. Tabell 2. Oversikt over antall flybilder som er skanna per fylke (kun Sør-Norge). Fylke Antall skanna flybilder Østfold - Akershus og Oslo 2 Hedmark 31 Oppland 4 Buskerud 1 Vestfold - Telemark 4 Aust-Agder 17 Vest-Agder 4 Rogaland 11 Hordaland 4 Sogn og Fjordane 17 Møre og Romsdal 49 Sør-Trøndelag 60 Nord-Trøndelag 46 Sum 250 Status for delprosjekt 2: Ordning av det eksisterende flybildematerialet anser vi som gjennomført. Eventuelt videre arbeid der flybildene blir brukt for å dokumentere utvikling over tid er relevant for delprosjektet. 5

10 Delprosjekt 3. Slåttemyr Arbeidet med delprosjekt 3 er delt i fem punkter: 1. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om rikmyr og slåttemyr i Sør-Norge 2. Videreutvikle kriteriesett for verdivurdering og overvåking av slåttemyrer 3. Supplerende kartlegging i utvalgte områder/regioner 4. Utarbeide et representativt utvalg av prioriterte slåttemyrer i Sør-Norge, inklusive digitalisering av arealegenskaper og dokumentasjon og kriterier, - i 2011 gjøres det for Midt- Norge. Kriterier for det representative utvalget skal dokumenteres 5. Slåttemyr i Nord-Norge, utarbeiding av prosjektbeskrivelse i 2013 for gjennomføring Det har i 2012 vært stor aktivitet på flere ulike prosjekter knytta til slåttemyr, viktigst er slåttemyrundersøkelser i Nord- og Sør-Trøndelag som nå er i en avslutningsfase. I tillegg har langtidsstudiene med forskning, overvåking og skjøtsel i naturreservatene Sølendet, Tågdalen og Øvre Forra fortsatt. Alle disse er relevante for "Kunnskap om myr". I februar 2012 sendte vi ut brev med informasjon om "Kunnskap om myr" med vekt på delprosjektet «Slåttemyr» til en rekke aktører innen forskning og forvaltning, blant annet Fylkesmannens miljøvernavdeling i alle fylker i Sør-Norge (se vedlegg 1 med kopi av brev og adresseliste). Her inviterte vi til samarbeid og ba om innspill på mulige slåttemyrlokaliteter. Dette er en del av arbeidet med punkt 1 og 3. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal hadde vi kontakt med fra før, og i tillegg fikk vi respons fra seks Fylkesmenn og to forskningsinstitusjoner. De fleste svarer at de ikke sitter på ny informasjon, men vi har likevel notert oss interessante opplysninger. En av årsakene til at Oppland ble prioritert ved feltarbeid i 2012 (se nedenfor) var innspill vi fikk på vår forespørsel. Kriterier for verdivurdering har blitt definert (av oss) i forbindelse med blant annet myrreservatplanen, arbeid med bevaringsmål og rødlista for truete vegetasjonstyper. Med utgangspunkt i grunnlaget vi har fra disse prosjektene arbeider vi med en helhetlig vurdering av hvilke kriterier som bør ligge til grunn for valg av slåttemyrlokaliteter for overvåking og skjøtsel. Arbeidet faller inn under punkt 2. Supplerende kartlegging av slåttemyrer ble foretatt i Oppland i august Vi har særlig brukt myrmaterialet ved SN (inkl. myrrapporter), navn på kart, geologiske kart, ortofoto, lokalhistoriske kilder og informasjon fra grunneiere og forvaltning for å identifisere områder med mulig interessante slåttemyrer. Resultatene fra feltarbeidet er ikke ferdig systematisert, men noen erfaringer kan vi oppsummere. Områdene som ble oppsøkt var i Gausdal, med vekt på områdene rundt Langsua nasjonalpark, og en del lokaliteter i Nordre Land, Gjøvik og Vestre Toten. Det virker generelt som at det er lenger mellom de gode slåttemyrlokalitetene i Oppland enn i Trøndelag. Det er i utgangspunktet mindre andel myr i dette fylket. Det gjelder også bakkemyr og flatmyr, som er de myrmassivtypene som er mest aktuelle som slåttemyr. I tillegg er det vårt inntrykk, basert på de lokalitetene vi har oppsøkt, at påvirkningen fra slåtten er vanskeligere å se. Dette skyldes nok både at det har gått lang tid siden bruken opphørte, med påfølgende gjengroing, og mer påvirkning fra beite, nydyrking mv. Subjektivt vurderer vi at gjengroingen har kommet lenger på de oppsøkte slåttemyrene i Oppland enn i Trøndelag. Videre vurderer vi at det er svært få, om noen, intakte slåttemyrer i låglandet. Vi klarte ikke å påvise noen, men vi fant en liten, men interessant, lokalitet på Eina (Tunemyra) der gjengroingen ikke har tatt helt overhånd, og der inngrepene ikke er ødeleggende. I mellomboreal og nordboreal sone i Oppland er det store areal tidligere slåttemyr, men i de områdene vi undersøkte vurderer vi tilstanden som gjennomgående dårlig. Oppdyrking av tidligere slåttemyrer ser ut til å ha vært vanlig, her er området ved Ropptjønna og Hykylåsen i Gausdal et eksempel. Beite med storfe er svært negativt for slåttemyrer, og vi var flere steder borti områder der utmarksbeite reduserer verdien på potensielt fine slåttemyrer. Det ser ut til å være et generelt mønster at områder med markaslått har blitt tatt i bruk som beite etter opphør av slåtten. Utfyllende beskrivelser med verdivurdering av de oppsøkte lokalitetene i Oppland vil bli rapportert senere. 6

