Satellittdata, flybilder og kart til kartlegging av myr i Levanger-området

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Satellittdata, flybilder og kart til kartlegging av myr i Levanger-området"

Transkript

1 8.2 Vedlegg om myrklassifikasjon NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Institutt for naturhistorie Botanikk Satellittdata, flybilder og kart til kartlegging av myr i Levanger-området Av Asbjørn Moen Bakgrunn Gjennom flere satellittkartleggingsprosjekter i Norge de siste åra er bruk av satellittdata i arealklassifisering og arealbruk tatt opp, Norsk Romsenter (1999) refererer 24 prosjekter. Direktoratet for naturforvaltning (DN) ønsker å gå videre ved å få vurdert mulighetene for å bruke satellittdata i arbeidet med å identifisere naturtyper som skal kartlegges i forbindelse med kommunenes arbeid med biologisk mangfold. Prosjektet «Satellittdata til kartlegging av biologisk mangfold» er derfor gjennomført i , og denne rapporten er en del av dette prosjektet. Spesiell interesse er knyttet til myr/våtmark der endringene har vært store de siste tiårene, og der kunnskapen om utbredelse og endringer gjennomgående er dårlig. Også i arbeidet med oppfølging av planen for overvåking av biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 1998) er det nødvendig å finne metoder og hjelpemidler for bedre overvåking av endringer i myr- og våtmarksarealer. I Sverige har det de siste åra pågått et omfattende prosjekt for å klarlegge mulighetene for bruk av satellittdata i kartlegging av myr og våtmark (Bronge et al. 1999). Innenfor prosjektet «Satellittdata til kartlegging av biologisk mangfold» har et delprosjekt vurdert mulighetene for bruk av satellittdata i myrkartlegging/overvåking. Satellittdata fra SPOT 4 ble stilt til disposisjon senhøsten 1999, og delprosjektet har derfor ikke hatt muligheten til feltkontroll. Det foretas derfor sammenligninger mot flybilder, vegetasjonskart, topografiske kart og annet tilgjengelig materiale, inklusive personlig kunnskap om området. Undersøkelsesområdet er dekket av satellittbildekart og naturtypekart utarbeidet med grunnlag i satellittdata fra SPOT 4 (opptak ) for Levanger-området. Undersøkelsesområdet dekker 666 km 2 og det ligger hovedsakelig i kommunene Levanger og Verdal, mindre deler i sør ligger i Stjørdal. I denne delrapporten av et større satellittprosjekt er fokus satt på kartlegging av myr innen Levanger-området, og endringer i myrdekningen i låglandet. Det blir foretatt en vurdering av ulike typer kart, flybilder og kart fra satellittdata. Våtmark utenom myr er ikke tatt med i denne sammenheng. [I Levanger-Verdal finnes en rekke fine marine og limniske våtmarksområder, som Rinnleiret, Ørin (utløpet av Verdalselva), strandområder ved Hyllbukta og grunne områder i Leksdalsvatnet; områder som dels er vernet, dels har vært sterkt påvirket av utbygging. En vurdering av disse områdene krever eget prosjekt]. 8

2 Metode og materiale Det henvises til hovedrapporten fra prosjektet for beskrivelse av satellittopptakene, områdebeskrivelse m.m. Eget materiale Seks myrer innen undersøkelsesområdet ble undersøkt i forbindelse med den norske myrreservatplanen (Moen et al. 198), disse lokalitetene er listet opp i tabell A (numrene 6-58). Med grunnlag i disse myrundersøkelsene er det opprettet myr/våtmarksreservater for Stråmyra i Levanger, Øvre Forra (Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker) og Kaldvassmyra i Verdal. De to sistnevnte områdene er utførlig beskrevet i henholdsvis Moen & Moen (1977) og Moen et al. (1976), disse oppdragsrapportene inkluderer detaljerte vegetasjonskart over myrområdene. Kaldvassmyra er dessuten detaljert beskrevet i hovedfagsarbeidet til Jon Moen (1977). For å supplere kunnskapen om låglandsmyrene i Levanger-området, er det foretatt flybildetolkinger i stereo på høgtflygingsbilder (målestokk l: 5 000) fra seriene 150 (1964) og 1988 (1967). For mindre områder er også AMS-bilder fra 1955 brukt. Tabellen viser resultater fra de seks oppsøkte lokalitetene og de 20 myrlokalitetene som er vurdert på flybilder, figur A viser beliggenheten til de 26 lokalitetene. I «verdi»-kolonnen i tabellen gjelder at reservatene og verdi 2 og viser myrer som er uten tekniske inngrep, eller der inngrepene er små, mens verdi 4 og 5 er brukt for myrer som er sterkt påvirket eller helt ødelagt som naturlige systemer av tekniske inngrep. Alle myrlokalitetene som er listet i tabell A, og et stort antall enkeltmyrer innenfor de vegetasjonskartlagte områdene er vurdert mot satellittbildekart og kart avledet fra satellittdata. Jordforsk Etter avtale med avdelingssjef Nils Vagstad i Jordforsk, er arkivene til «Det norske myrselskap» (DNM; som er avviklet som eget selskap) gjennomgått på Ås den 1. oktober tillegg til Vagstad er det Jens Kverner som har hjulpet til både under besøket og ved å ettersende materiale. [Arkivene til DNM er velordnede, men for det meste tungt tilgjengelige. En videre innsats for å legge materialet inn på dataregister bør vurderes]. I alt ca 10. myrlokaliteter er undersøkt av DNM og det foreligger notater/rapporter med myrkart i stor målestokk med informasjon om torvdybder. Fra noen myrer foreligger flere rapporter og kart, for eksempel fra Leinsmyra i Verdal. Andre skriftlige kilder G. E. Stangeland foretok inventeringer av myrer i mange deler av Norge i slutten av tallet. Fem myrer fra undersøkelsesområdet er beskrevet, med skjematiske kart (Stangeland 1897). Disse myrene varierte fra ca. 100 til 1000 daa. Myrene hadde gjerne 4-5 m med torv og de hadde partier som var hvelvet, det vi kaller høgmyr. Undersøkelsene til Stangeland ble publisert av NGU, men denne institusjonen har ikke noe mer detaljert arkivmateriale fra Stangeland (opplysninger Elin Berge, februar 2000). Det er imidlertid sannsynlig at et arkivmateriale fra disse undersøkelsene foreligger, men hvor det ligger er ukjent. 84