11 I forbindelse med «Samling for det norske lyngheinettverket» gjorde A. Moen raske registreringer på ei rik slåttemyr på Asmaløy i Hvaler. Lokaliteten ligger innenfor Ytre Hvaler nasjonalpark, og er tatt med i utkast til handlingsplan for honningblom (Herminium monorchis) som er under utarbeiding. Se lokalitetsbeskrivelse i vedlegg 2. Det er flere fylker der slåttemyr er dårlig undersøkt og kartlagt. Vår vurdering er at Telemark og Buskerud antakelig er de to fylkene med størst misforhold mellom antatte og dokumenterte forekomster. Det er sannsynlig at vi prioriterer feltarbeid her i 2013, men dette vil ikke bli endelig avgjort før våren For å svare godt på punkt 4 må resultater fra punkt 2 og 3 ligge til grunn. I 2011 (Lyngstad et al. 2011) satte vi opp et forslag til et representativt utvalg av prioriterte slåttemyrer i Midt-Norge. Her er 19 lokaliteter inkludert, hvorav de første åtte på lista har høgest prioritet. Det kan komme endringer på lista, men ikke store. En liste over prioriterte slåttemyrer for hele Sør-Norge vil først foreligge i 2013 etter at den supplerende kartleggingen er avsluttet. Når det gjelder det siste punktet om utarbeidelse av prosjektbeskrivelse for identifisering og kartlegging av slåttemyrer i Nord-Norge vil dette gjøres først i Litteratur Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I Framdriftsrapporter fra tre myrprosjekter i 2011, med vekt på slåttemyrundersøkelser i Trøndelag. NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat : Lyngstad, A., Holm, K.R., Moen, A. & Øien, D.-I Flybildetolking av høgmyr i Solørområdet, Hedmark. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser :

12 Vedlegg 1. Informasjonsbrev om delprosjekt «Slåttemyr» med invitasjon til samarbeid, sendt

13 9

14 10

15 Vedlegg 2. Lokalitetsbeskrivelse for ei rik slåttemyr på Asmaløy i Hvaler. Rik slåttemyr på Asmaløy i Hvaler Kbl. M711: 1913 III. UTM: PL 10,47. Hoh.: ca. 10 m. Areal: ikke målt (få daa) Oppsøkt: A. Moen, Myrtype: Flate, små rike myrer med tynn torv. Rike myrflekker i veksling med rik sump og fastmark, og med overgangstyper uten skarpe grenser. Vegetasjon: Myrene inngår i veksling med fukteng og tørrere eng (dels strandeng) i forsenkninger mellom fastmarkskoller som dels er dekt av kystlynghei. Artsrikt og med flere sjeldne arter. Små myrflekker med typiske myrarter som særbustarr og engmarihand (Carex dioica, Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata). I bunnen dominerer typiske moser knyttet til rikmyr: Fettmose, myrstjernemose, brunmakkmose og stormakkmose (Aneura pinguis, Campylium stellatum, Scorpidium cossonii, S. scorpioides). Duskstarr (Carex disticha) er blant de dominerende artene, og sammen med mjødurt (Filipendula ulmaria) og andre høgvokste arter er disse problemarter som må reduseres. Slått en gang i året er gjennomført, men bør nok økes til to ganger for å hindre de høgvokste artene i å overta. Diverse: Lokaliteten ligger innenfor Ytre Hvaler nasjonalpark. Den ble oppsøkt i forbindelse med «Samling for det norske lyngheinettverket». Deltaker A. Moen gjorde raske registreringer. Lokaliteten er tatt med i utkastet til handlingsplan for honningblom (Herminium monorchis) som er under utarbeiding. Denne orkidéen har lenge vært kjent fra lokaliteten, og følges opp med tellinger hvert år. Området har og gjerder som hindrer for sterkt beitetrykk (tråkk), og det er i flere år foretatt slått av rikmyr, fukteng og sump. Det finnes flere lokaliteter av arten på Hvaler, men om disse omfatter rikmyr er uklart. Referanser: Geir Hardeng, Kristine Ekelund, Haakon Haaverstad og Monika Olsen. 11

16 Vedlegg 3 Notat Typisk høgmyr og oseanisk nedbørmyr i Naturbase Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie Mars 2012 Innhold 1 Forord og innledning Naturtyper i DN-handbøkene fra 1999 og 2007 og våre myrtyper 12 3 Myrlokaliteter i Naturbase med vekt på typisk høgmyr og oseanisk nedbørmyr Hva er undersøkt? Resultat Referanser Vedlegg Tabell I, II og III. Lokaliteter med typisk høgmyr. 16 Tabell IV. Lokaliteter med overgangstype mellom typisk høgmyr og oseanisk nedbørmyr Tabell V. Lokaliteter med oseanisk nedbørmyr Forord og innledning NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie (VM) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) inngikk i februar 2012 en avtale om et prosjekt der VM skal gi en evaluering av lokaliteter i Naturbase med "typisk høgmyr" og "oseanisk nedbørmyr". Foranledningen var at VM har hatt en gjennomgang av myrlokaliteter i Naturbase i forbindelse med utarbeiding av faglig grunnlag til handlingsplaner for Høgmyr i (typisk høgmyr) og Oseanisk nedbørmyr (Moen et al. 2011a, b). Noe av formålet med denne gjennomgangen var å klargjøre i hvilken grad datamateriale i Naturbase lar seg bruke i en sammenstilling av kunnskap om definerte naturtyper. I rapportene fra 2011 har vi bare presentert resultatene som en oppsummering i tekst og tabeller. DN er interessert i en liste over lokaliteter vi har "godkjent" som typisk høgmyr eller oseanisk nedbørmyr, og dette er gjort i foreliggende notat. Kontaktperson ved DN har vært seniorrådgiver Ingerid Angell-Pettersen. Faglig ansvarlig ved VM har vært professor Asbjørn Moen, med forsker Anders Lyngstad som prosjektarbeider. Dette notatet leveres DN i pdf-format, og tabeller med oversikt over lokaliteter er i tillegg levert som Excel-fil. 2 Naturtyper i DN-handbøkene fra 1999 og 2007 og våre myrtyper Handboka fra 1999 har sju naturtyper i kategorien myr og kilde (inkludert slåttemyr), der følgende tre er relevante her: "Intakt ", "Intakt høgmyr" (deles i tre høgmyrtyper: konsentrisk, eksentrisk og atlantisk) og "Terrengdekkende myr". Den første kategorien går på regionale trekk (nemoral-sørboreal), og tar ikke hensyn til hydromorfologiske myrtyper. De to siste enhetene er viktige hydrologiske høgmyrtyper. 12

17 Handboka fra 2007 har seks naturtyper i kategorien myr og kilde (inkludert slåttemyr), der følgende to er relevante i denne sammenheng: "Intakt " (delt i tre undertyper, der velutviklet høgmyr er mest relevant) og "Kystmyr" (delt i fire undertyper der og høgmyr er mest relevant). Kategoriene er regionale, mens undertypene representerer hydromorfologiske enheter. Naturtypene i DN-handbøkene er i utgangspunktet laget ut fra behovet for kartlegging og verdiklassifisering av natur, ikke ut fra faglig (vitenskapelig) klassifisering. DN-inndelingen fra 2007 har derfor regionale trekk (lavland/kyst) som første inndeling, mens inndelingen fra 1999 har en blanding, der to myrtyper (høgmyr/) kommer i første inndeling. Som det vil gå fram er de viktige hydromorfologiske, ombrotrofe myrtypene enheter enten ved første eller andre nivå i begge systemene. Derved kan inndelingen brukes også til å kartlegge de hydromorfologiske høgmyrtypene, forutsatt at kartleggingen er gjennomført på en god måte. Det er dette vi har utnyttet i de to myrrapportene (Moen et al. 2011a, b), og som vi her evaluerer. Typisk høgmyr er en felles betegnelse på de hydromorfologiske myrtypene (også kalt myrmassivtypene) konsentrisk høgmyr, eksentrisk høgmyr og platåhøgmyr. Tilsvarende er oseanisk nedbørmyr en betegnelse som omfatter atlantisk høgmyr, og kanthøgmyr. Planmyr i oseaniske områder er også inkludert i oseanisk nedbørmyr. Vi viser til Lyngstad et al. (2011), Moen et al. (2011a, b) og referanser i disse for mer informasjon om myrtyper. 3 Myrlokaliteter i Naturbase med vekt på typisk høgmyr og oseanisk nedbørmyr I naturtypekartleggingen er typisk høgmyr en del av naturtypene "Intakt " og "Intakt høgmyr" i DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 1999), men etter revisjon av handboka i 2007 inngår typen i sin helhet i "Intakt " (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Ved gjennomgang av materialet i Naturbase har vi også tatt med lokaliteter registrert som "Kystmyr" (som inkluderer den gamle kategorien "Terrengdekkende myr") og "Rikmyr" i tillegg til de tre som er nevnt over. Oseanisk nedbørmyr er en del av naturtypene "Kystmyr" (inkludert den gamle kategorien "Terrengdekkende myr") og "Intakt høgmyr" i DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 1999, 2007). Vi har også tatt med lokaliteter registrert som "Intakt ", "Intakt " og "Rikmyr" i tillegg til de tre som er nevnt over. I Naturbase var det i februar 2011 registrert 3467 myrlokaliteter, 3302 innenfor økosystemet myr og kilde samt 165 slåttemyrer som sorterer under kulturlandskap. Vi har gått relativt nøye gjennom 1750 lokaliteter i naturtypene "Intakt ", "Intakt høgmyr", "Intakt " og "Kystmyr" for å identifisere lokaliteter med typisk høgmyr og oseanisk nedbørmyr. I kategorien "Rikmyr" har vi kun gjort raske søk etter omtale av høgmyr/kystmyr/nedbørmyr i lokalitetsbeskrivelsene. 4 Hva er undersøkt? Ved gjennomgangen er lokalitetsbeskrivelsene lest for å fange opp omtale av hydromorfologi, vegetasjon og/eller økologiske forhold som viser at det er tale om typisk høgmyr eller oseanisk nedbørmyr. Det som er vurdert er om lokalitetsbeskrivelsene gir grunnlag for å føre lokalitetene til typisk høgmyr eller oseanisk nedbørmyr, og dette er gjort ut fra en forutsetning av at opplysningene som er oppgitt er korrekte. Det vil si at når det skrives at lokaliteten omfatter eksentrisk høgmyr så er lokaliteten inkludert, vanligvis uten ytterligere kvalitetssikring fra vår side. I noen tilfeller er det sett på ortofoto ( det gjelder i første rekke lokaliteter der konsentrisk høgmyr er angitt. I tillegg er det gjort en vurdering av typene ut fra hvor de opptrer geografisk, for eksempel er angivelser av de hydromorfologiske typene konsentrisk eller eksentrisk høgmyr fra Vestlandet og Nord-Norge sannsynligvis feil fordi det er utenfor det kjente 13