3 Topografiske og andre kart Kartarkivet ved Universitetsbiblioteket i Trondheim (tilrettelagt av bibliotekar Ingrid Braaten) viste en rekke gamle kart som er mer enn 100 år gamle, og der også myrarealene er inntegnet. Imidlertid er alle kartene som er mer enn 100 år gamle i målestokk 1: eller mindre, og detaljeringen er ikke god. Rektangelkartene fra 1880-åra i målestokk 1: var standard, og myrskravuren som ble lagt på disse kartene fulgte nye utgaver fram til etter 1960 (inkludert «tyskerkartene» fra 1940). Undersøkelsesområdet dekkes av rektangelkartene Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker, og «tyskerkartene» Levanger og Meraaker. Et eget kart «Rinnleiret» (NGO 195 i målestokk 1:50 000) dekker stordelen av undersøkelsesområdet, og dette kartet har justert myrskravur i forhold til rektangelkartene, også i forhold til de utgavene som ble utgitt lenge etter 195. Økonomisk kartverk og avledede kart som bonitetskart (Arealgrunnlaget for landbruket) foreligger fra 1970-åra for området. Bonitetskartene Levanger og Stiklestad i målestokk l: dekker de sentrale låglandsområdene i nord, kartene er utgitt av Jorddirektoratet i ) Vurdering av myrskravur på topografiske kart Myrer på Neset. Levanger ^ Stangeland (1897) beskriver og viser kartskisser over to myrer på Neset: Veskemyr på ^ 0, km 2 og Krokstadmyr på 1,0 km 2. Men disse to myrene representerte nok bare en del av myrlandskapet på Neset på 1800-tallet. Rektangelkartene viser store myrarealer på?») Neset, mens kartblad Rinnleiret viser at de store, sammenhengende myrarealene fra rektangelkartene er skrumpet inn, noe som synes å være riktig i 195. Imidlertid viser flybilder fra 1955 og 1964/67 og ØK fra 1970-åra store myrer der de nevnte kartene ^ mangler myrskravur. Og omvendt er det klart at myrskravur på rektangelkartene er inntegnet der det aldri har vært myr. d M711-kartene som ble laget med basis i flybilder fra 1964/67 viser for Neset svært lite "2* myrskravur, noe som dels henger sammen med at i store områder er myrene grøftet ut, og ^ dels omgjort til dyrkamark. Imidlertid var det på Neset fortsatt flere steder tilbake store områder med myr på den tid. Tolkingene for lokalitetene 200, 220 og 221 i tabell A er -) gjort på de samme flybilder som ble brukt som grunnlag for M711-kartene. Også ØK fra 1970-åra viser at det var myr på Neset på den tid, og fortsatt er det noen arealer som har myrpreg, noe som også satellittbildekartet fra 1999 fanger opp. De nye M711-kartene (fra 199) har overhodet ikke myrskravur på Neset. Leinsmyra i Verdal Leinsmyra (tidligere også benevnt Forbregdmyra) har vært, og er fortsatt den største myra i låglandet i Verdal. Leinsmyra er detaljundersøkt flere ganger av Det norske myrselskap for å klarlegge forekomstene av nyttbar torv og dyrkingsverdi, jf. Hovde (1955) og Grav (1977) som foretok detaljerte kartlegginger (målestokk l : 2 000) og rapportering. Myra har vært utsatt for store tekniske inngrep i lang tid, den ble kanalisert i 1892, etter Verdalsraset. I 1950-åra hadde myra tre torvstrøfabrikker, og store arealer er oppdyrket. Hovde (1955) undersøkte 1155 daa, og kom fram til at av dette var 872 daa myr (torvmark med mer enn 0 cm torvdybde). Han oppgir betydelige arealer av «forsumpa fastmark og grunn myr» i tillegg. Grav (1977) målte opp ca. 700 daa myr. 85