18 utbredelsesområdet til typene. Her vil vi legge til at det er ulike tilnærminger til klassifisering av blant annet høgmyrene i Nord-Norge. Karl-Dag Vorren har arbeidet mye med myr i denne landsdelen, og han følger finsk myrtypeinndeling der begrepet høgmyr brukes videre enn det vi har lagt til grunn (Vorren 1979). Systemet for inndeling i myr-naturtyper som er fulgt i DN-handbøkene er imidlertid basert på systemet som er brukt ved VM. De fleste lokalitetene på lista (se vedlegg) er tatt med på bakgrunn av lokalitetsbeskrivelsene, men noen lokaliteter er inkludert sjøl om beskrivelsen er dårlig eller helt mangler. Dette gjelder helst lokaliteter klassifisert til naturtypen intakt høgmyr og/eller lokaliteter vi ved VM vet har forekomster av typisk høgmyr eller oseanisk nedbørmyr. I tilfeller der lokalitetsbeskrivelsen mangler, og vi ikke vet mer om lokaliteten, har vi stolt på at inventør har gjort en fornuftig vurdering. Det er ikke tatt stilling til verdivurdering, begrunnelse for verdisetting eller avgrensing av lokaliteter. 5 Resultat 359 lokaliteter er inkludert i denne gjennomgangen (se vedlegg). Disse er fordelt på fem grupper: Lokaliteter i Naturbase der det ut fra beskrivelsene er overveiende sannsynlig at det i myrkomplekset er inkludert myrmassiv med typisk høgmyr (tabell I). 132 lokaliteter. Lokaliteter i Naturbase der beskrivelsene ikke er gode nok til å si at dette er typisk høgmyr, men der lokaliteten er kjent i myrmaterialet ved VM (tabell II). 21 lokaliteter. Lokaliteter i Naturbase der beskrivelsene ikke er gode nok til å si at dette er typisk høgmyr, men der det er nokså sannsynlig at lokaliteten inkluderer myrmassiv med typisk høgmyr (tabell III). 16 lokaliteter. Lokaliteter i Naturbase der det ut fra beskrivelsene er sannsynlig at det i myrkomplekset er inkludert myrmassiv som representerer en overgangstype mellom typisk høgmyr og oseanisk nedbørmyr (tabell IV). 25 lokaliteter. Lokaliteter i Naturbase der det ut fra beskrivelsene er overveiende sannsynlig at det i myrkomplekset er inkludert myrmassivtypene kanthøgmyr, atlantisk høgmyr og/eller (tabell V). 162 lokaliteter. De fire kolonnene til høyre i tabellene i vedlegget inneholder vurderinger og kommentarer gjort undervegs i gjennomgangen. Her er det angitt myrmassivtype der det ut fra lokalitetsbeskrivelsen i Naturbase er grunnlag for å si noe om dette. Hvis det ikke er sagt noe om myrmassivtype er det vurdert at lokaliteten inkluderer typisk høgmyr/oseanisk nedbørmyr, men uten at det kan angis hvilken type myrmassiv det dreier seg om. Det er også angitt om lokaliteten har "sin opprinnelse" i registreringer ved VM (oftest fra myrplanarbeidet). Mange av disse kan finnes i vedlegg 3 i Moen et al. (2011a, typisk høgmyr) og vedlegg 2 i Moen et al. (2011b, oseanisk nedbørmyr). I tabell I, II, IV og V er disse lokalitetene merket med *. Her tar vi forbehold om at plassering og navn på lokaliteter er riktig tolka. Forslag til naturtypekategori (etter Direktoratet for naturforvaltning 2007) er angitt i den siste kolonnen i tabellene. Samla er det 171 lokaliteter med typisk høgmyr representert, og disse kan (med noen unntak) føres til "Intakt " (tabell I-III). For 25 lokaliteter i kyststrøk fra Sogn og Fjordane til Nord-Trøndelag er det vanskelig å avgjøre om de hører til typisk høgmyr eller oseanisk nedbørmyr (tabell IV). Disse foreslår vi å føre til "Kystmyr". Oseanisk nedbørmyr er representert i 163 lokaliteter (tabell V), og de fleste av disse foreslår vi å føre til "Kystmyr". En erfaring vi har gjort i dette arbeidet er at "Kystmyr" er bedre registrert enn "Intakt ", i hvert fall i forhold til at det i større grad er registrert informasjon om hydromorfologiske myrtyper. Dette kan skyldes ulik kompetanse på myr hos registratorer som har operert i regioner med oseanisk nedbørmyr kontra typisk høgmyr. Noe under 200 av lokalitetene er basert på registreringer gjennomført ved VM, de fleste i forbindelse med arbeidet med myrreservatplanen. 14

19 Lokaliteter i tabell I og V har beskrivelser som er gode nok til at de kan føres til typisk høgmyr eller oseanisk nedbørmyr. Lokalitetsbeskrivelsene kan likevel være mangelfulle på andre områder, men i utgangspunktet gir tabell I og V en oversikt over godt undersøkte og godt beskrevne lokaliteter. Lokaliteter i tabell IV er også ofte nokså godt beskrevet. Lokaliteter i tabell II kan oppdateres relativt enkelt ved å inkludere informasjon i rapporter fra myrplanarbeidet. Se vedlegg i Moen et al. (2011a, b) for oversikter over rapporter, lokaliteter, samt hvilke rapporter som har omtale av lokalitetene. Rapporter fra de fylkene som er aktuelle i tabell II er, med unntak av Akershus, tilgjengelige på hjemmesidene til VM ( Rapporter for Akershus fylke skal skannes og tilgjengeliggjøres som en del av prosjektet "Kunnskap om myr", og kan skaffes til veie ved henvendelse til VM. Lokaliteter i tabell III har mangler i beskrivelsen som gjør det nødvendig med ytterligere undersøkelser for å kunne konkludere i forhold til kategori myr. Som nevnt over ble det i løpet av arbeidet med faglig grunnlag til handlingsplaner for typisk høgmyr og oseanisk nedbørmyr gått nokså nøye gjennom ca lokaliteter. I tillegg kommer et mindre antall lokaliteter i kategorien "Rikmyr". I dette notatet gis en oversikt over 359 av disse, men i tillegg nevnes kort hva som er status for resten. Omtrent 80 lokaliteter er lagt inn uten lokalitetsbeskrivelser, men med henvisning til Rune H. Øklands myrundersøkelser i Østfold. Mange av disse er lokaliteter med typisk høgmyr. Rundt 580 lokaliteter har så gode beskrivelser at vi kan si at de rimelig sikkert ikke inkluderer myrmassiv med typisk høgmyr eller oseanisk nedbørmyr. 176 lokaliteter har relativt gode beskrivelser, men mangler noen sentrale opplysninger, for eksempel for å skille planmyr fra typisk høgmyr eller oseanisk nedbørmyr. 565 lokaliteter har lokalitetsbeskrivelser som ikke gir grunnlag for klassifisering av myrene. Antall som oppgis her må sees som veiledende, det er et stort datamateriale i Naturbase, og det er å vente at noen lokaliteter ikke har blitt fanget opp ved evalueringen. 6 Referanser Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13: 1-238, 6 vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. 2. utgave 2006, oppdatert DN-håndbok 13: flere pag., 11 vedlegg. Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I Naturindeks på myr. Fjernanalyse og anvendelse av data fra landsplan for myrreservater. Forprosjekt fra Midt-Norge. NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat : Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011a. Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i (typisk høgmyr). NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser : Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011b. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag for oseanisk nedbørmyr som utvalgt naturtype. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser : Vorren, K.-D Myrinventeringer i Nordland, Troms og Finnmark, sommeren 1976, i forbindelse med den norske myrreservatplanen. Tromura Naturvitenskapelig Serie 3:

20 Vedlegg. Fem tabeller med lister over lokaliteter i Naturbase som er vurdert, og der myrmassiv med typisk høgmyr eller oseanisk nedbørmyr forekommer. Lokaliteter registrert som "intakt ", "intakt ", "kystmyr", "intakt høgmyr", "" og "rikmyr" er vurdert. Lokaliteter merket * kan finnes i vedlegg 3 i Moen et al. (2011a, typisk høgmyr) og vedlegg 2 i Moen et al. (2011b, oseanisk nedbørmyr). Tabell I. Liste over lokaliteter i Naturbase der det ut fra beskrivelsene er overveiende sannsynlig at myrkomplekset inkluderer myrmassiver med typisk høgmyr. 16 I Lokalitet Kommune Naturtype Naturtype- Verdi Utforming- Areal (daa) Fylke Klassifisering basert på informasjon i Naturbase, samt Fra myrplanen eller relatert til VM på BN Måsan NR Asker A07 Intakt BN Vestre Fuglemosen Aurskog-Høland A07 Intakt BN Fagermosen Aurskog-Høland A07 Intakt BN Storfelten Aurskog-Høland A07 Intakt B Forslag til naturtype eventuelle annet vis 48 Ak Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt B Velutviklet høgmyr 287 Ak Ja* Intakt A Velutviklet høgmyr 675 Ak Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt A Velutviklet høgmyr 1182 Ak Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt BN Tretjern Eidsvoll A02 Intakte A 208 Ak Konsentrisk høgmyr Ja* Intakt i BN Stormosen Eidsvoll A01 Intakt A 229 Ak Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt i BN Gjerimåsan Gjerdrum A02 Intakte B 27 Ak Ja* Intakt i BN Gjerimosan Gjerdrum A02 Intakte A 298 Ak Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt i BN Gjerimåsan Nannestad A07 Intakt i B 57 Ak Ja* Intakt i BN Flakstadmåsan Nes (Akershus) A02 Intakte A 755 Ak Ja* Intakt i BN Grenimåsan S Nes (Akershus) A02 Intakte A 473 Ak Ja* Intakt BN Høgsmosan Skedsmo A07 Intakt A Velutviklet høgmyr 387 Ak Eksentrisk og konsentrisk høgmyr Ja* Intakt

21 17 I Lokalitet Kommune Naturtype BN Lindåsmyra Eidskog A07 Intakt BN Nesmyra Kongsvinger A07 Intakt BN Dalermyra Kongsvinger A07 Intakt BN Stormyra Sør-Odal A07 Intakt BN Langmyra Tynset A02 Intakte BN Lauvmyra Våler (Hedmark) A07 Intakt BN Rødmyra Halsa A02 Intakte Naturtype- Verdi Utforming- Areal Fylke (daa) A Klassifisering basert på informasjon i Naturbase, samt eventuelle Fra myrplanen eller relatert til VM på annet vis Forslag til naturtype 403 He Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt A Velutviklet høgmyr 357 He Eksentrisk og konsentrisk høgmyr A Velutviklet høgmyr 1053 He Eksentrisk høgmyr, konsentrisk høgmyr Ja* Ja* Intakt Intakt A Velutviklet høgmyr 261 He Konsentrisk høgmyr Intakt A 1136 He Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt B Velutviklet høgmyr 1250 He Ja* Intakt A 211 MR Ja* Intakt BN NØ for Isterdalssætra Rauma A02 Intakte B 111 MR Platåhøgmyr Ja* Intakt BN Lomundsjømyra naturreservat Rindal A02 Intakte A 94 MR Platåhøgmyr, eksentrisk høgmyr Ja* Intakt BN Haugafossmyra (Gjerstad) Surnadal A02 Intakte C 94 MR Eksentrisk høgmyr Ja Intakt BN Velledalen: Velle Sykkylven A02 Intakte A 188 MR Ja* Intakt BN Myr ved samløpet mellom Sanddøla og Luru Grong A01 Intakt B 403 NT I grenseland mellom eksentrisk høgmyr og planmyr. Ja Intakt