4 De forskjellige topografiske kartene gir et svært forskjellig bilde av myrdekningen på Leinsmyra, fire kart er gjengitt i figur B. Kartbladet Rinnleiret (som ikke er vist i figuren) har bare ca 200 daa. myr inntegnet, og dette er den minste myrdekningen av alle de kartene som foreligger. Rektangelkartene har myrskravur på ca. 50 daa, se figuren. Det første M711-kartet (1974) viser myr på ca 400 daa, det siste (199) har myrskravur på 510 daa, og på dette kartet er hovedgrøftene gjengitt. Arealberegninger av ØK viser at hele 1050 daa er myr/torvmark, da er dyrket mark med torv tatt med, se figuren. Ved myrandersøkelsene i forbindelse med verneplan for myr, ble myrarealet oppgitt til ca daa, her lå studier av flybilder fra 1967 til grunn (Moen et al. 198 og tabell A). Satellittbildekartet (figur 16) viser myrene svært godt, med hovedkanalene på myra som også er gjengitt på det siste M711-kartet. Ved å ta med hele arealet som har myrpreg (inkludert skogbevokst myr og grøfta myr) er myrarealet nærmere 700 daa på satellittbildet. Konklusjonen er at de gamle rektangelkartene som her er nevnt (inklusive kbl. Rinnleiret) er svært unøyaktige når det gjelder avgrensningen av myr. De store myrene er nok kommet med på kartene, men plassering og utstrekning er unøyaktig inntegnet, og arealet av myrskravuren synes mange steder å ligge fjernt frå den reelle myrdekningen. Myrene på Neset og Leinsmyra er låglandsmyrer med dyp torv og med relativt klar avgrensning mot fastmarka. Kartbildet av slike låglandsmyrer burde ikke gi grunnlag for stor variasjon frå kart til kart. Mer fjerntliggende, høgereliggende myrarealer, der også avgrensningen mellom myr og fastmark er mer komplisert, kommer enda dårligere ut på de gamle kartene. Dette gjelder for eksempel myrene i Øvre Forra, der rektangelkartene bare viser mindre deler av myrlandskapene. Og generelt for rektangelkartene er myrskravuren for de høgereliggende områdene svært lite å stole på, og dette gjelder også for mange låglandsområder. Kartene i serie M 711, som er basert på flybildetolking, gir et mye bedre bilde av myrene enn tidligere kart, og den siste utgaven er vesentlig bedre enn den første når det gjelder myrenes utstrekning, myrdekning, bekker, grøfter og lignende for Levanger-området. Økonomisk kartverk i målestokk l : gir en mer detaljert og god kartografisk framstilling av myr (egentlig torvmark) med torvdybde større enn 0 cm. Avleda kart, som bonitetskartene, gir samme nøyaktighet og bedre oversikt, se figur B. Detaljkart over myr med torvprofiler og torvdybder, for eksempel laget av Det norske myrselskap for mange tiår siden, gir det beste grunnlaget for kunnskap om tidligere utbredelse av myr, men slike kart finnes for få myrområder. Identifisering av myrtyper og myrvegetasjon på flybilder og satellittdata Flybilder (i svart og hvitt) egner seg godt til å skille viktige myrtyper (høymyrtyper, bakkemyr, strengmyr, flatmyr m.m.), myrelementer (lagg, kantskog, myrkant, myrflate m.m.), myrstrukturer (tuer, strenger, gjøler, flarker m.m.) og tekniske inngrep som grøfter, kjøreveger, stier og kraftledninger. Gråtonene på flybildene kan skille mellom fuktige og tørre partier, og mellom åpen og skog/krattbevokst myr, men flybildene gir ikke alene grunnlag for å skille mellom fattige og rike vegetasjonstyper. Ved kartlegging av tidligere myrdekning er gamle flybilder svært nyttige, frå Levanger-området har bilder fra 1955 (AMS), og 1960-åra vært tilgjengelige. 86

5 Satellittbildekartet og kart avledet av satellittdata frå Levanger-området kan bedre skille noen vegetasjonstyper på myr enn flybilder i svart og hvitt. Dette gjelder bl.a. forskjeller mellom fattig og rik vegetasjon og mellom produktiv og lite produktiv vegetasjon. Dessuten er strukturer og inngrep som omfatter et areal på mer enn m 2 godt synlige på Satellittbildekartet. Slike inngrep er imidlertid langt lettere å identifisere på flybilder i stereo. På Satellittbildekartet frå Levanger-området er det uproblematisk å indentifisere myrene ned til ca 20 daa, i låglandet og i områder med skarpe grenser mellom myr og andre naturtyper er myrer mindre enn 10 daa identifiserbare. Unntaksvis kan det være vanskelig å skille mellom myr og hogstflate. I høgereliggende områder er det ofte glidende overgang mellom tørr myr med tynn torv og hei-/engvegetasjon, og det er ofte vanskelig også på satellittbildene å skille ut myra. Myrtyper I tabell A er 26 myrlokaliteter klassifisert. Lokalitetene 6 og 7 representerer store myrlandskaper dominert av bakkemyr og andre minerotrofe myrtyper. Slike myrlandskaper lar seg lett identifisere på satellittbildene, og flere av myrtypene kan og skilles ut, for eksempel er strengmyrene svært lette å ta ut (sees flere steder som regelmessige vekslinger mellom strenger og flarker på figur 26). Også bakkemyrlandskaper er ofte lette å identifisere, og blaute flatmyrer. Tre myrer i låglandet i Levanger-området har store arealer av minerotrof myr, stort sett rikmyr. Dette gjelder lokalitetene 8,57 og 202, og disse myrene/myrpartiene er lett identifiserbare på satellittkartene. I låglandet i Levanger-området er det høgmyrene som dominerer, og disse lot seg stort sett lett identifisere. Kaldvassmyra (lokalitet 8) er i denne sammenheng interessant ved at den både har høgmyr og rikmyr, og satellittkartene viser tydelig skillet. Myrene på Neset (lokalitetene 200, 220 og 221) hadde tydelige høgmyrdeler på flybildene fra 1960-tallet, men de er i dag helt ødelagt av grøfting. Satellittkartene viser myrrester. De øvrige myrene i tabellen er dominert av ombrotrof myr, hovedsakelig høgmyr, og disse er klart identifiserbare på Satellittbildekartet, og de går fram av de avledete kartene. Vegetasjonstyper Ved å ta utgangspunkt i vegetasjonskartlagte områder (Øvre Forra og Tromsdalen), ble det gjort forsøk på å identifisere ulike vegetasjonstyper ut frå satellittopptakene. Blautmyr, løsbunn og mykmatte med høgt grunnvann og lite feltsjiktvegetasjon, lar seg lett identifisere. Det samme gjelder områder dominert av tuevegetasjon og av fastmattevegetasjon. Småmosaikker mellom typene skapte noen ganger større problemer, men gjennomgående var det uproblematisk å identifisere disse til åpen myr. I nordborealen var det og greit å identifiserer vierdominert myr/fukteng. I Øvre Forra kom og frodig rikmyr (inkludert intermediærmyr) ut som en ganske god type. Dette gjelder bakkemyrer som er tydelig sigevannspåvirket, og med frodig feltsjikt. Tørre myrpartier med spredt furu lar seg og identifisere, men med problemer mot fuktskog (som også plantesosiologisk er nærstående). I Øvre Forra var det ikke mulig å skille mellom rike, tørre bakkemyrer og områder med veksling mellom rik engvegetasjon og heivegetasjon. Om satellittopptakene var tatt på et annet tidspunkt på sommeren, ville det nok ikke vært så problematisk å skille ut disse typene. 87