22 18 I Lokalitet Kommune Naturtype Naturtype- Verdi Utforming- Areal (daa) Fylke Klassifisering basert på informasjon i Naturbase, samt eventuelle Fra myrplanen eller relatert til VM på BN Moamyra i Harran Grong A02 Intakte BN Stormyra, Frol Levanger A02 Intakte BN Gravfloen Lierne A02 Intakte BN Skjerpmomyra Namdalseid A02 Intakte BN Finnmyra Namdalseid A02 Intakte BN Holimyra Namdalseid A02 Intakte BN Åsmyran naturreservat BN Myr sør for Aursundlia Namdalseid A02 Intakte Namsos A02 Intakte BN Aursundlimyra Namsos A02 Intakte BN Myr i Almdalen Namsos A02 Intakte BN Myrer N for Reinbjør BN Stormyra ved Hammer BN Stormyra sør for Nordelva Overhalla A01 Intakt Overhalla A02 Intakte Overhalla A02 Intakte BN Risvikmyran Overhalla A02 Intakte B 96 NT I grenseland mellom eksentrisk høgmyr og planmyr. annet vis Ja Forslag til naturtype Intakt A 320 NT Eksentrisk høgmyr Ja Intakt A 100 NT Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt B 419 NT Eksentrisk høgmyr, platåhøgmyr Ja* Intakt C 197 NT Eksentrisk høgmyr, platåhøgmyr Ja* Intakt C 89 NT Eksentrisk høgmyr, platåhøgmyr Ja* Intakt A 288 NT Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt A 368 NT Platåhøgmyr Ja* Intakt B 1556 NT Eksentrisk høgmyr, kanthøgmyr Ja* Intakt C 50 NT Registrert av A. Lyngstad, tvilsom som høgmyr. Ja Intakt B 432 NT Platåhøgmyr Ja* Intakt B 416 NT Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt B 377 NT Ja* Intakt A 828 NT Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt

23 19 I Lokalitet Kommune Naturtype BN Stormyra ved Engan Naturtype- Verdi Utforming- Areal Fylke Klassifisering basert på informasjon i (daa) Naturbase, samt eventuelle Overhalla A02 Intakte BN Imsdalen Snåsa A01 Intakt BN Imsdalen Snåsa A01 Intakt BN Imsdalen Snåsa A01 Intakt BN Imsdalen Snåsa A01 Intakt BN Tangeråsmyra Steinkjer A02 Intakte BN Elimyra Steinkjer A02 Intakte BN Finstadmyra Steinkjer A02 Intakte BN Kvitmyra naturreservat Steinkjer A02 Intakte BN Okstadmyra Steinkjer A02 Intakte BN Møytlamyra Steinkjer A02 Intakte BN Bågåmyra naturreservat Steinkjer A02 Intakte BN Stormyra Steinkjer A02 Intakte BN Slettemyra Bjugn A02 Intakte Fra myrplanen eller relatert til VM på annet vis Forslag til naturtype B 98 NT Platåhøgmyr Ja* Intakt B 437 NT Ja? Intakt B 307 NT Ja? Intakt B 1779 NT Ja? Intakt B 643 NT Ja? Intakt B 370 NT Ja* Intakt B 478 NT Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt B 1351 NT Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt A 484 NT Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt A 568 NT Ja* Intakt B 651 NT Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt A 1003 NT Ja* Intakt C 488 NT Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt B 174 ST Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt

24 20 I Lokalitet Kommune Naturtype Naturtype- Verdi Utforming- Areal (daa) Fylke Klassifisering basert på informasjon i Naturbase, samt Fra myrplanen eller relatert til VM på BN Myr vest for Moberg Forslag til naturtype eventuelle annet vis Bjugn A02 Intakte B 65 ST Ja* Intakt BN Stormyra Hemne A01 Intakt BN Stavsholtmyrane Bø (Telemark) A07 Intakt BN Strandemyra Andebu A01 Intakt B 694 ST Ja* Intakt A Velutviklet høgmyr 327 Te Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt B 184 Ve Konsentrisk høgmyr Ja* Intakt BN Bergeåsen Andebu A02 Intakte A 122 Ve Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt BN Veggermyra naturreservat Andebu A01 Intakt BN Tolvmannsmyr Re A07 Intakt BN Gjøtterødmyra Re A07 Intakt BN Stormosen Marker A07 Intakt BN Kisselbergmosen Marker A07 Intakt BN Bredmosen Marker A07 Intakt BN Gatemosen Rømskog A07 Intakt BN Breidmosen Våler (Østfold) A07 Intakt BN Igletjernmosen Våler (Østfold) A07 Intakt A 48 Ve Ja* Intakt B C B A A B Velutviklet høgmyr Velutviklet høgmyr Velutviklet høgmyr Velutviklet høgmyr Velutviklet høgmyr Velutviklet høgmyr 46 Ve Ja Intakt 66 Ve Ja* Intakt 291 Øs Ja* Intakt 555 Øs Ja* Intakt 766 Øs Konsentrisk høgmyr Ja* Intakt 188 Øs Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt A 50 Øs Konsentrisk høgmyr? Ja* Intakt A 271 Øs Eksentrisk høgmyr Ja* Intakt

25 21 I Lokalitet Kommune Naturtype Naturtype- Verdi Utforming- Areal (daa) Fylke Klassifisering basert på informasjon i Naturbase, samt eventuelle Fra myrplanen eller relatert til VM på annet vis BN Myr sørvest for Levanger A05 Rikmyr A 654 NT Eksentrisk høgmyr, platåhøgmyr, Ja* Langåsdammen kanthøgmyr BN Benkemyra Eidsvoll A01 Intakt BN Benkemyra sørøst Eidsvoll A02 Intakte BN Ø for Grøttengan, Frol BN Raudbakkmyra, S for Hoklingen Levanger A02 Intakte Levanger A02 Intakte BN SØ for Brekka, Frol Levanger A02 Intakte BN Myr mellom Stormyra og Raubakkmyra, Åsen BN N for Banntjern, Nordfjellet Levanger A02 Intakte Levanger A02 Intakte BN Langmyra Mosvik A01 Intakt BN Nyhusmyra naturreservat Re A07 Intakt BN Maurnes Aurskog-Høland A07 Intakt BN Momåsan Aurskog-Høland A07 Intakt BN Vålermåsan Aurskog-Høland A07 Intakt Forslag til naturtype Rikmyr B 463 Ak Eksentrisk høgmyr Intakt B 95 Ak Eksentrisk høgmyr Intakt B 132 NT Platåhøgmyr Ja Intakt A 96 NT Eksentrisk høgmyr Ja Intakt B 118 NT Eksentrisk høgmyr Ja Intakt B 36 NT Eksentrisk høgmyr Ja Intakt A 74 NT Eksentrisk høgmyr Ja Intakt B 809 NT Intakt B B A A Velutviklet høgmyr Velutviklet høgmyr Velutviklet høgmyr Velutviklet høgmyr 82 Ve Konsentrisk høgmyr? Intakt 33 Ak Konsentrisk høgmyr? Relativt lita myr litt øst for Kallakmosen. Tuedominans på myrflata, ellers ingen utprega strukturer sett på ortofoto. Kan være skogshøgmyr. Intakt 109 Ak Intakt 553 Ak Intakt

26 22 I Lokalitet Kommune Naturtype Naturtype- Verdi Utforming- Areal (daa) Fylke Klassifisering basert på informasjon i Naturbase, samt eventuelle Fra myrplanen eller relatert til BN Saumåsan, 200m V Nannestad A07 Intakt BN Åsseter, 400 m SSV Nannestad A07 Intakt BN Gåshalsen Nannestad A07 Intakt BN Kjønstadputten og S Nannestad A07 Intakt BN Tolleftjernet, ved tjern 150 m V Nannestad A07 Intakt BN Revlingen, 300 m NV Nannestad A07 Intakt BN Søndre Flatnertjern, 200 m SV BN Nordre Flatnertjern, omkring og S for Nannestad A07 Intakt Nannestad A07 Intakt BN Høgmåsan Nannestad A07 Intakt BN Hellebekkmyrene Nannestad A07 Intakt BN Smalgjermenningen, 400 m NNØ Nannestad A07 Intakt BN Grøsåkerputtene Nannestad A07 Intakt BN Merratjernet, omkring og S Nannestad A07 Intakt B C C B A B A B A B C B B Forslag til naturtype VM på annet vis 48 Ak Intakt 3 Ak Intakt 17 Ak Intakt 18 Ak Intakt 46 Ak Intakt 16 Ak Intakt 44 Ak Intakt 24 Ak Intakt 70 Ak Eksentrisk høgmyr Intakt 124 Ak Intakt 5 Ak Intakt 44 Ak Intakt 20 Ak Intakt

27 23 I Lokalitet Kommune Naturtype Naturtype- Verdi Utforming- Areal (daa) Fylke Klassifisering basert på informasjon i Naturbase, samt eventuelle Fra myrplanen eller relatert til BN Hestemyra Nannestad A07 Intakt BN Herremyra Nes (Akershus) A02 Intakte BN Skottmåsan N Nittedal A07 Intakt BN Holåsmåsan Nittedal A07 Intakt BN Elvassmyra Nittedal A07 Intakt BN Heikampen I - Trekønnmyr BN Heikampen II - Trekønnmyr BN Heikampen III - Trekønnmyr Oslo A07 Intakt Oslo A07 Intakt Oslo A07 Intakt BN Hansemyrene Oslo A07 Intakt BN E6-Lambertseterveien Sørøst Oslo A07 Intakt BN Kanamåsan Sørum A07 Intakt BN Bakketjern vest Ullensaker A02 Intakte A Forslag til naturtype VM på annet vis 42 Ak Intakt A 699 Ak Intakt B Velutviklet høgmyr 23 Ak Intakt B Velutviklet høgmyr 27 Ak Intakt A Velutviklet høgmyr 93 Ak Intakt C C C C 69 Ak Eksentrisk høgmyr Intakt 22 Ak Eksentrisk høgmyr Intakt 8 Ak Eksentrisk høgmyr Intakt 118 Ak Eksentrisk høgmyr Intakt B Velutviklet høgmyr 104 Ak Skogshøgmyr? Intakt B Velutviklet høgmyr 74 Ak Konsentrisk? Svake strukturer, men heller eksentrisk etter mitt syn. B 52 Ak Konsentrisk høgmyr? Hvis myra er flat og med ombrotrof vegetasjon er det en planmyr (men med regelmessige strukturer; eksentrisk planmyr?). Intakt Intakt

28 24 I Lokalitet Kommune Naturtype Naturtype- Verdi Utforming- Areal (daa) Fylke Klassifisering basert på informasjon i Naturbase, samt eventuelle Fra myrplanen eller relatert til BN Tobølmyra Eidskog A07 Intakt BN Ullern-Stormyra Nord Sør-Odal A07 Intakt BN Prestmyrene Sør-Odal A07 Intakt BN Myr ved Blekketjern, Holmtjern og Igletjern Sør-Odal A07 Intakt BN Ullern-Stormyra Sør Sør-Odal A07 Intakt BN Auli-Stormyra Sør-Odal A07 Intakt BN Svarttjern BN Mangslåttene BN Fløgsjømyrene BN Langbrumyra Ø for Sørsåssjøen BN Langbrumyra BN Åmdalen: Åmsmyra naturreservat BN Sæterfloen ved Murusjoen Våler (Hedmark) Våler (Hedmark) Våler (Hedmark) Våler (Hedmark) Våler (Hedmark) A07 A07 A07 A07 A07 Intakt Intakt Intakt Intakt Intakt A Forslag til naturtype VM på annet vis 496 He Konsentrisk høgmyr, ser fin ut! Intakt B Velutviklet høgmyr 228 He Intakt B B 555 He Eksentrisk høgmyr. Både eksentrisk og konsentrisk? Intakt 1340 He Eksentrisk høgmyr Intakt B Velutviklet høgmyr 256 He Intakt B Velutviklet høgmyr 328 He Eksentrisk høgmyr Intakt B B B C C 565 He Intakt 738 He Intakt 1394 He Intakt 674 He Intakt 396 He Intakt Ørsta A08 Kystmyr A 281 MR Platåhøgmyr Intakt Lierne A02 Intakte B 212 NT Eksentrisk høgmyr Intakt