6 Myrtyper prioritert av DN (1999a) Låglandsmyr Dette omfatter myrene i sørboreal vegetasjossone, dvs. myrene under ca. 200 m.o.h. De aller fleste låglandsmyrene i Verdal er dominert av høgmyr, og disse er omtalt nedenfor. Tidligere er de tre låglandsmyrene med minerotrof vegetasjon omtalt. Høgmyr I låglandet ved Trondheimsfjorden er det høgmyrene som dominerer i myrlandskapet, og i Levanger-området og tilgrensende områder har det tidligere vært mange og store høgmyrer. Det skilles mellom flere typer av høgmyr, av disse er platåhøgmyr og eksentrisk høgmyr hovedtyper som er typiske i låglandet i Levanger-området (se tabell A). Platåhøgmyr har (i typisk utforming) en relativt bratt kantskråning med furutrær innenfor laggen (som er et minerotroft dreneringssystem for myra mellom fastmarka og den ombrotrofe delen). Myrflata har ofte markerte strukturer (tuer og forsenkninger), som på de sentrale delene av Kaldvassmyra. Dels kan slike myrflater være så våte at de er vanskelige å krysse. Andre platåhøgmyrer har tørrere myrflater med mindre markerte strukturer. Platåhøgmyrene har vært den vanligste typen av høgmyr i Levanger-området. Eksentrisk høgmyr har store likheter med platåhøgmyr, og det finnes overgangstyper. Strukturene på eksentrisk høgmyr er i typisk utforming ordnet i regelmessige systemer, i halvsirkel eller som parallelle strukturer på tvers av hellingsretningen. De eksentriske høgmyrene har klar hellingsretning. Innen same høgmyrsystem finnes ofte partier av platåhøgmyr og eksentrisk høgmyr i mosaikk. Kanthøgmyr er sterkt hvelva, små ombrotrofe partier som danner rygg- eller hesteskoform i kanten av større myrer. Kanthøgmyrene er vanligst i mellomboreal sone i områder med mye nedbør. Kanthøgmyr finnes i Levanger, men typen er ikke godt kartlagt. Planmyr er ombrotrofe partier som ikke har tydelig hvelving (og som derfor ikke klassifiseres som høgmyr). Vanligvis er torva tynn, og det kan inngå minerotrof e partier i forsenkninger og kanter. Ombrotrofe myrer generelt lar seg vanligvis skille ut på satellittbildene, og spesielt gjelder dette høgmyrene. For velutvikla, store høgmyrer kan det og være mulig å skille mellom de refererte typene. Terrengdekkende myr Dette er ombrotrof myr som dekker terrenget som et teppe, og som omfatter kupler og skråninger. Terrengdekkende myr finnes bare i områder med høg humiditet, i Levanger- Verdal og tilgrensende områder i høgereliggende områder med høg nedbør. Av de myrene som ble oppsøkt i forbindelse med myrplanarbeidet (Moen et al. 198) er det bare i Øvre Forra at det er registrert terrengdekkende myr. I dette området dominerer terrengdekkende myr store morenerygger (drumline). Disse myrområdene kommer ut som tuedominert vegetasjon på satellittbildet/kartet, men er knapt mulig å plukke ut bare fra satellittopptak. Palsmyr er ikke registrert i Levanger-området. 88

7 Rikmyr Rik myrvegetasjon finnes mange steder i Levanger-området. Av verneområdene har Kaldvassmyra betydelige arealer av ekstremrik myrvegetasjon og rike kilder, dessuten Stråmyra. De vestlige delene av Øvre Forra har store rikmyrområder, se kommentarer ovenfor når det gjelder å skille ut rikmyr på satellittkart. Kilde og kildebekk Kaldvassmyra er omgitt av store rikkilder, et tjern med kalkgytje, og med svært interessant planteliv. Dette er en av de fineste kildesystemene vi kjenner i Midt-Norge, og satellittbildet viser kilde og rikmyrområdet vest for Kaldvatnet. Ellers i Levanger-området finnes fine kildesystemer i Øvre Forra naturreservat, men de lar seg vanligvis ikke identifisere på satellittkart da de dekker for små arealer. Vurdering De svenske undersøkelsene (Bronge et al. 1999) har brukt LANDS AT TM, og disse opptakene har nok noe dårligere oppløsning enn de SPOT 4 -opptakene som er brukt i Levanger-området. (I alle fall var LANDS AT TM -opptak som ble stilt til disposisjon for Levanger-området vesentlig dårligere enn SPOT 4). De svenske undersøkelsene viser at våtmark/myr lett lar seg dele opp i fem typer fra satellittdata: våtmark ved ferskvann, saltpåvirket våtmark, torvtekt, blaut myr og annen myr. De tre sistnevnte «myrtypene» er det lett å skille ut i Levanger-området også. Etter som vi i Norge mangler skikkelig arealstatistikk for naturtypen myr, vil satellittdata (sammen med kartdatabaser) kunne brukes til å skille ut myr og lage arealoppgaver fordelt på administrative områder, høgdenivåer osv. De hovedtypene av myr/våtmark som er referert kunne også skilles ut. I avgrensede områder der det finnes punkter med god kjennskap til myrenes variasjon og fordeling, som i Levanger-området, er det klart at satellittdata kan brukes til kartlegging av myr med langt mer ambisiøs inndeling enn den refererte. Erfaringene fra Levangerområdet tilsier at en deler opp kartleggingsområdene i regioner, der låglandet (sørboreal sone) får sine typer, og høgereliggende områder får sine. Ut frå «fasit-områder» vil en da kunne bruke satellittdata til å finne områdene med de definerte naturtypene, en «ekstrapolerer» til nye områder. Satellittdata fra midtsommer vil nok forbedre mulighetene for å skille flere vegetasjonstyper enn det SPOT 4 opptakene fra Levanger-området gir mulighet for. Det er og klart at opptak i en fuktigere periode (1 sept var i en tørr periode) vil gi bedre differensiering mellom myrtypene. For størstedelen av Norge mangler infrarøde flybilder. Dette er bilder som er spesielt gode for å skille mellom vegetasjonstyper. I mangel av disse, er det klart at nyere satellittdata, slik de framkommer gjennom for eksempel SPOT 4, representerer et viktig tillegg til flybilder i svart/hvitt når en skal bruke fjernanalyse for kartlegging av vegetasjon og naturtyper. I mange kartleggingssammenhenger, for eksempel ved kartlegging av myr og våtmark, vil vanlige flybilder og satellittdata utfylle hverandre. 89

8 90 Figur A. Oversikt over beliggenheten til de 26 myrlokalitetene som er tatt med i tabell A

9 Figur B. Kart som viser Leinsmyra i Verdal. Øverst til venstre: Rektangelkart Levanger, målestokk l : NGO 1881, rev. 1950/1960. Øverst til høgre: Bonitetskart Stiklestad, l : Jorddirektoratet, Ås, Nederst: Kartblad Stiklestad (1722-4), utgitt av Statens kartverk 1974 og

10 Tabell A. Oversikt over myrlokaliteter innen Levanger-området. Klassifiseringen følger arbeidet med den norske myrreservatplanen, etter Moen et at. (198) der også de 6 første lokalitetene er omtalt. De øvrige 20 lokalitetene er karakterisert til myrtype ut fra studier av flybilder (målestokk 1:5 000 fra 1960-åra). Kolonne 7 og 8. Ae: Eksentrisk høgmyr, Ar: Kanthøgmyr, : Platåhøgmyr, Cu: Planmyr, Dh: Terrengdekkende myr, Eø: Øyblandingsmyr, Ff: Flatmyr, Fb: Bakkemyr, Fs: Strengmyr. Kolonne 9: Verneverdi. 1. Særlig verneverdig. 2. Verneverdig i landsdelsammenheng.. Lokal verneverdi. 4. Liten verneverdi. 5. Uten verneverdi. Res: Reservat Myr nr Kommune, lokalitet Lev. Øvre Forra Lev. Rinnbustadmvrin Lev. Stråmvra Lev. Skievelås-Veråsmvra Verd Kaldvassmvra Verd. Lemsmvra Lev Neset. Kråkstad Lev.V for Langåsdammen Lev. SV for Langåsdammen Lev. SØ for Brekke Lev. SØ for Granheim Lev. 0 for Grøttengan Verd. SV for Sørheim Lev. Stormvra Verd. Ravlomvran Lev /Verd. NV for Burmo Verd. N for Hoåsknoppen Verd. S for Biølloberget Lev. Neset. Vestre Lev Neset. Alstad Lev. Roknemvr Verd NV for Stiklestad krk. Verd. Klattermvra Verd. Nastadmvra Verd.V for Sendesbrannen Verd. S for Moatiørnet Kbl. 1722HI 1722HI 1722IV 1722HI 1722M 1722HI 1722IE 1722HI 1722HI 1722ffl 1722HI/IV /IV 1722IV 1722IV 1722IV 1722IV 1722FV 1722IV UTM PR2650 PR26 PR1465 PR1457 PR2768 PR2477 PR1070 PR1467 PR1466 PR1967 PR2071 PR2170 PR2270 PR266 PR2570 PR2569 PR268 PR270 PR1171 PR0970 PR1771 PR2577 PR080 PR180 PR280 PR278 moh Areal ha Dom. myrt. os >10 ha Fb,Ff,Cu.Fs,Dh Ff.Fb Ff.Cu Cu..Ae,Ff Ff Ae Ae Ae Cu Cu Cu,Ff Ae Ae..Ae Andre typer 1-10 ha Ar Cu Ae..Ar Ff - Ff Ae Ff Ff Ff AeFf Fb. Ff Ae Fl Verdi Res Res 2 Res