29 25 I Lokalitet Kommune Naturtype Naturtype- Verdi Utforming- Areal (daa) Fylke Klassifisering basert på informasjon i Naturbase, samt eventuelle Fra myrplanen eller relatert til BN Bidalen Nærøy A01 Intakt BN Tokerud øst Gran A01 Intakt BN Hrsfjellmyra Bamble A02 Intakte BN Orrhanemyr Skien A01 Intakt BN Latås Skien A01 Intakt BN Løbergmyra Skien A02 Intakte BN Storemyr Skien A02 Intakte BN Ilestadmyra Andebu A01 Intakt BN Fossermyra Marker A07 Intakt BN Spernesmosen Marker A07 Intakt BN Bleiken Rømskog A01 Intakt BN Nordre Langvann N I Nittedal A05 Rikmyr B Rik skog- og krattbevokst myr BN Eltonåsen I Nannestad A05 Rikmyr B Åpen intermediær og rikmyr i lavlandet Forslag til naturtype VM på annet vis C 326 NT Intakt B 13 Op Intakt B 56 Te Konsentrisk høgmyr. Svake strukturer. Intakt B 98 Te Intakt C 31 Te Inkludert på grunn av omtale av myrmassiv lagt inn under neste lokalitet (BN ) C 135 Te Konsentrisk høgmyr. Fint lite myr igjen kan det se ut som! Intakt Intakt A 399 Te Konsentrisk høgmyr Intakt B 228 Ve Intakt B Velutviklet høgmyr 25 Øs Konsentrisk høgmyr. Hvor er lokaliteten? Intakt A Velutviklet høgmyr 128 Øs Konsentrisk høgmyr Intakt A 179 Øs Eksentrisk høgmyr Intakt 23 Ak Rikmyr 7 Ak Rikmyr

30 I Lokalitet Kommune Naturtype Naturtype- Verdi Utforming- Areal (daa) Fylke Klassifisering basert på informasjon i Naturbase, samt eventuelle Fra myrplanen eller relatert til BN Stråtjernet S Nannestad A05 Rikmyr A Åpen intermediær og rikmyr i lavlandet Forslag til naturtype VM på annet vis 100 Ak Rikmyr BN Fugglåsmyra Melhus A05 Rikmyr B 414 ST Platåhøgmyr Intakt Tabell II. Liste over lokaliteter i Naturbase der beskrivelsene ikke er gode nok til å si at dette er typisk høgmyr, men der lokaliteten er kjent i myrmaterialet ved VM. Her må tas forbehold om at lokalitetenes navn og plassering er riktig tolka. Tre lokaliteter registrert som bør føres til rikmyr er inkludert. 26 I Lokalitet Kommune Naturtype Naturtype- Verdi Utforming- Areal Fylke (daa) Klassifisering basert på informasjon i Naturbase, samt eventuelle Fra myrplanen eller relatert til VM på annet vis Forslag til naturtype BN Midtfjellmosen Aurskog-Høland A07 Intakt A Velutviklet høgmyr 5322,3 Ak Ja* Intakt BN Høgmåsan Gjerdrum A02 Intakte A 325 Ak Ja* Intakt BN Skøimåsan Nes (Akershus) A02 Intakte B 182 Ak Ja* Intakt BN Skøimyra Nes (Akershus) A01 Intakt B 731 Ak Ja* Intakt BN Gørtjernmåsan Nes (Akershus) A02 Intakte B 56 Ak Ja* Intakt BN Kirsebærmyra Nes (Akershus) A02 Intakte C 98 Ak Ja* Intakt BN Flakstadmåsan Ullensaker A02 Intakte A 303 Ak Ja* Intakt BN Rønnåsmyra naturreservat Grue A07 Intakt A Velutviklet høgmyr 1678 He Ja* Intakt BN Nesmyra Grue A07 Intakt A Velutviklet høgmyr 539 He Ja* Intakt BN Tømmeråshøgda vest Namdalseid A02 Intakte C 183 NT Ja Rikmyr BN Tjønnsvatnet nordøst Namdalseid A02 Intakte B 180 NT Ja Rikmyr

31 27 I Lokalitet Kommune Naturtype Naturtype- Verdi Utforming- Areal Fylke (daa) Klassifisering basert på informasjon i Naturbase, samt eventuelle Fra myrplanen eller relatert til VM på annet vis Forslag til naturtype BN Øystersetran sør Namdalseid A02 Intakte B 305 NT Ja Rikmyr BN Saursaunmyra Steinkjer A02 Intakte B 617 NT Ja* Intakt BN Sørvest sørheim Verdal A02 Intakte B 57 NT Ja Intakt BN Sør Bjølloberget Verdal A02 Intakte A 190 NT Ja Intakt BN Skaffelimyran Verdal A02 Intakte B 1899 NT Ja Intakt BN Klattermyra Verdal A02 Intakte B 131 NT Ja Intakt BN Vest Sendesbrannen Verdal A02 Intakte B 253 NT Ja Intakt BN Sør Moafjellet Verdal A02 Intakte B 470 NT Ja Intakt BN Vangstadmyra Verdal A02 Intakte B 242 NT Ja Intakt BN Stormyra Vestre Toten A02 Intakte A 143 Op Ja* Intakt Tabell III. Liste over lokaliteter i Naturbase der beskrivelsene ikke er gode nok til å si at dette er typisk høgmyr, men der det er nokså sannsynlig at lokaliteten inkluderer myrmassiv der typisk høgmyr forekommer. I Lokalitet Kommune Naturtype Naturtype- Verdi Utforming- Areal Fylke (daa) Klassifisering basert på informasjon i Naturbase, samt eventuelle Fra myrplanen eller relatert til VM på annet vis Forslag til naturtype BN Paradismyrene m.fl. Nes (Akershus) A01 Intakt B 1822 Ak Intakt i BN Kloppmåsan m. fl. Nes (Akershus) A01 Intakt B 1911,5 Ak Intakt i BN Funnimyra m.fl. Nes (Akershus) A01 Intakt B 1169,3 Ak Intakt i