11 Litteratur (vedlegg 2) Bronge, L.B., Naslund-Landemark, B. & Ammenberg, P Våtmarksklassificering for Svenska Landtåckedata. Rymdbolaget X-publ-51: Direktoratet for naturforvaltning Plan for overvåking av biologisk mangfold. DN-mpport : Fremstad, E Botanisk mangfold i Verdal, dokumentert hovedsakelig med litteratur og herbariemateriale. NTNU Vitensk.rn.us. Rapp. bot. Ser : Grav, A Leinsmyra, Verdal, Nord-Trøndelag. Rapport fra Det norske jord- og my r selskap. Rapport utenom serie, 8 s., l kart. Hovde, O Leinsmyra i Verdal herred, Nord-Trøndelag fylke. [Det norske myrselskap]. Rapport utenom serie, 5 s., l kart. Moen, A. & medarbeidere Myrundersøkelser i Nord-Trøndelag i forbindelse med den norske myrreservatplanen. K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser : Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 199s. Moen, A., Kjelvik, L., Bretten, S., Sivertsen, S., Sæther, B Vegetasjon og flora i Øvre Forradalsområdet i Nord-Trøndelag, med vegetasjonskart. K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser : 1-15, 2 kart. Moen, J Flora og vegetasjon i Tromsdalen i Verdal med hovedvekt på Kaldvassmyra. Hovedfagsoppg. Univ. Trondheim. 228 s., 28 pls, l kart. Moen, J. & Moen, A Flora og vegetasjon i Tromsdal i Verdal og Levanger, Nord- Trøndelag, med vegetasjonskart. K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser : 1-94, l kart. Norsk Romsenter Satellitter og miljø. Prosjekter fra årene Oslo. 16 s. Stangeland, G., E Om Torvmyrer i Norge. Norges Geologiske Undersøgelse 24: 1-204, 7 pls, l kart. * -*& 9

12 Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det sentrale fagorganet for naturforvaltning i Norge. DN ble opprettet i 1985 og er underlagt Miljøverndepartementet. Myndigheten til å forvalte naturressurser er gitt gjennom ulike lover og forskrifter. Utover lovbestemte oppgaver har direktoratet også ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer ved samarbeid, rådgivning og informasjon overfor andre myndigheter og grupper i befolkningen. DNs publikasjonsserier Direktoratet for naturforvaltning utgir fire publikasjonsserier: DN-rapport er resultatet av et utredningsarbeid som er gjennomført av DN, og gir uttrykk for direktoratets forslag eller standpunkter. DN-notat er enklere oversikter, sammenstillinger, referater o.l. DN-håndbok gir veiledning, konkrete råd og eventuelt direktiver i spørsmål om forvaltning av naturen, som regel til bruk for lokale forvaltningsorganer. Utredning for DN er utarbeidet av andre på oppdrag fra DN. Innholdet har karakter av råd til DN, og vil være med på å danne grunnlaget for at DN seinere kan innta standpunkter eller treffe beslutninger. t «94

13 Oversikt over utredninger for DN : Forslag til forvaltningsplan for kreps...50, : Evaluering av program for terrestrisk overvåking (TOV)...50, : Allmennhetens adgang til fiske i vassdrag med anadrome laksefisk...50, : Too early may be too late. Ecological risks assosiated with the use of naked DNA as a biological tool for research, production and therapy...50, : Betydningen av sur nedbør og kalking for vanntilknyttede fugler på Sørlandet...50, : Populasjonsdynamikken til fossekall-bestanden i Lygnavassdraget...50, : Distribution of marine benthic macro-organisms of Svalbard and Jan Mayen...50, : Miljøgifter og radioaktivitet i norsk fauna - inkludert Arktis og Antarktis... 50, A: Lokal forvaltning og driftsplanlegging for vilt og fisk på offentlig grunn... Utgått : An Orphan in Science: Environmental Risks of Genetically Engineered Vaccines...Utgått -finnes på Internert : Reetableringsprosjektet. Årsrapport , : Vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten Innstilling fra Verneplanarbeidet for Oslofjorden...50, : Effekter av kalking på biologisk mangfold. Basisundersøkelser i Tovdalsvassdraget , : Forslag til Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr...50, : Rotenonbehandling som tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris En gjennomgang av metodikk, utstyr og rutiner med forslag til forbedringer...50, : Nytte-kostnadsanalyse av prosjektet rotenonbehandling av Steinkjervassdragene...50, : "Effekter av kalking på biologisk mangfold i Tovdalsvassdraget. Undersøkelser i , de to første årene etter start kalking."...50, : Satellittdata til kartlegging av biologisk mangfold Utprøving av satellittdata i naturtypekartlegging og overvåking av biologisk mangfold...50,-

14 Pris kr 50,- DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING 7485 Trondheim Tlf Faks http :// TE 866 ISBN ISSN Arendal Trykk

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 1 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområde... 2 Temakart Barnetråkk... 3 Temakart

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart 1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig

Detaljer

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Forvaltningsplan for Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner, Hedmark fylke

Forvaltningsplan for Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner, Hedmark fylke Forvaltningsplan for Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner, Hedmark fylke 3 4 INNLEDNING Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner i Hedmark ble opprettet ved kronprinsregentens

Detaljer

1/1985 2/85 3/85 4/85 5/85 6/85 7/85 8/85 9/85 10/85 11/85 12/85 13/85 14/85 1/1986 2/86 3/86 3b/86 4/86 5/86 6/86 7/86 1a/ 1987 1b/ 87 2/87 3/87

1/1985 2/85 3/85 4/85 5/85 6/85 7/85 8/85 9/85  10/85 11/85 12/85 13/85 14/85 1/1986 2/86 3/86 3b/86 4/86 5/86 6/86 7/86 1a/ 1987 1b/ 87 2/87 3/87 1/1985 Årsmelding miljøvernavd. 2/85 Isesjø - 1983. En vannfaglig vurdering 3/85 Rømsjøen 1983. En vannfaglig vurdering 4/85 Tunevannet - 1984. En vannfaglig vurdering 5/85 Tiltaksrettet overvåking 1984

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

TORGETMOSEN-STRØMSMOSEN TORVUTTAK KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

TORGETMOSEN-STRØMSMOSEN TORVUTTAK KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET TORGETMOSEN-STRØMSMOSEN TORVUTTAK KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2013:9 24. DESEMBER 2013 R apport 2 013 : 9 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson:

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Som en oppfølging av dette arbeidet ønsker DN å se på mulighetene for å bruke satellittdata for å identifisere naturtypene som skal kartlegges.

Som en oppfølging av dette arbeidet ønsker DN å se på mulighetene for å bruke satellittdata for å identifisere naturtypene som skal kartlegges. l Innledning 1.1 Bakgrunn Kartlegging og overvaking av biologisk mangfold Norge har gjennom undertegning av Konvensjonen om biologisk mangfold, forpliktet seg til å bidra til vern og bærekraftig bruk av

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen 345 VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Rikmyr i Norge. Et første utkast til kartleggingsbehov

Rikmyr i Norge. Et første utkast til kartleggingsbehov Botanisk notat 2012-5 Dag-Inge Øien, Asbjørn Moen og Anders Lyngstad Rikmyr i Norge. Et første utkast til kartleggingsbehov NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Norges

Detaljer

BioFokus-notat

BioFokus-notat Nye Sveberg næringsområde, registrering av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-32 Ekstrakt BioFokus har undersøkt området Nye Sveberg i Malvik kommune for naturtyper og potensial

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Regionale -... og vern av myr i Norge. \&bjømmoan-. Sigmi Mjen Shd Bodil W-

Regionale -... og vern av myr i Norge. \&bjømmoan-. Sigmi Mjen Shd Bodil W- Regionale -... og vern av myr i Norge. \&bjømmoan-. Sigmi Mjen Shd Bodil W- UNIVERSITETET I TRONDHEIM, VITENSKAPSMUSEET BOTANISK NOTAT 1994 2 Regionale studier og vern av myr i Norge. Årsrapport 1993.

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:

Detaljer

Naturens dronninger. 96 årbok 2009 blomster...

Naturens dronninger. 96 årbok 2009 blomster... Naturens dronninger Som sukkertøy for øyet kan man beskrive orkideene, dronningene i planteverdenen. I Sylan er det registrert 10 ulike orkideer, så vakre at de må oppleves. Tekst og foto: Bente Haarstad

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det 10-mila 2014 Tidligere løp i omra det Smålandskavlen 1996 I samme område som 10-mila. O-ringen 2009 I samme område som 10-mila. Spesielt 5. etappe. Terreng og kart Terreng Terrenget er generelt flatt,

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan fattet følgende vedtak 22.05.2015:

Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan fattet følgende vedtak 22.05.2015: Aune sameie v/ Odd I. Flakne 7590 TYDAL SAKSBEHANDLER: MARIT SOPHIE BERGER ARKIVKODE: 2015/1016-432.3 DATO: 26.05.2015 SYLAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE - FORLENGELSE AV TILLATELSE TIL TRANSPORT MED ATV TIL HYTTE

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Store verneområder Alle nasjonalparkene. I tillegg store landskapsvernområder der samlet verneareal normalt overstiger 15 km 2.

Store verneområder Alle nasjonalparkene. I tillegg store landskapsvernområder der samlet verneareal normalt overstiger 15 km 2. Retningslinjer for utforming av vernekart Retningslinjer for utforming av vernekart Gjelder for: Miljøverndepartementet (MD), Direktoratet for naturforvaltning (DN) og fylkesmennene (FM) Målsetning: Sikre

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6026 ARE-VE-KTH 11.06.2009 Arkivkode: Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av

Detaljer

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Til Kristian Moseby Fra Stein Turtumøygard Dato: 19. februar 2016 Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Som avtalt har vi gjort en GIS basert beregning av maksimal lengde buffersoner

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold. Jammerdal - Bærdal* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Storfjord Inventør: KBS, VFR, HTØ Kartblad: 1633-4 Dato feltreg.: 20-09-2006-22-09-2006, UTM: Ø:475919, N:7689968

Detaljer

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat Detaljreguleringsplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-24 Ekstrakt BioFokus har vurdert potensial for biologisk mangfold og kartlagt naturtyper

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-26. Dato

Biofokus-rapport 2014-26. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud

NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud Rapport, november 2007 Oversikt over Vestre Spone Utført av COWI AS ved Kristin Moldestad og Vegetasjonsrådgiver

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Sidetall: 7 Kartbilag:

Sidetall: 7 Kartbilag: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,

Detaljer

Slåttemyrundersøkelser i Nord- og Sør-Trøndelag

Slåttemyrundersøkelser i Nord- og Sør-Trøndelag Anders Lyngstad, Dag-Inge Øien og Asbjørn Moen Rapport botanisk serie 2012-6 Slåttemyrundersøkelser i Nord- og Sør-Trøndelag NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Norges

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Oppdatert

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Oppdatert Mandal kommune Kommuneplan 2018 2030 TEMAKART Oppdatert 18.12.18 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 2 Temakart - Viktige friluftsområder... 3 Temakart Barnetråkk... 4 Temakart -

Detaljer

Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet

Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet 04.12. 2012 Oversikt Områder som nevnes ofte: Sølendet og Budalen Hva er slåttemyr og slåttemark? Markaslåtten var viktig

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.:

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 97.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Plassering av fjellbrønner til Bruflat, Etnedal kommune. Forfatter:

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

Grunnvann i Grimstad kommune

Grunnvann i Grimstad kommune Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Lien hyttegrend, Stranda

Lien hyttegrend, Stranda Lien hyttegrend, Stranda Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Håkon Wågsæther, Stranda Kontaktperson

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6.

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde i Tydal kommune i Sør- Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. april 2008 med hjemmel i lov 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern 5, jf

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010

Norges vassdrags- og energidirektorat. Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010 Norges vassdrags- og energidirektorat Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010 Bakgrunn Forrige veileder fra 1998 (1/98) Mange vesentlige endringer etter det:

Detaljer

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes

Detaljer

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Karlsøy kommune. DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Karlsøy kommune. DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1 Sammendrag Miljødirektoratet, gjennom Fylkeskommunene, leder arbeidet med å kartlegge friluftslivsområder i landets kommuner. Kartleggingen er et nasjonalt prosjekt, og

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog

Detaljer

Erfaringer fra registreringsarbeid

Erfaringer fra registreringsarbeid Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i

Detaljer

Uttalelse om slåttemyr i Nissedal, Telemark

Uttalelse om slåttemyr i Nissedal, Telemark 05.09.2014 2014/17131 VitenSkapsmuseet Deres dato Deres referanse Seksjon for naturhistorie 05.09.2014 Fylkesmannen i Telemark Milj øvemavdelingen V/ Trond Eirik Silsand Postboks 2603 3702 Skien 1 av 5

Detaljer

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Velkommen inn Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Skarvan og Roltdalen nasjonalpark (441,4) Stråsjøen Prestøyan naturreservat ( Sylan landskapsvernområde

Detaljer

7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge

7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge 7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge Region Øst-Norge omfatter i forbindelse med verneplanen for barskog Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud,, Akershus, og Østfold. Det regionale

Detaljer

Bølgelengde i mikrometer (pm) Fig. 8.Refleksjonskurver for vann, frisk vegetasjon og bar jord som funksjon av bølgelengde.

Bølgelengde i mikrometer (pm) Fig. 8.Refleksjonskurver for vann, frisk vegetasjon og bar jord som funksjon av bølgelengde. 3 Datagrunnlag 3.1 Satellittdata Generelt Kartlegging av naturlig vegetasjon ved hjelp av optiske data har vært gjennomført siden den første Landsat-satellitten ble skutt opp tidlig på 70-tallet. Videre

Detaljer

NGU Rapport 2006.079. Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune

NGU Rapport 2006.079. Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune NGU Rapport 2006.079 Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2006.079 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: Arnegård & Fossgard Oppdrag: Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 20.02.2014 Skrevet av: Heiko Liebel og Anders Breili Arkiv: Kvalitetskontr: Hallvard Holtung Oppdrag nr: 529210

Detaljer

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes

Detaljer

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft?

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven 2009 77 Formål: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser

Detaljer

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte. Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.

Detaljer

Bevaringsmål, overvåking og skjøtsel i Øvre Forra naturreservat, Levanger

Bevaringsmål, overvåking og skjøtsel i Øvre Forra naturreservat, Levanger Botanisk notat 2010-7 Dag-Inge Øien, Anders Lyngstad & Asbjørn Moen Bevaringsmål, overvåking og skjøtsel i Øvre Forra naturreservat, Levanger Rapport for 2009 og 2010, med vekt på prosjektet: Oppfølging

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Aust- og Vest-Agder Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Ubebygde tomter fra kommunedelplaner fritidsbebyggelse (F) og spredt fritidsbebyggelse i LNF (LF)

Ubebygde tomter fra kommunedelplaner fritidsbebyggelse (F) og spredt fritidsbebyggelse i LNF (LF) Ubebygde tomter fra kommunedelplaner fritidsbebyggelse (F) og spredt fritidsbebyggelse i LNF (LF) Kommunedelplan for Venabygdsfjellet Ubebygde tomter i kommunedelplan for Venabygdsfjellet er videreført

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018

Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Eiendomsnavn: Norges brannskole, Tjeldsund Eiendomsnr: 809 Registrering 2018 Dato for registrering (feltarbeid): 3.august 2018 Registrator: Kristin Sommerseth

Detaljer

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER.

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Økland Arkiv: SAKNR Arkivsaksnr.: FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. Innstilling: :::

Detaljer

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer